S-SAK 104/13 STATSBUDSJETTET FOR 2014 - BUDSJETTFORDELING

Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 19.12.13 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2012/1491 S-SAK 104/13 STATSBUDSJETTET FOR 2014 - BUDSJETTFORDELING Saken i korte trekk Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 i Prop. 1S (2013-2014) gir HiT en grunnbevilgning på 620,78 mill. kroner. Dette er en økning på 30,55 mill. kroner (4,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2013, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 20,46 mill. kroner. Det er lagt inn 3,5 % lønns- og prisstigning. Tabellen under viser endringene i grunnbevilgningen: Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2013 Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2014 Budsjett foregående år, post 50-52 552 618 000 582 282 000 Lønns- og prisvekstkompensasjon 18 236 000 20 460 000 Korrigeringer i statsbudsjettet: Investeringsmidler tekn/ingeniør 2013 1 000 000-1 000 000 Kutt 0,02 % for 2013-1 112 000 Tildeling for økt studiepoengproduksjon 7 673 000 14 769 000 Endret FoU-komponent resultatbasert omfordeling 30 000 2 587 000 Nye studieplasser 2014 0 1 562 000 Helårsvirkning nye studieplasser gitt tidligere år 2 215 000 1 712 000 Kategoriendring GLU fra E til D, videreført fra 2011 1 622 000 1 570 000 Kategoriendring barnevernped. fra F til E, fra 2014 916 000 Ny stipendiatstilling, 1/3-dels effekt i 2014 313 000 Nedleggelse Drammen, 135 plasser, 1/2 effekt i 2014-4 387 000 Sum 582 282 000 620 784 000 Økning på 1,347 mill. kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1,570 mill. kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærer utdanningen i 2011. Reduksjon på 1,0 mill. kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Økning på 1,562 mill. kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Økning på 313 000 kroner til en stipendiatstilling i profesjonsfag. Økning på 916 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningene. Reduksjon på 4,387 mill. kroner som følge av overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. I Prop. 1S Tilegg 1 (2013 2014) fra Regjeringen Solberg er rammen for den resultatbaserte omfordelingen etter forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner, fra 1,6 mrd. kroner til 1,7 mrd. kroner, i forhold til forslag til statsbudsjett fra Regjeringen Stoltenberg. Hvor stor andel av denne økningen som tilfaller HiT, er foreløpig ukjent.

2 Strategisk plan 2010 2014 er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Styrets strategiske utfordringer for 2013-2014 står omtalt i dokumentet Rapport og planer 2012 2013 (S-sak 22/13). Budsjettet for 2014 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2012 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden 2014 2018 (S-sak 117/12). HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon. Strategiske satsningsområder som utvikling av universitetsfunksjoner og ut- og ombygginger for å skaffe betre lokaler til studenter og ansatte binder opp betydelige midler årene framover. Det arbeides aktivt med å øke ekstern finansiering. En av de største utfordringene er å sikre finansiering av et tilstrekkelig antall stipendiater i høgskolens tre doktorgradsprogram. Fakultetene er sikret en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen er i forslaget til budsjett 2014 i samsvar med planrammene som ble lagt i august: AF EFL HS TF Sum 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % A. Undervisning 31 709 794 1,0 % 39 000 696 15,3 % 17 837 460 11,0 % 15 402 049 3,7 % 103 950 000 8,1 % B. Forskning 5 848 127-12,5 % 5 266 297-16,2 % 2 559 257-1,2 % 7 116 319 0,7 % 20 790 000-8,1 % C. Basis 51 705 370 6,4 % 62 900 963 6,1 % 29 735 525-5,2 % 27 918 142 12,4 % 172 260 000 5,0 % Delsum 89 263 291 3,0 % 107 167 957 7,8 % 50 132 242 50 436 510 7,8 % 297 000 000 5,0 % Sum fordeling 89 263 291 3,0 % 107 167 957 7,8 % 50 132 242 5,9 % 50 436 510 7,8 % 297 000 000 6,0 % Mitt forslag til budsjettfordeling 2014 for Høgskolen i Telemark av 5.12.13 fremkommer i vedlegg 1. I budsjettforslaget fremkommer bakgrunn og vurderinger i den konkrete budsjettfordelingen. Høringsuttalelsene står referert i dokumentet der dette er relevant. HiTs interne budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08. Vedtatt budsjettfordelingsmodell, med presiseringer i S-sak 66/10, gjeldende fra og med budsjettfordelingen i 2011, følger som vedlegg 3. Forslag til disponeringsreglement for 2014 fremkommer i vedlegg 2. Før budsjettfordelingen for 2015 vil høgskolens budsjettfordelingsmodell blir revidert. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere og foreslå revisjon av nåværende budsjettfordelingsmodell, samt evaluere og foreslå revisjon av høgskolens Disponeringsreglement. Tilråding Med bakgrunn i saksutredningen og med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene 16.12.13 tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: 1. Med bakgrunn i Prop. 1 S (2013-2014) for Kunnskapsdepartementet og heftet «Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 for universiteter og høgskoler», vedtar styret forslag til budsjettfordeling for 2014 i henhold til utkast av 5.12.13 i vedlegg 1 «Statsbudsjettet for 2014 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark». Det tas forbehold om Stortingets behandling

3 av budsjettforslaget for 2014. 2. Styret vedtar forslag til Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark for 2014, jf. vedlegg 2 til saksutredningen. Kristian Bogen Rektor Vedlegg: 1. Statsbudsjettet for 2014 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark, utkast av 5.12.13 2. Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark 3. Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Telemark Internt notat Journalnr: 2012/1491 Dato: 5.12.2013 Vedlegg 1 - Statsbudsjettet for 2014 - budsjettfordeling Innhold 0 Innledning... 2 0.1 Statsbudsjettet for 2014... 2 0.2 Styrets strategiske vurderinger for planperioden 2014... 3 0.3 Mål for virksomheten... 5 0.4 Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer... 7 1 Utdanning... 13 1.1 Universitetssatsing... 13 1.2 Utviklingstiltak... 15 1.3 Øremerkede tiltak... 16 1.4 Fellestiltak... 20 1.5 Utdanningsseksjonen... 21 2 Forskning... 22 2.1 Utviklingstiltak... 22 2.2 Øremerkede tiltak... 23 2.3 Fellestiltak... 26 2.4 FoU-seksjonen... 26 2.5 Biblioteket... 26 3 Samfunnskontakt... 28 3.1 Fellestiltak... 28 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten... 28 4 Forvaltning... 29 4.1 Utviklingstiltak... 29 4.2 Øremerkede tiltak... 34 4.3 Fellestiltak... 34 4.4 Rektors stab... 36 4.5 Direktørens stab... 36 4.6 Driftstjenesten... 37 4.7 IT-tjenesten... 37 5 Budsjett 2014... 38 5.1 Budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter... 38 5.2 Budsjettfordelingsmodellen... 42 5.3 Poster til revidert budsjett 2014... 48 Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon 35026200 Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks 35575005 Internett www.hit.no mari.pran@hit.no

2 0 Innledning 0.1 Statsbudsjettet for 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 i Prop. 1S (2013-2014) gir HiT en grunnbevilgning på 620,78 mill. kroner. Dette er en økning på 30,55 mill. kroner (4,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2013, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 20,46 mill. kroner. Det er lagt inn 3,5 % lønns- og prisstigning. Tabellen under viser endringene i grunnbevilgningen: Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2013 Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2014 Budsjett foregående år, post 50-52 552 618 000 582 282 000 Lønns- og prisvekstkompensasjon 18 236 000 20 460 000 Korrigeringer i statsbudsjettet: Investeringsmidler tekn/ingeniør 2013 1 000 000-1 000 000 Kutt 0,02 % for 2013-1 112 000 Tildeling for økt studiepoengproduksjon 7 673 000 14 769 000 Endret FoU-komponent resultatbasert omfordeling 30 000 2 587 000 Nye studieplasser 2014 0 1 562 000 Helårsvirkning nye studieplasser gitt tidligere år 2 215 000 1 712 000 Kategoriendring GLU fra E til D, videreført fra 2011 1 622 000 1 570 000 Kategoriendring barnevernped. fra F til E, fra 2014 916 000 Ny stipendiatstilling, 1/3-dels effekt i 2014 313 000 Nedleggelse Drammen, 135 plasser, 1/2 effekt i 2014-4 387 000 Sum 582 282 000 620 784 000 Økning på 1,347 mill. kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1,570 mill. kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærer utdanningen i 2011. Reduksjon på 1,0 mill. kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Økning på 1,562 mill. kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Økning på 313 000 kroner til en stipendiatstilling i profesjonsfag. Økning på 916 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningene. Reduksjon på 4,387 mill. kroner som følge av overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. I Prop. 1S Tilegg 1 (2013 2014) fra Regjeringen Solberg er rammen for den resultatbaserte omfordelingen etter forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner, fra 1,6 mrd. kroner til 1,7 mrd. kroner, i forhold til forslag til statsbudsjett fra Regjeringen Stoltenberg. Hvor stor andel av denne økningen som tilfaller HiT, er foreløpig ukjent. Budsjettet for 2014 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2012 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden 2014 2018 (S-sak 117/12). HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon.

3 Fakultetene må sikres en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen er i forslaget til budsjett 2014 i samsvar med planrammene som ble lagt i august: AF EFL HS TF Sum 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % A. Undervisning 31 709 794 1,0 % 39 000 696 15,3 % 17 837 460 11,0 % 15 402 049 3,7 % 103 950 000 8,1 % B. Forskning 5 848 127-12,5 % 5 266 297-16,2 % 2 559 257-1,2 % 7 116 319 0,7 % 20 790 000-8,1 % C. Basis 51 705 370 6,4 % 62 900 963 6,1 % 29 735 525-5,2 % 27 918 142 12,4 % 172 260 000 5,0 % Delsum 89 263 291 3,0 % 107 167 957 7,8 % 50 132 242 50 436 510 7,8 % 297 000 000 5,0 % Sum fordeling 89 263 291 3,0 % 107 167 957 7,8 % 50 132 242 5,9 % 50 436 510 7,8 % 297 000 000 6,0 % Strategiske satsningsområder som utvikling av universitetsfunksjoner og ut- og ombygginger for å skaffe betre lokaler til studenter og ansatte binder opp betydelige midler årene framover. Det arbeides aktivt med å øke ekstern finansiering. En av de største utfordringene er å sikre finansiering av et tilstrekkelig antall stipendiater i høgskolens tre doktorgradsprogram. 0.2 Styrets strategiske vurderinger for planperioden 2014 Strategisk plan 2010 2014 er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Styrets strategiske utfordringer for siste del av planperioden står omtalt i dokumentet Rapport og planer 2012 2013 (Ssak 22/13), og prioriteringene gjengis nedenfor. Universitet Høgskolen i Telemark (HiT) skal videreutvikle universitetsfunksjonene og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få dette til kommer til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Hovedstrategien fram mot 2015 er å videreutvikle universitetsfunksjonene gjennom: prioritering og styrking av forskingsklynger og forskerutdanning aktiv lederutvikling det treårige samarbeidet med Universitetet i Agder styrket samhandling med nærings- og samfunnsliv. Styret vil, parallelt med UiA-prosessen, ha fokus på å videreutvikle høgskolens universitetsfunksjoner. Høgskolen har fått på plass 3 doktorgradsstudium og 11 mastergradsstudium. Det blir arbeidet aktivt med å få et tilstrekkelig antall stipendiater inn i de to siste doktorgradsstudiene, kulturstudier og økologi. Styret vil gi dette arbeidet høg prioritet. HiT har nær 1 000 bachelorstudenter innen økonomi og administrasjon. Det forventes en betydelig etterspørsel etter denne kompetansen i årene framover, og styret vurderer det som viktig å etablere et tilbud også på mastergradsnivå. Nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon har planlagt oppstart høsten 2014.

4 Kvalitet og kompetanse HiT skal styrke primærvirksomheten og oppnå universitetskvalitet blant annet gjennom å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan for å videreutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal legges særlig vekt på å øke andelen første- og toppstillinger. Målet i rullert strategisk plan er at andelen første- og toppstillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger skal være på 0,5 innen 2014. Styret vurderer at målsettingen kan bli vanskelig å nå, og vil vurdere å sette av mer midler for å øke kompetansenivået til ansatte i høgskolelektorstillinger i 2014. Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, blant annet gjennom å styrke samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utvidelse av fagtilbudet. Det skal derfor ikke settes i gang bachelorgradsstudium på nye fagområder. Eksisterende profesjonsutdanninger skal styrkes kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderes nøye ut frå økonomisk og rekrutteringsmessig bærekraft, og om mulig realiseres i samarbeid med UiA eller andre institusjoner. Mulige nye doktorgradsprogram skal bare kunne realiseres gjennom et samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal fremdeles være bredspektret og hvile på to bærebjelker: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som støtter opp under disse, og de profesjonsrettede utdanningene. Utviklingen i både antall søkere og registrerte eigenfinansierte studenter har vært god de senere årene. Måltallet for antall førstevalgssøkere gjennom Samordnet opptak er 2 900 i 2014 i gjeldende strategiske plan. Styret vurderer det som svært realistisk å nå målet. Måltallet for registrerte egenfinansierte studenter (heltidsekvivalenter) er i strategisk plan satt til 6 000 i 2014. Styret ser dette målet også som realistisk. Antall produserte 60-studiepoengsenheter har økt betydelig de senere årene. Styret vurderer måltallet på 4 900 60-studiepoengsenheter i 2014 i gjeldende strategiske plan som realistisk. Styret venter lavere vekst og utflating i både antall studenter og produserte 60-studiepoengsenheter etter 2014. Hovedgrunnen til dette er at høgskolen i liten grad er tilført nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet de senere årene, samt utflating i markedet. Dette gjør det krevende for høgskolen å øke studenttallet innen blant annet ingeniørutdanning, barnehagelærerutdanning, økonomisk-/ administrativ utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger. I den strategiske planperioden har det vært et mål å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten, og styret har iverksatt en rekke tiltak de senere årene. Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene. For å bedre lokalene for studentene, og skape et betre studentmiljø, har styret blant annet prioritert midler til ut- og ombygginger perioden 2013-2018. Høgskolen har blitt kjent for sin satsning på e-læring, spesielt knyttet opp mot nettundervisning på Notodden. Styret vil i planperioden legge ytterligere vekt på e-læring. I ny målstruktur har styret blant annet vedtatt at HiT sine nettbaserte studietilbud skal være blant de beste i landet. I budsjettet for 2013 ble det satt av ekstra midler for å styrke e-læring generelt og nettbaserte studietilbud spesielt. I løpet av 2013 vil det bli utviklet en klarere strategi for høgskolens satsing på e-læring, og det vil bli vurdert hvordan arbeidet med å utvikle e-læring skal organiseres. Styret har signalisert at det vil bli vurdert å prioritere ytterligere midler til e-læring i 2014.

5 Forsking og utviklingsarbeid Forskningsvirksomheten ved HiT skal styrkes i omfang og kvalitet, og støtte opp under høgskolens utdanningsprofil. Faglig samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områder med doktorgradsutdanning og praksisnær forsking knyttet til profesjonsutdanningene skal prioriteres særskilt ved tildeling av ressurser til FoU. Forskningsvirksomheten ved HiT er styrket de senere årene, blant annet gjennom oppretting av stilling som viserektor for FoU, økt fokus på forskningsledelse, og intern prioritering av midler til forskingsformål. Resultatene kommer blant annet til uttrykk gjennom en vesentlig økning i tallet på publikasjonspoeng. Måltallet ligger på 100 publikasjonspoeng i 2014 i gjeldende strategiske plan. Dette resultatet har høgskolen oppnådd allerede i 2012 med god margin. Styret tror at den gode utviklingen i forskingsproduksjonen videreføres ut planperioden. Styrets vurderer den faglige utvikling i de tre doktorgradsprogrammene som god. Antallet stipendiater er økende. For å oppfylle NOKUTs krav må høgskolen å ha minst 15 stipendiater i hvert doktorgradsprogram til enhver tid, det vil si totalt 45 stipendiater. Dette er en stor økonomisk utfordring. Høgskolen er kun tildelt 22 stipendiater over grunnbevilgningen fra KD, og jobber for å øke antallet eksternt finansierte stipendiater. HiTs mål for 2013 er å ha 52 stipendiater totalt knytte til de tre doktorgradsprogrammene. Styret mener høgskolen arbeider godt med internasjonalisering, men at det fortsatt er rom for videre vekst og utvikling. Dette gjelder spesielt i forhold til å øke antallet utreisende studenter. Styret tror måltallet på 250 utvekslingsstudenter (ut- og innreisende) i 2014 i strategisk plan kan være vanskelig å nå. Samfunnsansvar HiT skal være en tydelig og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlingen med offentlige og private aktører. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle en samfunnskontrakt. Høgskolen arbeider målrettet med å øke de eksterne inntektene, og mener å være på rett vei. Styret ser fortsatt måltallet på 40 mill. kroner i 2014 i strategisk plan som realistisk, selv om det vil være krevende å nå. Styret vil følge opp avtalen med kommersialiseringsselskapet Coventure, og de mulighetene dette instrumentet gir for faglig ansatte og studenter. Tilsvarende gjelder for industriinkubatoren Proventia, hvor høgskolen er aktivt inne. 0.3 Mål for virksomheten Sektormål 1 Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Verksemdsmål 1.1 HiT skal ha eit rikhaldig studietilbod både i breidd og nivå, og skal utdanne dugelege kandidatar som samfunnet har bruk for. Fagprofilen skal vere kjenneteikna av doktorgradsprogramma i teknologi, økologi og kultur, studieprogramma som stør opp under desse, og profesjonsutdanningane.

6 Verksemdsmål 1.2 HiT skal tilby eit godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming. HiT sine nettbaserte studietilbod skal vere blant dei beste i landet. Verksemdsmål 1.3 Høgskolen i Telemark skal ha eit utstrekt internasjonalt utdanningssamarbeid som medverkar til auka utdanningskvalitet. Sektormål 2 Forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Verksemdsmål 2.1 HiT skal prioritere tverrfagleg og praksisnær forsking som stør opp under høgskolens utdanningsprofil og som samstundes møter regionale og nasjonale kompetansebehov. Verksemdsmål 2.2 Innan områda teknologi, økologi og kultur skal HiT drive forsking og forskarutdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Sektormål 3 Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling innovasjon og verdiskapning. Verksemdsmål 3.1 HiT skal utvide og forsterke samarbeid og kontakt med samfunns- og næringsliv. M.a. gjennom sin desentraliserte struktur skal høgskolen stå fram i regionen som ein tydeleg og sjølvsagt samarbeidspartnar. Verksemdsmål 3.2 Både gjennom utdanning, forsking og formidling skal HiT, m.a. saman med regionale aktørar, medverke til innovasjon og entreprenørskap. Sektormål 4 Forvaltning Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Verksemdsmål 4.1 Høgskolen i Telemark skal ha god strategisk styring og kompetanse- og ressursplanlegging som fremjar kvalitet og omstillingsevne.

7 0.4 Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Kommentarer knyttet til spesifikke tiltak står referert under respektive tiltak. Fakultet for allmennvitenskapelig fag (AF) Budsjettforslaget for AF er meget stramt. Økningen i tildelingen er på 3,0 % fra 2013-budsjettet, sett opp mot en lønns- og prisstigning på 3,5 %. Kombinert med en økning i kompetansen hos de ansatte gjør det at situasjonen er vesentlig mer krevende enn på samme tid i fjor. Summen av dette gir fakultetet minimalt handlingsrom, og det er en utfordring å dekke lønnskostnader og kjøp av helt nødvendige undervisningstjenester. I 2012 hadde fakultetet et ubundet mindreforbruk på 3,9 mill. kroner. I 2013 ser tilsvarende mindreforbruk ut til å bli ca. 1,55 mill. kroner. Det viser at fakultetet i 2013 bruker ca. 2,35 mill. kroner mer i 2013 enn det som er bevilget. Når det så legges opp til en økt tildeling på 3 % sier det seg selv at handlingsrommet blir minimalt. Forslaget innebærer at det ikke vil være mulig med noen som helst form for bemanningsøkning uten at vi med sikkerhet vet at det er inntjening for bemanningsøkningen. Utfordringen framover blir å kontinuerlig vurdere mulighet for mer effektiv utnyttelse av ressursene både på faglig og administrativ side. I løpet av 2013 har fakultetet vært vesentlig mer bevisst på å øke det økonomiske handlingsrommet gjennom uttak av midler fra tiltak og prosjekter. For om mulig å få 2014-budsjettet til å gå i balanse er fakultetet avhengig av å få overført det endelige regnskapsmessige mindreforbruket fra 2013. Pr. i dag mangler fakultetet 5,5 mill. kroner i budsjettet for å få 2014-budsjettet i balanse. I den beregningen er det tatt hensyn til at ubundet mindreforbruk i henhold til prognose pr. 30.09.12 blir overført til 2014. Sammenlignet med budsjettsituasjonen i fjor, er det vesentlig mer krevende i år. En del av budsjettunderskuddet skal vi klare å redusere, men det skal holde svært hardt å få et realistisk budsjett for fakultetet i balanse. Fakultetet har for tiden et for høyt kostnadsnivå i forhold til inntektspotensialet. Konsekvensen av en bemanningsreduksjon vil kunne være at FoU-aktiviteten går ned, søknadsaktiviteten går ned, samt lavere kompetansenivå. Dette er ikke i tråd med visjonene til høgskolen. I 2013 kan det tyde på at AF får en mindre prosentvis økning i studiepoengproduksjonen enn de øvrige fakultetene. Dette vil innebære at fakultetet fortsatt får en liten del av den økonomiske gevinsten HiT får for økt studiepoengproduksjon, og at fakultetets økonomi kan bli enda strammere i 2015 enn for 2014. En eventuell nedlegging av samarbeidet med Gateway, som har vært inntektskilde i flere år, vil medføre en vesentlig reduksjon i studiepoengproduksjonen. I 2014 forventes ca. 125 60- studiepoengsenheter i kategori F. Det tilsvarer en inntekt til HiT på 4,25 mill. kroner (ca 470 studenter som gjennomfører 30 studiepoeng, 90 % gjennomstrømning og 60 % finansieringsgrad). Det viser at situasjonen fremover kan bli enda verre for AF, og at det må tas en svært grundig vurdering før en evt. endelig avgjørelse om opphør av samarbeidet tas. Fakultetet har mål om og tror det er realistisk å få til en økning i eksterne inntekter de kommende årene, men dersom Gateway-samarbeidet avvikles er det usikkert. Det vil uansett ikke medføre noen vesentlig bedring av den totale økonomiske situasjonen ved fakultetet, men vil kunne øke handlefriheten innen enkelte satsningsområder. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Høgskolen har igangsatt flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter som medfører økte husleiekostnader og reduserer institusjonens økonomiske handlingsrom i årene framover. Samtidig øker avsetningen til strategiske satsningstiltak. Satsningen er finansiert av institusjonens grunnbevilgning. Forskningsmeldingen viser at høgskolen avsetter godt over 100 mill. kroner i året til

