DETALJREGULERING FOR Rondane Friluftssenter, Rondetunet. Planbeskrivelse

DETALJREGULERING FOR Rondane Friluftssenter, Rondetunet Planbeskrivelse Stor-Elvdal kommune Dato 16.03.2016 Bilde fra Rondane Friluftssenter sin hjemmeside Plankartet er datert: 08.12.2015 Bestemmelsene er datert: 16.03.2016

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Forslagsstiller... 2 1.3. Planlegger/konsulent... 2 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET... 2 2.1. Beliggenhet og planavgrensning... 2 2.2. Teknisk infrastruktur... 3 2.3. Eiendomsforhold... 3 2.4. Flom, ras og grunnforhold... 4 2.5. Naturverdier... 4 2.6. Villrein... 5 2.7. Kulturminner og kulturmiljø... 5 2.8. Øvrig bebyggelse... 6 2.9. Miljøforhold støy og annen forurensning... 6 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 7 3.1. Nasjonale mål og retningslinjer... 7 3.2. Regionale føringer... 7 3.3. Kommunale planer og føringer... 8 3.4. Pågående reguleringsplanprosesser... 8 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 9 4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid... 9 4.2. Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar... 9 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 12 5.1. Reguleringsformål... 12 5.1.1 Fritids og turistformål... 12 5.1.2 Vannforsynings, avløpsanlegg og energi... 13 5.1.3 Fritidsbebyggelse/utleiehytter... 13 5.1.4 Veg, annen veggrunn, bussholdeplass... 14 5.1.5 Turveg og friområde... 14 5.1.6 LNF, friluftsområde i sjø/vassdrag og flomfare... 15 5.1.7 Hensynssoner... 15 5.2. Planens virkning for miljø og samfunn... 15 5.3. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 15 6. Vurdering iht Naturmangfoldloven... 16 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart ROS-analyse

2 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Rondetunet, GID 78/4. Detaljreguleringsplanen har som formål å sikre den eksisterende bruken av Rondetundet til fritids- og turisformål, friområder og landbruks-, natur-, og friluftsområder (LNF). I tillegg skal detaljreguleringen omregulere et område med eksisterende utleiehytter til fritidsbebyggelse/ utleieformål, samt regulere til kombinert formål fritidsbebyggelse/utleiehytter nord i planområdet. Planen skal også sikre vegadkomster innenfor planområdet. 1.2. Forslagsstiller Forslagsstiller er. 1.3. Planlegger/konsulent Konsulent for planarbeidet har vært Feste NordØst as, landskapsarkitekter mnla ved landskapsarkitekt mnla Helge Bakke og arealplanlegger Anja Øren Ryen. 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Beliggenhet og planavgrensning Rondetunet ligger sør for Atnbrua og østsiden av Rondeveien (Fv27). Rondetunet har vært drevet som en turistbedrift siden slutten av 1970 - tallet. Rondetunet drives i dag som en turistgård med servicebygg, utleiehytter, campingplass for telt, bobiler og campingvogner. De 12 små utleiehyttene, sørøst for servicebygget, ble bygget på 80 - tallet. Nord i planområdet finnes to større utleiehytter. Sentralområdet på eiendommen blir benyttet til camping og friluftsaktivieter. Disse områdene er beite-/slåttepåvirkede områder og oppfattes som åpne kulturlandskapsområder. Øvrige arealer fremstår som mer naturpregede områder. Rondetunet benyttes mye som utgangspunkt for turer ut i omkringliggende naturområder. Figur 2.1 Oversiktskart fra Statens kartverk - Norgeskart. Rondetunet er markert med rødt.

3 Planavgrensningen vil følge eiendomsgrensen til Rondetunet Gnr 78, bnr 4. Rondetunet Figur 2.2 Kart som viser eiendomsgrensen til Rondetunet (rød linje). Kart fra kartverket 2.2. Teknisk infrastruktur Vest for planområdet går Fv 27, som er nasjonal turistveg Rondane. Adkomst til Rondetunet er en eksisterende avkjørsel fra fylkesvegen. Ved avkjøringen er det også tilrettelagt for bussholdeplass. Interne veger leder fram til servicebygg, utleiehytter og campingplass. I forbindelse med servicebyggene (mot vest og nord) finnes opparbeidete gjesteparkeringsplasser. Rondetunet har strømforsyning, privat vann- og avløpsanlegg. 2.3. Eiendomsforhold Reguleringen omfatter hele eiendommen Gnr 78, bnr 4. Eier er.

