Årsplan 2012 Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen
Forord Frelsesarmeens fem barnehager har en felles årsplanmal som benyttes i alle barnehagene. Årsplanen er en del av barnehagenes planarbeid som består av Pedagogisk plattform, årsplan, periodeplaner og måneds-/ukeplaner. Årsplanen beskriver det pedagogiske grunnsyn og arbeid i den enkelte barnehage. I tillegg er det en oversiktskalender så dere enkelt kan holde oversikt over arrangementer i løpet av året i barnehagen. Håper dere vil benytte årsplanen aktivt og komme med innspill og ønsker i fht vårt arbeid med deres barn eller barnegruppen totalt. Hilsen Aase Porsholt styrer 2
Innhold Forord Innhold Velkommen til Frelsesarmeens barnehager Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeens barnehager: Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ Vennskap Mestring Klatrestativet Glede glød tid Glede: Glød: Tid: Hovedmålsetting: Delmål: Strategiene for å nå delmålene Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn Den voksnes rolle Lek og læring Lekens plass Planlegging, dokumentasjon og vurdering Egne og/eller kommunens satsingsområder Grønt flagg; Samarbeid med foreldrene Forberedende skolestart Overgang barnehage skole Barnehagens aktivitetskalender Forankring 2 3 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 7 7 8 8 8 9 9 10 12 12 13 14 14 15 16 3
Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Regnbuen. Her er det plass til 89 barn fordelt på 5 avdelinger; Knøttene, Trollstua, Maurtua, Arken og Askeladden. For å skape en god hverdag for barna, har vi 20 stillingshjemler fordelt på 22 ansatte med og uten utdanning. Regnbuen er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av 5 barnehager plassert på 5 ulike steder; Bergen, Stavanger, Oslo, Drøbak og Asker. Vil du vite mer, gå til vår hjemmeside www.frelsesarmeen.no/barnehager. oppgaver. http://www.frelsesarmeen.no/pages/enhet.aspx?nr=8982 Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeenes barnehager bygger sin virksomhet på Frelsesarmeens kristne grunnsyn. Det betyr at vi vektlegger de kristne verdiene i Barnehagelovens formålsparagraf. Gjennom formidlig og våre holdninger ønsker vi at barna skal oppleve og lære om nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, menneskeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. I planleggingen legges det til rette for at følgende elementer skal kjennetegne Frelsesarmeens barnehager: Formidling av kristen liv og lære i respekt og dialog med barn og foresatte Bevisst verdiformidling Et sted hvor barn møtes med omsorg og respekt Et sted hvor barn oppøves i omsorg og empati En barnehagehverdag preget av trygge rammer og forutsigbarhet med utgangspunkt i barns behov Tydelige voksne som tar barnets perspektiv oppvekst og foreldre/barn samspill Endringskompetanse for å kunne møte barn og foreldres behov I Regnbuen vektlegger vi de kristne høytidene. Barna vet hvorfor vi feirer jul og påske, de blir kjent med historier fra bibelen, og synger sanger tilknyttet høytidene. Vi ønsker å synliggjøre vår tilknytning til Frelsesarmeen, blant annet ved å arrangere Frelsesarme-uke en gang i året. Denne uken har vi samlinger om Frelsesarmeen, får besøk fra Frelsesarmeen og inviterer familiene til Armècafè, hvor vi spiser suppe sammen. En gang i året får vi tilbud om å delta på FN-gudstjeneste i Oslo Domkirke, og det bestemmes fra år til år om vi deltar. Østre Aker kirke pleier å invitere oss til jule- og påskevandring og vi deltar med enten hele barnegrupper eller bestemte alderstrinn. Det hender noen avdelinger drar på besøk i Templet, Frelsesarmeens menighetslokale i Oslo sentrum. De som ikke ønsker at barna sine skal delta, kan reservere seg fra dette. I hverdagen er det like naturlig for oss å synge barnesanger med kristent innhold, som andre tradisjonelle barnesanger. Bøkene i hylla kan ha innhold fra Bibelen, så vel som andre temaer. 4
