ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

Transkript

1 DET NYTTER!!!

2

3

4 ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5) stillinger Midler fra Helsedirektoratet, 2,5 stillinger (1,5 fra ). Forankret i Tromsø kommune Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet, 12 evalueres av Korus Øst)

5 ACT-team Tromsø Tverrfaglig sammensatt, 7,5 stillinger (6,5), Vernepleier, sosionom, miljøterapeut, ruskonsulent, merkantil/teamleder (administrativt), psykiatrisk sykepleier, psykolog, kst. overlege (psykiater). Lokaler nært sentrum, slik at pasientene også kan oppsøke oss!

6

7 Helsedirektoratet beskriver målgruppen slik: Langvarige og ustabile sykdomsforløp Langvarige psykotiske sykdommer/schizoaffektive lidelser Alvorlige bipolare lidelser Rusmiddelmisbruk/ruslidelser og tentative alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser og lett psykisk utviklingshemming

8 Målgruppen skal kjennetegnes ved: Liten evne til å samarbeide om forskrevet behandling Opplever gjentatte krisepregete innleggelser Store begrensninger i sosial fungering Tilbakefall med negative konsekvenser Mangler sosial støtte Tidligere behandling har hatt begrenset effekt

9 ACT-modellen er mest egnet for psykosepasienter med lavt funksjonsnivå og omfattende tilleggsbelastninger. Psykoselidelser i kombinasjon med rusmiddelavhengighet. Felles for mange er at det ordinære tilbudet ikke er tilpasset/tilstrekkelig for dem.

10 Målsetninger Bedre livskvaliteten til brukerne Redusere innleggelser og sykedøgn

11 Informasjon brukere 36 brukere 28 med schizofreni lidelse 4 med bipolar/schizoaffektiv lidelse 2 rus/psykoselidelse 2 annet 8 TUD 17 alvorlige ruslidelser 11 moderate ruslidelser, 7 uten ruslidelser 12 under LAR behandling

12 Arbeidsmetoder, noen eksempler Relasjonsbygging. Skape tillit. Kontaktetablering tar tid. (eks Maria) Oppsøkende virksomhet (pågående, gir oss ikke lett) Transport; disponerer 3 biler, automobilterapi, ofte praktisk hjelp i starten, innfallsport til kontakt Bred kartlegging; psykisk/somatisk helse, medisiner/bivirkninger, rus, økonomi, boligsituasjon, funksjonsnivå, nettverk med mer. Helhetlig, tverrfaglig jobbing på alle livsområder (bolig, økonomi, psykisk og somatisk helse, nettverk, arbeid og aktivitet etc). Langsiktig perspektiv (endring tar tid) Langvarig perspektiv, prosjekt, hjelpe dem å bruke eksisterende tilbud, mest mulig selvstendige liv Fleksibilitet i behandling og tilnærming. Alle gjør alt. Stor grad av brukermedvirkning; er der pasienten er, ex. følger dem opp også ved innleggelser, bistå ved kriser.

13 Arbeidsmetoder - Jobber tett opp mot nettverk og pårørende. - («hjelpere i mellomrommet») - Trening i sosiale ferdigheter. - Fokus på å skape mestring - Fokus på recovery - Gruppetilbud hver onsdag - I tråd med ROP-retningslinjene - Nøkkelord: helhetlig jobbing, tverrfaglighet, samtidighet og samhandling

14 Utfordringer Mangel på egnede boliger og boliger med riktig oppfølging i kommunen. Generell mangel på tilbud til pasientgruppa NAV, lang ventetid forvaltning, IPS lite kjent Mye rus, utfordrende å nå/finne pasientene, ustabile liv, mange svært syke og over mange år uten hjelp, annen virkelighetsoppfatning, paranoide, store økonomiske problemer, trenger hjelp på mange livsområder. Sikkerhet, bør ofte være to.