4 2.4. Flom, ras og grunnforhold Ifølge registreringer på skredatlas.no er det ingen registreringer av fare/aktsomhet for skred, eller risiko for kvikkleire innen planområdet. Det foreligger ingen flomsonekartlegging av Hamnbekken som renner gjennom planområdet. Lokal kunnskap om flomsituasjonen finnes. Løsmassekart fra NGU viser at området består av breelvavsetninger, elveavsetninger og tykk morene. Figur 2.3 Kart fra NGU, som viser løsmassene i planområdet. 2.5. Naturverdier I følge miljostatus.no er det ingen reistrerte rødlistearter innen planområdet. Beiteområde for villrein finnes øst og vest for planområdet. Et naturlig kildeoppkomme er registrert (dette benyttes som vannforsyning for Rondetunet). Figur 2.4 Kart fra Miljødirektoratet, miljostatus.no, viser villreinområder og kildeoppkomme.

5 2.6. Villrein I følge regional plan for Rondane Sølnkletten, ligger planområdet i sone 4 (utviklingssone i dalførene). I henhold til retningslinjene til den regionale planen skal det i denne sonen legges avgjørende vekt på tiltakets betydning for næringsutvikling og ringvirkninger for lokalsamfunnet, samtidig som hensynet til villreinens arealbruk skal inngå i vurderingen bl.a. med tanke på behov for avbøtende tiltak. Den regionale planen sier videre for sone 4 at hyttebygging bør skje i felt og med krav om reguleringsplan, og i tilknytning til eksisterende tettsted/grender/infrastruktur. Planen søker å ivareta de forhold som inngår i retningslinjene. Eksisterende ferdselsnett (stier/turveier) vil benyttes for kanalisering av ferdsel ut i omkringliggende naturområder/villreinens beiteområder. Tur og løypenettet er dermed kjent i den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Det vil ikke opparbeides nytt løypenett i forbindelse med reguleringsplanforslaget. Figur 2.5 Utsnitt fra Regional plan for Rondane Sølnkletten, viset at Rondetunet ligger i utviklingssone i dalførene, sone 4. 2.7. Kulturminner og kulturmiljø Det er flere SEFRAK-registrerte bygg innenfor planområdet. Tre eldre tømmerbygninger er bevart: stabburet (sefrak 430-015-032), en låve (sefrak 430-015-035) og en eldre hytte (sefrak 430-015-030). Disse bygningene har meldeplikt ved rivning/ombygging. SEFRAK er ingen vernestatus og legger i utgangspunktet ikke spesifikke restriksjoner, men det betyr at de er bygget før 1900 og bør undersøkes nærmere dersom det skal iverksettes større tiltak. Figur 2.6 Kart fra Miljødirektoratet, miljostatus.no, viser SEFRAKregistreringene innen planområdet.

6 2.8. Øvrig bebyggelse Kartet under, med tekst, gir en oversikt over dagens bebyggelse på Rondetundet. Utleiehytter Campinghytter Servicebygg Utleiehytter Låvebygning med sanitæranlegg. Driftsanlegg-/bygninger 2.9. Miljøforhold støy og annen forurensning Fylkesvei 27 går langs vestsiden av planområdet. Trafikkmengden på vegen er ca 350 ÅDT og fartsgrensen er 80 km/t. Det foreligger ikke støyberegninger fra Fv27. Annen forurensing er ikke kjent innen planområdet.

7 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Nasjonale mål og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn- og unges interesser i planlegging (1995) Formålet med RPR for barn- og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. RPR skal sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Vurdering: Planforslaget viderefører områder som i dag benyttes til fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Planforslaget vurderes til å være i tråd med RPR barn og unge. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Vurdering: Planforslaget legger til rette for verdiskaping og næringsutvikling i et område som har begrenset kollektivtilbud. Bussholdeplass er etablert langs Fv27, ved avkjøringen til Rondetunet. 3.2. Regionale føringer Regional planstrategi for Hedmark 2012-2015 Visjonen i planstrategien er: «Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark». Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. Vurdering: Planforslaget er i henhold til intensjonene om framtidstro og verdiskaping for Rondetunet.

