Årsplan for Ekornstien 2013-2014

- 0 - Årsplan for Ekornstien 2013-2014 Med skrubbsår på knærne og stjerner i øynene

- 1 - Innhold PRAKTISK INFORMASJON... - 2 - HVORFOR ER BARNS LEK I NATUREN SÅ VIKTIG?... - 4 - UTEGRUPPE BASERT PÅ SKOGGRUPPEMETODEN... - 5 - UTEGRUPPE I PRAKSIS... - 6 - OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE... - 9 - PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VÅRE 4 KJERNEVERDIER... - 10 - EVALUERING OG RESULTATOPPFØLGING... - 11 - OMSORG, LEK OG LÆRING... - 12 - FORELDRESAMARBEID... - 12 - BARNS MEDVIRKNING... - 13 - DOKUMENTASJON OG VURDERING... - 13 - FAGOMRÅDENE... - 14 - SATSNINGSOMRÅDENE... - 19 - PÅKLEDNING OG UTSTYR... - 23 -

- 2 - Barnehagens årsplan er basert på bestemmelser i Barnehageloven, Rammeplanen og kommunale retningslinjer. Årsplanen skal gjenspeile de verdier vi jobber ut ifra, synliggjøre hvordan vi arbeider, hva vi legger vekt på og hva som er spesielt for barnehagen og avdelingen dette barnehageåret. PRAKTISK INFORMASJON Personalet: Pedagogisk leder: Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk medarbeider: Barne og ungdomsarbeider: Line Bjørnson-holm Emil Øygard Fride Sollie Hilde Minde Dagsrytme: Dette er en ca oversikt over tider og vil variere noe fra dag til dag. 7.00 Barnehagen åpner 7.45-8.30 Frokost 8.30 Påkledning 9.30/10 Vi går på tur, eventuelt inneaktivitet 10.45 Samling 11.00 Mat 11.30 Lek, planlagt aktivitet 13.30 Retur barnehagen dersom vi er på tur 14.30 Mat 15- Ute/innelek

- 3-17.00 Barnehagen stenger UKESOVERSIKT Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Førskolen på tur. 2009 barna på fellestur med Bjørnehiet. 2010 barna språkgruppe i barnehagen- Barnehagedag med aktiviteter i forhold til årsplanen + fellessamling. Førskoledag i barnehagen. Turdag for de andre med musikksamling i lavvoen Turdag til lavvoen med eventyrsamling Tur til lavvoen med varmmat To separate matpakker, en til frokost og en til lunsj, husk en ekstra skive til 3- maten. Smøremat til frokost, matpakke til lunsj, husk en ekstra skive til 3- maten. Smøremat til frokost, matpakke til lunsj, husk en ekstra skive til 3- maten. Smøremat til frokost, matpakke til lunsj, husk en ekstra skive til 3-maten. Matpakke til frokost, varmmat til lunsj En matpakke til frokost og en i tursekken Legg matpakken i kjøleskapet La matpakken ligge i sekken! La matpakken ligge i sekken! Legg matpakken i kjøleskapet

- 4 - Husk termos med varm drikke (høst og vinter), pluss en flaske med vann, dette skal ligge i sekken sammen med et klesskift. HVORFOR ER BARNS LEK I NATUREN SÅ VIKTIG? Husk termos med varm drikke (høst og vinter), pluss en flaske med vann, dette skal ligge i sekken sammen med et klesskift. Husk termos med varm drikke (høst og vinter), pluss en flaske med vann, dette skal ligge i sekken sammen med et klesskift. Husk termos med varm drikke (høst og vinter), pluss en flaske med vann, dette skal ligge i sekken sammen med et klesskift. Barna bør tilbys naturlige lekeområder i tillegg til barnehagens mer statiske lekeplass. Naturområder med variert underlag, med krattskog, busker, trær, småskog og steiner som kan klatres på, fremmer oppmerksomhet, nysgjerrighet, fantasi og glede når de får erobre naturen som lekearena. I Tøyenåsen har vi to faste tursteder, lavvoplassen og gapahuken. Både barna og de voksne trives veldig godt og gårsdagens etablerte lek er raskt i gang. Ikke sjelden hører vi barna rope til hverandre: skal vi leke det vi gjorde i går? Balsam for ørene! Barn trenger utfordringer og spenning i hverdagen, dette stimulerer leken og den kroppslige utviklingen. Rolleleken har en sentral plass ute i skogen da vi ikke har konstruerte leker med oss på tur, men vi tar i bruk det vi finner. Fantasien utvikles, en stubbe blir til et troll, under et tre ligger verdens fineste slott, vi har få begrensninger i naturen men uendelig med muligheter. Alle vet at vi til tider har travle dager i perioder, dette smitter over på barna. Ute i naturen går hvilepulsen ned, barna blir roligere og mer harmoniske. Vi er ikke så klokkestyrte og kan nyte fred, ro og hverandres selskap på en annen måte. Etter en lang dag i skogen i frisk luft, med bållukt og fysiske utfordringer, sover vi bedre, er mindre syke og får et forhold til naturen vi vil ha med oss resten av livet. For å skjønne samspillet i naturen, må det oppleves på kroppen, slik tror vi barn lærer best!