8 ulike typer forskningstiltak, herunder 3 doktograder. Inntektene forskningsaktiviteten genererer er svært begrenset. Økt studiepoengproduksjon gjennom flere år har gitt HiT høyere grunnbevilgning og gjort en slik satsning mulig. EFL vil imidlertid advare mot å bygge opp flere fellestiltak som er avhengig av fortsatt studiepoengsøkning. Det er av avgjørende betydning for høgskolen at primærvirksomheten sikres ved at fakultetene får tilstrekkelige grunnbevilgninger. I høringsnotatet er det lagt opp til at 47,8 % av grunnbevilgningen fordeles til fakultetene via budsjettfordelingsmodellen. Totalrammen til fakultetene må naturligvis ses i sammenheng med øremerkede tiltak, som i noen grad overføres til fakultetene. Det er imidlertid uheldig at en så stor del av grunnbevilgningen holdes utenfor prinsippet om fordeling etter budsjettfordelingsmodellen. Etter EFLs oppfatning bør HiT tilstrebe en økning i andelen av budsjettet som fordeles til fakultetene, slik at vi unngår kutt i primærvirksomheten og fortsatt kan sikre et kvalitativt godt tilbud til våre studenter. Kostnadene ved økt studentopptak og et mer differensiert studietilbud faller i hovedsak på fakultetene. Det er derfor svært viktig at også det meste av inntektene fra økt studiepoengproduksjon tilfaller fakultetene. Som nevnt i høringsnotatet, gir økt studiepoengproduksjon i 2012 høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden. Høringsnotatet understreker at «HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon». HiT fikk i forslag til statsbudsjett 3,422 mill. kroner ekstra i forhold til anslått grunnbevilgning i planrammene. TF får tilført nye studieplasser. Budsjettøkningen for øvrig er i sin helhet tilført tiltak og realbudsjetterte enheter, og kommer ikke til fordeling gjennom budsjettfordelingsmodellen. Fakulteter som er i en opptrappingsfase med tanke på studiepoengproduksjonen er avhengig av å få tilført en større andel av inntektene etter utdanningsinsentivene enn det som er tilfelle i dag. Veksten i profesjonsutdanningene ved EFL medfører kraftig økte utbetalinger til gjennomføring av praksis. For 2014 er det stipulert kostnader til praksis på 21,4 mill. kroner, en økning på om lag 2,5 mill. fra 2013. Nesten 20 % av fakultetets tildeling etter budsjettfordelingsmodellen er båndlagt til praksisapparatet. Dette illustrerer tydelig fakultetets utfordringer når en så stor del av inntektene holdes tilbake fra fordeling til fakultetene; det blir ikke nok midler igjen på fakultetsnivå til å dekke kostnadene ved drift av grunnutdanningene. I lys av den kraftige økningen i inntektene fra studiepoengproduksjonen de senere årene, forslås det i budsjettforslaget å justere opp den interne undervisningskomponenten fra 34 % til 35 % i budsjettet for 2014 slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til de fakultetene som har generert denne økningen. EFL støtter denne dreiningen, men mener det fremover vil være enda viktigere å arbeide for at en større andel av budsjettet tildeles etter budsjettfordelingsmodellen. EFL er med det foreliggende budsjettforslaget på vei inn i nok et år med betydelig merforbruk, per nå på samme nivå som på tilsvarende tidspunkt i fjor. I tillegg tar vi med oss årets merforbruk. Det sier seg selv at fakultetets handlingsrom ved dette er begrenset til det minimale eller verre. Fakultetet betjener en svært vesentlig del av høgskolens samfunnsansvar, uttrykt i studieportefølje som styret selv har vedtatt. Antallet studenter og studiepoengproduksjonen har økt kraftig, men inntektene har ikke vokst i samme omfang, etter vår vurdering først og fremst fordi en stor del av høgskolens samlede ressurser avsettes før tildeling til fakultetene. Fakultetet er innforstått med at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av våre ulike utgiftsposter. Dette vil bli gjort. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette vil være tilstrekkelig

9 til å komme i balanse. Til det er gapet mellom utgifter og inntekter for stort. Det er dessuten lite ved driften av fakultetet som peker i retning overdreven bruk av ressurser. Vi har dermed to gjenstående muligheter, enten beskjære studieporteføljen eller å be institusjonen justere sin tildeling. Beskjæres studieporteføljen vil det på kort sikt redusere kostnadene, og på lengre sikt vil det føre til reduserte inntekter for både fakultetet og institusjonen. Vi kan vanskelig se at dette er fornuftig. Uansett alternativ er dette ikke en situasjon fakultetet har ressurser til å håndtere alene. Fakultet for helse og sosialfag (HS) Gitt fakultetets overordnede vurderinger, så er fakultetet positiv til flere av budsjettpostene som knytter seg til de utfordringer som fremkommer i styrets strategiske vurderinger når det gjelder rekruttering, infrastruktur og e-læring. Fakultetet støtter således også ambisjonene om mer ekstern finansiering av stipendiatene og doktorgradene. Fakultetet anbefaler derfor å styrke poster som leder til økt ekstern inntjening, da dette i økende også er nødvendig for å sikre økonomisk handlingsrom i fakultetet. Helt konkret så anbefaler fakultetet å øke postene som sikrer kvalitet i søknader til eksternt finansierte FoU-prosjekter og at det avsettes midler til å anskaffe styringsverktøy for prosjektledere og prosjektadministrering, inkludert økonomistyring. I tilknytning til ambisjonen om økt ekstern inntjening, så er fakultetet også positiv til midlene som er avsatt til informastjeneste og internett, da det vil bidra til økt samhandling med omgivelsene, samt underlette for rekruttering av faglig ansatte og studenter. Avklaring av ansvar og oppgaver innen markedsføring og studentrekruttering er for fakultetet noe uklar, og fakultetets mulighet til å prioritere dette internt er meget begrenset. Det anbefales derfor en ytterligere presisering på bruken av midlene og at da særlig markedsføring og rekruttering knyttes nærmere fakultetenes utdanningsprogram og forskningsaktiviteter. Fakultetet har sammen med TF arrangert studiestart ved studiested Porsgrunn og arrangementet har utviklet seg i positiv retning ved at studentene og flere eksterne bidrar i betydelig omfang. Arrangementet er således del av studiestarten, og det anbefales derfor at posten heves og at deler av posten tilkommer alle studiestedene. Gitt målsettingen om økt andel i første- og toppstillinger, er fakultetet positiv til økningen til førstelektorprogrammet og vurderer dette som et viktig internt signal til fakultetet. HS har hittil brukt egne krefter og ressurser på å bygge opp et skoleringsprogram som høster ros på tvers av fakultetsgrenser. Fakultet er også av den oppfatning at det må vurderes om noen av FOU stipendene kan gis til personer i førstelektorkvalifiseringsprogrammet «FramOver» som er aktive forskere eller publiserer innen relevant emne for dette førstelektorprogrammet. Det vil gi bedre framdrift og stimulans til publisering i dette kvalifiseringsprogrammet for deltakere som opptas. Fakultetet mener som tidligere at posten «generell støtte til HS» ikke bør tolkes å være et forvaltningstiltak men heller være et strategisk tiltak for å opprettholde bachelorprogrammene i helse og sosialfag. Fakultetet har betydelige kostnader knyttet til praksisstudier i disse programmene og må også avsette av de midler fakultet tildeles til å drive FoU arbeid med våre studenters praksisplasser (såkalt Samarbeidsmidler som skal være en del av basisbevilgningene fra KD til HS utdanningsprogram). Arbeidet som gjøres for å skaffe våre studenter praksis, og ha godt samarbeid med praksisplassene for studentene, må gjøres innen fakultetets rammer. Dette krever store administrative og faglige ressurser. HS fakultetet har hatt en betydelig økning i produksjon av studiepoeng i senere år og bidrar på den måten til økte inntekter for HIT. Fakultetet mener derfor at denne posten bør videreføres som et strategisk tiltak knyttet til praksis for HS bachelor og videreutdanninger. Det er der de store kostnadene ligger for fakultet og de statlige rammeverkene for disse utdanningene krever et betydelig innslag av praksis samt økt samhandling med de praksisfelt vi utdanner studenter i.

10 Den økonomiske situasjonen til HS anses å ha en mer positiv utvikling enn det var for noen år tilbake. Prognosen for 2013 er et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 1-2 millioner kroner, hvorav 1,1 millioner er bundne midler. Over flere år har fakultetet redusert det akkumulerte merforbruket gjennom effektiviseringstiltak og kostnadskutt og stram økonomikontroll. Dersom prognosen blir faktisk resultat, er fakultetet meget fornøyd, men HS uttrykker også en viss bekymring ettersom deler av inntjeningen er uønsket og utilsiktet. Ved inngangen til 2013 hadde fakultetet et anstrengt budsjett, og inneværende år har vært krevende år for fakultetet. Det har vært fokus på økonomi- og aktivitetsstyring og økonomikontroll, noe som igjen har medført intern slitasje blant ansatte. I tillegg er deler av det positive resultatet knyttet til refusjoner av sykepenger og lavere lønnskostnader knyttet til forsinkelser i ansettelser. Endringene som ble gjort bachelorutdanningene på sykepleie, og den komplekse samordning av ulike utdanningsløp for studenter på hel og deltid, samt at bachelorstudenter er opptatt etter ulike fagplaner, er belastende på faglig ansatte og faglig og administrativ ledelse. Fakultetets neste bekymring er at våre bachelorprogram er ressurskrevende både undervisningsmessig og studieadministrativt. Det er store kull og det er ikke bygningsmessig infrastruktur på plass som muliggjør effektiv auditoriumsundervisning ved bruk av IKT-læringsmidler. Det er også en stor administrativ og pedagogisk logistikk som skal til for å få igjennom store kull i mange praksisløp med mange avtaler og ulike praksisforløp. Fakultetet er også bekymret for en utvikling hvor ikke fakultetets utdanningsprogram og forskningsaktiviteter inkluderes og satses på som et ledd i å realisere universitetsambisjonene til høgskolen. Profesjonsutdanningene i helse og sosialfag er viktige utdanningsprogram for høgskolen og det er viktig at disse får en plass i forhold til strategisk satsning på forskning og doktorgradsprogram. HS fakultet mener at det bør synliggjøres at det satses på PhD-kandidater fra profesjonsfagene, samt praksisnær forskning knyttet til helse og sosialfagenes yrkesfelt. Denne type forskning vil alltid være flerfaglig og ikke disiplinorientert. Fakultet er av en oppfatning at dette bør være et ledd i å realisere høgskolens universitetsambisjoner og at dette bør synliggjøres i egne strategiske budsjettposter. Fakultetet er bekymret for en utvikling, hvor store deler av HS sitt budsjett må brukes til å holde utdanningsprogram, med stadig større studiekull, i hevd. Samtidig med at fakultetet skal klare oppgaven med å satse på forskning og utvikling for helse- og sosialfagene ved høgskolen. Satsning på førstekompetanse i undervisnings- og fagstillinger gir økte lønnskostnader, samt andre forventinger til blant annet arbeidsbetingelser. Fakultet balanser hårfint økonomisk mellom å bære forventede økte lønnskostnader, og ha handlingsrom til å utvikle bedre samspill mellom forskning og utdanning relevant for HS sine profesjonsutdanninger. Fakultetet har gjennom nåværende budsjett og fordelingsmodell liten mulighet til å øke kapasiteten i utdanningene og samtidig utvikle programtilbud på 2. og 3. syklusnivå i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, samt øke innsatsen på internasjonalisering og forskning. I tillegg har HS liten mulighet til å utvikle forskningsincentiver til å drive mer praksisrettet FoU-virksomhet for helseog sosialfagenes praksisfelt. Fakultet mener at strategiske midler som fakultetet binder opp årlig (1-1,5 millioner) bør tildeles som strategiske tiltak i budsjettet og anses å være et målretta tiltak for å realisere universitetssatsningen og utvikle universitetskvalitet. Fakultet ønsker også å ha en strategisk satsning knyttet til å bygge opp en egen mastergradsutdanning i helse. Dette etterspørres i sektoren og blant HS sine studenter på videreutdanningene. HS har møysommelig bygd opp forskningsaktivitet og økt førstekompetanse til et nivå som gjør det faglig forsvarlig med en slik satsning. En utvikling av et eget mastergradsstudium i helse vil med nåværende budsjett være vanskelig. Avslutningsvis vil fakultetet fremheve de utfordringer som knytter seg til at HS har yrkesrettede profesjonsutdanninger som eneste bærebjelke. Utfordringene kommer etter fakultetets mening veldig godt frem i at HS kun tildeles 1,3 millioner av de totalt 16,8 millioner kroner som i fjor ble avsatt til å realisere universitetssatsningen. Når fakultetets bidrag til studiepoengproduksjonen er så vidt betydelig, er signaleffekten av en slik prioritering uheldig, og det synes ikke å samsvare med de

11 signaler vi mottar om å vektlegge bedre kapasitet i våre profesjonsutdanninger, samt å drive forskning som er relevant for helse- og sosialfagenes yrkesfelt. For HS er konklusjonen at utkast til budsjett for 2014 er stramt for fakultetet, men vi er tilfreds med et noe økt handlingsrom. Fakultetet anbefaler derfor at universitetsambisjonen i større grad må inkludere og ha effekt på HS sine profesjonsutdanninger og oppbygning av flere mastergrader i disse utdanningene, samt muliggjøre rekrutteringsstipend knyttet til profesjonsutdanningene spesielt. Fakultet for teknologiske fag (TF) Forslaget til budsjett for 2014 er akseptabelt for TF s del, men vi har flere utfordringer i det kommende året. Først og fremst gjelder dette oppgraderingen av Bygg E både når det gjelder økte utgifter i forbindelse med dette, samt belastningen på ansatte når det gjelder økt press i en allerede presset kontorsituasjon. Personellsituasjonen ved TF er fremdeles ikke helt optimal. Flere langtidssykemeldte og en høy arbeidsbelastning over lengre tid har resultert i dyrere korttidsløsninger da det er vanskelig å få tak i de rette personene med riktig kompetanse. Høy gjennomsnittsalder ved fakultetet, samtidig som rekruttering av nye ansatte tar lang tid, gjør at vi har en utfordrende og dyr prosess som så vidt er påbegynt og kommer til å være langvarig. TF ser med bekymring på reduksjonen i forskningskomponenten. Vi ser at det er en noe uheldig signaleffekt å redusere uttellingen på forskning når det er et uttalt mål fra ledelsen å øke forskningsaktiviteten. Rektors merknad: Som det fremgår at budsjettforslaget for 2014, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme og at det ikke er rom for nye strategiske initiativ. Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Vi har heller ikke lyktes med å få økonomisk drahjelp fra mulige regionale støttespillere. Det som har vært bærebjelken i naboinstitusjonenes faglige utviklingsprosjekt, har vi ikke kunnet nyte godt av. Som styret er kjent med, setter ledelsen nå i gang et betydelig arbeid for å øke innsatsen knyttet til å skrive søknader inn mot nasjonale og internasjonale kilder til FoU-finansiering. Det blir helt avgjørende for HiT å lykkes med å øke tilslaget på slike søknader. At vi over tid skal lykkes bedre med det, er også noe vi må kunne forvente fra våre sterkeste forskningsmiljøer, først og fremst fra de som er nærmest tilknyttet Ph.D.-utdanningene, men også fra alle andre faglig tilsatte med FoU-tid. Lykkes vi i å øke eksterne FoU-inntekter, vil vi kunne ha noe større rom for å allokere ressurser innenfor eget budsjett. De siste årene har en betydelig del av grunnfinansieringen gått til å etablere og utvikle våre master- og PhD-utdanninger. Det har vært ønsket av styret som ledd i institusjonens faglige kvalitetsutvikling, og de politiske føringene har bygd opp under en slik utvikling. Samfunnets stadig økende krav til ny og

12 forskningsbasert kunnskap, altså samfunnsoppdraget, er også en viktig driver av utviklingen i institusjoner som vår. Ser vi på kommentarene knyttet til budsjettforslaget fra fakultetene, ser vi at tre fakulteter gir uttrykk for at økonomien er anstrengt. Mens EFL har betydelige økonomiske utfordringer inneværende år, som de tar med seg inn i 2014-budsjettet, signaliserer også AF at fakultetet går inn i en tid preget av svært anstrengt økonomi. Det synes som fakultetet er bevisst på denne situasjonen og iverksetter tiltak for å møte en slik fremtid. HS har også i flere år hatt en meget krevende situasjon, men det positive er at fakultetet er på vei i riktig retning, noe som også kommer til uttrykk i at den økonomiske støtten til fakultetet institusjonen har gitt i senere år, reduseres noe i 2014. TF er tilfreds med budsjettsituasjonen. I hovedsak er det EFL og HS som har de største utfordringene, og blant dem, EFL spesielt. Begge viser til at profesjonsstudiene er komplekse, ressurskrevende og kostbare å drive på en kvalitativ god måte. Spesielt EFL, men også HS, peker på at praksisvirksomheten er meget kostnadskrevende. EFL har hatt en betydelig vekst i antall studenter, noe som har medført en tilsvarende kostnadsøkning. EFL sitt ankepunkt er at den interne budsjettfordelingsmodellen ikke belønner fakultetets økte studiepoengproduksjon, men at disse inntektene i for stor grad trekkes ut av rammen og øremerkes strategiske satsinger som i liten grad kommer profesjonsstudiene, eller primærvirksomheten, som fakultetet omtaler det som, til gode. Uten å gå inn i den diskusjonen her, må jeg legge til grunn at alle fakultetene, også EFL, evner å skape balanse i budsjettene sine for 2014. Sett fra EFL sitt ståsted kan det se ut som det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom økt utdanningsinnsats og økte inntekter til grunnutdanningene. Imidlertid er det viktig for institusjonen også å ivareta andre deler av primærvirksomheten, ikke minst forsknings- og utviklingsarbeid. Det er helt avgjørende for at også grunnstudiene over tid skal ha den kvalitet og relevans disse studiene fortjener og samfunnet de skal ut å arbeide i, krever. Å få opp FoU-aktiviteten til et kvalitativt og kvantitativt akseptabelt nivå, og som også understøtter våre utdanningsprogrammer, har vært en tydelig oppgave gitt av styret, og har over mange år nå vært satt ut i livet av høgskolens ledelse. Å balansere investeringene til god utdanning og god forskning er vanskelig, men viktig. Å se sammenhengene dem i mellom kan tidvis også være vanskelig. Som en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon er vi pålagt å gjøre begge deler med høy kvalitet. Gitt en begrenset og, samlet sett, for snau økonomisk ramme som vi har til disposisjon, vil det alltid være en vurdering hvor stramt budsjettene for det enkelte fakultet kan være før det kan få negative følger for utdanningskvaliteten. HS ønsker en større andel av midlene som øremerkes universitetssatsingen til å utvikle egen faglighet og studieprogrammer på masternivå for derigjennom å integrere HS bedre i universitetsprosjektet. EFL ønsker at fakultetene får en større andel av grunnbevilgningen, som så kan tilføres primærvirksomheten i betydning profesjonsstudiene. Jeg har tillit til at fakultetene opprettholder den kvalitet i studietilbudene vi er pålagt å ha. Samtidig ser jeg at fakultetenes budsjetter er svært stramme, og jeg foreslår derfor å justere opp undervisningskomponenten med en prosent, slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til fakultetene. Økonomiavdelingen vil følge tett opp der det er påkrevet, men aller viktigst er det at fakultetene selv fører en streng økonomistyring og kostnadskontroll i året som kommer.