8 3.3. Kommunale planer og føringer Kommundelplanens arealdel Vedtatt kommuneplan for Stor-Elvdal og kommunedelplan for Atnbrua 2003-2015 ligger til grunn for utarbeidelse av detaljreguleringsplanen. Figur 3.1.. Viser utsnitt fra gjeldende kommunedelplan Atnbrua (arealdelen). N5 Rondetunet er avsatt som område for næring eksisterende. Det finnes ingen tilstøtende eller overlappende reguleringsplaner for planområdet. Vurdering: Planforslaget er bare delvis i tråd med formålet næring i kommunedelplanen, da planen i tillegg til å legge til rette for drift av friluftssenteret også åpner for muliheter til selveid fritidsbebyggelse. Dette vil imidlertid styrke friluftssenteret da det tilfører kapital, og man kan forvente at nye eiere av fritidsboligene vil benytte seg av tilbudene som finnes på Rondetunet (se også kap. 5.1.3). 3.4. Pågående reguleringsplanprosesser Det er ingen andre pågående reguleringsplanprosesser innenfor planområdet.

9 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid Det er gjennomført oppstartsmøte for reguleringen med Stor-Elvdal kommune den 05.05.2015. De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer 30.06.2015. I tillegg ble det annonsert i avisen Østlendingen den 02.07.2015, samt på Stor-Elvdal og Feste sine nettsider. Frist for uttalelser til oppstartsvarselet var satt til 28.08.2015. Totalt er det mottatt 6 merknader, hvorav 5 fra offentlige instanser og 1 fra private. Det er gjennomført et åpent informasjonsmøte om planarbeidet på Rondetunet 02.12.2015. 4.2. Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentar (Se også vedlegg 1 Forhåndsuttalelser etter varsel om oppstart) Offentlige: Sametinget, brev av 08.07.2015 Kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i området. Derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Minner om det generelle aktsomhetsansvaret, og foreslår tekst vedrørende dette til bestemmelsene. Minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Forslagsstillers kommentar: Forslag til reguleringsbestemmelse finnes i planbestemmelsenes 1.3. Statens vegvesen, ved brev datert 31.08.2015 Fv27 er klassifisert som regional hovedveg, med streng holdning til avkjørsler og byggegrense 50 m målt fra midt i vegen. Trafikkmengden er ca 350 ÅDT. Fartsgrense 80 km/t, og dagens atkomst ligger i en yttersving opp til fylkesvegen. Intensjonen i planarbeidet vil medføre økt trafikk og utvidet bruk av adkomsten til og fra planområdet. Som del av planarbeidet må virkningene av dette belyses, særlig med tanke på trafikksikkerheten i kryssområdet. Mener all atkomst til planområdet må samles i en avkjørsel. Krav til frisikt iht Håndbok N100, veg- og gateutforming. Det bør gjøres en vurdering av støy. Dersom det viser seg relevant med støytiltak må dette inngå i reguleringen og inntas som rekkefølgebestemmelser. Forslagsstillers kommentar: Intensjonen i planarbeidet vil generere minimal økning i trafikk til og fra planområdet, da planen i all hovedsak stadfester dagens situasjon/drift i området. Adkomsten til planområdet vil videreføre dagens avkjørsel, det er kun en avkjørsel. Krav til frisikt er løst i henhold til håndboka, jf. reguleringsbestemmelsene 1.8 og 7.1. Støy er sjablongberegnet ut fra T-1442-12, tabell 16. Gul sone er beregnet til 45 m fra midtlinje veg, jf. reguleringsbestemmelse 7.2.