- 5 - UTEGRUPPE BASERT PÅ SKOGGRUPPEMETODEN Kan en mark spises? På Ekornstien ønsker vi å jobbe i tråd med noe som heter Skoggruppemetoden. Dette er opprinnelig en arbeidsmodell utarbeidet med tanke på barn som trenger ekstra støtte og veiledning i små grupper. Denne metoden kan også med fordel overføres til barnegrupper der man ønsker å jobbe for en helhetlig utvikling i pakt med naturen. Konkret for oss på Ekornstien vil dette si at mandager er avsatt til dette formålet. Da deler vi gruppa fysisk i tre smågrupper på 6 barn og har et opplegg tilpasset barnegruppa og årstidene. Vi jobber mot barnets nivå språklig, motorisk og sosialt. Skoggruppemetoden gjør at vi klarer å se hvert enkelt barn i mye større grad og på den måten tilrettelegge aktiviteter etter det enkelte barns behov. Barna får utviklet en god sosial kompetanse og vi skaper en tett relasjon mellom barn og voksen. Metoden stimulerer barnets helhetlige utvikling. Den gir mestringsfølelse og økt selvtillit. Den gir barna muligheter til å ta i bruk alle sansene og til å ta aktivt del i sin egen læring. Barna lærer å ta initiativ, og de utvikler en indre trygghet i forhold til egne evner og muligheter.

- 6 - På søken etter mening og instrumentelle verdier ved natur og barn må vi ikke glemme den betydningen naturkontakt har i seg selv. Dette perspektivet som vi finner i den prosessfylte leken er viktig, ja, viktigere enn alle andre kvaliteter fordi det fremkaller situasjoner hvor selve livet leves - i øyeblikket Fra boka Barn i friluft UTEGRUPPE I PRAKSIS Det å tilhøre en utegruppe vil si at barna får et utvidet, allsidig og utfordrende utetilbud i tillegg til en tradisjonell arbeidsmetode i barnehagen. Vi har en fast dag hvor vi er i barnehagen. Da legger vi til rette for aktiviteter som er mer typisk for tradisjonelle avdelinger. I tillegg har vi smågrupper på mandager med ulikt innhold i forhold til rammeplanens fagområder. Vi har lavvoområdet vårt nært barnehagen og er på tur fra ca kl 9.30/10 til ca kl 14.30 Det vil si at vi kler på oss rett etter frokost ca kl 8.30-9. For å få dagen til å gå opp må vi ha smøremåltidet vårt til frokost, for å trene på å smøre egen mat, øve på bordskikk og andre sosiale momenter som et måltid rundt et bord har. På ettermiddagen er vi ofte ute i barnehagen. På lavvoplassen vår skjer det ulike aktiviteter i forhold til årstidene. Nødvendige praktiske gjøremål tar i perioder mye av tiden. Barna lærer seg at ved ikke nødvendigvis kjøpes på Maxbo, men sages og lages selv. Barna hjelper ivrig til, samarbeider med trillebåra og sager ved. Vi har faste sangstunder med instrumenter og eventyrstunder. I tillegg har vi små utflukter i nærområdet ved lavvoen, til eventyrbrua og ned til bekken vår der vi på varme dager kan sprelle med tærne i vannet. Vi går på sopp og bærturer. Våre motto er: Ut på tur aldri sur og det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. For å etterleve dette trenger vi hjelp av dere som foreldre. Det stiller krav til oppfølging, spesielt i forhold til klær, samt å påse at barna har det de trenger i sekken sin når de leverer om morningen da vi skal på tur og til motivasjon i forhold til våre planer. Et godt samarbeid er viktig!