15 Bruker mye tid/ressurser på å jobbe inn mot andre samarbeidspartnere og for å formidle pasientenes tilstand og hva vi kan få til/skal gjøre (skal gjøre alt???) Snever målgruppe, noen pasienter faller ennå utenfor Vanskelig å jobbe metodisk og etter ACTmodell. Mye «brannslukking» og krisehåndtering.basisbehovene må først dekkes.

16

17

18 Historien om Berit

19 Fordeler Kjenner begge systemene, innsyn i begge Lettere å ta direkte kontakt i systemene,vet hvem kontakte, kjenner ansatte, ex. virksomt ved innleggelser Godt å være flere som kjenner pasientene, sammen om det vanskelige, flere hoder som tenker. Støtter hverandre.

20 Flere å spille på, større fleksibilitet, tverrfaglighet gir bredere faglig forståelsesog handlings grunnlag, gir mer helhetlig behandling Større helhet Støtte i ACT nettverket, samlinger Innsyn i to journalsystemer Mer enn bare samhandling, samtidighet!

21 Resultater Skadereduksjon Forebygging Bedre livskvalitet, mer verdige liv, få tilbake håp Noen som bryr seg, noen som kan kontaktes, mindre ensomhet, holder ut Rusbehandling, mindre rus Medisinering/Innleggelser ved behov Utredning, hjelp til utredning

22 Nye, positive relasjoner, mange gjenopptar kontakt pårørende. Pårørende har noen å kontakte, mindre fortvilelse, forstå sykdommen. Noen uttaler; hadde ikke klart oss uten dere! Hjelp til å få kontroll over økonomien, noen i egen bolig, ut i jobb, kontakt NAV, får ytelser de har krav på Atferdsendring, økt mestring, «Bruker-spør-bruker» undersøkelse viser at brukerne er veldig fornøyde med Act-team og opplever å få den hjelp de trenger. «Pårørende-spør-pårørende» på gang nå i disse dager.

23 Resultater fortsetter Nedgang i liggedøgn 2010: : : 1242 (ca 760 på 2 pasienter) ( ca 800 på 2,5 pasienter) Av disse er det færre akutt innleggelser, og flere planlagte og frivillige innleggelser. F.eks stabiliseringsopphold For noen er liggedøgn på utskrivingsklare pasienter pga ikke egnet bolig.

24 Kontakt med politiet saker STRAFFBARE FORHOLD saker

25 Midtveisevaluering ACT-team Nedgang i antall innleggelser Brukere har fått bedre kontakt med helsetjenestene Bedring i boligforhold Målgruppen er nådd Bedre hverdag og økt livskvalitet? Tilbakemeldinger fra brukere og pårørende tyder på dette. Trygghet å vite at noen kan kontaktes. Endelig evaluering står på trappene nå, bekrefter funn fra midtveisevaluering. Til tross for lavt funksjonsnivå, rusmisbruk, alvorlig psykisk lidelse ser vi bedring etter kun to år.

26 Samarbeidspartnere PÅRØRENDE De ulike avdelingene i Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune (Miljøarbeidertjenesten, Psykiatrisk boligtjeneste, Psykiske helsetjenester, Sosialtjenesten osv). Fastleger Tildelingskontoret Boligkontoret NAV ASVO Gatejuristen Allmennpsykiatrisk klinikk, ulike poster (ROP, AU, Akuttposter, sikkerhet) PSTO (Akuttposten, Rehabposten, Døgnenheten) Brukerorganisasjoner Frivillige, humanitære organisasjoner (Røde kors, Bymisjonen etc)

27 Anne-Grethe, 27 år En solskinnshistorie

28 Historie 27 år God oppvekst, ressurssterk familie, mange venner. Spilte fotball aktivt Traumatisk hendelse i ungdomstiden Skulker skolen, dropper ut av videregående skole. Begynner å eksperimentere med rus.

29 Historie fortsettelse 2 Rusen gjør henne syk, psykosesymptomer. Blir innlagt på ROP Oppsøkende team kommer på banen. Blir utredet og får diagnosen paranoid schizofreni, F.20.0 i I perioden : en rekke innleggelser. Akutte, planlagte, på tvang, frivillig. Innlagt på flere ulike poster (ROP, AKTR, døgnenheten Tromsø, subakkutt sør og døgnenheten Storsteinnes.