10 Fylkesmannen i Hedmark, ved brev datert 24.08.2015 Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med reguleringsplanen. Planforslaget skal ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder virkning for naturmangfold, universell utforming, tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk, sikring av miljømessig forsvarlige løsninger for vannforsyning og avløp. Ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil sendes Statens kartverk Hamar for kontroll. Forslagsstillers kommentar: Forslag til detaljreguleringsplan er utarbeidet iht. overordnet plan og iht. nasjonale spesifikasjoner og standarder. Hedmark fylkeskommune, brev av 18.08.2015 Det varslede planarbeidet er lokalisert innenfor sone 4 i den regionale planen for Rondane Sølnkletten. I denne sonen skal det legges vekt på tiltakets betydning for næringsutvikling og ringvirkninger for lokalsamfunnet, samtidig som hensynet til villreinens arealbruk skal inngå i vurderingen bl.a. med tanke på behov for avbøtende tiltak. Den regionale planen sier videre for sone 4 at hyttebygging bør skje i felt og med krav om reguleringsplan, og i tilknytning til eksisterende tettsted/grender/infrastruktur. Fylkesdirektøren oppfatter at det varslede planarbeidet kan aksepteres i forhold til den regionale planen, forutsatt at de nevnte hensyn til villreinen avklares. Rondetunet ble etablert som gård på slutten av 1700-tallet. Tidligere var det mange eldre bygninger på tunet. I dag er kun tre eldre tømmerbygninger bevart: stabburet, en låve og en eldre hytte. Bygningene er bevaringsverdige og forteller Rondetunets tidlige historie. Det er viktig å ta vare på bygningene for ivaretagelse av stedets identitet, noe som vil bidra til attraktivitet og opplevelse for tilreisende. Det anbefales at disse bygningene ivaretas og reguleres med hensynssone for bevaring i reguleringsplanen. Det er registrert flere automatisk fredete fangstgroper både i nærheten til og innenfor planområdet. Imidlertid er disse registreringene 35 år gamle, og kan derfor inneholde feil. Planområdet er ikke systematisk registrert med tanke på automatisk fredete kulturminner. Det er det nødvendig å foreta arkeologisk registrering innenfor planområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner. Forslagsstillers kommentar: Planarbeidet har søkt å ivareta de forhold som nevnes. Eksisterende ferdselsnett (stier/turveier) vil benyttes for kanalisering av ferdsel ut i omkringliggende naturområder/villreinens beiteområder. Tur og løypenettet er dermed kjent i den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Det vil ikke opparbeides nytt løypenett i forbindelse med reguleringsplanforslaget. Det er foretatt arkeologisk registering den 05.10.2015. Det ble registrert en fangstgrop, som delvis ligger innenfor plangrensa i nord. Området med fangstgrop ligger i område regulert til LNF, og den delen av fangstgropen som inngår i planområdet er regulert med båndleggingssone, jf. reguleringsbestemmelsenes 1.3 og 7.6. NVE, ved brev av 08.09.2015 Hamnbekken renner gjennom planområdet. Vi merker oss positivt av planprogrammet at det trolig ikke vil åpnes for formål bebyggelse langs bekken, men at vurderinger i forhold til flom og eventuell flomsikring skal inngå som en del av planprosess og planbeskrivelse.

11 Kravene til sikkerhet i forhold til flom er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2 og er for bolig-, fritids- og næringsbygg sikkerhet i forhold til en 200-års flom. Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker for å dekke områder med potensiell flomfare, jf. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Områder som er utsatt for en 200-års flom + sikkerhetsmargin på 0,5 meter, eller alternativt en sone på 20 meter på hver side av bekker, skal i henhold til pbl 12-6 avmerkes som hensynssone flomfare på plankartet, og tilknyttes bestemmelser som enten forbyr utbygging eller bestemmer at utbygging bare er tillatt på bestemte vilkår som avbøter flomfaren. Forslagsstillers kommentar: Planforslaget åpner ikke for bebyggelse langs bekken. Områder som er flomutsatt er merket med faresone flom (jf. reguleringsbestemmelsenes 1.9 og 7.3). Flomsonen som er merket på plankartet er konstruert ut fra lokalkunnskap knyttet til driften av Rondetunet fra 1970-tallet. Private: NØK, ved e-post datert 09.07.2015 NØK har ingen merknader til omtalt regulering av Rondane Friluftssenter. Forslagsstillers kommentar: NØK har en kraftlinje som nært inntil plangrensa i øst. Kraftlinja er på 22 kv og har faresoneavstand 6 meter fra ytterfase. Ved kontroll ligger ytterfasen mer enn 6 meter fra plangrensa.