Pedagogisk plattform: VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de lyseste og de grå. Vi ser på barndommen som en komplett tilværelse med egenverd, ikke kun som en forberedelse til voksenverdenen. Vennskap har en grunnleggende betydning for barnets psykososiale og personlige utvikling. Vårt mål er derfor at alle barn skal ha minst én venn. Leken skal gis tid og ha stor plass i barnehagehverdagen, og gjennom leken skal barna få felles opplevelser og næring til vennskap. Mestring styrker selvfølelse og selvtillit, og gir trygghet og grobunn for vekst. Hos oss skal barnet få støtte til selv å mestre og å utvikle seg i forhold til egne evner. Klatrestativet symboliserer barnets utfordringer og avansement innen alt fra sosiale ferdigheter til forståelse for tid og rom. Vi ønsker å la barnet klatre trygt og motivert i sitt eget tempo. 5
Frelsesarmeens barnehager skal kjennetegnes av: GLEDE I gledesbegrepet vektlegger vi kreativitet, humor og tilstedeværelse. Vi har entusiasme for arbeidet, og en grunnleggende trivsel i møte med barn og voksne. Lystbetonte dager åpner for vekst for hele mennesket. GLØD Glød forteller om begeistring, iver og engasjement. Vi har en glød som vi ønsker skal gjenspeiles i barnets øyne. TID Tid er vår motvekt til jag og mas. Vi følger barnets takt, og prioriterer tid sammen med det mens vi vektlegger øyeblikkenes verdi. Dessuten; for et barn staves kjærlighet med tre bokstaver: T I - D Solgry 6 Solgården
Mål: I Frelsesarmeens barnehager møter familiene kompetente og kreative voksne som viser omsorg for hele mennesket i tråd med kristne verdier Barna i Frelsesarmeens barnehager opplever et barnehagemiljø preget av kristne verdier opplever glede gjennom vennskap, lek og fellesskap får erfaringer som fører til læring og mestring får oppmerksomhet og anerkjennelse opplever tydelige voksne som setter grenser i respekt for barn Strategier De ansatte i Frelsesarmeens barnehager er: Synlige ved å: i være gode forbilder ng dli han og ng holdni ret være tydelig forank r die i kristne ver Relevante ved å: ta ansvar for egen praksis og væremåte ha kunnskap om barns utvikling sette fokus på barnets beste i og utenfor barnehagen Tilstede ved å: se det enkelte barn og deres foreldre være genuint interesse rt i barn møte barns undring med åpenhet og tålmodighet favne familier med uli k sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn Grensesprengende ved å: være begeistret, rause og lekne se nye løsninger Nøkterne ve nytt d å: iggjøre seg av tilgjen la a gelige ressurser nskaffels er og fo valtning rpr miljøper eges av et spektiv 7
Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn I Frelsesarmeens barnehager legger vi til grunn at barnet er skapt i Guds bilde og har unik verdi. Barnet har verdi i det barnet ER, ikke i det barnet gjør. Barnet skal få være seg selv, komme med hele sin personlighet og kjenne at det er godt å være seg. Dette må komme til uttrykk i måten de voksne møter barnet på, slik at vi først og fremst bidrar til å styrke barnets selvfølelse. Kunnskap om barn er viktig slik at den voksne har realistiske forventninger til og ser muligheter hos barnet. Barns medvirkning handler om barnets rett til å påvirke sin egen hverdag ut fra dets alder, modenhet og hensyn til fellesskapet. Det handler lite om hva barnet kan bestemme og ikke, men det handler mye om hvordan den voksne møter barns innspill. Den voksne må anerkjenne barnets rett til å eie egne meninger og grunnleggende behov. Den voksnes rolle Barnet i barnehagen trenger voksne som har et bevisst forhold til jobben sin. Å være profesjonell i barnehagesammenheng betyr