Vedlegg 8: Oppsummering av høringsuttalelsene 19.april 2006 Tall og bokstav i venstre kolonne viser til nummerering av innkomne brev.



Like dokumenter
PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

forum for natur og friluftsliv

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

Forhold til føringer i planprogram Utredningsbehov

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Kommuneplanens arealdel Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Ingunn Ramsfjell Taksdal (SV) og Dag Guttormsen (H) la frem forslag som følger sakens videre behandling.

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret i sak 9/2010.

Forslag til planprogram

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Planprogram for kommunedelplan

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring Beliggenhet... 2

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Hva er god planlegging?

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Kommuneplanens arealdel

/8749-4

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDELEN

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Konsekvensutredninger overordnede planer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Vedlegg 7: Oppsummering av høringsuttalelsene 12.januar 2006 Tall og bokstav i venstre kolonne viser til nummerering av innkomne brev.

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Møte mellom forhandlingsutvalget i Vest-Agder fylkeskommune og Lyngdal kommune om innsigelser og faglig råd til ny kommuneplan for Lyngdal

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

PLANPROGRAM Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Presentasjon for Fremtidens byer den 22. august 2008, Håkon Grimstad

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

- Kommuneplanens arealdel

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

Fortetting eller jordvern?

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kommuneplanens arealdel Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Forslag til Planprogram.

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Ny stortingsmelding om friluftsliv

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal kl

Transkript:

ullering av kommuneplanen PLNPOGM Vedlegg 8: Oppsummering av høringsuttalelsene 9.april 006 Tall og bokstav i venstre kolonne viser til nummerering av innkomne brev. EGIONLE MYNDIGHETE kershus Forslag til planprogram for Follokommunene, med unntak av Frogn, ble behandlet i Fylkesutvalget 3/0-0. Vedtaket peker på følgende: fylkeskommune. Fylkeskommunen er positiv til en samordnet kommuneplanrullering basert på felles areal- og samferdselsstrategi.. Planprogrammene gir et godt utgangspunkt for planarbeidet. De ulike tilnærmingene bidrar til nyttig utprøving av det nye planverktøyet med planprogram og KU. 3. Det er viktig med en reell dialog mellom kommunene og regionale myndigheter i det videre planarbeidet. Det er særlig nyttig å ha et planforum med reg.myndigheter om planforslaget før kommunene vedtar å legge utkast til plan ut på høring.. Fylkesutvalget avventer å kommentere arealinnspill detaljert til senere i prosessen. Statens vegvesen I saksframlegget pekes det på felles problemstillinger og aktuelle regionale utfordringer:. Implementering av samordna strategi for areal og transport. Friluftsliv 3. Næringsutvikling i Follo. Demografiske beregninger for utviklingen i Oslo og kershus. Folkehelse 6. Universell utforming/tilgjengelighet for alle 7. Barn og unges interesser 8. Kulturminnevern. 9. Bærekraftig ressursforvaltning (Grus og pukk, vannforekomster, klima) 0. Omfang på KU SV har følgende kommentarer til temaer som kan ha betydning for planarbeidet: Generelt: - SV rolle er å påvirke kommunene til å legge opp til et utbyggingsmønster som ivaretar trafikksikkerhet og trafikkavvikling langs riks- og fylkesvegnett. Det er derfor viktig å minimalisere transportbehovet og gjøre det trygt å ferdes til fots og på sykkel, samt å legge opp til et utbyggingsmønster som legger til rette for kollektivbetjening. - realdisponeringen i Follo er viktig for kommunene selv og for regionene. - Mål knytta til bærekraftig utvikling hvor flere kan benytte kollektiv transport, gå og sykle er avhengig av en bestemt arealbruk. Konsekvenser for endring i arealplanen For SV vil det være vesentlig å få belyst trafikale konsekvensene på veg og kollektivnettet. Det bør derfor legges stor vekt på hvordan arealdisponeringen bidrar til å minimalisere biltrafikk og hvordan nye utbyggingsområder gir best mulig tilgjengelighet til kollektivtilbud. Det kreves også dokumentert at nye byggeområder ikke utsette for støy og luftforurensing. Næringsområder - SV er positivt at næringsutviklingen konsentreres der det allerede er etablert næring. - Nye områder vil vurdere ut fra P for samordnet areal og transportplanlegging. Det er derfor viktig å konkretisere type næring i de ulike områdene i KU for å kunne vurdere de trafikkale forhold. - Savner drøfting av næringsutvikling i et større perspektiv enn innen den enkelte kommune. Spredt utbygging langs LNF-områder SV er positiv til at det legges opp til en helhetlig drøfting av temaet stedbunden næring og boligbygging på sentrumsnære landbrukseiendommer. Dette må ses i forhold til overordnede areal, transport og miljøpolitiske målsettinger. ammeplan for behandling av avkjørselsaker er styrende i forhold til SV s holdning til lokalisering av spredt utbygging. Byggegrenser/Miljøsoner SV opplever stadig press på arealer inntil hovedvegnett med ønske om å bygge så nær veg som mulig. I disse områdene oppleves stadig økende miljøproblem. Krav om 0 m byggegrense/miljøsone er et av SV viktigste virkemidler.

