TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Gardsnummer: 70 Bruksnummer: 27 Tiltakshaver: Bakken Import as v/ Morten Bakken Adresse: Kragerøveien 518 3770 Kragerø Navn på sak: Reguleringsplan for Strand- 70/27 Saksnummer: 11/1207 Registrering utført: 23.06.2011 Ved: Maria Westrum Solem Rapport utført: 24.06.2011 Ved: Maria Westrum Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: - 1 -
BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 10 deltagere og tidsrom... 10 Prøvestikkene... 11 Automatisk fredete kulturminner... 13 Nyere tids kulturminner... 13 KONKLUSJON... 17-2 -
Bakgrunn og sammendrag Det ble foretatt en arkeologisk registrering for Strand, gbnr 70/27 i Kragerø kommune, Telemark fylke, i forbindelse med et reguleringsplanforslag. Reguleringsplanforslaget omfatter et område på Strand i Hellefjorden, like utenfor Kragerø. Hensikten med reguleringsforslaget er å legge til rette for videre utvikling av lager- og havnefunksjoner på stedet. Det skal også legges til rette for industriproduksjon, kontorfunksjoner og biobrensel-anlegg for vannbåren varme. Den arkeologiske undersøkelsen foregikk ved prøvestikking og overflateregistrering. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i området. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2 Oversikt over arkeologiske perioder - 4 -
Området Planområdet ligger i Kragerø kommune, som ligger lengst sør i Telemark fylke. Området ligger ved kysten, 3,58 km fra Kragerø by i luftlinje. Planområdet starter ved Helleveien, (363) og omfatter en mindre privat vei som går ut mot industriområdet ute ved kysten. Veien ender i et industriområde helt ut ved kysten, og det er dette industriområdet og områdene rundt som ble undersøkt. Området ligger på et nes helt ute ved Hellefjorden nordvest for Kragerø by, og har vann til tre sider. Planområdet ligger i tett tilknytning til Kragerø by og nærområdet er preget av tett boligbebyggelse og infrastruktur. I tillegg til vanlige bolighus er det en del hytter i området. Figur 3 Kart over Telemark fylke Figur 4 Kart over Kragerø kommune - 5 -
Figur 5 Kart over planområde - 6 -
TERRENGET Planområdet består av både utmark og bebyggelse. Halvparten av planområdet består av lagerbygninger, kontorer og infrastruktur. Dette området har vært brukt som industriområde i hundre år og er svært utbygd. Det ble derfor ikke gjort arkeologiske undersøkelser i dette området. Den sørøstre delen av planområdet var derimot relativt uberørt av menneskelig inngripen, og her ble de arkeologiske undersøkelsene foretatt. Denne delen av planområdet består av fjellknauser som gikk bratt ned i sjøen. De høyeste toppene var 21 moh, og bestod stort sett av fjell med noen få værbitte furuer. Mellom fjelltoppene var det mindre områder med noe vegetasjon, for det meste skrinne gran og løvtrær. Figur 6 Bilde av planområde mot industriområde (mot nv) Figur 7 Utsikt fra planområde( mot sø) Figur 8 Vei inne i planområde (mot nø) Figur 9 Utsikt over planområde (mot v) - 7 -
Figur 10 Kart over planområde - 8 -
Figur 11 Kart over planområde - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert kulturminner i området. Strategi og metode Målet med registreringen var å undersøke om det fantes automatisk fredede kulturminner i området. Ut fra topografi, høyde over havet og kulturhistoriske erfaringer var det først og fremst kulturminner fra steinalder og bronsealder som var mest aktuelle. Boplasser fra steinalder kan ofte bli funnet i kystnære områder oppe i skråninger og fjellskrenter. Gravminner fra spesielt bronsealder, men også jernalder, kan bli funnet på åpne svaberg og fjellskrenter med god utsikt over sjøen. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Registreringen startet med at området ble systematisk gått over for å se etter synlige kulturminner og for å finne gode plasser å prøvestikke. På denne måten ble jeg kjent med området, og det ble lettere å disponere tid og ressurser. Siden ble det prøvestikket på de områdene hvor det var størst sjanse for å finne steinalderbosetninger. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Den arkeologiske undersøkelsen med påfølgende etterarbeid ble foretatt av undertegnede. Feltarbeidet ble foretatt 23. juni og rapporten ble skrevet 24. juni. Feltarbeidet ble foretatt i strålende sol, mens det passende nok var regn den påfølgende dagen. Undersøkelsen to til sammen to dagsverk, helt i tråd med det oppsatte budsjettet. - 10 -
PRØVESTIKKENE Det ble tatt 13 prøvestikk under registreringen og samtlige av disse var negative, det vil si det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene. Prøvestikkene ble lagt ut fra topografiske kriterier og etter hvordan undergrunnen var. Prøvestikkene ble tatt på små flater mellom fjelltoppene. Flatene lå på ca 15 moh. Flatene hadde skrint jordsmonn, og var bevokst med små grantrær og mindre løvtrær. Figur 12 Prøvestikk med spade Figur 13 Område hvor det ble lagt prøvestikk Figur 14 Område hvor det ble lagt prøvestikk - 11 -
Figur 15 Kart med oversikt over prøvestikk - 12 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. NYERE TIDS KULTURMINNER Området har en lang tradisjon med industri og trevirkeproduksjon, og har også en lang historie med bebyggelse og menneskelig aktivitet. Under registreringen ble det funnet både en bålplass og en tuft fra nyere tid. Etter samtale med grunneier kan tuften tolkes som en fløter bu siden det på 1900-tallet var mye tømmer som ble fløtet ned til dette området og papirfabrikken som lå her tidligere. Figur 16 Liten tuft fra nyer tid - 13 -
Figur 17 Bålplass fra nyere tid I samme området ble det også registrert en liten samling stein, og stein som virket kastet nedover den ene fjellsiden. Hverken ansamlingen med stein eller steinene som ligger nedover fjellsiden er klart avgrenset eller i noen fast form. Men det kan ikke utelukkes at det tidligere har vært en gravrøys på området. Steinene, både i den lille ansamlingen og ned langs fjellsiden, er av varierende størrelse, men flesteparten er ganske store, med en størrelse som en skolesekk. Det er også en del stein på størrelse med en fotball. - 14 -
Figur 18 Ansamling av stein Figur 19 Stein nedover fjellsiden - 15 -
Figur 20 Kart med steinsamling - 16 -
Konklusjon Det ble foretatt en arkeologisk registering på Strand,gbnr 70/27, i Kragerø kommune. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet.. SKIEN 24.06.2011 Maria Solem... Feltleder - 17 -
VEDLEGG Figur 1 Utsikt mot øst... 1 Figur 2 Oversikt over arkeologiske perioder... 4 Figur 3 Kart over Telemark fylke.5 Figur 4 Kart over Kragerø kommune... 5 Figur 5 Kart over planområde... 6 Figur 6 Bilde av planområde mot industriområde (mot nv)..7 Figur 7 Utsikt fra planområde( mot sø)... 7 Figur 8 Vei inne i planområde (mot nø) 7 Figur 9 Utsikt over planområde (mot v)... 7 Figur 10 Kart over planområde... 8 Figur 11 Kart over planområde... 9 Figur 12 Prøvestikk med spade 10 Figur 13 Område hvor det ble lagt prøvestikk... 11 Figur 14 Område hvor det ble lagt prøvestikk... 11 Figur 15 Kart med oversikt over prøvestikk... 12 Figur 16 Liten tuft fra nyer tid... 13 Figur 17 Bålplass fra nyere tid... 14 Figur 18 Ansamling av stein... 15 Figur 19 Stein nedover fjellsiden... 15 Figur 20 Kart med steinsamling... 16-18 -