13 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Universitetssatsing, pkt. 1.3 Øremerkede tiltak foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Utviklingstiltak og pkt. 1.4 Fellestiltak, samt lønns- og driftsmidler for Utdanningsseksjonen under pkt. 1.5. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon, samt Senter for omsorgsforskning Sør. I forbindelse med vedtak om oppstart av det enkelte program ble det utarbeidet langtidsbudsjett for det aktuelle studiet. Tildelingene for det enkelte år er i henhold til det langtidsbudsjettet som ble vedtatt ved oppstart. I budsjettet for 2014 er tildelingene til doktorgradsstudiene videreført uten lønns- og prisstigning på grunn av den stramme budsjettsituasjonen. Tiltak Universitetssatsing Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett 2014 Doktorgradsstudium i kulturstudier 1 600 3 400 3 650 3 763 3 350 Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 7 500 7 730 7 730 7 970 7 230 Doktorgradsstudium i økologi 3 084 3 400 3 650 3 763 3 250 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 800 800 800 800 800 Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 400 800 570 570 570 Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 300 930 930 930 Senter for omsorgsforskning Sør 500 520 520 536 538 Delsum 13 884 16 950 17 850 18 332 16 668 I høringsrunden fremkom følgende kommentarer knyttet til finansieringen av doktorgradsstudiene: AF: Fakultetet er ikke fornøyd med at tildelingen til doktorgradsprogrammene ikke lønns- og prisjusteres. Spesielt økologi er kostnadskrevende og krever mye penger til spesielt laboratoriet og materiell. Fakultetet mener det er lurt at det i samarbeid med doktorgradsutvalgene utarbeides enkle felles retningslinjer for hva som skal legges til grunn for å få fram kostnadsnormen for gjennomføring av et stipendiatløp. Det vil sikre likere praksis for kostnadsberegning i de tre miljøene som har doktorgradsutdanning. EFL: Kostnadsberegningen for doktorgradsstudiene er videreført i henhold til langtidsbudsjettet som ble vedtatt ved oppstart. Forutsetningen for denne kostnadsberegningen var betydelig ekstern finansiering, men universitetssatsingen finansieres nå av institusjonens grunnbevilgning. Det er

14 tidligere, i to budsjettseminar, varslet at kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene skal gjennomgås. Vi etterlyser en slik gjennomgang, og mener HiT med bakgrunn i endrede forutsetninger bør vurdere tildelingene på nytt. Rektors merknad: Jeg har forståelse for AFs ønske om at tildelingen til doktorgradsstudiene lønns- og prisjusteres, men på grunn av den stramme budsjettsituasjonene opprettholder jeg forslaget om at tildelingene videreføres uten lønns- og priskompensasjon. I forbindelse med budsjettet for 2014 er langtidsbudsjettet for det enkelte doktorgradsstudium gjennomgått. Konklusjonen er at det ikke er urimelige forskjeller i kostnadsberegningen mellom de ulike programmene. Jeg opprettholder forslaget om tildeling til doktorgradsstudiene. I høringsrunden fremkom følgende kommentar knyttet til tildeling til mastergradsstudiene: EFL: HiT hadde tidligere en fast norm for støtte til etablering av mastergradsstudier ved institusjonen. Tiltakene fikk 400 000 kroner i oppstartsåret, deretter 800 000 kroner i år 2 og 3, og 400 000 kroner i støtte i år 4. Dette prinsippet ser nå ut til å være forlatt, siden både satser og støtteperioder nå varierer avhengig av hvilke budsjetter som lå til grunn ved vedtak om oppstart. EFL mener HiT vil være tjent med en forutsigbarhet og en likebehandling i støtten til nye mastergradsstudier. Rektors merknad: Mitt forslag om tildeling til mastergradsstudiene opprettholdes. I høringsrunden fremkom følgende kommentar knyttet til tildeling til overføring fra doktorgradsstudiene til biblioteket: AF: Vi registrerer at det er overført til biblioteket henholdsvis 300 000 kroner og 400 000 kroner for doktorgradsstudium i kulturstudier og økologi som skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Baserer disse overføringene seg på reelle kostnader, eller er det budsjettall fra langtidsbudsjettet som var med i søknadsgrunnlaget for godkjenning av doktorgradsstudiene? Vi forutsetter at blant annet utgiftene doktorgraden i økologi har hatt de siste årene på vel 130 000 kroner til bibliotek databaser heretter dekker i sin helhet av biblioteket. Rektors merknad: Stipulerte bibliotekskostnader er fremskaffet av biblioteket. Jeg forventer at det enkelte doktorgradsutvalg og biblioteket avklarer seg i mellom hva som skal dekkes av biblioteket fra 2014. Doktorgradsstudium i kulturstudier kr 3 350 000 Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. AF er gitt det faglige og det administrative ansvaret, og det overordnede lederansvaret er lagt til avdelingens dekan. I budsjettet for 2012 ble det gitt tildeling for å dekke to professorstillinger, samt øvrige driftskostnader, totalt 2,75 mill. kroner. I budsjettet for 2013 (S-sak 116/12) ble tiltaket styrket med en ny 50 % administrativ stilling med virkning fra 1.08.13. Denne stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for 2014. I tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut 300 000 kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 3,35 mill. kroner. Doktorgradsstudium i prosess-, engergi- og automatiseringsteknikk kr 7 230 000 Det vises til langtidsbudsjett for perioden 2013 2017 (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner til studiet. I budsjettet for 2013 ble det avsatt 7,73 mill. kroner. I

15 tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut 500 000 kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 7,23 mill. kroner. Doktorgradsstudium i økologi kr 3 250 000 Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp høsten 2011. Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden 2013 2017, s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra 01.08.13. Stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for 2014. I tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut 400 000 kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 3,25 mill. kroner. Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr 800 000 Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget 800 000 kroner til dette tiltaket for 2014, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden 2014 2018 (S-sak 117/12). Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didatikk og ledelse kr 570 000 Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt høsten 2011. Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget 570 000 kroner til dette tiltaket for 2014, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden 2014 2018 (S-sak 117/12). Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon kr 930 000 Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon starter opp høsten 2014. Studiet er etablert uten basisfinansiering. I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), har tiltaket et udekket budsjettbehov på 930 000 kroner for 2014. Senter for omsorgsforskning sør kr 538 000 Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitetet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT/ UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen i 2008 forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en egeninnsats tilsvarende 500 000 kroner hver per år. I budsjettet for 2014 tildeles senteret 538 000 kroner for å dekke den egeninnsatsen HiT forpliktet seg til ved etableringen. 1.2 Utviklingstiltak E-læring kr 2 950 000 I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene.

16 Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er utarbeidet en egen handlingsplan for e-læring for perioden 2011 2014. De viktigste målene i handlingsplanen er: Etablere et internt e-læringsnettverk og avklare tilhørende roller/ansvar Øke kompetanse og motivasjon knyttet til e-læring i avdelingene Etablere/anskaffe nødvendig infrastruktur/verktøy Tilrettelegge for etablering av e-læringsprosjekter i avdelingene Øke tilførselen av eksterne midler knyttet til e-læring Utvide samarbeid med andre institusjoner Etablere forskernettverk innenfor nettbasert undervisning Handlingsplanen skal være gjenstand for årlige konkretiseringer og justeringer. Satsningen på e-læring er økt fra 290 000 kroner for 2012, 1,8 mill. kroner for 2013 til 2,95 mill. kroner i budsjettet for 2014. I høringsrunden fremkom følgende: AF: Vi er tilfredse med e-læringssatsningen og det kan synes som at her kan HiT lykkes med å få til et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. EFL: EFL har de siste årene satset betydelig på oppbygging av infrastruktur og kompetanse for å kunne tilby nettstudier. Satsing på nettundervisning er i tråd med Strategisk plan kap IV pkt 6 hvor det heter «HiT skal utvide og forbetre tilbodet av fleksible studium og spesielt bruken av e-læring. Dette gjeld også etter- og videreutdannningar».på lik linje med at flere campusstudenter kan medføre økte kostnader til fysiske klasserom, vil flere nettstudenter medføre høyere lisenskostnader. Når denne undervisningsformen nå er etablert i HiT, er det etter vårt syn naturlig å betrakte lisenskostnadene som nødvendig infrastruktur ved HiT. EFL har notert utsagn fra direktør om at lisenskostnadene vil legges inn som felleskostnad fra 2015, men er skuffet over at dette ikke gjøres allerede for 2014. Fakultetet anmoder om at dette blir vurdert på nytt før endelig budsjettildeling. Rektors merknad: Jeg opprettholder beslutningen om at lisenskostnader legges inn som en felleskostnad fra 2015. Kvalitetssikringssystem kr 250 000 Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget 250 000 kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud kr 1 631 000 HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca 1,2 mill. kroner fra og med 2007. I perioden 2007 2012 har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønns- og prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,631 mill. kroner i budsjettet for 2014, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for tidligere år.

17 Forkursklasser ingeniørutdanning kr 2 944 000 HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2014 på tilsvarende nivå som i perioden 2000-2013, totalt 2,944 mill. kroner. Midlene overføres TF. Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering kr 20 345 115 HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i forslag til statsbudsjett for 2014. Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. I forslag til statsbudsjett 2014 fordeles det midler til om lag 400 nye studieplasser fra høsten 2014 for å imøtekomme behov for økt opptakskapasitet og spesifikk kompetanse innenfor særskilte fagområder. I forslag til statsbudsjett 2014 er HiT tildelt: 20 studieplasser bachelor ingeniør, kategori E, 3 år (halvårseffekt i 2014) 24 strategiske studieplasser, kategori D, 4 år (halvårseffekt i 2014) HiT har 135 studieplasser i tilknytning til barnehagelærerutdanningen i Drammen som fra høsten 2014 overføres til Høgskolen Buskerud Vestfold. Disse studieplassene er trukket ut fra høsten 2014. Kuttet på 4,387 mill. kroner på grunn av avvikling av virksomheten i Drammen er lagt på institusjonsnivå. Fra 2014 tildeles TF 20 nye studieplasser innen bachelor ingeniør, med opptrapping over 3 år. EFL tildeles 24 strategiske studieplasser, med opptrapping over 4 år. Når det gjelder 24 nye studieplasser som tildeles EFL, vil fakultetet ikke bli tilført ekstra basisfinansiering for disse. Det forutsettes at fakultetet selv omdisponerer midler som frigjøres etter avvikling i Drammen, til basisfinansiering for disse nye studieplassene. EFL vil som nevnt ikke få trekk i grunnbevilgningen som følge av avvikling av studietilbudet i Drammen, og fakultetets basisfinansiering vil med dette opprettholdes på uendret nivå.

18 Tabellen under viser fordelingen av studieplasser mellom fakultetene i forslag til budsjett for 2014: Videreføring økt opptak 2009-2013 Budsjett 2014 Fakultet høst 2013 høst 2014 Endring høst 2012-13 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år 30 30-2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 5 10 5 Sum AF 35 40 5 EFL 2009 Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) 75-135 -135 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 40 40-2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 15-2009 Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 10-2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 10 20 10 2011 Lærerutdanning, 4 år 12 16 4 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år 24 24 Sum EFL 162-10 -121 HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 45 45-2009 Sykepleierutdanning, 3 år 45 45 - Sum HS 90 90 - TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 30 30-2009 Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 20 20-2012 Teknologiske fag, 4 år 10 15 5 2014 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 20 20 Sum TF 60 85 5 Sum per år 347 205-111

19 Den budsjettmessige effekten for det enkelte fakultet blir følgende i budsjettet for 2013: Budsjett 2014 Fakultet Budsjett 2013 Lønnspriskomp Viderf. og nye studiepl. Budsjett 2014 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 266 000 Sum AF 1 686 554 59 029 266 000 2 011 583 EFL 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år - 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år - 2009 Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år - 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 532 000 2011 Lærerutdanning, 4 år 182 000 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år Delsum EFL 6 542 566 228 990 714 000 7 485 556 Kategoriendring GLU i 2011 1 135 400 39 739 1 099 000 2 274 139 Sum EFL 7 677 966 268 729 1 813 000 9 759 695 HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 2009 Sykepleierutdanning, 3 år - Delsum HS 4 056 591 141 981-4 198 572 Kategoriendring barnevernped.utd. 2014 641 200 641 200 Sum HS 4 056 591 141 981 641 200 4 839 772 TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år - 2009 Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år - 2012 Teknologiske fag, 4 år (RNB 2012 - NB! Ikke i budsjett 2012) 227 500 2014 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 455 000 Sum TF 2 948 372 103 193 682 500 3 734 065 Sum per år 16 369 483 572 932 3 402 700 20 345 115 HiT har etablert et prinsipp om av 70 % av basisbevilgningen knyttet til opprettelse og videreføring av nye studieplasser tildeles direkte til fakultetene. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, felles administrasjon med videre. Kategoriheving som medfører økt basisfinansiering følger samme prinsipp. Grunnskolelærerutdanningen (GLU) fikk en kategoriheving fra E til D fra og med høsten 2011. Basisfinansieringen økte tilsvarende endringen fra kategori E til D. Økt basisfinansiering er gjort gjeldende fra høsten 2011, med opptrapping over fire år. I forslag til statsbudsjett 2014 er det lagt inn en kategoriheving fra kategori F til E for barnevernspedagogutdanningen. Det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til Stortingets behandling av denne posten. I den interne budsjettfordelingen er midler knyttet til kategoriheving lagt inn i rammen til HS, men vil bli trukket ut igjen hvis det skulle vise seg at finansieringen ikke blir vedtatt av Stortinget.

20 I høringsrunden fremkom følgende: AF: Fremstillingen i høringsnotatet viser tydelig at den budsjettmessige effekten for AF er svært dårlig i forhold til de øvrige fakultetene. AF har fått 35 av 347 studieplasser siden 2009. Vi har tidligere argumentert for at frie studieplasser bør tildeles AF, blant annet fordi vi ikke tilbyr profesjonsutdanninger i henhold til departementets definisjon. Vi mener fakultetet burde fått 10 av de 24 strategiske studieplassene til vårt nye masterstudium på Institutt for økonomi og informatikk (siviløkonomiutdanningen). Ett annet alternativ kan være å bruke verdien av de studieplassene for 2014 til utvikling av femårige lektorløp. Når arbeidet er gjort og studieplanene er klare, tildeles de 24 strategiske studieplassene forholdsvis til de fakultetene som bidrar i lektorutdanningen. Rektors merknad: Jeg har forståelse for AFs syn, men velger å opprettholde forslaget om at 24 nye strategiske studieplasser tildeles EFL. De 24 strategiske studieplassene er ment som erstatning for studieplasser som bortfaller i Drammen. EFL: I forkant av budsjettfordelingen 2013 signaliserte EFL behov for økonomisk støtte til innføring av ny barnehagelærerutdanning (BLU). Det ble ikke funnet rom for å gi slik støtte. I budsjettsaken for 2013 heter det imidlertid: «Det tas sikte på å vurdere en begrenset støtte til etablering av barnehagelærerutdanning i revidert budsjett for 2013. EFL må utarbeide et godt dokumentert underlag for kostnader knyttet til implementering og kvalitetssikring for vurderingen». Dokumentasjon ble fremlagt i ephorte sak 2011/ 1614-33, men det ble likevel ikke funnet rom for noen støtte til tiltaket i revidert budsjett. EFL tok opp igjen saken i budsjettseminar i mai-13, og senere i møte med økonomidirektør 06.09.13. Fakultetet ble på nytt bedt om å legge fram oversikt over merkostnader ved innføring av ny BLU. Dette ble oversendt 19.09.13. Vi er skuffet over at det heller ikke i budsjettforslaget for 2014 er funnet rom for noen form for støtte til etableringen av ny BLU, og finner det riktig nok en gang å peke på de ressursmessige konsekvensene pålegget om ny utdanningsmodell har for fakultetet. Det er her snakk om reelle merkostnader i budsjettårene 2013-2015 på til sammen vel 5 mill. kroner. Rektors merknad: Jeg tar EFLs skuffelse til etterretning, men opprettholder mitt standpunkt. 1.4 Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne kr 50 000 Midlene brukes til blant annet innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser med videre. Det foreslås at det bevilges 50 000 kroner til dette tiltaket for 2014. Kurs for studenttillitsvalgte kr 85 000 Det arrangeres årlig kurs for studenttillitsvalgte. Det foreslås at det bevilges 85 000 kroner til dette tiltaket for 2014. I høringsrunden fremkom følgende: AF: AF har gjennom årenes løp blitt tillagt oppgaven med å gjennomføre dette kurset. Høsten 2013 var det ca. 90 studenter som deltok. De siste årene har det vært en stadig økning i deltakelsen. Dette er positivt for HiT, og den helgen kurset gjennomføres er så vidt vi er kjent med en av få arenaer mange studenter fra samtlige fakultet er i lag samtidig og kan utveksle erfaringer. De reelle kostnadene for

21 årets kurs vil nærme seg 150 000 kroner (kost, losji, reiser og lønn). Fakultetet foreslår at det settes av 150 000 kroner på institusjonsnivået i 2014. Rektors merknad: Jeg opprettholder mitt forslag om en tildeling på 85 000 kroner til dette tiltaket. Før tildelingen eventuelt vurderes økt, må kursopplegget gjennomgås og evalueres. Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) kr 1 237 000 HiT og SiTel har avtale om sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljøkonsulent. HiT betaler 2/3 av kostnadene knyttet til 1,0 årsverk til sosialrådgivningstjeneste og 1,0 årsverk innenfor læringsmiljø. Det foreslås at ordningen videreføres på samme nivå som i perioden 2000 2013, korrigert for lønnsog prisstigning. Midlene overføres direkte til SiTel. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) kr 787 000 Høgskolen dekker organisasjonssekretær i 100 % stilling og honorar for lederverv. SiTel er arbeidsgiver for organisasjonssekretær. I tillegg tildeles SoT et driftstilskudd. Støtten foreslås videreført på samme nivå som i 2012, korrigert for lønns- og prisstigning. Dette utgjør 787 000 kroner i budsjettet for 2014. Studentpresttjeneste kr 15 000 Ordningen med studentprest videreføres på samme nivå som tidligere år, og det foreslås en bevilgning på 15 000 kroner i budsjettet for 2014. Klagenemnda kr 50 000 Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Klagenemnda. Honoraret fastsettes ut fra medgått tid til møter og forberedelse. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2014 er lagt på samme nivå som tidligere år, med 50 000 kroner. Skikkethetsnemnda kr 20 000 Skikkethetsnemnda er et lovpålagt tiltak. Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Skikkethetsnemnda. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2014 er lagt på samme nivå som tidligere år, og det foreslås bevilget 20 000 kroner til tiltaket. 1.5 Utdanningsseksjonen Utdanningsseksjonen Budsjett Budsjett Beløp i kr 1000 2013 2014 Lønnskostnader 4 503 4 661 Andre driftskostnader 128 129 Sum 4 631 4 790 Viserektor for utdanning har ansvar får studieadministrasjon, og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3.

22 2 Forskning Viserektor for FoU gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 Utviklingstiltak; pkt. 2.2 Øremerkede midler (unntatt tiltaket Senter for kultur- og idrettsstudier som overføres til AF), pkt. 2.3 Fellestiltak, pkt. 2.4 FoU-seksjonen, samt pkt. 2.5 Biblioteket. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 2.1 Utviklingstiltak Forskningsstipend kr 3 500 000 Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordningen administreres av Viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden 2013 2017 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 foreslås det en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Økt satsning er finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Forskningsklyngene ved HiT ble opprettet i 2009 og ble evaluert i 2012 (S-sak 51/12). Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner til forskningsstipend i budsjettet for 2014. Dette er på samme nivå som for 2013. Internasjonalisering kr 1 840 000 Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategiske midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Internasjonaliseringsbudsjettet ble økt fra 1,35 mill. kroner for 2012 til 1,72 mill. kroner for 2013. For 2014 er det budsjettert 1,84 mill. kroner. Det er blant annet lagt inn finansiering av driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhDstudiene i økologi ved AF fra 01.01.13, samt en fra 1.01.15. Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De fleste fordelt til mastergradsstudiene, men fra studieåret 2012/2013 er det også besluttet at plassene kan disponeres til PhD-studenter. De tre som er tatt opp kommer fra University of Pune, India. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). For at Ph.D.- studenter med kvotefinansiering skal få tilnærmet samme driftsforhold som ordinære Ph.D.-studenter, ble det i samband med tildeling av kvoteplasser til Ph.D.-studiet i økologi forutsatt at det skulle stilles ekstra driftsmidler til disposisjon for disse studentene. Det er lagt til grunn at det tildeles 60 000 kr. til hver student for ett driftsår. Tiltakets varighet er 2013 2015.

23 Kina-samarbeidet kr 270 000 Det er inngått avtale med UiA og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om videreføring av Kinasamarbeidet i tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og vurderes som vellykket. Det regnes som et foregangsprosjekt i sektoren, og har bl.a. kommet med innspill som er blitt fulgt opp av både NFR (strategier for FoU-samarbeid med Kina) og UHR ( China Meetingplace ). Samarbeidsmodellen har vært så vellykket at det vurderes om den kan utvides til også å gjelde samarbeid med andre land. Det foreslås at bevilgningen til tiltaket videreføres på samme nivå som tidligere år, justert for lønnsvekst. Dette innebærer bl.a. en koordinator i ca. 30 % stilling og noen fellesutgifter til drift av egne nettsider, infobrosjyrer og felles reiser for koordinator. Alle andre reiseutgifter eller andre kostnader dekkes av de respektive samarbeidspartnerne i prosjektet. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet kr 1 000 000 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulentoppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for 2014. Støtte for å søke EU-midler kr 600 000 HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/ EØS-kilder. Dette er et område der det strengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det foreslås å bevilge 600 000 kroner i budsjettet for 2014 for å styrke innsatsen når det gjelder å søke EU-midler. Midlene kan brukes til kjøp av spesiell kompetanse, midlertidig engasjement av spisskompetanse i prosjektstilling eller annen støtte til fagmiljøene. Stimulering av vitenskapelig publisering kr 150 000 En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. I budsjettet for 2011 ble det bevilget 50 000 kroner til dette tiltaket. Dette beløpet ble økt til 100 000 kroner i budsjettet for 2012, og for 2013 foreslås det en ytterligere økning til 150 000 kroner. Tidligere har HiTs skriftserie vært et eget tiltak, men dette beløpet er nå lagt inn i potten for stimulering av vitenskapelig publisering. 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier kr 140 000 Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra 01.01.08. Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt foreslås videreført på samme nivå som i perioden 2008 2013, korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2014 utgjør dette 140 000 kroner. Midlene overføres direkte til AF.

24 Små driftsmidler kr 1 700 000 Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra 2006 2010. Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. Tildelingen til tiltaket ble økt fra 2012 til 2013. For 2014 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå. Det er budsjettert med 1,7 mill. kroner til små driftsmidler i budsjettet for 2014. Stipendiatstillinger kr 16 750 000 Høgskolen har i budsjettet for 2013 totalt 22 stipendiatstillinger. For 2014 har høgskolen fått tilført en ny stipendiatstilling fra KD. Denne er tildelt fra 1.09.14.