3 Støy/lokal luftkvalitet Se MDs retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Tiltakshaver av støyende anlegg har et kartleggingsansvar i forhold til forurensingsforskriften. SV skal utarbeide støysonekart for Oslo-området og langs eks. riks- og fylkesveier. Det er et ønske å innarbeide støysonekart som bygger på nytt støyberegningsverktøy for de mest trafikkerte vegene i Follo ifb med rullering av kommueplanen, men det er ikke mulig å få til i forhold til den framdriften rulleringa har. SV tar sikte på å kartlegge støysoner med eks. verktøy innen årsskifte. Hovedvegnett/Kollektivtransport Det vises til Norsk transportplan, SV handlingsprogram for 006-009 og Oslopakke 3. Jernbaneverket. En viktig del av arbeidet med Utviklingspakke Follo er samferdselsstrategi 003-, der nytt dobbeltsport Oslo-Ski samt opprustning av jernbaneknutepunkt i tettstedene har en sentral plass.. Ås stasjon er sentral i jernbanesammenheng særlig siden UMB er lokalisert hit. Det er ikke kapasitet til å øke frekvens/togtilbud i særlig grad før nytt dobbeltspor Oslo-Ski er ferdig utbygd. Det er da viktig at kommunen bidrar til å bygge opp under det tilbudet som eksisterer i dag. Eks. fysiske forhold i tilknytning til stasjonen fungerer tilfredsstillende som innfartsparkering, sykkelparkering, buss, taxi mv. 3. For JBV har Ås sentrum størst betydning, men de har forståelse for behov for utvikling/utbygging i andre deler av kommunen.. JBV ser dilemmaet mellom tettstedsutvikling og jordvern.. JBV støtter påpekning om at det er både økonomisk og arealbruksmessig er viktig med best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur. 6. Næringsutvikling vurderes lagt til Vinterbro. Dette anses som naturlig i forhold til virksomheter som bruker/er avhengig av transport på veinett. Kapasiteten på E6 og E8 gjør det imidlertid vanskelig å vedlikeholde og utvikle kollektivtilbudet i området. Dette vi forsterkes hvis det ikke legges opp til parkeringsbegrensninger. Kommunen bør sørge for at det er NSB eiendom Fylkesmannen i Oslo og kershus veirettet næring som legges til området. Overordnede føringer NSB ser det som positivt at regionale areal- og transportstrategier legges til grunn for drøfting av arealbruk på regionalt og lokalt nivå. Konsekvenser på lokalt nivå Gjeldende plan anslås å kunne møte boligbehov til 0. yster Eldor ligger innenfor sykkelavstand til Ås stasjon. Kirkerudåsen støtter ikke opp under jernbanetransport, og bør ihht til overordnede føringer vurderes kritisk som utbyggingsområde. Til evt. nye boligområder bør kommunen kreve at arealformålet samsvarer med de overordnede føringene. Fortetting i Ås bør prioriteres hva gjelder bolig og arbeidsplassintensiv næring. Jordvern vs utbygging I P for samordnet areal- og transportplanlegging 3.3 står det: Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur. Denne problemstillingen må løftes fram i planprogrammet. Generelt FM berømmer Follo-kommunene for måten kommunene har tilrettelagt og gjennomført den samordna kommuneplanrulleringen på. Konkrete politikkområder. Konsekvensutredninger: Foreliggende planprogram har beskrevet godt hvordan evt. innspill til arealbruksendringer vil bli håndtert, herunder hvilke krav til KU forslagen vil bli møtt med.. Jordressurser og kulturlandskap: Kommunenes utvidede rolle som landbruksmyndighet, herunder vedtaksmyndighet etter lovverk og tilskuddsordninger, gir et betydelig ansvar for å sikre verdifulle jordressurser og kulturlandskap. Dette bør synliggjøres i kommuneplanen gjennom overordnede mål og langsiktige strategier. 3. Støy i arealplanleggingen: FM forventer at kommunene i sine planprosesser foretar støymessige vurderinger ihht rundskriv T-, etningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.. Grønnstruktur: Ihht St.meld nr 39 (000-0) om friluftsliv skal alle kommuner med voksende tettsteder kartlegge og verdivurdere grønnstrukturen innen 006. Det er viktig at kartleggingen danner premiss for videre tettstedsutvikling. I den forbindelse bør kommunene kartlegge uteområdene i og ved skoler og barnehager, samt legge til rette for turgåing i nærmiljøet. Det bør også klarlegges hvordan artsmangfoldet skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Det anbefales å bruke viltkart og naturtypekart aktivt i planarbeidet.. Sikkerhet og beredskap: Kommunens ansvar for innbyggernes sikkerhet bør være et sentralt tema i planleggingen. Spesifikk tilbakemelding. realpolitikk generelt for alle kommunene I planprogrammene er det lagt til grunn at den enkelte kommuneplan skal ivareta intensjonene og målsettingene i de omforente areal- og samferdselsstrategier. Planprogrammene synliggjør i svært liten grad hvordan de enkelte kommunene tenker seg konkretisering av de regionale strategiene i planleggingen. FM forventer at disse vurderingene gjøres ifb med neste planfase. Det ligger ikke noen regional vurdering bak lokalisering av nye næringsarealer. FM varsler allerede nå at det av hensyn til jordvern neppe vil være aktuelt å akseptere en utleggelse av alle disse områdene til næring. Det må ut fra dette foretas et valg både regionalt og ut fra den enkelte kommune mht utleggelse av framtidig næringsareal.. Ås FM mener det bør gjøres regionale vurderinger av hvor det samlet sett er mest hensiktsmessig å lokalisere næringsarealene. FM framhever følgende: - Lokalisering av bebyggelse i sentralområdet, men vil samtidig vurdere å konvertere ksehaugåsen hyttefelt til bolig. - Utbygging på sentrale områder vil stå i konflikt med jordvern og må være gjenstand for utredning og drøfting. - Lokale utredningsbehov som vil gi et bedre grunnlag for å foreta de strategiske grep kommunen vil måtte ta. Det er god sammenheng i dette. Dette gjelder særlig jordvernstrategier og fortettingsprinsipper.