30 Historie fortsettelse 3 I 2010 etableres Act-teamet, og A-G blir med fra oppsøkende team til Act-teamet. Hun blir kjent med hele teamet. Varierenende rusbruk, tidvis opphold. Etablerer kontakter i rusmiljøet i større og større grad. Gjennom innleggelser økes kontaktnettet. Strever med å sette grenser, blir utnyttet i miljøet. Utfordringer knyttet til bolig!

31 Historie fortsettelse 4 Til tross for mange innleggelser, blir A-G sykere og sykere. Tilbudene fra psykiatrien har ikke vært tilstrekkelige. Det jobbes derfor intenst for å få et mer helhetlig tilbud for både rusavhengigheten og den psykiske lidelsen. Innlagt på ROP, men ruser seg mer enn noensinne. Trenger å komme seg bort fra miljøet. Etter lang kamp blir Manifestsentret innvilget. A-G blir innlagt juni 2011 og blir fulgt ned av Act-teamet. Tett samarbeid mellom Act-teamet og Manifestsentret underveis.

32 NÅ! 3 år senere A-G har vært rusfri i snart 3 år. Ingen innleggelser de to siste årene. Siste innleggelse var planlagt i forbindelse med bytte av medisinering. Jobber 3-4 dager i uka. Mestrer jobben kjempe bra! Etablert kontakt med gamle venner. Ukentlige samtaler med psykolog i teamet, oppfølging av lege i teamet vedr. medisinering samt praktisk hjelp. God effekt av individualterapi, kan jevnlig ta opp vanskelige tanker, følelser knyttet til dagliglivets utfordringer.

33 Anne-Grethes erfaringer med Act-teamet. I perioder med rusing: «Act-teamet var en trygg havn for meg i denne kaotiske perioden». Dere jobber oppsøkende. Dere tok ikke nei for et nei. Plutselig stod dere bare der. Ikke alltid det passet like bra.ala FBI og CIA. Dere har biler og kunne hjelpe hvis jeg hadde behov for transport, handle inn ting og tang osv. Jeg opplevde å bli hørt. Når jeg ikke ønsket innleggelse, opplevde jeg at vi fant en løsning som passet bedre. Jeg fikk den hjelp jeg trengte ute i hverdagen. Dere hjalp meg der jeg var. De ansatte i Act-teamet forteller ting fra eget liv som gjør at jeg opplever en gjensidighet. Det er ikke bare meg hele tiden. Hjelp med bolig, med søknader og overfor NAV. Selv om dere får betalt, opplever jeg at dere er mine venner. At dere liker meg og ønsker mitt beste.

34 Gjennom Act-teamet har jeg gradvis fått tillit til hjelpeapparatet. Jeg vet at dere vil meg vel, at dere ønsker mitt beste. Tidligere var jeg skeptisk til psykiatrien. Jeg var redd og paranoid. Jeg hadde tanker om at de ikke ville meg vel. Selv om Act-teamet har mange brukere, får de alle til å føle seg spesielle. Sist men ikke minst: Det er morsomt å være sammen med dere. Vi flirer mye sammen, og gjør hyggelige aktiviteter.

35 Tilbakemelding fra pårørende - Vi stod i en ekstremt vanskelig situasjon som pårørende. - Act-teamet var en stor støtte for oss i vanskelige perioder. - Det som i størst grad kjennetegner teamet er deres evne til: «Å ALDRI GI OPP!» - De var bærere av håpet. - Teamets håp og pågangsmot smittet over på oss. - Act-teamet er unikt! Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten dere. - Det burde være flere slike team!

36 Langsiktig perspektiv Det tar tid, men. INVESTERER MAN I DENNE GRUPPEN GIR DET RESULTATER!! DET NYTTER!!!!!!