- 7 - ÅRSPLANEN TILPASSET UTEGRUPPA Vi vil sette inn aktiviteter tilpasset årstid og vinkle de mot friluftsliv og naturens gang. Vårt fokus vil være naturens tegn, uttrykk, hendelser, syklus og livet generelt i naturen. Det skal legges opp etter barnas interesser og fokus. Temaet vil naturlig bli delt i årstider som naturen selv fyller med ulikt innhold i tillegg vil vi rette fokuset mot det vi er opptatt av i de ulike tidene og de stemninger naturen gir oss. Vi har satt opp noen tema som vi ønsker å fokusere på, eks Hakkebakkeskogen i september, sette opp et julespill i desember og ulike eventyr etter jul. Alle ulike aktiviteter i naturen gir barna varierte utfordringer også motorisk. Dette vil styrke barnas balanse, bevegelse, og trygghet i egen kropp. Forskning viser at dette har stor betydning for barnas muligheter videre i livet. Selvstendighet og hjelpsomhet er også noe som gjennomsyrer vår arbeidsmåte. Vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv, sine evner og bli gode medmennesker. Godt samarbeid er viktig, her har vi fremtidige kommunearbeidere i sving.

- 8 - Hovedmål for perioden: Barna skal bli glade i å ferdes i naturen. Barna skal lære å forske, bruke og ta vare på naturen på en god måte. Barna skal få innsikt i samspillet mellom oss og naturen. Barna skal oppleve glede over å mestre stadig nye utfordringer, kjenne sine egne begrensninger slik at de lærer å beherske sin egen kropp under forskjellige fysiske utfordringer. Barna skal lære ta vare på hverandre og få et styrket selvbilde. Delmål for perioden: Sommer: Høst: Vi er mye på tvers av avdelingene i sommermånedene. Blir kjent med de andre avdelingenes rutiner. Barna skal oppleve overgangen fra sommer til høst på kroppen Vi skal plukke sopp og bær Vinter: Barna skal lære å kle seg til dager ute om vinteren. Barna skal mestre å være ute i kulde, snø og vind. Barna skal oppleve glede ved å leke, gå på ski, ake og forme med snø.

- 9 - Vår: Barna skal oppdage at nytt liv kommer opp fra den livløse bakken. Barna skal oppleve glede ved å høre fuglene synge, se fuglene bygger rede, legger egg og fostrer fugleunger. Barna skal bli interessert i fisken og fundere på hvordan den lever. Barna skal glede seg over å mestre nye ting, gå lengre, klatre høyere og klare mer selv! OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE Vi forbereder barna spesifikt med tilrettelagte aktiviteter gjennom førskolen det siste barnehageåret i barnehagen. Viser til egen plan for utdyping av hva vi gjør gjennom året. Førskolen tar for seg fysisk aktivitet som er helsefrembringende og bidrar til utvikling av konsentrasjonsevnen, førmatematiske aktiviteter, kjennskap og bruk av skriftspråket og mye høytlesing. Vi har sosial kompetansetrening og bidrar barna med det de evt. lurer på om skolen. Vi benytter observasjoner og kartlegging for å påse at barna følger forventet utvikling. Vi har en slutt- overgang samtale med foreldre på våren hvor vi bl.a. enes om eventuell nødvendig informasjon vi må gi skolen. Vi har gode samarbeidsmøter med skolene. I september arrangerer vi gammelbarnsfest for de som er begynt i 1.klasse. De får fortelle førskolebarna om skolen, vise skolesekk og selv få en ekstra avslutning av barnehagetiden. På våren besøker barna skolen og SFO sammen med personal fra barnehagen. I tillegg har de førskoledager som skolen inviterer til sammen med foreldre. Førskolen avsluttes i juni med en fest i barnehagen som er spennende for barna etter åpningstid og frem til kl. 20.00.