å kombinere kunnskap om barn med erfaringer. For å støtte barnets utvikling må den voksne legge vekt på gode relasjoner og trygg tilknytning. Det skal være stor takhøydefor at barnet får være seg selv. Det er en ressurs at de voksne har ulike kvaliteter. I våre barnehager er de voksne lojale i forhold til Frelsesarmeens verdibok og styrer etter hodet og hjertet, ikke etter regler. Den voksne i Frelsesarmeens barnehager legger til rette for at hvert barn blir sett og hørt, og blir en del av et større fellesskap hjelper barn inn i lek og legger til rette for vennskap innehar grunnleggende anerkjennelse og respekt for barnet er våken i forhold til barns behov og setter tidlig i gang riktige tiltak er nysgjerrig og engasjert i forhold til barnet er leken og kreativ er tett på barnet støtter og stimulerer tar utgangspunkt i det barnet er interessert i tar i bruk alle fagområdene i Rammeplanen for å variere og utvikle leken både inne og ute tar seg TID sammen med barnet byr på seg selv er lydhør og fleksibel bruker hverdagssituasjonene som læringsarena for alt fra begreper til sosial kompetanse En liten hjertehistorie fra hverdagen i barnehagen. Vi var ute og lekte, og en liten gutt på 2 år var i farta slik han pleide. Plutselig snublet han i egne bein, og falt så lang han var på asfalten. Tårene rant i stride strømmer mens den voksne sjekket tenner og hender og trøstet som best hun kunne. Jeg vil til vennen min! hikstet han. Da må vi gå og finne ham. svarte den voksne. Vi leide hverandre rundt på lekeplassen, og fant til slutt vennen (gutt på 2 år) i sandkassa. "Kan din venn få en kos? Han er så lei seg, fordi han falt og slo seg Han reiste seg opp, og guttene gav hverandre en lang, god klem. Den gutten som var lei seg sluttet straks å gråte. Han gav et stort smil og skinnende øyne til sin venn. Snart var de i gang med å leke sammen. 8
Lek og læring Lekens plass I barnets verden utgjør lek og læring fra første øyeblikk en helhet og er ikke noe barnet skiller mellom. Barnet lærer blant annet ved å iakkta, imitere, lytte, erfare, utforske og kommunisere. Forskning viser at barn lettere tilegner seg kunnskap dersom de får leke seg frem til den. Leken er viktig i seg selv barn leker fordi det er lystbetont og morsomt. Barn opplever dessuten at de har kontroll og mulighet til å foreta egne valg når de leker. I leken har også barnet mulighet til å prøve ut ulike roller og måter å gjøre ting på. For å oppnå allsidig lek må det fysiske miljøet være tilrettelagt. For å fange barnets oppmerksomhet, er det viktig å pirre nysgjerrigheten og gjøre dagene interessante og spennende. Læring fordrer tilstedeværende voksne med gode og nære relasjoner til barnet. I Frelsesarmeens barnehager skal den voksne ha en sentral og aktiv rolle i leken, og da er det viktig med kunnskap om barns lek. Småbarnsleken, som løping med gledeshyl i flokk, må ha sin plass på lik linje med rolleleken. TID er en vesentlig del av god innlæring. Den voksne må undre seg sammen med barnet og gi tid til å respondere. Vi er bevisste på at hver gang vi gjør noe barnet kan gjøre selv, tar vi bort muligheten for at barnet skal lære seg å lære. I Frelsesarmeens barnehager skal vi ha en bevissthet til hvordan barn lærer, og se lek og læring som forutsetninger for hverandre. Auglendsdalen Trollstua Regnbuen 9
Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi planlegger for å sikre at vi når rammeplanens målsettinger, samtidig som barns medvirkning ivaretas. Gode planer gir grunnlag for nye opplevelser og erfaringer, og skal sikre progresjon i arbeidet med barna. Hver avdeling lager sin periodeplan for et halvt år. Her konkretiserer avdelingen hvordan de ønsker å jobbe med innholdet i årsplanen. Periodeplanen inneholder alle rammeplanens syv fagområder, arbeidet med grønt flagg, barns medvirkning, det kristne innholdet og ulike aktiviteter. Periodeplanen er først og fremst et arbeidsredskap for personale. Planene brukes fleksibelt, nettopp for å sikre barns medvirkning, samt kunne gjøre hensiktsmessige endringer underveis. I Regndrypp synliggjøres arbeidet på avdelingene for foreldrene. De pedagogiske lederne har ansvar for å lage Regndrypp en gang i måneden. Hovedfokuset i Regndrypp er å vise hva som har skjedd og hvordan vi jobber. De fleste avdelinger velger å lage en månedsplan eller ukeplan. Denne henges opp på avdelingene, samt sendes med i eller utenom Regndrypp. Vi ønsker at planene skal gi en liten oversikt over hva som skal skje. For å kunne bruke planene fleksibelt, er det viktig at de ikke er for detaljerte. hvorfor. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon som fører til endring av praksis. Barnehagen reflekterer og vurderer det pedagogiske arbeid på ledermøter, personalmøter og avdelingsmøter. Dette gjøres gjennom diskusjoner i større eller mindre grupper og via praksisfortellinger. Hver avdeling har digitale kamera, og tar mye bilder. Bildene er med å dokumentere barnas hverdag, med ulike aktiviteter, lek og vennskap. Hver avdeling har en fotoramme i garderoben. Bilder i fotorammen, dagsrapport på tavla, utstilling av noe barna har laget og muntlig formidling er måter vi dokumenterer på. I Regndrypp dokumenterer vi livet i barnehagen ved hjelp av bilder og fortellinger. Arbeidet med barns medvirkning, arbeidet med Grønt Flagg etc. vil synliggjøres her. Alle barn ha sin egen perm. Her setter vi inn tegninger, malerier og annet som barna har laget. Av og til skriver vi ned en liten fortelling, eller printer ut noen bilder som vi setter inn i permen. Barnet får med seg permen hjem den siste dagen i barnehagen, sammen med en usb-stikk med bilder fra hele barnehagetiden. 10
Det er viktig å jobbe systematisk med vurdering for at barnehagen skal være i utvikling. Det innebærer vurdering og refleksjon rundt innholdet i barnehagen. Barn og foreldres opplevelser må inkluderes i vurderingsarbeidet. Barnehagen skal kommunisere med foreldrene om både planer, dokumentasjon og vurderinger. I forkant av Regndrypp evalueres arbeidet på avdelingen på avdelingsmøtene. Her er det viktig for oss å formidle de innspill barna har gitt oss i samtaler og samvær den siste tiden. I Regndrypp evaluerer vi minst et fagområde fra Rammeplanen hver gang, samt en hverdagsaktivitet. Dette for å synliggjøre evalueringen for foreldrene. Periodeplanen evalueres en gang hvert halvår. Denne evalueringen gir grunnlaget for neste periodeplan. I evalueringen ser man på hva som er blitt gjort av det planlagte, hva som var bra og hva som kan gjøres bedre. Hver høst får foreldrene mulighet for å komme med innspill til Årsplanen, både i foreldrerådsmøte, i foreldresamtaler eller via foreldrerepresentantene i SU. Alle innspill blir tatt opp til vurdering når den nye årsplanen skal skrives. En praksisfortelling fra hverdagen som viser barns medvirkning i valg av temaer. Barna på småbarnsavdelingen hadde lenge vært intressert i tog. Å bygge togbane og leke med toget var veldig populært, spesielt blant guttene. For å følge opp barnas interesse dro vi på tur med de eldste av barna til Oslo Sentralbanestasjon for å se på ordentlige tog. Barna syntes det var veldig spennende å se på alle togene som sto på plattformen og de som kom og gikk. Men det aller mest spennende var å kjøre med toget tilbake til barnehagen. Etterpå laget barn og voksne sammen tog av melkekartonger. Det ble limt bilder av barna i togvinduene. Og da var det bare å kjøre i vei. 11
