Grunnkurs rus og psykisk helse 16.mars 2016, Sola, Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS
Rus og psykiske lidelser Hvem er ROP pasienten? Sammenhengen mellom rus og psykisk lidelse - ulike forståelsesmodeller ROP retningslinjen Integrert behandling Oppsøkende behandlingsteam
En gang var den store drømmen å bli verdensberømt -...i dag vet ikke engang familien hennes hvor hun er
Kanskje Tidlige utviklingsforstyrrelser som skyldes omsorgssvikt og overgrep Brutte relasjoner Rusmiddelmisbruk i familien Forekomst av personlighetsforstyrrelser, posttraumatiske og dissosiative tilstander, angst og depresjon
En gang var den store drømmen å bli snekker -...i dag har han ikke engang tak over hodet
Eller Tilsynelatende upåfallende oppvekst med velfungerende familie Fullført grunnskole og delvis videregående skole Eksperimentering med rusmidler som fører til økt bruk/tap av kontroll Utvikler psykiske forstyrrelser etter en tids rusmisbruk
Sammensatt gruppe Ulik grad av sårbarhet for psykiske lidelser Mange faktorer som påvirker livshendelser, store påkjenninger, rusmiddelmisbruk inkl. livsstil og stoffenes kjemiske virkning på sentralnervesystemet Økt fokus men mye mangler fordi vi ikke ser den psykiske lidelsen bak rusproblemene eller rusmiddelmisbruket bak den psykiske lidelsen Krever «dobbel» innsats fra behandlings- og hjelpeapparatet Faller ofte utenfor behandlingstiltak får ikke optimal behandling
ROP -lidelse Tidligere «dobbeltdiagnose» = alvorlig psykisk lidelse + ruslidelse upresist, doble systemer Komorbiditet = samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser (men ikke hva/årsaksforhold). ROP - samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.
Alvorlige og mindre alvorlige lidelser? Ruslidelse ICD-10: 1. Skadelig bruk (fysiske og psykiske) 2. Avhengighet (tvangsmessig behov for gjentatt bruk, svekket kontroll og vedvarende bruk tross skadelige konsekvenser, foretrekkes fremfor andre aktiviteter/forpliktelser, økt toleranse, fysiske abstinenstilstander)
Høy alvorlighetsgrad av psykiske lidelser: schizofreni, alvorlige affektive lidelser, alvorlig PTSD, alvorlige dissosiative lidelser, alvorlige spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser Lav/moderat alvorlighetsgrad av psykiske lidelser: angst/panikklidelser, lettere depresjoner, rusutløste psykoser eller forvirringstilstander, lettere PTSD, lettere dissosiative symptomer, lettere spiseforstyrrelser og mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser
Forekomst Befolkningsundersøkelser i Europa og USA viser: Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser (53%) enn personer med alkohollidelse (37%) Personer med schizofreni (47%) og bipolar lidelse (56%) har en spesielt høy forekomst av ruslidelser Høy forekomst av psykiske lidelser blant ruspasienter Høy forekomst av ruslidelser blant psykiatriske pasienter Høy samsykelighet i befolkningsstudier (ikke bare de som er fanget opp av hjelpeapparatet)
Norsk undersøkelse Blakstad sykehus: Depresjon 30-50% kombinasjon med ruslidelse PTSD 65-86% kombinasjon med alkohol, 40-45% illegale rusmidler ADHD 30-50% kombinasjon ruslidelse Schizofreni 50% kombinasjon ruslidelse Bipolar lidelse- 50% med ruslidelse
«Høna eller egget» De ulike kombinasjonene av ruslidelse og psykisk lidelse sier ingenting om årsaksforholdet. To sider av samme sak? Utfordrende diagnostikk er symptomene forårsaket av rusmiddelmisbruk eller har rusmiddelmisbruket utviklet seg som konsekvens av psykisk lidelse?
Ulike forklaringsmodeller 1. Fellesfaktormodellen 2. Selvmedisineringshypotesen 3. Skademodellen 4. Gjensidig påvirkningsmodellen
Fellesfaktormodellen Felles faktor Psykisk lidelse Ruslidelse En eller flere faktorer hver for seg øker risikoen for å utvikle både psykisk lidelse og rusmisbruk. Psykologiske, sosiale eller genetiske faktorer.
Familiefaktorer genetikk (genetisk sårbarhet ift psykisk lidelse og ruslidelse er uavhengige) Dyssosial personlighetsforstyrrelse (økt forekomst av ruslidelser, atferdsforstyrrelser i barndom forløper) Nevrobiologisk dysfunksjon Mild kognitiv svekkelse
Selvmedisineringshypotesen Psykisk lidelse Ruslidelse Rusmidler brukes for å dempe plagsomme psykiske symptomer. Populær forklaring blant pasienter, men lite støtte i forskning, ingen sammenheng mellom spesifikke symptomer og spesifikke rusmidler.