- 10 - PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VÅRE 4 KJERNEVERDIER All pedagogisk virksomhet formidler verdier. Det er derfor nødvendig for de voksne i barnehagen å ha en bevisst holdning til de verdivalg som personalet tar. Både vårt menneskesyn, livssyn og samfunnssyn danner grunnlaget for vårt pedagogiske grunnsyn, dvs. for det syn vi har på barn, på læring og på barns plass i samfunnet. Det er derfor meget viktig at vi som personalet i Tøyenåsen barnehage er bevisst vår rolle som oppdrager, på hva vi formidler gjennom vårt arbeid. Barnehagen har fire kjerneverdier som styrer all vår virksomhet i kontakt med barn, foreldre, personal og andre samarbeidsinstanser. Disse fire er: Kjærlighet og omsorg Positive holdninger Raushet Gjensidig åpenhet og ærlighet Barn skal i møte med disse kjerneverdiene utvikle et positivt selvbilde og en forståelse av å være en del av en større sammenheng. Barnehagen er en del av en større helhet; et samfunn som stadig er i endring og som stiller store krav til kompetanse- evnen til å handle og til å forstå. Det er derfor nødvendig for dagens barn å få kompetanse på ulike områder og bli i stand til å mestre et komplisert og krevende samfunn. Spesielt gjelder det sosial kompetanse, utvikling av språk og kommunikasjonsevne, dvs. og kunne forstå andre mennesker, ta ulike perspektiv og roller, kunne ta selvstendige avgjørelser og samarbeide med andre, vurdere problemer og løse konflikter. Videre handler også denne kompetansen om evne til kritisk refleksjon, til å kunne reflektere over den verden vi er en del av. Barnehagen har en viktig rolle i denne sammenheng. I sosialt samspill og lek lærer barn kunsten å omgås andre mennesker, kunnskaper og holdninger. De lærer å ta ulike roller, å forhandle, løse konflikter, kommunisere på ulike plan, bearbeide opplevelser og utvikle tanker og fantasier. Rammeplan for barnehagen og barnehageloven, vektlegger barneperspektivet og barns rett til medvirkning. Personalet må jobbe systematisk for å nærme seg barns mange synspunkter og perspektiver. Vi skal ha et helhetssyn på barn, hvor leken er barnets viktigste uttrykksform. Barnehagen må ta vare på den gode barndom. For oss i Tøyenåsen barnehage betyr dette at barndommen har en egenverdi. Dette betyr at vi ønsker å skape

- 11 - gode forutsetninger for å leve et godt liv, som barna vil huske som en god barndom. Barn skal oppleve respekt som individer og som delaktige, kreative gruppemedlemmer. EVALUERING OG RESULTATOPPFØLGING Evalueringen tar utgangspunkt i: Hva har vi sett, hørt og observert i arbeid med barna? Hva synes personalet, foreldrene og barna om det vi har oppnådd? Hva skal vi gjøre nå? Vi evaluerer vårt arbeid på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og på planleggingsdager. Vi evaluerer etter hver måned. Personalet velger etter vurdering av virksomheten områder for utvikling Vi skal være en læringsorientert barnehage. Vi endrer opplegg som vi ser ikke fungerer eller vi endrer planer når en ser at barnas interesser går andre veier enn vi først hadde antatt.

- 12 - OMSORG, LEK OG LÆRING Personalet skal jobbe for å skape god relasjon til hvert barn. De skal møte hvert enkelt barn med nærhet, oppmerksomhet og innlevelse. Glede og humor er viktig og god omsorg skal prege alle våre hverdagssituasjoner. Å gi barn tro på seg selv og møte de der hver enkelt har behov for støtte, hjelp og veiledning er for oss god omsorg og det skal vi bestrebe oss for å nå i vårt arbeid. Leken preger store deler av barnehagedagen, og den fremmer flere sider av barns utvikling. Gjennom leken kan barna uttrykke sin sosiale kompetanse sammen med likeverdige. En av barnehagens viktigste oppgaver er å støtte opp om barns lekemuligheter. Vi voksne er til stede og kan gi trygghet og veiledning i leken, vi skal også legge til rette slik at vi kan inspirere til barns fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Vi skal også oppmuntre og inspirere barna i deres lek og av og til må vi også gå inn som konfliktløsere. Gjennom leken opplever barna glede, og leken er et mål i seg selv. Læring forgår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Slik kan barn lære gjennom alt de opplever og alt de erfarer på alle områder. Barns interesser og spørsmål danner et godt utgangspunkt for læring, som kan foregå i både formelle og uformelle situasjoner. Formelle situasjoner er planlagt og ledet av personalet, mens de uformelle situasjonene er knyttet til hverdagssituasjoner og her- og- nå situasjoner. Det er viktig å sørge for at de barna som sjeldnere oppsøker nye læringssituasjoner, blir møtt av voksne som prøver å vekke interesse og nysgjerrighet hos barna. Her gjelder det å bruke fantasien, slik at vi fanger opp alle barna, men det å ta seg tid til refleksjon og undring er alltid en god start. Noen barn er svært interessert i slike nye situasjoner, og kan være med å vise vei for andre. De voksne skal altså møte barnet med en anerkjennende og interessert holdning, og hjelpe barnet til å få/ skape gode vennskap og relasjoner. Slik er grunnlaget for læring skapt, og de voksne og barnet kan være nysgjerrige og vitelystne sammen. FORELDRESAMARBEID