Satsingsområder: Grønt flagg Grønt Flagg er en international miljøsertifisering som vil gi oss rett til å kalles Miljøbarnehage. Grønt Flagg har som mål å styrke miljøundervisningen, og er i tråd med FN's ESD 2005-2010 (Education for Sustainable Development). Mer informasjon kan du finne på www.eco-schools.org eller www.fee.no. I årsplanen i fjor hadde vi som mål å bli sertifisert for Grønt Flagg i løpet. Dette har blitt noe forsinket, og vi tar derfor med oss målet videre til 2012. Vi har gjort et solid og godt arbeid for å få rutiner i barnehagen på å involvere og engasjere barna i kildesortering og gjenbruk. Dette arbeidet vil vi videreføre og utvide i året som kommer. Målet er å bli sertifisert i løpet av 2012. Innsatsområde: Barns medvirkning. I Barnehagelovens 3 står det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Vi ønsker å fortsette det gode arbeid med barns medvirkning, som er kommet godt i gang i 2011, men trenger lengre tid da vi mener at dette er et viktig element for å gi barna en god hverdag. I denne planen går arbeidet med dette som en rød tråd, og er et viktig element igjennom hele planen. Slik ønsker vi at barns medvirkning skal være en del av alt vi gjør i barnehagen. For å kunne oppfatte barns opplevelser og meninger, vil man måtte arbeide ulikt ut ifra deres alder og modenhet. Med de største barna kan man sette seg ned, og invitere til en samtale. For de barna som ikke mestrer språket så godt enda, er det ekstra viktig at vi lytter til barnets kroppsspråk og ansiktsuttrykk i løpet av dagens små og store erfaringer. Språk Vi er en fargerik barnehage hvor mange ulike kulturer og språk er representert. Det synes vi er en berikelse! Samtidig viser det viktigheten av å arbeide for å gi barna en god språkutvikling. Det gjør vi ved at: Voksne er bevisste på egen språkbruk og kommunikasjon Bruk av eventyr, rim, regler og sanger Snakkepakken/ Bruk av konkreter Bøker er tilgjengelig for barna, og voksne leser for dem Arbeid med språket i førskolegrupper, språkgrupper, samlingsstunder I arbeidet med å kartlegge barnas utvikling benytter vi to forskjellige kartleggingsskjemaer. TRAS - Tidlig Registrering Av Språkutvikling - en kartleggingsmetode for barnas språklige utvikling. Skjemaet Alle med - kartlegger flere sider av barnets utvikling - lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk, språk og sosial/emosjonell utvikling. Dette skjema gir et mer nyansert bilde av barnets utvikling og er enklere å benytte på alle barn, fra de yngste til de eldste. 12
Samarbeid med barnas hjem For at barnet skal ha det best mulig i barnehagen, er et godt samarbeid med foreldrene avgjørende. Er foreldrene trygge på barnehagen, gir dette en bedre forutsetning for trygge barn. Barnehagen må legge til rette for alt fra gode velkomstrutiner til god daglig dialog. Vi skal være tydelige på hva foreldrene kan forvente seg av barnehagen, og vi skal være tydelige på hvilke forventninger vi har til foreldrene. For at foreldrene skal kunne ta opp det de er opptatt av med personalet, forutsetter det at de blir møtt med åpenhet og anerkjennelse. Foreldrene må oppleve at det de kommer med av spørsmål eller ønsker behandles seriøst. Vi møter foreldrene med et positivt utgangspunkt, og gir tydelige tilbakemeldinger med omtanke, også i forhold til det vi syntes er vanskelig. I Frelsesarmeens barnehager ønsker vi å være støttespillere for foreldrene i den hverdagen de har. Vi vet at det løfter foreldrene når de får positive tilbakemeldinger om barnet sitt, og derfor har vi et bevisst forhold til å gi dem nettopp det. I Regnbuen barnehage tilbyr vi minimum to foreldresamtaler i løpet av året. En av disse kan være en tilvenningssamtale i forbindelse med at barna begynner i barnehagen. Personalet ønsker at tersklen skal være lav for å be om en ekstra foreldresamtale, eller ta opp saker underveis i året gjennom den daglige kontakten. En gang