Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer
|
|
- Anne-Lise Larsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kasuistikker Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer
2 Kasuistikk 1 (1) Kvinne, 69 år gammel H 164, v 74 kg Røyker 10 sigaretter daglig Diabetes type 2 siden hun var 47 år Medisiner: Simvastatin 40 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Metformin 500 mg x 2
3 Kasuistikk 1 (2) Kommer til årskontroll BT 155/85, puls 100 regelmessig Lette ødemer til midt på leggen Ellers normal organstatus Blodprøver: Hb 12.4, kreatinin 93, HbA1c 7.9, glukose 8.1, totalkolesterol 5.9, LDLkolesterol 4.1, triglycerider 3.2
4 Kasuistikk 1(3) Du synes kolesterolverdiene er for høye. Hva gjør du? Du gir henne atorvastatin 40 mg Du øker simvastatin til 80 mg
5 Kasuistikk 1(4) Hun synes ødemene er plagsomme og vil gjerne ha medisiner mot dette Hva gjør du? Du forklarer at dette skyldes amlodipin og gir henne furosemid 20 mg x 1 Du skifter blodtrykksmedisin til lerkandipin 20 mg x 1
6 Kasuistikk 1(5) Pasienten ringer deg to måneder etter at hun var til kontroll og klager over ødemer i bena til tross for at hun fikk lerkandipin Hva gjør du? Du sender henne en resept på furosemid 20 mg som hun kan ta ved behov Du gir henne time til kontroll
7 Kasuistikk 1(6) Hun kommer til kontroll. Blodtrykk 140/80, puls 105. Lette ødemer til knærne. HbA1c 8.7, kreatinin 87, blodsukker 9.5, EKG sinustakykardi, ellers normalt. Du synes hennes diabetes ikke virker godt kontrollert og vil endre behandlingen
8 Kasuistikk 1(7) Du forsterker behandlingen ved å: Øke dosen av metformin til 1000 mg x 2 Gi henne kombinasjonen sitagliptin/metformin 850/50 mg x 2
9 Kasuistikk 1(8) Pasienten får sitagliptin/metformin, men føler seg ikke bra. Hva gjør du nå?
10 Kasuistikk 1(9) Du velger å gjøre ett av følgende: Du innkaller henne til en ny gjennomgang Du henviser henne til indremedisiner
11 Kasuistikk 1 (10) Du henviser pasienten til indremedisinsk/kardiologisk vurdering. Det viser seg at hun har diabetisk/iskemisk kardiomyopati med betydelig småkarsykdom i hjertet som ikke er tilgjengelig for blokking eller bypass
12 Kasuistikk 2 (1) 86 år gammel mann, bor i bolig med tilsyn Tidligere hjerteinfarkt og aortaventil Hjertesvikt i klasse III BT 125/70 Lette ødemer, lette knatrelyder basalt over lungene Kreatinin 140, egfr 42 Medisiner: Aprovel 150 mg x 1, Metoprolol Sandoz 100 mg x 1, Furix 20 mg ved behov, Marevan etter INR, Imovane 3,75 mg x 1 ved behov
13 Kasuistikk 2(2) Pas. sover dårlig og våkner ofte om natten Han lurer på om han kan få mer effektive sovemedisiner Hva gjør du i dette tilfellet? Du øker dosen av zopiklon til 7,5 mg x 1 Du gjør noe annet
14 Kasuistikk 2(3) Ved nærmere utspørring viste det seg at han hadde mye mareritt som gjorde at han våknet. Dette er en kjent bivirkning av metoprolol Bedret etter skifte til bisoprolol
15 Kasuistikk 2(4) Til tross for at han bare drikker 1200 ml om dagen får han betydelig økende ødemer. Vekten har økt fra 83 til 88 kg Hva vil du gjøre? Øke dosen av furosemid til 40 mg x 1 Du gjør noe annet
