13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune
Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning... 6 Overflatevann... 6 Transprt av farlig gds... 6 Kvikkleire... 7 Brann g eksplsjnsfare... 8 Strmfl... 9 Risikmatrise... 10 Oppfølging av planen... 11 Sjekkliste... 13 ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 3 INNLEDNING Denne ROS-analysen er utarbeidet sm en del av arbeidet med kmmuneplanens arealdel. Den er laget på et verrdnet nivå g må følges pp med mer detaljerte planer. Analysen er utarbeidet ved enhet fr kmmuneutvikling. I følge plan- g bygningslvens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer fr utbygging påse at risikg sårbarhetsanalyse gjennmføres fr planmrådet. Analysen skal vise alle risik g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet er egnet fr frmålet, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I planprsessen er det ikke avdekket særskilte krav til dkumentasjn av samfunnssikkerhet i g ved planmrådet utver ROS-analysen. Risik- g sårbarhetsanalysen er utarbeidet med utgangspunkt i pågående planarbeid med kmmuneplanens arealdel g kmmunedelplan fr Hrten sentrum. Det utarbeides en felles ROS-analyse fr begge disse planene. Fr nærmere detaljer m planmrådet g planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsene. FORMÅLET MED ROS Hensikten med risik- g sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag fr planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den rdinære planleggingen i kmmunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap g bevissthet rundt beredskapshensyn både fr grunneiere, utbyggere, kmmunen g publikum frøvrig. I følge plan- g bygningslvens 3-1 skal planer etter lven bl.a...h) fremme samfunnssikkerhet ved å frebygge risik fr tap av liv, skade på helse, miljø g viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hvedfrmålet med bestemmelsen er å unngå utbygging i mråder særlig utsatt fr flm, ras, skred, radnstråling, akutt frurensning mv. Fr å kunne redusere mfang g skader av ønskede hendelser, slik sm uhell, ulykker, driftsstans g katastrfer, er det en frutsetning at man først kartlegger risik g sårbarhet Risikmatrisen bidrar til å påpeke hvilke mråder det er behv fr å iverksette eventuelle avbøtende tiltak fr. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennmføringen av planen (ref. pbl 4-3). I plan- g bygningslven skal risikfrhld vises i planene sm hensynssner, med bestemmelser fr hvilke hensyn sm skal tas i snen. Bestemmelsene kan gi eksempel på tiltak fr å redusere risik, sm fr eksempel sikring før utbygging eller krav m videre utredning g detaljanalyse. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 4 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Risik- g sårbarhetsanalysene skal ligge til grunn fr kmmuneplanens arealdel, g arealfrmål g bestemmelser skal sikre at utbygging ikke skaper ny eller økt risik g sårbarhet. Områder med fare eller sårbarhet skal avmerkes sm hensynssner. Det kan vedtas bestemmelser til hensynssnene. Eksempler på bestemmelser kan være krav m reguleringsplan, krav m nærmere undersøkelser av risik eller krav m risikreduserende tiltak. METODE Analysen er gjennmført med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 g rundskriv fra DSB1. Analysen er basert på freliggende planfrslag g tilhørende illustrasjner. I risikvurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdkumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teretisk vurdering srtert i hendelser sm kan påvirke planmrådets funksjn, utfrming mm, g hendelser sm direkte kan påvirke mgivelsene (hhv knsekvenser fr g knsekvenser av planen). Frhld sm er med i sjekklista, men ikke er til stede i planmrådet eller i planen, er kvittert ut i klnnen Aktuelt? g kun unntaksvis kmmentert. Vurdering av sannsynlighet fr uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; frhldet er kntinuerlig tilstede. Sannsynlig (3) kan skje av g til; peridisk hendelse (årlig). Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca. hvert 10. år). Lite sannsynlig (1) det er en teretisk sjanse fr hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år Vurdering av knsekvenser av uønskete hendelser er delt i fire kategrier, jfr. Tabellen under. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 5 AKTUELLE TEMA FOR ROS Med utgangspunkt sjekkliste basert på krav i NS5814 g rundskriv fra DSB1 er det identifisert nen aktuelle tema fr ROS. RADON Aktsmhetskart utarbeidet av NGU (http://www.ngu.n/kart/arealis/) viser at deler av Hrten sentrum er klassifisert med høy radnaktivitet. Se fig. 1. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense fr radn på 100 Bq/m3, dvs. en grenseverdi hvr det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m3. Det anbefales at det gjøres tiltak ved bygging av bl.a. barnehager med mindre en lkal vurdering skulle tilsi ne annet. I bestemmelsene til kmmuneplanen er det krav m sikring mt radngass ved nybygg. Dette følger gså av TEK-10. Aktsmhetskart Radn ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 6 FORURENSNING Det er flere mråder med frurenset grunn i Hrten. Det er en gammel fylling på Brmsjrdet (tiltaksplan er utarbeidet i frbindelse med regulering av Indre havneby) g Møringa fylling på Karljhansvern. Deler av HAC / ROM mrådet har tidligere vært en avfallsfylling. I deler av havnemrådet nær kystverket har grunnen vært frurenset av lje. Ved den tidligere eiendmmen til Exide Sønnak er det sannsynlig med blyfrurensning i grunnen. Det er gså grunn til å tr at andre deler av havne- g industriarealene har frurenset grunn. Risik er knyttet til at mennesker, spesielt barn, kan bli ekspnert fr frurenset jrd utendørs. Fare fr ekspnering vil da primært kunne skje hvis dypereliggende masser blir tilgjengelig ifb. inngrep sm skjer under utbyggingen. Frurensninger i massene vil dessuten kunne frårsake inntrenging av flyktige g giftige gasser i bliger. Ved utbygging av mråder med frurenset grunn eller hvr det er grunn til å tr at det kan være frurenset grunn skal det fretas en kartlegging av frurensning. Dette gjennmføres med i henhld til kapittel 2 i frurensningsfrskriften. Med utgangspunkt i kartleggingen skal det utarbeides en tiltaksplan. OVERFLATEVANN Det er mye sm taler fr at ekstremvær med mye nedbør på krte perider vil bli mer vanlig i framtiden. Overflatevann g takvann i sentrumsmrådet vil særlig være utfrdrende frdi naturlige flmveier i str grad er bygget igjen g en veldig str andel av verflatene er tette. I disse mrådene er det derfr viktig at vervannsløsninger er med i planleggingen fra en tidlig fase. Overvannshåndteringen må ikke føre til økt spredning av eventuelle frurensninger i grunnen. Overvannet fra sentrumsmrådene vil fte være ne frurenset g løsninger sm fremmer sedimentering bør pririteres. Alt vervann sm samles pp g føres i rør skal sm minimum føres via sandfang dimensjnert fr aktuell vannmengde før utslipp til resipient eller ved avtale til kmmunale ledninger. Flmveier ved ekstremvær må sikres g dkumenters. En framtidig utbygging av Ytre havn vil måtte føre sitt vervann direkte til resipient via sandfang eller annen tilsvarende eller bedre løsning. Løsningen må være dimensjnert fr høyvannstand. Frdrøyning vil ikke være aktuelt, men flmveier ved ekstremvær må sikres. TRANSPORT AV FARLIG GODS Det fregår transprt av farlig gds gjennm Hrten sentrum. På kartsiden til direktratet fr samfunnssikkerhet er det et kart sm viser ruter fr transprt av farlig gds. Det er basert på trafikk via den gamle fergeppstillingsplassen g viser ruter både mt nrd g sør. I dag går all tungtrafikk fra ferga på rv 19. Området hvr det er risik knyttet til transprt av farlig gds er derfr knyttet til fergeppstillingsplassen g rv 19 ut mt E 18. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 7 KVIKKLEIRE Stre deler av Hrten kmmune ligger under den marine grense g har mulighet fr kvikkleire. Temakart samfunnssikkerhet viser faremråde fr kvikkleirskred. Det er mråder hvr kvikkleire er påvist, men stabiliteten ikke er vurdert. I disse mrådene er det ekstra str grunn til varsmhet, g det er nødvendig med getekniske undersøkelser g eventuell stabilisering ved gjennmføring av tiltak. Kartet under viser løsmasser i Hrten kmmune. Deler av kmmunen består av hav- g fjrd g sandavsetninger. På kartet er dette de lyseblå mrådene. Deler av dette kan være marin leire hvr det kan frekmme kvikkleire. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 8 BRANN OG EKSPLOSJONSFARE I Hrten kmmune er det et mråde med særskilt risik knyttet til eksplsjnsfare. Det er knyttet til frsvarets virksmhet på Østøya g Mellmøya. Det er vist sm et faremråde i temakartet fr samfunnsikkerhet. Spesielt utsatte mråder ved brann er tette trehusmiljøer. Der er det str risik fr spredning av brann g det er fte stre verdier i frm av kulturmiljø. I Hrten kmmune gjelder dette særlig den gamle trehusbebyggelsen i Åsgårdstrand. Det er vist på kartet ved siden av. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 9 STORMFLO Siden mrådet grenser til sjø, er det aktuelt å vurdere flm knyttet til vannstandsøkning i sjøen. I rapprten Havnivåstigning - Estimater av framtidig havnivåstigning i nrske kystkmmuner utgitt av Det nasjnale klimatilpasningssekretariatet ved Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap, september 2009 er følgende nivå fr 100 års strmfl i år 2100 fr Hrten lagt til grunn: 100 års strmfl* relativt NN1954: 214 cm (usikkerhet (-20 til +35 cm): (194 cm 249 cm). I denne analysen g i videre planlegging av Hrten er en høyeste vannstand på + 2,5 meter lagt til grunn. Deler av Hrten g Åsgårdstrand ligger mellm kte +1 g kte +2,5, med hveddelen av utbyggingsmrådene i Hrten sentrum rundt kte + 2. Kart sm viser kte 2,5. Området mellm denne kten g strandlinje risikerer å bli versvømt ved strmfl i løpet av 100 år. Basert på de nevnte frutsetninger vil stre deler av planmrådet være versvømt ved et frventet fremtidig klimascenarie. Dette er illustrert på figuren ver sm viser kte +2,5 med rødt. Områdene mellm denne kten g sjøen vil da være versvømt. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 10 RISIKOMATRISE ROS-analysen har identifisert 13 relevante hendelser. Disse er satt inn i en risikmatrise. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Grunnfrurensning Setninger Sannsynlig Støy g støv fra trafikk Overflatevann versvømmelse Jrd- leirskred Ulykker med gående / syklende Mindre sannsynlig Støy Luftfrurensning Trafikkulykker Strmfl versvømmelse Radn Ulykker med farlig gds Brann g eksplsjn Lite sannsynlig Lav risik Middels risik Høy risik ROS-analysen har identifisert 13 hendelser/situasjner, hvrav 5 hendelser/situasjner utgjør en høy risik (rødt felt): Brann/eksplsjn Ulykker med farlig gds Jrd- leirskred Radn Setninger Overflatevann / versvømmelse Trafikkulykker Strmfl / versvømmelse Grunnfrurensning Ulykker med gående / syklende Støy luftfrurensning Støy g støv fra trafikk ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 11 OPPFØLGING AV PLANEN Risik g sårbarhet følges pp i planen gjennm arealbruk sm tar hensyn til risik g sårbarhet. I tillegg kmmer