Polyfarmasihos eldre



Like dokumenter
Geriatrisk farmakoterapi

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Når diabetes ikke er det eneste...

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Den gamle hjertepasienten

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologiske intervensjoner

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Foto: Colourbox.com. Ola. Pasientkasus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Den gamle hjertepasienten

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer

Bruk av legemidler hos eldre

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Legemiddelsamstemming

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Observasjoner hos palliative pasienter

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

OSLO Oslo Kongressenter, Folkets hus mai 2017

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Kurstilbud

Bedre behandling og arbeidsflyt

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Fastlegen i en jungel av. tjenester. Fastlegen i en jungel. av tjenester. Sirin Johansen

Rett pille til rett tid, legemiddel samstemming og legemiddel gjennomgang. Eva Herløsund Søgnen overlege ved medisinsk avdeling Førde februar 2017

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Underernæring og sykdom hos eldre

Riktig legemiddelbruk

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Depresjonsbehandling i sykehjem

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

I Trygge Hender på Rokilde

Pasientsikkerhetskampanjen

Slik har vi gjort det

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Den gamle hjertepasienten

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

Transkript:

Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no

Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken

Mann, 82 år Bor med sprek ektefelle Hjemmesykepleie x 2 Multidose Rullerende korttidsopphold Bruker rullator, er sjelden utendørs

Mann, 82 år Diagnoser: Hypertensjon Atrieflimmer Hjertesvikt Diabetes type 2 Hofteleddsartrose Urgeinkontinens Demens Medisiner: Diovan comp 160 mg/25 mg x 1 Selo-Zok 100 mg x 1 Lanoxin 0,25 mg x 1 Burinex 2 mg + 1 mg Marevan etter liste Lipitor 40 mg x 1 Detrusitol 4 mg x 1 Metformin 1 g x 2 Paracet 1 g x 3 Tramadol 50 mg x 3

Mann, 82 år Spontanrapporterte plager: Sliten og passiv, sitter for det meste i en stol og dupper Økende ustø, svimmel, falltendens Ved direkte spørsmål til kona: Dårlig matlyst, vekttap, obstipasjon Fortsatt hyppig og sterk vannlatingstrang, inkontinens, drikker lite Tidvis smerter fra hoftene, men lengre perioder uten plager Tydelig forverret kognitiv funksjon siste halvår Legemiddelanamnese: Kona deler ut enkeltdosene, alt blir tatt - til rett tid Noe svelgvansker, tørr i munnen Bruker i tillegg håndkjøpt Hemofer

Mann, 82 år Klinisk undersøkelse: BT 119/65, puls 46 urgm RR 14/min, KMI 19 Cor/pulm u.a. Ingen ødemer, ingen halsvenestuvning Tørre slimhinner Ustø, dårlig muskelstyrke Ortostatisk BT: Liggende: 116/64, p 42 Stående 1 min: 92/58, p 46 Stående 3 min: 96/60, p 44 EKG: AF, frekvens 44/min Blodprøver: Hb 12.2, kreatinin 142, urinstoff 10.2, natrium 131, HbA1c 7.1 %, probnp 183, D-vitamin 42, kolesterol 2.3, LDL 1.6, INR 2.2 S-digoksin 1.6 (0.6-1.3) Farmakogenetikk

Mann, 82 år Diovan comp 160 mg/25 mg x 1 Selo-Zok 100 mg x 1 Lanoxin 0,25 mg x 1 Burinex 2 mg + 1 mg...? Marevan etter liste Lipitor 40 mg x 1 Detrusitol 4 mg x 1 Metformin 1 g x 2 Paracet 1 g x 3 Tramadol 50 mg x 3 Hemofer x 1

Kvinne, 74 år Enke, bor alene i enebolig God kontakt med en datter som bor i nærheten Ingen offentlig hjelp

Kvinne, 74 år Diagnoser: KOLS Hypertensjon TIA -02 Diabetes type 2 FCF i -02 og -05 Osteoporose Lite ulcus ventriculi -07, hp-positiv, eradikert Medisiner: Amlodipin 5 mg x 1 Albyl-E 75 mg x 1 Lasix retard 30 mg x 1 Cetirizin 10 mg x 1 Metformin 500 mg x 3 Amaryl 3 mg x 1 Januvia 100 mg x 1 Fosamax 70 mg x 1/uke Calcigran forte 500 mg/400 IE x 2 Cipralex 10 mg x 1 Somac 40 mg x 1 Ventoline inh. 0,2 mg x 4 Vival 5 mg v/behov