12 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Reguleringsformål Planområdet er totalt på ca 125 daa, hvorav ca 41 daa er arealer til fritids og turistformål, ca 12 daa til kombinert formål fritidsbebyggelse/utleiehytter, samt ca 48 daa til LNF - områder. En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene framgår i tabellen nedenfor. Figur 5.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSIkode Areal (daa) Bebyggelse- og anlegg Fritids og turistformål BFT1-5 1170 41,3 daa Sum Vannforsyningsanlegg BVF1 1541 0,7 daa Avløpsanlegg BAV1 1542 1,5 daa Kombinert bebyggelse og anleggsformål:fritidsbeb/utleie BFB/U1-5 1800 12,1 daa 55,6 daa Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Veg-offentlig o_sv1 2010 0,3 daa Veg-felles SV1-3 2010 3,5 daa Annen veggrunn grøntareal 2019 1,3 daa Kollektivholdeplass - buss SKH1 2073 0,1 daa Sum 5,2 daa Grønnstruktur Turveg GTD1-2 3031 1,1 daa Landbruks, natur- og friluftsområder Sum Friområde GF1-2 3040 12,4 daa LNF areal for nødvendige tiltak for landbruks og gårdstilknyttet næringsvirksomhet 13,5 daa LNF 5100 48,6 daa Sum 48,6 daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag VNV 6170 2,6 daa Sum 2,6 daa Samlet areal 125 daa Figur 5.2: Hensynssoner i planforslaget (sonene inngår i andre arealformål) Hensynssone Benevnelse SOSIkode Sone a1) Sikringssone Frisikt H140_1 140 Sone a2) Støysoner Støysone, gul H220_1 220 Sone a3) Faresone Flom H320_2 320 Sone c) Sone med angitte Bevaring av kulturmiljø H570_1-3 570 særlige hensyn Sone d) Båndleggingssone Båndlegging etter lov om kulturminner H730_1 730 5.1.1 Fritids og turistformål Reguleringen av fritids og turistformål stadfester i all hovedsak dagens bruk av områdene i turist- /nærings- sammenheng. Det reguleres 5 områder til fritids og turistformål. BFT1 inneholder i dag en låve som er tilrettelagt med sanitærfasiliteter tilknyttet campingdriften. BFT2 brukes i dag sporadisk i campingsammenheng, men området sikres for fremtidig bruk til dette formålet. BFT3 er det området som benyttes mest i campingsammenheng. Her er det opparbeidet oppstillingsplasser med strømforsyning.

13 BFT4 brukes i dag til oppstillingsplasser for caravan med strømforsyning, teltplasser og utleiehytter. Det vurderes å rive de eksisterende, gamle campinghyttene og bygge nye, i forhold til dagens krav. BFT5 er området med servicebygg, utleiebygg, lager- og verkstedbygg. I tillegg er det åpne grasdekte områder/flater som kan benyttes til caravanoppstilling og teltplasser. Reguleringsbestemmelsenes 2.2 omfatter krav til oppstillingsplassene for caravans. Disse omfatter avstandskrav i forhold til brannforskriften, hva som tillates oppført av plattinger og spikertelt med mer. Det åpnes for bygg og tiltak som vil fremme områdene i næringssammenheng. Tiltakene må forholde seg til krav i plan- og bygningsloven i forhold til søknad om tiltak for nyetableringer. 5.1.2 Vannforsynings, avløpsanlegg og energi Dagens vannforsyning er fra et grunnvannsoppkomme, og er godkjent som drikkevannskilde i 1982. Samme år ble kilden restaurert og sikret. Mattilsynet, drikkevannsforskriften og bestemmelser til denne, styrer sikring, kontroll og drift av vannforsyningen. Vannprøvetaking foregår 4 ganger per år. Kilden har meget god kapasitet i fohold til volum vann (kilden ble på 1970 - tallet vurdert som vannforsyningskilde til Atnbrua, da den er årssikker og har meget stor kapasitet). Avløpsanlegget er infiltrasjonsbasert, og ble etablert på i 2001. Infiltrasjonsanlegget er dimensjonert for 150 p.e (Rondetunet har per i dag 90 sengeplasser). Renseanlegget tømmes og kontrolleres 1 gang per år. Dagens strømforsyning til Rondetunet er mer enn tilstrekkelig for dagens drift. Det er forholdsvis enkelt å øke strømforsyningen/kapasiteten når dette blir påkrevet. Fremføring av strøm til Rondetunet gjøres med jordkabel. 5.1.3 Fritidsbebyggelse/utleiehytter D. Figur 5.2. Viser utsnitt fra reguleringsplanforslag for de eksiterende utleiehyttene sørøst for servicesenteret Driveren ønsker å styrkerondetunet som turistdestinasjon, uavhengig av konjukturene i turistmarkedet. Forå få til en mest mulig fleksibel løsning er det ønskelig å kombinere utleiehytter og selveierhytter. Selveierhyttene kan selges og gi kapital som kan være med å videreutvikle Rondetunet. De solgte hyttene kan leies av Rondane Frilufttsenter i de periodene som dette er nødvendig for overnattingskapasiteten, og når fritidsboligene ikke benyttes av eierne. Tilbudet av selveierhytter vil være et supplement til de eksisterende hyttefeltene ellers i Sollia. Hyttene på Rondetunet vil gi bredere tilbud til hyttemarkedet, der tomtene og hyttene blir knyttet til en eksisterende turistdestinasjon, samt at tomtene er små og konsentrerte. Det finnes i dag 12 eksisterende utleiehytter, ca. 50 meter sørøst for servicebygget. Hyttene ble bygget på 1980 - tallet og har høy standard (strøm/vann og avløp). Størrelsen på hyttene varierer fra ca. 45 m2 til ca. 80 m2. Reguleringsplanforslaget (BFB/U1-2) legger opp til at det reguleres 11 tomter med kombinert formål fritidsbebyggelse/ utleiehytter. Størrelsen på tomtene varierer fra 367 m2 til 633 m2.

