Om framtidens arbeidsmarked: Kompetansesamfunnet Nasjonal jubileumskonferanse for karrieresentrene i Nordland 27. august 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no
Grunnskole (inkl. 1 år på videregående og ukjent utdanning) Bachelor Videregående yrkesfag Videregående studiespes. Master og PhD 2
Konsekvenser ved utviklingen Samme tendens i hele den vestlige verden: Økt sysselsetting av høyt utdannet arbeidskraft Redusert sysselsetting av lavt utdannet arbeidskraft Forårsaket betydelige ubalanser i mange land Kontinental-Europa: Høy ledighet blant lavt utdannede Anglo-Amerika: Større lønnsforskjeller Norge: Relativt balansert arbeidsmarked og små, stabile lønnsforskjeller 3
Hvordan sikre et fortsatt balansert arbeidsmarked med velstandsvekst og små sosiale forskjeller? Vi må forstå framtiden, arbeidsmarkedet endres raskere enn menneskene Vi må veilede og motivere ungdom og voksne til å lære seg omstilling og velge både etter framtidens behov og den enkeltes muligheter og ønsker Vi må ta vare på folkene og ha et inkluderende arbeidsliv. Beskytte folk ikke jobber. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4
Hva påvirker framtidens arbeidskraftsbehov? 3 Megatrender 1. Globaliseringen: Innebærer behov for mer og høyere spesialisert kompetanse 2. Teknologiske utviklingen: Innebærer behov for høyere kompetanse, men ikke nødvendigvis spesialisert 3. Overgang til et klimanøytralt samfunn: Krever kreativitet og nye løsninger 4 andre viktige trender: 1. Høyere inntekter: Innebærer behov for mer sosial kompetanse 2. Aldring av befolkningen: Innebærer behov for mer helse-, pleie- og omsorgskompetanse 3. Et liv uten oljen: Innebærer spesialisert kompetanse og høyproduktive næringer 4. Et mer krevende arbeidsliv: Innebærer omstillingsevne og diversifisert utdanningsvalg 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 5
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 Megatrend 1: Globaliseringen Økt internasjonal handel og migrasjon gir et globalt konkurransemarked for stadig flere norske produkter og norskproduserte tjenester 50% 48% 46% 44% 42% 40% 38% 36% 34% 32% 30% Import som andel av BNP Fastlands-Norge 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6
Også konkurranse i eksportmarkedene Lavt utdannet, billig arbeidskraft fra fattige land (Kina) har utkonkurrert lavt utdannet arbeidskraft i vestlige land. Prosessen vil fortsette Vestlige land må omstille seg Innebærer at flere må ta utdannelse og konkurrere på kompetanse 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 7
Globaliseringen innebærer også migrasjon Integrasjon i Europa innebærer arbeidsmotivert migrasjon Norge attraktivt, selv med høyere arbeidsledighet pga lønnsnivået 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 8
Megatrend 2: Teknologiutviklingen Ny teknologi i alle deler av arbeidslivet Vist seg som viktigere forklaring på de sterke endringene i behovet for arbeidskraft Globaliseringen skulle i tilfelle bare ha rammet enkelte sektorer 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 9
Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Produsert kapital Human-kapital Finanskapital Penger i utlandet Oljefondet Fornybare Ikke-fornybare naturressurser naturressurser Høyt Ny teknologi utdannet Skog, fisk, Olje og gass vannkraft og Mineraler landbruk Produsert kapital Maskiner, bygninger, veier, PCer Mye Humankapital humankapital gir mye teknologi Arbeidskraft, kunnskap, evner Gammel teknologi Lavt utdannet Mye lavt utdannet arbeidskraft gir mye gammel teknologi 10
Sammenhengen mellom investeringer i kapital og bruk av arbeidskraft Krever høy kompetanse Ny teknologi Gammel teknologi Trenger kun lav kompetanse 11
Ny teknologi krever også spesialisert IKTkompetanse Samfunnsøkonomisk analyse og DAMVAD har nylig lagt fram en rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om behovet for avansert IKT-personell fram til 2030 Hvordan ser fremtidens etterspørsel etter avansert IKT-kompetanse ut? Hva er dagens tilbudsstruktur og studenttilstrømming? Vil den kunne dekke etterspørselen? Er det behov for å igangsette særskilte tiltak for å styrke dette kompetanseområdet i Norge, og hvordan bør slike tiltak se ut? 27. august 2014
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Behovet for IKT-utdannelse øker kraftig 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse (basert på faktisk sysselsetting) Industri Privat tjenesteyting Offentlig Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 13
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Underskudd på bachelornivå 30000 Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på bachelornivå (basert på faktisk sysselsetting) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 14
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Underskudd også på masternivå 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Antall med avansert IKT-utdannelse, tilbud og etterspørsel Kilde: DAMVAD og Samfunnsøkonomisk analyse Antall med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå Etterspørsel etter personell med avansert IKT-utdannelse på master- eller PhDnivå (basert på faktisk sysselsetting) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 15
