Hitra Rådhus - Ordførers kontor 27.11.2013 Kl 09:00 og 28.11.2013 kl. 09:00

HITRA KOMMUNE Fillan den: 22.11.2013 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor 27.11.2013 Kl 09:00 og 28.11.2013 kl. 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: 72 44 17 00 eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 7855.05.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no

Side 2 av 2

Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 143/13 Årsbudsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017

HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 151 Saksmappe: 2013/2892-4 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: 14.11.2013 Årsbudsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Oppvekstkomiteen 2011-2015 Teknisk komite 2011-2015 Arbeidsmiljøutvalget Brukerrådet 2011-2015 Eldres Råd 2011-2015 Formannskapet 2011-2015 27.11.2013 143/13 Kommunestyret 2011-2015 Vedlegg: 1 Årsbudsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017 2 Kostra og Nøkkeltall 3 Gebyrer 4 Budsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017 - Hitra Storkjøkken KF Innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no

Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram et balansert budsjett for 2014 og økonomiplan for 2015-2017. Det er i vedlagte budsjettdokument lagt opp til mål for organisasjonen og disse er knyttet opp mot de økonomiske rammer. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no

Budsjett 2014 Handlingsprogram 2014 2017 Rådmannens forslag

HITRA Hitra når du vil Mål: - Kommunen som satser på barn og unge - Med arbeidsplasser for framtida - Et senter for kulturell verdiskaping - Med livskvalitet for alle - Med god offentlig service og tjenester - Som førende i regional tenking og utvikling Samferdsel 0,8 % Næring 0,0 % Fys. planlegging 0,9 % Bolig 0,0 % Slik ble pengene fordelt i 2012 Brann Vann og avløp 1,8 % 0,0 % Kultur 4,0 % Kirke 1,7 % Politikk 2,3 % Administrasjon 9,1 % Barnehage 10,3 % Pleie og omsorg 29,9 % Grunnskole 26,9 % Sosialtjeneste 2,0 % Barnevern 3,4 % Helsetjeneste 6,9 % Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 2

Innhold Rådmannens innledning...5 Politikk...6 Administrasjon...7 Mål og resultatstyring...8 Styringsmodell...8 Budsjett og økonomiplan... 12 Økonomiske rammer og forutsetninger... 12 Kommunens inntekter/driftsbudsjett... 14 Driftsutgifter... 16 Finansposter... 17 Likviditetsanalyse... 17 Driftsresultat... 18 Investeringsbudsjett... 19 Balanse... 22 Samfunnsutvikling fokusområde... 24 sutvikling i antall innbyggere... 25 Lokale utfordringer... 28 Medvirkning... 31 Status... 31 Lokale utfordringer... 32 Brukere... 33 Medarbeidere... 36 Status... 36 Lokale utfordringer... 39 Økonomi... 42 Status... 42 Lokale utfordringer... 43 Læring og fornyelse... 44 Status... 45 Lokale utfordringer... 45 Rammeområdene... 47 Omdømme... 47 Forebygging og tidlig innsats... 48 Helhet og samhandling... 48

God kvalitet... 48 Kompetanse... 48 Fordeling av driftsutgiftene... 49 Økonomisk profil og prioriteringer... 50 Hovedoversikt drift... 50 Oppsummering... 51 Investeringer... 52 Vedtatt økonomiplan... 52 Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden... 54 Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget... 55 Rammeområde 0 Politisk styring... 59 Rammeområde 1 Administrative fellestjenester... 60 Rammeområde 2 Oppvekst... 63 Rammeområde 3 Helse og omsorg... 74 Rammeområde 4 Brann, plan, landbruk og miljø... 85 Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke... 89 Rammeområde 6 Drift og eiendom... 94 Hovedoversikt 1 A Inntekter i bevilgningsbudsjettet... 99 Hovedoversikt 1 B Fordeling på rammeområdene... 100 Hovedoversikt 1 C - Inntekter i bevilgningsregnskapet... 101 Hovedoversikt 1 D Fordeling på rammeområder... 103 Noter budsjettskjema 1C... 104 Hovedoversikt2 A Investeringer 2013... 105 Hovedoversikt 2 B - Investeringer 2013 2016... 106 Vedlegg 1... 109 Vedlegg 2 KOSTRA og Nøkkeltall Vedlegg 3 Gebyrer Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 4

Rådmannens innledning Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 bygger på vedtatt økonomiplan 2013 2016, kommuneproposisjonen 2014 og statsbudsjettet 2014. Dette handlingsprogrammet er et strategidokument som skal sette kurs og fart med konkrete tiltak i forhold til overordna mål i kommuneplan og i forhold til sentrale føringer. Det å ha et økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til hitterværingenes beste. Hitra er, som verden rundt oss, i stadig endring. For å tilpasse oss disse endringene og avstemme behov og forventninger til vårt tjenestetilbud er det et klart behov for, i 2014, å avstemme kvalitet og innhold i tjenestetilbudene. Gjennom å ha fokus på utviklingsarbeider med fokus på kvalitet og innovasjon for å finne/avstemme bærekraftig driftsnivået i årene framover. For ytterligere å forsterke dette er det behov for å øke samhandlingen på tvers av fag- og tjenesteområdene slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Med andre ord - det å ha fokus på det kommunale livsløpet gjennom livsfasene i et tverrfaglig perspektiv vil i større grad sikre at ressursen knyttet til de kommunale tjenestene blir optimale. For å bedre oppfølging av vår balanserte målstyring har vi for 2014 utarbeidet nye målekart med fokusmål og måleindikatorer for hele organisasjonen. Videre vil arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse være sentralt i 2014. Videreutvikling av ansattes kompetanse, etablering av heltidskultur, øke avgangsalderen (seniorpolitikk), samt redusere sykefraværet ytterligere vil være noen av områdene/temaene vi skal jobbe med i denne sammenheng. Rådmannens forslag til budsjett for 2014 er et budsjett i balanse. Budsjettet for 2014 gir ikke rom for de store endringene korrigert for forventet lønns- og prisstigning så har dette budsjettet lite/ingen rom for aktivitetsøkning. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 5

Politikk Hitra kommunes politiske struktur Kontrollutvalget 5 repr. Eldreråd Kommunestyret 23 representanter Formannskapet 5 repr. Klageutvalg 5 repr. Personalutvalg 5 repr. 7 repr. Brukerråd Teknisk komite Helse- og omsorgskomite Oppvekstkomite 5 repr. 6 repr. 7 repr. 7 repr. Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret fatter vedtak på vegne av kommunen så lagt annet ikke følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen med kommuneplanarbeidet og utbyggingssaker. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Personalutvalget. Formannskapet utøver også komiteansvar for kultur og næring, samt for stabsfunksjonene. I Hitra kommune er det tre kommunestyrekomiteer, jfr. kommunelovens 10 a: Teknisk komite, Helse- og omsorgskomite og Oppvekstkomite. De har beslutningsmyndighet innen gitte økonomiske rammer, men innstiller for øvrig i saker som vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldreråd og Brukerråd. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 6

Administrasjon Hitra kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i vedtatt delegeringsreglement. I tillegg til rådmannen så består strategisk ledergruppe (SLG) av assisterende rådmann, økonomisjef, personalsjef og IKT-sjef. I tillegg møtes en utvidet ledergruppe en gang hver måned, hvor kommunalsjefene og stabslederne deltar. Kommunalsjefene har fullmakt innen sine rammeområder. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive enheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har myndighet til å sikre enhetens drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Kommunens rammeområder er inndelt i 6 tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Stabsfunksjonene inngår i rammeområde 1 Administrasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 7

Mål og resultatstyring Styringsmodell Hitra har etablert en fullstendig mål- og resultatstyring som styringsmodell som nå er inntatt i plandokumentet. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Mål- og resultatstyring sikres gjennom kontinuerlig oppfølging av handlingsprogram/økonomiplan, virksomhetsplaner, budsjett og fortløpende vedtak. Kvalitetsledelse har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Planlegge Hitra kommunes plansystem er slik: Planstrategien Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike rammeområdenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Hitra kommunestyre vedtok i sak 98/12 Kommunal planstrategi for Hitra kommune 2012-2024. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 8

Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser, den skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Kommuneplanen skal revideres i gjeldende kommunestyreperiode. Første milepæl i arbeidet med samfunnsplanen er å utarbeide planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi vil konsentrere oss om i revisjonen. Hvordan vi skal foreta planarbeidet utdypes og detaljeres i planprogrammet. Planprogrammet skal dermed gjøre rede for formålet med planprogrammet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring i minimum 6 uker og fastsettes deretter av kommunestyret. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjettet for kommende år og de økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer innen de enkelte fokus- og tjenesteområdene. Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens ulike temaplaner innarbeides i handlingsprogrammet/økonomiplanen for oppfølging. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene er et administrativt dokument som skal sikre sammenhengen mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at enheten når mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplaner skal danne grunnlag for lederavtaler. Det skal inngås lederavtaler mellom enhetsleder og rådmannen/kommunalsjefen. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. Gjennomføre Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtaler og virksomhetsplaner utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til rammeområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. Følge opp/forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som en sentral del av mål- og resultatstyring. Internkontroll og enhetsstyring er to sider av samme sak, men internkontroll vektlegger kontrollelementet i styringen. KS har definert «Rådmannens internkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 9

Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med enhetsstyring og internkontroll i Hitra kommune skal ta utgangspunkt i sentrale føringer fra ISO og COSO. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Kommunelovens 23 pålegger rådmannen å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets kontroll (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Internkontrollarbeidet i kommunen skal videreutvikles i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen for øvrig. Det er særskilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder som følges opp gjennom internkontrollsystemet i Kvalitetslosen. Målstyring Målstyring er nødvendig for å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av enhetene. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene vil man gjennom målstyring, på en på en enkel og oversiktlig måte, kunne følge utviklingen innen de mest sentrale områdene. Målstyring bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse i organisasjonen vår. Det er utarbeidet nye målekart innenfor rammeområdene med fokusmål, lokale utfordringer, måleindikatorer og ønsket resultat. I årsrapporten for 2014 vil målekartene vise om ønskede resultater er nådd. Det er viktig å presisere at målstyring er et kontinuerlig arbeid og at mange av målene/måleindikatorene som settes må sees i sammenheng i hele planperioden. Nøkkeltall I tillegg til vedtatte mål benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Rapportering Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av rapporter hver andre måned, tertial- og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. I rapportene for hver andre måned til formannskapet rapporteres status i forhold til driftsbudsjettet. I tertialrapportene til kommunestyret rapporteres mer utfyllende på både drifts- og investeringsbudsjettet. I tillegg rapporteres det på sykefravær. Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt budsjett/handlingsprogram for det aktuelle året. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 10

Årshjulet viser sentrale frister og prosesser i plan- og budsjettarbeidet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 11

Budsjett og økonomiplan Økonomiske rammer og forutsetninger De økonomiske rammene for budsjett og handlingsprogram 2014-2017 bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan 2013-2016, Kommuneproposisjonen 2014 (St.prp. 110 S) og fremlagt Statsbudsjett 2014. I statsbudsjettet for 2014 legger Regjeringen fram tilstanden og de samlede utsikter for norsk økonomi. Disse er avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene imellom har Hitra kommune få muligheter til selv å påvirke de frie inntektene. Det er helt avgjørende hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren, og hovedlinjene i regjeringens økonomiske politikk gjengis derfor her. Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger, der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskapning og utvikling i hele landet innenfor rammer som bidrar til at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Statsbudsjettet I kommuneproposisjonen for 2014 la tidligere regjering opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6 ½ mrd. kroner hvorav 5 og 5 ½ mrd. kroner ville være frie inntekter. I statsbudsjettet for 2014 la samme regjering opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, tilsvarende 2,0 pst. Dette er 1,2 mrd. kr mer enn øvre grense i vekstintervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen(6 og 6 ½ mrd. kr). Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5 ½ mrd. kr). Økningen i de frie inntektene er således i overensstemmelse med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Den tidligere regjeringens budsjettopplegg for 2014 la til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehager, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel. I 2014 utgjør dette netto knapt 1 mrd. kr. De frie inntektene legger til rette for: 1. Maksimal foreldrebetaling i barnehager (246 mill. kr.) 81,5 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013. og 163 mill. kr er knyttet til reel reduksjon i maksprisen fra høsten 2014. 2. Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager (170 mill. kr) Helårsvirkning av 2013-tiltak økning av minimumstilskuddet fra 92 til 96 pst. 3. Opptrapping mot to barnehagemottak (241 mill. kr) Fra høsten 2014. 4. Valgfag på 9. og 10. trinn (164 mill. kr) 93 mill. kr er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn i 2013. 68 mill. kr er knyttet til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten 2014. 5. Kulturskoletilbud 1 time i skole/sfo (106 mill. kr) Helårsvirkning av 2013-tiltak. 6. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner (160 mill. kr) 7. Tilsyn med barn i fosterhjem (15 mill. kr) Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 12

Øremerkede overføringer 1. Ressurskrevende tjenester, 624 mill. kr 2. Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, om lag 200 mill. kr (helårsvirkning) 3. Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, om lag 100 mill. kr (2 000 plasser) 4. Øyeblikkelig hjelp, tilskudd til etablering av tilbud (samhandlingsreformen), 140 mill. kr 5. Transport og samferdsel, om lag 200 mill. kr (bl.a. belønningsordning for samferdsel i storbyer) Den nye regjeringen la frem sin tilleggsproposisjon for 2014 den 8.11.2013. I alt nedjusteres rammetilskuddet (innbyggertilskuddet) til kommunene med minus 576 mill. kr. Ettersom det er foretatt endringer i de tiltakene som forrige regjering hadde lagt opp til endres rammetilskuddet i forhold til dette. De justeringene som er lagt inn mot innbyggertilskudd/utgiftsutjevning er følgende: 1. Oppjustering på grunn av økt deflator 2014 fra 3 til 3,1 pst (250,3 mill. kr) 2. Økt likebehandling private barnehager fra 96 pst til 98 pst fra 1.8.2014 (69,0 mill. kr) 3. Ny makspris barnehager på kr 2.405 pr. mnd. fra 1.1.2014 (-163,0 mill. kr) 4. Fjerne kompensasjon 2 barnehageopptak i året (-241,0 mill. kr) 5. Fjerne løft kulturskoletime i skolen/sfo (- 71,1 mill. kr) 6. Fjerne frukt og grønt i skolen (-107,2 mill. kr) 7. Redusert egenandel dobbeltrom på langtidsinstitusjon (15,0 mill. kr) 8. Overføres fra inntektssystemet til øremerket tilskudd kommunalt rusarbeid (-343,0 mill. kr) 9. Styrket tilsyn barn fosterhjem (15,0 mill. kr) Demografi Veksten i de frie inntektene i 2014 må ses i sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det anslått en merutgift til dette for en samlet kommunesektor på 3,3 mrd. kroner. Av dette anslår departementet at kommunesektorens frie inntekter må dekke 2,8 mrd. kroner. Dette betyr i klartekst at det beregnes at Hitra kommune vil få betydelige merutgifter i 2013 som til dels er kompensert gjennom økningen i de frie inntektene. Dette gjelder merutgifter i forhold til at antallet innbyggere øker og at levealderen stadig øker. Demografiutgiftene kan tilskrives flerspråklige innen oppvekst og eldreomsorgen. Økning i pensjonskostnadene I 2014 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1 ¾ mrd. kr utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Beregninger fra pensjonsselskapene viser at økningen i pensjonskostnadene for 2014 er på ca.2,8 mill. kr. i forhold til 2013. Deflatoren 2014 Deflatoren (lønns- og prisveksten) er anslått til 3,1 pst. Lønnsveksten i 2014 er anslått til ca. 3,5 pst. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunens økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser utarbeidet av KS tilsier at kommunesektoren også i tiden framover vil står overfor utfordringer som begrenser de økonomiske handlingsrommet. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 13

Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et økonomisk opplegg i henhold til føringene i Statsbudsjettet for 2014. Et økonomisk handlingsrom med avsetning til disposisjonsfond på 5,0 mill. kr. i 2014, dette utgjør 1,4 % av brutto driftsinntekter. o Driftsnivå, renter og avdrag holdes tilnærmet på 2013-nivå, ca. 14 % av frie inntekter. Av investeringene i 2014 så er 24 prosent egenfinansiert. Det forventes at det blir behov for et nytt låneopptak på ca. 70 mill. kr. i 2014. Resten av økonomiplanperioden vil egenfinansieringen øke vesentlig. Redusert vekst i investeringene i slutten av planperioden. Effektivisering av tjenestene. Kommunens inntekter/driftsbudsjett Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør for 2014 om lag 67 pst av kommunens samla inntekter. Disse inntektene disponerer kommunene fritt innenfor de rammene gjeldene lover og regler gir. Gjennom rammefinansiering legger Regjeringen til rette for prioritering, effektivitet og kostnadseffektivitet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Ulik standard i det kommunale tjenestetilbudet kan dels komme av ulikheter i økonomiske ressurser og ulikheter i utgiftsbehov. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet blir ulikhetene i skatteinntekter delvis fordelt, og gjennom utgiftsutjevningen får kommunene kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen. Utgiftsutjevningen blir regnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel som inneholder over 20 forskjellige kriterier. Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning er basert på at utjevningen skal omfatte ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene i kommunen. Det tenkes her på forhold som den enkelte kommune ikke kan påvirke, for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, barnehage, administrasjon, miljø og landbruk. En felles kostnadsnøkkel er bygd opp ved vekting av kostnadsnøklene på den enkelte sektor og områdene. Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 5,9 prosent fra anslag på regnskap 2013 til budsjett 2014. For årene 2015-2017 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 3,0 prosent per år. Det forutsettes at veksten minimum må være på 3,0 prosent for å sikre at 2014-drift kan videreføres i hele planperioden. Hitra kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 75,8 % prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen økes Hitra kommunes skatteinntekter til 94 prosent av landsgjennomsnittet. Kostnadsnøklene som utgiftsutjevningen baseres på viser at Hitra kommune er 8,7 % dyrere å drive enn gjennomsnittet i landet. Dette utgjør 18,3 mill. kr og kommer som en del av rammetilskuddet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 14

6,0 % 4,0 % 2,0 % Anslag vekst frie inntekter 2014-2017 5,0 % 4,5 % 3,6 % 3,0 % 3,0 % 2,8 % 3,1 % 1,8 % 0,0 % 2014 2015 2016 2017 Vekst skatteinntekter fra året før Vekst frie inntekter fra året før Regjeringen legger opp til at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 pst. av de frie inntektene i 2014. Hitra kommunes skatteinntekter utgjør 37 prosent. Anslåtte skatteinntekter i 2014 er basert på regjeringens forslag til kommunale skatteører, som er forslått til 11,4 pst. (11,35 pst. i 2013) for personlige skatteytere. Margin Marginavsetningen for skatt for 2014 er vedtatt satt til 14 %. Dette er nødvendig for å ha nok midler til tilbakebetaling av tilgodebeløp ved skatteoppgjørene, som nå foregår flere ganger per år. Eiendomsskatt Eiendomsskatten skrives ut med maksimalsats som er 7 promille. Budsjettert eiendomsskatt i planperioden (tall i tusen kroner) 2008 2009 2010 2011 2012 B.2013 Rev2013 B.2014 B.2015 B.2016 B.2017 Eiendomsskatt 4 434 6 304 6 339 6 300 5 864 6 800 6 800 7 300 7 300 7 800 7 800 Overf. Aure 3 206 8 368 3 055 4 700 4 795 4 700 4 700 4 700 4 700 4 700 4 700 Sum 7 640 14 672 9 394 11 000 10 659 11 500 11 500 12 000 12 000 12 500 12 500 Eiendomsskatten ligger på reelt nivå. Det vil bli gjennomført relaksering i 2014 som iverksettes fra 2014. Eventuell merinntekt skal ut fra kommunestyrets ønske ikke tilføres driften. Gebyrer og brukerbetalinger Hitra kommune har en inntekt på ca. 41 mill. kr. fra gebyrer og egenbetaling for de tjenester som kommunen leverer. Det er i dette handlingsprogrammet ikke lagt opp til økninger i brukerbetalinger og gebyrer ut over det som følger av den generelle lønns- og prisvekst, selvkostkalkyler og lover og forskrifter. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggerne ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Hitra kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Tjenester og service som Hitra kommune uten at det er pålagt i lov, følger ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak samt skolefritidsordningen. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etter kalkulasjoner (selvkostregnskap). Eventuelle over- eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Det foreslås en prosentvis endring i de kommunale gebyrer fra 2013 2014 (nominelt) på 3 prosent, innen planavdelingen og SFO, basert på den kommunale deflatoren, som er satt til 3,1 prosent i statsbudsjettet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 15

Vann- og kloakkavgift og kulturskoleavgift økes ikke. Oversikt over alle kommunale gebyrer og brukerbetalinger følger som vedlegg. Merverdiavgiftskompensasjon investeringer Momskompensasjonen for investeringer har vært inntektsført i driftsbudsjettet. Fra 2010 ble det i forskrift bestemt kompensasjonen skal overføres til investeringsregnskapet med 20 % i 2010, 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i 2013 som egenfinansiering av investeringene. Fra og med 2014 må all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. For å imøtekomme denne ordningen har Hitra kommune fra 2010 budsjettert med at all momskompensasjon på investeringer skal være egenfinansiering av investeringene, I 2013-budsjettet utgjorde dette 12,1 mill. kr. Rentekompensasjonsordninger Kommunen mottar kompensasjon for rente- og avdragsutgifter for godkjente investeringstiltak innenfor handlingsplan for eldre og skolebygg, totalt 3,8 mill. kr Tallene fremkommer i note 5 i oversiktene sist i dokumentet. Driftsutgifter Lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønnsveksten i statsbudsjettet for 2014 er beregnet til 3,5 prosent. Arbeidsgiveravgift er for 2014 5,1 pst. og resten av planperioden Arbeidsgiverandel pensjon m.m. Sykepleiere Lærere Fellesordningen KLP 20,0 Statens pensjonskasse 15,0 KLP 15,0 Det forventes en økning i pensjonsutgiftene for 2014 på 2,8 mill. kr pga. strengere økonomiske forutsetninger hos KLP. Hitra kommune har mange pensjonister, både uføre- og alderspensjonister som også påvirker våre pensjonsutgifter. Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2014 er det forutsatt en gjennomsnittlig kostnadsvekst på 3,1 prosent, vanligvis kalt deflator, og denne fremkommer slik: Lønn 3,5 % (vekt 0,65) Varekjøp 2,1 % (vekt 0,35) Samlet deflator 3,1 % I økonomiplanen brukes faste priser på 2014-nivå for hele planperioden. Driftsrammene for 2014 i rådmannens forslag er på det nivå som kommunens inntekter gir mulighet for. I lønnsutgiftene er i all hovedsak medtatt lønnsøkning i 2013, unntatt er økning som en følge av lokale forhandlinger pr. 01.05.2014 for ledere på ulike nivå og tillegg til øvrige ansatte. Disse beløpene dekkes av lønnsreservene for 2014, som er 7,5 mill. kr. Reservene skal for øvrig dekke endringer i lønn som følge av hovedoppgjøret pr. 01.05.14. I tillegg kommer lokale forhandlinger, inngåtte protokoller eller nytilsettinger i løpet av 2014. I tillegg må reservene dekke inn eventuelle nye tiltak, tiltak som er for lavt budsjetterte samt feil som måtte ligge i budsjettet. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er delvis prisjustert mens de øvrige budsjettposter ikke er prisjustert ut over forventet økning. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 16

Finansposter Avkastning og renteinntekter I finansreglementet omhandles finansforvaltningen, som omfatter forvaltning av overskudds-likviditet, gjeldsog renteportefølje, samt fondsforvaltning. Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer. Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditet er 3,60 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes en avkastning på 3,0 prosent. Rente- og avdragsutgifter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. For 2014 er det budsjettert med en rente på 3,5 prosent for kommunens flytende lån og 4 prosent for lån med faste rentebetingelser. Snittrente utgjør ca. 3,65 prosent for å beregnede renteutgifter i handlingsprogram-perioden. Utvikling i netto renter og avdrag 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Renteutgifter 27 044 15 040 12 863 15 347 15 738 14 913 19 374 21 999 21 999 21 999 Avdrag 16 000 1 770 19 627 16 011 17 217 17 500 21 650 23 980 23 980 23 980 Kap. utgifter 43 044 16 810 32 490 31 358 32 955 32 413 41 024 45 979 45 979 45 979 Renteinnt./utbytte 10 003 6 235 6 981 9 323 7 904 7 521 7 266 7 266 7 266 7 266 Netto rente/avdrag 33 041 10 575 25 509 22 035 25 051 24 892 33 758 38 713 38 713 38 713 Rentestruktur 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Faktisk/Estimert rente 5,90 % 3,33 % 2,74 % 3,75 % 3,70 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Budsjettert låneopptak vil skje ut fra en avveining av rentenivå på innlån mot renteinntekter, avdrag forskyves i den grad det er mulig. I utgangspunktet bør langsiktig gjeld, eksklusive startlån og VAR, ikke øke mer enn veksten i de frie inntektene. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden som en følge av et økende investeringsbehov. Likviditetsanalyse 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Omløpsmidler 244 102 196 918 229 994 274 101 185 332 196 821 - kortsiktig gjeld 33 266 32 924 34 618 48 135 40 915 58 116 Arbeidskapital 210 836 163 994 195 376 225 966 144 417 138 705 Arbeidskapitalen angir kommunens betalingsevne på kort sikt. I 2011 ble arbeidskapitalen vesentlig redusert som en følge av salg av aksjefond og rentebærende papir, som delvis ble brukt til nedbetaling av lån. Arbeidskapitalen ble også redusert litt i 2012 som en følge av at kortsiktig gjeld er større enn kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er likevel fortsatt god, økte fondsmidler bidrar, mens reduksjon ubrukte lånemidler virker motsatt. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 17

2007 2008 2009 2010 2011 2012 Likviditetsgrad 1 7,3 6,0 6,6 5,7 4,5 3,4 Likviditetsgrad 2 0,9 1,0 0,6 0,9 2,9 1,9 Arb.kapital i % av driftsinnt. 82,7 62,5 68,5 75,5 44,4 39,8 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgradene er over anbefalt minsteverdi for begge indikatorene siden 2011. I følge KOSTRA-tall for 2012 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 19,8 %. Prognosen for handlingsprogramperioden er ikke beregnet, men i og med at det blir brukt fond til investeringer samtidig som ubrukte lånemidler vil være på minimum, vil arbeidskapital bli vesentlig lavere. Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på at den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Hitra kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det anbefales at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent av driftsinntektene. Det er budsjettert med et negativt netto driftsresultat på 0,6 % i 2014. I netto driftsresultat ligger blant annet forventet utbytte og avkastning på overskuddslikviditet samt utgifter til renter og avdrag. Høye budsjetterte investeringer, spesielt i 2014 og 2015 medfører økte utgifter til renter og avdrag. Allikevel er det budsjettert med avsetning til fond på 5 mill. kr, noe som utgjør 1,4 % av driftsinntektene i 2014. I 2015 til 2017 økes avsetningsbeløpet suksessivt til en avsetning på 11 mill. kr. i 2017, noe som utgjør 2,9 % av driftsinntektene. Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Handlingsprogram Handlingsprogram 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. 2,8 % 3,6 % -0,7 % -1,7 % -1,3 % -0,9 % Hovedoversikt drift 1 A Regnskap Rev. Budsj. Budsjett Handlingsprogram Hovedoversikt 1 A 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Inntekts- og formuesskatt 80 877 84 327 88 531 91 187 93 923 96 740 Eiendomsskatt 10 569 11 500 12 000 12 000 12 500 12 500 Rammetilskudd 135 982 141 496 152 123 156 769 161 452 166 275 Andre generelle statstilskudd 7 294 18 200 3 800 3 800 3 800 3 800 Sum frie disponible inntekter 234 721 255 523 256 454 263 756 271 675 279 315 Renteinntekter og utbytte 7 904 7 521 7 266 7 266 7 266 7 266 Renteutgifter, andre finansieringsutgifter 15 738 17 199 19 360 21 999 21 999 21 999 Avdrag på lån 17 217 17 500 21 650 23 980 23 980 23 980 Netto finansinntekter/-utgifter -23 372-27 178-33 744-38 713-38 713-38 713 Avsetninger 13 498 2 300 5 000 7 727 9 536 11 046 Bruk av avsetninger 0 0 3 000 8 000 8 000 8 000 Bruk av tidligere års mindreforbruk 9 776 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjettet 4 795 14 400 0 0 0 0 Overskudd 5 166 Netto avsetninger -13 683-16 700-2 000 273-1 536-3 046 Til fordeling drift 197 666 211 645 220 710 225 315 231 426 237 556 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 18

Hovedoversikt drift 1 B Økonomiplan 2014-2017 Regn. Revidert 2012 2013 Rådm.forslag til Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fordeling fra skjema 1 A 197 667 211 645 220 710 225 316 231 426 237 556 Lønnsreserver 7 500 7 500 7500 8 500 8500 Nettoført premieavvik -3 975 0-4 500-1500 -1500-1500 Politisk virksomhet Netto driftsramme 4 761 4 700 4 750 5065 4990 5235 Administrasjon Netto driftsramme 18 313 16 800 18 663 19036 19607 20208 Kultur og næring Netto driftsramme 11 421 11 700 12 860 13101 13494 13899 Oppvekst Netto driftsramme 69 753 72 079 76 951 78021 79972 82276 Helse og omsorg Netto driftsramme 86 095 90 086 94 562 95666 97821 99875 * herav samhandlingsreformen 5 408 5 586 5 586 Plan, landbruk og miljø Netto driftsramme 17 014 15 200 6 000 6050 6201 6387 Driftsavdelingen Netto driftsramme 10 720 10900 11173 11508 Avskrivninger -5 715 15 180 16 610 16610 16610 16610 Motpost kalk. renter 0-2 300-2 685-3472 -3502-3502 Motpost avskrivinger 0-19 300-20 721-21661 -21940-21940 197 667 211 645 220 710 225 316 231 426 237 556 Investeringsbudsjett Investeringsbehovet som følger av handlingsprogrammet 2014-2017 og senere politiske saker viser et høyt investeringsnivå. Det presiseres at dette er brutto investeringskostnader før salgsinntekter. Det er viktig at kommunen har fokus på investeringsnivået i tiden framover. For å møte utfordringene knyttet til investeringsbehovet må det arbeides for å optimaliseres investeringene med følgende strategi: o o o o o o o o Øke egenfinansieringen Tenke langsiktig Redusere investeringsnivået Fokus på kostnadseffektive bygg Fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere standard og arealeffektivitet Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Avstemme oppstart og fremdrift av prosjektene For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom er det foretatt en vurdering av alle forslag til investeringer i perioden. Prosjektene er kvalitetssikret både med hensyn til behov, kostnadsramme og fremdrift. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 19