25 Følgende tabell gir en oversikt over fordelingen av stipendiatstillinger ved høgskolen i 2014: Fagområde for stillingene Fakultet Periode Budsjett 2014 Social organization in brown bears and its effects on individual fitness AF 01.07.13-30.06.16 750 000 Opplevelse av politikk - en studie av mening og makt i anlegg for idrett og fysisk aktivitet AF 01.07.13-30.06.16 750 000 Wildlife effects on biogeochemistry of soil and surface water (Pyrowater) AF 01.07.11-30.06.14 375 000 Population dynamics and genetics of naturally fragmented populations of rock ptarmigan (lagopus mutus) in southern Norway AF 01.07.11-30.06.14 375 000 Fettsyreproduksjon hos mikroalger AF 01.07.13-30.06.16 750 000 Komparativ kulturpolitikkforskning AF 01.07.12-30.06.15 750 000 Atferdsøkologi og genetikk hos pattedyr. AF 01.07.12-30.06.15 750 000 Påregnelige ekstreme verdier for flomestimat AF 01.07.12-30.06.15 750 000 Sum AF 5 250 000 Musikk, materialitet og læring EFL 01.07.13-30.06.16 750 000 Pedagogikk med vekt på ledelse og arbeidsplassbasert opplæring i førskolelærerutdanning EFL 01.07.11-30.06.14 375 000 Kreativitet, kultur og utdanning læreprosesser i kunst og håndverksfaget i småskolen. EFL 01.07.13-30.06.16 750 000 Enabling better learning through place pedagogies in early childhood and primary education EFL 01.07.11-30.06.14 375 000 Sum EFL 2 250 000 Elderly persons in transition HS 01.07.11-30.06.14 375 000 Psykisk helsefremmende arbeid blant eldre HS 01.09.12-31.08.15 750 000 Sum HS 1 125 000 Modellbasert prosessregulering TF 01.07.11-30.06.14 375 000 Virtuelt sensornettverk for monitorering og kontroll av groing og energitap i rørsystemer TF 01.07.11-30.06.14 375 000 Chemical reaction monitoring of CO2 capture solvents based on Raman spectroscopy and multivariate regression TF 01.07.13-30.06.16 750 000 Design og optimalisering av gassinfiseringsreaktor i kombinert varme- og kraftanlegg (CHP) basert på biomasse fra tømmerdrift TF 01.07.12-30.06.15 750 000 Optimalisering av energiforbruk i bygninger ved bruk av sensor- og aktuatornettverk TF 01.07.12-30.06.15 750 000 Sum TF 3 000 000 Erstatning for 7 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr. 30.06.14 01.07.14-30.06.17 2 625 000 Erstatning for 3 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr. 31.12.13 01.01.14-31.12.16 2 250 000 1 ny stilling tildelt Prop. 1 S (2013-2014) 01.09.14-31.08.17 250 000 Sum 16 750 000 Stipendiat innen marine sediment (samarbeid UiA, NIVA m.fl) kr 243 000 I samarbeid med UiA, NIVA og eventuelt Hydro og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediment. I første omgang søkes stillingen fullfinansiert gjennom samarbeidspartnerne. I neste omgang er det aktuelt å søke om ekstern finansiering. HiT bevilget midler tilsvarende 1/3 av kostnaden, 235 000 kroner, i budsjettet for 2013. Korrigert for lønnsstigning, utgjør dette 243 000 kroner for 2014.

26 2.3 Fellestiltak Forskningsdagene kr 300 000 Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Norges forskningsråd har det nasjonale sekretariatet. Dette har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling. I Telemark samarbeider høgskolen med Telemark fylkeskommune, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner i regionen om arrangementet. Forsker Grand Prix arrangeres som en del av forskningsdagene. Her deltok HiT for første gang, og som eneste høgskole, i 2012. Det foreslås å bevilge 300 000 kroner til Forskningsdagene, inkludert Forsker Grand Prix og forskningspris, i budsjettet for 2014. Karrieredagene kr 80 000 Det arrangeres årlige karrieredager ved HiT og hovedmålet med arrangementene er å fremme kontakten mellom studentene på høgskolen og potensielle arbeidsgivere. På karrieredagen 2012 som ble arrangert i Porsgrunn, deltok 46 bedrifter med stand og 16 av bedriftene holdt bedriftspresentasjoner. I tillegg ble det gjennomført jobbsøkerkurs for studenter ved alle fakultetene. I 2013 arrangerte studiestedene sine egne karrieredagarrangement. Tildelingen til tiltaket videreføres på 80 000 kroner i budsjettet for 2014. 2.4 FoU-seksjonen FoU-seksjonen Budsjett Budsjett Beløp i kr 1000 2013 2014 Lønnskostnader 3 729 3 860 Andre driftskostnader 106 107 Sum 3 835 3 967 2.5 Biblioteket Biblioteket kr 17 332 000 Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett 2014 2.5 Bibliotek Desentralisert bibliotek 306 400 400 412 414 Lønnskostnader 9 337 10 446 10 446 10 770 10 812 Andre driftskostnader 4 349 4 593 4 593 4 735 4 641 Overføring fra doktorgradsstudiene 1 200 RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265 Sum Biblioteket 13 992 15 439 15 439 15 917 17 332 Det er besluttet at bibliotekskostnader knyttet til doktorgradsstudiene skal overføres fra rammen til det enkelte doktorgradsstudium til rammen til biblioteket. Dette utgjør: For doktorgradsstudium i prosess-, energi og automatiseringsteknikk, 500 000 kroner For doktorgradsstudium i økologi, 400 000 kroner For doktorgradsprogram i kulturstudier, 300 000 kroner

27 I forbindelse med utbygging av høgskolebiblioteket i Porsgrunn er det i samarbeid mellom bibliotekledelsen og byggeledelsen tatt en strategisk beslutning om at høgskolebiblioteket skifter teknologi for utlån og sikkerhetsmerking fra tradisjonelle strekkoder til ny løsning RFID. Anskaffelsen har en samlet kostnad 348 000 kroner og byggeprosjektet dekker 83 000 kroner. Det resterende beløpet på 265 000 kroner tilføres biblioteket i budsjettet for 2014. I høringsrunden fremkom følgende: EFL: Det er lagt inn 414 000 kroner til desentralisert bibliotek i Drammen i budsjettet for 2014. På grunn av avviklingen av HiTs engasjement på Papirbredden fra 1.08.13, foreslås det å halvere dette beløpet slik at tiltaket får halvårseffekt. Rektors merknad: Jeg opprettholder bevilgningen til desentralisert bibliotek, blant annet for å dekke avviklingskostnader i Drammen.

28 3 Samfunnskontakt Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler under dette punktet. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning, i samråd med rektor, kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene i løpet av året, og mellom lønns- og driftsutgifter. 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste kr 850 000 Informasjonsbudsjettet dekker blant annet profilering og nettsideutvikling. Profilering utenom den tidsavgrensede markedsførings-/ studentrekrutteringskampanjen dekkes over dette budsjettet. Kostnader knyttet til nettsideutvikling omfatter blant annet utstyr, kompetanseutvikling, kjøp av tjenester, drift av nettgruppa med mer. I forbindelse med den økt fokus på markeds- og kommunikasjonsarbeid, ble budsjettet økt fra 650 000 kroner for 2012 til 850 000 kroner for 2013. Bevilgningen for 2014 opprettholdes på 850 000 kroner. Intranettprosjektet kr 400 000 HiT lanserte et nytt intranett i 2013. Etter lansering vil det fortsatt være behov for videreutvikling, og det foreslås å bevilge 400 000 kroner i budsjettet for 2014. Internettprosjektet kr 400 000 I budsjettet for 2014 er det avsatt 400 000 kroner for å starte opp et internettprosjekt ved høgskolen. Markedsføringskampanje og studentrekruttering kr 2 552 000 Tiltaket foreslås videreført med samme beløp som i perioden 2011-2013, dvs. en bevilgning på 2,552 mill. kroner i budsjettet for 2014. Studentrekruttering kr 849 000 Tiltaket dekker studiekatalog, nettbaserte studieomtaler, messedeltakelse, rådgiverkonferanse og profileringsutstyr. Budsjettet skal også dekke lisensavtaler for nettbaserte studieomtaler (Nexus), byråutgifter og trykking av studiekatalog, profileringsutstyr. Det foreslås bevilget tilsvarende beløp som i 2012-13, justert for lønns-/og prisvekst, totalt 849 000 kroner for 2014. Studiestart kr 35 000 Høgskolens offisielle åpning av studieåret ambulerer mellom studiestedene i fylket, og er et arrangement med spesielt inviterte gjester og talere, blandet med kulturelle innslag. Det arrangeres en lunsj etterpå for gjestene. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som de senere årene som er en bevilgning på 35 000 kroner. 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Markeds- og kommunikasjonsenheten Budsjett Budsjett Beløp i kr 1000 2013 2014 Lønnskostnader 4 229 4 565 Andre driftskostnader 145 147 Sum 4 374 4 712

29 4 Forvaltning Direktør gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 4.1 Utviklingstiltak, med unntak av Utredning UiA og reserveposten, pkt. 4.2 Fellestiltak, med unntak av Styret, pkt. 4.5 Direktørens stab, pkt. 4.6 Driftstjenesten og pkt. 4.7 IT-tjenesten. I myndigheten ligger det også at Direktør kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Rektor selv har ansvar og myndighet for postene Utredning UiA og reserveposten under pkt. 4.1 Utviklingstiltak, Styret under pkt. 4.3 Fellestiltak, samt pkt. 4.4 Rektors stab. Tiltak under pkt. 4.2 Øremerkede tiltak fordeles direkte til de respektive fakultet iht. formål. 4.1 Utviklingstiltak Utredning UiA kr 2 000 000 I S-sak 69/11 gjorde styret bl.a. følgende vedtak: For å videreføre prosessen mellom de to institusjonene vedtar styret for HiT å igangsette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til fusjon. Prosjektet skal bidra til å: videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. For budsjettårene 2012 og 2013 er det bevilget 2,0 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen opprettholdes på samme nivå i 2014. Reserve kr 1 717 000 Dette er en udisponert reservepost uten bindinger som disponeres av rektor. Førstelektorprogram kr 750 000 førstelektorprogram i 2014. Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Bevilgningen til tiltaket er styrket fra 130 000 kroner for 2013 til 750 000 kroner for 2014. Kompetanseutviklingsplan kr 700 000 I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse, HMS og kostnader til Datakortet. I budsjettet for 2013 og 2014 er tiltaket tildelt 700 000 kroner. Studiepermisjon kr 340 000 Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatt ble fastsatt av styret 23.02.12 (S-sak 9/12). Bevilgningen videreføres på samme nivå som tidligere år. Dette utgjør 340 000 kroner for 2014. Likestilling kr 100 000 I Strategisk plan 2010 2014 er det definert konkrete likestillingsmål. I samsvar med langtidsbudsjettet er det satt av 100 000 kroner til tiltaket i 2014.

30 Omstillingspakker (avtaler) kr 1 663 000 Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Bevilgningen på 1,663 mill. kroner går i sin helhet til å dekke forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Seniorpolitikk kr 150 000 Det er avsatt 150 000 kroner til tiltaket i 2014 for å dekke faktiske kostnader. Seniorstipend kr 100 000 Ordningen for seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09. I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget 100 000 kroner til seniorstipend. Dette vil dekke ett stipend. Større utstyrskjøp og vedlikehold kr 5 300 000 Styret vedtok i S-sak 11/00 kriterium for fordeling av tildelte midler til større utstyrskjøp og vedlikehold. Pkt. 3 i vedtaket ble justert i S-sak 10/08, pkt. 1, og lyder slik: Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold skal ikke benyttes til mindre innkjøp som har karakter av vanlig vedlikehold. Nedre beløpsgrense settes til kr 30 000. Total bevilgning til dette tiltaket var 5,0 mill. kroner i budsjettet for 2009, 4,5 mill. kroner i budsjettet for 2010, 4,774 mill. kroner i budsjettet for 2011 og 5,0 mill. kroner i budsjettet for 2012. I Statsbudsjettet for 2013 fikk HiT en engangsbevilgning fra KD på 1,0 mill. kroner til vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologistudiene. Dette ble hensyntatt i fordelingen til TF. I tillegg ble bevilgningen til større utstyr og vedlikehold i budsjettet for 2013 øket med 0,5 mill. kroner slik at samlet sum for tiltaket ble 6,5 mill. kroner. For 2014 foreslår jeg å avsette 5,3 mill. kroner til dette tiltaket. HiT har fortsatt et stort gap mellom veldokumenterte behov for utstyr og vedlikehold i høgskolen og tilgjengelige midler til dette formålet. Dagens situasjon gir på lengre sikt høgskolen et etterslep på investeringssiden. Nedenfor følger et kort sammendrag og en tabellarisk oppstilling av de investeringsforslagene som jeg foreslår støttet ved den enkelte driftsenhet: Fakultet for allmennvitenskapelige fag kr 320 000 AF har prioritert 8 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på 1 466 000 kroner. I revidert budsjett for 2013 fikk AF tildelt 400 000 kroner ekstra i investeringsmidler med merknad om at dette skulle tas hensyn til ved neste tildeling. Med den bakgrunn foreslås at AF tildeles totalt kr 370 000 i investeringsmidler for 2014, hvilket vil dekke det meste av fakultetets søknader med prioritet 1, 2 og 3. Disse utgjør 370 000 kroner. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Behov for utskifting av gammelt Spektrofotometer 1 90 000 INHM/Lab 2-218 instrument. Vann og jordkjemisk Nødvendig utskifting av 2 80 000 Lab ved INHM analyseutstyr gammelt utstyr (fra 80-tallet). Utskifting av slitt utstyr etter omfattende bruk: Havkajakker, Undervisningsutstyr/ 3 150 000 Bø kanoer, kanotraller, lavvoer og sikkerhetsutstyr vintertelt samt annet verktøy og utstyr. SUM 320 000

31 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning kr 519 000 EFL har prioritert 12 og har i tillegg 2 uprioriterte investeringssøknader. Totalt utgjør søknadene et akkumulert beløp på 1 256 000 kroner. Det foreslås at EFL tildeles totalt 519 000 kroner, hvilket vil dekke de 6 høyest prioriterte søknadene. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Flisavsugsanlegg 1 200 000 Lys til Store Galleri og Prosjektrom 2 120 000 Sikkerhetspakke 3 43 000 Gymsal Videostativer for ulikt bruk 4 36 000 PC til opptakssenter 5 120 000 SUM 519 000 Store Galleri og Nye Prosjektrom IFK/Trearbeidssalen IFF/Videoverksted EFL/Opptakssenter Utskifting av gammelt slitent utstyr vil gi minsket helserisiko ift. svevestøv. Behov for tilfredsstillende belysning på utstillingene. Vil installere LED spot som også gir strøminnsparing. Nødvendig oppgradering av sikkerhetsutstyr: Klatreseler, klatretau, GPS, kasteline, søkestang, hjelm og «tjukkas». Stativene skal brukes innen filmog videoopplæring ved IFF. Investeringen styrker HiTs satsing nettundervisning og formidling av forelesninger via nettet. Søknaden gjelder 10 stk. pc og programvare for fjernstyring. EFL vil med dette utstyret kunne tilby andre fakulteter å gjøre opptak av sine forelesninger. Fakultet for helse- og sosialfag kr 374 000 HS har prioritert 1 investeringssøknad, med et totalt beløp på 1 100 000 kroner. Søknaden gjelder i sin helhet diverse utstyr til SimSenteret (del av Klinisk Ferdighetssenter). Nytt IKT-utstyr (software) brukt i læringsaktiviteter i telesykepleie, videobasert veiledning med gjensidig lyd/bildekommunikasjon, e- helse m.m., er estimert til ca. 700 000 kroner. Annet utstyr det er søkt om midler til beløper seg til ca. 400 000 kroner. Det foreslås at HS tildeles totalt 374 000 kroner til bruk i SimSenteret, og fakultetet må selv prioritere å bruke midlene der det vurderes å være størst behov. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Utstyr til Simuleringssenteret utstyr ved SimSenteret. Oppgradering og vedlikehold av 1 374 000 SimSenteret SUM 374 000 Fakultet for teknologiske fag kr 687 000 TF har prioritert 11 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på 4 250 000 kroner. I Statsbudsjettet for 2013 fikk HiT en engangsbevilgning fra KD på 1,0 mill. kroner til vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologistudiene og dette ble hensyntatt i fordelingen til TF. Totalt ble TF

32 tildelt 1 944 000 kroner i 2013. For 2014 foreslås at TF tildeles totalt 687 000 kroner, hvilket vil dekke 2 av de høyest prioriterte søknadene. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Laboratorieinnredning 1 400 000 Fleksible undervisningsrom 2 287 000 SUM 687 000 Kjemilab i 1. etg. bygg E Datanettlab og elektronikklab i C-blokka Behov for utskifting av gammel innredning fra 80-tallet i forbindelse ombygging av bygg E. Bord i labene med strømuttak og dataswitch hvor studentene kan bruke sine egne bærbare PC-er og logge seg på server. Driftstjenesten kr 1 150 000 Driftstjenesten har prioritert 15 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på 3 435 000 kroner. Det foreslås at Driftstjenesten tildeles totalt 1 150 000 kroner, hvilket vil dekke de 3 høyest prioriterte søknadene. For øvrig er det i tildelingen til tiltaket Ut- og ombygninger dekning for kjøp av kontormøbler ifm. ombygningen av bygg-e og tidligere Mentor i Porsgrunn. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Follow-me utskrift for ansatte 1 600 000 HiT Nytt låssystem 2 350 000 Studiested Bø Undervisningsstoler 3 200 000 Studiested Bø SUM 1 150 000 Løsningen er innført for studentene og har fungert bra. Bedrer sikkerheten og gir en mer rasjonell utskriftspark. Nødvendig utskifting av gammelt låssystem. Utskifting av gamle og dårlige stoler i undervisningsrom. IT-tjenesten kr 2 250 000 IT-tjenesten har prioritert 18 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på 4 089 000 kroner. Det foreslås at IT-tjenesten tildeles 2 250 000 kroner til full dekning av sine prioriterte søknader 1-4, 6-8 og 13. Tildelingen er vesentlig høyere enn for tidligere år, og skyldes kjøp av utstyr ifm. høgskolens strategiske satsing på e-læring. Det foreslås derfor noe endret prioritering. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Nye kjernesvitsjer Bø og Notodden og Bø, Notodden og 1 1 250 000 redundant 10 GB fiber Rauland Notodden Bø. Oppgradering av felles serverplattform HiT Utvide lagringskapasiteten i felles lagring og backup Nettundervisningsrom med plass for 60-90 2 130 000 Maskinrom Porsgrunn 3 175 000 Maskinrom Bø 4 250 000 AF Oppgradering for å møte krav til høyere hastighet og sikrere drift. Nødvendig utskifting av gammelt utstyr. Utvidelse av lagringskapasiteten i felles lagring, spesielt hos ansatte (M:) og backup. Nødvendig utvidelse av kapasiteten som i dag er sprengt ved fakultetet.

33 Utvidet funksjonalitet felles lagring Oppgradering av nettundervisningsrom L-226 Notodden Nettrom med mulighet for celleforelesning 5 200 000 Maskinrom Bø 6 70 000 L-226 Notodden 7 90 000 F-257c Notodden Nettundervisningsrom 8 85 000 EFL/S-409 SUM 2 250 000 Økt fleksibilitet, støtter flere plattformer og kan erstatte filservere og dermed redusere behovet for vedlikeholdsvindu. Rom L-226 ble bygget ut til enveis nettundervisning sist sommer. Nå viser det seg at kapasiteten for nettundervisning med campusstudenter til stede i rommet er sprengt (hybrid undervisning), og rommet må derfor bygges ut/oppgraderes. Øker kapasiteten for hybride klasser og minsker sårbarheten ved produksjonsstans. Rommet kan lett gjøres om til nettrom. Nødvendig utvidelse av kapasiteten som i dag er sprengt ved fakultetet. Fellesadministrasjonen (FA) kr 0 Totalt for FA har det kommet én prioritert søknad. Den er fra Biblioteket som søker om 260 000 kroner til modernisering av utlåns- og sikkerhetssystem ved bruk av RFID (radio frequency Identification). Søknaden har forbindelse med utvidelsen av biblioteket i Porsgrunn. Midlene er tildelt biblioteket som eget tiltak. Oppsummering Oppsummert innebærer budsjettforslaget for 2014 følgende bevilgning til større utstyrskjøp og vedlikehold: Fakultet for allmennvitenskapelige fag 320 000 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 519 000 Fakultet for helse- og sosialfag 374 000 Fakultet for teknologiske fag 687 000 Driftstjenesten 1 150 000 IT-tjenesten 2 250 000 Fellesadministrasjonen v/biblioteket 0 Totalt 5 300 000 Ut- og ombygginger kr 11 650 000 Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene, jf. S- sak 119/05. Det vil påløpe betydelige kostnader til planlagte ut- og ombygginger i både Porsgrunn, Notodden og Bø de nærmeste årene. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Bygging av nytt bygg i Porsgrunn ble igangsatt i 2013.