- 13 - En kontinuerlig kommunikasjon mellom personal og foreldre er viktig for å bistå barnet på best mulig måte i deres utvikling og trivsel. I tillegg tilbud om 1 foreldresamtale i året, er den daglige kommunikasjonen i hente- og bringesituasjon nødvendig. Samtaler avtales ellers ved behov og vi ønsker at foreldre skal ta kontakt dersom dere lurer på noe eller opplever ting vi bør vite om for å jobbe i riktig retning. Vi har 2 foreldremøter i året hvor vårens møte holdes av en ekstern foredragsholder etter foreldrenes behov/ønsker. BARNS MEDVIRKNING Personalet skal skape et miljø der barna er med på å påvirke sin egen hverdag. Barnas ønsker av aktiviteter og lek skal enten kunne imøtekommes med tilrettelegging eller gis en forklaring dersom det ikke passer å kunne gjennomføre med hensyn til resten av gruppen. Med barns medvirkning vektlegger vi i Tøyenåsen barnehage hvordan barns ulike behov og ønsker blir møtt med forståelse og respekt. Det å bli sett, hørt og tatt på alvor er viktig for å oppnå medvirkning. En bevisst kommunikasjon personalet i mellom og i relasjon med barna er viktige virkemidler. DOKUMENTASJON OG VURDERING I Tøyenåsen barnehage jobber vi med dokumentasjon både for barna, foreldrene og personalet. Vi henger opp bilder av barna på avdelingen, både fra turer og hverdagsaktivitetene våre. Barnas arbeid vises fram på avdelingen, og de får med seg hjem noe av det som de har laget. Vi skriver daglapp hver dag for å fortelle hva vi har gjort i løpet av dagen. Dette er som informasjon til foreldre, men også som utgangspunkt for gode samtaler mellom foreldre og barn. Personalet observerer barna jevnlig i løpet av året. Det vil foregå en grundig gjennomgang av disse observasjonene i høst og vår halvår, dette da i form av foreldresamtaler. Pedagogisk leder har ansvaret for oppfølging og informasjon ut til foreldrene. Vi observerer da barnas generelle utvikling og trivsel i barnehagen.

- 14 - FAGOMRÅDENE I følge barnehageloven skal barnehagen støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Rammeplan for barnehager beskriver 7 fagområder som vi skal jobbe med i barnehagen. Fagområdene opptrer sjelden isolert, og flere områder er ofte representert samtidig i et temaopplegg og i hverdagsaktiviteter. Vårt hovedfokus er som tidligere nevnt sosial kompetanse, men gjennom året har vi flere andre tema som vi jobber med. Her tenker vi tverrfaglig. Hva gjør vi innenfor de ulike områdene: Kommunikasjon, språk og tekst: I barnehagen vil vi arbeide både med det muntlige og skriftlige språket, gjennom å lese bøker, fortelle eventyr, rim og regler, bilder, sanger, ulike media for å nevne noe. Det er også viktig å sette ord på det man gjør i alle hverdagssituasjonene. Vi leker med ord, snakker og benevner alle ting rundt oss og er oss bevisste å bruke språket i samtale med barna. Kropp, bevegelse og helse: Vi arbeider med dette område gjennom å gå turer i skog og mark under ulike årstider. Vi skal tilrettelegge for og inspirere til utfordrende, og samtidig trygg kroppslig lek og aktivitet. Gi oppmuntrende bekreftelse på barns sansemotoriske og kroppslige lek. Vi ønsker å følge opp barns initiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive. Barn og voksne skal sammen oppleve glede gjennom mestring og fellesskap.