14 Nord i planområdet, ca. 120 meter fra servicebygget, ligger det 2 eksisterende utleiehytter,med størrelse fra 70 m2 til 120 m2. Disse har høy standard. Området er godt egnet for utvidelse med 6 tomter til kombinert formål fritidsbebyggelse/utleiehytter. Tomtestørrelsen varierer fra 626 m2 til 970 m2. I tillegg reguleres det felles adkomstveg som gir vegutløsning for hver tomt. For å gi best mulig fleksibilitet i forhold til drifts- og investeringsbudsjett for Rondetunet, er det ikke utarbeidet reguleringsbestemmelser som styrer utviklingen av byggetrinn og rekkefølge for fremtidig utbygging. Figur 5.3. Viser utsnitt fra reguleringsplanforslag for de to eksiterende utleiehyttene og de 6 nye tomtene nord i planområdet. Etablering av hytter og tomter legges til områder som ikke vil gi konflikt med, eller endre, det åpne kulturlandskapet som preger Rondetunet i dag. 5.1.4 Veg, annen veggrunn, bussholdeplass Deler av Fv27 stadfestes i denne reguleringen. I avkjøringen fra Fv27 til Rondetunet reguleres det inn frisiktsone på 6m x 84m. Adkomstvegen til Rondetunet (SV1) omfatter eksisterende veg. Vegen blir felles for Rondetunet Friluftssenter og fremtide hytteiere på Rondetunet. SV2 og SV3 blir felles vei for hytteierne i de to områdene. Alle veiene gis en bredde som muliggjør fremkomst med kjøretøyer fra nødetatene. Annen veggrunn- grøntareal omfatter sidearelet til Fv27 og statens vegvesen sin eiendom. Deler av den eksisterende bussholdeplassen, sør for avkjørselen til Rondetunet, reguleres som kollektivholdeplass. 5.1.5 Turveg og friområde Det eksisterer 2 stier/turveger fra Rondetunet og ut i tilgrensende naturområder, mot nord og mot sør. Disse reguleres med en trassebredde på 5 meter. Reguleringen muliggjør utbedring/opparbeidelse for oppkjøring av skiløyper med løypemaskin. De regulerte friområdene er områder som i dag benyttes som aktivitetsområder for barn- og ungdomsgrupper, samt skoleklasser som benytter Rondetunet i kurssammenheng. I tillegg til friområdene brukes deler av områdene regulert til LNF og fritids/turisformål som aktivitetsområder. Rekreasjonsmulighetene for barn og unge er meget gode innen- og utenfor planområdet. Rondane Friluftssenter skreddersyr bl.a. tilbud til naturopplevelser og naturaktiviteter for barne- og ungdomsskolegrupper og skoler.