34 4.2 Øremerkede tiltak Generell støtte til HS kr 2 200 000 I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS. Dette skulle være en midlertidig driftsstøtte for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, med årlig vurdering i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettene for 2012 og 2013 er HS gitt en generell støtte på 2,7 mill. kroner. Plan for hele støtteperioden ligger i langtidsbudsjettet. For 2014 er støtten til HS redusert fra 2,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten 2010-13 kr 583 000 I perioden 2010 2013 er publikasjonspoengene som legges inn i forskningskomponenten i finansieringsmodellen vektet to ganger. For å kompensere for feil uttelling er EFL og TF kompensert i budsjettene for 2013 og 2014. AF EFL HS TF SUM Tildelt 2010-2013 324 682 868 383 169 519 183 213 444 166 956 169 1 058 022 000 Korrigert tildeling 2010-2013 322 677 494 384 932 008 182 868 065 167 544 433 1 058 022 000 Differanse 2 005 374-1 762 489 345 379-588 264 0 Kompensert i budsjettet 2013 1 320 000 447 000 Kompenseres i budsjettet 2014 442 489 141 264-0 4.3 Fellestiltak Fellesdrift diverse kr 189 000 Tiltaket dekker diverse kostnader som bl.a. Norwaco, avtale om datafaglig saksbehandling, BONO (rammeavtale for digital utnyttelse kunstverk), personvernombudet for forskning, m.v. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, med en bevilgning på 189 000 kroner for 2014. Felles reiseutgifter kr 316 000 Tiltaket skal dekke reiseutgifter og bevertning til klagenemnda, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalget, likestillingsutvalget, AMU, tilsettingsutvalg, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter, opptaksmøter, rekrutteringsgruppe, FoU-utvalget, utdanningsutvalget, ledergruppa, lederforum og -seminar, styringsdialogmøter, diverse arbeidsgrupper, valgstyret og møter og kurs arrangert av høgskolens ledelse. Tiltaket foreslås videreført med 316 000 kroner for 2014, som er på samme nivå som tidligere år. Hovedverneombud og verneombud kr 512 000 Tiltaket omfatter kompensasjon til respektive driftsenhetene for lønnskostnader knyttet til hovedverneombudet (0,2 årsverk) og verneombudene ved hhv. Bø og Notodden (0,1 årsverk hver) og Porsgrunn (0,2 årsverk). I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget 512 000 kroner til dette tiltaket. Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering kr 0 Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i

35 tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I budsjettåret 2014 er det ingen som skal ha forskningstermin. Kompensasjon for tillitsvalgte kr 1 268 000 Ordningen fungerer i praksis som en kompensasjon til de driftsenhetene der de hovedtillitsvalgte arbeider, og den er dermed med på å utjevne belastningen i form av fravær o.l. mellom driftsenhetene. Det er tidligere bevilget midler tilsvarende 2 årsverk som kompensasjon til tillitsvalgte. Det foreslås bevilget 1,268 mill. kroner til dette tiltaket for 2014. Kjøp av lønns- og økonomitjenester kr 476 000 HiT bruker lønns- og personalsystemet SAP, med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør. Tiltaket skal dekke løpende teknisk drift av SAP med tilhørende selvbetjeningsmodul, programvarevedlikehold, utgifter til lønns-/reiseslipper og innmelding av nye brukere. Det er satt av 476 000 kroner til tiltaket i budsjettet for 2014. Kunngjøringer kr 642 000 Budsjettposten dekker annonsering av ledige stillinger. Kostnadene varierer følgelig mellom år, og ut fra hvilke kanaler som benyttes for annonsering. Budsjettet er videreført på samme nivå som tidligere år. Ledelsesinformasjonssystem kr 400 000 HiT har per i dag ingen verktøy for å understøtte den helhetlige styringen internt ved høgskolen. Det er i denne forbindelse behov for et IT-verktøy for budsjett- og virksomhetsprosessene ved høgskolen. Et IT-verktøy skal blant annet kunne benyttes ved utarbeidelse, presentasjon og oppfølging av virksomhetsplanen og budsjettet for høgskolen, og for høgskolens oppfølging av underliggende virksomheter. Det foreslås å avsette 400 000 kroner til tiltaket i budsjettet for 2014. Lærlingeordningen kr 1 170 000 Høgskolen har per i dag fem lærlinger, herav fire knyttet til IT-tjenesten og en til AF. Ordningen har vært praktisert slik at den driftsenhet som har en lærling, får dekket lønnsutgifter til lærlingen. I tillegg får driftsenheten beholde de tilskudd som følger av ordningen som incitament til å ta inn lærling og som kompensasjon for andre utlegg driftsenheten måtte ha. I budsjettet for 2014 er det tatt høyde for å øke antallet lærlinger fra 4 til 6, og budsjettet er økt fra 1,01 mill. kroner for 2013 til 1,17 mill. kroner for 2014. Personalarrangement kr 155 000 Midlene skal dekke et felles personalarrangement (inspirasjonsdag) i høgskolen. I tillegg har det vært avsatt midler til miljøpris. Miljøprisen er en påskjønnelse til studenter eller ansatte som har kommet med forslag til miljøtiltak eller har bidratt med konkrete miljøtiltak, som er med på å redusere miljøbelastningen ved høgskolens virksomhet. Miljøprisen deles ut hvert år på inspirasjonsdagen. Det foreslås at det bevilges 155 000 kroner til dette tiltaket for 2014, der miljøprisen inngår i dette beløpet. Personalkantiner kr 486 000 SiTel driver kantine for HiTs ansatte ved studiested Bø. HiT subsidierer deler av lønnskostnadene til SiTel i tillegg til fristasjonsbidraget. Det er gitt tilsvarende støtte til drift av personalkantine på studiested Notodden. I Porsgrunn er ordingen med personalkantine avviklet, men til erstatning er det investert i kaffemaskiner. Ansatte i Rauland mottar støtte i tilsvarende størrelsesorden. Det foreslås å bevilge 486 000 kroner til personalkantiner for 2014. Skikkethetsansvarlig kr 62 000 I budsjettet for 2014 er det lagt inn 62 000 kroner som kompensasjon for vervet som skikkehetsansvarlig. Midlene overføres respektive driftsenhet.

36 Styret kr 1 035 000 Det forutsettes at styret viderefører om lag samme aktivitetsnivå som de senere år, og at det bevilges 1,035 mill. kroner for 2014. Beløpet er justert i henhold til endringer i utvalgsgodtgjørelse til medlemmene i styret. Systemavgifter IT kr 5 855 000 Bevilgningen skal dekke bl.a. UNINETT-medlemsavgift, drift av TROFAST-tjenester, Fronter-avgift inkl. plagiatkontroll, BIBSYS-avgift, ephorte-avgift, FS-avgift, tjenesteavgift FEIDE, kostnader for bestillings- og fakturasystemet, kostnader for rom- og timeplansystemet, lisens for rekrutteringsverktøyet Easycruit og kostnader for konkurransegjennomføringsverktøyet KGV. For 2014 er det også tatt høyde for sekretariat for informasjonssikkerhet i regi av Uninett. Ut fra konkrete beregninger foreslås det bevilget 5,855 mill. kroner til dette tiltaket for 2014. Universitets- og høgskolerådet (UHR) kr 166 000 Det foreslås bevilget 166 000 kroner i budsjettet for 2014 for å dekke kontingenten til UHR. Velferdsutvalgene kr 214 000 Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning, totalt 214 000 kroner. Fairtrade ved HiT kr 300 000 Styret har vedtatt at HiT skal være en Fairtrade høgskole (S-sak 119/ 12). Tildelingen på 300 000 kroner dekker hovedsakelig lønnskostnader med mer i forbindelse med prosjektet. Bedriftshelsetjeneste kr 350 000 HiT inngikk i 2013 ny avtale om bedriftshelsetjeneste for hele institusjonen. Tidligere år har kostnader til bedriftshelsetjeneste vært belastet på fakultetsnivå. I budsjettet for 2014 er kostnaden budsjettert sentralt. Dersom det i løpet av 2014 blir vesentlige merkostnader knyttet til ett eller flere fakultet, vil det bli vurdert om merkostnadene skal viderefaktureres respektive enhet. Ordningen vil bli evaluert. 4.4 Rektors stab Budsjett Budsjett Beløp i kr 1000 2013 2014 Lønnskostnader 2 684 2 778 Andre driftskostnader 94 95 Sum 2 778 2 873 4.5 Direktørens stab Budsjett Budsjett Beløp i kr 1000 2013 2014 Lønnskostnader 12 879 13 433 Andre driftskostnader 1 527 1 543 Sum 14 406 14 976 Direktørens stab består her av Arkivet, PO-seksjonen og Økonomiseksjonen.

37 4.6 Driftstjenesten Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Høringsforslag 2014 4.6 Drift Husleie 91 568 94 500 102 550 105 093 96 182 Strøm/oppvarming 11 945 10 250 11 500 11 857 10 450 Lønn 17 357 18 070 18 070 18 630 18 702 Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) 8 657 6 990 8 000 8 248 8 084 Investeringer 1 800 1 800 1 856 1 819 Sum Drift 129 527 131 610 141 920 145 684 135 237 4.7 IT-tjenesten Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Høringsforslag 2014 4.6 IT Lønn 9 801 11 652 11 652 12 013 12 060 Andre driftskostnader 8 397 5 284 5 284 5 448 5 339 Investeringer 2 802 2 602 2 683 2 629 Sum IT 18 198 19 738 19 538 20 144 20 028

38 5 Budsjett 2014 5.1 Budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter Tiltakene står omtalt under respektive kapitler tidligere i dokumentet. Beløp i NOK 1000 Tiltak INNTEKTER Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett 2014 Grunnbevilgning forrige år 524 940 552 618 582 282 582 282 582 282 Lønns- og priskompensasjon 16 442 18 236 18 050 20 460 Endring studieplasser 5 454 3 837 1 746 1 800 3 282 Utdanningsincentiver (studiepoeng/ 4 190 utvekslingsstudenter) 7 673 5 704 14 700 14 769 Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) 1 592 30 1 500 1 530 2 587 Nye studieplasser 2 478 Nye rekrutteringsstillinger 313 Utstyrsbevilgning 1 000 (1 000) (1 000) (1 000) Andre endringer (1 112) (4 387) Sum grunnbevilgning 552 618 582 282 590 232 617 362 620 784 KOSTNADER 1. UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier 1 600 3 400 3 650 3 763 3 350 Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 7 500 7 730 7 730 7 970 7 230 Doktorgradsstudium i økologi 3 084 3 400 3 650 3 763 3 250 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 800 800 800 800 800 Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 400 800 570 570 570 Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 300 930 930 930 Senter for omsorgsforskning Sør 500 520 520 536 538 Delsum 13 884 16 950 17 850 18 332 16 668 1.2 Utviklingstiltak E- læring 290 1 800 1 800 2 950 2 950 Evaluering av nettbasert grunnskolelærerutdanning 400 Kvalitetssikringssystem 300 200 200 200 250 Delsum 590 2 400 2 000 3 150 3 200 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høyskoletilbud 1 526 1 576 1 576 1 625 1 631 Forkursklasser ingeniørutdanningen 2 753 2 844 2 844 2 932 2 944 Videreføring av nye studieplasser, basisfinansiering 14 421 16 369 18 115 18 677 20 345 Sum øremerkede tiltak 18 700 20 789 22 535 23 234 24 920

39 1.4 Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 50 50 50 50 50 Kurs for studenttillitsvalgte 82 85 85 88 85 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) 1 100 1 130 1 130 1 197 1 237 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 737 760 760 784 787 Studentpresttjenesten 15 15 15 15 15 Klagenemnda 50 50 50 50 50 Skikkethetsnemnda 20 20 20 20 20 Sum fellestiltak 2 054 2 110 2 110 2 204 2 244 1.5 Utdanningsseksjonen Lønnskostnader 4 503 4 503 4 643 4 661 Andre driftskostnader 128 128 132 129 Sum Utdanningsseksjonen - 4 631 4 631 4 775 4 790 SUM UTDANNING 35 228 46 880 49 126 51 695 51 822 2. FORSKNING 2.1. Utviklingstiltak Forskningsstipend 1 450 3 500 3 500 3 600 3 500 Internasjonalisering 1 351 1 720 1 720 1 770 1 840 Kina-samarbeidet 260 270 270 270 270 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet 900 1 000 1 000 1 000 1 000 Støtte for å søke EU-midler 600 600 600 600 Stimulering av vitenskapelig publisering 100 150 150 150 150 Sum utviklingstiltak 6 227 7 240 7 240 7 390 7 360 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier 131 135 135 139 140 Små driftsmidler 1 552 1 700 1 700 1 753 1 700 Stipendiatstillinger 15 448 15 956 15 956 16 451 16 750 Stipendiat innen marine sediment, delfinansiering samarbeidsprosjekt 235 235 242 243 Sum øremerkede tiltak 17 131 18 026 18 026 18 585 18 833 2.3 Fellestiltak Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris 112 260 260 260 300 Karrieredagen 60 80 80 80 80 Sum fellestiltak 172 340 340 340 380 2.4 FoU-seksjonen Lønnskostnader 3 729 3 729 3 845 3 860 Andre driftskostnader 106 106 109 107 Sum FoU-seksjonen - 3 835 3 835 3 954 3 967 SUM FOU (eks. biblioteket) 23 530 29 441 29 441 30 269 30 540 2.5 Bibliotek Desentralisert bibliotek 306 400 400 412 414 Lønnskostnader 9 337 10 446 10 446 10 770 10 812 Andre driftskostnader 4 349 4 593 4 593 4 735 4 641 Overføring fra doktorgradsstudiene 1 200 RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265

40 Sum Biblioteket 13 992 15 439 15 439 15 917 17 332 SUM FOU 37 522 44 880 44 880 46 186 47 872 3. SAMFUNNSKONTAKT 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste 300 850 850 850 850 Intranettprosjektet 300 300 300 400 Internettprosjektet 400 Markedsføringskampanje studentrekruttering 2 525 2 525 2 525 2 600 2 552 Studentrekruttering 797 820 820 820 849 Studiestart 35 35 35 35 35 Sum fellestiltak 3 657 4 530 4 530 4 605 5 086 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader 4 229 4 229 4 360 4 565 Andre driftskostnader 145 145 149 147 Sum Markeds- og kommunikasjonsenheten - 4 374 4 374 4 509 4 712 SUM SAMFUNNSKONTAKT 3 657 8 904 8 904 9 114 9 798 4. FORVALTNING 4.1. Utviklingstiltak Utredning UIA, 3-årig prosjekt 1 800 2 000 2 000 2 000 2 000 Reserve 674 1 000 1 000 1 000 1 717 Førstelektorprogram 130 130 130 750 750 Kompetanseutviklingsplan 717 700 700 700 700 Studiepermisjon 330 340 340 340 340 Likestilling 100 100 100 103 100 Omstillingspakker (avtaler) 1 170 1 170 1 200 1 663 Seniorpolitikk 530 150 150 150 150 Seniorstipend 100 100 100 100 Større utstyrskjøp og vedlikehold 5 000 6 500 6 000 6 000 5 300 Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr 3 250 2 867 2 000 2 000 11 650 Sum utviklingstiltak 12 531 15 057 13 690 14 343 24 470 4.2. Øremerkede tiltak Generell støtte til HS 2 700 2 700 2 700 2 200 Omstillingsmidler EFL 277 277 Organisasjonsutvikling og arbeidsmiljøtiltak HS 200 Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten 2010-13 1 767 583 Sum øremerkede tiltak 277 4 944 2 700 2 700 2 783 4.3 Fellestiltak Fellesdrift diverse 180 183 183 189 189 Felles reiseutgifter 300 305 305 314 316 Hovedverneombud og verneombud 476 495 495 510 512 Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering 3 223 1 082 Kompensasjon for tillitsvalgte 1 181 1 225 1 225 1 263 1 268 Kjøp av lønns- og økonomitjenester 410 460 460 474 476 Kunngjøringer 600 619 620 639 642

41 Ledelsesinformasjonssystem 200 400 412 400 Lærlingeordningen 946 1 010 1 010 1 041 918 Personalarrangement 110 150 150 155 155 Personalkantiner 416 430 430 485 486 Skikkethetsansvarlig 60 60 62 62 Styret 996 1 000 1 000 1 031 1 035 Systemavgifter og andre avtaler 4 200 5 350 5 350 5 516 5 855 Nytt saks- og arkivsystem 581 Universitets- og høgskolerådet 132 160 160 165 166 Velferdsutvalgene 200 207 207 213 214 Fairtrade ved HiT 309 300 Bedriftshelsetjeneste 350 Sum fellestiltak 14 085 12 936 12 055 12 778 13 925 4.4 Rektors stab Lønnskostnader 2 684 2 684 2 767 2 778 Andre driftskostnader 94 94 97 95 Sum Rektors stab - 2 778 2 778 2 864 2 873 4.5 Direktørens stab (Arkiv, PO-seksjonen, Økonomiseksjonen) Lønnskostnader 12 879 12 879 13 278 13 433 Andre driftskostnader 1 527 1 527 1 574 1 543 Sum Direktørens stab 30 129 14 406 14 406 14 852 14 976 4.6 Drift Husleie 91 568 94 500 102 550 105 093 96 182 Strøm/oppvarming 11 945 10 250 11 500 11 857 10 450 Lønn 17 357 18 070 18 070 18 630 18 702 Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) 8 657 6 990 8 000 8 248 8 084 Investeringer 1 800 1 800 1 856 1 819 Sum Drift 129 527 131 610 141 920 145 684 135 237 4.7 IT Lønn 9 801 11 652 11 652 12 013 12 060 Andre driftskostnader 8 397 5 284 5 284 5 448 5 339 Investeringer 2 802 2 602 2 683 2 629 Sum IT 18 198 19 738 19 538 20 144 20 028 SUM FORVALTNING 204 747 201 469 207 087 213 365 214 292 SUM TILTAK OG REALBUDSJETTERTE ENHETER 281 154 302 133 309 997 320 360 323 784 BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Fakultetene AF 82 814 86 668 EFL 97 137 99 393 HS 47 170 47 319 TF 43 839 46 769 SUM FAKULTETENE 270 960 280 149 284 500 297 000 297 000 Sum kostnader 552 114 582 282 594 497 617 360 620 784 BUDSJETTBALANSE INNTEKTER - KOSTNADER - - -4 265 - -

42 5.2 Budsjettfordelingsmodellen Om budsjettfordelingsmodellen HiTs interne budsjettfordelingsmodell benyttes i fordelingen mellom fakultetene. Budsjettfordelingsmodellen ble vedtatt av styret i 2008 (S-sak 88/08) og justert i 2010 (S-sak 66/10). Budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent på 30-35 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Studiepoengsproduksjon (40 % uttelling) i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr 5 000 10 000 pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette evt. blir iverksatt) 2. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Kategori Resultatbasert fordeling: 1A Publikasjonspoeng DBH nivå 2 6,00 1B Publikasjonspoeng DBH nivå 1 3,00 2 Fagbøker og lærebøker 1,50 3 Kapitler i fagbøker og lærebøker 1,00 4 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 3,00 5 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 1,50 6 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 1,00 7 Avlagte doktorgrader 2,00 8 Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee 1,00 9 Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 0,50 3. En basiskomponent på 55-65 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra KDs studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år.

43 Variable komponenter Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. Tidligere år har følgende fordeling vært benyttet: Undervisningskomponent 34 % Forskningskomponent 8 % Basiskomponent 58 %. Tabellen under viser utviklingen i de ulike komponentene i HiTs grunnbevilgning over tid: I lys av den kraftige økningen i inntektene fra studiepoengproduksjonen de senere årene, foreslås det å justere opp den interne undervisningskomponenten fra 34 % til 35 % i budsjettet for 2014 slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til de fakultetene som generert denne økningen. Tilsvarende justeres forskningskomponenten ned fra 8 % til 7 %. Basiskomponenten opprettholdes således uendret på 58 %. Rektor foreslår følgende fordeling mellom budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettet for 2014: Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 %. Det er videre brukt en sats på 5 000 kroner pr. rapportert personalutveksling og en sats på 10 000 kroner pr. rapportert inn- og utreisende student.

44 Undervisningskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for undervisningskomponenten: Vekt AF EFL HS TF SUM 60-studiepoengsproduksjon i 2012 Kategori A 4,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Kategori B 3,00 0,00 47,80 0,00 0,00 47,80 Kategori C 2,00 0,00 0,00 0,00 119,50 119,50 Kategori D 1,50 100,20 558,20 33,70 0,00 692,10 Kategori E 1,25 419,60 902,60 627,90 497,80 2 447,90 Kategori F 1,00 1 069,90 50,60 160,80 0,00 1 281,30 Sum 60-studiepoengsenheter 1 589,70 1 559,20 822,40 617,30 4 588,60 Vektet 60-studiepoengsenheter 1 744,70 2 159,55 996,23 861,25 5 761,73 30 % 37 % 17 % 15 % Tildeling 60-studiepoengsproduksjon 30 704 794 38 005 696 17 532 460 15 157 049 101 400 000 Utveksling Inn-/utreisende studenter 90,00 55,00 24,00 15,00 184,00 *) Personalutveksling 21,00 89,00 13,00 19,00 142,00 Tildeling inn-/utreisende studenter 1 005 000 995 000 305 000 245 000 2 550 000 A. Sum undervisningskomponenten 31 709 794 39 000 696 17 837 460 15 402 049 103 950 000 *) I tillegg er det registrert to på uspesifisert enhet.

45 Forskningskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for forskningskomponenten: AF EFL HS TF SUM b. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 10-12 6 802 000 7 368 000 3 969 000 9 717 000 27 856 000 24 % 26 % 14 % 35 % 100 % Tildeling eksternt finansiert virksomhet 2 030 637 2 199 608 1 184 887 2 900 868 8 316 000 c. FoU-resultat (vektet) Kategori 1A 50,60 3,00 17,75 30,75 102,10 Kategori 1B 78,01 54,50 24,63 98,90 256,04 Kategori 2 1,50 2,25 0,00 3,00 6,75 Kategori 3 2,00 3,00 0,00 0,11 5,11 Kategori 4 0,00 9,00 0,00 0,00 9,00 Kategori 5 0,00 2,30 0,00 0,00 2,30 Kategori 6 3,00 7,74 0,00 0,00 10,74 Kategori 7 4,00 6,00 2,00 14,00 26,00 Kategori 8 2,14 24,57 5,29 5,35 37,35 Kategori 9 4,27 4,54 2,73 8,58 20,12 Sum vektede kategorier 145,52 116,90 52,39 160,69 475,50 31 % 25 % 11 % 34 % 100 % Tildeling resultatbasert 3 817 490 3 066 689 1 374 370 4 215 451 12 474 000 Tildeling insentivbasert forskning 5 848 127 5 266 297 2 559 257 7 116 319 20 790 000 Grunnlagsdataene er hentet fra følgende kilder: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er basert enhetenes økonomirapport for året 2012. FoU-resultat er hentet fra FORSKDOK og TEORA for året 2012.