Hovedoversikt 2 B Regnskap Rev. Budsjett Handlingsprogram Hovedoversikt 2 B 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Investeringer i anleggsmidler 87 390 130 426 149 134 64 700 28 225 19 125 Utlån og forskuddteringer 8 864 0 900 900 900 900 Avdrag på lån 1 124 0 0 35 664 0 0 Avsetninger 5 005 0 444 432 420 409 Kjøp av aksjer 0 0 0 0 0 0 Overføringer 0 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 102 383 130 426 150 478 101 696 29 545 20 434 Bruk av lånemidler 72 879 108 247 114 654 43 310 14 100 10 000 Inntekter salg anleggsmidler 2 668 0 0 26 682 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag utlån/refusjoner 12 723 0 25 024 16 405 5 345 4 333 Salg av aksjer 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 88 270 108 247 139 678 86 397 19 445 14 333 Overført fra driftsbudsjettet 4 795 15 679 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 9 318 6 500 10 800 15 300 10 100 6 100 Sum finansiering 102 383 130 426 150 478 101 697 29 545 20 433 Tabellen under viser oversikt over investeringer eksklusiv Startlån og finansieringen av disse: Budsjett Handlingsprogram Investeringer 2014 2015 2016 2017 Sum Investeringer eks. VAR 129 034 37 750 11 925 6 925 185 634 Investeringer VAR 21 100 27 750 17 100 13 000 78 950 Sum finansieringsbehov 150 134 65 500 29 025 19 925 264 584 Merverdiavgiftskompensasjon 21 180 6 890 1 725 725 30 520 Salg av eienom 0 43 000 0 0 43 000 Utlån 1 110 1 110 1 110 3 330 Tilskudd 5 000 0 0 0 5 000 Bruk av bufferfond/disposisjonsfond 0 0 0 0 0 Bruk av forvaltningsfond 9 200 14 500 900 900 25 500 Bruk av lån VAR-prosjekter 21 100 0 17 100 13 000 51 200 Bruk av lån øvrige prosjekter 93 654 0 8 190 4 190 106 034 Hvorav 45 mill. kr. er ubrukte lånemidler fra 2013. Sum finansiering 150 134 65 500 29 025 19 925 264 584 Finansieringsbehov Rådmannens forslag til investeringsstrategi innebærer en brutto investeringskostnad på 264,6 mill. kr. de neste 4 årene inkl. VAR-investeringene, eller 185,6 mill. kr. eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene fordeles slik Egenkapital KLP IKT skole og barnehage 3,6 mill. kr 3,8mill. kr. 21,6 mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 20

helse og omsorg med 24,0 mill. kr. kirker/ægir 7,0 mill. kr. bolig, næring og samferdsel 31,5 mill. kr. Jøstenøya utbygging 76,1 mill. kr. VAR-sektoren 79,0 mill. kr. Nærmere beskrivelse av prosjektene finnes under investeringer, og detaljerte opplysninger om det enkelte prosjekt fremkommer i skjema investeringsprosjekter. Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå i budsjett-tallene og i framdrift. Usikkerheten er normalt størst tidlig i et prosjekt og reduseres for hver fase prosjektet gjennomgår. Noe usikkerhet kan fjernes helt mens annen usikkerhet ikke kan styres. Utlån og avdrag Lånerammen for startlån settes til 3 mill. kr. i 2014, men øker til 5 mill. kr. årlig i resten av økonomiplanperioden. Rammen settes ut ifra etterspørsel og vil bli foreslått økt hvis søknadsmassen øker. Det er utlånsmidler til gode ved utgangen av 2013, som kan benyttes i 2014. Utlån pr. nov er 24,7 mill. kr. Startlån er et virkemiddel som skal gjøre unge, vanskeligstilte og andre i stand til å komme inn i boligmarkedet. Hitra kommune har brukt startlån for å tilrettelegge for aktuelle brukere gjennom mange år, og for å gi en stabil bosituasjon til arbeidsinnvandrerne. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med tilskudd, egenkapital eller opptak av lån. Opptak av lån påfører driftsbudsjettet framtidige rente- og avdragskostnader. Rente- og avdragskostnader knyttet til startlån og VARinvesteringer finansieres gjennom brukerbetalinger. For å sikre kommunenes økonomiske handlingsrom anbefaler rådmannen en egenfinansiering av øvrige investeringer et snitt på minst 40 prosent i slutten av handlingsperioden, som videreføres i neste planperiode. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Finansiering investeringer eks. VAR 0 % 73 % 69 % 72 % 60 % 100 % 27 % 31 % 28 % 40 % 2014 2015 2016 2017 Sum Egenfi nansiering Lånefinansiering Tilskudd Det er etablert ulike støtteordninger for å stimulere kommunene til å investere. Viktigste tilskudd er Husbankens tilskudd til opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidler til idrettsbygg og anlegg er viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningene er at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigstilt. I denne perioden er det ikke budsjettert med tilskudd, da ingen av investeringene er innen nevnte kategoriser. Salgsinntekter Det er budsjettert med salg av tomter og refusjon av kostnader til infrastruktur med til sammen 43 mill. kr. totalt i 2015. Ytterligere inntekter forventes, men kan ikke beregnes i denne perioden Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 21

Bruk av fond Tidligere økonomiplaner forutsatte at utbygging av Livsstil- og folkehelsesenteret skulle finansieres ved bruk av forvaltningsfondet. Denne finansieringen er videreført i dette handlingsprogrammet (årsbudsjett 2014). I tillegg er finansieringen av Ægir videreført med bruk av bufferfondet (disposisjonsfond), ut fra at dette er et tilskudd til etablering. Bruk av lån Det er budsjettert med et samlet låneopptak på 70 mill. kr., eksl. Startlån i 2014. Av dette skal 21,1 mill. kr. til VAR-investeringer. Balanse Balanseregnskapet viser verdien av kommunens eiendeler og hvordan disse er finansiert, enten ved lån og/eller egenkapital. Det utarbeides ikke i budsjettet fullverdig balansebudsjett, men drifts- og investeringsbudsjettet påvirker balanseregnskapet. Gjennomførte investeringer øker verdien av bokførte anleggsmidler i balansen, mens årlig avskrivningskostnad reduseres anleggsmidlenes bokførte verdi. Gjeld og egenkapital Lånegjeld Hitra kommune hadde ved utgangen av 2011 439,7 mill. kr. i lånegjeld, ved utgangen av 2012 var lånegjelden på 487 mill. kr. I 2013 er det foretatt et låneopptak på 90 mill. Ut fra konsekvensjustert budsjett vil kommunens lån (unntatt etableringslån) utvikle seg slik Utvikling gjeld, renter og avdrag Total Låne- Avdrag Gjeld Gjeld Start- Rente Rente-/ gjeld opptak selvkost rentekomp. Utlån lån nivå avdragsfond Pr. 01.01.2014 570 000 89 500 31 600 4 500 25 300 22 100 2014 570 000 70 000 21 650 106 500 4 300 26 800 3,75 % 0 2015 618 350 0 23 980 129 000 4 100 34 800 3,75 % 2016 594 370 24 200 23 980 136 000 3 900 40 800 3,75 % 2017 594 590 17 200 23 980 132 800 3 700 46 800 3,75 % Pr. 31.12.2017 587 810 Lånegjeld selvkost 132 800 Startlån 46 800 Rentekompensasjon 31 600 Utlån 3 700 Netto rentebærende gjeld 372 910 som påvirker renter og avdrag Lån med kompensasjon utgjør for 2014 ca. 32 mill.kr. Kompensasjonen reduseres årlig i forhold til avdrag, hvilket innebærer en årlig reduksjon på rundt 1,5mill. kr. Renter og avdrag refunderes årlig fra Husbanken ut fra Husbankens snittrente pr. år. For skolebygg refunderes kun renter, ikke avdrag. Hitra kommune vil med en lånegjeld på 570 mill.kr. ligge høyt på skalaen. Avdragene er på et riktig nivå, men vil måtte justeres opp noe i løpet av perioden, ut fra hva de reelle investeringene blir, og til hvilke formål. I 2015 vil kommunen få salgsinntekter og refusjon av infrastrukturkostnader beregnet til 35,6 mill. kr i handlingsplanen. Det må vurderes om bruken av inntektene skal gå til å nedbetale på lånegjeld eller gå med til å finansiere investeringsprosjekt i 2015 i stedet for å benytte låneopptak. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 22

Lånegjeld vurdert i forhold til konsumprisindeks Lånegjeld 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lånegjeld Lånegjeld konsumprisjustert Tabellen viser lånegjeldens verdi hensyntatt konsumprisindeks det enkelte år. Kommunenes fonds/gjelds utvikling I økonomiplaner kan bruk av fond være aktuelt som finansiering av driften for å få driftsbudsjettet til å balansere, ut fra tanken om å oppnå et mest mulig jevnt driftsnivå når inntektsgrunnlaget svinger. Det er derfor nødvendig at kommunen har fond som dekker dette behovet. Kommunen har pr. 01.01.2013 avsatt på fond kr 111.838.467 som fordeler seg slik Bundne driftsfond kr 22.684.956 Bundne kapitalfond 4.183.134 Ubundne kapitalfond 37.890.568 Disposisjonsfond 47.079.808 De bundne fond er midler avsatt til bestemte formål, for eksempel tilskudd fra staten til særskilte formål. Kommunen kan ikke fritt disponere disse midlene. Disposisjonsfond består av buffer-, inflasjons-, rente og avdrags-, rente-/utbytte-, eiendomsskatt-, regnskapsoverskudd- og andre fond som er avsatt til bestemte formål. Rente- og avdragsfondet nå kr. 22,1 mill. kr. Ut over dette er det noe fondsmidler avsatt til ulike formål innen kultur samt til uforutsette formål. I planperioden er det i utgangspunktet ikke funnet rom for overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av investeringer som ikke kan/bør lånefinansieres, jfr. kommentarer under momskompensasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 23

Levende lokalsamfunn med fokus på folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling. Samfunnsutvikling fokusområde MÅLEKART - SAMFUNN Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Attraktive Tilstrekkelige og attraktive boligenheter > 30 bo- < 30 boboligtilbud (eneboliger, blokkleiligheter m.v.) enheter enheter for bosetting. - opplevelse avv boligtilbud tilpasset ulike årlig årlig livsfaser med fokus på sentrumsnære boenheter Tilretttelegging Tilstrekkelige tilrettelagt areal for Selge mer Ikke selge for bedrifter næringsvirksomhet næringsareal næringsareal Samarbeid over kommunegrensene Øyregionen - Felles strategiplaner for næring som et innen 2017. næringsområde Atrraktivitet Tilrettelegging av aktiviteter og opplevelser Økte over- Nedgang overfor besøkende i øyregionen nattingsdøgn nattingsdøgn - utvikling av nye tiltak Økt handels- Nedgang tilbud handelstilbud Sentrumsutvikling - nye møteplasser - levende sentrum på kveldstid Tydelig Klimagass miljøfokus - redusere bruk av flyreiser 20 % 0-19 % - overføring av gods fra veg til båt - etablering av Hitra kysthavn i planperioden - 2013-2020 Redusere kommunens energiforbruk med 20 % i planperioden 20 % 0-15 % Fremme god Gjennom Inter.reg.prosjektet skaffe data Besvarelse folkehelse som gir grunnlag for å si noe om helse- 70-10 % 0-69 % tilstanden i befolkningen. Fokusområde overvekt hentet utfra I tråd med Under utfordringer i helseprofiler. Statistikk fra nasjonalt nasjonalt skolehelsetjenesten etter veiing/måling resultat resultat blant 9 åringer og 13 åringer - og ved sesjon. Måleindikatorene er satt ut fra den gjennomgangen kommunestyret hadde på DalPro når det gjelde de tre første utfordringene. Indikatorene kan være noe vanskelig å måle, men rådmannen har et ønske om å gi resultater så langt det lar seg gjøre. Ut fra dette vil målene måtte tilpasses i framtiden. Når det gjelder miljø og folkehelse er dette utfordringer som vil ha stort fokus i årene fremover og det vil være viktig å finne nye indikatorer etter hvert. Rådmannen har valgt å la målkartet for samfunnsområdet ha slikt innhold for 2014, for å ha et utgangspunkt, så vil erfaringer avgjøre innholdet for fremtiden. Noen av målene gjelder for 2014 mens de fleste vil gjelde for hele planperioden. Dette vil fremkomme i målekartene så langt det lar seg gjøre, 2014 vil være et prøveår, og det vil bli noe læring og feiling, målet er å utvikle kartene til å inneholde de årlige fokusmålene. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 24

Danmark Finland Island Sverige Bulgaria Estland Kroatia Latvia Nederland Polen Romania Litauen Storbritannia Russland Tyrkia Tyskland Ukraina Slovakia Tsjekkia Eritrea Marokko Afghanistan Filippinene Indonesia Thailand USA Brasil Andre land Utvikling i antall innbyggere Ved utgangen av andre kvartal 2013 hadde Hitra kommune 4 518 innbyggere, som er en økning på 41 personer fra 01.01.13. I 2013 var økningen i folketallet 78, som utgjorde 1,8 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 57 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting innenlandske personer. Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er og vil være en utfordring som krever stor innsats, og spesielt for innenlandsk tilflytting er godt omdømme og markedsføring av våre styrker avgjørende: - Vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud - God tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter - Legge til rette for arbeid for ledsagere - Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud - Et godt kollektivtilbud - Ledige næringsarealer - Et rikt lag- og organisasjonsliv - Et allsidig kulturtilbud Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var per 1. januar 2013 på 15,2 prosent. Rundt 80 prosent av innvandrere kommer fra Europa. Diagrammet under viser hvilke land innvandrerne og deres etterkommer kommer fra, samt utviklingen fra 2008 til 2013. 250 200 150 100 50 0 Innvandrere - sammenlignet 2008 og 2013 193 138 96 61 51 24 3 5 0 15 15 23 3 3 10 5 17 34 5 4 6 6 24 23 33 0 4 21 0 0 9 0 0 5 0 11 5 8 6 24 19 36 0 4 0 0 40 13 45 9 40 50 2013 2008 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 25

Befolkningssammensetning Alder Hitra Sør-Trøndelag Hele landet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2008 2009 2010 2011 2013 0-5 år 6,4 % 6,2 % 6,0 % 5,8 % 5,7 % 5,5 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % 6-12 år 9,0 % 9,0 % 8,4 % 8,1 % 8,0 % 8,0 % 9,0 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 8,3 % 8,2 % 9,1 % 8,9 % 8,8 % 8,6 % 8,4 % 13-15 år 3,8 % 4,0 % 4,0 % 4,1 % 4,2 % 4,0 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 3,8 % 3,6 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % 3,8 % 16-19 år 5,3 % 5,2 % 5,3 % 5,1 % 4,7 % 5,1 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 5,1 % 5,1 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 20-66 år 58,7 % 59,3 % 60,1 % 61,1 % 61,5 % 61,0 % 61,9 % 62,2 % 62,4 % 62,5 % 62,7 % 62,8 % 61,2 % 61,5 % 61,6 % 61,7 % 61,9 % 67-79 år 11,1 % 10,7 % 10,9 % 10,7 % 10,9 % 11,2 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 8,3 % 8,5 % 8,7 % 8,3 % 8,3 % 8,3 % 8,5 % 8,9 % 80 år + 5,6 % 5,5 % 5,3 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 4,3 % 4,2 % 4,2 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % 4,5 % 4,4 % Aldersfordelingen viser hvordan de ulike aldersgrupper er på Hitra i forhold til fylket og hele landet. Fordelingen viser fortsatt nedgang i gruppen 0-5 år, samt gruppen 6-12 år. Gruppen 80 + har stabilisert seg, men ligger likevel over snittet både i fylket og i landet. Bosettingsmønster pr. 01.01: Pr. 01.01. Endring Endring pst. Krets 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2007-2013 2007-2013 Fillan krets 1 166 1 233 1 233 1 247 1 284 1 316 1 373 207 17,8 % Barman krets 1 045 1 086 1 084 1 113 1 136 1 132 1 144 99 9,5 % Fjellværøy krets 522 530 555 619 638 642 629 107 20,5 % Strand krets 977 968 955 964 1 003 1 014 1 020 43 4,4 % Kvenvær krets 313 310 295 278 277 268 285-28 -8,9 % Uoppgitt bosted 5 5 23 36 2 27 26 21 420,0 % Sum 4 028 4 132 4 145 4 257 4 340 4 399 4 477 449 11,1 % Tabellen viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Strand og Kvenvær krets i 2013. Befolkningsprognose Dette kapitlet er ment som en indikasjon på hva en kan forvente av utvikling i de aktuelle aldersgruppene fremover i tid. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dette er den mildere utviklingen, med middels nasjonal vekst, som viser en vekst som er basert på reell befolkning til 2012. Hovedtrekkene i utviklingen er: Jevn befolkningsutvikling frem mot 2035 Langt større alderskull når pensjonsalder (67-79 år) Vekst i aldersgruppen 80 år og eldre fra 2015-2020 Det blir flere barn i barnehagealder fra 2015-2020, med noe økning i planperioden 2013-2015 Antall elever i grunnskolen øker mot 2025, mens antallet videregående vil være ganske stabilt. Befolkningsvekst (SSBs prognose) Ved utgangen av tredje kvartal 2013 var folketallet 4 525, en vekst på 7 personer fra andre kvartal. Det forventes fortsatt vekst i årene som kommer, slik at folketallet vil kunne økes vesentlig fram mot 2025. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 26

Endr. prosent 2010 2011 2012 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2012-2040 0-5 år 257 250 249 250 269 324 350 345 329 324 30,1 % 6-15 år 525 528 534 532 523 519 560 618 632 614 15,0 % 16-19 år 227 221 207 230 239 235 228 230 257 266 28,5 % 20-44 år 1 337 1 382 1 406 1 407 1 428 1 537 1 572 1 544 1 511 1 484 5,5 % 45-66 år 1 222 1 271 1 295 1 290 1 322 1 440 1 562 1 655 1 703 1 728 33,4 % 67-79 år 464 465 477 498 545 634 670 668 741 823 72,5 % 80 år + 224 223 231 234 244 244 281 360 396 434 87,9 % Sum 4 256 4 340 4 399 4 441 4 570 4 933 5 223 5 420 5 569 5 673 29,0 % Denne framskrivningen er vesentlig lavere enn framskrivningen som SSB gjorde i 2011, noe som trolig skyldes mer fakta i forhold til innvandring. Utviklingen i vår kommune viser økning i elevtall ut over det som fremkommer i SSB`s tall. Gjennomgangen innen RO 2 viser utviklingen basert på faktiske tall. Tabellen over viser forventet økning, spesielt i gruppen 0-5 år og etter hvert 6-15 år. Eldre over 80 år øker ikke vesentlig før rundt 2030, men gruppen 67-79 år øker forholdsvis fort og mye. Gruppene 20-66 år øker mest og gir utfordringer innen bolig og derigjennom infrastruktur. Bolig- og arealplanlegging I gjeldende kommuneplan for perioden 2007 2020 er det satt av arealer til næringsvirksomhet med rundt 2300 da og til nye boliger ca 400 da. Næringsutvikling Det er per 20. november 2013 registrert 1122 virksomheter på Hitra (alle registreringer i Brønnøysundregisteret), som er 87 flere enn på samme tid i 2012. Næringslivet hadde samme år en omsetning på kr 2,44 milliarder som var en liten nedgang i sammenlignet med kr 2,56 milliarder i 2011. Det var registrert 229 aksjeselskaper som hadde levert årsregnskap i 2012. Av disse hadde 64 % positivt driftsresultat. Det er i 2013 fram til 20. november registrert 28 nye aksjeselskaper i kommunen. Hovedtyngden av næringslivet er innen havbruk. De største oppdrettsselskapene er lokalisert på Ulvan, Hestvika og Dolmøya. De fleste bedrifter innen service- og handelsnæringen finnes i Fillan. Næringslivet er inne i en god vekst. I løpet av de siste 4 år har Hitra hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 3,2% i nye arbeidsplasser. Pendling Det var 2249 sysselsatte med arbeidssted i kommunen i 2012. Hitras lokalisering i forhold til Fosen- og Orkdalsregionen gir liten pendling til/fra disse regionene. Det største antallet pendlinger skjer mellom Hitra og Frøya. I 2012 var det 375 utpendlinger og 331 innpendlinger. Det vil si 17% utpendling til andre kommuner. Arbeid og utdanning Andel sysselsetting av befolkningen 15-74 år i pst Hitra Hitra Hitra Hitra Frøya Fylket Landet (som arbeider 5 timer eller mer per uke) 2009 2010 2011 2012 2012 2012 2012 Hele befolkningen 70,0 % 70,3 % 69,1 % 67,5 % 69,4 % 69,5 % 68,7 % Befolkningen ekslusive innvandrere 68,3 % 68,5 % 67,4 % 66,0 % 67,6 % 70,4 % 69,7 % Alle innvandrere 81,0 % 78,9 % 76,4 % 73,3 % 77,5 % 61,9 % 62,8 % Tabellen viser at 67,5 prosent av Hitras befolkning i alderen 15-74 år er i arbeid pr. utgangen av 2012, herunder 73,3 prosent av innvandrerne. Arbeidsledighet Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Hitra Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 2011 3,6 % 2,9 % 2,6 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 2,3 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 2,4 % 2,2 % 2012 2,9 % 2,6 % 2,3 % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 2,1 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,7 % 2013 4,1 % 2,8 % 3,1 % 3,6 % 3,0 % 3,2 % 2,1 % 2,0 % 2,3 % Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 27

Arbeidsledigheten viser en økning i 2013 i forholdt til årene 2011 og 2012. Pr. september 2013 er det til sammen 52 personer som er helt arbeidsledige, og utgjør 2,3 pst. av arbeidstokken. Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet har med bakgrunn i statistikk for Hitra for 2013 utarbeidet en folkehelseprofil med indikatorer knyttet til demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen. Folkehelseprofilen for Hitra kommune ligger som vedlegg og vises på folkehelseinstituttets nettside http://khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=1617&sp=1. På noen av indikatorer kommer Hitra bedre ut enn landsgjennomsnittet. Det gjelder befolkningsøkning, færre personer med grunnskole som høyeste utdanning og færre som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Hitra har negativ indikatorer sammenlignet med landet når det gjelder Et høyere antall eldre over 80 år Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet for øvrig Utbredelsen av type 2 diabetes målt ved bruk av legemidler Mål og tiltak må baseres på kunnskap og systematisk arbeid for å forebygge «helse» innenfor utfordringsområdene. Miljø Klima og luftforurensing Klimagassene i Hitra kommune utgjorde i 2007 ca. 2 prosent av samlet klimagassutslipp i fylket. Fordelt på antall innbyggere gir dette et utslipp på ca. 8 tonn CO2 ekvivalenter per innbygger. Hitra har satt som mål at utslipp i 2020 skal være maks 3 000 tonn CO2 ekvivalenter. Energi Det stasjonære energiforbruket i Hitra er basert på elektrisitet og ved. Kommunen har satt mål om at det skal være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020 i forhold til 2006. Det er et mål å redusere energiforbruk i kommunens tjenesteproduksjon med minst 20 prosent fra 2013 til 2020. Forbruk og avfall På landbasis har mengden innsamlet husholdningsavfall økte innsamlingen mye fra den startet, men i 2012 har det skjedd en liten nedgang, da var det 424 kg kilo pr. husholdning, mot 426 kilo i 2011. Veksten flatet ut på landsbasis i 2011, og nå har Sør-Trøndelag også en utflating. Gjenvinningsgraden viser fortsatt en svak økning. Lokale utfordringer Formannskapet har vedtatt planstrategi for kommuneplanen 2013-2016, og det er nå satt i gang utarbeidelse av planprogram som skal fremmes for utlegging til offentlig ettersyn før jul i år. Planstrategien legger grunnlaget for en rekke sentrale tema og utfordringer som Hittersamfunnet står overfor. Hitra kommune har de siste årene opplevd både vekst i næringslivet og en tilflytting langt ut over det som man kunne forutsi i 2007. Hitra er blant de kommunene i landet som har hatt sterk fremgang i attraktivitet de siste årene og sammen med Frøya danner Norges nest mest attraktive region ( Attraktivitetsbarometeret 2011, Telemarksforskning). Dette grunnlaget gir store muligheter for videre utvikling i samfunnet vårt. På samme tid skal vi huske at vi er en sårbar kommune. Hitra kommune har et noe ensidig næringsliv og all befolkningsvekst kommer fra utenlandsk tilflytting. Dette medfører at kommunen må være rustet for eventuelle endringer som kan komme raskt. Hitra kommune vil i arbeidet med kommuneplanen måtte ta tak i utfordringer på samme tid som man skal jobbe med å bli enda mer attraktiv for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 28

tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det derfor ønskelig at man kommer frem til felles målsettinger for kommunen og at man i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller. Loven skal legge til rette for langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal sette mål og ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelseloven og folkehelsearbeidet i Hitra kommune skal være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens enheter, tjenesteområder arbeidsplasser, frivilligheten og andre samfunnsaktører. Folkehelse vil få et særlig fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Boligpolitiske utfordringer I gjeldende kommuneplan er det ikke særlig fokus på boligpolitikk direkte, men mer indirekte. Det ble i 2010 utarbeidet en egen boligplan hvor hovedmålene er: God boligforsyning og et godt boligmarked Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere God og effektiv byggeprosess blant annet med flere bygge tilsyn Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlig boliger Målene oppsummeres slik: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø Hitra kommune har ulike boligtyper: Omsorgsboliger av ulike typer og størrelser, boliger for utleie og tjenesteboliger. I tillegg har kommunen ledige tomter på alle deler av øya. Det er nå ferdigstilt et nytt tomteområde i sentrum. Boligmassen skaper utfordringer i forhold til etterspørsel etter boliger tilpasset ulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge, førstegangskjøpere og «re-etablerere» og for en-persons husholdninger. Hitra kommune har arealer for videre boligbygging ulike steder i kommunen, som må ses i sammenheng med kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur og næringsutvikling. En utfordring er at de fleste regulerte områdene er private, og dermed avhengig av grunneiers initiativ. Det er nødvendig å understreke at befolkningsveksten ikke er avhengig av boligbygging alene, men også av at en del av boligene i grendene står tomme eller brukes som fritidsbolig. Hitra kommunes utfordringer innen det boligpolitiske området er svært sammensatt, og vil kreve både utredninger knyttet til hvilke styringsmuligheter kommunen har, samt en gjennomgang av kommunens arealpolitikk og øvrig kommunal virksomhet. Boligpolitikken vil derfor være et viktig tema i kommuneplanarbeidet. Boligsosiale utfordringer Boligsosialt arbeid omfatter kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som skal bidra til at vanskeligstilte personer og husstander med behov for bistand kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper eller geografisk avgrensede områder. Både kommunene og staten Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 29

har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Hitra kommune skal ha en effektiv boligkjede som har fokus rettet mot rehabilitering og mestring av egen livssituasjon, slik at den enkelte på sikt kan komme inn i det ordinære boligmarkedet. Boligprogram Hitra kommune deltar i to boligprosjekter, Boligetablering i distriktene og PAL Passivhus og Aktiv læring, som er i regi av ByggOpp. Boligetablering i distriktene Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken inviterte landets distriktskommuner til å søke om å være med i et tre-årig prosjekt kalt Boligetablering i distriktene, med søknadsfrist 1. mars 2012. Målet med satsingen er å bidra i utviklingen av attraktive lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. En viktig del av satsingen er etablering av en ny tilskuddsordning. I utlysingen ble det også lagt vekt på at grunnlaget for utvikling av attraktive lokalsamfunn i stor grad vil ligge i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og effektiv og god kommunal service. Et godt boligtilbud vil igjen være en forutsetning for å sikre kvalifisert arbeidskraft og bidra til vekst. 10-12 kommuner ville bli valgt ut. Hitra kommune søkte om å få være med i dette prosjektet, og grunnlaget for søknaden var det vedtatte Boligprogrammet 2011-2014. I korte trekk ble behovet for bolig til unge, innflyttere og arbeidsinnvandrere slått fast. Det ble redegjort for en ekspansiv næringsutvikling i kommunen, for den store tilflyttingen, at Hitra er en stor hyttekommune og høy boligbygging, særlig i Fillan. Utfordring er mangel på ulike typer boliger, både størrelser og pris, noe som kan hindre ønsket utvikling i kommunen. Dette munnet ut i følgende begrunnelse for ønsket om å være med prosjektet: - få til en mer variert boligbygging som støtter næringsutvikling og tilflytting - få kunnskap om hvordan andre vellykkede kommuner har håndtert sine boligutfordringer - bidra med det vi kan om boligprogram til andre kommuner - få tilskudd som bidrar til å realisere byggeprosjekter i kommunal og privat regi Hitra kommune ble en av 12 distriktskommuner i landet som ble valgt ut, derav en av tre i Trøndelag! (Grong, Flatanger og Hitra). PAL - prosjektet PAL - prosjektet er et nasjonalt pilotprosjekt som innehar alle Husbankens kjerneområder; boligsosialt, miljø og universell utforming og i tillegg et kompetanseløft for byggfagene i vgs. BOLIGSOSIALT moderne og rimelige utleieboliger med høy kvalitet til vanskeligstilte i kommunen MILJØ bygges som passivhus med full universell utforming og et ekstremt lavt energibehov KOMPETANSELØFT lærere og elever ved den lokale videregående skolen lærer å bygge framtidens boliger og bygge bransjen deltar. Kort sagt: PAL-prosjektet går ut på at elever på byggfag bygger passivhus på oppdrag fra kommunen. Fra 2015 har regjeringen signalisert at passivhus blir standard i byggeforskriftene. Dette gjør at elevene lærer seg å bygge etter fremtidens byggeteknikk og gir kommunen billige boliger både i forbindelse med bygging og drift. Vårt samarbeid er med Hitra Videregående skole, STFK og opplæringsnemda for byggfag. Samfunnssikkerhet Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende prosesser og planverk for å gi læring og styring. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført i 2009. En ny ROS-analyse planlegges gjennomført i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel i 2013/2014. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 30