Skademodellen Ruslidelse Psykisk lidelse Rusmisbruk fører til eller trigger en langvarig psykisk lidelse som ellers ikke ville ha utviklet seg. Følger av ruslivet ( traumer, overgrep, vold, kriminalitet, dødsfall/tap, ernæringsproblemer, somatiske sykdommer, isolasjon, forfølgelse, høyt lidelsestrykk Alvorlig psykisk lidelse har en tendens til å utvikles hos rusmisbrukere som er biologisk sårbare for psykisk lidelse
Gjensidig påvirkningsmodell Psykisk lidelse Ruslidelse Forutsetter at flere faktorer er med å sette i gang og opprettholde kombinasjonen rus og psykisk lidelse. Konklusjon: Denne modellen samsvarer med kliniske observasjoner. Ingen enkeltmodell kan alen forklare alt, deler av alle modellene bidrar.
Risikofaktorer for utvikling av samtidig rus og psykisk lidelse Mann Lavt utdannet Atferdsforstyrrelser som ung Kriminalitet Dyssosial personlighetsforstyrrelse Familiehistorie med ruslidelse Opplevd traume eller PTSD (Mueser 2000)
Viktigste sykdomsgrupper rus + psykiatri Bipolar lidelse Schizofreni Angst og PTSD Depresjon ADHD/ADD Spiseforstyrrelse Personlighetsforstyrrelse
«Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne 2014 1. Milde og kortvarige problemer 2. Kortvarige alvorlige problem/lidelser og langvarige mildere problemer / lidelser 3. Alvorlige langvarige problemer /lidelser
1. Milde og kortvarige rus og psykiske helseproblemer Angst/depresjon, bruk av illegale rusmidler uten funksjonssvikt, høyt alkoholkonsum 1.linjetjenesten fastlege, helsestasjon, skole, utekontakter, barnevern, psykolog Forebygging gjennom tidlig identifikasjon og intervensjon for å forebygge videre skadeutvikling. Lavterskeltilbud/tilgjengelige tjenester
2. Kortvarige alvorlige problem/ lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser F.eks akutte psykoser, skadelig bruk av rusmidler, langvarig angst/depresjon, mindre alvorlig personlighetsforstyrrelser Samarbeid 1. og 2.linjetjenesten Kartlegging psykisk helse og rus vurdere behov for utredning i spes.helsetjenesten. Psykisk helse- og rustjenester i kommunen/fastlege
3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Rusmiddelavhengighet, alvorlig bipolare lidelser, alvorlig depresjon, schizofreni, alvorlig personlighetsforstyrrelser ACT/FACT team, oppsøkende samhandlingteam mellom spesialisthelsetjeneste og kommune Langvarige behandlingsforløp
ROP-retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser 2011 IS-1948
Ansvarsfordeling jmf. ROP retningslinjen Ansvar Psykisk helsevern Psykisk helsevern/ TSB TSB Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig psykisk lidelse Ruslidelse Alvorlig ruslidelse og mindre alvorlig ruslidelse Mindre alvorlig ruslidelse Alvorlig ruslidelse
Sentrale anbefalinger Når en person med psykiske problemer er i kontakt med hjelpeapparatet, må rusmiddelbruk kartlegges. Når en person med rusmiddelproblemer er i kontakt med hjelpeapparatet, må psykisk helse kartlegges. Retningslinjen anbefaler ulike kartleggingsverktøy og hvilke områder og forhold som bør kartlegges utredning av funksjonsnivå Behandling skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan fortrinnsvis IP Samtidig behandling er dagens norm samtidige lidelser er noe vi må forvente, ikke unntaket.