tidlig på høsten inviterer vi til et foreldremøte som er felles for alle avdelingene i barnehagen. I løpet av denne kvelden, får også foreldrene tid til et eget foreldrerådsmøte. Her velges to foreldrerepresentanter og to vara til SU. Foreldrene kan ta opp saker i foreldrerådsmøte, enten selv eller via foreldrerepresentantene i SU. Avdelingene har et eget foreldremøte, hvor en foreldrekontakt samt en vara fra hver avdeling velges. På foreldremøte får foreldrene større innblikk i det pedagogiske arbeidet på avdelingene. Det er i tillegg et eget foreldremøte for de som har barn som skal begynne på skolen. Her informeres om barnehagens skoleforberedende arbeid frem til skolestart. I løpet av året, inviterer barnehagen hele familien til flere ulike arrangementer, for eksempel internasjonal fest, juletrefest og sommerfest. Hensikten med disse arrangementene er blant annet å skape et nettverk familiene i mellom. For barna betyr det mye at foreldrene kommer på besøk til barnehagen deres. De er stolte av å vise frem avdelingen sin og vennene sine. Barna bruker mye av tiden sin i barnehagen, og det er en viktig del av hverdagen deres. Det er betydningsfult å dele noen opplevelser sammen med foreldrene sine her. Utdrag fra barnehagelovens 4 For å sikre samarbeide med barnas hjem, skal alle barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. FAU består av en foreldrerepresentant fra hver avdeling, valgt av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget består av to valgte foreldrerepresentanter fra foreldrerådet, to personalrepresentanter og en representant fra eier. Styrer er sekretær. 13
Forberedende skolestart Vi vil støtte barna i å utvikle evne til samspill, konsentrasjon og selvstendighet. Vi skal vekke nysgjerrighet og interesse for tall og bokstaver, og gi kunnskap om begreper. Barnehagens skoleforberedelser skal være lekent og lystbetont. Skoleforberedende: Det er førskolegruppe 1-2 ganger i uka. Det er avdelingen selv som legger opp når de skal ha gruppe. Frem til sommer 2012 er førskolebarna på Arken og Maurtua sammen og Askeladden er egen gruppe, men i løpet av året arrangeres flere felles aktiviteter. Fra høsten vil dette endres i fht antall førskolebarn pr avdeling. Viktige egenskaper det vil trenes på i gruppene: Selvstendighet f.eks i påkledning og ved toalett-besøk. lytte til andre, konsentrasjon, turtaking Det brukes ulike arbeidsmetoder for å nå dette, noen er felles og annet er avdelingsvis:teater, førskolekor, språkleker, skoleforberedende oppgaver, bistandsprosjekt, fellessamlinger, småturer og avslutningstur. Overgang barnehage skole Utdrag fra Rammeplanen, kapittel 5; Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. I Oslo er det utarbeidet en Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Planen er forpliktende for kommunale barnehager, men ikke for private barnehager. Vi jobber i fht standarden og følger årshjulet som er der. Årshjulet tidsangir hva tid aktiviteter som innskriving, foreldresamtaler, foreldremøte i barnehagen, informasjonsmnøte med skolen etc skal gjennomføres. Det er et Informasjonsskjema om barnet som det er frivillig for foresatte om de ønsker sendes til skolen. I skjemaet er det en del hvor barnet deltar i utfyllingen og en del for barnehagen og foresatte sammen. Det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagen og barnets hjem for å få den beste overgang barnehage/skole. 14
Barnehagens tradisjoner og fester: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 15
Forankring Frelsesarmeens verdibok, Frelsesarmeens mål og strategier, Frelsesarmeens barnehagers virksomhetsplan og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Frelsesarmeens kommunikasjonsavdeling 2011 Illustrasjoner: Tegne Tone Grafisk design: Kjell Håkon Larsen