Innbyggere som aktivit deltar i samfunnsutviklingen Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2010, der scenariet var Bortfall av elektrisk kraft resulterte i et godt evalueringsresultat. Informasjon til innbyggerne om samfunnssikkerhet/beredskap er tilgjengelig på kommunens nettsider. Medvirkning Fokusmål MÅLEKART - MEDVIRKNING Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Stimulere til Raskt service og svar på henvendelser til 95-100% 0-94 % deltakelse og medvirkning Hitra kommune. Gode internettsider som kommuniser med 85 % 0-84 % innbyggerne Tilrettelegging Hver enhet har etablert minst ett nytt 100 % 0-94 % for frivilligheten tiltak med frivillig sektor. Organisasjonenes opplevelse av 4,0-6 0-3,9 kommunen som god tilrettelegger for frivillighet Utfordringene og måleindikatorene er satt ut i fra den spørreundersøkelsen som skal gjennomføres i 2013, innbyggerundersøkelsen. Denne vil gi grunnlag for å vurdere resultater på måleindikatorene. Når resultatet for 2014 skal vurderes vil rådmannen ha et godt utgangspunkt for mulig identifisering av områder med risiko for manglende måloppnåelse. Status Frivillighet Hitra kommune gir 4 ulike typer tilskudd til frivilligheten. Det er: o Tilskudd til idrettsformål drifts og anleggsstøtte o Tilskudd til kulturformål - driftsstøtte o Tilskudd til kulturformål prosjektstøtte (ble også gitt til idrettsformål i 2012 og 2013) o Tilskudd til festivaler og lokale spel Tilskudd til idrettsformål - driftsstøtte 14 idrettslag og organisasjoner fikk en drifts- og anleggsstøtte på 250.000 kr fra kommunen i 2013. Tilskudd til kulturformål - driftsstøtte 11 lag- og organisasjoner som driver med kulturformål ble gitt et tilskudd på 75.000 kr i 2013. Tilskudd til kulturformål - Prosjektstøtte Kommunen gav også tilsagn om 175.000 kr i støtte til ulike prosjekter innenfor kultur- og idrett i 2013. Tilskudd til festivaler og lokale spel Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 31

2 festivaler/lokale spel fikk til sammen 75.000 kr i støtte i 2013. Driftstilskuddet til frivillige lag og organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg. I tillegg har kommunen dekket vann- kloakk og renovasjonsgebyr tilsvarende ca. 70.000 kr. Samlet støtte til lokale lag og foreninger i 2013 er ca. 645.000 kr. Samarbeidsorganer En rekke foreninger og lag har paraplyorganisasjoner/fellesråd. Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermed sentrale organer for medvirkning og representasjon. Det er flere fellesråd i Hitra. Disse er kommunenes samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidet med kommunalt planarbeid. Hitra idrettsråd Hitra musikkråd Hitra kirkelige fellesråd Hitra næringsforening Lokale utfordringer Stimulere til deltakelse og medvirkning Medvirkning er et demokratisk prinsipp og en forutsetning for å kunne påvirke beslutningsprosessene. Begrepet medvirkning brukes i offentlig sammenheng både i forhold til innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Medvirkning handler primært om innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er tatt inn under området Brukere. Deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet vektlegges fra kommunens side både gjennom medvirkning i lokalsamfunnet generelt og i de politiske beslutningsprosessene. For å ivareta de politiske beslutningsprosessene er det etablert kommunale råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. De administrative medvirkningsprosessene omfatter tilrettelegging for åpenhet og involvering i kommunens planprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte krav om offentlig ettersyn og høringer, eller gjennom konferanser eller andre tiltak rettet mot de berørte aktører. Hitra kommune er i ferd med å implementere en revidert kommunikasjonsstrategi. Denne revideringen ivaretar E-kommune 2012 sin målsetting å bidra til dialog og medvirkning. Elektrisk kommunikasjon skal være den primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggerne og kommunen. Det legges opp til å iverksette tiltak som stimulerer til å gjøre det enkelt for innbyggerne å delta aktivt i også de demokratiske prosessene. Innbyggermedvirkning må få et sterkt fokus i arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Kommuneloven krever medvirkning og det er lovfestet at det i planarbeidet skal sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Kommunens ønske er å stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning, og har ansvar for å legge til rette for størst mulig representativitet i medvirkningsprosessene. For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene er Det opprettet politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. To slike råd er lovpålagte og benyttes i arbeidet med strategiske styringsprosesser som for eksempel kommuneplanen samt politiske saker som behandles av komiteene eller kommunestyret. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 32

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Eldrerådet er opprettet i henhold til lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og er et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder eldres levevilkår. Rådet består av 5 medlemmer med vara, og et flertall av medlemmene skal være alderspensjonister. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet i henhold til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne med mer. Rådet er et rådgivende organ for kommunestyret, og skal få til behandling saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av fem medlemmer med vara. Hovedgruppen rullestolbrukere, hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmede og skjult funksjonshemming skal være representert med faste medlemmer. Hitra ungdomsråd Består av 8 representanter fra 9 trinn til 1. vgs, og har fast møte 1 gang pr. mnd. Ungdomsrådet tar opp saker som ungdommen synes er viktig, og fordeler støtte til rusfrie ungdomsarrangement på Hitra. De skal også være med på Sentrumsplan for Fillan og barnetråkkregistreringen. 3 av ungdommene deltok på Ungdommens Fylkesting i oktober 2013. Det er flere fellesråd i Hitra. Disse er kommunenes samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidet med kommunalt planarbeid. Hitra idrettsråd Hitra musikkråd Hitra kirkelige fellesråd Hitra næringsforening Brukere Fokusmål MÅLEKART - BRUKERE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år God kvalitet Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5-6 0-4,4 Tilgjengelige Tilfredshet med tjenestetilbud i kommunen 4,5-6 0-4,4 tjenester Opplevd god service 4,5-6 0-4,4 God bruker- Opplevd god brukermedvirkning i 4,5-6 0-4,4 medvirkning henhold til innbyggerundersøkelse Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 33

Utfordringene og måleindikatorene er satt ut i fra den innbyggerundersøkelsen som gjennomføres i 2013. Denne undersøkelsen vil gi grunnlag for å vurdere resultater på måleindikatorene. Når resultatet for 2014 skal vurderes vil rådmannen ha et godt utgangspunkt for mulig identifisering av områder med risiko for manglende måloppnåelse. Brukermedvirkning Hitra kommune har fra høsten 2012 iverksatt systematiske brukerundersøkelser, i tillegg til brukerundersøkelser i grunnskolen som har pågått i flere år. Elevundersøkelsen for skolene i Hitra er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitets-vurderingssystem, hvor elevene i den norske skole får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen gjennomføres årlig og er obligatorisk for 7. og 10. trinn i grunnskolen. Målgruppen for resultatene er lærere, skoleledere, foreldre, skoleeiere og nasjonale myndigheter, både politisk og administrativt nivå. Ved utarbeidelse av kommunal planstrategi skal det foretas en drøftelse av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i kommunestyrets valgperiode. I den forbindelse ble det høsten 2011 gjennomført en evaluering av gjeldende kommuneplans hovedmål og tilhørende delmål gjennom en bred brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen ble rettet mot hele befolkningen, ansatte i kommunen, representanter for lag og foreninger, samarbeidspartnere innen oppvekst samt fritidsboligeiere. Svarprosentene varierte, men var lave, og har dermed noe usikkerhet i seg. Likevel gir undersøkelsen svar om hva som har vært bra med samfunnsdelens hovedmål og hva det ikke har lyktes med. Dette gir et godt grunnlag for å drøfte strategiske valg som skal framkomme i planstrategien. Utfordringer Ut fra erfaring og analyse er utfordringene definert slik God kvalitet på tjenestetilbudet Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning God kvalitet på tjenestetilbudet Det er en målsetting å levere gode tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere. Det arbeides systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester, gjennom at det settes mål og resultatene følges opp for å forbedre og videreutvikle tjenestene. Brukerundersøkelser vil bli delvis gjennomført i 2012 og fra 2013 iverksettes brukerundersøkelser innen alle tjenesteområder, hensikten er å forbedre tjenestetilbudene og ha tilfredse brukere. Sentrale myndigheter har stadig større fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for mange kommunale tjenester, mens Utdanningsdirektoratet rapporterer en rekke kvalitetsindikatorer knyttet til grunnskoleopplæringen. I tillegg har Helsedirektoratet bygd opp enkelte kvalitetsindikatorer innen helse og omsorg. Utviklingen i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer vil bli fulgt nøye, slike indikatorer utgjør viktige verktøy i videreutviklingen av kommunens tjenestetilbud. Systematisk sammenligningen med andre kommuner og deltakelse i ulike nettverk er viktig i dette arbeidet. Tilgjengelige tjenester Hitra kommune vektlegger at brukere og innbyggere på en brukervennlig måte kommer i kontakt med kommunen og får raske svar på spørsmål og henvendelser. Digital kommunikasjon skal være den primære informasjonskanalen mellom innbyggere og kommunen, først og fremst gjennom nettsidene og e-post. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 34

Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvars-områder og politiske saker. Gjennom gode nettsider sikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning, som har vært et ønske i mange år. Servicetorget yter tjenester til innbyggere og brukere i tillegg til informasjonen som finnes på kommunens nettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk. Hitra kommune kommer ikke ut på topp i Forbrukerrådets test av kommunens service og tilgjengelighet, men dette har stadig fokus og blir bedre og bedre. God brukermedvirkning Begrepet medvirkning benyttes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbygger- Medvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Innbyggermedvirkning er beskrevet under kapittel et Medvirkning foran, mens brukermedvirkning beskrives nedenfor. God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere effektive tjenester til brukerne. Brukerdialog blir benyttet som en samlebetegnelse på dialog mellom innbyggere og brukere på den ene siden, og de folkevalgte og administrasjonen på den andre siden. Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser er sentrale elementer i Hitra kommunes brukerdialog, som skal sikre god medvirkning fra brukerne. Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene vil bli fulgt opp i styrings-dialogen mellom enhetslederne og rådmannen/kommunalsjefene. Enhetslederne har et særlig ansvar for å drøfte resultatene for egen virksomhet med ansatte, tillitsvalgte og brukere, samt analysere og følge opp resultatene for kontinuerlig å videreutvikle og forbedre tjenestene. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 35

Motiverte og kompetente medarbeidere Medarbeidere Fokusmål MÅLEKART - MEDARBEIDERE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat Utfordringene og måleindikatorene er i hovedsak basert på at det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelse i 2014. Status Årsverksutvikling utfordringer resultat resultat år Godt arbeids- Medarbeidertilfredshet 90 % 0-89 % miljø God medvirkning og medbestemm- Deltakelse i medarbeider- 90 % 0-89 % undersøkelse Årlig økning i tilstedeværelse Minst 0,5 % 0-0,4 % Opplevd god medvirkning og medbestemmelse bedre enn foregående år else - kjennskap til enhetens mål 100 % 0-99 % Nødvendig kompetanse God ledelse Har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgaver på egen arbeidsplass 90 % 0-89 % Opplevd god ledelse Trives med leder og kollegaer på enheten 4-6 0-3,9 Beholde Øke avgangsalderen i gruppen 50 % 0-49 % seniorer i arbeid Heltidskultur 62-67 år Reduksjon i andelen deltidsansatte medarbeidere. - øke gjennomsnittlig deltid fra 73,5 % til 90,50 % 73,5-90,49 % i løpet av økonomiplanperioden 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 RO 0 0 0 0 0 0 0 1,0 RO 1 18,1 22,0 17,6 18,8 21,9 22,9 23,1 RO 2 126,1 133,3 125,8 127,6 136,5 138,4 137,3 RO 3 139,8 138,4 119,9 126,0 136,1 135,6 143,8 RO 4 45,8 40,8 38,5 40,4 40,6 40,6 41,7 RO 5 8,0 8,0 7,0 8,0 9,6 9,6 10,0 337,8 342,5 308,8 320,8 344,7 347,1 356,9 Tabellen viseren nedgang fra 2013 til 2014 med 3,1 årsverk, som skyldes: RO 1 reduksjon skatt 2,8 ÅV, samhandlingsreformen 1 ÅV, personal økning 0,5 ÅV, kommuneplanlegger 0,5 ÅV, till.valgte 0,2 ÅV. RO 2 reduksjon totalt 2,8 ÅV, som en følge av om fordelinger innen rammeområdet. Grunnskole/SFO reduksjon 5,5 ÅV, barnehage økning 3 ÅV, samt PPT reduksjon 0,5 ÅV.

RO 3 økning ressurskrevende brukere og asylmottak med til sammen 7,1 ÅV, samt reduksjoner på de ulike enhetene med 4 ÅV. RO 4 overføring 1 ÅV byggeleder, nedgang oppmåling 0,5 ÅV, reduksjon byggesak 0,5 ÅV til boligprosjekt, kommuneplanlegger 0,5 ÅV overført RO 1. RO 5 0,6 ÅV økning kulturskolen for 1. halvår. RO 6 overføring mellom RO 4 og RO 6 1 ÅV. Alderssammensetning Gjennomsnittsalderen for ansatte er 42,8 år, unntatt lærerne. Tjenesteområdene har ulike utfordringer knyttet til rekruttering, livsfase og arbeidsmiljø. Sykefravær Fraværet de siste viser både oppgang og nedgang, og snittet i 2013 er ved utgangen av oktober på 9,89 %. Sykefraværet i Hitra er over landsgjennomsnittet. Korttidsfraværet utgjør 1/4 av fraværet, mens langtidsfraværet over 16 dager utgjør ¾ for 2012. Det egnemeldte fraværet økte fra 12 til 15 prosent av fraværet. Det legemeldte fraværet utgjør 75 prosent. Det er endringer i langtidsfraværet som gir størst utslag på det totale sykefraværet. I Hitra kommune utfører kvinner 84 prosent av mulige dagsverk, mens menn utfører 16 prosent. Ansatte i tjenesteområdene Oppvekst og Helse og omsorg utgjør henholdsvis 38,5 og 40,3 prosent av andelen medarbeidere i kommunen. Sykefraværsutviklingen i disse tjenesteområdene påvirker i stor grad det samlede sykefraværet. Enhetsområde Helse og omsorg har over tid det høyeste fraværet. Strategier og tiltak for å redusere sykefraværet må ta hensyn til at en kommune er en stor kvinnearbeidsplass der den største andelen er knyttet til omsorgsyrker. Kompetanse Kompetanse er et nøkkelord for organisasjonen Hitra kommune. Det finnes ikke en total oversikt over ansattes kompetanse, men det er tatt i bruk en modul i lønnssystemet hvor den enkelte ansattes kompetanse blir registret. Dette vil gi en total oversikt over ansattes kompetanse. Innen helse og omsorg er de ansattes kompetanse registrert, og den viser at 25 prosent har høyskoleutdanning og ca 60 prosent fagutdanning. Uønsket deltid Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 37

Uønsket deltid er utbredt i helse- og omsorgssektoren, og er knyttet opp mot turnus og helgearbeid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre ønsker en høyere stillingsandel. Pleie- og omsorgstjenesten har prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak som: - Vikarpool - Økt grunnbemanning - Mer helgearbeid gjennom hinkturnus Tiltakene har gitt resultater, Hitra kommune er den kommunen med minst uønsket deltid i Sør-Trøndelag. Gjennomsnittlig aktuell deltid pr. 30.09.13 er 73,5 % i Hitra kommune, mens Sør-Trøndelag ligger på 71,55 %. Medarbeidertilfredshet Arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført ved alle enheter i Hitra kommune i 2010, det er samme undersøkelse som ble gjennomført i årene 2006 2007. Undersøkelsen er en arbeidsmiljøprofil på den enkelte avdeling og resultatenhet. I 2014 gjennomføres en ny arbeidsmiljøundersøkelse for hele organisasjonen. Oppfølgingen skjer gjennom en arbeidsmiljødugnad på alle arbeidsplasser med presentasjon, informasjon og gruppearbeid, som resulterer i tiltaksplaner, og som et fast HMS-punkt ved hvert personalmøte. Tiltaksplanen skal evalueres og oppdateres forløpende. Arbeidsmiljøprofilen for hele Hitra kommune viste at de aller fleste ansatte trives godt på jobben og at det er gode samarbeidsrelasjoner, spesielt med nærmeste kollegaer, men også med nærmeste leder. Imidlertid viser også profilen at det er forbedringsmuligheter innen arbeidsmiljøet og ved at det settes fokus bidrar det til forbedringer, det vises ved at resultatene for 2007 var bedre enn for 2006. Resultatet for 2010 var på tilnærmet samme nivå som i 2007. Myndiggjorte medarbeidere har vært en av ledelsesfilosofiene, og lederne har vært lært opp til å drive sin ledelse gjennom refleksjon. Det innebærer at alle medarbeidere skal ta del og bidra når det gjennomføres diskusjoner/endringer/effektivisering på enhetene, leder skal lytte og trekke konklusjoner, samt vise omtanke for sine medarbeidere. I dette ligger også at medarbeidere skal informeres, slik at medarbeidernes forventninger i større grad blir sammenfallende med hva som skjer og hva de får. Tydelighet, direktehet og handlekraft er viktig for ledere samt vilje til å ta kritikk på en konstruktiv måte. Medvirkning og medbestemmelse Medvirkning og medbestemmelse skjer gjennom inkludering av ansatte, spesielt i saker som angår arbeidsmiljø og egen arbeidssituasjon. Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse gjennom faste dialogmøter en gang månedlig mellom kommunens ledelse og arbeidstakerorganisasjonen. Videre gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og gjennom medbestemmelse i enhetene. Partssammensatt utvalg Personalutvalg består av formannskapets 5 medlemmer og 2 hovedtillitsvalgte. Det er også etablert vernetjeneste i hele organisasjonen, som er delt opp i verneområder, med et verneombud for hvert verneområde. Verneombudene utgjør sammen med hovedverneombudet vernetjenesten, som har spesielt ansvar og fokus for HMS. Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansattes medvirkning innen arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold, og for utvikling av gode tjenester for innbyggerne og brukerne. Fornying og utvikling av de offentlige velferdsordningene er hovedmålet i Stortingsproposisjonen for 2012. En mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta er også en del av målet, og en sterk offentlig sektor. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 38

Hitra kommune har et ansvar for at organisasjonen leverer gode tjenester, og må legge til rette slik at alle elementene blir ivaretatt. Kvalitet og kompetanse er stikkordene. Samtidig er det viktig å merke seg at kommunen har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester, det betyr at tjenestene kan utføres av andre, men at kommunen har et hovedansvar. Videreutvikling av samarbeidet med Frivilligsentralen og alle andre som driver frivillighet er både riktig og nødvendig. Helhetstenking, samarbeid og fleksible opplegg er de bærende elementene, samt økonomisk bærekraft. De økonomiske fakta fremkommer av skjema 1 C og I D bakerst i dokumentet. Der fremkommer at inntektene i årene fremover øker svært lite, og at driftsnivået derfor er for høyt, da lønns- og prisutvikling er høyere enn inntektsøkningen. Tiltakene for det enkelte rammeområde fremkommer under rammeområdenes kommentarer. Lokale utfordringer Utfordringene i forhold til medarbeidere defineres slik Godt arbeidsmiljø Nødvendig kompetanse God ledelse God medvirkning og medbestemmelse Godt medarbeiderskap Omstilling Kommunene er bærebjelken i velferdssamfunnet og har et særlig ansvar for infrastrukturen, som både innbyggerne og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggerne og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger er avgjørende. Gapet mellom kommunens ressurser og forventningene fra omgivelsene kan oppleves som store, men her gjelder det å kommunisere og erkjenne fakta, slik at misforståelser kan unngås. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Det er medarbeiderne som: - gir kvaliteten i tjenestene - gir kraft til utviklings- og nyskapingsarbeidet - hver dag er viktige omdømmebyggere. Godt arbeidsmiljø Godt arbeidsmiljø måles gjennom medarbeidertilfredshet og tilstedeværelse. Medarbeiderundersøkelsene viser gode tilbakemeldinger på arbeidets innhold, samarbeid, ledelse, kompetanse og faglig utvikling og Medarbeiderundersøkelser skal gjennomføres i hele organisasjonen i 2014 og videre hvert annet år. Hensikt: Gi den enkelte enhet et videre grunnlag for prosess på arbeidsplassen omkring konkrete forbedringstiltak - bidra til å vurdere den enkelte enhetsleders resultatoppnåelse - Gi kommunen et samlet bilde av medarbeidernes syn på sin arbeidssituasjon som grunnlag for videreutvikling av lokal arbeidsgiverstrategi - Sammenheng mellom medarbeidertilfredshet og kvalitet på tjenestene Et systematisk HMS-arbeid innebærer gode systemer for internkontroll, medarbeiderundersøkelser, avviksrapportering/-behandling og lukking av avvik. Krever aktive HMS-utvalg og en aktiv vernetjeneste. Økt tilstedeværelse/nærvær Hitra kommune har vært IA-bedrift siden 2001 og fornyet avtalen i 2011 hvor det ble laget nye lokale IA-mål. IA-kontakten bistår kommunen med god, praktisk bistand i arbeidet med oppfølging av sykefravær, tilbyr Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 39

opplæring i nye rapporteringsordning og mulighet for deltakelse på lokale kurs som er viktig for å skaffe kompetanse til å håndtere nye regler. Økt nærvær fikk sterkt fokus gjennom et prosjekt i samarbeid med KS med tema nærværsarbeid. Prosjektet ble gjennomført i 2010/2011 med i alt 4 samlinger hvor ledere på alle nivå deltok. Med virkning fra 01.01.12 har kommunen bedriftshelsetjenesteordning for alle ansatte. Andre tiltak kommunen praktiserer er å gi samtlige medarbeidere gratis svømmetimer i kommunens svømmehall, og i tidsrommet 01.09.11 til 30.06.12 gjennomføres et prosjekt i samarbeid med NAV hvor medarbeidere i kommunen tilbys gratis akupunktørbehandling som et nærværs-/sykefraværstiltak. Det er lagt inn mer ressurs på opplæring og oppfølging av at riktig og rettidig fravær- og ferieavvikling skjer i hele organisasjonen. Kommunen har investert i Kvalitetslosen, et system for å registrere og følge opp avvik knyttet til HMS. Til tross for at medarbeidere i Hitra kommune gir gode tilbakemeldinger på medarbeidertilfredshet og arbeidsmiljø, har dette ikke hatt den ønskede effekten på sykefraværet. Sykefraværsutviklingen er dårligere enn landsgjennomsnittet for kommunene og har et utvikling sammenlignet med andre kommuner som ikke er positiv. Et felles trekk med øvrige kommuner er forskjellene i sykefravær mellom tjenesteområdene, og mellom kvinner og menn. 88 prosent av dagsverkene utføres av kvinner. På landsbasis har kvinners sykefravær økt med nesten 70 prosent de siste 30 årene. Sykefraværet blant menn har vært stabilt. Kvinners økte sykefravær har skjedd parallelt med økt yrkesdeltagelse. Den økte kvinnelige yrkesdeltagelsen gjelder i vesentlig grad offentlig sektor. Forskjellen i sykefravær og uførhet for kvinner og menn de siste årene har fått liten oppmerksomhet. Nødvendig kompetanse Kompetanseutvikling Det satses offensivt for å beholde våre dyktige medarbeidere, som gis muligheter for økt kompetanse og egenutvikling. Systematisk kompetanse- og fagutvikling, ny teknologi og innovasjon er nødvendig for å møte stadig strammere arbeidsmarked og nye krav. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering. Ansattes kompetanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalder økes og sykefraværet reduseres. Rekruttering Dessuten skal vi øke innsatsen på profilering av Hitra kommune slik at vi fremstår som en attraktiv arbeidsgiver i arbeidsmarkedet og blant studenter/elever. I planperioden vil vi prioritere å være synlig på relevante arenaer og få frem de fordelene kommunen kan tilby. Det samfunnsnyttige arbeidet som gjøres, de gode kollegiale forholdene og de dyktige lederne som medarbeider-undersøkelser viser, blir viktig i tillegg til å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Dette er nødvendig for å avhjelpe mangelen på lærere i grunn- og ungdomsskolen, som er den største utfordringen akkurat nå. Det vil også være behov for økt rekruttering innen helse og omsorg med hensyn til kvalifisert personell. En langsiktig rekrutteringsstrategi skal igangsettes. I forbindelse med dette arbeidet må det samordnes nøkkeltall for å analysere rekrutteringsbehovet innen alle tjenesteområdene samt i administrasjonen. Rekrutteringsarbeidet er et sentralt strategisk område og krever helhetlig tenking og gjennomføring. For å levere gode tjenester må kommunens også satse på innovasjon i oppgaveløsning og organisering av arbeidet, og i større grad rekruttere begge kjønn. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 40

Rekrutteringsstrategien innebærer å styrke og videreutvikle samhandling med eksterne aktører, både utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Lærlingordningen er viktig del av dette, og Hitra kommune har i 2013 9 lærlingeplasser, disse fordeles med henholdsvis 5 i helsefagarbeid, 4 i barne- og ungdomsarbeiderfag. Språkkunnskap er viktig for integrering av fremmedspråklige; både sosialt og for å delta i arbeidsliv og utdanning. Som er ledd i dette vil det defineres krav til norskkunnskaper knyttet til stillinger og serviceoppgaver. Dersom norskkunnskaper og andre relevante kvalifikasjonskrav er tilfredsstilt, vil det være mulig å tilrettelegge for ytterligere språkopplæring i arbeidstiden. God ledelse En forutsetning for at Hitra kommunes skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. Godt medarbeiderskap Aktive medarbeidere som er medansvarlige og etisk bevisste har stor betydning og vil få enda større fokus i årene som kommer. Satsningsområder i 2014 1. Systematisk HMS-arbeid - medarbeiderundersøkelse - arbeid med medarbeiderdrevet strategisk kompetanseplanlegging 2. Nærværsarbeid - Heltidskultur i pleie- og omsorg - Nye seniortiltak 3. Kompetanseutvikling - Innovasjon i oppgaveløsningen - Lederutvikling - Utdanningsstipend - Kompetansetillegg for etter- og videreutdanning - Samarbeidsavtaler med de videregående skolene og HIST - Oppbygging av kompetansenettverk kommunen, de videregående skolene HIST og andre. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 41

Levende lokalsamfunn med fokus på folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling. Økonomi Fokusmål MÅLEKART - ØKONOMI Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år 2012 God økonomi- Avvik i forhold til budsjett på enhetene/ 0 % avvik Mer enn 0,75 % styring rammeområdene negativt avvik Godt økonomisk Netto driftsresultat 3 % eller bedre Mindre enn 2,0 % 2,80 % handlingsrom Andel investeringsprosjekter i vedtatt 0-19 % 30-100 % årsbudsjett med tidsavvik Andel investeringsprosjekter i vedtatt 0-29 % 30-100 % Handlingsprogram med tidsavvik Kostnadsavvik mellom prognose og 0-4 % 5-100 % budsjett i investeringsprosjekter i vedtatt årsbudsjet Effektiv Andel utvalgte produktivitetsindikatorer 71-100 % 0-70 % tjeneste- (KOSTRA) med bedre resultat enn produksjon gjennomsnittet for kostragruppe 3, Hemne og Frøya kommuner. Ut fra tidligere års resultater for fokusområdet har rådmannen valgt å ha fokus på disse utfordringene og måleindikatorene for 2014. Status Driftsbudsjettet Det anbefales av sentrale myndigheter at netto driftsresultat bør ligge på 3 5 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat i 2012 var 2,8 prosent, mens det i 2011 var 4,5 prosent. Netto driftsresultat de siste årene 8,0 % Netto driftsresultat 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % 2010 2011 2012-4,0 % Hitra Frøya Kommunegruppe 3 Gj.snitt landet u/ Oslo Hemne Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 42

Rapporten for 2. tertial 2013 viser at det er relativ god budsjettmessig kontroll og styring. Den viktigste kostnadsdriveren, lønnskostnadene, var ikke helt i balanse. Når det nå er korrigert for sykelønnsrefusjoner, kriseskjønn og merinntekter synes driftsregnskapet for 2013 å være i balanse. Fokus som økonomistyringen har, sammen med bevissthet om å ikke øke aktivitetsnivå ført til tilnærmet samsvar mellom regnskap og drift. Renteutgiftene er lavere enn budsjettert, og vil bli brukt til økte avdrag. Renteprofilen er endret litt ved at årets låneopptak er tatt opp med fast rente med 7 års rentebinding. Dette bidrar både til bedre forutsigbarhet og lavere risiko, men dog noe høyere rentekostnad. Merforbruk på driftspostene er i stor grad styrbare og forventes å gå i balanse. Fokuset på økonomistyringen i tjenesteområdene gir resultater, og enhetene følges tett opp. Det har vært negative avvik i tjenesteområdene de siste årene, men det har vært store interne forskjeller. Det er særlig innen drift, helse og omsorg og oppvekst har hatt merforbruk, helse og omsorg var i balanse i 2012, mens oppvekst hadde stort avvik. Oppvekst synes også å ha noe utfordring i 2013, mens det synes å være tilnærmet balanse forøvrig. Økt bevissthet rundt alle innkjøp, både for å hindre unødvendige anskaffelser, men også sikre rimelige innkjøp gjennom tilbud/anbudsprosesser, må skje. Månedlige rapporteringer på alle rammeområder, med spesielt fokus på lønn er på plass. Det er ikke innført full innkjøpsstopp i 2013, men det er gitt beskjed om at alle innkjøp skal være på minimumsnivå. Det ingen tvil om at også 2013 har vært et meget tøft år, og uten ekstra midler i form av kriseskjønn og andre inntekter, ville året ha vært enda vanskeligere. Investeringsbudsjettet Økt fokus på tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjektene er et mål. Økt styring og rapportering av prosjektene gir grunnlag for å følge opp avvik. Dette vil det bli laget måleindikatorer på slik at vi kan følge opp investeringsprosjektene mye bedre enn hva de har vært i tidligere år. Lokale utfordringer Med bakgrunn i ønsker og analyse av nøkkeltall defineres følgende utfordringer innen økonomi: Økt økonomisk handlingsrom God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Økt økonomisk handlingsrom Norge har klart seg bra gjennom det internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Aktiviteten i økonomien er høy, arbeidsledigheten lav og det er overskudd på statsbudsjettet. Norge kan imidlertid ikke påregne å være upåvirket av den internasjonale utviklingen. I denne situasjonen er det viktig med god styring av egen økonomi, og å bygge opp reserver som kan benyttes til å dempe eventuelle økonomiske nedturer. De økonomiske trendene i samfunnet er preget av utfordringer og usikkerhet knyttet til økte demografikostnader, økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg vil det være økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester. I dette perspektivet er det en utfordring å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til å oppretthold et økonomisk handlingsrom. Hitra kommune har bygd opp et visst økonomisk handlingsrom gjennom mange år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltning og utbytter og oppbygging av fondsreserver. Gjennom handlingsprogrammet legges det opp til et netto driftsresultat som kan bidra til å møte fremtidige utfordringer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 43