generelle bestemmelser, retningslinjer g ulike hensynssner. Til de ulike hensynssnene er det knyttet bestemmelser. Følgende generelle bestemmelse g retningslinje (kursiv) er gitt: 1.8 SIKKERHET OG KRAV TIL OPPFØLGENDE ARBEID (pbl 11-9 nr 8) 1.8.1 Risik g sårbarhet Ny bebyggelse skal sikres mt skade fra ras g flm. I arealplaner g byggesøknader skal det tas hensyn til mulighetene fr strmfl g uvanlig høy sjøgang. Ktehøyden fr verkant gulv i 1. etasje skal ikke settes lavere enn kte +2,5 m h uten at det etableres tilstrekkelig sikkerhet (avbøtende tiltak) mt fare eller skade. Ved nybygging skal det tas hensyn til frurenset grunn, radn, elektrmagnetisk stråling, luftfrurensning, støy g annen frurensning. Ny arealbruk g/eller bebyggelse skal ikke medføre at sårbare dyre- g plantearter går tapt. I henhld til plan- g bygningslven 4-3 skal det ved utarbeidelse av planer fr utbygging gjennmføres en ROS-analyse. ROS-analyse skal freligge før 1. gangs behandling av planen. Fr mråder sm er utsatt fr farer sm skred, ras, flm g støy vises det til retningslinje nr 2/2011 Flaum- g skredfare i arealplaner g Retningslinjen fr behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Knsekvensutredning utarbeidet i frbindelse med kmmuneplanen skal legges til grunn, g følges pp ved framtidig regulering g utbygging. Det er egne hensynssner fr kvikkleire, steinsprang, eksplsjnsfare g frurenset grunn. Fr hensynssnene er følgende bestemmelser gitt: 3. 1 FARESONE, RAS- OG SKREDSONE KVIKKLEIRE (pbl 11-8 a) Hensynssnene viser mråder med kvikkleire. Innenfr snene skal det utføres getekniske undersøkelser før ethvert tiltak iverksettes. Tiltakshaver har kntinuerlig ansvaret fr ppfølging g gjennmføring av getekniske tiltak, slik at sikkerheten til enhver tid er ivaretatt. Dette gjelder gså inngrep i terrenget sm ikke er søknadspliktige etter plan- g bygningslven 20-1. Det skal freligge dkumentasjn på at den getekniske stabiliteten fr mrådet sm helhet er tilstrekkelig, herunder muligheten fr at mrådet kan inngå i et skred sm utløses i nabarealene. I vanskelige g kmpliserte saker kan kmmunen kreve at det skal gjennmføres uavhengig kntrll. 3. 2 FARESONE, RAS- OG SKREDSONE STEINSPRANG (pbl 11-8 a) Hensynssnene viser mråder med både mulige løsnemråder g utløpsmråder fr steinsprang. Innenfr snene skal det gjøres getekniske undersøkelser fr tilstrekkelig sikkerhet fr ethvert tiltak, jf plan- g bygningslven 1-6. 3. 3 FARESONE, BRANN- OG EKSPLOSJONSFARE (pbl 11-8 a) Innenfr hensynssnen er det ikke tillatt med bygge- eller anleggstiltak i henhld til pbl 1-6. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 12 3. 4 FARESONE, RAS- OG SKREDSONE FORURENSET GRUNN (pbl 11-8 a) Innenfr hensynssne frurenset grunn hvr det er kjent frurenset grunn eller mulig fare fr frurenset grunn skal det gjøres spesielle grunnundersøkelser g fastsette hvilke tiltak sm skal gjennmføres i anleggsperiden g hvilke sm skal gjennmføres etter at bygge- g anleggsarbeidet er avsluttet fr å minimere frurensning. Snene er vist på temakart g er mråder hvr det er kjent frurenset grunn eller mulig fare fr frurenset grunn. Temakartet fanger trlig ikke pp alle mråder med frurenset grunn, g utbygger er ansvarlig fr å følge pp mulig frurensning i grunnen, enten mrådet er kartfestet eller ikke. Det vises ellers til Frskrift m begrensning av frurensning. I tillegg er det et temakart m samfunnssikkerhet. Det viser mråde med eksplsjnsfare, kvikkleire, steinsprangmråde, høyspent luftspenn g mråde utsatt fr strmfl. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027
Side 13 SJEKKLISTE Følgende sjekkliste har vært brukt g kan brukes fr å identifisere hendelser. ROS-analyse kmmuneplanens arealdel 2015-2027