16 Kasuistikk 2(5) Pasienten fikk tillegg av spironolakton 25 mg x 1. Ødemene gikk betydelig tilbake Spironolakton hører med til standard hjertesviktbehandling
17 Kasuistikk 2(6) Pas. får gradvis stigende kreatinin (190) og fallende egfr (33) Hva vil du gjøre? Avslutte behandlingen med spironolakton Du gjør noe annet
18 Kasuistikk 2(7) Pasienten økte drikkemengden fra 1200 til 1800 ml i døgnet og økte furosemid til 40 mg x 1 Nyrefunksjonen ble betydelig bedret
19 Praktiske tips (1) Hjertesviktpasienter bør regulere bruken av diuretika etter kroppsvekt, vannansamling i bena og tungpustenhet Unnpå multidose, eventuelt kombinajon av multidose og ekstra diuretika Væskerestriksjon kan være nyttig ( ml/d) Men pass på nyrefunksjonen Unngå legemidler som påvirker nyrefunksjonen NSAIDs kan redusere nyrefunksjonen og gi akutt svikt Unngå reseptfrie NSAID Bruk paracetamol som smertestillende og febernedsettende
20 Praktiske tips (2) Angst, uro og søvnvansker kan behandles med små doser benzodiazepiner eller z-sovemidler Opioider kan brukes ved alvorlig svikt Nattlig dyspne kan motvirkes ved å heve hodeenden på sengen
21 Kasuistikk 3(1) En 89 år gammel kvinne blir innlagt på sykehuset etter at hun har falt og brukket høyre skulder. Hun bruker en lang rekke medisiner. Faste medisiner er Selo-Zok 100 mg x 1, Marevan, Simvastatin 20 mg x 1, Centyl 5 mg x 1, Alendronat 70 mg/uke, Vival 5 mg inntil 2 ganger om dagen, Imovane 7,5 mg x 1, Fotil Forte øyedråper 1 dr x 2 i begge øyne. Hvorfor falt hun? Skal vi gjøre noe med medisinene?
22 Kasuistikk 3(2) Legemiddel Kommentar Metoprolol depot 100 mg x 1 Marevan etter INR Centyl 5 mg x 1 Simvastatin 20 mg x 1 Alendronat 70 mg/uke Vival 5 mg x 2 Imovane 7,5 mg x 1 Fotil forte øyedråper 1 dr. x 2 Trenger hun denne medisinen? Nødvendig hvis hun har atrieflimmer eller mekanisk ventil Neppe nødvendig, positiv effekten av statin i den alderen er minimal Kunne seponeres dersom hun har brukt den i mer enn fem år? Diazepam bør ikke brukes av eldre pga. lang halveringstid Bruk av to benzodiazepinlignende legemidler samtidig frarådes, høy dose Burde prøve andre øyedråper
23 Hvor farlig er det å falle? Siste statistikk viser at risikoen for å dø i løpet av ett år etter et lårhalsbrudd varierer mellom 20 og 30 prosent i Norge Rundt lårhalsbrudd hvert år
24 Risikofaktorer for fall Tidligere fall Redusert muskelstyrke i bena Kvinne Redusert mental status Balanseproblemer Legemidler Leddgikt Tidligere slag Ortostatisk hypotensjon
25 Legemiddeleffekter og fall Tretthet Svimmelhet Hypotensjon Ataksi og gangvansker Synsforstyrrelser Osteoporose, risiko for skade ved fall Blodfortynnende legemidler, risiko for blødning ved fall
26 Kasuistikk 4 En 57 år gammel mann kommer til kontroll hos deg Han er nettopp skrevet ut etter å ha hatt et lite hjerteinfarkt Han ble blokket og fikk satt inn en stent Han har tidligere vært frisk og er uvant med å bruke medisiner. Brilique 90 mg x 2, Albyl E 75 mg x 1, Selo-Zok 100 mg x 1, Lipitor 80 mg x 1, Ramipril 2,5 mg x 1. Han forteller at han bruker forskjellige kosttilskudd slik som omega-3-tran, Nycoplus Multivitamin, Medox og Q10 Kan han fortsette med disse kosttilskuddene?