Fremtidsrettet og lærende organisasjon Investeringsnivået har vært og er fortsatt høyt, lånegjelda per innbygger er høy sammenlignet med andre kommuner, men den er mer utjevnet de siste par årene. Investeringene medfører høye rente- og avdragsutgifter som reduserer overføringene til rammeområdene. Lånegjelden bør reduseres ved å øke egenfinansieringen av investeringene. Dette skjer noe ved at merverdiavgiftskompensasjonen fra 2014 skal brukes fullt ut som finansiering. Likevel bør det legges opp til å innarbeide en handlingsregel for investeringsnivået som sier at veksten i lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. I dette ligger at egenfinansieringsgraden bør være opp mot 40 prosent, altså 15 prosent høyere enn merverdiavgiftskompensasjonen. Effektiv tjenesteproduksjon Kommuneproposisjon for 2014 beskriver kommunenes selvstendige ansvar for å ta i bruk nye løsninger og foreta nødvendig omstilling. Hitra er derigjennom pålagt å gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak som vil kunne frigjøre midler til nye tiltak. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på enkelte områder, men det må også arbeides med å finne organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. I denne sammenhengen kan nevnes Kommunikasjonsstrategi, Anskaffelsesstrategi og Arbeidsgiverpolitikk, som kan bidra til fornying og innovasjon. Effektiviteten i vår tjenesteproduksjon kan måles ved hjelp av utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA, som er lagt til grunn i vår tjenesteyting gjennom mange år. Det må være et mål at en andel av produktivitetsindikatorene skal ha bedre resultat enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Det vises i den sammenheng til nøkkeltallene som ligger som vedlegg til budsjettdokumentet. Læring og fornyelse Fokusmål MÅLEKART - LÆRING OG FORNYELSE Fokusmål Lokale Måleindikator Ønsket Ikke ønsket Resultat utfordringer resultat resultat år Kultur for læring Opplevelse av at organisasjonen og fornyelse - innovasjon tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse - øke antall ansatte med fagutdanning på videregående skole 60 % 0-59 % - høyskoleutdanning 40 % 0-39 % i økonomiplanperioden Nettverksbygging med utdanningsinstitusjonene - samarbeidsavtaler 2 avtaler Ingen Ansatte i Hitra kommune bruker aktivt de muligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring, utvikling Gjennomført Gjennomført og etisk refleksjon, fastlagt i arbeidsplaner/ på alle på 80 % opplæringsdager enheter av enhetene Måleindikatorene er basert på medarbeiderundersøkelse i 2014. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 44

Status Velferdsutfordringer og innovasjon De økende forventninger til velferdsstaten og en viss knapphet på ressurser vil bli en utfordring de kommende år. Disse samfunnsutfordringene er sammensatte og uoversiktlige, men vi er klar over disse og er nødt til å hensyn ta dem i årene framover. Det vil kreve stor grad av nytenking og innovasjon ikke bare av det offentlige men også alle andre samfunnsaktører. Kommunal- og regionaldepartementet la våre 2013 fram regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren, dette er fulgt opp av KS som har utformet en egen innovasjonsstrategi. KS samarbeider med flere kommuner om å utvikle ulike verktøy for å støtte opp om innovative prosesser. Kommunen har gjennom mange år hatt en forholdsvis stabil økonomi og i den grad vi har hatt brukerundersøkelser har disse vist gode resultater. Tjenestekvalitet har hatt sterk fokus i Hitra kommune, og ønsket om å videreutvikle dette er stort. Dette vil sammen med kommunens rolle som samfunnsutvikler kreve evne og vilje til omstilling, endring og fornyelse. Organisasjonen Hitra kommune må finne nye måter å arbeide på for å møte velferdsutforingene. Gjennom stadige forbedringer på de ulike fagområdene er det målrettede arbeid med forbedring, ikke minst samhandlingsreformen har bidratt sterkt. Likevel har vi et store potensialer, ikke minst gjennom større grad av deling og samarbeid på tvers av tjenesteområdene. I tillegg vil økt involvering og samarbeid med de øvrige samfunnsaktørene gjøre kommunen bedre rustet til å møte utfordringene på en mer robust og effektiv måte. Lokale utfordringer Gjennom å bygge en åpen og dynamisk innovasjonskultur vil kommunen effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet. De lokale utfordringene er definert slik Videreutvikle kultur for læring og fornyelse Legge til rette for innovasjon Videreutvikle kultur for læring og fornyelse Kultur sier noe om de holdninger, verdier og normer som råder i organisasjonen. Gjennom å videreutvikle kulturen for erfaringslæring og styre evnen til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester, har Hitra kommune som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon. Arbeidsgiverpolitikk Strukturere og tilrettelegge for innovasjon Hitra kommune har ikke en innovasjonsstrategi for å kunne tilnærme seg innovasjonsarbeid på en mer bevisst og systematisk måte. Rådmannen vil starte et arbeid med å analysere situasjonen, for det finnes mye innovasjonsarbeid i det daglige, ikke minst gjennom de kontinuerlige forbedringer som gjøres i organisasjonen, men ofte innenfor samme tjenesteområde. Ønsket er å tilrettelegge for mer deling mellom tjenesteområdene. Innovasjon handler i stor grad om gjennomføring og delingsarbeid, hvor det kreves en helhetlig arbeidsform, som handler om metodikk og bruk av verktøy. Det er dette som skal vektlegges og tilgjengeliggjøres for medarbeiderne. Innovasjonsmetodikk henger nøye sammen med prosjektmetodikk, som også er et nyttig redskap ikke minst for ledere på alle nivåer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 45

BRUKERUNDERSØKELSER HITRA KOMMUNE GJENNOMFØRING Ansvar 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 BRUKERUNDERSØKELSER RO 1 INNBYGGERE WIS X x MEDARBEIDERUNDERSØKELSE HTA X X X BRUKERUNDERSØKELSE INTERNE TJENESTER WIS RO 2 BARNEHAGE KRS X x X SFO KRS X X RO 3 BARNEVERN EHA X X X X ERGO-/OG FYSIOTERAPI EHA X X X HELSESTASJON EHA X X PLO - HJEMMETJENESTE HMH X X PLO - INSITUSJON HMH X X PSYKISK HELSE EHA X X X SOSIALE TJENESTER EHA X X X X UTVIKLINGSHEMMEDE HMH X X RO 4 BYGGESAK DRB X X RO 5 BIBLIOTEK OPL X X KULTURSKOLEN OPL X X KINO OPL X X UNGDOMSBASEN OPL X X RO 6 VANN OG AVLØP RSO X X X I HENHOLD TIL ÅRSHJULET GJENNOMFØRES BRUKERUNDERSØKELSER I FØRSTE HALVÅR Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 46

Rammeområdene Kommuneorganisasjonens fremste formål er å være et redskap for å tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger og møte endrede behov hos innbyggerne. Organiseringen skal til enhver tid avspeile behov i omgivelsene, som krav til innsparing, interkommunalt samarbeid, eventuelle fremtidige løsninger med større grad av kundevalgsløsninger, kommunestruktur, konkurranseutsetting ol. Lederne må derfor fortsette å utvikle en omstillingsberedskap som setter ansatte og dermed organisasjonen i stand til å møte de utfordringer som kreves av et samfunn i rask omstilling. Det er selvsagt å forvente at medarbeiderne forholder seg lojalt til omstillings-/endringsbeslutninger, men slike forandringer kan ofte gjøre medarbeidere usikre og dermed gi motforestillinger mot det nye. I verste fall kan det utvikle seg kollektive motstandsstrategier. Det er derfor viktig at lederne kjenner til disse mekanismene og sørger for at alle medarbeiderne inkluderes i prosessene. Brukernes behov har alltid hatt et stort fokus på Hitra. Det har vært langt til rette for at tjenestetilbudet skal gis ut fra hva brukerne krever/har behov for. Samtidig har effektivitet og kvalitet vært vektlagt for å yte så omfattende tjenesteproduksjon som overhodet mulig. I en virksomhet som har begrensede midler kommer det til et punkt hvor dette ikke er mulig å oppfylle. Krav og forventninger blir større enn organisasjonen kan yte. IKT har vært og vil være et viktig tiltak i effektiviseringen, og det er ingen tvil om at det har gitt resultater. Samarbeidsprosjektene i Orkdalsregionen vil gi ytterligere muligheter, det samme vil samhandlingsreformen, hvor vi allerede er i ferd med å hente gevinst bl.a. gjennom dataprogrammet Meldingsløftet, og ikke minst gjennom det samarbeidet som nå er i ferd med å etableres med Frøya. Regjeringens satsning på det forebyggende helsearbeidet i kommunene er den største utfordringen de kommende år. Gjennom vår deltagelse i Samhandlingsprosjektet får vi innsikt i og kan påvirke i det arbeidet som skjer. For øvrig vises til kommentarene innen rammeområde 3 når det gjelder arbeidet med og i samhandlingsreformen. Innenfor tjenesteperspektivet vil oppmerksomheten i planperioden rettes mot: o Forebygging og tidlig intervensjon. Tverrfaglig samarbeid er et sentralt virkemiddel o Helhetlig kvalitetssystem o God nok kvalitet og kapasitet på kjerneoppgavene o Brukerundersøkelser o Kompetanseutvikling o Førstelinjetjenesten - brukerne Omdømme Omdømme for kommunen dreier seg i første rekke om: - Samfunnsansvar og etikk - Miljøbevissthet - Service og kommunikasjon - Det kommunale servicetilbudet - Kommunen som arbeidsgiver - Økonomisk styring Omdømme utvikles hver dag. Det sentrale er om det er samsvar mellom det vi lover og det vi leverer og at alle ansatte gjennom det daglige møte med brukerne bidrar til å forbedre Hitra kommunes omdømme. I vår kommune med stadig endring/omstilling er det ekstra viktig at vi har dette som fokusområde. Å være tilgjengelig og lydhør vil bidra til å skape tillit hos brukere og næringsliv og andre samarbeidsparter. Når presset er på økonomien, må vi ha fokus på å tilpasse tjenestetilbudet i dialog med brukerne og ansatte. Vår evne til kommunikasjon blir avgjørende for tilliten brukere, innbyggere og samarbeidsparter har til oss, og dermed vårt omdømme.

Hitra kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra kommunestyret, via rådmannen og til enhetslederne. Det er i dag 17 enheter fordelt på 4 rammeområder. Handlingsprogrammet har en ambisjon om å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes behov. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet,økte demografiske kostnader, statlige styringssignaler/-reformer og usikre finansielle betingelser. Kravet til best mulig utnyttelse av ressursene blir derfor nødvendig å imøtekomme. Det må tas i bruk nye løsninger for å tilpasse tjenesteproduksjonen til de økonomiske rammene samtidig som behov og etterspørsel endres. Våre enheter yter tjenester som er svært ulike, men det er likevel behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil er ulike. Innen hvert enkelt rammeområde er nærmere definert hvilke særskilte utfordringer det enkelte rammeområde står overfor. Forebygging og tidlig innsats Hitra kommune har arbeidet målrettet med å rette innsatsen fra reparasjon til forebyggende arbeid og tidlig innsats, spesielt innen helse og omsorg og oppvekst. Denne innsatsen må få enda mer fokus innen alle tjenesteområdene, ikke minst sett i folkehelseperspektivet. Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og arbeidsgiverpolitikk. Kommunesektoren vil i årene framover måtte løse mange nye velferdsordninger, samtidig som kommunenes økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytenking og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, som igjen sikrer brukerne økt kvalitet i tjenestene. Helhet og samhandling Det kan være en utfordring at kommunens tjenestetilbud framstår som fragmentert og uoversiktlig, derfor er det viktig at tjenesteområdene arbeider for å få til helhet og samhandling. Økt satsning på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er spesielt viktig for brukere med sammensatte behov, og særlig der tjenestene ytes av flere enheter. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen noe som kan medføre behov for endrede arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Tjenester skal leveres med riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra vedtatte rammebetingelser. Dette er en overordnet målsetting. Det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester innen alle enheter. Gjennom satte mål og oppfølging legges grunnlag for forbedring og videreutvikling av tjenestene. I tillegg benyttes nøkkeltall, systematisk sammenligning med andre kommuner og deltakelse i ulike samarbeidsfora. Internkontroll er også et viktig virkemiddel for forbedring av tjenestene. Kompetanse De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 48

innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den riktige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Fordeling av driftsutgiftene Skjema 1C og 1D Hovedoversikt 1 - C - Inntekter i Driftsbudsjettet Økonomiplan 2014-2017 Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert Kommunestyrets vedtak 2010 2011 2012 2013 2013 Budsjett 2014 Rådmannens forslag til budsj. 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Herav skatt på inntekt/formue 78 652 72 455 80 877 81 388 84 327 88 183 88 531 91187 93923 96740 Netto inntektsutjevning 16 688 20 075 18 242 22 526 20 226 21 057 21 318 21958 22616 23295 Innbyggertilskudd 43 061 83 123 91 525 91 276 91 276 97 577 97 352 100273 103281 106379 Samhandlingsreformen *) 0 0 0 5 586 5 586 5 754 5 754 5927 6104 6288 Utgiftsutjevning 19 829 12 499 14 561 16 583 16 583 17 534 19 462 20046 20647 21267 Overgangsordn.2000-2007 392 0 77 0 0 0 0 Saker utenfor overgangsordning 1 880 1 102 941 0 0 0 258 258 258 258 Distriktsskjønn 6 513 6 785 7 075 7 358 7 358 7 547 7 657 7887 8123 8367 Veksttilskudd 0 0 0 0 0 0 0 Ordinært skjønn 3 699 914 800 700 700 700 600 700 700 700 Søknadsskjønn/kriseskjønn 2 940 4 961 3 065 0 0 1 200 0 Systemoml.ny kostnadsnøkkel 0 0 0 0 0 0 0 Inntektsgarantitilskudd (Ingar) 0-642 -304-273 -273-273 -278-278 -278-278 Selskapsskatt 0 0 0 0 0 0 0 Tiltakspakken 0 0 0 0 0 0 0 Økt innb.tilskudd 1 056 0 0 0 40 0 0 Sum skatt/rammetilskudd 174 710 201 272 216 859 225 144 225 823 239 279 240 654 247 956 255 375 263 015 Momskomp. investeringer 4 309 9 057 7 255 14 400 14 400 10 675 0 Ressurskrevende brukere 0 0 0 0 0 0 0 Sum frie inntekter 179 019 210 329 224 114 239 544 240 223 249 954 240 654 247 956 255 375 263 015 Skatt på eiendom 9 394 11 134 10 569 11 500 11 500 12 000 12 000 12000 12500 12500 Andre generelle statstilskudd 3 204 3 464 3 254 3 800 3 800 3 900 3 800 3800 3800 3800 Refusjoner/interne overføringer 3 736 3 014 3 215 0 0 0 0 SUM FRIE INNTEKTER 187 881 221 913 234 722 254 844 255 523 265 854 256 454 263 756 271 675 279 315 Renteinntekter og utbytte 5 315 7 450 7 904 7 200 7 521 7 500 7 266 7 266 7 266 7 266 Gevinst finansielle instrumenter 14 351-192 0 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter 12 863 15 347 15 738 17 199 17 199 18 619 19 360 21 999 21 999 21 999 Avdrag på innlån til egne formål 19 627 16 011 17 217 17 500 17 500 18 500 21 650 23 980 23 980 23 980 Avdrag lån - næringslivet 1 666 1 873 1 679 0 0 0 0 FINANSUTGIFTER NETTO -11 158-22 227-23 372-27 499-27 178-29 619-33 744-38 713-38 713-38 713 Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert Økonomiplan Revidert 2010 2011 2012 2013 2013 Budsjett 2014 Rådmannens forslag til budsj. 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fri disponibel avsetning 22 844 9 553 13 226 2 300 2 300 4 700 5 000 7 727 9 536 11 046 Til bundne avsetninger 258 276 272 0 0 0 0 Bruk av fri disponibel avsetning 7 591 2 500 0 0 0 0 3 000 8 000 8 000 8 000 Bruk av tidl. års overskudd 6 908 2 689 9 776 0 0 0 0 Dekn. tidl. års underskudd 2 500 0 0 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 0 FONDSBRUK NETTO -11 103-4 640-3 722-2 300-2 300-4 700-2 000 273-1 536-3 046 Til fin. utgifter ført opp i inv.budsj. 2 445 4 057 4 795 14 400 14 400 10 675 0 Kalkulatoriske renter 2 745 0 0 0 0 0 0 Kalkulatoriske avskrivninger 17 672 0 0 0 0 0 0 TIL FORDELING DRIFT 183 592 190 989 202 833 210 645 211 645 220 860 220 710 225 316 231 426 237 556 Regnsk.mess.mindreforbruk 2 689 9 777 5 166 Til fordeling drift 180 903 181 212 197 667 210 645 211 645 220 860 220 710 225 316 231 426 237 556 HOVEDOVERSIKT 1 D - TIL FORDELING DRIFT Økonomiplan 2014-2017 Regn. Regn. Regn. Budsjett Revidert 2010 2011 2012 2013 2013 Budsjett 2014 Rådm.forslag til Budsjett 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Til fordeling fra skjema 1 C 180 903 181 212 197 667 210 645 211 645 220 860 220 710 225 316 231 426 237 556 Lønnsreserver 7 500 7 500 7 500 7 500 7500 8 500 8500 Nettoført premieavvik -9 874-8 229-3 975 0 0 0-4 500-1500 -1500-1500 Politisk virksomhet Netto driftsramme 3 407 3 732 4 761 4 700 4 700 4 852 4 750 5065 4990 5235 Administrasjon Netto driftsramme 16 777 18 341 18 313 16 800 16 800 17 516 18 663 19036 19607 20208 Kultur og næring Netto driftsramme 10 541 10 855 11 421 11 700 11 700 12 199 12 860 13101 13494 13899 Oppvekst Netto driftsramme 47 340 67 259 69 753 71 579 72 079 75 151 76 951 78021 79972 82276 Helse og omsorg Netto driftsramme 81 350 78 191 86 095 89 586 90 086 93 688 94 562 95666 97821 99875 * herav samhandlingsreformen 5 408 5 586 5 586 5 586 5 586 Plan, landbruk og miljø Netto driftsramme 17 258 17 405 17 014 15 200 15 200 6 099 6 000 6050 6201 6387 Driftsavdelingen Netto driftsramme 9 749 10 720 10900 11173 11508 Avskrivninger 14 104-6 342-5 715 15 180 15 180 15 906 16 610 16610 16610 16610 Motpost kalk. renter 0 0 0-2 300-2 300-2 300-2 685-3472 -3502-3502 Motpost avskrivinger 0 0 0-19 300-19 300-19 500-20 721-21661 -21940-21940 Til fordeling drift - sum 180 903 181 212 197 667 210 645 211 645 220 860 220 710 225 316 231 426 237 556 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 49

Rammeområdenes netto driftsutgifter utgjør i 2014 220,710 mill.kr Økonomisk profil og prioriteringer Driftsbudsjettet profil bygger på et mål om å oppnå 3 prosent netto driftsresultat i handlings-programmet fram til 2016. Ønsket er å nå dette målet tidligere. Dette målet er avgjørende for å ha økonomisk handlingsrom i årene framover. Økte renteutgifter, befolkningsvekst og derigjennom utbygging av infrastruktur stiller kommunen overfor utfordringer som vi ikke kjenner fullstendig, men som vi vet kommer. Hovedoversikt drift Regnskap 2012 Rev. Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger -9 375 463-10 686 627-10 834 461-10 859 461-11 024 461-11 124 461 Andre salgs- og leieinntekter -32 698 435-30 109 960-30 707 460-30 717 460-30 737 460-30 747 460 Overføringer med krav til motytelse -75 114 607-74 867 672-60 610 922-60 561 622-60 661 622-60 661 622 Rammetilskudd -135 981 287-142 321 000-153 616 000-158 269 000-162 952 000-167 775 000 Andre statlige overføringer -3 454 577-3 950 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 Skatt på inntekt og formue -80 886 648-84 327 000-88 531 000-91 187 000-93 923 000-96 740 000 Eiendomsskatt -10 659 191-11 500 000-12 000 000-12 000 000-12 500 000-12 500 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -348 170 208-357 762 259-360 099 843-367 394 543-375 598 543-383 348 543 Lønnsutgifter 189 449 488 188 501 643 189 831 381 192 554 881 196 848 581 200 537 041 Sosiale utgifter 31 220 315 41 143 762 36 146 297 39 250 837 40 143 797 40 994 337 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 43 345 127 41 524 976 43 762 300 44 089 300 44 485 615 45 495 615 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 15 819 411 14 538 000 15 132 600 15 152 600 15 187 600 15 836 600 Overføringer 34 168 588 34 551 774 45 769 620 45 938 120 47 024 120 47 066 120 Avskrivninger 18 867 060 20 937 704 20 720 800 21 660 800 21 939 800 21 939 800 Fordelte utgifter -542 601-2 003 166-1 976 266-1 965 106-1 965 106-1 965 106 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 332 327 388 339 194 693 349 386 732 356 681 432 363 664 407 369 904 407 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -15 842 820-18 567 566-10 713 111-10 713 111-11 934 136-13 444 136 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -7 904 219-7 521 000-7 266 000-7 266 000-7 266 000-7 266 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -760 415-210 000-210 000-210 000-210 000-210 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -8 664 634-7 731 000-7 476 000-7 476 000-7 476 000-7 476 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 15 737 977 14 912 700 19 374 000 22 012 700 22 012 725 22 012 725 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 17 217 362 17 500 000 21 650 000 23 980 000 23 980 000 23 980 000 Utlån 567 798 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 33 523 137 32 662 700 41 274 000 46 242 700 46 242 725 46 242 725 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 24 858 503 24 931 700 33 798 000 38 766 700 38 766 725 38 766 725 Motpost avskrivninger -18 867 061-19 300 000-20 720 800-21 661 000-21 940 000-21 940 000 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -9 851 378-12 935 866 2 364 089 6 392 589 4 892 589 3 382 589 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -9 776 214 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -6 991 411-5 167 258-8 482 750-13 510 750-13 510 750-13 510 750 Bruk av bundne fond -2 440 050-889 114-581 816-608 839-917 839-917 839 Bruk av likviditesreserve 0 0 0 0 0 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -19 207 675-6 056 372-9 064 566-14 119 589-14 428 589-14 428 589 Overført til investeringsregnskapet 4 795 000 14 400 000 0 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 14 351 214 2 300 000 5 000 000 7 727 000 9 536 000 11 046 000 Avsetninger til bundne fond 4 746 702 2 292 238 1 700 477 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 SUM AVSETNINGER (K) 23 892 916 18 992 238 6 700 477 7 727 000 9 536 000 11 046 000 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) -5 166 137 0 0 0 0 0 Kommentarer Forslag til budsjett for 2014 og handlingsprogram 2014-2017 er bygd opp med følgende profil: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 50

Driftsnivået er realistisk, men med noe handlingsrom. De frie inntektene for 2014 er nominelt 14,8 mill. kr høyere enn i 2013. Nærmere opplysninger om de øvrige inntekter fremkommer i notene til budsjettskjema 1 A og C. Budsjettskjema 1 B og D viser fordelingen mellom rammeområdene, for henholdsvis årsbudsjett og økonomiplan. Nedenfor gis kortfattede kommentarer til enkelte inntekter/utgifter i skjemaet basert på rådmannens forslag. Ytterligere kommentarer fremkommer foran i dokumentet. Skatt og rammetilskudd Skatteinntekt og rammetilskudd for 2012 er lagt inn i samsvar med tallene i framlagt statsbudsjett for 2014. Forutsetter at Rammetilskudd og skatt øker med 3 % hvert år- Eventuell befolkningsøkning i 2013 vil ligge i 3 % - økningen. Skatteinntektene er høyere enn i 2013 ut fra at forventet økning i skattegrunnlag. Andre generelle tilskudd Tilskuddene er tilpasset faktiske opplysninger, kompensasjon for renter og avdrag ut fra gjeldende rentenivå. Eksakte beløp fremkommer i notene som ligger bakerst i dokumentet. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2014 er lagt på reelt nivå. Verk og bruk vil bli retaksert i 2014, ut fra at dette skal skje hvert 10. år. Det må avklares om eiendomsskattelovens endring om at næringsbygg også kan beskattes som verk og bruk skal gjennomføres i denne forbindelse. Renter og avdrag Renteutgiftene er beregnet ut fra eksisterende lånemasse og et årlig låneopptak i henhold til budsjettskjema Investeringer. Rentenivået er lagt på 3,75 pst. i hele økonomiplanperioden 2014-2017. Dette er gjort for å ha forutsigbare renteutgifter. Kommunen har rentefond som vil være buffer i forhold til eventuell økning i rentenivået utover det som ligger i planperioden, i samsvar med handlingsregelen i finansreglementet. Når det gjelder avdrag må disse følges nøye i programperioden, da investeringene er høye. Investeringer innen VAR-sektoren påvirker ikke netto, mens investeringer i infrastruktur og tomter kan nedbetales over forholdsvis mange år. Fond Avsetninger til fond er gjort ut fra gjeldende vedtak. Oppsummering Det fremlagte budsjettet og økonomiplan er i balanse. De inntekter og utgifter kommunen generer i løpet av 2014 og resten av perioden er synliggjort og kommunen har et visst økonomisk handlingsrom til å gjennomføre planlagte oppgaver. Selv om det er økning i rammene på rammeområdene, er det et relativt stramt budsjett på alle driftsnivåer. I budsjettprosessen har det vært nødvendig å forslå reduksjoner ut ifra ønskede tiltak.. Som hovedregel blir aktivitetsnivået som er etablert i budsjettet for 2014 videreført. Hitra kommune vil få særskilte demografisk utfordringer knyttet til økningen barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene, videre økning i innbyggere i alderen 67 år og eldre og ikke minst i gruppen arbeidstaker. Videre utfordrer nye reformer, som samhandlingsreformen, kommunens økonomiske handlingsrom. Gjennom at den innfases gradvis og med den nye oppgaver som kan gi større skjevheter i forhold til inntektsoverføringer, fordi midler flyttes fra helseforetak til kommunene. Balanseringen av driftsbudsjettet for 2014 skjer i hovedsak gjennom å tilpasse driften innen det enkelte rammeområde til rammene. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 51

Det framlagte budsjettet viser et negativt netto driftsresultat på -0,7 % i 2014. Økte rente- og avdragsutgifter er årsaken til dette, da brutto driftsresultat er positivt. I hele planperioden er netto driftsresultat negativt. Allikevel har kommunen mulighet til å sette av til fond for å balansere de økte kapitalutgiftene. Hitra kommune har gjennom mange år gjennomført en rekke større investeringsprosjekt. Utfordringen i tiden framover er å begrense at lånegjelden vokser ytterligere i planperioden. Dersom det skjer vil det ikke være mulig å følge handlingsregelen i finansreglementet som sier at renter og avdrag skal være på samme nivå i hele økonomiplanperioden. Selv om det framlagte budsjettet er stramt gir det også noe handlingsrom. Det er bevisste dreininger fra reparasjon til forebygging innen helse og omsorg, hvilket viser at Hitra kommune tar utfordringene og signalene fra statlig hold. Folkehelseperspektivet skal ikke bare være et ord, vi skal planlegge ut fra dette, iverksette tiltak, påvirke holdninger, men ikke minst skal våre innbyggere selv gjør alt de kan for å forebygge og styrke sin helse. Investeringer Vedtatt økonomiplan Ved rulleringen av økonomiplanen i juni ble det gjort en rekke endringer i investeringene for 2013, både til nye tiltak og endringer i tidligere tiltak. Større investeringer fortsetter i 2014 samt at nye prosjekter er tatt inn. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 52

2014 Ansvar PROS JEKT Bevilg. Lån Moms E.kap. 1221 IKT-utsty r og p rogramvare 1 000 800 200 0 1402 KLP - egenkap italkrav 900 0 0 900 1411 Op p gradering hjemmeside 875 700 175 0 Sum pol.virksomhet/adm. 2 775 1 500 375 900 2105 IT i skolen 500 400 100 0 2125 Strand oppv.senter pers.fløya 4 700 3 760 940 0 2771 Fillan barnehage - småbarnsavd./renov 7 825 6 260 1 565 0 Sum oppvekst 13 025 10 420 2 605 0 3231 Livsstil- og folkehelse 3 000 0 600 2 400 3866 Øytun leilighet/tak 4 000 3 200 800 Sum helse og omsorg 7 000 3 200 1 400 2 400 5002 Ægir -havbruksmuseum 2 500 0 0 2 500 5752 Kirker 1 500 1 500 0 0 Sum kultur og kirke 4 000 1 500 0 2 500 4155 Boligprogram/PAL-prosjekt 2 000 1 600 0 400 4167 Aurn - tiltak/tursti 134 134 0 0 4172 Infrastrukturtiltak Fillan 1 500 1 300 200 0 4408 Jøstenøya - planlegging/utredning 2 000 1 800 200 0 4410 Jøstenøya - kysthavn 11 100 8 880 2 220 0 4409 Jøstenøya - industriområde 58 000 50 000 8 000 0 4413 Jøstenøya - vannforsyning 14 000 14 000 0 0 4414 Jøstenøy a - avløp 0 0 0 0 4415 Jøstenøya - strømforsyning 6 250 0 1 250 5 000 4411 Kalvøya - infrastruktur 1 500 1 200 300 0 6041 Stålhall drift 4 000 3 200 800 0 6044 Renovering kommunale by gg 1 500 1 200 300 0 7602 Kommunale veier 2 000 1 600 400 0 7624 Trafikks.tiltak G/S 1 500 1 200 300 0 7521 Hurtigbåtterminal Sandstad 750 600 150 0 7523 Fillan - Hurtigbåtterminal/terminalbygg 10 000 4 500 2 500 3 000 Sum drift /PLM 116 234 91 214 16 620 8 400 2014 Ansvar PROS JEKT Bevilg. Lån Moms E.kap. 6200 Vassverksut. Sandstad 5 500 5 500 0 0 6250 Høy debasseng Fjllevørøy 0 0 0 0 6251 Stas jonær nøds trøm Fillan rens eanl. 0 0 0 0 6252 Lervågen -avløpsanlegg 1 600 1 600 0 0 6253 Sjøledning Fjellværøy bukta 6254 Vannledning Fjellværøy bukta-einvika 0 0 0 0 6255 Sjøledn. Einvika-Mellomsætra 0 0 0 0 6256 Sjøledn. Mellomsæterbukta 0 0 0 0 6257 Sjøledn. Hallset-Ingerborgvik 0 0 0 0 6258 Vannledn. Bukta-Sætra/Hestvika 0 0 0 0 Sum VAR-sektoren 7 100 7 100 0 0 Sum drift, PLM og VAR 123 334 98 314 16 620 8 400 SUM Inves teringer - totalt 150 134 SUM Lån 114 934 SUM Moms kompens as jon 21 000 SUM Egenkapital 14 200 Sum Salgs inntekter Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 53