Kvinne, 74 år Klinisk undersøkelse: BT 178/92, puls 78 rgm Ingen ortostatisme RR 16/min, KMI 21 Lette bibasale krepitasjoner over lungene Lett pittingødem begge u-ex Ingen halsvenestuvning Ingen ortostatisme. EKG: SR, frekvens 78/min. VVH. Blodprøver: HbA1c 9,2 %, probnp 74, ellers innen ref.områdene

Kvinne, 74 år Amlodipin 5 mg x 1 Albyl-E 75 mg x 1 Lasix retard 30 mg x 1 Cetirizin 10 mg x 1 Metformin 500 mg x 3? Amaryl 3 mg x 1 Januvia 100 mg x 1 Fosamax 70 mg x 1/uke Calcigran forte 500 mg/400 IE x 2 Cipralex 10 mg x 1 Somac 40 mg x 1 Ventoline inh. 0,2 mg x 4 Vival 5 mg v/behov

Strategier ved systematiske legemiddelgjennomganger

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Tidligere sykehistorie - Aktuelle symptomer/plager - Samstemte medisinlister - Legemiddelanamnese

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Se, lytt og kjenn! - Ortostatisk BT, puls - EKG - Orienterende blodprøver - Serumkonsentrasjon? - Farmakogenetikk?

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Korrekt indikasjon? - Er indikasjonen fortsatt tilstede? - Hvor sterk er indikasjonen? - Behandlingsmål? - Har legemidlet effekt? - Prøveseponering?

Eksempler på symptomrettet og forebyggende legemiddelbehandling Symptomrettet Forebyggende Symptomrettet eller forebyggende avhengig av klinisk kontekst Analgetika Antihypertensiver Betablokkere: Forebyggende ved HT og etter hjerteinfarkt, symptomrettet ved angina, hjertesvikt og rask AF Psykofarmaka Statiner ACE-hemmere/AII-blokkere:Forebyggende ved HT og diabetisk nefropati, symptomrettet ved hjertesvikt Bronkolytisk behandling ved KOLS Nitropreparater ved angina pectoris Diuretika ved hjertesvikt Antitrombotiske medisiner Bisfosfonater Antidiabetika: Forebyggende hvis det er snakk om å oppnå nær normoglykemi, symptomrettet ved betydelig hyperglykemi

Forventet gjenstående levetid Alder, år Alder, år Gjenstående levetid ved ulike aldre, inndelt i kvartiler. Tallene er estimert ut fra dødelighetstabeller for Norge 2010 fra Statistisk sentralbyrå og avrundet til nærmeste hele år. Wyller TB. Geriatri. En medisinsk lærebok. 2. utgave, 2015.

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Bivirkning, sykdom, aldring? - Ett legemiddel/kombinasjoner? - OBS risikolegemidler - STOPP, NorGeP, Beers - Seponeringsforsøk?

Noen vanlige legemiddelbivirkninger hos eldre. Alle kan også være symptomer på sykdom. Klinisk problem Falltendens Vekttap, dårlig appetitt Munntørrhet, orale problemer Muskelsvakhet Mulig bidragende legemidler Alle psykofarmaka, opioider, alle blodtrykkssenkende midler, digoksin, antiepileptika Metformin, digoksin, spironolakton, NSAIDs, statiner, bisfosfonater, kolinesterasehemmere Diuretika, høydoseantipsykotika, antihistaminer, inkontinensmidler Statiner

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Legemiddel-legemiddel - Farmakodynamiske - Farmakokinetiske - Legemiddel-sykdom - Legemiddel-fysiologisk aldring - Legemiddel-naturpreparat

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Er legemiddelet det beste valget for den aktuelle indikasjonen? - Dosejustering? - Vekt, nyre-/leverfunksjon - Serumkonsentrasjon - Bivirkninger, klinisk effekt - Enklest mulig doseringsregime

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Terapisvikt? - Behov for tillegg av legemiddel for behandling av allerede kjent tilstand? - Nyoppdaget eller ubehandlet tilstand?

Legemiddelgjennomgang 1. Bakgrunnsopplysninger 2. Klinisk vurdering og supplerende undersøkelser 3. Indikasjon og effekt 4. Bivirkninger 5. Interaksjoner 6. Valg av legemiddel, dosering og formulering 7. Underbehandling 8. Videre oppfølging STIKKORD: - Prioriter det viktigste først - Gradvise og forsiktige endringer hvis mulig - Monitorering - Kommunikasjon - Interkurrente tilstander Dynamisk legemiddelbruk!