27 Kasuistikk 5(1) En 85 år gammel kvinne fikk i 1991 en kunstig aortaventil. INR stabil mellom 2,7 og 3,4 Ønsket verdi 3,0 (2,5-3,5) Hennes mann fikk kreft og gjennomgikk langvarig behandling, men fikk tilbakefall og døde. Ved INR-kontroll åtte uker etter mannens død var INR 1,5 Hva kan forklaringen være?
28 Kasuistikk 5(2) Pasienten var deprimert. Legen spurte om hun ville prøve medisiner og hun fikk resept på citalopram. Pasienten spurte hun om det var i orden at hun fortsatte med et naturmiddel som hun hadde fått av en venninne Legen spurte da hvilket middel dette var, og hun fortalte at det inneholdt Johannesurt Behandlingen med naturmidlet ble stanset og INR stabiliserte seg på rundt 3,0 med samme dose som tidligere.
29 Johannesurt Johannesurt (Prikkperikum, Hypericum perforatum) brukes tradisjonelt mod depresjon, slapphet og dårlig matlyst Flere aktive stoffer (hypericin, hyperforin m.fl.) Påvirker opptak av serotonin i nerveceller Kliniske forsøk sprikende Noen studier viser effekt på linje med SSRI-preparater
30 Johannesurt farmakokinetiske interaksjoner Johannesurt induserer CYP3A4: Ciklosporin,takrolimus: Redusert blodkonsentrasjon, avstøtning HIV-midler: Redusert blodkonsentrasjon, redusert effekt Warfarin: Redusert INR, fare for blodproppdannelse P-piller: Redusert østrogenkonsentrasjon, fare for blødninger og uønsket svangerskap Antiepileptiske medisiner: Redusert konsentrasjon av fenytoin og karbamazepin
31 Kasuistikk 6(1) 83 år gammel mann med hjerteinfarkt, bypassoperasjon og hjertesvikt klasse III ACE-hemmer, betablokker, aldosteronantagonist, vanndrivende ved behov, acetylsalisylsyre, statin Tendens til litt høy S-kreatinin ( μmol/l) og S-kalium (4,8-5,1 mmol/l) Økende blodtrykk, legen vurderte å gi ham amlodipin Ved kontroll 3 måneder senere var han kvalm og hadde dårlig matlyst S-Kalium 7,3 mmol/l og S-kreatinin 183 μmol/l Hva kan forklaringen være?
32 Kasuistikk 6 (2) Pasienten hadde begynt med salterstatning Bordsalt inneholder NaCl Salterstatninger inneholder KCl og MgCl 2 i tillegg Ufarlig for de fleste Kan være farlig for pasienter som bruker kaliumsparende legemidler eller har nyre- eller hjertesvikt Noen av de alternative saltene er merket med advarsel, andre ikke
33 Gruppeoppgave (1) Du mottar en epikrise fra lokalsykehuset på Erik Sjøholt, en enkemann på 78år. Han har plagsom artrose i begge knær, DM-2 siste 20 år, hypertoni, BPH med LUTS (prostatisme) og sorg/depresjon etter tap av ektefelle for 9 mnd. siden. Han mottar kommunale hjemmetjenester og bruker Multidose. Nylig ble han innlagt etter synkope med fall på kjøpesenteret. Han kom fra fallet uten skader. Han hadde lav glukoseverdi (3,1), lavt BT (100/55) og nedsatt nyrefunksjon (egfr:40) ved innleggelsen. Kardiologisk og nevrologisk undersøkelse uten sikre funn. Cerebral MR: Lette periventrikulære forandringer. Venter nå på time til 24-timers EKG. Det er avvik mellom epikrisens legemiddelliste og Legemidler i bruk (LIB) i din egen EPJ. Endringene i epikrisen er ikke begrunnet.