46 Basiskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for basiskomponenten: AF EFL HS TF SUM Tildeling 2011 78 250 283 95 690 610 45 840 768 41 218 339 261 000 000 Tildeling 2012 83 101 431 97 248 312 47 068 464 43 541 793 270 960 000 Tildeling 2013 85 898 703 100 115 054 47 277 040 46 858 203 280 149 000 Gjennomsnittlig tildeling 82 416 806 97 684 659 46 728 757 43 872 778 270 703 000 %-vis gjennomsnittlig tildeling 30,45 % 36,09 % 17,26 % 16,21 % 100,00 % a. Historisk bevilgning 52 445 370 62 160 963 29 735 525 27 918 142 172 260 000 d. Øremerkede midler -740 000 740 000 0 0 Delsum 51 705 370 62 900 963 29 735 525 27 918 142 172 260 000 82 416 806 97 684 659 46 728 757 43 872 778 270 703 000 30 % 36 % 17 % 16 % 100 % Sum basistildeling 51 705 370 62 900 963 29 735 525 27 918 142 172 260 000 Endringer totalt -740 000 740 000 0 0 0 Historisk tildeling for årene 2011 2013 er korrigert for følgende forhold: Dobbelt vekting av forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingen i perioden 2010 2013. Ulik håndtering av øremerket tildeling til HS i den interne budsjettfordelingen for 2012 og 2013. Engelskfag AF/EFL På bakgrunn av at AF overtok ansvaret for engelskundervisningen ved EFL ble det overført midler for 1 stilling fra EFL til AF i 2005. AF hadde ansvar for engelskundervisningen ved EFL ut juli 2011, da EFL igjen overtok ansvaret. For å reversere det som ble gjort i 2005, ble det lagt inn en overføring på 258 750 kroner fra AF til EFL for en stilling i 5 mnd. i 2011. For 2012 ble det lagt inn en endring for de resterende 7 månedene fra AF til EFL. I tillegg ble det i 2006 overført 621 000 kroner i basis fra EFL til AF, og 633 000 kroner fra EFL til AF i 2007. De endringene som tidligere er lagt inn i basis i forhold til denne saken, skal tilbakeføres i sin helhet. For 2013 er det derfor lagt inn tilbakeføring av 621 000 kroner fra AF til EFL. I budsjettet for 2014 var det forutsatt en tilbakeføring på 633 000 kroner. Beløpene er ikke blitt lønns- og prisjustert siden avtalen kom i stand i 2005. Dette er kompensert i foreløpig budsjettfordeling for 2014 gjennom å oppjustere tilbakeføringen fra AF til AFL til 740 000 kroner. Spørsmålet om riktigheten av å lønns- og

47 prisjustere tilbakeføringen vil søkt avklart i dialog mellom økonomidirektøren, AF og EFL, og eventuelle utilsiktede skjevheter vil bli justert i revidert budsjett 2014. Forslag til tildeling via budsjettfordelingsmodellen for 2014 AF EFL HS TF SUM A. Undervisningskomponent 31 709 794 39 000 696 17 837 460 15 402 049 103 950 000 B. Forskningskomponent 5 848 127 5 266 297 2 559 257 7 116 319 20 790 000 C. Basisbevilgning 51 705 370 62 900 963 29 735 525 27 918 142 172 260 000 D. Skjønnskomponent 0 0 0 0 0 Sum fordelt via modellen 89 263 291 107 167 957 50 132 242 50 436 510 297 000 000 0 Ramme i kroner 89 263 291 107 167 957 50 132 242 50 436 510 297 000 000 Ramme i % 30,05 % 36,08 % 16,88 % 16,98 % 100,00 % Oppsummert for fakultetene: AF EFL HS TF 2013 2014 Endring % 2013 2014 Endring % 2013 2014 Endring % 2013 2014 Endri ng % A. Undervisning 31 406 211 31 709 794 1,0 % 33 833 190 39 000 696 15,3 % 16 070 132 17 837 460 11,0 % 14 859 126 15 402 049 3,7 % B. Forskning 6 686 185 5 848 127-12,5 % 6 285 030 5 266 297-16,2 % 2 589 222 2 559 257-1,2 % 7 067 483 7 116 319 0,7 % C. Basis 48 575 235 51 705 370 6,4 % 59 275 299 62 900 963 6,1 % 31 359 870 29 735 525-5,2 % 24 842 015 27 918 142 12,4 % Delsum 86 667 631 89 263 291 3,0 % 99 393 519 107 167 957 7,8 % 50 019 224 50 132 242 46 768 624 50 436 510 7,8 % Korreksjon -2 700 000 Sum fordeling 86 667 631 89 263 291 3,0 % 99 393 519 107 167 957 7,8 % 47 319 224 50 132 242 5,9 % 46 768 624 50 436 510 7,8 %

48 5.3 Poster til revidert budsjett 2014 Følgende poster er utsatt til behandlingen av revidert budsjett 2014: Omlegging av telefoniløsning, 500 000 kroner Entreprenørskapssatsing, 500 000 kroner Nye stillinger, blant annet foreligger det behov innenfor biblioteket og IT-tjenesten I tillegg vil det bli vurdert ytterligere satsning på internettprosjektet.

Vedlegg 2 HØGSKOLEN I TELEMARK DISPOSISJONSREGLEMENT FOR DE ÅRLIGE ENHETSBUDSJETTENE 1. Saksbehandling sentralt Direktøren har ansvar for utarbeidelse av framlegg til årsplan for HiT. Framlegget skal være drøftet med tjenestemannsorganisasjonene i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk om medbestemmelse før behandling i styret. Direktøren utarbeider årlig plan for arbeidet, som skal sees i sammenheng med og tilpasses arbeidet med budsjettfordeling og budsjettforslag. 2. Saksbehandling ved driftsenhetene Ledelsen for driftsenheten har ansvar for utarbeidelse av årsplan for enheten, og ledelsen skal legge den fram for enhetens styringsorgan for endelig behandling. 3. Ansvarsforhold Ledelsen for driftsenheten har ansvar for å tilpasse driften til den årlige fastsatte budsjettramme, som skal holdes fullt ut. Administrativ leder har et spesielt ansvar for den løpende budsjettoppfølging, eventuelt i samarbeid med Økonomiseksjonen. Dersom det er nødvendig å redusere aktiviteten for å holde seg innenfor de økonomiske rammer, skal direktøren ha grunngitt melding om dette hurtigst mulig. Ved disponering av midler til faste stillinger må driftsenhetene påse at de ikke binder seg opp ved lønnsforpliktelser som kan føre til problemer med å overholde budsjettrammen. 4. Omdisponering ved fakultetene (mellom instituttene) Fakultetsledelsen v/dekanen velger selv graden av delegert budsjettfordeling til instituttene der slike er etablert, og spesielle budsjettansvarlige, innenfor de rammer som framgår av fastsatt delegeringsreglement ved Høgskolen i Telemark. Omdisponeringer mellom underbudsjettene innenfor fakultetet som medfører vesentlige endringer i fakultetets virksomhet i forhold til tidligere, skal legges fram for direktøren. 5. Disponering av regnskapsmessige overskudd Viser enhetsregnskapet et netto overskudd ved årets slutt, skal dette som hovedregel stilles til disposisjon for enheten det påfølgende år. Beløpet som på denne måten stilles til disposisjon kommer i tillegg til det ordinære enhetsbudsjettet. 6. Dekning av regnskapsmessige underskudd Viser enhetsregnskapet et netto underskudd ved årets slutt, skal dette som hovedregel dekkes inn innenfor det ordinære budsjettet for enheten det påfølgende år. Orientering om dekningsmåte skal sendes direktøren innen 15. februar. Dersom det kan vises til at underskuddet har sammenheng med vesentlige endrede forutsetninger for enhetens virksomhet, kan hele eller deler av underskuddet dekkes innenfor høgskolens samlede ramme. 7. Endringer i driftsenhetens forutsetninger for virksomheten Dersom det i løpet av budsjettåret skjer vesentlige endringer i driftsenhetenes forutsetninger for virksomheten, plikter ledelsen ved enheten å ta dette opp med høgskolens ledelse med sikte på å få samsvar mellom virksomheten og de økonomiske rammer for enheten. 8. Disponeringsfullmakter - forholdet til overordnede målsetninger Disponeringsfullmaktene kan ikke brukes på en slik måte at de strider mot de retningslinjer og overordnede mål som gjelder for høgskolen.

Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 3 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det ny finansieringssystemet som departementet legger til grunn for sin tildeling av ressurser til høgskolene. Bygge på enkle grunnprinsipper som klargjør hvilke tilpassinger som gir økt tilgang på ressurser. Bidra til en mest mulig formålseffektiv fordeling av ressurser. Premiere kvalitet og studentgjennomstrømming og resultater. Sikre universitetssatsingen Stimulere til raskere omstilling av kapasitet og studietilbud for å sikre tilpassing til markedet (studentsøkning og samfunnsbehov). Dette må vurderes i sammenheng med behovet for gradvis omfordeling mellom driftsenhetene, slik at det blir tid til tilpassing og effektivisering av driften i tråd med nye forutsetninger. Stimulere driftsenhetene til å skaffe eksterne inntekter. Danne grunnlag for analyse av ressursbruk og effektivitetsutvikling over tid. 2. Oppbygging av fordelingsmodellen 2.1 Prinsipper Fordelingsmodellen bygger på følgende prinsipper: Den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til klart definerte ansvarsområder. F.eks. skal fellestjenestene yte tjenester innenfor nærmere definerte områder, og fakultetene skal gjennomføre vedtatte studieprogram, inkl. tjenester for andre fakulteter (jf. bl.a. de årlige årsplanene vedtatt av styret). Den tildelte budsjettrammen skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak fattet innenfor tildelt myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med et avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskolen, dekkes av særskilt avsatte midler (strategiske satsingstiltak og fellestiltak).

2.2 Hovedtrinn Budsjettfordelingen skal skje ved fordeling til følgende tre hovedkomponenter: Fordeling av ressurser til fellestjenestene (Biblioteket, Driftstjenesten, Fellesadministrasjonen og IT-tjenesten) Fordeling til strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler, herunder investeringsmidler Fordeling av ressurser til og mellom fakultetene Ved fordelingen av de årlige budsjettene skal overnevnte hovedkomponenter vurderes i sammenheng, slik at fordelingen til fakultetene i henhold til den foreslåtte tekniske fordelingsmodellen ikke blir en form for restdel etter realbudsjettering av overnevnte to første punkter. 2.3 Fordeling av ressurser til fellestjenestene - og mellom de ulike fellestjenestene Denne fordelingen skal skje ut fra følgende kriterier: 1. Realbudsjettering av bundne kostnader i fellestjenestene 2. Realbudsjettering av lønnsbehov i fellestjenestene 3. Utvikling i andel av budsjettet til fellestjenestene ut fra en samlet vurdering av: behov for de ulike fellestjenestene teknologiske muligheter til effektivisering av fellestjenestene nødvendige midler til fordeling til fakultetene 2.4 Fordeling av ressurser til strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler - herunder investeringer Denne fordelingen skal skje ut fra følgende kriterier: 1. Realbudsjettering av strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler 2. Realbudsjettering av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold som et fellestiltak, med egen søknadsrunde i forkant av budsjettarbeidet 2.5 Mål for fordeling til og mellom fakultetene Fordeling av ressurser til og mellom fakultetene skal, i tillegg til de mål som framgår under pkt. 1, skje på en måte som bidrar til: Øking av studiekvaliteten Oppfylling av studiepoengs- og kandidatproduksjon Øking av faglig kvalitet og mer FoU Reduksjon av kostnadene Inntjening 2

2.6 Hovedstruktur/parametre i modellen for tildeling til fakultetene Modellen for tildeling til fakultetene skal inneholde følgende parametre: 1. En undervisningskomponent på 30-35 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Studiepoengsproduksjon (40 % uttelling i RBF) i.h.t. UFDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr 5 000 10 000 pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette blir iverksatt) 2. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Kategori Kort beskrivelse Vekt 1 A Publikasjonspoeng i DBH publiseringsnivå 2. (Monografier, antologiog periodika-artikler) Rapporteres DBH (gir uttelling fra KD) 6,0 JA Kategori rapportering til ForskDok A11/A15/A22/ A25/B11 Nærmere beskrivelse av hvilken virksomhet kategorien dekker og event. søkekriterie i BIBSYS Opplysning om publikasjonspoeng finnes i DBH-databasen. Se: http://dbh.nsd.uib.no/pub/ Disse arbeidene er med i beregningsgrunnlaget for publikasjonspoeng: Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR (ImportTjeneste og AutoritetsRegister) Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig antologi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig serie. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig serie) må hentes fra ITAR Vitenskapelig monografi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR 3

1 B Publikasjonspoeng i DBH publiseringsnivå 1 (Monografier, antologiog periodika-artikler) 3,0 JA A11/A15/A22/ A25/B11 2 Fagbøker og lærebøker 1,5 NEI B12-B14 3 4 5 6 Kapitler i fagbøker og lærebøker Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 1 Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 2 Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 3 1,0 NEI A21/A23/A24 3,0 NEI 1,5 NEI 1,0 NEI Opplysning om publikasjonspoeng finnes i DBH-databasen. Se: http://dbh.nsd.uib.no/pub/ Disse arbeidene er med i beregningsgrunnlaget for publikasjonspoeng: Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR (ImportTjeneste og AutoritetsRegister) Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig antologi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig serie. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig serie) må hentes fra ITAR Vitenskapelig monografi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Fagbok Leksikon/oppslagsverk Lærebok Kapittel (i fag- og lærebok) Innførsel i leksikon/oppslagsverk Juryerte nasjonale og internasjonale utstillinger Offentlig og privat utsmykkingsoppdrag med profesjonelt kunstnerisk råd Offentlig innkjøp til kunstmuseum Separatutstilling første gangs fremvisning Konsert første gangs fremføring CD nytt materiale, egne verk som komponist eller utøver Teater-/dramaforestilling første gangs fremvisning Deltakelse på kollektivutstilling Deltakelse på felles konsert Bidrag på CD 4

7 Avlagte doktorgrader 2,0 NEI C13 8 9 Foredrag og poster ved vitenskapelige konferanser med referee Åpen tilgang (OA) gjennom bruk av HiTs institusjonsarkiv (TEORA) 1,0 NEI 0,5 NEI D13/D16/D19/ D23/D26/D29 Alle avlagte doktorgrader teller med både de som er avlagt av faste- og midlertidige ansatte (stipendiater). Konferansebidrag/faglig presentasjon ved nasjonal og internasjonal vitenskapelig konferanse med referee Poster ved nasjonal og internasjonal vitenskapelig konferanse med referee Det er kun ovennevnte aktiviteter som teller med i denne kategorien, og disse registreres i BibSys under hovedkategori Konferansebidrag/faglig presentasjon og deretter henholdsvis i underkategori Konferanseforedrag eller Konferanseposter Dokumenter som publiseres i TEORA 3. En basiskomponent på 55-65 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra UFD av studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år. 2.7 Avsetning av midler til framtidige innkjøp Det kan avsettes midler til framtidige innkjøp/disponeringer på: Institusjonsnivået Driftsenhetsnivået 2.8 Rammetildelinger Rammetildelinger er hovedprinsippet for fordeling av midler til fakultetene i henhold til denne modellen. Modellen som skal brukes til å beregne de forskjellige kostnadselementene i de årlige rammetildelingene, skal således ikke legge føringer på fakultetenes disponering av disse midlene. 3.0 Konsekvensutredninger Alle driftsenhetene skal hvert tredje år angi konsekvenser ved en reduksjon på 3 % i forhold til tildelt ramme. Konsekvensene skal angis med beløp og i prioritert rekkefølge. Konsekvenslisten skal settes opp ut fra det den respektive leder for driftsenheten mener har minst betydning for HiT totalt sett. Konsekvensutredningen skal foretas etter at foreløpig tildeling er gitt for påfølgende år, første gang høsten 2009. 5

Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 19.12.13 105/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2012/1491 LANGTIDSBUDSJETT FOR PERIODEN 2015-2019 Saken i korte trekk Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden 2015 2019. Langtidsbudsjett 2015 2019 tar utgangspunkt i Strategisk plan 2010 2014, langtidsbudsjett 2014 2018 (S-sak 117/12) og HiTs forslag til budsjettfordeling for 2014 (). Høgskolen utarbeidet langtidsbudsjett for første gang i 2008 for perioden 2010 2013 (S-sak 132/08). Langtidsbudsjettet skal være et redskap som blant annet skal gi høgskolen: Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og vurdering av prioriteringenes økonomiske konsekvens. Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske vurderinger. Langtidsbudsjettet skal rulleres årlig. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett 2015 2019 er det foretatt spesielle vurderinger av forventede inntekter fra Kunnskapsdepartementet (KD), universitetssatsingen, samt planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak. Fakultetene har de senere årene fått en økende andel av sin samlede bevilgning gjennom øremerkede tiltak. Flere faste oppgaver i fakultetenes portefølje som master- og doktorgradsprogram, basisfinansiering for studieplasser mv. er tildelt fakultetene gjennom spesifikke tiltak i budsjettet for 2014. I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn en forutsetning om at tildelingen til fakultetene gjennom budsjettfordelingsmodellen videreføres på samme nivå som i budsjettet for 2014. Tiltakene som finansierer faste oppgaver på fakultetsnivå er også videreført uten reduksjon. Jeg finner det vanskelig å legge inn ytterligere midler til nye strategiske initiativ i dette langtidsbudsjettet, hvilket bl.a. innebærer at jeg ikke finner rom for å foreslå avsetninger til det fjerde doktorgradsstudiet. Det langsiktige kravet til stipendiater er 15 pr. doktorgradsstudium, dvs. at HiT som et minimum må kunne finansiere 45 stipendiater. HiT får tilført finansiering for 23 stipendiater fra KD. I langtidsbudsjettet vil det være svært utfordrende å nå stipendiatkravet uten vesentlig eksterne bidrag. Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter

2 enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Mitt klare signal er at høgskolen må få på plass ekstern finansiering dersom HiT skal komme videre med faglig strategisk styrking og utvikling av universitetsfunksjoner. Gitt en situasjon med minst like høye krav til å bli universitet som i dag, vil økte tilslag på søknader til NFR, Oslofjordfondet, EU og andre være helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for satsingen. Flere eksternfinansierte prosjekter og andre inntekter vil også kunne avlaste det ordinære budsjettet, der midler som i dag øremerkes doktor- og mastergradsstudier kan overføres til andre deler av virksomheten. Det relativt stramme budsjettet ved fakultetene og i fellestjenestene, samt utviklingen i bruk av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er også bekymringer jeg vil fremheve. Som det fremgår av forslaget til langtidsbudsjett, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme, og jeg finner som nevnt ikke grunnlag for iverksetting av nye strategiske initiativ som går vesentlig ut over grunnbevilgningene til fakultetene da dette vil kunne redusere kvaliteten på den utdanningen HiT tilbyr. Tilråding Rektor tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar langtidsbudsjettet 2015 2019, iht. utkast av 5.12.13 i vedlegg 1, til orientering med de merknader som kom frem i møtet. Vedlegg: 1. Langtidsbudsjett for perioden 2015-2019 Kristian Bogen rektor S-sak 105/13

Høgskolen i Telemark VEDLEGG 1 Utkast av 5.12.13 Notat Journalnr: 2012/1491 Dato: 5.12.2013 S-sak 105/13 Langtidsbudsjett 2015-2019 Innhold 0 Innledning... 2 0.1 Oppsummering... 2 0.2 Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden 2014-2018... 3 1 Utdanning... 4 1.1 Universitetssatsing... 4 1.2 Utviklingstiltak... 7 1.3 Øremerkede tiltak... 8 1.4 Fellestiltak... 9 1.5 Utdanningsseksjonen... 10 2 Forskning... 10 2.1 Utviklingstiltak... 10 2.2 Øremerkede tiltak... 11 2.3 Fellestiltak... 12 2.4 FoU-seksjonen... 12 2.5 Biblioteket... 12 3 Samfunnskontakt... 13 3.1 Fellestiltak... 13 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten... 13 4 Forvaltning... 13 4.1 Utviklingstiltak... 13 4.2 Øremerkede tiltak... 15 4.3 Fellestiltak... 15 4.4 Rektors stab... 16 4.5 Direktørens stab... 16 4.6 Driftstjenesten... 16 4.7 IT-tjenesten... 16 5 Langtidsbudsjett 2015 2019... 17 5.1 Spesifisert langtidsbudsjett... 17 5.2 Fordeling til fakultetene... 21 5.3 Handlingsrom... 21 Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon 35026200 Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks 35575005 Internett www.hit.no mari.pran@hit.no

2 0 Innledning 0.1 Oppsummering Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden 2015 2019. Langtidsbudsjett 2015 2019 tar utgangspunkt i Strategisk, 2010 2014, langtidsbudsjett 2014 2018 (S-sak 117/13) og HiTs forslag til budsjettfordeling for 2014 (). Forslag til budsjettfordeling 2014 i tar utgangspunkt i Prop. 1S (2013-2014) for budsjetterminen 2014 fra KD, med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler. Høgskolen utarbeidet langtidsbudsjett for første gang i 2008 for perioden 2010 2013 (S-sak 132/08). Langtidsbudsjettet skal være et redskap som blant annet skal gi høgskolen: Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og vurdering av prioriteringenes økonomiske konsekvens. Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske vurderinger. Langtidsbudsjettet skal rulleres årlig. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett 2015 2019 er det foretatt spesielle vurderinger av forventede inntekter fra Kunnskapsdepartementet (KD), universitetssatsingen, planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak. Det forventes en fortsatt økning i grunnbevilgningen på grunn av økt studiepoengproduksjon i budsjettet for 2015. Her er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 5,0 mill. kroner. Studentutviklingen forventes å flate ut. I tillegg får høgskolen fra og med 2016 effekten av utfasingen av studietilbudet i Drammen. Videre i langtidsperioden er det således ikke lagt opp til økning i studiepoengproduksjonen. Høgskolen har igangsatt flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter. De store prosjektene kan enten finansieres gjennom husleieordningen eller gjennom direkte utbetaling i det året prosjektet ferdigstilles. I langtidsperioden er husleien lagt på stabilt nivå, men det er tatt høyde for årlige avsetninger på rundt 5,0 mill. kroner til ut- og ombygginger. Det er ikke lagt inn noen økning i universitetssatsingen utover det som er lagt inn i forslag til budsjett for 2014 (). Fakultetene har de senere årene fått en økende andel av sin samlede bevilgning gjennom øremerkede tiltak. Flere faste oppgaver i fakultetenes portefølje som master- og doktorgradsprogram, basisfinansiering for studieplasser mv. er tildelt fakultetene gjennom spesifikke tiltak i budsjettet for 2014. I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn en forutsetning om at tildelingen til fakultetene gjennom budsjettfordelingsmodellen videreføres på samme nivå som i budsjettet for 2014, samt at tiltakene videreføres. HiT har 3 doktorgradsstudier. Det langsiktige kravet til stipendiater er 15 pr. doktorgradsstudium, dvs. at HiT som et minimum må kunne finansiere 45 stipendiater. HiT får tilført finansiering for 23 stipendiater fra KD. I langtidsbudsjettet vil det være utfordrende å nå stipendiatkravet uten vesentlig økning av eksterne bidrag, først og fremst fra økte tilslag på søknader til NFF-program, Oslofjordfondet (OFF), EU og andre. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

3 Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Mitt klare signal er som i tilsvarende sak i fjor, at høgskolen må få på plass ekstern finansiering dersom HiT skal komme videre med faglig strategisk styrking og utvikling av universitetsfunksjoner. Gitt en situasjon med minst like høye krav til å bli universitet som i dag, vil økte tilslag på søknader til NFR, OFF, EU og andre være helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for satsingen. Flere eksternfinansierte prosjekter og andre inntekter vil også kunne avlaste det ordinære budsjettet, der midler som i dag øremerkes doktor- og mastergradsstudier kan overføres til andre deler av virksomheten. Det relativt stramme budsjettet ved fakultetene og i fellestjenestene, samt utviklingen i bruk av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er også bekymringer jeg vil fremheve. Som det fremgår av forslaget til langtidsbudsjett, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme, og jeg finner ikke grunnlag for iverksetting av nye strategiske initiativ som går vesentlig ut over grunnbevilgningene til fakultetene da dette vil kunne redusere kvaliteten på den utdanningen HiT tilbyr. 0.2 Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden 2014-2018 Beløp i NOK 1000 Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 INNTEKTER Grunnbevilgning forrige år 582 282 620 784 624 457 628 656 631 411 632 861 Lønns- og priskompensasjon 20 460 Endring studieplasser 3 282 3 234 3 299 2 155 850 Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) 14 769 5 000 Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) 2 587-800 900 600 600 Nye studieplasser 2 478 Nye rekrutteringsstillinger 313 626 Utstyrsbevilgning (1 000) Avvikling Drammen (4 387) (4 387) Sum grunnbevilgning 620 784 624 457 628 656 631 411 632 861 632 861 Nye studieplasser tildelt i statsbudsjettet for 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og statsbudsjettet for 2014 forutsettes videreført inn i langtidsperioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