- 15 - Musikk ute skaper nye talenter Kunst, kultur og kreativitet: I barnehagen vil vi jobbe med ulike formingsaktiviteter. Her vil barna få mulighet til å eksperimentere med ulike formingsmateriell. Det er viktig at barnehagen legger til rette slik at både barn og voksne kan ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Vi vil ta i bruk sang og musikkinstrumenter. Voksne og barn dramatiserer ulike eventyr og fortellinger. Felles teatertur med barnehagen. Nærmiljø og samfunn: Vi ønsker å lære/ veilede barna om hvordan vi behandler naturen og nærmiljø. Vi lærer barna å ta ansvar for naturen rundt seg, dette vil vi jobbe med på turene våre. Vi vil også gjennom turer bli kjent med nærmiljø og bygda barna bor i. Vi skal besøke biblioteket og i desember skal vi besøke Hakadal kirke. Antall, rom og form: Barnehagen tar inn matematikk i lek, gjennom det å bygge med klosser, putte riktig form inn i riktig hull, telle antall biler og dyr for å nevne noe. Det skal også dras inn i hverdagssituasjonen til barna, gjennom det å dekke på trallen og dekke bordet. Det er viktig at vi voksne er bevisste og bruker de riktige matematiske begrepene når vi samtaler med barna.

- 16 - Musikkstund i lavvoen med bruk av instrumenter Natur, miljø og teknikk: Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Dette vil vi gjøre ved å gå på turer i skog og mark. Vi vil sette fokus på de ulike årstidene når vi går på tur. I skogen har vi en unik mulighet til å se forandringene i naturen, etter som årstiden forandrer seg. Vi vil ha ulike uteaktiviteter, som på våren spesielt vil dreie seg om miljøet rundt oss. Etikk, religion og filosofi: Vi samtaler med barna om de ulike tradisjonene vi har i Norge. Vi vil gjennom ulike høytider samtale med barna, slik at de får kunnskap på deres nivå om hvorfor vi feirer disse. Gjennom vårt fokusområde sosial kompetanse vil vi veilede og lære barna om det å hjelpe andre, dele med hverandre, ta hensyn til andre og det å vise omsorg. For mer utfyllende informasjon om de 7 fagområdene, lek, sosial kompetanse, omsorg, oppdragelse, barns medvirkning og foreldresamarbeid, se rammeplan for barnehager. Fagområdene i praksis De syv fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk

- 17 - De syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen skal gjelde for alle barn, uansett på hvilket alderstrinn de befinner seg. Ved å ta utgangspunkt i en ukesoversikt, kan vi synliggjøre hvordan hvert enkelt fagområde griper inn i hverdagen vår på Ekornstien. Hverdagsaktiviteter Spisesituasjon. På-og avkledning. Innelek. Utelek. Hvilestund. Eks: teller antall kopper vi trenger Eks: finner to like og øver på å kle på seg selv. Eks: leker med lego eller dukkekrok Eks: klatrer i klatrestativ eller sykler. Eks: hører på eventyr. Fagområder i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp bevegelse og helse. Antall, rom og form. Antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp bevegelse og helse. Antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Natur, miljø og teknikk. Antall, rom og form. Kropp, bevegelse og helse. Kommunikasjon, språk og tekst.

- 18 - Aktiviteter Formingsgrupper. Eks: lage høstbilder Samlingsstund. Eks: sang og musikk. Fortellinger. Turdag. Eks: gå på tur i nærmiljøet eller i skogen. Hinderløype på fellesrommet. Fellessamling. Eks: sang, markering av høytider og tradisjoner. Fagområder i rammeplanen Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp bevegelse og helse. Kropp, bevegelse og helse. Natur, miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn. Kropp, bevegelse og helse. Antall, rom og form. Kunst, kultur og kreativitet. Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi.