34 Gruppeoppgave (2) Hjemmesykepleier ringer deg og forteller at pasienten virker veldig trett på dagtid og klager over svimmelhet. Hun er usikker på hvilke legemidler pasienten skal bruke heretter og ber deg sende inn bestilling på ny Multidose. Din LIB fra før innleggelsen viser følgende:
35 Gruppeoppgave (3) Albyl-E 75mg x 1 Selo-Zok 100mg x 1 Metformin 850mg x 2 Amaryl 2mg x 1 Cozaar comp x 1 Amlodipin 5mg x 1 Cipralex 5mg x 1 Voltaren 50mg x 2 Tolvon 30mg x 1 Tramagetic Retard 100mg x 2 Omnic 0,4mg x 1 Emselex 7,5mg x 1 Lipitor 20mg x 1 Vival 5mg x 2-3 ved behov Zopiklon 7,5mg om kvelden
36 Gruppeoppgave (4) I epikrisens legemiddelliste mangler Voltaren, Vival og Amaryl. Lipitor er økt til 40mg. Paracetamol er innført med 1g x 3 er Hva gjør du? Tenk deg at LIB en over er en samstemt liste. Du bestemmer deg for å gjøre en legemiddelgjennomgang. Hva vil du gjøre i forberedelsesfasen? Blodprøver? I så fall hvilke. Gjennomfør LMG. Begrunn og prioriter dine forslag til tiltak/endringer. Lag en plan for oppfølging av tiltak. Ville du ha utført LMG alene, med deg og pasienten eller som et tverrfaglig møte med hjemmesykepleier og eventuelt farmasøyt?
37 Legemidler for bedre helse og lengre liv
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerHvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerTiltakspakke for Samstemming av legemiddellister
Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 2 I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 3 I trygge
DetaljerLegemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk
Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Innledning: Politiske føringer Legemiddelpolitiske målsettinger
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerTrygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter
DetaljerAntikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst
Antikoagulasjon Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Koagulasjonskaskaden Trinn Legemiddel Initiering TF/VII(a)
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege
Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,
DetaljerOpplæring for leger Kvalitet i e-resept
Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En
DetaljerNaturmedisin, farer og fordeler og hvordan kontrollere salg og bruk?
Eldre lægers forening 8.5.2010: Naturmedisin, farer og fordeler og hvordan kontrollere salg og bruk? Steinar Madsen Avdeling for legemiddelinformasjon Nytte-risikoforholdet Nytte/risikoforhold = Effekt
DetaljerTiltakspakke for Samstemming av legemiddellister
Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser
DetaljerHvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?
Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehus
Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
DetaljerMultidose - - et tveegget sverd. Multidose - - velsignelse eller forbannelse? Statens legemiddelverk gode nyheter
Multidose - - velsignelse eller forbannelse? Multidose - - et tveegget sverd Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege i
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerLegemiddelsamstemning
Legemiddelsamstemning Namdalsk fagforum innen demens og alderspsykiatri 20.04.17 Svenn Morten Iversen Fastlege Bakklandet legekontor, Namsos Praksiskonsulent Sykeuset Namsos Resepter Sykehus Pasient Fastlege
DetaljerHvorfor blir medisinlisten så lang?
Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS
DetaljerEldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri
Eldre og legemidler Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri 1 Kasuistikk Du er fastlege for en 85 år gammel kvinne som har vært
DetaljerGeriatrisk farmakoterapi
Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerBedre behandling og arbeidsflyt
Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene
DetaljerDet medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerLegemiddelbehandling - still krav og ta ansvar
Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin Seminar for pasientorganisasjoner Oslo, 2.
DetaljerTiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer
DetaljerFoto: Colourbox.com. Ola. Pasientkasus
Foto: Colourbox.com Ola Pasientkasus 81 år Gift med 5 år yngre kone 3 barn, som bor hhv i Stavanger, Lillehammer og Trondheim Tidligere jobbet på sjøen, skipper på fiskebåt Siden pensjonisttiden likt å
DetaljerLegemiddelinteraksjoner
Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerFastlegen i en jungel av. tjenester. Fastlegen i en jungel. av tjenester. Sirin Johansen
Fastlegen i en jungel av Fastlegen i en jungel tjenester av tjenester Sirin Johansen 10.10.18 Sirin Johansen 10.10.18 Fastlegen samarbeider med Fastlegen 25 år 1200 pasienter 4 praksisdager i uka : 15-20
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerKURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august 2013. Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge
KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON 19. august 2013 Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge 1 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 6 sykehusapotek i Helse-Midt Norge
DetaljerPolyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri
Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt
Samstemming av legemiddellister Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt Samstemming «Målet er å etablere en fullstendig liste over de legemidlene pasienten faktisk bruker.» (også kalt Legemidler i bruk, LIB)
DetaljerLEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING
LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING Lisbeth Damlien Nymoen MSc Farmasi, Klinisk farmasøyt Eldre og legemidler 13. september 2016 Liste 1 fra Ahus Mann, 65 år Hvilke legemidler Liste fra fastlege
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerBedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem
Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid
DetaljerLITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN
LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos
DetaljerBETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction
BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction Spørsmål som tilsendes pasientene etter 30 dager og hver 6. måned Har du vært innlagt på sykehus med hjertesykdsom (f.eks nytt hjerteinfarkt,
DetaljerHYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS
HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj
DetaljerVet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?
Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker? 1 Hvordan samarbeide om den faktiske legemiddellisten? 12.02.2019 Anne Schwinghammer Sykehusapotekene Oslo Master i farmasi, Master i klinisk farmasi
DetaljerFarmakologiske intervensjoner
Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling
TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for pasienter
Lojuxta (lomitapid)-kapsler Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Dette dokumentet gir viktig informasjon om noen av bivirkningene som er forbundet med Lojuxta, hva du kan gjøre for å forhindre dem,
DetaljerNorsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.
Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerLegemidler ved hypothyreose
Legemidler ved hypothyreose 24. april 2018 Farmasøyt Christina Brekke Sjukehusapoteket i Bergen Agenda Legemidler ved hypothyreose Dosering Bivirkninger Interaksjoner Thyreoideahormoner I skjoldbruskkjertelen
DetaljerI trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011
I trygge hender - - men ikke uten medansvar Samstemming av medikamentlister Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 Bakgrunn Spesialist i allmennmedisin Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Universitetslektor
DetaljerRett pille til rett tid, legemiddel samstemming og legemiddel gjennomgang. Eva Herløsund Søgnen overlege ved medisinsk avdeling Førde februar 2017
Rett pille til rett tid, legemiddel samstemming og legemiddel gjennomgang Eva Herløsund Søgnen overlege ved medisinsk avdeling Førde februar 2017 Pasientsikkertetskampanje, i trygge hender Helsedirektoratet
DetaljerLegemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad
Legemiddelgjennomganger i apotek Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad LEGEMIDDELMELDINGEN Starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem,
DetaljerLegemidler. Kristine Lundereng Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger
Legemidler Kristine Lundereng Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Reseptekspedisjon Et lite sykehusapotek Nytte / Effekt LEGEMIDLER Bivirkning / Kostnad Legemiddel, naturlegemiddel, helsekost..
DetaljerHjertesvikt-en kasuistikk
Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til
DetaljerOppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD
Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLegemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012
Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerKolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger
Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerLegemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019
Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019 Hvorfor blir legemiddellistene så lange? Legemiddelsamstemming (LMS) Definisjon hentet fra Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerBruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb
Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerEldre med avhengighetsproblematikk. overlege Hiep Tran psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin
Eldre med avhengighetsproblematikk. overlege Hiep Tran psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Ønsker for forelesningen: Hva er utfordringene Erfaringer fra Trasoppklinikken Hva kan vi oppnå
DetaljerPasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?
Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin
DetaljerBruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb
Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. - Ta
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for pasienter
Lojuxta (lomitapid)-kapsler Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Dette dokumentet gir viktig informasjon om noen av bivirkningene som er forbundet med Lojuxta, hva du kan gjøre for å forhindre dem
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerKlinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter
Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter 10.05.2019 1 Hva gjør en klinisk farmasøyt? Hjemme eller Innleggelse KHT Sykehusopphold Utskrivning Hjemme
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerForebygging av hjerteog karsykdom
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
Detaljer