4 Det forventes en fortsatt økning i grunnbevilgningen på grunn av økt studiepoengproduksjon i budsjettet for 2015. Her er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 5,0 mill. kroner. Studentutviklingen forventes å flate ut. I tillegg får høgskolen fra og med 2016 effekten av utfasingen av studietilbudet i Drammen. Videre i langtidsperioden er det således ikke lagt opp til økning i studiepoengproduksjonen. Antall avlagte doktorgrader var 5 i 2012, og det forventes 3 avlagte doktorgrader i 2013, 6 i 2014, 8 i 2015 og 10 i 2016. Dette er det tatt høyde for i den resultatbaserte forskningskomponenten. Det er ikke lagt inn forventning om nye stipendiatstillinger i langtidsperioden. Hvis HiT blir tildelt nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet, vil det føre til tilsvarende kostnadsøkning. Tildelt stipendiatstilling i statsbudsjettet for 2014 med effekt fra 1.09.14, forutsettes videreført med helårseffekt fra budsjettåret 2015. 1 Utdanning 1.1 Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen gjelder bevilgninger til doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk og nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon. I tillegg kommer Senter for omsorgsforskning Sør. Det årlige budsjettet er basert på kostnadsberegning for det enkelte doktorgradsprogram. Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 1. UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier 3 350 3 350 3 350 3 350 3 350 3 350 Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 7 230 7 230 7 230 7 230 7 230 7 230 Doktorgradsstudium i økologi 3 250 3 250 3 250 3 250 3 250 3 250 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 800 800 800 800 800 800 Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 570 570 330 Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 930 930 1 600 40 Senter for omsorgsforskning Sør 538 538 538 538 538 538 Delsum 16 668 16 668 17 098 15 208 15 168 15 168 Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. I den ordinære budsjettbehandlingen for 2012 ble det bevilget 1,6 mill. kroner for å finansiere en professorstilling ved hvert av fakultetene. I revidert budsjett for 2012 ble studiet tilført ytterligere 1,15 mill. kroner for å dekke oppstartskostnader og øvrige driftskostnader. Dette ga en samlet bevilgning på 2,75 mill. kroner for 2012. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra 01.08.13. Den administrative stillingen er lagt til AF. Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett 2013-2017 (S-sak 130/11) der denne først er lagt inn fra 01.01.14. Stillingen har fått helårsvirkning i Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

5 budsjettet for 2014. Det er foreslått 3,35 mill. kroner til doktorgradsstudiet i kultur i budsjettet for 2014. Samme beløp er videreført for hele langtidsperioden. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Det vises til langtidsbudsjett for perioden 2013 2017 (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner og i 7,73 mill. kroner i budsjettet for 2013. På grunn av den stramme budsjettsituasjonen i 2014 er det foreslått 7,23 mill. kroner til studiet. Samme beløp er videreført i hele langtidsperioden. TF bør ha muligheter for å øke eksterne inntekter som følge av doktorgradsstudiet. Dette vil muliggjøre en reduksjon i overføringsbeløpet fra institusjonsnivået over tid. Tabellen nedenfor viser en oversikt over beregnede inntekter/kostnader, samt behov for finansiering av tiltaket i perioden 2010-2019: Informasjon om årlige kostnader: 2010 2011 2012 2013 2014-2019 Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2 Professorer a kr 810 000 3 Tekniske medarbeidere a kr 545 000 0,5 Administrativ medarbeider a kr 480 000 3 735 000 3 735 000 3 735 000 3 735 000 3 735 000 Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter (TF) 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 - Generelle investeringer (TF) 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 - Andre gen. dr.utg. inkl. progr.v. og utskiftn. PCmv (TF) 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 - Disputas, trykking, opponenter (TF) 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 - Andre kostnader; litteratur, abb., databaser (Biblioteket) 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Sum andre årlige kostnader 1 650 000 1 650 000 1 650 000 1 650 000 1 650 000 Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) 150 000 - Litteratur (Bibliotek) 150 000 - IT kostnader (IT) 50 000 - Utstyr innenfor fagområdet (TF) 1 350 000 Sum engangskostnader 1 700 000 0 0 0 0 Delsum kostnader 7 085 000 5 385 000 5 385 000 5 385 000 5 385 000 Kostnader ved tidligere dr.gradsutd. HiT-NTNU 2 400 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 Totale kostnader 9 485 000 7 785 000 7 785 000 7 785 000 7 785 000 Inntekter (indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater 1 110 000 - Vitenskapelig publisering 400 000 400 000 SUM inntekter 0 0 0 400 000 1 510 000 SUM - netto behov for finansiering 9 485 000 7 785 000 7 785 000 7 385 000 6 275 000 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

6 Doktorgradsstudium i økologi Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp høsten 2011. Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden 2013 2017, s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra 1.08.13. Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett 2013-2017 (S-sak 130/11), der denne først er lagt inn fra 01.01.14. Stillingen har fått helårsvirkning i budsjettet for 2014. På grunn av den stramme budsjettsituasjonen i 2014 er det foreslått en bevilgning på 3,25 mill. kroner til studiet. Samme beløp er videreført i hele langtidsperioden. Informasjon om årlige kostnader: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017-2019 Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2,0 Professorer a kr 822 000 822 000 1 644 000 1 644 000 1 644 000 1 644 000 1 644 000 1 644 000 Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter for ansatte og doktorander 100 000 200 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 - Andre dr.utg.: kontorkostn., programvare og utskiftn. PC mv 200 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 - Drift av laboratorier og andre investeringer 125 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 - Disputas, trykking, opponenter 200 000 200 000 200 000 - Oppdatering av samling (Bibliotek) 40 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 - Kostnader; abb., databaser (Bibliotek) 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 Sum andre årlige kostnader 775 000 1 240 000 1 350 000 1 350 000 1 550 000 1 550 000 1 550 000 Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) 20 000 20 000 - Litteratur 30 000 30 000 - IT kostnader 150 000 - Utstyr innenfor fagområdet 150 000 - Ombygging/tilpasning kontorer 150 000 150 000 150 000 Sum engangskostnader 500 000 200 000 150 000 0 0 0 0 SUM kostnader 2 097 000 3 084 000 3 144 000 2 994 000 3 194 000 3 194 000 3 194 000 Inntekter ( indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater 370 000 370 000 370 000 370 000 - EU-midler - Forskningsmidler - Vitenskapelig publisering 60 400 120 800 241 600 362 400 362 400 362 400 - Andre inntekter (spesifiseres) SUM inntekter 0 60 400 120 800 611 600 732 400 732 400 732 400 SUM - Behov for finansiering 2 097 000 3 023 600 3 023 200 2 382 400 2 461 600 2 461 600 2 461 600 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det er foreslått å bevilge 800 000 kroner til dette tiltaket i 2014. Bevilgningen dekker en professorstilling. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt høsten 2011. Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

7 Det er foreslått å bevilge 570 000 kroner til dette tiltaket i budsjettene for 2014 og 2015. Deretter trappes støtten ned til 330 000 kroner i budsjettet for 2016, og fases helt ut fra 2017. Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon AF, ved Institutt for økonomi og informatikk, har søkt om å få akkreditert et nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon. Det er et mål å kunne ta opp studenter til studiet høsten 2014. I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), må tiltaket tilføres finansiering fram til og med 2016. Fra 2017 skal studiet finansieres av resultatuttelling fra studiepoengproduksjonen. I budsjettet for 2013 ble studiet tilført 5 studieplasser med basisfinansiering fra og med høsten 2013. I langtidsbudsjettet er det lagt inn tilskudd til studiet på 930 000 kroner for 2014 og 1,6 mill. kroner for 2015. Deretter trappes støtten ned til 40 000 kroner for 2016, og fases helt ut i 2017. Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT/UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en egeninnsats tilsvarende 500 000 kroner hver per år. I budsjettet for 2014 er egeninnsatsen lønns- og priskorrigert til 538 000 kroner. Egeninnsatsen er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. 1.2 Utviklingstiltak E-læring I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Satsningen på e-læring ble intensivert i 2013 gjennom å øke bevilgningen fra 290 000 kroner for 2012 til 1,8 mill. kroner i budsjettet for 2013. I budsjettet for 2014 er det foreslått en tildeling til tiltaket på 2,95 mill. kroner. Dette er videreført i langtidsperioden. Fra og med budsjettåret 2015 er det i tillegg lagt inn 800 000 kroner for å dekke lisenser for fjernundervisning. Kvalitetssikringssystem Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2014 er det forslått bevilget 250 000 kroner til videre arbeid med kvalitetssikringssystemet. Tiltaket er videreført med samme beløp i hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

8 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca. 1,2 mill. kroner fra og med 2007. I perioden 2007 2013 har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønnsog prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå, med 1,63 mill. kroner i budsjettet for 2014. Tiltaket er lagt inn med samme beløp i hele langtidsperioden. Det foreslås samtidig å videreføre tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for årene 2007-2013. Forkursklasser ingeniørutdanning HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2014 på tilsvarende nivå som i perioden 2000-2013, totalt 2,944 mill. kroner. Tiltaket er videreført med samme beløp i hele langtidsperioden. Videreføring av nye studieplasser, fordeling av basisfinansiering HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og statsbudsjettet for 2014. Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. Tabellen under viser videreføring nye studieplasser med basisfinansiering pr. fakultet i langtidsperioden: Fakultet høst 2014 høst 2015 høst 2016 høst 2017 høst 2018 høst 2019 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år 30 30 30 30 30 30 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 10 10 10 10 10 10 2009 Sum AF 40 40 40 40 40 40 EFL Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) -135 - - - - - 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 40 40 40 40 40 40 2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 15 15 15 15 15 2009 Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 10 10 10 10 10 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 20 20 20 20 20 20 2011 Lærerutdanning, 4 år 16 16 16 16 16 16 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år (tildelt EFL uten midler) 24 48 72 96 96 96 Sum EFL -10 149 173 197 197 197 HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 45 45 45 45 45 45 2009 Sykepleierutdanning, 3 år 45 45 45 45 45 45 Sum HS 90 90 90 90 90 90 TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 30 30 30 30 30 30 2009 Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 20 20 20 20 20 20 2012 Teknologiske fag, 4 år 15 20 20 20 20 20 2014 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 20 40 60 60 60 60 Sum TF 85 110 130 130 130 130 Sum per år 205 389 433 457 457 457 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

9 HiT har innarbeidet prinsippet om at 70 % av basisbevilgningen knyttet til opprettelse og videreføring av nye studieplasser tildeles direkte til fakultetene. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, personaladministrasjon med videre. Den budsjettmessige effekten for det enkelte fakultet blir følgende i langtidsperioden: Fakultet Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - 2011 omfordelt for 2 år Sum AF 2 011 583 2 144 583 2 144 583 2 144 583 2 144 583 2 144 583 EFL 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 2009 år Videreutdanning i 2009 barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 2009 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - 2011 omfordelt for 2 år 2011 Lærerutdanning, 4 år 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år Delsum EFL 7 485 556 7 842 556 7 842 556 7 842 556 7 842 556 7 842 556 Kategoriendring GLU i 2011 2 274 139 4 167 900 4 167 900 4 167 900 4 167 900 4 167 900 Sum EFL 9 759 695 12 010 456 12 010 456 12 010 456 12 010 456 12 010 456 HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 2009 Sykepleierutdanning, 3 år Delsum HS 4 198 572 4 198 572 4 198 572 4 198 572 4 198 572 4 198 572 Kategoriendring barnevernped.utd. 2014 641 200 1 923 600 3 206 000 3 847 200 3 847 200 3 847 200 Sum HS 4 839 772 6 122 172 7 404 572 8 045 772 8 045 772 8 045 772 TF Bachelor i ingeniør- og 2009 informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og 2009 informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år (RNB 2012-2012 NB! Ikke i budsjett 2012) Bachelor i ingeniør- og 2014 informasjonsteknologi, 3 år Sum TF 3 734 065 4 910 065 5 953 065 6 408 065 6 408 065 6 408 065 Sum per år 20 345 115 25 187 276 27 512 676 28 608 876 28 608 876 28 608 876 1.4 Fellestiltak Fellestiltak innenfor undervisningsvirksomheten er alle videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning. Fellestiltak innenfor utdanningsvirksomheten er: Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

10 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Kurs for studenttillitsvalgte Sosialrådgivingstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Studentprest Klagenemnda Skikkethetsnemnda 1.5 Utdanningsseksjonen Viserektor for utdanning har ansvar får studieadministrasjon, og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. Lønnskostnader og driftsmidler for Utdanningsseksjonen er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Det er forutsatt uendret stillingsramme i perioden. 2 Forskning 2.1 Utviklingstiltak Forskningsstipend Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordingen administreres av Viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden 2013 2017 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 er det foreslått en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Økt satsning er finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Fra budsjettet for 2013 ble bevilgningen økt til 3,5 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Internasjonalisering Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategisk midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Fra 2013 ble det lagt inn driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhD-studiene i økologi ved AF fra 01.01.13, og ytterligere en kvotestudent fra 1.01.14. Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De tre Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

11 som er tatt opp kommer fra University of Pune, India. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). Driftsmidler for hver av kvotestudentene beløper seg til 60 000 kroner pr. år. I budsjettet for 2014 er det foreslått 1,84 mill. kroner til internasjonalisering. Samme beløp er lagt inn i budsjettene for 2015. Driftsmidler for to kvotestudenter er trukket ut fra 2016, og for den siste i 2017. Kina-samarbeidet Det er inngått avtale med UiA og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om videreføring av Kinasamarbeidet i tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og vurderes som vellykket. Det forutsettes at tiltaket videreføres gjennom langtidsperioden. Bevilgningen dekker blant annet en koordinator i ca. 30 % stilling og noen fellesutgifter til drift av egne nettsider, infobrosjyrer og felles reiser for koordinator. Alle andre reiseutgifter eller andre kostnader dekkes av de respektive samarbeidspartnerne i prosjektet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på 270 000 kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulent oppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet er foreslått økt fra 0,9 mill. kroner i budsjettet for 2012 til 1,0 mill. kroner i budsjettet for 2013. Tiltaket er videreført med 1,0 mill. kroner pr. år i budsjettet for 2014 og i hele langtidsperioden. Støtte for å søke EU-midler HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/ EØS-kilder. Dette er et område der det strengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. I budsjettet for 2013 ble det bevilget 600 000 kroner for å styrke innsatsen når det gjelder EU-søknader. Tiltaket er videreført på samme nivå i budsjettet for 2014 og i hele langtidsperioden. Stimulering av vitenskapelig publisering En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. I budsjettet for 2011 ble det bevilget 50 000 kroner til dette tiltaket. Dette beløpet ble økt til 100 000 kroner i budsjettet for 2012, og ytterligere økt til 150 000 kroner i budsjettet for 2013 Samme beløp er videreført i budsjettet for 2014 og videre i hele langtidsperioden. 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur og idrettsstudier Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra 01.01.08. Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt foreslås videreført på samme nivå som i perioden 2008 2013, korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2014 utgjør dette 140 000 kroner som overføres direkte til AF. Bevilgningen til Senter for kultur og idrettsstudier er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

12 Små driftsmidler Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra 2006 2010. Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. I budsjettet for 2011 og 2012 ble ordningen videreført på samme nivå. I 2012 ble det satt av 1,552 mill. kroner til små driftsmidler. I budsjettene for 2013 og 2014 er tildelingen til små driftsmidler økt til 1,7 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiatstillinger Høgskolen har de senere årene hatt 22 stipendiatstillinger. I statsbudsjettet for 2014 ble høgskolen tildelt en ny stipendiatstilling fra 1.09.14. Denne er lagt inn med helårseffekt fra og med budsjettet for 2015. I langtidsbudsjettet er det for øvrig ikke lagt inn nye stipendiatstillinger verken på inntekts- eller kostnadssiden. Stipendiatstillingene er lagt inn på samme kostnadsnivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiat innen marine sediment (samarbeid UiA, NIVA m.fl) I samarbeid med UiA, NIVA, UiO og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediment. I budsjettet for 2013 ble det bevilget midler tilsvarende 1/3 av kostnaden. Dette utgjør 243 000 kroner, og kostnaden er lagt inn i budsjettet for 3 år. 2.3 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor FoU-virksomheten er videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014 i hele langtidsperioden 2015 2019. Dette gjelder følgende tiltak: Forskningsdagene Karrieredagene 2.4 FoU-seksjonen Lønnskostnader og driftsmidler for FoU-seksjonen er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 2.5 Biblioteket Desentralisert bibliotek De siste årene har det vært en betydelig satsing på desentralisert undervisning ved HiT. Satsingen gjør seg særlig gjeldende ved EFL. Fra og med høsten 2014 avvikles avtalen med Høgskolen i Buskerud om bibliotekstilbud for førskolestudentene i Drammen. Desentralisert bibliotekstilbud for EFLs studenter i Porsgrunn opprettholdes. I langtidsbudsjettet er det foreløpig lagt inn en bevilgning på 200 000 kroner til desentralisert bibliotek. Beløpet må vurderes nærmere i forbindelse med budsjettet for 2015. Biblioteket Lønnskostnader og driftsmidler for Biblioteket er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

13 3 Samfunnskontakt 3.1 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor markeds- og kommunikasjonsområdet er på samme nivå som i budsjettet for 2014 i hele langtidsperioden 2015 2019. Dette gjelder følgende tiltak: Informasjonstjeneste Intranettprosjektet Internettprosjektet Markedsføringskampanje og studentrekruttering Studentrekruttering Studiestart 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader og driftsmidler for Markeds- og kommunikasjonsenheten er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Denne posten må vurderes mht. oppjustering i langtidsperioden. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4 Forvaltning 4.1 Utviklingstiltak Reserve I langtidsbudsjettet er det lagt inn en udisponert reserve på 1,0 mill. kroner pr. år i hele perioden. Førstelektorprogram Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Ordning for kvalifisering til førstelektoropprykk ble vedtatt i 2004. I retningslinjene går det frem at fast tilsatte høgskolelektorer i minst halv stilling, som kan vise til konkrete planer/utviklingsprosjekter for kvalifisering til førstelektor, kan søke om å få innvilget en veiledningsressurs. Veiledningsressursen overføres til fakultetet hvor utviklingsprosjektet har sin forankring, og ressursen skal brukes til å frikjøpe en fagperson som kan veilede personen som ønsker å kvalifisere seg til å bli førstelektor. Det er gjort en forutsetning om at fakultetet avsetter tid til utviklingsprosjektet innenfor ordningen med arbeidsplaner for undervisnings- og forskningspersonalet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på 750 000 kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Kompetanseutviklingsplan I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse, HMS og kostnader til Datakortet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på 700 000 kroner til tiltaket. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Studiepermisjon Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatt ble fastsatt av styret 23.02.12 (S-sak 9/12). Det ble bevilget 330 000 kroner til ordningen i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11). Bevilgningen foreslås videreført med 340 000 kroner i budsjettene for 2013 og 2014. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

14 Likestilling I Strategisk plan 2010 2014 er det definert konkrete likestillingsmål. På grunn av budsjettsituasjonen ble det kun bevilget 50 000 kroner til dette tiltaket i budsjettet for 2012 (S-sak 9/12). I budsjettene for 2013 og 2014 er beløpet økt til 100 000 kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Omstillingspakker (avtaler) Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Kostnadene har tidligere år stått oppført i budsjettet under seniorpolitikk og bundet reserve, men er nå samlet under denne budsjettposten. Budsjettet for 2014 er i sin helhet bundet til forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorpolitikk I budsjettet for 2012 (S-sak 25/12) ble det bevilget 80 000 kroner til å dekke seniorkurs. I budsjettet for 2014 foreslått en tildeling på 150 000 kroner for å dekke reelle kostnader. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorstipend Ordningen for seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09, og det ble i S-sak 125/09 bevilget 85 000 kroner til tiltaket for 2010. Etter signaler fra arbeidstakerorganisasjonene, ble ordningen videreført på tilsvarende måte i 2011, og det ble bevilget 255 000 kroner til dette tiltaket i budsjettet for 2011. Økningen i bevilgning til tiltaket 2011 ble gjort for å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen virket etter hensikten. Det var 2 kvalifiserte søkere til 3 tilgjengelige stipender i 2011, og begge fikk tildeling. Ut fra budsjettsituasjonen ble det ikke bevilget nye midler til tiltaket i 2012 (S-sak 129/11). I budsjettet for 2014 er det foreslått bevilget 100 000 kroner til seniorstipend. Dette vil dekke ett stipend. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Større utstyrskjøp og vedlikehold De senere årene har bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold ligget rundt 5 mill. kroner. For å opprettholde nivået på høgskolens vitenskapelige utstyr og vedlikehold mener jeg det burde vært bevilget i størrelsesorden 10 11 mill. kroner pr. år. I budsjettet for 2013 ble det lagt i 6,5 mill. kroner til større utstyrskjøp og vedlikehold, herav ble potten tilført 1,0 mill. kroner i særskilt utstyrsbevilgning fra KD. I begynnelsen av langtidsperioden vil det være utfordrende å øke bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold vesentlig. I langtidsbudsjettet er det lagt inn 6,0 mill. kroner pr. år til større utstyrskjøp og vedlikehold f.o.m. 2016. Ut- og ombygginger Økt antall studenter de senere år har skapt utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene. I de første årene av langtidsperioden vil det påløpe betydelige kostnader til planlagte utog ombygginger i både Porsgrunn og Bø. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Ut- og ombygging i Porsgrunn vil bli igangsatt i 2013. Nybyggingen medfører økt husleie. Videre er det behov for å foreta renovering/ vedlikehold av bygg E. Statsbygg har foretatt beregninger knyttet til en løsning der bygg E blir renovert for å tilfredsstille arbeidsmiljøforskriftene. Renovering av bygg E planlegges igangsatt i 2014. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