Nettsteder www.helsebiblioteket.no www.snakkomrus.no www.ropbruker.no www.rop.no www.roptv.no
Viktigere å vurdere funksjonsnivå. Ofte kombinasjoner av lett/moderate tilstander som samlet kan være alvorlige Funksjonsanalyse/ gode beskrivelser og forståelsen av funksjonsnivå er viktigere enn diagnoser Fokus på mestring og ressurser
Recovery snu det hele opp ned Tradisjonell tilnærming: Redusere symptomer Høyere funksjonsnivå Større livskvalitet Recovery tilnærming: Større livskvalitet ( håp, drømmer, meningsfullt liv) Høyere funksjonsnivå (gir krefter til å arbeide med) Redusere symptomer Eks. erfaringskonsulenter, IPS, Housing First, FACT-team
Integrert behandling «Faglig og politisk enighet om integrert behandling for begge problemstillingene «samtidig behandling av psykisk lidelse og ruslidelse i samme team eller gruppe behandlere og i samme behandlingsprogram»
Integrert behandling i praksis Integrering på alle nivå: Rusbehandling og behandling for den psykiske lidelsen Psykiatri og somatikk Tilbud i 1. og 2. linjetjenesten Koordinering Felles plattform Løpende samarbeid
Oppsøkende behandlingsteam Godt dokumentert behandlingsform for de alvorligste tilstandene, nasjonal satsing på ACT/FACT-team. Avgjørende faktorer: 1. Tilgjengelighet hvor tilgjengelig tjenestene er for brukerne 2. Kontinuitet graden av kontinuitet i tjenestetilbudet 3. Individuell tilpasning tilpasningen av tjenestetilbudet til den enkelte brukers individuelle behov
Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger OBS-team Samhandlingsteam mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF (Avdeling for unge voksne) 14 årsverk, tverrfaglig sammensatt (sosionom, bv.pedagog, vernepleier, sykepleier, psykiater, psykolog) Behandlingstilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og annen alvorlig tilleggsproblematikk ikke i stand til å nyttiggjøre seg det ordinære hjelpeapparatet «svingdørspasienter», «faller mellom stolene», «hard to reach and hard to treat»
BYGGESTEINENE I FACT 1. Vi vil være der bruker ønsker å lykkes 2. Oppsøke og forankre pasienten i tjenesteapparatet 3. Støtte opp under inkludering og sosial nettverksbygging 4. ACT Tilby pasienten den oppfølging som til enhver tid er nødvendig 5. Behandling Tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer 6. Støtte opp under yrkesrettet rehabilitering, bedring og selvhjelp
Sentralt i behandlingen i OBS: De bemannede broer - bindeleddet mellom 1. og 2. linjetjenesten Skadereduksjon -helsebehov Skreddersy og tilrettelegge et behandlingstilbud tilpasset den enkeltes behov pasientene passer ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet. Fokus på kontaktetablering og relasjonsbygging - støtte og omsorg. De 5 T ene : Tid, tilgjengelighet, tilstedeværelse, tålmodighet, timing. Kreativ og pragmatisk tilnærming komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med. Tidskrevende og lang prosess før en kan tilby det en mer tradisjonelt anser som behandling i psykiatrien utredning, diagnostisering og medisinering.
Tilgjengelighet «Jeg kan møte de der det passer ut fra hvilken dag jeg har. De tar oss med ut i dagliglivet. Det er godt å komme ut. Jeg kunne ringe i helger dersom det var noe. Det at jeg kunne ringe i helger betydde mye. Det betød ikke at jeg ringte mye. Men det at jeg visste at jeg kunne ringe betydde mye.»
Kontinuitet «OBS deltok i min tilfriskning i to år før de fikk min tillit og jeg bestemte meg for å gjøre noe med min rusatferd..» Kontinuitet i relasjonen til hjelpeapparatet ( OBS teamet) er avgjørende ift vår målgruppe Varighet fra første behandlingskontakt til siste rusmiddelbruk gj.snitt på 9 år (27 år fra debut) Kreativ og pragmatisk tilnærming komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med.
Individualisering «Han kunne sitte og vente 7 timer utenfor toalettet for at jeg skulle komme meg på behandlingssenter, men de gir jo aldri opp. Jeg kunne være ærlig med OBS. Jeg kunne si det dersom jeg hadde ruset meg.» Tilby fleksible tjenester, basert på hvor omfattende hjelpebehov brukerne har på det aktuelle tidspunkt Skreddersy og tilrettelegge et behandlingstilbud tilpasset den enkeltes behov pasientene passer ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet.
Oppsummering Faglig kvalitet for endring og bedring hos personer med ROP lidelser krever godt kunnskapsnivå og spesielle ferdigheter. Men det viktigste interesse og holdninger, da mye handler om respekt og empati; evnen til å se verdighet gjennom mye elendighet og brutte avtaler. Fokus på tjenesteutvikling hjelpeapparatet må tilpasse tjenestene ut i fra pasienten/brukerens behov ikke omvendt Kontinuitet, tilgjengelighet og individuelle tilpasninger er sentralt for å unngå brudd i behandling Kompetanse på ROP lidelser får vi ved å snakke med pasienten undring, nyskjerrighet, spør, spør.. IP må gjenopplives!
Takk for oppmerksomheten!