- 19 - Antall, rom og form. Kunst, kultur og kreativitet. SATSNINGSOMRÅDENE Vi i Tøyenåsen barnehage har valgt å fordype oss i sosial kompetanse da vi anser det som det mest viktig og grunnleggende i hvert menneskes liv. Hvordan vi omgås andre mennesker påvirker oss hele livet. I barnehagen har barna en unik arena til å få erfaringer, trene på og oppleve sosialt samspill gjennom samhandling med andre barn og voksne. Vi skal jobbe kontinuerlig for å møte hvert barn der det trenger hjelp, støtte og bekreftelse på seg selv i samspill med andre. Vi skal påse at alle opplever å knytte vennskap med andre barn, at de tør å ytre sine ønsker og behov og samtidig lære seg å ta hensyn til andres valg. Barns selvoppfatning og sosiale identitet utvikles gjennom sosialt samspill i hverdagen. Våre hverdagsaktiviteter og her og - nå situasjoner gir barna mulighet til å kunne hjelpe hverandre og lære å gi andre omsorg gjennom handling. Det er ofte i barnehagen at barna har sitt første møte

- 20 - med andre barn, og de må lære hvordan de skal omgås andre. Vi lærer å kjenne på ulike følelser, trøste når noen er lei seg. Det er viktig å kunne uttrykke følelser, og lære å kjenne igjen ulike følelser hos andre. Barna lærer å sette sine egne grenser, hevde sine egne meninger og uttrykke sine behov. Dette er grunnleggende for utviklingen av barns selvfølelse. Høflighet er viktig å lære allerede når barna er så små som de er på Ekornstien. Vi takker når vi får noe, sier hei og ha det til hverandre, og spør om noe ved å si kan jeg få og kan du hjelpe meg. Å vente på tur er en annen viktig, men ofte vanskelig ting å lære for de små. Dette vil vi også jobbe med i form av det å vaske hendene, når frukt kurven sendes rundt bordet, i samlingsstund og lek. Sosial kompetanse og danning Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne.. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprette vennskap. Rammeplan for barnehagen, s34. Vi jobber med sosial kompetanse hver eneste dag i våre rutinesituasjoner, vi jobber med det i temaene våre og vi bruker også steg for steg. Vi bruker samlingsstundene som en arena for dette. Her snakker vi ofte ut om ting som har skjedd på avdelingen, både fine ting og konflikter som

- 21 - har skjedd. Gjennom kunst, kultur og kreativitet utvikler barn sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk. De utvikler også sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Rammeplan for barnehagen, s15. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Vi voksne er opptatt av å være gode rollemodeller for barna. Det er viktig at vi tenker over hvordan vi prater og hvordan vi oppfører oss. For barn gjør ikke alltid det vi sier de skal, men heller det de ser at de voksne gjør. Vi bruker mye tid ved matbordet, til å lære oss å sende andre, vi spør pent om vi kan bli tilsendt, vi takker for maten, rydder opp etter oss, sitter ordentlig med armer og ben for oss selv og samtaler med hverandre uten og rope og skrike. Ved påkledning er det viktig for oss at barna får en mestringsfølelse av å klare selv, vi oppmuntrer til å prøve selv, spørre pent om hjelp, lære å vente på tur for å få hjelp og rose andre som klarer selv. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og barnas omsorg for hverandre. Å gi barn muligheten til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag til et livslangt læringsperspektiv. Våre hverdagsaktiviteter og her- og- nå situasjoner gir barna mulighet til å kunne hjelpe hverandre og lære å gi andre omsorg gjennom handling. Det er ofte i barnehagen at barna har sitt første møte med andre barn, og de må lære hvordan de skal omgås andre. Vi lærer å kjenne på ulike følelser, trøste når noen er lei seg. Det er viktig å kunne uttrykke følelser, og lære å kjenne igjen ulike følelser hos andre. Barna lærer å sette sine egne grenser, hevde sine egne meninger og uttrykke sine behov. Dette er grunnleggende for utviklingen av barnas