Fire scenarioer IKT i Norge er hovedsakelig drift, lite eller ingen egen utvikling 4 1 Sikkerhet ikke viktig/ prioritert 3 2 Sikkerhet og robust infrastruktur er en viktig prioritet Mye IKT utvikles i Norge, i tillegg til drift 27. august 2014
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Resultater fra de fire scenarioene 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Scenario 0 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 27. august 2014
Anbefalinger Utdanne flere med avansert IKT Innvandring er ikke en samfunnsøkonomisk løsning Øke opptaget få flere til at søke IKT-utdanninger Sikre at IKT-utdanninger samsvarer med etterspørselen Få flere til å søke IKT-utdanninger Generasjon Y kan flyttes og motiveres Tydeliggøre mulighetene innen IKT jobb, karriere, lønn Sentrale personer (statsråd, direktører mv.) snakke varmt om IKT Øke gjennomstrømningen Fokus på frafall Designet på studier, innhold, navn, mv. 27. august 2014
Anbefalinger IKT utdanninger må samsvare med etterspørsel Tverrfaglighet er en mangel på mange ulike områder Økt fokus på etterutdanning Særligt fokus på helse IKT og IKT ledelse Særskilt kompetanseutfordringer i kommunene Store IKT-planer og digitalisering innen administrasjon IKT-projekter er dyre og går ofte galt Dermed akutt behov IKT task force i forlengelse av kommit Styrk forskningsbasert utdanning Det er mangel på doktorgrader innen IKT Få og små miljøer innen tverrfaglig IKT Etablering av centers of excellence innen helse IKT eller andre tverfaglige områder 27. august 2014
Megatrend 3: Klimatilpasningen Løsningen på klimaendringene har tre elementer Tilpasning til endringer Redusert forbruksvekst Ny teknologi 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 20
Hvor jobber de med kun 10-årig grunnskole? Totalt 257 000 Totalt 96 000 21
Lavt utdannete rammes hardest Arbeidsledighet 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 22
Gode konjunkturer viktig for innvandrere Registrert ledige og på arbeidsmarkedstiltak i prosent av arbeidsstyrken 12 10 8 6 4 Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Innvandrere ellers 2 0 2002K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 23
Megatrend 3: Klimatilpasningen Ny teknologi for å produsere mer uten karbonutslipp og framstille ren energi Behov for mer høy, og spesialisert kompetanse Tilpasning til endringer Redusert forbruksvekst Ny teknologi 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 24
Megatrend 3: Klimatilpasningen Kan ikke hindre klimaendringer. Det innebærer at vi også må tilpasse oss dem Kan endre grunnlaget for primærnæringene Men også skape nye behov Tilpasning til endringer Ny teknologi Redusert forbruksvekst 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 25
Nasjonal trend 1: Velstandsvekst Endrete forbruksvaner Svekket konkurransekraft i lavproduktive næringer Mindre arbeidstid 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 26
Norge har et relativt høyt utdanningsnivå 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 27
Men relativt dårlig på matematiske og naturvitenskapelige målinger PISA måler 15-åringenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag i en rekke land 2006: Under OECD-gjennomsnittet 2009: 12. plass 2012: Omtrent på OECD-gjennomsnittet (litt over i lesing, og litt under i matematikk og naturfag) Formål: å sette elevene godt nok i stand til å bli morgendagens arbeidstakere. PISA bygger dermed på en oppfatning om at matematikk, naturfag og lesing blir de viktigste kunnskapene i framtidens arbeidsliv. Men hvor sikre er vi på det? 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 28
Økt behov for sosial kompetanse, ikke teknisk kompetanse 3500 Bygg- og anleggsnæringer 3000 Industri 2500 2000 1500 Private servicenæringer 1000 500 Primærnæringer Andre næringer Offentlig sektor 0 29
Sosial kapital De 5 kapitalartene forklarer kun 75% av inntekstforskjellene Trenger en sjette kapitalart: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er graden av mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt og anerkjennelse. Ingen produserer alene. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 30
Norge rikest på sosial kompetanse Inglehart og Baker (2000): «Kan stole på de fleste mennesker» 1. Norge: 65% ja 2. Danmark: 60% ja 3. Sverige: 57% ja Vest-Europa: 40-50% ja USA: 37% ja Sør-Amerika og Øst- Europa: Under 30% ja Brasil, Tyrkia, Peru, Phillipinene, etc: 0-10% ja 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 31
2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 2041 2044 2047 2050 2053 2056 2059 2062 2065 2068 2071 2074 2077 2080 2083 2086 2089 2092 2095 2098 Nasjonal trend 2: Aldring 3000000 Antall i befolkningen 67 år eller eldre 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav fruktbarhet (Alternativ LMMM) Høy fruktbarhet (Alternativ HMMM) Lav levealder (Alternativ MLMM) Høy levealder (Alternativ MHMM) Lav innvandring (Alternativ MMML) Høy innvandring (Alternativ MMMH) Sterk aldring (Alternativ LHML) Svak aldring (Alternativ HLMH) 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 32