Kommunestyrets forslag til endrede investeringer i programperioden Investeringer/endringer i 2014 1221 IKT-utstyr og programvare 1000 1411 Oppgradering hjemmeside 875 2105 IT i skolen 500 2125 Strand Oppvekstsenter - personalfløya 4 700 2771 Fillan barnehage - småbarnsavd./renov 7 825 3231 Livsstil- og folkehelse 3 000 3866 Øytun leilighet/tak 4 000 5002 Ægir -havbruksmuseum 2 500 5752 Kirker 1 500 4155 Pal prosjektet, Boligprogram 2 000 4167 Aurn tiltak / tursti 134 4172 Infrastruktur Fillan 1 500 4408 Jøstenøya - planlegging/utredning 2 000 4409 Jøstenøya - kysthavn 1) 11 100 4410 Jøstenøya - industriområde 1) 58 000 4413 Jøstenøya - vannforsyning 1) 2) 14 000 4415 Jøstenøya strømforsyning 6 250 4411 Kalvøya - infrastruktur 1 500 6041 Stålhall Driftsavdelingen 4 000 6042 Renovering kommunale bygg 1 500 7602 Kommunale veier 2 000 7624 Trafikks.tiltak G/S-underg. FV714 1 500 7523 Hurtigbåtterminal Fillan 10 000 7521 Hurtigbåtterminal Sandstad 750 6200 Vassverksut. Sandstad 5 500 6252 Lervågen avløpsanlegg 1 600 SUM Investeringer - totalt 150 134 mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 54

Kommentarer til de enkelte prosjektene i investeringsforslaget IKT-utstyr og programvare: 1,875 mill. kr. Ephorte oppgradering, 0,625 mill. kr. Beløpet omfatter oppgradering, tilleggsmoduler, konsulent- Bistand og opplæring. Oppgradering hjemmesiden: 0,250 mill. kr. Investering: 1,0 mill. kr. På grunn av økende krav og pålegg i forhold til datasikkerhet må vi bytte brannmur ut mot internett. Eksisterende brannmur har ikke mulighet til logging og sporing av uønskede hendelser. Den er heller ikke dimensjonert for så mye datatrafikk og blir derfor en flaskehals ift. hastighet. Eksisterende brannmur er mange år. Det er ikke mulig å oppgradere den ytterligere - hverken med Software eller hardware. Oppgradering av eksisterende Exchange (e-post) løsning. Det var ikke tatt høyde for så mange brukere - med så mange enheter - under planlegging og installasjon av den gamle. Exchange 2013 inneholder funksjonalitet vi har bruk for, og som ikke er tilgjengelig på eksisterende e-post server. Oppgradering av serverplattform til vsphere 5.1. Våre eksisterende VMwareservere supportere ikke siste versjon av VMware. Vi kjører nå på versjon 4.1. Dette fordi vi kjører på G5 severe - som ikke støtter mer enn 64GM RAM - som har siste supportere versjon 5.0. Dette er plattformen vi kjører alle våre virtuelle server på. Strand oppvekstsenter personalfløy 4,6 mill kr Strand oppvekstsenter er i 2012/2013 renovert med nye tekniske anlegg, garderober og generell oppussing av undervisningsrom og andre rom. Til dette er det brukt ca 17 mill. kr inkl. mva. Foreløpig siste planlagte etappe ved Strand er renovering av personalfløya, hvor det så langt ikke er utført utbedringer. Behovet for renovering er stort og vil omfatte ombygging til egnede arbeidsplasser for de ansatte og møterom. Det er i 2011 etablert nytt vannbårent varmeanlegg som beholdes. Øvrig tekniske anlegg som ventilasjon, el, rør og datanett må saneres og bygges på nytt. Fillan barnehage to nye avdelinger, renovering eksisterende bygg: 7,825 + 7,825 mill kr Fillan barnehage skal utvides med to nye småbarnsavdelinger, og eksisterende småbarnsavdeling skal omdisponeres til storbarns. I tillegg skal eksisterende bygningsmasse renoveres, og det skal etableres nye rom for personal. Det er ikke bestemt endelig løsning for utbyggingen. Planleggingen så langt har vært basert på tilbygg til eksisterende barnehage, og med justeringer for personalet. Videre arbeid i 2014 blir å fastsette ny plansituasjon, prosjektering og utarbeidelse av grunnlag for anbudskonkurranse. Oppstart antas medio 2014. Utførelse og byggetid er planlagt slik at arbeidene er sluttført innen 01.01.2016. Beløpet som er avsatt er grovt sett en videreføring av beløp avsatt i økonomiplanen for 2013-2016. Disse er ikke basert på en reell løsning for utbygging, og kostnadene for prosjektet er så langt usikre. Livsstil- og folkehelse: 3 + 17 mill kr. Planlegging av livsstil- og folkehelsesenter har pågått i flere år, og med forskjellige løsninger. Anbudsrunde som ble gjennomført i 2012 ble forkastet da kostnadene lå vesentlig over det som var avsatt til tiltaket. I 2013 ble det igangsatt ny prosjektering basert på redusert omfang av prosjektet. Det er i stor grad utnyttet eksisterende bygningsmasse ved helsetunet, i tillegg til noe tilbygg. Hovedfunksjonene i tidligere planlagt prosjekt er ivaretatt. For det nye prosjektet er det tenkt utførelse av noe arbeid i 2013, herunder lokaler for hjemmetjenesten, renholdstjenesten, bårerom og seremonirom. I tillegg noe grunnarbeid ifm tilbygg. Hovedtyngden i prosjektet utføres deretter i 2015. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 55

Boligprogram/ PAL-prosjektet 2 + 1 mill kr Passivhus Aktiv Læring-prosjektet (PAL) gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hitra kommune og Hitra videregående skole/ fylkeskommunen. Hitra kommune har satt bort prosjektet som en totalentreprise, hvor kommunens totalentreprenør har avtale med skolen om å benytte skolens elever på tømrersida. Prosjektet skal stimulere til bedre læring og et bedre undervisningsopplegg. Prosjektet er påstartet i 2013. Det skal i inneværende kontrakt bygges to boliger med passivhusstandard. Første leilighet ferdigstilles juni 2014, leilighet nummer to i juni 2015. Boligene skal deretter benyttes som kommunale utleieboliger. Aurn tiltak/ tursti 0,134 mill kr Tiltak i forbindelse med bedring av vannkvaliteten i Aurn har pågått i ca 2 år. Arbeidet har bestått i omlegging av kloakkutslipp som tidligere gikk i Aurn, disse er nå koblet inn på kommunal hovedkloakk. I tillegg er det etablert pumpeløsning for å skape sirkulasjon i vannmassene. Det visuelle inntrykket er at situasjonen har bedret seg. Videre arbeid vil være å fortsette arbeid med vannkvaliteten. Hitra idrettslag er godt i gang med byggingen av Eaholmen nærmiljøanlegg ved Aurn. Kommunen vil i samarbeid med idrettslaget utrede muligheten for å bygge gangsti fra Grisholmen til Aurn. Jøstenøya: Når det gjelder Jøstenøya så henger de ulike prosjektene sammen. Rådmannen har valgt å dele opp utgiftene som vist nedenfor, for å synliggjøre hva de ulike delene av prosjektene innebærer kostnadsmesig. Jøstenøya - planlegging/utredning: 2 + 1 + 1 + 1 mill. kr. Kostnadene her gjelder utredninger/prosjektering, slik som det har vært de siste årene. Revidering av reguleringsplan med tilhørende utredninger vil være en vesentlig del av kostnadsbildet, men også planlegging og prosjektering av eventuelle utvidelser av industriareal mv. Hitra kysthavn: 11,1 mill. kr. Utbygging av kysthavn på Jøstenøya kan med sin sentrale beliggenhet på sikt gi store muligheter for sjøveis transport i regionen. Flere transportører har meldt interessert for fasiliteter for landing/ videretransport i regionen Hitra kysthavn Norges første mathavn-«foodport» - vil også gi store muligheter for sjømatindustrien, ikke bare for Hitra, men for hele Midt-Norge. Kommunen skal i 2014 bygge infrastruktur i havneområdet. Dette inkluderer veg, vannforsyning, avløp og strømforsyning. I tillegg vil sluttfaktura for opparbeidelsen av havneområdet belastes i 2014. Kristiansund og Nordmøre Havn skal i 2014 i eget prosjekt bygge kai i havna. Dette er planlagt startet i mars og ferdigstilles i løpet av året. Vannforsyning: 14 + 15 + 10 + 10 mill. kr. Etablering av sjømatindustri på Jøstenøya nødvendiggjør økt vannforsyning. Budsjetterte kostnader er ut fra legging av ny vannledning, nytt høydebasseng ved Strandavatnet, oppdemming og vannbehandlingsanlegg. Kostnadene er fordelt over hele planperioden, og det kan bli aktuelt å endre fordelingen når utbyggingen er nærmere fastsatt. For tiltakene i 2015, 2016 og 2017 er kostnadene forbundet med en viss usikkerhet. Dette vil beregnes når metode for vannbehandling er bestemt og beregningsgrunnlaget mer presist. Det er i 2014 planlagt utbygging av ny hovedvannledning fra Fuglåsen til Hitra industripark på Jøstenøya. For å levere vann i etablerernes byggeperiode i industriparken vil denne i første omgang forsynes fra eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Strandavatnet. Kommunen har også startet prosjektering av nytt vannbehandlingsanlegg ved Strandavatnet og nytt høgdebasseng i Fuglåsen. Dette er prosjekt som planlegges parallelt med bygging av ny hovedledning, og som Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 56

vil igangsettes parallelt/ i etterkant. For å forsyne behovet for vann på Jøstenøya er det verdt å merke seg at kommunen her står ovenfor en utbygging av vannforsyning som skal levere mer vann enn kommunens eksisterende vannverk i Fillan, Dolmøya og Strandavatnet til sammen pr i dag. Dette vil generere store kostnader. Økte kostnader renter og avdrag må ses mot at renteutgiftene har motpost i beregning av kalkulatoriske renter. Avdragsutgiftene må ses mot avskrivninger som også har regulerende motpost. Økt forbruk vil også gi økte inntekter. Denne investeringen vil derfor trolig ikke påvirke den enkelte forbruker i nevneverdig grad. Avløp: 2 mill. kr. Dette er planlagt utført i 2015. Man vil her være nødt til å komme tilbake med mer presise kostnader når man vet hva slags avløpsanlegg som skal bygges. Plassering av interesserte etablerere mv er moment som vil påvirke dette. Industriområde: 58 mill. kr. Kommunen er godt i gang med opparbeidelsen av Hitra industripark, byggetrinn 1. Byggetrinnet innebærer opparbeidelse av ca 120daa industriareal i området mot Jøstenøyas sør-vestlige ende. Hovedaktøren i dette området vil være Marine Harvest, som har kjøpt 50daa + ca 10daa i opsjon. Kostnadene i 2014 er en fordeling av rammen for prosjektet på 89 mill kr, hvor 31 mill kr antas brukt i 2013. Vassverksutbygging Sandstad/ Fjellværøy: 5,5 + 3 + 3 + 3 mill. kr. Sandstad (Grønbakken Sandstad) Denne strekningen forsynes i dag av rør fra ledningsnettet fra 1959. Det har i perioder vært store problemer med misfarging og dårlig leveringskvalitet på vannet av denne grunn. Forsyningen på denne ledningen begrenses nå så mye som mulig. Utskifting av ledningen vil gi økt leveringskapasitet mot Kalvøya og vil være en reserveforsyning mot Jøstenøya, dog med lavere kapasitet enn øvrig forsyning. I tillegg vil utskiftingen gi en langt bedre slokkevannskapasitet for området rundt Sandstad kirke. Arbeidet er planlagt utført i forbindelse med legging av ny forsyning til Jøstenøya. Fjellværøya (Heggvika til Mellomsætra) Gjennom lengre tid har det vært problemer med trykk og leveringskapasitet på østsiden av Fjellværøya, særlig områdene Reksa og Einvika/Mellomsætra. Det er nødvendig med kapasitetsøkning for å kunne tilknytte nye abonnementer for å ivareta leveringskvaliteten til eksisterende forbrukere. Det foreligger planer for ny bebyggelse i disse områdene. Ny vannledning mellom eksisterende vannledning i Heggvika og fram til Mellomsætra vil gi vesentlig bedre leveringskapasitet, og mye større leveringssikkerhet, da dette vil danne ringforbindelse med eksisterende nett på Fjellværøya. Beløp utover i perioden avsettes til videre nødvendig rehabilitering av vannforsyningssystemet, og tiltak ut fra hovedplan for vannforsyning. Lervågen avløpsanlegg 1,6 mill kr I forbindelse med arbeider i regi av Hamos i Lervågen har kommunen renovert gammel hovedkloakk og lagt ny hovedvannledning gjennom området. Avløpsanlegget har behov for ytterligere renovering på delstrekningen Hitra idrettspark ny gjenbruksstasjon. I tillegg må det legges hovedvannledning fra punkt ved Fillan boligfelt del 4 og til gjenbruksstasjonen for å sikre vannforsyningen i området. Dette vil også være utgangspunkt for en videre forsterking av vannforsyning i retning mot Skaget. Kirker: 1,5 mill. kr. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 57

Det er de siste årene overført 2 mill. kr. årlig til investeringer Kirkelig fellesråd. I 2013 er Hitra kirke renovert. Renovering kommunale bygg: 1,5 mill. kr. Behovet for midler til renovering av kommunale bygninger er forholdsvis stort. Kommunale veier: 2 mill. kr. Behovet for asfaltering er fremdeles stort, og det legges opp til å gjennomføre asfaltering i tråd med tidligere planer. Hurtigbåtterminal Fillan: 10 mill. kr. I Regional Transportplan er det vedtatt opprettet pendlerrute mellom Brekstad Fillan som en følge av bl.a. Forsvarets nye hovedflyplass på Brekstad. Pendlerruten legges opp med 1 tidligavgang og 2 sene avganger med korrespondanse videre fra Brekstad til Trondheim. Terminalen på Fillan er satt i bestilling. Sør-Trøndelag fylkeskommune dekker inntil 50 % av kostnadene. Leieinntekter vil dekke rente- og avdragsutgifter for kommunens låneopptak. De to utbyggingsprosjektene Grønnbakken Sandstad og Heggvika Mellomsetra er begge budsjettert for gjennomføring i 2013. På grunn av kapasitet og at planlegging av vannforsyning av Jøstenøya måtte prioriteres, er det valgt å forskyve disse to prosjektene til 2014. Badstuvik slamavskiller: Er anleggsmessig ferdigstilt, men kjøp av tomt gjenstår. Avløp Kalvøya renovering / utskifting: Gjennomføring er avhengig av etableringsavtaler, og fremdrift av opparbeidelse av vei og industriområde. Dette vil sannsynlig være mulig å gjennomføre i 2014. Lervågen renovering/omlegging/ industriområde: Den delen av anlegget som er berørt av tomt for etablering av Gjenbrukstorg er avløp utskiftet, og deler av dette er driftssatt som del av eksisterende avløpsanlegg fra Fillan sentrum og byggefelt. Det er i tillegg etabler vannforsyning i samme strekning som tilførsel til Gjenbrukstorg. Vannledning planlegges videreført gjennom Fv. 714 for kapasitetsøkning på eksisterende hovedledning fra Oldervika, sammen med legging av strøm og tele til bussterminal. Anlegget var i utgangspunktet budsjettert med tanke utbygging av planlagt industriområde, og en del av grøftekostnad skulle deles med denne utbyggingen. Ut fra foreløpig Reguleringsforslag er det ikke mulig å benytte felles føringsveier og det det kreves tilleggsbevilgning som ligger inne i neste års budsjettforslag for å kunne gjennomføre dette. Av tilstand på eksisterende avløpsanlegg og periodevis overløp, er det svært påkrevet å få renovert avløpsledning fra Brannstasjon og frem til Gjenbrukstorg. En vil samtidig kunne etablere vannledning som tilførsel til nytt industriområde, og ringforbindelse til Lervågen. Lervågen nytt avvanningspunkt: Prosjektet var planlagt for etablering av avvanningspunkt for slam i nytt Gjenbrukstorg. Det ble gjort forsøk med avvanning på eksisterende avløpsanlegg sist vinter, men på grunn av luktproblem ble dette avsluttet. Nytt avvanningspunkt ble etablert i Aurdalen avfallsplass, og vil bli benyttet som fremtidig permanent avvanningspunkt for slam. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 58

Rammeområde 0 Politisk styring Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Poltisk virksomhet 1001-1021 Revisjon og kontroll 1101 Formål Kommunestyret har det overordnede ansvar for å fastsette mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten og følge opp disse i kommunale planer og vedtak. I dette ligger fastsetting av ressursbruk på de ulike rammeområder ut fra politiske prioriteringer lokalt, med utgangspunkt i de rammeforutsetninger som gis i statlige økonomibevilgninger, først og fremst gjennom statsbudsjettet, samt lover/forskrifter. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de mål og hovedsatsningsområder som Hitra kommunestyre har satt. Alle hovedmålene har innvirkning på den politiske virksomheten, men først og fremst gjennom den virksomhet som drives igjennom de øvrige rammeområder. Status Rammeområdet en ansatt, ordfører innehar en ombudsrolle som kan endres hvert 4. år. Ordfører har godtgjørelse for utøvelsen av sin funksjon. Varaordfører mottar en månedslønn som ordførers stedfortreder, samt godtgjørelse for sin funksjon. Øvrige formannskapsmedlemmer mottar fast godtgjørelse, det samme gjør lederne av de ulike faste komiteer. Brukerundersøkelser Sentios undersøkelse i forhold til kommuneplan vil være nyttig i forhold til fremtidige planer og prioriteringer. KOSTRA Det finnes svært lite av Kostra-tall for politisk virksomhet. Økonomiske rammer/forutsetninger Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 0 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 4 838 4 907 5 149 5 073 5 318 Brutto driftsinntekter 138 157 83 83 83 Netto driftsutgift 4 700 4 750 5 066 4 990 5 235 Budsjettet for 2013 er på sammen nivå som i 2012, men er i realiteten økt med kr. 200.000 da utgiftene til valg i 2013 var på dette nivå. I forslaget er tatt inn budsjettforslag fra kontrollutvalget, og godtgjørelser er lagt inn i forhold til at møtegodtgjørelse er økt. Behov og utviklingstrekk Rammeområdet består av den politiske virksomheten, herunder revisjon og kontrollutvalg. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan i forhold til administrasjonen. Aktiviteten på dette området er stor, det er mange politisk møter, en del reisevirksomhet og deltagelse i møter og fora både på og utenfor Hitra. Aktiviteten er både for å lytte og lære, men også for å påvirke for å kunne oppfylle både kommuneplanens mål samt å gjøre Hitra til et godt sted å bo, arbeide og oppleve. I første rekke er det ordfører og formannskapets medlemmer som er aktive utover politiske møter. Partipolitikk er en del av oppgaven, men i denne sammenhengen er det som ombudsmenn de utøver sin virksomhet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 59

Rammeområde 1 Administrative fellestjenester Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Sentraladministrasjon 1201 Personalseksjonen 1401-1402 Kommuneplan 1204 Kompetanseutvikling/arbeidsmiljøutvalg 1403/1461 IKT-seksjonen 1221 Servicetorg 1801/1411 Økonomiseksjonen 1301/1303 Frivilligsentral 1841 Formål Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannen og hans stab har sentrale oppgaver med oppfølging og kvalitetssikring av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal- og økonomisk planlegging, personalansvar, skatteinnkreving, regnskap og årsmelding, utvikling og drift av kommunens IKT-systemer, kunde- og postmottak, informasjon og arkiv til sentraladministrasjonen. Status Brukerundersøkelser I 2013 blir innbyggerundersøkelsen gjennomført og den inneholder spørsmål som berører stabsfunksjonene. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med kommuner i vår nærhet og i samme størrelse. Når det gjelder utgifter til revisjon og kontroll ligger vi på samme nivå som sammenlignbare kommuner, mens vi ligger over snittet i landet. Sykefravær Sykefraværet på RO 1 er så langt i 2013 8,7 pst., mot 6,1 pst. i 2012. Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 1 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 21 574 22 595 22 969 23 541 24 142 Brutto driftsinntekter 4 774 3 933 3 933 3 933 3 933 Netto driftsutgift 16 800 18 662 19 036 19 608 20 209 Det innebærer en økning i rammen på 0,4 mill. kr., som utgjør 2,4 %. I dette ligger økning på 0,8 årsverk kantinedrift i rådhuset og helsetunet samt 0,2 årsverk IKT-seksjonen. Økning i personalforsikringer, lisenser og andre fellesutgifter er en vesentlig årsak til økningen. Utfordringer i perioden Når det gjelder stabsfunksjonene så viser utviklingen et stadig økende press, både for å være ajour og for å kunne bistå enhetene. Mye av arbeidet i staben er sammensatt og regelstyrt, og enhetene ikke har mulighet til å ha verken ressurser eller kompetanse til å fylle disse funksjonene. Behov og utviklingstrekk Med bakgrunn i plan og bygningsloven har kommunestyret vedtatt planstrategi, og planprogram er under utarbeidelse. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planprogrammet skal gjøre rede for hva vi skal konsentrere oss om i revisjonen av Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 60

kommuneplanen. Det må tas tak i utfordringer samtidig som vi skal bli enda mer attraktiv for våre innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunens rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier må veies opp mot alle utfordringene, for å sette klare mål og strategier for å nå målene. Personal- og organisasjonsutvikling Hitra kommune er en velfungerende organisasjon. Det jobbes bevisst med brukerfokus og resultater, og organisasjonen er opptatt av utvikling og læring. Likevel må vi være i kontinuerlig utvikling, for å møte stadige endringer som utfordrer oss i forhold til nye behov. Strategisk blikk fremover. Som utfordringer fremover, pekes spesielt på følgende områder: Fortsatt fokus på tilstedeværelse/nærvær og godt helsebringende arbeidsmiljø Utarbeide strategisk kompetanseplan for hele kommuneorganisasjonen Levere tjenester av best mulig kvalitet med de økonomiske og menneskelige ressurser som er tilgjengelig Beholde og utvikle kommunens medarbeidere og rekruttere nye der det er behov. Innføring av bedriftshelsetjeneste for alle ansatte, videreutvikling av kvalitetssystem, sikring av informasjonssikkerhet og personvern, oppgradering hjemmeside og kommunikasjonsstrategier. Arbeidsgiverstrategi Endringene i befolkningssammensetningen sannsynliggjør store utfordringer i forhold til rekruttering de kommende år. Kommunen må derfor bli enda mer bevisst sin rolle som arbeidsgiver og arbeide mer aktivt og strategisk med å rekruttering og omdømmebygging. Bedriftskultur Det er viktig at de ansatte føler en positiv tilhørighet til egen arbeidsplass og til kommunen som arbeidsgiver. Derfor må det utvikles felles arenaer for å styre fellesskapsforståelse og stolthet over egen arbeidsplass. Videre er utvikling av bedriftskultur, utvikling av gode arbeidstidsordninger - heltidskultur (spesielt i forhold til turnusarbeid og småstillinger) og utvikling av et omdømme om et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling er en forutsetning for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette gjelder fra ledelsesnivå til saksbehandlingsnivå og direkte tjenesteyting. Ved nyrekruttering er det spesielt viktig å fokusere på riktig og fremtidsrettet kompetanse på rett sted. Det skal satses på å gi alle medarbeidere god kommunal grunnopplæring, herunder kommunalt lovverk, for å sikre god saksbehandling, effektive arbeidsrutiner, og for å sikre dokumentasjon av resultat og oppfølging av saker. Servicetorget Prosessen for å få alle skjemaer elektroniske er i gang og vil fortsette i 2014. Denne prosessen er en del av tiltakene for å nå kravene i Regjeringens digitaliseringsprosess. Forvaltningsloven ble endret 3. juni 2013, denne lovendringen gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Lovendringen gjør at kommunen må innføre en løsning som sikrer sikker kommunikasjon i 2014. Hitra kommune publiserte sin offisielle Facebook - side i november. Gjennom kommunes Facebook side og hjemmesiden ønsker vi å bedre ivareta hensyn til brukernes behov for enkel tilgang til informasjon fra forvaltningen. Samtidig som vi legger til rette for en enklere dialog med innbyggerne og brukerne gjennom muligheten for toveis kommunikasjon. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 61

Det er foretatt anskaffelse av et elektronisk kvalitetssystem (dokumentasjonssystem). Systemet er et hjelpeverktøy i kommunens kvalitetsarbeid innenfor tjenesteproduksjon, helse-, miljø- og sikkerhet og informasjonssikkerhet. Økonomistyring er et viktig element i dette systemet, og denne delen av kvalitetssystemet er nå under utvikling, med Hitra kommune som deltaker. Kvalitetssystemet skal brukes innen alle områder, og innføringen er startet innen RO 3 for å få på plass systemet innen det området hvor kvalitetsarbeidet blir mest brukt. Informasjon og kommunikasjon Hjemmesiden Kommunens hjemmeside er kommunens elektroniske ansikt mot omverdenen. Hjemmesiden er på mange måter grunnlag for kommunens omdømme, og dermed viktig for å gi et godt inntrykk. Det gir informasjon om tjenestetilbudet, er portal til egne fagsystem og andre offentlige tjenester. Dette krever stort fokus på kvalitet og videreutvikling av hjemmesiden. IKT IKT spiller en stadig større rolle i vår hverdag. En gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for en god utvikling av tjenestene til innbyggere. For å lykkes med dette er det behov for kunnskap og kompetanse, og en tydelig strategi for virksomhetenes utvikling ved hjelp av IKT siden digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor. Hitra kommune har utarbeidet en strategisk plan for å kunne levere digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg i henhold til Stortingsmelding 23 «Digital agenda for Norge». Fra før har Hitra kommune hatt fokus på å etablere gode og stabile IKT-tjenester med stor tilgjengelighet. Disse kravene vil øke ytterligere når «digitaliseringsreformen» skal gjennomføres. Reformen innebærer bl.a. elektronisk meldingstjeneste mellom primærlegene og pleie og omsorgstjenesten, og mellom sykehusene og pleie og omsorgstjenesten. Ved overgang fra papir til elektronisk arkiv er det naturlig at behovet for elektronisk diskvolum øker. En av de største fordelene med elektronisk arkiv er rask gjenfinning. Ansatte har personlige og felles filmapper i tillegg til lagringsplass som er styrt av fagsystemene. Omfanget øker stadig og diskkapasitet er en utfordring. Det elektroniske arkivet krever god oppfølging og daglig sikkerhetskopiering for å sikre at vi er i stand til å gjenskape systemene hvis noe feiler. Lagringskapasiteten bør kontinuerlige vedlikeholdes/oppgraderes og vi bør måle forbruk og utvikling. Målet er å ha en effektiv og formålstjenlig lagringskapasitet uten sløsing. Kommuneplanens målsetning om miljømessige forhold skal også virke inn på IKT-drift. Kommunen er på god vei til å ha en grønn tilnærming til sine IKT-systemer. Det betyr at vi satser på strømbesparende systemer, at antall fysiske servere reduseres (virtualisering) og at papirforbruket reduseres til et minimum ved gjennomføring av papirløse møter og kontor. Interkommunalt samarbeid Hitra kommunestyre har vedtatt et tettere og mer forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen. Det har resultert i et felles samarbeid innen skatt og skatteinnfordring, med hovedkontor i Orkdal og avdelingskontor på Hitra. Regnskap og lønn efaktura inngående Hitra kommune mottar foreløpig ikke efaktura fra leverandører, men i løpet av 2014 vil vi komme i gang med dette. Hvordan dette vil påvirke Hitra kommune når det gjelder kostnader og arbeid har vi ikke oversikt over pr. i dag, men det antas at efaktura vil effektivisere prosessene rundt inngående fakturabehandling. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 62

Når det gjelder regnskap og lønn generelt vil vi i 2014 ha fokus på å videreutvikle rapporteringsrutinene mot enhetene. Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar PP-tjenesten i Sør-Fosen 2021 Knarrlagsund oppvekstsenter 2141/2/4/7/8 Fellestiltak Oppvekst 2101 Kvenvær oppvekstsenter 2151/2/4/7/8 Fillan skole 2111/2/4/5/8/9 Skoleskyss 2171 Fillan barnehage 2771/7/8 Leirskole 2172 Strand oppvekstsenter 2121/2/4/7/8 Skolesvømming 2173 Barman oppvekstsenter 2131/2/4/7/8 Hitra leirskole 2961 Formål Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder vi har nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Målsetting gjennom lov Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære-/rammeplaner. Lovverket omfatter: Opplæringsloven Barnehageloven Kommuneplan De overordnede målene for kommunen er nedfelt i Strategisk plan for samfunnsutvikling, Hitra kommunes samfunnsplan, vedtatt i kommunestyret den 29.08.2007. Kommunedelplan oppvekst Kommunestyret vedtok den 30.09.2010 kommunedelplanen Kvalitet i oppvekstsektoren. Planen rulleres i oppvekstkomiteen i oktober - november 2013. Planen legger målgrunnlaget for sektoren, og angir Satsingsområder for Oppvekstsektoren 2014 2017. Planen og målsettingene rulleres parallelt med budsjettprosessen. Rullert plan, med innarbeidede konsekvenser av budsjettprosessen, forutsettes lagt ut på høring før jul og skal vedtas i januar. Planverket ligger på kommunens nettsider www.hitra.kommune.no. Status Barnehage Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelse innenfor barnehagesektoren høsten 2012. Kommunen har, vinteren 2012-13, gjennomført brukerundersøkelse knyttet til kvaliteten i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført via portalen «Bedre kommune». Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 63