15 5.1.6 LNF, friluftsområde i sjø/vassdrag og flomfare Områdene som reguleres til LNF-formål, er eksisterende skogsområder mot vest, nord og øst, samt beite/slåttemark mot nord. Hamnbekken er et viktig vannelement i planområdet. Bekken reguleres til friluftsområde i sjø og vassdrag. 5.1.7 Hensynssoner Dagens frisikt er god i avkjørselen fra Fv27. Det reguleres en frisiktsone (H140_1) for avkjørselen fra Rondetunet til Fv27. Sonen er på 6m x 84 m. Fv27 er en forkjørsveg og avkjøringen fra Rondetunet er skiltet med vikeplikt. Det finnes ikke eksisterende støyberegninger for Rv27. Derfor er støy er sjablongberegnet ut fra støyveileder T 1442-12, tabell 16. Gul sone er beregnet til 45 m fra midtlinje veg. Faresone flom omfatter områdene på begge sider av Hamnbekken. Områdene er flompåvirket spesielt i snøsmeltinga om våren. Områdene mot nord er forholdsvis flate beite- og myr-arealer, som er flomutsatte. Faresone flom er vist i plankartet ut fra kunnskap fra driverne av Rondetunet siden 1970- tallet. Bevaring kulturmiljø omfatter nyere tids kulturminner knyttet til tre eldre tømmerbygningene på Rondetunet. De tre bygningen er SEFRAK-registrert: Stabbur sefrak 430-015-032, låve sefrak 430-015-035 og hytte sefrak 430-015-030. Båndlegging etter lov om kulturminner omfatter en fangstgrop, som delvis ligger innenfor plangrensa i nord. Området med fangstgrop ligger i område regulert til LNF, og den delen av fangstgropen som inngår i planområdet er regulert med båndleggingssone. 5.2. Planens virkning for miljø og samfunn Planforslaget viderefører i hovedsak dagens bruk av området som turistdestinasjon. Endringene knytter seg i hovedsak til muligheten for salg av tomter til fritidsbebyggelse. Ved full utbygging av disse tomtene vil det gi en økning på 6 nye hytter i forhold til dagens situasjon. Dette vurderes å være positivt for Rondetunet og Sollia, bl.a. i forhold til opprettholdelse av dagligvarebutikken og andre servicetilbud i bygda. Hyttenes plassering innen Rondetunet er bevisst valgt utenom de åpne områdene med kulturlandskap. Hyttene ligger konsentrert og skjermet i forhold til den øvrige turistdriften. Endringen vurderes ikke å være negativ for nærliggende naturområder, da eksisterende turstier/ turveger vil benyttes i rekreasjonsøyemed. Det blir ikke opparbeidet nye turstier eller løyper ut over de som finnes i dag. 5.3. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget, vedlegg 2. Etter vår vurdering av området finner vi det ikke sannsynlig at reguleringsplanforslaget medfører spesielle risikoforhold.

16 6. Vurdering iht Naturmangfoldloven Figur 6.1: Vurdering etter bestemmelsene i Naturmangfoldloven 8-12: Sentrale tema Planleggers vurderinger 1 Dagens situasjon Planområdet framstår som et turistanlegg med preg av landbrukslandskap som beite-/slåttmark, skogkledte områder og myr. 2 Hvilke landskap, økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? 3 Hvilke effekter vil tiltaket ha på landskap, økosystemer, naturtyper eller arter? 4 Hvordan er tilstanden for landskapet, økosystem og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet? Planområdet berører ikke områder/punkter med: Utvalgte naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftslivsområder, INON, MiS og rødlistearter. Tiltaket vil ikke ha negative effekter for landskap, økosystemer, naturtyper eller arter. Naturindeksen for skog i Norge, viser lave verdier. Det er ikke registrert noen MiS - figurer i planområdet. (skogoglandskap.no) 5 Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i planområdet? 6 Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet? 7 Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? 8 Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2012? Nei Ja. Ikke noe spesielt registrert. Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) Nei. Ingen truete eller nært truete arter registrert. (miljostatus.no) 9 Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? 10 Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? 11 Vil planen påvirke tilstanden i sjø eller vannforekomster? Nei. Ingen utvalgte naturtyper eller prioriterte arter er registrert innenfor planområdet. (miljostatus.no) Nei 12 Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Nei 13 Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Nei. Det er ikke MiS registreringer innenfor planområdet. (skogoglandskap.no) 14 Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder (INON)? Nei - vil ikke gi bortfall av INON. 15 Vil planen påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? Nei Nei 16 Er det kunnskapsmangel? Nei 17 Hva er det vi eventuelt mangler kunnskap om? Ikke relevant 18 Andre databaser som kan være aktuelle? Nei