Økte ressurser i offentlig sektor 33
Behov for flere i offentlig sektor 3500 Bygg- og anleggsnæringer 3000 Industri 2500 2000 1500 Private servicenæringer 1000 500 Primærnæringer Andre næringer Offentlig sektor 0 34
Hvordan skaffe nok personell med helse- og omsorgsfaglig utdanning? 35
Hvordan sikre rekruttering til helse- og omsorgsfag? Ungdomsårskullene er på rundt 60.000 Om lag 16.500 (27%) kommer inn på helse- og omsorgsfag i dag Dette er trolig for lite for å fylle behovet for helse- og omsorgstjenester i framtiden Men hva skal til for at ungdom a) velger en slik utdannelse? b) velger å stå i slikt arbeide? Økt lønn? 36
Andre sektorer må avstå fra vekst Hvilke handler om politisk prioritering: Andre offentlige sektorer Barnehage og undervisning? Private tjenesteytende næringer Økt brukerbetaling Økte skatter Industri Høyere rente Høyere lønnsvekst 37
Nasjonal trend 3: Et liv uten oljen Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Prosent av BNP Fastlands-Norge Fra SSB-rapport 59/2013, Cappelen m.fl. «Petroleumsvirksomhe tens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse» 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 38
Hva er hollandsk syke? Når et land finansierer løpende utgifter til velferd og offentlig sysselsetting med salg av olje og gass Høyt kostnadsnivå og avindustrialisering Bortfall av inntektene gjør at landet må gjennom lang periode med høy ledighet og lav vekst for å bygge opp konkurranseevne Viktig å utdanne kompetanse både til petroleumsvirksomheten og til alternative næringer Petroleumsvirksomheten: Mangel på arbeidskraft driver kostnadsnivået enda høyere Alternative næringer: Må opprettholde kompetanse for et liv etter oljen 39
Nasjonal trend 4: Et mer krevende arbeidsliv 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Personer (18-29 år) med uførepensjon. 30. juni 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kvinner Menn I alt 10 siste år: +2.400 unge uførepensjonister (+31,4%). Befolkningen +20%. 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 40
The children now love luxury; they have bad manners, contempt for authority; they show disrespect for elders and love chatter in place of exercise. Children are now tyrants, not the servants of their households. They no longer rise when elders enter the room. They contradict their parents, chatter before company, gobble up dainties at the table, cross their legs, and tyrannize their teachers. Socrates (469 399 B.C.) Holdninger om at ungdommen er late og har dårligere moral enn før, er like gamle som menneskeheten. Det er imidlertid ikke ungdommens moral som har endret seg. Det er vi som endrer våre holdninger til ungdom etter hvert som vi blir eldre. 41
Dagens ungdom ikke late Skolearbeid viktigere Oppfører seg bedre Økt fokus på helse Unge forbrytere: 1980: 35% 2011: 12% Flere trives på skolen Mer streite ungdom Stadig mindre alkohol og narkotika Kravene til å lykkes sterkere enn før. Kan økt uføretrygding skyldes for sterkt press? 42
Kilde: SØREN BRAGE OG OLA THUNE Arbeid og Velferd nr. 3-2008
Kilde: SØREN BRAGE OG OLA THUNE Arbeid og Velferd nr. 3-2008
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ikke bare trygdediagnoser, men også faktiske plager 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Polikliniske konsultasjoner, psykisk helsevern for barn og unge
Konklusjoner 46
Behov for spesialisert kompetanse En rekke utviklingstrekk vil føre til et stadig sterkere behov for spesialisert kompetanse Globaliseringen krever høyproduktive næringer Teknologiutviklingen krever avansert IKT-kompetanse Olje- og gassnæringen krever tilstrekkelig arbeidskraft Klimaproblemet krever ny kompetanse Eldrebølgen krever helse-, pleie- og omsorgsarbeidere 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 47
Behov for allmenn, sosial kompetanse Behovet for personer som leverer tjenester øker, absolutt og andelsmessig Velstandsveksten øker etterspørselen etter både private tjenester og offentlige tjenester Eldrebølgen øker behovet for individrettete tjenester Tjenester krever sosial kompetanse Sosial kompetanse bidrar til sterkere velstandsvekst og sosial likhet 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 48
Behov for kompetanse på å tilegne seg kompetanse - omstillingsevne Klimaproblemene, hensynet til å bevare konkurranseevnen selv med et høyt kostnadsnivå og en forberedelse på livet etter oljen krever at arbeidskraften og næringslivet er omstillingsdyktig God allmenn kompetanse, et inkluderende arbeidsliv, et finmasket sosialt sikkerhetsnett og høy grad av sosial kapital fremmer omstillingsevnen «Protect workers, not jobs» 27. august 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 49
Må beholde folk i arbeidslivet Velge utdannelse ikke bare med hode, men også hjertet Kravene til omstilling og prestasjon må bygge på gode systemer, et godt sikkerhetsnett og befolkningens faktiske kompetanse Faktisk kompetanse må komme før kravene, ikke omvendt 50