15 4.2 Øremerkede tiltak Generell støtte til HS I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, men skal vurderes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettet for 2014 er støtten til HS på 2,2 mill. kroner videreført. Deretter reduseres støtten til 1,35 mill. kroner for årene 2015 og 2016, og er helt ute i budsjettet for 2017. 4.3 Fellestiltak Følgende fellestiltak er videreført i langtidsbudsjettet 2015 2019 på samme nivå som i budsjettet for 2014: Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Hovedverneombud og verneombud Kompensasjon for tillitsvalgte Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Lærlinger Ledeleseinformasjonssystem Personalarrangement Personalkantiner Skikkethetsansvarlig Styret Systemavgifter IT Nytt saks- og arkivsystem Fairtrade Bedriftshelsetjenesten Universitets- og høgskolerådet (UHR) Velferdsutvalgene Følgende fellestiltak er lagt inn med endringer i løpet av langtidsperioden: Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I langtidsbudsjettet er det lagt inn midler i henhold til forventede forpliktelser for det enkelte år. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

16 4.4 Rektors stab Lønnskostnader og driftsmidler for Rektors stab er i langtidsperioden 2014 2018 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2013. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.5 Direktørens stab Direktørens stab består av Arkivet, PO-seksjonen og Økonomiseksjonen. Lønnskostnader og driftsmidler for Direktørens stab er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.6 Driftstjenesten I langtidsperioden 2015 2019 vil HiT ha en økning i husleiekostnadene i begynnelsen av perioden. I den forbindelse vises det til nærmere omtale under pkt. 4.1 Ut- og ombygginger. Hvilke følger ut- og ombyggingstiltakene vil ha for kostnader knyttet til drift av bygningene, er foreløpig usikkert. Driftstjenestens lønnskostnader er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.7 IT-tjenesten IT-tjenestens lønns- og driftskostnader er i langtidsperioden 2015 2019 videreført på samme nivå som i budsjettet for 2013. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

17 5 Langtidsbudsjett 2015 2019 5.1 Spesifisert langtidsbudsjett Beløp i NOK 1000 Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 INNTEKTER Grunnbevilgning forrige år 582 282 620 784 624 457 628 656 631 411 632 861 Lønns- og priskompensasjon 20 460 Endring studieplasser 3 282 3 234 3 299 2 155 850 Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) 14 769 5 000 Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) 2 587-800 900 600 600 Nye studieplasser 2 478 Nye rekrutteringsstillinger 313 626 Utstyrsbevilgning (1 000) Andre endringer (4 387) (4 387) Sum grunnbevilgning 620 784 624 457 628 656 631 411 632 861 632 861 KOSTNADER 1. UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier 3 350 3 350 3 350 3 350 3 350 3 350 Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk 7 230 7 230 7 230 7 230 7 230 7 230 Doktorgradsstudium i økologi 3 250 3 250 3 250 3 250 3 250 3 250 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge 800 800 800 800 800 800 Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse 570 570 330 Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon 930 930 1 600 40 Senter for omsorgsforskning Sør 538 538 538 538 538 538 Delsum 16 668 16 668 17 098 15 208 15 168 15 168 1.2 Utviklingstiltak E- læring 2 950 3 750 3 750 3 750 3 750 3 750 Kvalitetssikringssystem 250 250 250 250 250 250 Delsum 3 200 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høyskoletilbud 1 631 1 631 1 631 1 631 1 631 1 631 Forkursklasser ingeniørutdanningen 2 944 2 944 2 944 2 944 2 944 2 944 Videreføring av nye studieplasser, basisfinansiering 20 345 25 187 27 513 28 609 28 609 28 609 Sum øremerkede tiltak 24 920 29 762 32 088 33 184 33 184 33 184 1.4 Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 50 50 50 50 50 50 Kurs for studenttillitsvalgte 85 85 85 85 85 85 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) 1 237 1 237 1 237 1 237 1 237 1 237 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 787 787 787 787 787 787 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

18 Studentpresttjenesten 15 15 15 15 15 15 Klagenemnda 50 50 50 50 50 50 Skikkethetsnemnda 20 20 20 20 20 20 Sum fellestiltak 2 244 2 244 2 244 2 244 2 244 2 244 1.5 Utdanningsseksjonen Lønnskostnader 4 661 4 661 4 661 4 661 4 661 4 661 Andre driftskostnader 129 129 129 129 129 129 Sum Utdanningsseksjonen 4 790 4 790 4 790 4 790 4 790 4 790 SUM UTDANNING 51 822 57 464 60 220 59 426 59 386 59 386 2. FORSKNING 2.1. Utviklingstiltak Forskningsstipend 3 500 3 500 3 500 3 500 3 500 3 500 Internasjonalisering 1 840 1 840 1 720 1 660 1 660 1 660 Kina-samarbeidet 270 270 270 270 270 270 Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Støtte for å søke EU-midler 600 600 600 600 600 600 Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Accestidsskrift + HiT-skrift) 150 150 150 150 150 150 Sum utviklingstiltak 7 360 7 360 7 240 7 180 7 180 7 180 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier 140 140 140 140 140 140 Små driftsmidler 1 700 1 700 1 700 1 700 1 700 1 700 Stipendiatstillinger 16 750 17 376 17 376 17 376 17 376 17 376 Stipendiat innen marine sediment, delfinansiering samarbeidsprosjekt 243 243 Sum øremerkede tiltak 18 833 19 459 19 216 19 216 19 216 19 216 2.3 Fellestiltak Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris 300 300 300 300 300 300 Karrieredagen 80 80 80 80 80 80 Sum fellestiltak 380 380 380 380 380 380 2.4 FoU-seksjonen Lønnskostnader 3 860 3 860 3 860 3 860 3 860 3 860 Andre driftskostnader 107 107 107 107 107 107 Sum FoU-seksjonen 3 967 3 967 3 967 3 967 3 967 3 967 SUM FOU (eks. biblioteket) 30 540 31 166 30 803 30 743 30 743 30 743 2.5 Bibliotek Desentralisert bibliotek 414 200 200 200 200 200 Lønnskostnader 10 812 10 812 10 812 10 812 10 812 10 812 Andre driftskostnader 4 641 4 641 4 641 4 641 4 641 4 641 Overføring fra doktorgradsstudiene 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265 Sum Biblioteket 17 332 16 853 16 853 16 853 16 853 16 853 SUM FOU 47 872 48 019 47 656 47 596 47 596 47 596 3. SAMFUNNSKONTAKT 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste 850 850 850 850 850 850 Intranettprosjektet 400 400 400 400 400 400 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

19 Internettprosjektet 400 400 400 400 400 400 Markedsføringskampanje studentrekruttering 2 552 2 552 2 552 2 552 2 552 2 552 Studentrekruttering 849 849 849 849 849 849 Studiestart 35 35 35 35 35 35 Sum fellestiltak 5 086 5 086 5 086 5 086 5 086 5 086 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader 4 565 4 565 4 565 4 565 4 565 4 565 Andre driftskostnader 147 147 147 147 147 147 Sum Markeds- og kommunikasjonsenheten 4 712 4 712 4 712 4 712 4 712 4 712 SUM SAMFUNNSKONTAKT 9 798 9 798 9 798 9 798 9 798 9 798 4. FORVALTNING 4.1. Utviklingstiltak Utredning UIA, 3-årig prosjekt 2 000 Reserve 1 717 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Førstelektorprogram 750 750 750 750 750 750 Kompetanseutviklingsplan 700 700 700 700 700 700 Studiepermisjon 340 340 340 340 340 340 Likestilling 100 100 100 100 100 100 Omstillingspakker (avtaler) 1 663 1 663 1 663 1 663 1 663 1 663 Seniorpolitikk 150 150 150 150 150 150 Seniorstipend 100 100 100 100 100 100 Større utstyrskjøp og vedlikehold 5 300 5 500 6 000 6 000 6 000 6 000 Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr 11 650 5 300 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum utviklingstiltak 24 470 15 603 15 803 15 803 15 803 15 803 4.2. Øremerkede tiltak Generell støtte til HS 2 200 1 350 1 350 Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten 2010-13 583 Sum øremerkede tiltak 2 783 1 350 1 350 - - - 4.3 Fellestiltak Fellesdrift diverse 189 189 189 189 189 189 Felles reiseutgifter 316 316 316 316 316 316 Hovedverneombud og verneombud 512 512 512 512 512 512 Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering 3 200 3 330 500 Kompensasjon for tillitsvalgte 1 268 1 268 1 268 1 268 1 268 1 268 Kjøp av lønns- og økonomitjenester 476 476 476 476 476 476 Kunngjøringer 642 642 642 642 642 642 Ledelsesinformasjonssystem 400 400 400 400 400 400 Lærlingeordningen 918 918 918 918 918 918 Personalarrangement 155 155 155 155 155 155 Personalkantiner 486 486 486 486 486 486 Skikkethetsansvarlig 62 62 62 62 62 62 Styret 1 035 1 035 1 035 1 035 1 035 1 035 Systemavgifter og andre avtaler 5 855 5 855 5 855 5 855 5 855 5 855 Nytt saks- og arkivsystem 581 581 581 581 581 581 Universitets- og høgskolerådet 166 166 166 166 166 166 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

20 Velferdsutvalgene 214 214 214 214 214 214 Fairtrade ved HiT 300 300 300 300 300 300 Bedriftshelsetjeneste 350 350 350 350 350 350 Sum fellestiltak 13 925 17 125 17 255 14 425 13 925 13 925 4.4 Rektors stab Lønnskostnader 2 778 2 778 2 778 2 778 2 778 2 778 Andre driftskostnader 95 95 95 95 95 95 Sum Rektors stab 2 873 2 873 2 873 2 873 2 873 2 873 4.5 Direktørens stab (Arkiv, PO-seksjonen, Økonomiseksjonen) Lønnskostnader 13 433 13 433 13 433 13 433 13 433 13 433 Andre driftskostnader 1 543 1 543 1 543 1 543 1 543 1 543 Sum Direktørens stab 14 976 14 976 14 976 14 976 14 976 14 976 4.6 Drift Husleie 96 182 98 271 99 471 99 471 99 471 99 471 Strøm/oppvarming 10 450 11 000 11 000 11 000 11 000 11 000 Lønn 18 702 18 702 18 702 18 702 18 702 18 702 Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) 8 084 8 084 8 084 8 084 8 084 8 084 Investeringer 1 819 1 819 1 819 1 819 1 819 1 819 Sum Drift 135 237 137 876 139 076 139 076 139 076 139 076 4.7 IT Lønn 12 060 12 060 12 060 12 060 12 060 12 060 Andre driftskostnader 5 339 5 339 5 339 5 339 5 339 5 339 Investeringer 2 629 2 629 2 629 2 629 2 629 2 629 Sum IT 20 028 20 028 20 028 20 028 20 028 20 028 SUM FORVALTNING 214 292 209 831 211 361 207 181 206 681 206 681 SUM TILTAK OG REALBUDSJETTERTE ENHETER 323 784 325 112 329 035 324 001 323 461 323 461 BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Fakultetene AF EFL HS TF SUM FAKULTETENE 297 000 297 000 297 000 297 000 297 000 297 000 Sum kostnader 620 784 622 112 626 035 621 001 620 461 620 461 BUDSJETTBALANSE INNTEKTER - KOSTNADER - 2 345 2 621 10 410 12 400 12 400 Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

21 5.2 Fordeling til fakultetene Høgskolen har i de siste årene hatt en jevn økning i studiepoengproduksjonen. For å sikre dette er det viktig å sikre den grunnleggende studiepoengproduksjonen i fakultetene. Tildelingene til fakultetene er relativt stram også i dette langtidsbudsjettet. Dette begrenser mulighetene for å avsette ytterligere midler til strategiske satsingstiltak og utvikling av universitetsfunksjoner. Usikkerhet om inntekter knyttet til bl.a. studiepoengproduksjon og forskningspublikasjoner forsterker dette bildet. Praksis der 70 % av basisbevilgningene knyttet til nye studieplasser fra KD fordeles direkte til de respektive fakultetene er forutsatt videreført i langtidsperioden. 5.3 Handlingsrom Jeg vil i påfølgende underpunkter forsøke å si noe om handlingsrommet i det vedlagte langtidsbudsjettet. Handlingsrom i forslag til avsetninger til fakultetenes grunnbevilgninger Jeg mener at det er et svært begrenset handlingsrom i fakultetenes grunnbevilgninger til ordinær drift med dagens studieportefølje. Et mulig grep, etter en grundig gjennomgang, er å legge ned eller endre potensielle ulønnsomme studieprogram. På denne måten kan HiT, forutsatt at lønnskostnadene på sikt kan bortfalle, redusere utgifter i større omfang enn inntektstapet som følge av bortfall av studiepoengproduksjon, slik at frigjorte midler kan omdisponeres i tråd med høgskolens strategi. Høgskolens tildelinger fra KD er imidlertid i stor grad basert på studiepoengproduksjon. Jeg mener derfor at ressurser som eventuelt frigjøres ved nedleggelse eller endring av ulønnsomme studieprogram i dagens studieportefølje, primært må tilføres andre potensielt lønnsomme studieprogram for å opprettholde eller aller helst øke studiepoengproduksjonen. Handlingsrom i forslag til avsetninger til fellestjenestene Fellestjenestene er realbudsjetterte. Dette innebærer at disse driftsenhetene kun tildeles grunnlønn i henhold til fastsatt organisasjon og ut fra faktiske lønnstrinn og andre faste sosiale utgifter. I tillegg tildeles en nøktern sum til variable lønnsutgifter og til diverse driftskostnader (reiser m.v.). Jeg mener at handlingsrommet i fellestjenestene også er svært begrenset. Høgskolens fellestjenester har en relativt beskjeden bemanning sett i forhold til den primærvirksomheten de skal støtte. Dette fremkommer også i en tverrinstitusjonell undersøkelse foretatt i sektoren i 2009, der det viser seg at det er kun to institusjoner som relativt sett avsetter mindre ressurser til det administrative støtteapparatet enn HiT (jf. S-sak 54/09). Jeg mener som tidligere nevnt at nivået til fellestjenestene alt er lavt, men jeg har ikke sett det som mulig å prioritere mer midler til fellestjenestene i langtidsperioden ut fra den stramme budsjettsituasjonen. Handlingsrom i forslag til avsetninger til tiltak Nedenfor følger en oversikt over tiltakene, der handlingsrommet i tiltakene er angitt ut fra ulike grader av faste utgifter som er knyttet til disse. Jeg har valgt å dele tiltakene opp i kategoriene: Vesentlige begrensninger Mindre begrensninger Liten eller ingen grad av begrensninger Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

22 Vesentlige begrensninger I denne kategorien har jeg tatt med tiltak der utgiftene i hovedsak enten er bundet opp i avtaler eller sterkt bundet opp i ordinær drift i høgskolen. Utgifter til følgende tiltak anser jeg som relativt bundet for langtidsperioden: Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering. Kompensasjon for tillitsvalgte. Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT). Betaling av lønnstjenester. Systemavgifter. Studentrekruttering. Fellesdrift diverse. Felles reiseutgifter. Klagenemnda. Kunngjøringer. Lærlingeordningen. Hovedverneombud og verneombud. Sekretariatet for Universitets- og høgskolerådet. Skikkethetsnemnda. Styret. Senter for kultur- og idrettsstudier. Stipendiatstillinger. Ut- og ombygninger. Bedriftshelsetjeneste. Desentralisert høyskoletilbud. Forkursklasser for ingeniørutdanningen. Jeg vil ikke kommentere disse ytterligere. Mindre begrensninger I denne kategorien har jeg tatt med tiltak der jeg mener det foreligger mindre begrensninger. Jeg vil kommentere begrensningene for de ulike tiltak. Reserve Det foreligger ingen direkte bindinger for dette tiltaket. For å kunne håndtere uforutsette mindre behov på en smidig måte mener jeg likevel det er fornuftig at et begrenset beløp stilles til disposisjon for rektor for å kunne fatte raske beslutninger når det er påkrevet. Kina-samarbeidet Høgskolen har en avtale med UiA og HiG. Ordningen bør evalueres. Kurs for studenttillitsvalgte, Studentpresttjenesten, Studiestart og Velferdsutvalgene Det foreligger ingen direkte bindinger for disse tiltakene. Jeg mener likevel at dette er utgifter av begrenset omfang og som er direkte knyttet til høgskolens ordinære utdanningsvirksomhet. Personalarrangement og Personalkantiner Det foreligger ingen direkte bindinger for tiltaket Personalarrangement. Dekning av utgifter til årlige personalarrangementer er imidlertid et personalpolitisk tiltak av begrenset omfang som jeg mener høgskolen må kunne bidra med, og som det er vanlig at arbeidsgiver gir støtte til. Tilsvarende gjelder for tiltaket Personalkantiner, selv om høgskolen er noe mer bundet her på kort sikt ut fra egen samarbeidsavtale med SiTel. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

23 Liten eller ingen grad av begrensninger Handlingsrommet ligger i hovedsak i de resterende tiltak: Alle de strategiske satsingstiltakene FoU-stipend Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Kvalitetssikringssystem Studiepermisjon E-læring Internasjonalisering Likestilling Seniorpolitikk Seniorstipend Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Større utstyrskjøp og vedlikehold Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Informasjonstjeneste Karrieredagen Markedsføringskampanje studentrekruttering Forskningsdagene Stimuleringsmidler for vitenskapelig publisering Små driftsmidler Fairtrade Etter mitt syn fremgår det også av denne oversikten at de enkelte tiltakene er viktige for å kunne oppfylle høgskolens samfunnsoppdrag, men noen av tiltakene bør vurderes nærmere gjennom særskilte evalueringer. Langtidsbudsjett 2015-2019 S-sak 105/13

Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 19.12.2013 S-sak 106/13 Saksbehandler: Journalnummer: Morten Østby 2011/1830 S-SAK 106/13 FORLENGELSE AV HUSLEIEAVTALE FOR BYGG B OG C PÅ NOTODDEN Saken i korte trekk Leieavtalen for bygg B og C i Notodden utløper 31.12.2013. Våren 2012 ble det gjort en analyse av romsituasjonen i Notodden som konkluderte med at høgskolen kunne klare seg uten bygg B og C dersom det ble bygd ca. 30 nye kontorer i hovedbygget. Antall studenter har imidlertid økt fra 1148 høsten 2011 til 1465 høsten 2012 og bruken av klasserom har økt. Ny analyse gjort i høst konkluderer med at det ikke er realistisk for høgskolen å klare seg uten både bygg B og C. Det kan være mulig å operere videre med kun bygg C. Men prognosen fram til 2017 viser ca. 4 % årlig vekst i antall studenter hovedsakelig ved institutt for lærerutdanningsfag. Ved å beholde begge byggene får høgskolen en fleksibilitet som gir handlingsrom i framtiden. Både bygg B og C er i god stand og koster kun kr 550 per kvadratmeter per år, under halvparten av resten av bygningsmassen høgskolen leier av Statsbygg. Jeg anbefaler derfor å forlenge leieavtalen for bygg B og C med 3 år og viser til delegeringsreglementet pkt 3.2.4 der styret må gi rektor fullmakt for leieavtaler ut over 3 år. Tilråding Med forbehold om mulig endring som følge av drøftingsmøte med organisasjonene 19.12.13, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Bakgrunn Styret beslutter å forlenge leieavtalen for bygg B og C på Notodden og gir rektor fullmakt til å undertegne slik avtale. Bygningsmassen på Notodden består i dag av hovedbygget med musikkbygg tett på og 3 mindre bygg B, C og D som ligger et stykke unna. Bygg D har høgskolen allerede besluttet at skal utgå av byggporteføljen ved årsskiftet. Bygget er i dag leid ut til Notodden kommune. I Bygg C og D er det 3 klasserom i hvert bygg og til sammen 28 kontorplasser. Bruken av klasserommene har til tider vært lav, men økende. Etablering av 28 nye kontorer i hovedbygget på Notodden er mulig, men koster ca 8 mill. kroner

2 Vurdering Historisk har det vært klart lavere bruk av generelle klasserom i Notodden enn i Bø og Porsgrunn. På grunn av økningen i antall studenter har dette endret seg. I de mest travle ukene i begynnelsen av semesteret er belegget nesten på høyde med Porsgrunn. Notodden er imidlertid kjennetegnet av store svingninger i rombelegget fra uke til uke. Dette skyldes både nett-studenter og praksisperioder. Hvis det er mulig å jevne ut belegget fra uke til uke og bedre romplanlegging, er det mulig å få inn noe flere klasser på Notodden enn i dag. Ved alle studiestedene til høgskolen er det stort potensial for økt bruk av klasserom fra kl 8 til 9 og mellom kl 15 og 17. EFL har utarbeidet en prognose for studentutviklingen de neste 4 årene med 4 % årlig vekst, se figuren under. Det er fortsatt antall nett-studenter som vil vokse mest. Økningen vil komme ved institutt for lærerutdanning hovedsakelig ved at grunnskolelærerutdanningene får flere årsklasser og ved etablering av mastergrad i utdanningsvitenskap. Følgende alternativer er analysert: 1. Beholde både bygg B og C 2. Beholde kun bygg C 3. Ikke beholde noen av byggene Det ble tidlig klart at alternativ 3 er umulig med dagens studenttall. Ved etableringen av servicetorget på Notodden er det frigjort arealer i hovedbygget, fløy L nedre plan. Her er det mulig å etablere 3-4 nye klasserom som vil kunne være en erstatning for undervisningsrommene i bygg B. Høstens analyse viser at det med dagens studenttall er mulig å beholde kun bygg C (alternativ 2). Det er også kapasitet til en viss økning i antall studenter. Men slår prognosen som foreligger til, vil det bli for trangt med alternativ 2 som også gir lite fysisk handlingsrom i framtiden. Det er heller ikke økonomiske argumenter for at høgskolen skal drive videre uten bygg B fordi husleien er lav og fordi det krever ombygging i hovedbyggets øvre plan rundt biblioteket til kontorer. Høgskolen vil spare ca. en mill. kroner per år i husleie og driftskostnader uten bygg B. Men utbygging av kontorer i hovedbygget vil koste ca 8 mill. kroner. En slik investering har lang tilbakebetalingstid. Jeg anbefaler derfor at høgskolen skriver under en leieavtale som forlenger dagens avtale fram til 31.08.2017. Avtalen vil da utløpe samtidig med avtalen for hovedbygget på Notodden. S-sak 106/13