Undersøkelsen viser at barnehagene på Hitra ligger like under- og på gjennomsnittet av kommunene (ca. 90) som har tatt i bruk systemet. Faglig kvalitet Hitra kommunes barnehager oppleves å ha høy kvalitet, både når det gjelder innhold og omfang på tilbudet. For brukerne er det primært de kvantitative forholdene som har fokus. Dette gjelder blant annet åpningstid / tilgjengelighet. En må anta at åpningstiden dekker brukernes behov, da tilgjengelighet er den måleindikatoren som gir virksomheten best score (karakter 5,3 av 6). Barnehagenes kvalitetssatsinger kommer til utrykk i barnehagenes årsplaner, som utarbeides og vedtas av samarbeidsutvalgene til barnehagene hvert år. KOSTRA Barnehagene i Hitra kommune ga i 2012 tilbud til 92,3 % av alle barn i alderen 1-5 år. Dette er en økning på 1,9 % fra året før. Andelen er 2,2 % over landsgjennomsnittet og 5,9 % over Frøya kommune. Hitra bruker kr. 103 077,- pr. innbygger 1-5 år til barnehage. Dette er betydelig under landsgjennomsnittet som er på kr. 115 459,-. Kommunen ligger også under sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr. 123 416,-) Årsaken til at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet er at kommunen har fulle barnehager, og dermed relativt lave kostnader pr. barn. Dette vises også i kommunebarometeret. Grunnskole Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser gjennom elevundersøkelsen for elevene hvert skoleår. Undersøkelsen gjennomføres på våren og er knyttet til 7. og 10. trinn. Våren 2012 ga undersøkelsen følgende resultater (Kilde: www.udir.no): Ut fra undersøkelsen kan vi se at eleven på 7. trinn ligger på, og like under landsgjennomsnittet på de fleste indikatorene, mens elevene på 10. trinn ligger over, og delvis på landsgjennomsnittet for nesten alle indikatorer. Det vises til eget kapittel med satsingsområder og resultatmål. Faglig kvalitet Faglig kvalitet i skolen måles blant gjennom å sammenligne kommunene med det nasjonale snittet i nasjonale prøver og standpunktkarakterer og eksamen. Det vises til eget kapittel med satsingsområder og resultatmål. Nasjonale prøver For 5. trinn har resultatene en periode ligget under landsgjennomsnittet. Høstens resultater i lesing (1,6) og engelsk (1,5) indikerer at vi ligger på et lavere nivå enn i 2012. Resultatene for regning for høsten 2013 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. Landsgjennomsnittet for 5. trinn ligger på 2,0 (skala 1-3) i alle fag. For 8. trinn svinger resultatene noe. Engelsk har ligget noe under gjennomsnittet, mens resultatene i lesing og regning har ligget opp mot snittet, og av og til over. Resultatet i lesing høsten 2013 ligger opp mot landssnittet. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 3,0 (skala 1-5)i alle fag. Resultater for avgangselevene Elevenes avgangsresultater (inkl. eksamen) oppsummeres i såkalte grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennom-snittet med 10. Landsgjennomsnittet har de senere år variert fra 39,5 til 40,5 de senere år. Siste kulls resultater var noe lavere med 37,3 poeng. Svingninger er normale, i og med at årskullene er relativt små, sett i et statistisk perspektiv. Tallmaterialet legges til grunn i flere kommunemålinger / barometre. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 64

KOSTRA Hitra brukte kr. 95 774,- pr elev til grunnskoleformål. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr. 104 040,-). Til sammenligning bruker Frøya kommune kr. 77 720,-. Årsaken til avvikene i forhold til Frøya kommune kan ligge i at Hitra kommune har gjennomført store investeringer i skolebygg de senere år. I tillegg bruker Hitra kommune relativt mer ressurser til minoritetsspråklige (flerspråklige) elever. Hitra brukte kr. 25 186,- pr elev til SFO. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (Kommunegruppe 3 kr. 26 436,-), og under landsgjennomsnittet (kr. 25 311,-). Sykefravær Sektoren har ca. 6,5 % sykefravær så langt høsten 2013. Dette er en reduksjon fra i vår, og det laveste fraværet de siste 4 år. Tiltak og fokus på nærværstiltak har hatt effekt. Sektoren ligger under det kommunale målet på 7 %. Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 2 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 88 766 94 785 95 855 97 806 100 112 Brutto driftsinntekter 16 688 17 834 17 834 17 834 17 834 Netto driftsutgift 72 078 76 951 78 021 79 972 82 278 Barnehage Barnehagesektoren vil øke driftsnivået kommende driftsår. Dette har sin årsak i følgende forhold: Økt antall småbarn inn i barnehagene. (Barn under 3 år teller 2 plasser/ krever dobbelt så høy bemanning som barn over 3 år. ) Stadig flere ønsker fulltidsplasser (5 dager i uke). Løpende opptakt med rett til plass fra fylte 1 år (Vedtak av 02.05.2013). Økte kostnader knyttet til barn med spesielle behov. Økt antall barn med flerspråklig bakgrunn grunnet arbeidsinnvandring, bosetting av flyktninger, og på sikt mulige barn ved etablert asylmottak i Fillan. Rammene for barnehagesektoren gir følgende behov for tilpasninger kommende år: Videreføring av 3 årsverk fra høsten 2013 grunnet kapasitetsøkninger knyttet til økt behov for barnehageplasser. Ytterligere økning av 4-7 årsverk i løpet av våren 2014 for å dekke behovet for barnehageplasser våren 2014. Gjennomgang av systemet for opptak til barnehagene i tråd med forslag i egen sak. Gjennomføres eventuelt vinteren 2014. Avklaringer knyttet til behov for høsten 2014 må sees i sammenheng med system for opptak av barn. Reetablering av språkstimuleringsgrupper i barnehagene (Delvis avhengig av skjønnsmidler fra Fylkesmannen før igangsetting). Grunnskole Grunnskolesektoren er korrigert for justeringer av elevtall. Dette innebærer at Fillan skole fortsatt har 6 klasser på u-trinnet. Grunnskolene har dermed samme klassedeling (antall klasser) som

inneværende skoleår. Rammen for grunnskolene gir i tillegg følgende behov for tilpasninger kommende år: Fortsatt satsing på læringsmiljø og klasseledelse i skolen med «LP-modellen» (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) Innfasing av valgfag på ungdomstrinnet, arbeidslivsfaget og «Ny Giv» (overgangsprosjekt ungdomsskole videregående skole, arbeid mot frafall i videregående opplæring). PC-er til alle elever på ungdomstrinnet innfasing over tre år, starter med 8. trinn høsten 2014. Økt fokus på analyse av læringsresultater (nasjonale prøver /kartleggingsprøver m.v.) gjennom bedre systematikk i arbeidet. Reduksjon av delingstimer / tilpasset opplæring ved Barman, Knarrlagsund og Strand oppvekstsentre. Videreføring av etablert 3-lærersystem i redusert omfang (3 timer) ca. 8 av 11 timer i norsk, matematikk og engelsk i inneværende års 8. trinn. Planlagt økning fra 2 til 3 klasser på neste års 8. trinn erstattes med 3-lærersystem i ca. 8 av 11 timer i norsk, matematikk og engelsk. Reduksjoner knyttet til assistentbruk på alle trinn med totalt ca. 5 årsverk. Reduksjon knyttet til spesialundervisning med totalt inntil 1 årsverk i løpet av 2014. Reduksjon av 50 % stilling i PP-tjenesten. Bortfall av kulturskoletimen på 1.-4. trinn i tråd med ny regjerings endring av statsbudsjettet. Økt antall elever med grunnskoleundervisning i andre kommuner (gjesteelever) gir økte utgifter. Skolefritidsordning og leksehjelp er stort sett videreført på samme nivå som i 2013. Sum tilpasninger til rammene, sett i forholdt til inneværende høsts driftsnivå, er på netto ca. 3 årsverk. Det er i tillegg omdisponert 3 årsverk fra grunnskole til barnehage, i underkant av 1 årsverk inn mot valgfag / arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, og ca. 1 årsverk knyttet til barn med spesielle behov.. Tilpasningene / omdisponeringene vil ha innvirkning på planlagt gjennomføring av kvalitetsforbedringer innenfor tidlig innsats og tilpasset opplæring, samt framdrift knyttet til å endre omfanget av spesialundervisning. Utfordringer i perioden Tidlig innstas «Tidlig innsats» er et av statens satsingsområder innenfor grunnskolesektoren. Hitra kommune har økt antall undervisningstimer på 1.-4 trinn i tråd med statens pålegg. Hitra kommune har i tillegg gjennomført flere tiltak knyttet til grunnleggende ferdigheter (lesing og regning). Siste år har sektoren omdisponert ressurser inn mot ytterligere klassedeling, særlig på 1.-4. trinn (delingstimer). Flerspråklige barn og unge Sektoren opplever det som utfordrende å jobbe med stadig økende antall elever med flerspråklig bakgrunn. Innføringsgruppene, som er etablert med lokalisering til Fillan skole, videreføres. Antallet flerspråklige elever har vært økende fram til 2013, men har nå flatet ut. I tillegg er det svært utfordrende med grupper med relativt mange forskjellige språk. Kommunen burde i utgangspunktet fått mer ressurser til dette formålet, noe som er anerkjent gjennom fylkesmannens prioriteringer gjennom «Fylkesgrepet» med tildeling på 1,8 Mkr i 2013. I barnehagene er antallet flerspråklige barn sterkt økende. Pr. dato har vi over 16 % flerspråklige barn i våre barnehager. Nærmest alle barn med flerspråklig bakgrunn har plass i barnehage. Kommunen hadde høsten 2012 språkstimulerende tiltak overfor barn fra 3-5 år i barnehagene. Dette er en viktig satsing som foreslås gjenopptatt (Delvis avhengig av skjønnsmidler). Økt behov for plasser i barnehagene Fire av kommunens barnehager er pr. dato fulle. Det er kun ledig kapasitet ved Kvenvær oppvekstsenter. Brukernes behov for barnehageplass er i endring. Kommunen opplever at antall barn under 3 år øker, mens antall barn under 3 år går noe tilbake. Videre ser vi at antall barn med særlig 3 dager plass, og til dels 4 dagers plass går tilbake. De aller fleste ønsker nå barnehageplass 5 dager i uka. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 66

Rådmannen har i egen sak lagt fram en analyse av behovene for barnehageplasser kommende vår. Analysen konkluderer med at det er behov for ca. 24 småbarnsplasser for våren 2014. Dette kan gjennomføres med å øke kapasiteten ved Fillan og Strand oppvekstsenters barnehager. Rådmannen har i tillegg bedt kommunestyre vurdere om dagens opptakssystem, med løpende opptak til barnehagene, er bærekraftig i et økonomisk perspektiv. Barnehage- og skolebruksplan Etter vedtak i budsjettet for 2012 har rådmannen lagt fram Barnehage- og skolebruksplan. Planen hadde følgende konklusjon når det gjelder kapasitet: Rådmannen vil, på bakgrunn av utredningene, anbefale å foreta en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage i perioden 2013 2016 og eventuelt videre. En må fra år til år vurdere behovet for nye plasser, og utvide kapasitet deretter. Rådmannen vil videre anbefale at kommunen bygger ut Fillan skole slik at den dekker plassbehovet for 2 parallellers (to klasser på hvert årstrinn) mellomtrinn. Rådmannen anbefaler at behovet for lærerarbeidsplasser tilpasses skolens størrelse. Videre bør uteområdet rundt skolen gjennomgås med sikte på å finne den mest optimale løsningen på arealet i forhold til skolens behov. Kostnader knyttet til utbygging og renovering av Fillan barnehage og utbygging av Fillan skole er inntatt i gjeldende investeringsplan for perioden 2013 2016. Omfanget av utbyggingen av barnehagen er korrigert gjennom kommunestyrets revidering av investeringsprogrammet i juni 2013. Dette innebærer at barnehagen forutsettes utbygd med to avdelinger med oppstart sommeren 2014. Ved Fillan skole er det fra høsten etablert brakkerigg med to klasserom. Denne er godkjent som midlertidige lokaler for 2 år. Godkjenningen kan forlenges med ytterligere 2 år ved behov. Skolen fikk en klasse mindre på ungdomstrinnet fra august 2013. I tillegg ble Barman oppvekstsenters skole 1-5 skole. Dette løser noe av plassproblemene ved skolen, i tillegg til etablering av brakkeriggen. Kommunestyret har forutsatt at Barnehage- og skolebruksplanen skal opp til ny behandling våren 2014. Spesialundervisning og tilpasset opplæring Nasjonalt er det en sterk økning knyttet til behov for spesialundervisning. Nasjonalt ligger nivået på ca. 8,6 %. Hitra kommune har ligget over dette nasjonale snittet de senere årene, inneværende skoleår 13,7 %. Det er en stadig økende andel av ressursene som går til spesielle, individuelle tiltak. Bemanningsrammene for grunnskolene har ligget på omtrent samme nivå de siste 10 år. Som nevnt tidligere jobbes det med å snu denne utviklingen. Hitra kommune har, sammen med Frøya og Snillfjord kommuner, etablert et prosjekt for forbedringer av prosessene før et barn / elev blir oppmeldt til PPT for sakkyndig vurdering (som kan medføre spesialundervisning). Prosjektet er under gjennomføring, og har allerede gitt resultater. Gjennom tidligere budsjettprosess ble de såkalte «tilpassagruppene» på ungdomstrinnet ved Fillan skole saldert til fordel for andre mer presserende tiltak. Dette var en ressursbruk som bidro til at man kunne etablere egne fleksible grupper i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gruppene førte til at en kunne tilpasse undervisningen bedre for elever som hadde utfordringer i enkelte temaer / fag. På denne måten kunne en forebygge at spesialundervisning ble igangsatt. Fillan skole har, fra høsten 2013, innarbeidet et system med et trelærersystem på 8. trinn. De to klassene på 8. trinn har tre lærere i norsk, matematikk og engelsk. Omleggingen har vært mulig gjennom omdisponering av ressurser som tidligere har gått til spesialundervisning. Omleggingen har, som et viktig tiltak, bidratt til at antall elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet har blitt redusert fra 31 til 22 elever. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 67

Kompetanse og rekruttering Kommunen har de senere år opplevd å ikke få tilstrekkelig antall søkere med godkjent kompetanse i grunnskolene. Hitra kommune hadde 21 % ufaglærte lærere høsten 2012 (Frøya kommune hele 30 %). På fylkesnivå var tilsvarende tall 12 %. I Hitra kommune er i tillegg ca. 40 % av lærerne over 50 år. Det bør arbeides videre mål for kompetanseendring innenfor sektoren som er utformet slik at de er målbare over tid (jf. kommunedelplan oppvekst). Det vil i tillegg bli arbeidet videre med å utvikle måleinstrument som kan fange opp endringer i kompetanse på en god måte. Behov og utviklingstrekk Grunnskole Nasjonale trekk satsningsområder Styrking av klasseledelse, gjeninnføring av valgfag og tiltak for å unngå frafall i videregående opplæring er de mest sentrale satsingsområdene kommende år. Valgfag på ungdomstrinnet vil bli faset inn over tre år, slik at forrige års 8. trinn var det første kullet som igjen får valgfag i skolen. Fra og med høsten 2014 vil valgfag nok en gang være etablert på ungdomstrinnet. Lokale læreplaner og vurdering De lokale føringene følger i stor grad de sentrale føringene. De siste års fokus på å endre vurderingspraksis er fortsatt under arbeid. Det vil fortsatt ta noe tid å endre måten å tenke vurdering på. Arbeidet skal derfor fortsatt gis fokus i planleggingsdagene inneværende skoleår. Skoleverket har de senere år arbeidet med å dreie undervisningen over mot mer bruk av alternative læringsarenaer. Arbeidet med å endre vurderingspraksis gir mer rom for å videreutvikle arbeidet knyttet til undervisning på alternative læringsarenaer. Kompetanseutvikling I tråd med statens signaler legger Hitra kommune, i samarbeid med nabokommunene gjennom Orkdal/Øyregionen, opp til en satsing innenfor klasseledelse og læringsmiljø. Kommunen har høsten 2013 startet et treårig utviklingsprosjekt med bakgrunn i «LP-modellen» - Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. I tråd med statens strategi om kompetanseutvikling deltar Hitra kommune med ansatte på kompetansegivende utdanning. Kommunen har to studenter blant lærerne, i 2. språkspedagogikk (innrettet mot arbeid med flerspråklige barn). Kommunen legger opp til å videreføre denne satsingen i 2014 med to studenthjemler. Barnehage Sentrale satsninger innen barnehagesektoren De sentrale føringene for barnehagesektoren har de senere år vært knyttet til innfasing av rammeplanen som ble vedtatt i 2006. Planens 7 fagområder har hatt fokus i så måte. Lokale vurderinger og behov Våren 2010 ble det vedtatt at barnehagene på Hitra skal ha en frilufts profil. Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret den 03.03.2011: Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. Barnehagene har, i tråd med vedtaket, arbeidet med å tilpasse egne områder for bruk til formålet. Det er i tillegg gjennomført kompetanseheving knyttet til frilufts formålet. Barman oppvekstsenter åpnet forrige sommer sin gapahuk på Barman. Fillan barnehages midler har gått inn i prosjektet med nærmiljøanlegget i Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 68

Aurn. Knarrlagsund og Strand oppvekstsenter har allerede gapahuker i sitt nærmiljø. Barnehagene vil fortsette med å utvikle friluftspedagogikken i barnehagen. Kompetanseutvikling Det gjennomføres kompetanseutvikling for styrere og pedagogiske ledere gjennom etablerte nettverk i regi av Orkdal / Øyregionen. Tiltaket finansieres av statlige midler. Dette videreføres også i 2014. Kommunen er i ferd med å gå gjennom strategier knyttet til kvalitetsutvikling i barnehagene. Barnetallprognoser Barnetallsutviklingen er det mest sentrale styringsredskapet kommunen har innenfor barnehage, grunnskole og SFO. Denne danner hovedsakelig grunnlag for beregning av plasser i barnehager og SFO. I tillegg danner elevtallsutviklingen i grunnskolen grunnlaget for antall klasser, og dermed antall stillinger i skolen. Barnetallsutvikling kretsvist 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fillan 19 16 18 17 17 24 19 14 16 11 19 21 7 11 18 Strand 13 13 12 13 6 12 14 9 8 13 9 6 9 15 11 Barman 14 14 17 16 16 9 9 12 15 12 10 8 8 7 8 Knarrlagsund 4 7 4 13 5 9 8 7 10 5 9 5 10 9 0 Kvenvær 2 4 2 2 1 0 1 2 2 0 1 1 2 1 3 SUM 52 54 53 61 45 54 51 44 51 41 48 41 36 43 40 8. - 10. klasse 1. - 7. klasse Barnehage Totalt sett er barnetallet i Hitra kommune synkende. Sammenligningen mellom fødte pr. år (oransje linje) og bosatte pr. dato (blå linje) indikerer at til- og fraflytting påvirker tallet i positiv retning. Ser man på tallene knyttet til aldersgruppe ser vi at det er betydelig avvik mellom født og bosatte i aldersgruppen som i dag går på ungdomstrinnet. Det samme er tilfellet for barn i barneskolen, mens det for de yngste barna flater ut. Barnehagene Kommunen har 5 barnehager med til sammen 11,5 avdelinger. Det er i dag totalt 208 barn (219 barn i 2010) i alders-gruppa 1-5 år. Det er høsten 2013 totalt 194 barn i kommunens barnehager. Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2013 56 41 51 40 6 194 Høst 2012 52 40 55 42 7 192 Høst 2011 56 43 54 36 7 196 Andel barn med barnehageplass har vært stabil på i underkant av 90 % de siste 4 år. Alle barn som har behov for barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptaket. Kommunen dekker således kravet i lov om barnehager om plass til alle fra 1 år og oppover som ønsker dette. Grunnskolen Antall barn i grunnskolene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2013 311 75 57 57 5 505 Høst 2012 355 75 43 58 6 537 Høst 2011 363 78 46 51 10 548 Det er 505 elever i grunnskolene på Hitra ved siste telling, 1. oktober 2013. Det er en nedgang på 32 elever netto fra i fjor. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 69

Kommunen opplever positiv tilflytting av barn i grunnskolealder. Skulle man basert seg på at en ikke hadde hatt netto tilflytting ville elevtallet i dag vært ca. 475 elever, og ikke 505 som er dagens faktiske elevtall. Dersom man sammenligner de forutgående års analyse (framskriving) av elevtallet så gir dette et bilde på tilflyttingen i kommunen. Under sammenlignes analysene fra årene 2007 2012 med årets analyse (2013). Siden 2007-analysen har årets elevkull vokst, grunnet netto tilflytting, Linjefarge indikerer elevtallsberegning pr. 2007 2008 2009 2010 2011 201 2013 Prognose SSB (MMMM) fra 488 elever via 548 elever i 2011 til 505 elever i 2013. Rådmannen har lagt middels nasjonal vekst (MMMM) til grunn for framskrivingene i planverket. Dette er indikert med rød stiplet linje. Ut fra framskrivingene over kan man fastslå at elevtallet vil gå litt ned de kommende år. I et mer langsiktig perspektiv vil elevtallet være på 2011-nivå på midten av 2020-tallet (Se Barnehage- og skolebruksplan). Ut fra siste års analyse må en kunne spørre seg om elevtallet i de nærmeste 3 5 årene vil ligge under middels nasjonal vekst (MMMM). Skolefritidsordning I tilknytning til grunnskolene driver kommunene skolefritidsordning (SFO). Ordningen er hjemlet i opplæringsloven. Det er 83 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på 44,6 %. Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2013 23 14 30 15 1 83 Høst 2012 20 12 31 19 1 83 Høst 2011 18 18 31 11 0 78 Leksehjelp Det ble for 2 år siden innført leksehjelpordning for alle elever på 1.-4. trinn. Ordningen er hjemlet i opplæringsloven og er frivillig. Det er 74 barn som bruker tilbudet om skolefritidsordning, noe som gir en andel på 40 %, en reduksjon på 4 % fra i fjor. Antall barn med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2013 10 12 29 14 5 74 Høst 2012 20 11 28 23 6 88 Høst 2011 13 15 29 13 0 70 Tiltak og utviklingsmål Kommunedelplan oppvekst ble vedtatt i kommunestyret i september 2010. Rulleres hvert år med korrigerte mål etter ressursdisponering i budsjettet, siste gang av Oppvekstkomiteen i november 2013. Planen ferdigstilles i desember, sammen med fastsetting av enhetenes detaljbudsjetter. Tiltak og resultatmål formulert i fortsettelsen må innarbeides i kommunedelplanen i prosessene angitt over. Mål og tiltak vil måtte kunne korrigeres noe som del av denne prosessen. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 70

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. God kvalitet Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. God kvalitet Planen har beskrevet 9 mål for oppvekstsektoren i planperioden. Prioriteringene i budsjettet gir i grove trekk rom for gjennomføring av følgende resultatmål kommende år: 1. Det skal legges vekt på å utvikle barnas grunnleggende ferdigheter som nødvendig grunnlag for å lykkes i læringsprosessene. Grunnleggende ferdigheter innen begreps-danning, lesing og skriving, skal forbedres gjennom målrettet satsing og ressursbruk. Fokusmål Lokale utfordringer Måleindikator Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater fra nasjonale prøver 5. trinn skal ligge på eller over landsgjennomsnittet på 2,0. Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater fra nasjonale prøver 8. trinn skal ligge på eller over landsgjennomsnittet på 3,0 / 3,1. Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater fra nasjonale prøver 9. trinn skal ligge på eller over landsgjennomsnittet på 3,4 / 3,5. Kommunens samlede gjennomsnittlige resultater målt i grunnskolepoeng ved utgangen av 10. trinn skal ligge på eller over landsgjennomsnittet på 40,0. TE: Engelsk, L: Lesing og R: Regning Ønsket resultat Ikke ønsket resultat 2,0 < 2,0 3,1 < 3,1 3,5 < 3,5 Oppnådd resultat År 12/13 E: 1,9 L: 1,9 R: 1,8 E: 2,6 L: 2,5 R: 2,6 L: 3,1 R: 3,3 40,0 < 40,0 37,3 2. Barn med tegn på mulig skjevutvikling skal søkes avklart / kartlagt så tidlig som mulig. Barn med spesielle behov skal oppleve å få god hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig når behovet er avdekket. Det spesialpedagogiske arbeidsområdet skal fokuseres særskilt i den hensikt å omprioritere ressurser fra særskilte tiltak til ordinær undervisning (tilpasset opplæring). Tidlig innsats, blant annet gjennom fokus på det tverrfaglige arbeid, videreføres og styrkes. Fokusmål Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Lokale utfordringer God kvalitet Måleindikator Antall barn med spesialundervisning i grunnskolen skal reduseres ned mot og helst under landsgjennomsnittet på 8,6 %. Ønsket resultat Ikke ønsket resultat Oppnådd resultat År 13/14 9 % > 9 % 13,7 % 3. Fokus på sosial kompetanse og gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler skal forbedres slik at barn og unge trives og opplever mestring. Barns sosiale kompetanse skal utvikles slik at barn og unge opplever å mestre samhandling med andre som grunnlag for læring og utvikling. Fokusmål Lokale utfordringer Måleindikator I barnehagene skal Trivsel (T) og Respektfull behandling (R) i brukerundersøkelsen fra «Bedre kommune» skal ligge på eller over gjennomsnittet for deltakende kommuner. Elevenes opplevelse av sosial trivsel i elevundersøkelsen skal ligge på eller over landsgjennomsnittet. Elevenes opplevelse av trivsel med lærerne i elevundersøkelsen skal ligge på eller over landsgjennomsnittet Ønsket resultat T: 5,1 R: 5,3 Ikke ønsket resultat T: < 5,1 R: < 5,3 Oppnådd resultat År 12/13 T: 5,1 R: 5,2 4,4 < 4,4 7. kl. 4,4 4,3 < 4,3 10.kl. 4,3 4,1 < 4,1 7. kl. 3,9 3,8 < 3,8 10.kl. 3,6 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 71

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Nødvendig kompetanse Elevenes opplevelse av mobbing på skolen i elevundersøkelsen skal ligge på eller under landsgjennomsnittet 1,4 > 1,4 7. kl. 1,6 1,4 > 1,4 10.kl. 1,7 4. Det pedagogiske opplegget knyttet til flerspråklige barn og unge skal utvikles gjennom fokus på gode systemer og videreutvikling av de ansattes kompetanse. Barnas sosiale tilhørighet i nærmiljøet vurderes viktig for å lære norsk så raskt som mulig. 5. Bruken av alternative læringsarenaer som metode for opplevelse og læring skal videreutvikles og konkrete opplegg skal tas i bruk. Opplegg med fysisk aktivitet skal videreutvikles, gjerne i retning av uteskole / barnehage. 6. Systemene knyttet til vurdering av kommunens tilbud til barn og unge i barnehage og skole skal beskrives og forbedres, som grunnlag for løpende evaluering av kvaliteten på tilbudet. 7. Mål i rammeplan for barnehagen og fagplanene for grunnskolen skal bearbeides og farges av trøndelagskystens historie og kulturarv, samfunns-, næringsliv og natur. Lokale mål skal komme til uttrykk i barnehagenes årsplaner og i skolenes lokale læreplaner. 8. Kvaliteten på tilbudet ved skolefritidsordningene (SFO) ved skolene i kommunen skal søkes forbedret gjennom satsing på styrking av de ansattes kompetanse og gjennom integrasjon av aktiviteter i regi av kulturskole og aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tilbud om leksehjelp på 1.-4. trinn skal innlemmes i ordninger i tråd med statlige føringer. 9. Sektoren skal ha ansatte med best mulig formell kompetanse for å arbeide på de områdene / undervise på de trinnene / i de fagene de er knyttet til. Det skal etableres en langsiktig strategi for rekruttering av ansatte med relevant kompetanse i skoler og barnehager. Fokusmål Lokale utfordringer Måleindikator Andel pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (2011: 92,3 %) bør opprettholdes og på sikt økes opp mot 100 %. Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (2011: 79,3 %) skal økes til 95 % i 2017. Arbeidet med å styrke kompetansen til de ansatte i PPtjenesten skal videreføres i 2013. Andelen av ansatte med mastergrad i pedagogikk / spesialpedagogikk skal på sikt økes opp mot, og helst over landsgjennomsnittet (Ca. 60 %). Daglig ledelse av skolefritidsordningen (SFO) ved alle skoler skal på sikt legges til personell med godkjent pedagogisk kompetanse. Ønsket resultat Ikke ønsket resultat Oppnådd resultat År 12/13 > 96 % < 96 % 92,3 % > 95 % < 95 % 79,3 % > 60 % < 60 % 28,6 % 100 % > 100 % 0 % Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 72

Knarrlagsund oppvekstsenter Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 73

Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Helse, familie og rehabilitering Pleie og omsorg Helse- og rehabilitering 3101 Merkantile tjenester 3712 Familiens hus 3102 Helsetunet - korttidsavdelingen 3711 IKT-Hitra 3104 Samhandling 3715 Helsesøstertjeneste 3111 Helsetunet - Bomiljø 1 og 2 3806 Miljørettet helsevern/fysak 3141 Helsetunet - Bomiljø 3 3807 Legetjeneste/Legevakt 3211/3212 Hjembaserte tjenester 3801 Fysioterapitjeneste 3221 Hjemmetjenester funksjonshemmede 3805 Læring og mestring 3233 Vikartjeneste 3809 Flyktninger og asylsøkere 3513/3514 Avlastning/omsorgslønn m.v. 3812 Opphold sosiale institusjoner 3521 Brukerkostnader bygg 3747/57/77/87 Aktivitetstilbud 3810 NAV Opplæring - ReHabilitering 3841/3842 NAV 3511 Interkommunalt samarbeid Kvalifiseringsstønad 3512 IKT Hitra og Frøya 3105 Økonomisk sosial stønad 3541 Livsstil og folkehelse 3232 Jordmortjeneste 3251 Barneverntjeneste 3602/3612/3622 Interkommunalt forvaltningskontor 3717 Kompetanse og folkehelsekoordinator 3722 Psykisk helsevern 3844 Formål Rammeforutsetninger for tjenesteområdet gjennom lov: - Lov om kommunale helse og sosialtjenester - Lov om folkehelse - Pasientrettighetsloven - Helsepersonelloven - Lov om spesialisthelsetjeneste - Diverse annet lovverk og forskrifter For øvrig dimensjoneres og utføres tjenestene i det daglige i hht lokale mål for rammeområdet slik de framkommer i kommuneplan, kommunedelplaner og andre politisk vedtatte plandokumenter og som omhandler tjenestene som inngår i rammeområdet. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 74