- 22 - selvfølelse. Høflighet er viktig å lære for alle små barn. Vi takker når vi får noe, sier hei og ha det til hverandre, og spør om noe ved å si kan jeg få og kan du hjelpe meg. Leken har mange utrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklige og kulturell ulikhet. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Vi har aldersblandede grupper på tvers av barnehagen, der barna får møte barn fra andre avdelinger. Her leker de og har det gøy sammen, det er også voksne fra andre avdelinger, slik at barna kan bli bedre kjent med resten av personalet i barnehagen. Vi setter av mye tid til den frie leken, der barna får leke og utforske på egenhånd. Med en voksen i bakgrunn som kan hjelp hvis det oppstår konflikter. Men deler også barna inn i lekegrupper hvor de voksne i større grad kan være med å veilede leken. Vi er opptatt at barna lærer å løse konflikter på egenhånd med veiledning fra voksne. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læringen om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barnas liv. Vi jobber med ulike temaer gjennom hele barnehageåret. Dette er formelle situasjoner som er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her- og nåsituasjonene, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Språk, tekst og kommunikasjon Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Rammeplanen Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk. Vi ønsker å tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt

- 23 - språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner slik som språkgrupper. Vi ønsker å skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme. Dette bruker vi spesielt samlingsstundene våre til, det er en arena hvor vi kan samtale sammen og vi har egne rim og rytme kort som stort sett brukes hver dag. På veien fra lavvoen stopper vi ofte opp ved rimsteinen vår der vi har kort med for eksempel bilde av en måke, så skal barna si alt de kan komme på som rimer på dette. Vi har et fast innhold med god morgen sang, hvilken dag er det i dag og oversikt over dagen hvor barna får vite hva som skal skje. Hverdagssituasjonene og her- og nå - situasjonene er også viktige for oss i dette arbeidet. PÅKLEDNING OG UTSTYR Ull er best. Ull isolerer, også når den er fuktig. Det finnes også godeplagg som er en blanding av syntetisk materiale og ull, men ikke bruk plagg blandet med bomull. Bomullsklær blir kalde og mister isolasjonsevnen når de blir fuktige. Alle lag innenfor dressen skal være i andre materialer enn bomull. Dette kommer vi til å være strenge på når kulda kommer! Ikke bruk heldekkende drakter under ytterbekledning. Todelte sett er mer praktisk ved toalettbesøk og bleieskift. Det er også lettere å regulere varmen når vi kan ta av et av plaggene. Superundertøy og fleece er et alternativ hvis barnet reagerer på ull. Undertøy Longs og annet undertøy bør helst være i ull. Bruk longs fremfor strømpebukse. Da er det lettere å skifte hvis det bare er sokkene som er våte. Mellombekledning

- 24 - Flere tynne lag med klær varmer bedre enn få og tykke. Dette er fordi lufta mellom lagene, og i plaggene gir god isolasjon. Hals/buff skal være i fleece eller ull på kalde dager. Ytterbekledning Vinterdressen Denne bør være lett og god å bevege seg i. Ikke med tungt for. Vi bruker heller flere lag med klær under dressen. Det må være strikk på dressen. Regntøy Legg vekt på bevegelighet og at hetten passer med lue under. Sydvest kan være et godt alternativ. Det må være strikk på regnbuksa. Votter Legg vekt på bevegelighet og gripeevne. I dag finnes det mange bra votter med ullfor. Det kan være greit med to lag, ullvott med vindvott utenpå. Votter er forbruksvare, barn trenger flere par om dagen. Skotøy og sokker Sko Sko må være litt romslig, ikke for store. Vintersko og støvler må ha en god ullsåle. Luft isolerer - trange sko blir kalde. Sokker Det er varmere til små tær med gode sokker enn strømpebukse. Vi anbefaler ett par sokker i skoene. Det blir ikke varmere med flere par. Bruk helst en ullfrottesokk. Her kan det være forskjell i kvalitet. Rene og hele sokker er varmest. Vask ofte og ha flere par liggende i skiftetøyet. Ryggsekk Ryggsekken skal ha brystreim og hoftereim. Den skal være god å bære. Sekken justeres slik at den passer til barnet. Sjekk dette med jevne mellomrom, spesielt i skifte fra tynnere klær til tykkere klær. Ikke legg mer klær og utstyr i sekken enn det som står på lista under. Den kan fort bli for tung. Sekken til barnet skal inneholde: Matpakke til lunsj

- 25 - Flaske/termos Sitteunderlag Klesskift i vanntett emballasje, truse, ullsokker, ulltrøye, ulllongs og votter. Til slutt, vær så snill og følg opp klesskift og se over barnas utstyr. Det er viktig for barna deres at de har hele klær som holder de varme og tørre. Gjør det til en god regel å ta med alt tøyet hjem på fredager. Takk fra både barn og voksne på Ekornstien!