For å nå mål satt i kommunale planer samtidig som lov og forskriftskrav for området ivaretas, er det lagt til grunn fire bærende strategier for utforming av kvalitativt gode helse og omsorgstjenester i planperioden, herunder driftsbudsjett for 2014. Disse strategiene gjelder både for utvikling av basistjenester i Hitra kommune og for utvikling av tjenestetilbud til brukerne / innbyggerne gjennom interkommunalt samarbeid i SiO og interkommunalt samarbeid med Frøya: 1) Tjenestetilbud tilpasset framtidige behov 2) Folkehelse - og frivilligstrategi 3) Kompetansebygging og innovasjon 4) Bærekraftig ressursutvikling Kommunedelplaner for helse og omsorg og prioriteringer knytta til samhandlingsreformen: 1) Hitra kommunestyre vedtok juni 2010 Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester 2011 2018, som er retningsgivende for de videre arbeider med kvalitet og innhold i kommunens pleie og omsorgstjenester. I tråd med prioriteringer i plan ligger det i budsjett 2014 en mindre styrkning i hjemmesykepleie, for å videreføre heldøgns bemanning ved Melandsjø omsorgssenter slik det ble midlertidig etablert i 2013. 2) Samhandlingsreformen Hitra kommune vil i tiden framover fokusere mellom annet på følgende for å nå mål for samhandlingsreformen for kommunens innbyggere: a) Samarbeid med frivilligheten Det er inngått skriftlig samhandlingsavtale med livsglede for eldre. Det vil bli forsøkt å få på plass flere slike samarbeidsavtaler i 2014, til nytte både for kommunen og de ulike samarbeidsorganisasjoner. b) Satsing på kompetanse i tjenestene Vedtatt strategisk kompetanseplan for helse og omsorg anviser mål og tiltak for kompetanseutvikling. En gjennomgang av kompetansesammensetningen sommeren 2013 viser en gjennomsnittlig økt kompetanse sammenlignet med siste år før plan ble vedtatt. c) Innovasjon og velferdsteknologi Bruk av velferdsteknologi er et viktig bidrag ved utforming av en framtidig bærekraftig omsorgstjeneste, i St. meld 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, er målet at velferdsteknologi skal være fullt ut implementert i omsorgstjenestene innen 2020. Det er i budsjett 2014 satt av en mindre ressurs som skal starte arbeide med utvikling i bruk av velferdsteknologi lokalt i vår kommune. 3) Interkommunalt samarbeid SiO og Samhandlingsenheten i Øyregionen Det er inngått skriftlige avtaler mellom Hitra og Frøya kommuner om et bredt samarbeid mellom de to kommunene innenfor helse og omsorgsområdet. Formalisering av samarbeidet i en vertskommunemodell med politisk nemd forplikter kommunene både politisk og administrativt. Ved utgangen av 2013 omfatter interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor helse- og omsorgsområdet mellom annet følgende; med Frøya forvaltningskontor, psykisk helse/rus, barnevern, kompetanseutvikling, folkehelse og tiltak innenfor friskliv, trening og læring- og mestring, Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 75

og med 12 kommuner i Orkdalsregion om; legevakt, kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser og kreftkoordinator. Gjennom disse samarbeidene blir vi i større grad i stand til å yte helse- og omsorgstjenester med god kvalitet til innbyggerne, og robuste fagmiljø vil forhåpentligvis gi gode, stabile og forutsigbare tjenester til brukerne. Hitra kommune har også interkommunalt tjenestesamarbeid på krisesentertilbud lokalisert i Orkdal kommune. Livsstil og folkehelsesenter ble startet opp i 2013, med mellom annet medisinsk treningsklinikk i foreløpig midlertidige lokaler i Hitra Helsetun. Det er forutsatt videre oppbygging av interkommunalt livsstil og folkehelsenter i 2014, hvor Frisklivsentraler for Hitra og Frøya kommuner inngår i tillegg til medisinsk treningsklinikk. Nivå og innretning i tjenesteytingen vil være viktig del av en bærekraftig helse og omsorgstjeneste framover. Interkommunalt forvaltningskontor skal bidra til, sammen med politisk vedtatte kvalitetsstandarder for tjeneste at kommunen gir tjenester med god kvalitet og rett nivå framover og med likeverdig behandling a alle som søker om tjenester. Fra og med 1. januar 2014 tar det interkommunale forvaltningskontoret over rollen som koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering både for Hitra og Frøya kommuner. I løpet av 2014 vil det bli tatt stilling til om også andre kommunale tjenestetilbud kan inngå i interkommunale samarbeidsløsninger, mest aktuell nå synes være fysio og ergoterapitjenestene. Hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologi vil være et prioritert satsingsområde for helse og omsorgstjenestene i årene fremover. Mye av det som inngår som tjenester og tilbud innenfor dette området kan egne seg å løse i interkommunal struktur. Status Kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen Kommunal Rapport har siste årene utgitt en vurdering av kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjon som synes godt tilpasset målsettingene for de kommunale helse og omsorgstjenestene som følger av ny oppgavedeling mellom stat og kommuner (samhandlingsreformen). Det tas derfor med en del tall for de ulike delområdene. I tabellene er brukt tall for karakter fra 6 som best til 1 som svakest, plassering viser til kommunens plass blant alle norske kommuner. Rangering i 2013 og mål for 2014: BARNEVERN Hitra kommune er rangert som nummer 184 av alle norske kommuner. Hitra kommune er urolig for utviklingen innen barnevernet i 2013 og vil sammen med Frøya som vertskommune ha et spesielt fokus på dette i 2014. Det er et mål å redusere antall barn plassert i institusjon og fosterhjem, øke tiltak og fokus mot forebyggende barnevernstiltak samt redusere den totale ressursbruken over tid. Målet må fortsatt være å bli blant de 200 beste i denne kommunerangeringen i 2014, for 2015 og 2016 å være blant de 100 beste. SOSIALHJELP Hitra kommuner er rangert som nummer 48 av alle norske kommuner. Hitra kommune vil i 2014 ha et spesielt fokus mot tiltak for å unngå at innvandrere blir avhengige av økonomisk bistand fra NAV over lang tid. Ut fra e kjente utfordringene som kommunen tar med seg inn i 2014 vil realistisk målsettingen være å være blant de 200 beste i kommunebarometeret på dette tjenesteområdet. PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE Pleie og omsorgstjeneste ble i 2013 rangert som nummer 3 av alle norske kommuner. Det er når en ser på ressursbruken innenfor dette tjenesteområdet lokalt, ikke naturlig å forvente slike plasseringer fremover. Med fortsatt fokus på kvalitet og effektivitet bør realistisk målsetting og godt resultat være å bli blant de 100 beste Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 76

kommunene i planperioden. Fortsatt fokus på kompetanse og kompetanseutvikling kan bidra til at vi greier dette. HELSETJENESTEN Helsetjenesten er rangert som nummer 75av alle norske kommuner. Det er relativt få av måleindikatorene her som fullt ut er knytta til kommunens andel i helsetilstanden i befolkningen. Det er likevel et overordnet mål å jobbe langsiktig og målretta forebyggende og helsefremmende arbeid. Dette vil kunne gi kommunen en bedre skår på helseområdet på sikt. KOSTRA KOSTRA tall brukes i stadig større grad for å sammenligne innhold (kvalitet og ressursbruk) i de ulike kommunale tjenestetilbudene. For helse og omsorg gir dette, medtatt IPLOS tall, grunnlag for sammenligning mellom Hitra kommune, sammenlignbare kommuner, Hitra sin kommunegruppe og landet totalt sett. Hitra Hitra Hitra Hitra Hitra Frøya Hemne Midtre Gj.snitt Gj.snitt Gauldal k.gr. 02 u/ Oslo KOSTRA 2006 2008 2010 2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012 Kommunehelse Netto dr.utg.i pst.tot.nto.dr.utg. 4,0 % 3,7 % 6,9 % 6,7 % 6,9 % 5,5 % 4,9 % 3,2 5,2 % 4,3 % Netto dr.utg. pr. innbygger 1 679 1 550 2 815 3 073 3 407 2 665 2 615 1 580 2 868 2 089 Lønn komm.helse i pst. tot. lønnutg. 0 4,8 % 5,2 % 5,9 % Pleie og omsorg Netto dr.utg. i pst.tot. netto dr.utgifter 41,9 % 39,9 % 37,7 % 30,5 % 29,5 % 32,6 % 29,9 % 35,8 % 33,3 % 31,5 % Netto dr.utgift pr. innbygg. 17 480 16 691 15 447 13 933 14 468 15 831 16 114 17 577 18 211 15 295 Netto dr.utg. pr. innbygg. 67 år og over 102 785 102 801 97 439 87 062 88 370 102 054 95 417 108 942 112 516 111 108 Institusjon Korr. bto.dr.utg.pr. institusjonsplass 0 0 787 829 825 095 877 524 686 158 961 629 833 171 908 770 875 221 Plasser i inst i forh innb 80+ 22,2 21,3 19,4 18,8 19,6 22,5 17,1 22 20,2 18,5 Andel innbygg. 67 + i inst. 0,0 0,0 4,5 4,4 3,7 7,7 2,9 6,2 6,6 5,6 Andel innbygg. 80 år + inst. 0,0 0,0 77,5 77,5 75,0 76,6 80,8 76,8 76,9 71,6 Sosialtjeneste Netto dr.utg. i pst. tot. nto.dr.utg. 1,5 % 1,9 % 1,6 % -0,6 % 0,2 % 1,7 % 2,4 % 2,2 % 2,0 % 3,4 % Netto dr.utg. sos.tj. pr. innbygger 638 805 256-290 114 805 1 295 1 077 1 097 1 656 Lønn sosialtj. pst. av tot. lønnsutg. 0,0 % 1,1 % 2,6 % 2,9 % 2,8 % 1,9 % 2,2 % 2,2 % 2,3 % 3,4 % Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker 14 326 17 470 24 604 23 812 21 704 37 951 25 162 36 426 31 323 Andel sos.hj.mott. I forhold til innbygg. 2,4 2,0 2,2 2,5 2,2 1,8 2,3 1,8 2,3 Brutto driftsutgifter pr. sos.hj.mott. 27 074 36 408 51 135 48 491 54 133 65 210 61 586 66 739 82 612 Barnevern Netto dr.utg. i pst.tot.nto.dr.utg Netto dr.utg. pr. innbygger 1 086 1 394 1 709 1 504 1 595 1 307 1 695 1 441 1 540 1 537 Nto. dr.utg. pr.barn i barnevernet - totalt190 261 0 121 557 93 211 103 493 107 055 70 960 66 382 97 991 Andel barn barnev.tiltak innb.0-17år 2,2 3,2 4,6 5,4 5,8 3,3 8,8 8,4 4,7 Total ressursbruk helse, xxx 45,5 46,2 36,6 36,6 39,8 37,2 41,2 40,5 39,2 sosial og pleie og omsorg Tabellen viser at Hitra kommune bruker relativt lite ressurser sosialtjeneste og pleie og omsorgstjenester til eldre, gjennomsnittlig ressursbruk innenfor barnevern og noe over landssnitt til kommunale helsetjenester. Største endringen over tid er ressursbruken til pleie og omsorgstjenestene som har gått ned fra 41,9 % av kommunens netto driftsutgifter i 2006 til 29,5 % i 2012. Det må sannsynligvis foretas en reduksjon i kvalitetsstandard for denne tjenesten som følge av dette. Utgiftene til barnevern har vært relativt stabile, hensyntatt lønns og prisstigning har det vært en nedgang i ressursbruk over tid. Utgifter til sosiale tjenester har tradisjonelt vært svært lave siste årene, som kjent vil det her bli økning i 2013. PROGNOSE FOR FRAMTIDIG BEFOLKNINGSUTVIKLING Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 77

For den eldre del av befolkningen viser disse framskrivningene på kort og mellomlang sikt den største økningen i aldersgruppen 67-79. Dette samsvarer med nasjonale tall som viser at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. I og med at det nå er gruppen 67 79 år som vokser først, og at den sterke veksten i gruppen over 80 år først kommer etter 2020, vil det være mulig for Hitra kommune, i god tid, å møte disse utfordringene planmessig. En god og presis befolkningsframskriving vil, sammen med statlige og lokale styringssignaler, gi grunnlag for å kunne foreta lokal langtidsplanlegging. Tidligere vedtatte strategi med for pleie og omsorgstjenesten, med fokus mot kvalitativt gode hjemmetjenester, aktivitet og sosiale treffsteder, muligheter for korttidsopphold med aktiv behandling og tilbakeføring til egen bolig står fast for planperioden 2013 2016 Sykefravær Sykefraværet har vært høyt innenfor helse og omsorg lokalt på Hitra. I 2012 var legemeldt fravære på pleie og omsorg 9 % på landsbasis, 11,7 % på Hitra i samme periode. Målsettingen for helse og omsorg for 2014 er et legemeldt fravær på 8 % eller lavere. Økonomiske rammevilkår Konsekvenser av økonomiske rammer: Ramme for helse og omsorg for 2014 øker med 4,4 mill kroner, tilsvarer 4,9 % i forhold til revidert budsjett for 2013, lønns og prisvekst er tilsvarende ventet å bli ca 3%. Hovedutfordringen for rammeområdet er at en svært stor del av veksten går til å dekke økte utgifter innenfor sosiale ytelser, barnevern og pensjonsforpliktelser. Total økning på disse områdene utgjør i størrelsesorden 3,5 mill kroner. Dette innebærer at det må foretas betydelige reduksjoner på de øvrige deltjenestene innenfor rammeområdet. Tilpasning skjer med vel 4 årsverk nedgang i egne tjenester, faste stillinger og vikartjenester samt reduksjon i årsverk i det interkommunale samarbeidet der Frøya er vertskommune. En økt andel av kostnadene på rammeområdet er finansiert gjennom direkte statlige tilskuddsordninger, slik som finansiering av tilbud til asylsøkere og ressurskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg. Effekt av nye seniortiltak er lagt inn i bemanningsplan. Nedenfor inngår en oversikt over de viktigste tiltak som foreslås for dekke nødvendig tilpasning: Kommunale basistjenester: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 78

- Tatt ut stilling som familierådgiver (vakant pr dato) - Redusert innleieressurs plei og omsorg (betinger lavere fravær eller fravær uten innleie) - Noe bruk av fond på tjenestene kompetanse, flyktninger og asylsøkere - Nedgang i stillinger i hjemmetjenestene - Nedgang i TF i forhold til revidert 13 budsjett. - Redusert bemanning på støttefunksjoner for rammeområde 3 - Dagsenter for demente i egen regi fra og med høsten 2014 Interkommunale tjenester: - Redusert IKT bemanning med minst 0,6 årsverk - Forskjøvet opptrapping i bemanning livsstil og folkehelse, planlagt bemanning tidligst 2015 - Tatt ut midlene til gårdsprosjekt Varden - Særskilt finansiering 2014 av interkommunal kompetanseutviklerressurs (skjønnsmidler) Ny seniorordning omfatter Det er behov for å komme fram til et mer bærekraftig nivå, gitt at inntektene ikke kan økes framover. Omfanget av dette anslås til å ligge i størrelsesorden minst 3 6 årsverk. Helse og omsorg vil i løpet av 2014, i tillegg til å vurdere bemanning, også gjennomgå samarbeidet med DalPro og Kvalvika, for å optimalisere dette tilbudet i innenfor den totale kommunale helse og omsorgstjenestene. Hitra kommune vil, sammen med Frøya kommune, se på hvordan vi kan sikre et bærekraftig, robust og godt tilbud innenfor tjenesteområdene, barnevern, psykisk helse og rus. Dette er viktige områder kommunen vil bli utfordret på i tiden framover og som det er viktig å møte på en god og forsvarlig måte. OVERSIKT OVER ÅRSVERK I REVIDERT BUDSJETT FOR 2013 og FORSLAG TIL BUDSJETT FOR 2014 FOR RAMMEOMRÅDE 3 Enhet - tjenesteområde Revidert 2013 2014 Endring Helse, familie og rehab (m/ikt) 28,7 26,3-2,4 Hitra sykehjem (m/bomiljø3) 47,6 47,6 0 Hjemmesykepleie og praktisk 29,3 29,1-0,2 bistand Tjeneste funksjonshemmede 34,8* 34,0-0,8 Forvaltningskontor 3,6 3,0-0,6 Diverse stillinger 3,2 2,3-0,9 NAV 2,7 3,6 + 0,9 Total bemanning revidert 2013 149,9 145,9-4,0 *Medtatt økning medio 2013 I forhold til opprinnelig budsjett 2013, er det kommet økninger i året innenfor området TF og ressurskrevende tjenester samt asylmottak. Har derfor i oppsettet tatt utgangspunkt i revidert 2013 budsjett for sammenligning mot forslag til 2014 budsjett. De nye stillingene til ressurskrevende tjenester og asylmottak er statlig fullfinansiert. Den nye stillingen i NAV er flytting av flyktningekoordinatorfunksjonen til dette ansvaret. For det interkommunale tjenesteområdet er det for 2014 forutsatt kommunalt finansiert 4,1 årsverk mindre enn det som var lagt som bemanning i avtaler som er inngått med Frøya. Fordelt på kommunenivå blir reduksjonen ca 2 årsverk på hver. Dette i hovedsak da for å dekke inn merkostnader innenfor andre interkommunale tjenesteområder som NAV og barnevern. Status og utviklingstiltak for tjenesteenhetene: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 79

Helse familie og rehabilitering Fra april 2013 er Frøya vertskommune for psykisk helsearbeid. Det er ingen øking i bemanningen, utgiftsnivået er på samme nivå som i 2013. Desember 2013 er de 10 sist ankomne flyktninger ferdig med introduksjonsprogrammet. I 2014 er det bare 3 familiegjenforente som har introduksjonsprogram. Inntekter og utgifter på dette området er derfor redusert i 2014. I april 2013 ble det opprettet et asylmottak i Fillan. Beboerne har rett på helsetjenester og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Aktiviteten øker betydelig i 2014, nye tiltak forutsettes fullfinansiert innenfor rammen av statstilskudd til formålet. Fra april 2013 er Hitra vertskommune for Hitra Frøya livsstil- og folkehelsesenter. Lokaler for medisinsk treningsklinikk er planlagt utbygd i 2014. Treningen foregår i midlertidige lokaler på Helsetunet i byggeperioden. I avtale med Frøya er bemanningen i 2013 satt til 2,7 årsverk. 0,5 årsverk foreslås stilt i bero til nye lokaler er ferdigstilt (2015). Frisklivssentral i begge kommuner ligger i dette tiltaket i 2014 Økt andel offentlig helsearbeid for leger og kommunal fysioterapi er videreført i 2014. Lokal kreftkoordinator i 20 % stiling er også videreført. Ressursen er knapp, og det er foreslått avsatt en reserve til formålet i 2014 på 50 000 kr. Samhandlingsreformen fører til tidligere utskrivninger og det er stort behov for tilrettelegging i hjemmet med ombygninger og hjelpemidler. Hverdagsrehabilitering og framtidig bruk av velferdsteknologi vil være et av hovedfokusområdene i 2014. Helsestasjonsområdet forventes styrket med ca 140 000 kr pr år i en 3-årsperiode. Stillingsandelen for helsesøster foreslås derfor økt med 20 %, da det er vanskelig å rekruttere i deltidsstilling. Det foreslås at stillingen som familiekonsulent holdes vakant i 2014, selv om behovet for slik tjeneste er stort. Etter gjennomført evaluering, er dagtilbud til hjemmeboende aldersdemente på DalPro AS videreført for første halvår 2014. Fra og med høsten 2014 er tilbudet forutsatt utført i egenregi. Interkommunal barneverntjeneste Etter sammenslåingen er barneverntjenesten styrket med 2 årsverk med midler fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har signalisert at kommunene får slike midler også i 2014. Fra 2015 kan det være at kommunene må finansiere de 2 nye stillingene innenfor tildelt ramme. Barneverntjenesten arbeider med barnets beste som utgangspunkt. I noen tilfeller vil dette føre til behov for å reise sak til Fylkesnemnda om omsorgovertakelse. Dersom saker som er fremmet for nemnda blir vedtatt i tråd med kommunens forslag og vedtaket blir stående etter klagebehandling i rettsapparatet, vil utgifter til barn med tiltak utenfor hjemmet kunne øke med opp mot 1,7 mill kr i 2014. Det er lagt inn 1,4 mill av dette i budsjettforslaget for 2014. Pleie og omsorgstjenestene Hjemmesykepleie og praktisk bistand Hjemmetjenesten vil i 2014 ha hovedfokus på å: Gi faglig forsvarlige tjenester i henhold til individuell vurdering. Bygge gode relasjoner i pårørendesamarbeid og i samarbeidet med frivilligheten. Være en attraktiv arbeidsplass med fokus på et godt faglig miljø. Enheten vil ha fokus på arbeidsmiljøtiltak i form av: Kompetansebygging for alle ansatte Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 80

Fokus på økt nærvær og trivsel på jobb. God tilrettelegging i arbeidshverdagen i form av nødvendige hjelpemidler i brukers hjem Etisk refleksjon For å bli bedre vil hjemmetjenesten i 2014 spesielt jobbe med: Brukernes egenmestring og egenomsorgsevne, gjennom økt fokus på hverdagsrehabilitering. Dette fordrer et tett samarbeid med andre faggrupper, som for eksempel fysioterapeut og ergoterapeut. Utarbeide en informasjonsfolder om hjemmetjenesten som synliggjør enhetens ansvarsområder, og hva bruker/pårørende kan forvente av tjenesten. Prøve ut alternative turnusordninger som kan føre til økt nærvær/trivsel og samtidig bidra til bedre kontinuiteten i tjenesteytingen. Tjenesten funksjonshemmede TF vil i 2014 ha et spesielt fokus på tjenester til barn og unge voksne. Det vil lokalt bli en betydelig økning av brukere innenfor denne aldersgruppen de kommende årene. I lys av dette er det viktig at utvikling av framtidige tilbud planlegges tverretatlig og tverrfaglig. Det vil videre jobbes prioritert med å skape dagtilbud / aktivitet innenfor enheten som kan gi beboere en meningsfylt hverdag. Tidligere langturnusopplegg vil bli utvidet til å omfatte de aller fleste ansatte i 2014. Slik bruk av langvakter vil gi god kontinuitet for bruker og akseptable stillingsstørrelser for de fleste ansatte. Det er siste årene rekruttert mange nye medarbeidere og med god kompetanse til enheten. Alternative arbeidstidsordninger og tilbud om kompetanseutvikling er viktige tiltak for å rekruttere nye samt beholde medarbeidere med viktig kompetanse. Interkommunalt forvaltningskontor: Ha fokus på å bedre forvaltningskompetansen innen saksbehandlingen i helse og omsorgstjenesten i Hitra og Frøya kommuner. Sikre faglig forsvarlighet innen saksbehandlingen i begge kommuner. o Kompetansehevende tiltak som er igangsatt og som videreføres i 2014 er Bred deltagelse på eksterne kurs innen spesifikke emner som vederlagsberegning for opphold i institusjon og BPA ordninger. Gjennomføre studiet Helse jus (15 stp) ved Høgskulen i Volda. Etablere Koordinerende Enhet for habilitering og rehabilitering i begge kommuner. o Tiltak som er igangsatt og som videreføres i 2014 er Utarbeide nye retningslinjer og internkontroll som beskriver mandat, ansvar og oppgaver. Systematisere og etablere det tverrfaglige arbeidet i begge kommuner og implementere dette i organisasjonen i begge kommuner Ha fokus på kvalitetsarbeid og internkontroll Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 81

o Tiltak som er igangsatt og som videreføres i 2014 er Utføre kvalitetsarbeid i fagsystemene i begge kommuner. Utarbeide og overføre alle rutiner og retningslinjer for IKF i begge kommuners elektroniske kvalitetssystem Ha fokus på at interkommunalt forvaltningskontor for helse og omsorg blir en godt etablert enhet og samarbeidspart i hele- og omsorgstjenesten i begge kommuner. Interkommunal sosialtjeneste i NAV Hitra Frøya Kommunale tjenester som er lagt til NAV Hitra Frøya: o o o o o Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning og stønader Midlertidig botilbud Kvalifiseringsprogram, med tilhørende stønad /Individuell plan Gjeldsrådgivning Rusomsorg oppfølging, ettervernstiltak Mål for sosialtjenesten I NAV Hitra Frøya 2014: Styrke den arbeidsretta brukeroppfølgingen - Kvalitetssikre formål og hensikt i tiltaksarbeidet - Være tett på i oppfølging ab deltakere i Kvalifiseringsprogrammet - Vurdere arbeid for stønad. - Få på plass hensiktsmessig og nødvendig bemanningsressurs. o o o o Sikre god forvaltning gjennom relevante kompetansetiltak - Opparbeide en helhetlig og komplementær kompetanse i kontoret (råd- og veiledningskompetanse, økonomi og lovverk) Ha tilgjengelige gjennomgangsboliger til vanskeligstilte - spesielt for rusmiddelavhengige - enslige forsørgere Sikre god kompetanse på gjeldsrådgivingsområdet - Sikre en minimumsressurs tilsvarende 1 årsverk (p.g.a av økning av mengde saker) Bygge en helhetlig og koordinerende rusmiddelomsorg - Tiltak og oppfølging må harmoniseres opp mot ressurs/ bemanning - Alle tiltak innenfor rusomsorgen må forankres politisk og administrativt Hitra sykehjem og somatisk bofellesskap Bomiljø 1,2 og 3 yter gode, faglige og forsvarlige tjenester med fokus på livskvalitet og en meningsfull hverdag for den enkelte bruker. Her er det god stemning for å fortsette det gode samarbeidet med livsglede for eldre som er med på å bidrar til en mer meningsfylt hverdag for våre beboere Sykehjemmet/ bofellesskapets overordnede mål Gi den enkelte trygghet for nødvendig pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 82

Styrke kvaliteten på tjenestene ved å utvikle helhetlige og fleksible tjenestetilbud. Hva vil vi jobbe med for å bli bedre? Veien videre 1) Større fokus på løsninger til aktivisering med samme ressurs. Bruke samarbeidspartnere som f.eks livsglede og frivillighetssentralen. 2) Heltidskultur Mere kontinuitet i personalgruppa gir bedre tilbud til brukerne. Arbeide mot å få bort kortvaktene. 3) Økt høgskolekompetanse på korttidsavdelinga for å imøtekomme kravene som stilles etter samhandlingsreformen. 4) Kompetanseheving i demensomsorgens ABC, trinn 3. 5) Starte opp med pårørendeskole Tiltak og utviklingsmål Utvalgte resultatmål for helse og omsorg 2014 Fokus innenfor helse og omsorgsområdet i planperioden er kvalitet og effektivitet med bruker i fokus. De fleste utfordringene er i målekartet knytta opp mot bedrekommune.no for brukere og brukermedvirkning og for kvalitet og effektivitet tilsvarende knyttet mot målinger som inngår i KOSTRA (KommuneStatRapportering). For brukermedvirkning vil tiltak og resultatmål i knyttes opp mot de tjenesteområdene det gjennomføres brukerundersøkelser på det enkelte år. For 2014 er dette barnevern, helsestasjon og sosialtjenesten i NAV. Følgende tas med som utvalgte resultatmål og som utgjør et tverrsnitt av rammeområdets mål for utvikling av kvalitativt, effektivitet og brukertilpasning for 2014: Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 83

Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 84

Rammeområde 4 Brann, plan, landbruk og miljø Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Planlegging 1211 Megleropplysninger 6052 Jordbruk/veterinær 4501/4521 Kart- og oppmålingstjeneste 6061 Natur- og miljøforvalter 4531 Friluftskart 6062 Planadministrasjon 4711 Plantjeneste 6071 Viltnemnda 4761 Byggeledelse 6081 Byggesakstjenester 6051 Brannvern/feiing 6501/6506 Drift Formål Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområdene 4 og 6, som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Området er delt opp i driftsenhet, plan, landbruk og miljø samt prosjekt/ byggeledelse(plm). Målsettinger Hovedmålsetting for rammeområde 4 er å oppleves som konkurransedyktig og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygge-/prosjektledelse, drift av brann og feievesen samt tjenester knytta til forvaltning av kommunens arealer gjennom enhet for plan, landbruk og miljø. Enhetene skal ha et spesielt fokus på tilrettelegging av nye næringsareal, dvs. både innenfor kommunens arealforvaltning og innen fysisk utbygging. Plan, landbruk og miljø Plan, landbruk og miljø arbeider sammen med den øvrige organisasjonen med målsetting for, gjennom sin saksbehandling og lovanvendelse, å bidra til god og bærekraftig bruk av arealer på Hitra. I 2014 vil det være fokus på bærekraftig bruk av arealer i kommunens sjøarealer, med et spesielt fokus på bolyst for alle de som bor eller besøker Hitra. Høyest prioritering/ oppmerksomhet vil regulering av nye boligfelt i pressområder, samt utvidelse av planfelt Jøstenøya, ha. Dette skal være del av en aktiv og framtidsretta næringsutvikling som drar veksler på bolyst / trivsel samt etablering av nye næringsområder/ havneområder. Videre ligger i dette også mulighetene for næringsutvikling som ligger nedfelt i vedtatte kommunedelplaner/ kommuneplanens arealdel. Det legges til grunn at plan, landbruk og miljø skal ha ei bemanning som gjør det mulig med god og forutsigbar saksbehandling med kjente saksbehandlingstider. Planenheten har sammen med driftsenheten har de senere år hatt et økt fokus på fysiske tiltak relatert til trafikksikkerhet. Dette fokuset videreføres inn i 2014. Enhetene Drift og Plan er sterkt involvert i næringsprosjekt både på Jøstenøya/ Kalvøya samt Kuøya. Grunnet stor aktivitet har det i 2013 vært nødvendig med kjøp av plankapasitet på enkeltprosjekt, dette gjelder spesielt innenfor planlegging av gang- og sykkelveger i tråd med kommunestyrets vedtak. Oppfølging av fysisk utførelse av gang- og sykkelveger vil bli vektlagt via ansvarsavklaringer rettet mot fylkeskommunen. Det er uttatt ressurser fra planetaten for oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel samt prosjekt boligprogram. Planenheten har gjennom de siste årene fokusert sterkt på oppgradering av gjeldende plangrunnlag samt oppretting av etterslep innenfor matrikkelføring samt oppmåling av tomter. Begge prosjektene er nå under kontroll. Kommunens saksbehandlere følger opp landbruksforvaltningens intensjoner og fokuserer på styrking Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 85

av bruk i drift via aktiv medvirkning ved eiendomsoverdragelser slik at det tilrettelegges for kjøp av tilleggsjord for videreutvikling. Det er videre tatt tak i flere forurensingsaker som videreføres inn i 2014. Viltpåkjørsler/ beiteskader samt økt oppgang av sjøørret/ fjerning av oppgangshinder i vassdragene vil ha spesielt fokus i et samarbeid med utmarksrådet/ grunneiere. Byggeledelse/ prosjektledelse Kommunens administrasjon bygger ut tiltak i tråd med bestilling fra politisk nivå, enten i form av enkeltvedtak eller via investeringsbudsjettet. Flere definerte prosjekt er nå i sin avslutningsfase, eks Strand skole og Hitra Kysthavna. Videre utbygging av Hitra kysthavn vil bli fulgt opp av Kristiansund og Nordmøre Havn når bakarealet ferdigstilles i tråd med avtale. Spesiell oppmerksomhet i 2014 vil vies oppfølging av Hitra Industripark, barnehageutbygging, Livsstil og folkehelsesenter, avslutning Aurndalen avfallsdeponi, hurtigbåtadkomst Vikan Nord og Sandstad samt bygging av busslommer/ kantstopp/ snuplasser langs offentlig veinett. Trafikksikkerhet De senere år har det vært stort fokus på barns skolevei, med bygging av snuplasser, busslommer, kantstopp m/ ventelomme, regulering og prioritering av gang- og sykkelveger, revidert Trafikksikkerhetsplan osv. Trafikksikkerhetsarbeid vil også i 2014 bli høyt prioritert med bygging av 9 nye tiltak som planlegges og bestilles av kommunens administrasjon, men som hovedsakelig finansieres over fylkeskommunale midler. Oppfølging av vedtak prioritering av gang- og sykkelveger fattet i Hitra kommunestyre følges opp i 2013/14. Brann Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Lov om brannvern, som blant annet inneholder krav om godkjent brannordning for den enkelte kommune. Godkjent brannordning for Hitra viser en dimensjonering på 1,0 årsverk for å sikre at oppgaver etter loven gjennomføres på en tilfredsstillende måte, ut over utrykningsmannskapene. I tillegg har kommunen etablert felles feievesen med Frøya kommune gjennom Sør Fosen interkommunale feievesen med totalt to årsverk faglærte feiere. Loven inneholder krav om at brannvesenet skal: 1 gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art 2 være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner 3 bistå med innsats ved andre aktuelle ulykkessituasjoner 4 utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet 5 etter anmodning, yte bistand i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Det brannforebyggende arbeidet er et viktig arbeidsområde. Interkommunalt samarbeid, med opprettelsen av Sør-Fosen Interkommunale feiervesen, har ført til at vi nå utfører feiing og boligtilsyn både i Frøya og Hitra kommune. I 2013 utførte også feievesenet feiing og tilsyn av pipene i Snillfjord kommune, dette vil ikke være relevant for 2014 da Snillfjord kommune har søkt samarbeid med Orkdal kommune. Usikkerhetsmomenter innen politidekning samt manglende statlig opplegg for videreopplæring av brannmannskaper skaper en del frustrasjoner innen brannstyrken. Inntreden av nytt nødnett vil sannsynligvis skje rundt årsskifte 2014/ 2015. Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen inviterer til samarbeid over kommunegrensene innenfor flere fagområder. Hitra kommunes administrasjon ble utfordret til å lede utredningsarbeidet relatert til fagområde brann, et arbeid Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 86

som ble ferdigstilt våren 2012. Videre fremdrift i dette arbeidet er avhengig av overordnet avklaring men det ses også parallelt på et samarbeid med Frøya kommune for å styrke det branntekniske fagmiljøet i regionen. Status Brukerundersøkelser Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2013 for enhetene plan/ brann. Det vil i 2014 bli prioritert brukerundersøkelse innenfor byggesak. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med sammenlignbare kommuner i vårt nærområde, også sett i forhold til produserte tjenester. Sykefravær Oversikt over sykefraværet innenfor RO 4 viser en positiv utvikling for 2013 med et totalt gjennomsnittlig fravær i årets første 9 måneder på 4,7 %. Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 4 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 14 184 12 952 13 002 13 153 13 339 Brutto driftsinntekter 8 015 6 952 6 952 6 952 6 952 Netto driftsutgift 6 169 6 000 6 050 6 201 6 387 Det er foretatt et nedtrekk av inntekter grunnet færre innkomne saker til behandling. Samtidig er en del lønnsutgifter omplassert midlertidig til andre budsjettkapittel grunnet overføring av personellressurser til prosjektoppgaver ( Kommuneplanens samfunnsdel/ boligprogram) Tiltak som ønskes inn i rammen 2014 2015 2016 2017 Økning av driftsposter for å ha midler til daglig drift 390.000 140.000 140.000 Inntreden av nytt nødnett vil utløse økte kostnader via en engangssum på 250.000,- i 2015 samt varige økte kostnader til nettleie. Brannloven m/ tilhørende forskrifter definerer utdanning for alle brannmannskaper, eksempelvis skulle grunnutdanning for alle deltidsbrannkonstabler være gjennomført innen år 2012. Grunnet press på utdanningsinstitusjonene er denne reformen utsatt i tid. Hitra kommune vil fremover i tid ha store utfordringer relatert til denne tematikken. Nye oppgaver forventes lagt til brannvesenet via NOU utredning 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer. Det vurderes på denne bakgrunnen muligheter for et interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen innen fagområdet, heri også innenfor utdanning Behov og utviklingstrekk Økt satsing på næringsutvikling, spesielt relatert til prosjektet Jøstenøya. Tilrettelegging av nødvendig infrastruktur både innenfor næringsareal og boligbygging. Kommunens strategiske planverktøy må oppgraderes for å avdekke fremtidens utviklingstrekk samt definere tiltak for å imøtekomme endrede behov. Dette vil i første omgang utfordre kommunens strategiske planlegging. Brann For 2011 har det vært for lite ressurser avsatt, og da spesielt til opplæring. Det er allikevel benyttet fondsmidler for å oppgradere antall sjåførsertifikater for brannvesenets utrykningskjøretøy samt til utdannelse av røykdykkere. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 87

Budsjett for 2013 legges frem med en brannordning i tråd med godkjent ordning fra Direktoratet for brann og samfunnssikkerhet, bemanning 1.0 årsverk, fordelt slik: - 0,2 stilling brannsjef - 0,2 stilling leder forebyggende brannvern - 0,2 stilling leder beredskap - 0,4 stilling brannsynspersonell Personell i brannvesenets ledende stillinger fyller i dag oppstilte krav til utdanning. Budsjett 2013 øker avsatte midler for å bringe vedlikehold av utstyr i tråd med ordinære HMS behov. Det er i budsjett for Sør Fosen Interkommunale feievesen budsjettert med to årsverk faglærte feiere i tråd med forutsetninger for gjeldende avtale mellom Hitra og Frøya kommuner. Høsten 2013 sluttet en av kommunens feiere hvilket tilvirker utlysning etter årsskifte 2013/201. I 2013 har Sør-Fosen feiervesen også utført feiingen/ brannsynene for Snillfjord kommune men dette oppdraget vil for 2014 bli utført av Orkdal kommune. Det ses nå på et nærmere samarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner for å styrke tjenestetilbudet samt det branntekniske fagmiljøet. Hitra kommunes brannvesen er også involvert i et nasjonalt utrykningsteam benyttet under akutthendelser innen forurensing i sjø. Dette er organisert via et samarbeid mellom oljeoperatørene på norsk sokkel, som da også finansierer tiltaket. Innenfor feiing ønskes nå fokuset dreid mer mot tilsyn enn tidligere, dette for å sikre riktig montering og bruk av ildsteder. Resultatmål Brann 1. Styrket brannteknisk fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid 2. Ytterligere forbedret tjenestetilbud 3. Gjennomføring av alle lovpålagte brannsyn 4. Ytterligere fokus på opplæring av brannmannskaper Plan Planenheten styres i stor grad av tidsfrister definert i lovverk. I fortid har ikke alle oppgaver blitt løst i tråd med lovverkets intensjoner hvilket de senere år har medført stort fokus på å lukke etterslepet. Dette etterslepet er nå lukket. For 2014 vil en av enhetens ansatte bli engasjert i tilnærmet 50 % stilling innenfor kommuneplanarbeid og en engasjert i 50 % stilling under boligprogrammet. Også i 2013 vil næringsutvikling og tilrettelegging for industrietableringer bli prioritert sammen med sikkerhet for barn på skolevei og i hverdagen. Bedret infrastruktur i vid forstand vil også være en viktig tematikk og da spesielt relatert til nytt hurtigbåtanløp på Fillan. Selvkostkalkyle FEIING - Budsjett 2014 Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukt/operativ kjerne 100 % 1 189 085 Tillegggsytelser Beregnet andel 102 803 Støttefunksjoner Beregnet andel 233 024 Betalingstjenesten 1 524 912 Tabell 1 b - Inntekter kjerneprodukt Inntekter fra brukerbetaling for tjenesten 700 000 Refusjoner fra private 0 Refusjon fra Frøya kommune 650 000 Sum inntekter i året 1 350 000 +/- framført "overskudd"/"underskudd fra tidl. År (selvkostfond) +/- kalkulert renteinntekt/tap av framført over- eller underskudd -174 912 Sum inntekter totalt 1 524 912 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 88

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Resultatmål Plan: MÅLEKART - PLAN, MILJØ OG LANDBRUK - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Lokale Måleindikator Akseptert Ikke akseptert Resultat utfordringer resultat resultat år 1. Opplevd tilfredshet med God saksbe saksbehandlingen 3,5-6 0-3,4 - handling 2. Andel vedtak omgjort av fylkesmannen 0-20 % Over 20 % - 3. Opplevd god tilgjengelighet av saksbehandler 3,5-6 0-3,5 - Tydelig miljøfokus 4. Andel saker som er behandlet innen definerte tidsfrister 90% - 100 % 0-90 % - 1. Andel gjenvinningsgrad av papp/ papir 80 100 % 0-80 % - 2. Materialgjenvinningsgrad i % av totalt husholdningsavfall 55 100 % 0-55 % Første måleår vil bli for 2014 Rammeområde 5 Næring, kultur og kirke Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Område Ansvar Område Ansvar Næringstiltak 4301 Den kulturelle spaserstokken 5312 Næringsutvikling 4308 Ungdommens kulturmønstring 5321 Næringsfond 4381 Hitterkveld 5331 Allmenn kultur 5001 Idrett og friluftsliv 5401 Hitra kino 5003 Hitra ungdomsråd (HUR) 5450 Island Games 5008 Barne- og ungdomsarbeid 5451 Tilskudd/overføringer kultur 5009 "Hjem for en femtilapp" 5452 Bibliotek 5101 MOT 5453 Kulturskole 5301 Tilskudd fra næringslivet 5454 Den kulturelle skolesekken 5311 Kirkelig adm./kirker/kirkegårder 5751 Næring Kampanjen Etabler bedriften på Hitra (fokus på Hitra Kysthavn og Hitra Industripark) startet i mai 2013 og vil pågå også i 2014. Prosjektet Bærekraftig infrastrukturutvikling i Trondheimsleia i samarbeid Kristiansund og Nordmøre Havn, Møre og Romsdal fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) ble avsluttet i oktober. Rapporten viser at frakt av sjømat med båt i stedet for bil er overlegen miljømessig, og konkurransedyktig både på transporttid og kostnad. Distribusjon av prosjektets rapport, og oppfølging med tanke på rekruttering av bedrifter, både innen marin og maritim næring, blir viktig i tiden som kommer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 89

Reiseliv er en viktig næring både på Hitra og nasjonalt. Det har i 2013 vært en økning innen turisme til vår region. Destinasjonsselskapet for KEK-kommunene, som er KystNorge AS, er finansiert av kommuner og reiselivsaktører, og har vært operativt fra juni 2013 med daglig leder lokalisert i Trondheim. Fra Næringsfondet er i 2013 gitt 12 tilsagn på til sammen kr 985.000. Innen kommunens førstelinjetjeneste for etablerere og næringsfaglige vurderinger NAV er det arbeidet med 12 etablerere. Videre har vi deltatt i et interkommunalt etablererprogram med Frøya ledet av næringshagen Trøndersk Kystkompetanse (TKK) der det til sammen har vært 11 etablerer som har fått opplæring og rådgivning. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge med kr 520.000 for 2013. Hitra kommune er nå medlem av Ungt Entreprenørskap Trøndelag og vi gjennomfører Entreprenørskap i skolen og GrunderCamp, som et tverrfaglig og interkommunalt samarbeid med Frøya kommune, og administrert av TKK. Vi er videre med i prosjekter innen arbeidskraftmobilisering og integrering av arbeidsinnvandrere og flyktninger i samarbeid med Kysten er klar (KEK). Kultur Kulturenheten er i dag organisert i 3 hovedavdelinger: 1. Allmenn kultur 2. Kulturskole 3. Bibliotek Under allmenn kultur ligger barne- og ungdomsarbeid, kino, kulturvern, idrett og anlegg, friluftsliv, kulturformidling, økonomi, planlegging, personalansvar og utvikling. Under kulturskole ligger også Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, UKM og arrangementer i kulturenheten. Enhetsleder kultur har det økonomiske og administrative ansvaret for enheten og er overordnet de 3 avdelingene. Politisk er kultur lagt under Hitra formannskap Kirke Kirke omfatter i dag tilskudd til kirkelig fellesråd og tilskudd til deres aktiviteter. Formål Næring Aktivitetene innen næringsområdet i Hitra kommune har et tosidig formål: a) Samfunnsutvikling gjennom å initiere og gjennomføre prosjekter som legger til rette for infrastruktur, næringsarealer og etablering av bedrifter innen eksisterende og nye bransjer i nært samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og næringshagen Trøndersk Kystkompetanse. b) Bedriftsutvikling ved å støtte eksisterende bedrifter gjennom blant annet informasjon, dialog, rådgivning og hjelp til finansiering fra kommunens næringsfond og fra offentlige etater, som for eksempel Innovasjon Norge. Kommunen har også et nært samarbeid med Hitra Næringsforening. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 90

Kultur Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur- og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar: Status Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Næring Regionen Hitra/Frøya benevnes sammen med Orkdal og Ørland/Bjugn som regionalt tyngdepunkt i Sør- Trøndelag. (NIBR, 2013). Hitra er en vellykket næringskommune primært takket være havbruksnæringen og arbeidsinnvandring. Kultur Hitra kommune satser på å opprettholde og støtte et variert kulturtilbud i kommunen i nært samarbeid med kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Det er avholdt folkemøte og en workshop kultur for å stake ut kursen videre, og for å stimulere det rike kulturlivet og videreutvikle det tilbudet vi har på Hitra. Det er foretatt brukerundersøkelser i kulturenheten i 2013 innenfor Ungdomsbasen, Kinoen og Biblioteket. KOSTRA Størrelsen på Hitra kommunes kulturbudsjett (5,3 % av totale netto driftsutgifter) ligger nå noe over sammenlignbare kommuner som Frøya (3,6 %) og Kommunegruppe 2 (3,4 %). Hitra kommune bruker mer på idrett, museer og kino enn de vi sammenligner oss med, men vi bruker mindre på bibliotek. Kulturskolen har hatt en sterk økning de siste årene og er nå på samme nivå som kommunegruppen. Sykefravær Sykefraværet var i 2012 på 1,3 % prosent, noe som skyldes langtids sykemelding. Hittil i 2013 har sykefraværet vært på 4,9 % prosent. Økonomiske rammevilkår Generelt Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 5 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 15 626 17 121 17 450 17 873 18 288 Brutto driftsinntekter 3 926 4 260 4 349 4 379 4 389 Netto driftsutgift 11 700 12 861 13 101 13 494 13 899 RO 5 har for budsjettåret 2014 foreslått videreført midler til drift for å opprettholde dagens aktivitet. Det er ikke lagt inn økning eller reduksjon i aktiviteten. Kultur Investeringsbehov Hitra Kultursenter Vårt nye kultursenter trenger ovennevnte investeringer til inventar, utstyr og instrumenter for å bli det samlingspunkt vi kan være bekjent av og som vil bety et positivt tilbud til fastboende og besøkende. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 91

Behov og utviklingstrekk Næring Det har i 2013 vært et høyt aktivitetsnivå på næringsområdet. Per november 2013 er det i løpet av året gjennomført 51 bedriftsbesøk, og til sammen 87 møter på og utenfor Hitra. Det arbeides nå kontinuerlig med 22 oppgaver/aktiviteter. Det allmenne næringsutviklingsarbeidet er tilfredsstillende dekket i budsjettet for 2014. Som i 2013 er aktiviteter med markedsføring av Hitra Kysthavn innen marin og maritim det viktigste. God dialog med det lokale næringslivet gjennom bedriftsbesøk og besøksprogram for Innovasjon Norge hos bedriftene vil alltid være høyt prioritert. Vi vil satse på et enda tettere samarbeid med Hitra Næringsforening, og samarbeid med Trøndersk Kystkompetanse vil bli tilpasset nye behov. Kommunen har nå en samarbeidsavtale med Frøya og Trondheim kommuner blant annet innen næringsutvikling og kulturtiltak. Eksempel på dette er deltagelse på felles stand med Frøya og Trondheim kommuner på NorFishing og Aqua Nor. Videre vil vi delta sammen med våre matprodusenter på Oi Trøndersk Matfestival. I 2014 vil representanter for kommunen delta på International Grüne Woche i Berlin delvis sponset av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kultur Allmenn kultur Kinotilbudet har i 2013 hatt fast 3 visninger pr. uke (2 kinodager). For å kunne kjøre 3 forestillinger pr. uke trenger en 2 kinomaskinister som arbeider hver sine uker/helger. Besøket var i 2012 på rekordstore 4 360 besøkende. Det er behov for å fortsette oppgraderingen av Hitra kino, hvor lydanlegg, lerret etc. også skiftes ut. Ungdomsbasen er nå i full drift i nye lokaler i Hitra kultursenter. Det er ansatt 2 klubbarbeidere som fordeler turnusen med 3 åpningsdager i uken (tirsdag, onsdag og torsdag). For ungdomsbasen kan det være ønskelig med ennå flere åpningsdager, 4 dager pr. uke (mandag, tirsdag, onsdag og torsdag). Kystmuseet med Ægirsalen, som er en av avdelingene i Museene i Trøndelag (MiST), får økt tilskudd i takt med Statens bevilgninger til museet. Den regionale andel skal være 25 % av Statens andel. For 2014 er beløpet fra Hitra kommune kommet opp i 501.000 kr. Tur- og frilufts mål er et arbeidsområde som nå blir prioritert innenfor Allmenn kultur. Dette er viktig i forhold til kommunens satsing på bedret folkehelse. Det utarbeides nå et temakart for friluftslivet, det skal utarbeides nytt turkart for Hitra og kjentmannsprøven holder på å revideres. Det gis også støtte til nye Gapahuker og fiskeplasser. Kulturskolen Kulturskolen har pr. i dag 6 lærere i hel stilling, dvs. alle stillingene ved kulturskolen er besatt. Den ene stillingen er ny f.o.m. høsten 2013, en teaterpedagog som er en fortsettelse av prosjektstillingen innen kultursfo. Fagmangfoldet i Kulturskolen er i dag som følger: Musikk (sang, piano, gitar, bass og slagverk) Teater Dans (jazzdans, moderne dans, koreografi og kreativ dans) Visuelle kunstfag (tegning, maling, animasjon, etc.) Antall elever er pr. i dag ca. 150. I tillegg har kulturskolen ansvar for all aktivitet/arrangementer innen kulturenheten. For eksempel Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken, UKM, Hitterkveld og andre arrangementer. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 92

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Gode tjenester med fokus på kvalitet, til-gjengelighet og brukermedvirkning Biblioteket Framtidens bibliotek skal være mer enn utlån og boklager. De nye biblioteklokalene brukes mer og mer som en møteplass. Det medfører at biblioteket har behov for stort areal. I det nye kultursenteret har en tatt høyde for å bruke biblioteket også som debatt/foredrags- og konsertarena, og deler av lokalet er derfor avsatt til en scene/sal/konsertområde. Dette området er ennå ikke ferdig innredet. Grunnet økt satsing på lesing i skolene og nye større lokaler har arbeidsmengden i biblioteket økt. Hitra bibliotek har pr. i dag tre ansatte, og det er et mål å få styrket bemanningen ved biblioteket slik at en i større grad kan imøtekomme ønsket om et bibliotek som holder mye åpent. Tiltak og utviklingsmål Næring MÅLEKART - NÆRINGSOMRÅDET Fokusmål Lokale Måleindikator Akseptert Ikke akseptert Resultat utfordringer resultat resultat år Næringsaktivitet Revidere plan for næring i samråd med Hitra Gjennomført Utsatt Næringsforening Noen målbare Videreføre kampanjen "Etabler bedriften på Hitra", nye 3 < 3 områder i tillegg rekrutteringer til andre oppgaver Bedriftsbesøk/møter på Hitra 50 < 50 Besøksprogram for Innovasjon Norge 2 < 2 Gode møte- plasser Ekstern finansiering av utviklingsprosjekter 2 < 2 Samarbeid med Hitra Næringsforening Samarbeid med Trøndersk Kystkompetanse Deltagelse sammen med næringsaktører på Trøndersk Matfestival Deltagelse med Frøya og Trondheim kommuner på Aqua Nor Deltagelse med Frøya og Trondheim kommuner på Nor Fishing Deltagelse på Grüne Woche (Delvis sponset av STFK) Kultur MÅLEKART - KULTUROMRÅDET - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Lokale Måleindikator Akseptert Ikke akseptert Resultat utfordringer resultat resultat år Brukerundersøkelse Kulturskole Gjennomført Utsatt Gode kultur- og fritidstilbud Utarbeide plan for kulturområdet Gjennomført Utsatt Videre tilrettelegging av Hitra kultursenter. Innkjøp av utstyr Utført Manglende midler Utvikling av tilbud innen tur- og friluftskart (turkart, kjentmannsprøven) Utført Utsatt Antall grunnskoleelever som har kulturskoletilbud i 2014, 28 % 28 % Under 28 % Andel av nye søkere som har fått tilbud om plass ved hovedopptak er 90 % 90 % Under 90 % Bibliotek - utlån alle medier pr. innbyggere i 2013; 5,5 5,5 Under 5,5 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 93

Biblioteket - besøk pr. innbygger 2013; 7,4 7,5 Under 7,5 Hitra kino - mål om besøkstall i 2013, 4 500 4500 Under 4500 Gode møte- plasser Biblioteket, utvidet åpningstid med 50 % stilling Gjennomført Utsatt Ungdomsbasen - økt besøk (snitt pr. dag) 15 Under 15 Sceneområdet i Hitra kultursenter - Arrangementer (pr. år) 10 Under 10 Rammeområde 6 Drift og eiendom Rammeområdet omfatter Område Ansvar Område Ansvar Administrasjonsbygninger 1506/1516/1556 Drift svømmehall 5406 Drift oppvekstsentrene 2116/2156 Fellesadministrasjon 6001 Drift Fillan barnehage 2776 Drift- og anleggstjeneste 6041 Drift institusjon 3746 Renholdstjenesten 6042 Drift omsorgssenter/-boliger 3736/3796 Vassforsyning/avløp/rensing 6201/6301/6401/6431 Kommunale boliger 4101 Sandstad hurtigbåtterminal 7521 Fiskeri/kaier 4402/4541/4621 Kommunale veger/uteareal 7601/7621/7561 Drift Formål Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområde 6, som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Målsettinger Hovedmålsetting for rammeområde 6 er å oppleves som konkurransedyktig og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger og anlegg. Drift Driftsavdelingen har ansvar for: 1 Utbygging og drift av kommunale vannverk og avløpsanlegg 2 Innkreving og administrering av kommunale eiendomsavgifter 3 Tilsyn, daglig renhold og vedlikehold av kommunale bygg 4 Drift og vedlikehold av kommunale veier/gater, kaier og anlegg 5 Administrere utleie av alle kommunale boliger 6 Utføre gravetjenester for kirken 7 Byggeledelse av nybygg, anlegg og ombygginger i samarbeid med RO 4 8 Tomtesalg fra kommunale næringsarealer og byggefelt 9 Kjøp og salg av eiendom Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 94

Driftsavdelingen har tatt i bruk et nytt vedlikeholdsprogram med benevnelse DASH (forvaltning, drift og vedlikehold) som gjør det mulig å målstyre aktiviteter rettet mot forebyggende vedlikehold. Programmet gir nyttig informasjon om eiendomsmassens beskaffenhet, og ikke minst en samlet oversikt. Det jobbes aktivt med å fremme en bedret tjenesteyting på fagområdet. Målsettingen med dette er å skape god planlegging både med prioritering av oppgaveløsning og langsiktig økonomistyring. Status Brukerundersøkelser er ikke gjennomført i 2013 for driftsenheten, for 2014 vil det bli gjennomført en brukerundersøkelse innen VAR-sektoren, som er en viktig brukergruppe for oss. KOSTRA Hitra kommune har lave utgifter til administrasjon sammenlignet med sammenlignbare kommuner i vårt nærområde, også sett i forhold til produserte tjenester. Sykefravær Oversikt over sykefraværet innenfor RO 6 viser et fravær på 10,2 % pr. oktober 2013. Fraværet har vært noe variabelt dette året, med noen lave måneder og flere med høyere fravær. Fraværet i 2012 var på 10,7 %. Økonomiske rammevilkår Revidert Budsjett Budsjett Økonomiplan RO 6 2013 2014 2015 2016 2017 Brutto driftsutgifter 36 615 38 873 39 080 39 662 40 003 Brutto driftsinntekter 26 634 28 153 28 180 28 489 28 495 Netto driftsutgift 9 981 10 720 10 900 11 173 11 508 Budsjetterte vedlikeholdsmidler til kommunale bygninger og anlegg er fortsatt lave sett opp mot normtall. Bruk av fond samt midler til asfaltering retter på situasjonen. For 2014 settes det ytterligere fokus på forebyggende vedlikehold via bruk av vedlikeholdsprogram. Utfordringer Tiltak som ønskes inn i rammen 2014 2015 2016 2017 Ønsket økning av driftsposter for å opprettholde nivå på drift 500 750 1000 1250 Behov og utviklingstrekk Økt satsing på næringsutvikling, spesielt relatert til prosjektet Jøstnøya. Tilrettelegging av nødvendig infrastruktur både innenfor næringsareal og boligbygging. Kommunens strategiske planverktøy må oppgraderes for å avdekke fremtidens utviklingstrekk samt definere tiltak for å imøtekomme endrede behov. Dette vil i første omgang utfordre kommunens strategiske planlegging. Tiltak og utviklingsmål Driftsavdelingen har det daglige byggeieransvaret for kommunale bygg og anlegg. I denne oppgaven inngår: - Tilsynsansvar - Vedlikeholdsansvar Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 95

- Utleie På mange bygg er det også tjenestelevering opp mot den daglige bruken av lokaler, slik som renhold m.m. Driftsavdelingen har videre ansvar for utbygging og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg, innfordring og administrering av eiendomsavgifter, samt vedlikehold av kommunale veier og gater med tilhørende veg- og gatelys.. Videre utfører driftsavdelingen gravetjenester for kirkelig fellesråd. Utbyggingen av infrastruktur på Jøstnøya vil skape en betydelig økning i driftsavdelingens behov for daglig tilsyn og drift ved kommunale vannanlegg og dette vil medføre behov for økt bemanning på sektoren. Driftsavdelingen har i dag ressursknapphet i forhold til forventninger. For å styrke kommunens innfordring, er 50 % av stillingen belastet vann- og avløp med henholdsvis 35 % og 15 %. Renholdstjenesten er i 2013 tillagt 50% stilling ved nybygg kulturhus, mens renhold ved brakkerigg Fillan skole, nye midlertidige lokaler Fillan barnehage samt ambulanselokaler ved Hitra helsetun utføres innenfor rammetallet. Driftsavdelingen vil fra 01.01.2014 delta i prosjekt med registrering og ajourhold av gravkart på alle gravplasser (12 stk) i kommunen. Dette er et kommunalt ansvar i medhold av Kirkelovens 15. Energiledelse For å nå kommunens klimamål, uttrykt i Energi- og klimaplan 2010 2020, om å være blant de fem kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk per m2 i kommunale bygg, vil det settes fokus på energiledelse. Flere studier viser at de kommunene som har fokus på energiledelse har hatt reduksjon i sitt energiforbruk med opp til 20 %. Strømutgifter er i tråd med kommunestyrevedtak i all hovedsak overført til enhetene. Hitra kommune skal gjennom energiledelse gjennomføre en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess for å spare energi og bruke energien på riktig måte ved alle enheter. Energiledelse skal styrke virksomhetens miljøprofil og spare virksomheten for betydelige energikostnader. I denne forbindelse er strømutgiftene overført til enhetene som et virkemiddel for måloppnåelse. Energiledelse gjennomføres ved at kommunen kartlegger energiforbruket, setter mål og utarbeider handlingsplaner for forbedringer. I denne prosessen beskrives arbeidsoppgaver, hvem som er ansvarlig og kompetansebehov for oppnåelse av de fastsatte målene. Med andre ord dreier energiledelse seg om samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Ved hjelp av effektiv energiutnyttelse skal bruken av energi i virksomhetene reduserer kostnader og bedrer miljøprofilen. Driftsavdelingen har allerede deltatt på seminar med fokus på lavere energiforbruk for målområdene. Det vises for øvrig til nylig vedtatt energi- og klimaplan hvor en rekke tiltak er vedtatt og må prioriteres iverksatt de kommende år. Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 96

Selvkostkalkyle Tabell 1 Hovedoversikt AVLØP/SLAM - Budsjett 2014 Kostnadskomponent Beregningsnøkkel Kostnad Kjerneprodukt/operativ kjerne 100 % 2 186 798 Tillegggsytelser Beregnet andel 159 300 Støttefunksjoner Beregnet andel 255 699 Betalingstjenesten 2 601 796 Tabell 1 b - Inntekter kjerneprodukt Inntekter fra brukerbetaling for tjenesten 2 000 000 Tilknytningsavgifter 10 000 Avgift etter måler 430 000 Refusjoner fra Hamos 200 000 Tilsk., ref. og bet. For tjenester/utstyr fra stat, FK/andre komm. 0 Sum inntekter i året 2 640 000 +/- framført "overskudd"/"underskudd fra tidl. år (selvkostfond) +/- kalkulert renteinntekt/tap av framført over- eller underskudd 38 204 Sum inntekter totalt 2 640 000 Hitra kommune Årsbudsjett 2014 / Handlingsprogram 2014-2017 Side 97