NDE Oslofjordens friluftsråd Statsskog 3 Oslo og omland friluftsråd Ås eldreråd Follo Syd otary Club 6 Naturvernforbundet i Ås Kyststi: OF arbeider med å etablere en sammenhengende kyststi rundt hele Oslofjorden. OF ønsker at arbeidet ned en kyststi starter opp i Ås. Sikring av nye friområde: OF ønsker at Skorva som grenser inn mot eksisterende Breivoll friområde i nord sikres til friområde. Eksisterende friområde på Breivoll: Breivoll er et svært viktig regionalt friområde, og OF ser behov for en avklaring av Breivolls fremtidige status. Stengsler i strandsonen m.m.: Kommunen bør gjennomgå strandsonen for å finne evt. ferdselshindringer og fjerne disse. I Nebbaveien 30 har det gjennom flere år stått en brakke permanent i strandsonen. Like nord for eiendommen er det nylig laget en kjørbar vei ned til en fritidsbolig. OF ber om en vurdering av lovligheten av dette. nnet/båthavn: asjonell og arealøkonomisk bruk av sjø- og landarealene i tilknytning til båtanlegg kan skape feler båtplasser. Dette er et aktuelt utredningstema. Har ingen bemerkning til forslaget. SF tillater seg å nevne at de ser på deler av Ås prestegård som godt egnet for boligutbygging i framtiden. Generelt: Samordna kommuneplanrullering er svært viktig og riktig i og med de mange utfordringene av regional karakter: Bevaring av Marka og andre viktige natur- og friluftsområder, lokalisering av arealkrevende bygge- og anleggstiltak. Kommunalt natur- og friluftssamarbeid: Bidra til å etablere samarbeidsutvalg for natur og friluftsliv i kommunen. Befolkningsutvikling: OOF støtter moderat befolkningsutvikling som gir større mulighet for kommunen å ivareta verdifulle natur- og friluftsområder. Natur og friluftsliv: Inntegnet Markagrense på kommuneplanens arealdel kombinert med juridisk bindende planbestemmelser. Markapolitikken kan samordnes regionalt. Helse: Samarbeide med frivillige org. som ofte har god erfaring i å inspirere alle lag av befolkningen til å komme seg ut i natur og friluft. Prioritere grøntstruktur, turveier, gang- og sykkelveier, friområder og naturlige lekearealer. Samferdsel: Mye positiv og framtidsrettet politikk i samordna transport og arealstrategier. Det må legges betydelig arbeid i å kartlegge konsekvensene av utbyggingen. ntall boliger i gjeldende plan sammen med behov for 600 nye boliger i den nye planperioden, har et arealbehov som kan komme i strid med jordvern tilgjengelighet til friluftsområder og kulturmiljøer. En så stor befolkningsvekst vil også føre til at eldrepolitiske forhold vil bli berørt. Se Eldrepolitisk handlingsprogram. Eldrerådet er svært godt fornøyd med at kommuneplanens samfunnsdel vil bli grundig behandlet bl.a. ved folkemøter i skolekretsene. Ingen kommentar på nåværende tidspunkt Det er avgjørende for en global bærekraftig utvikling at miljøutfordringene tas på alvor lokalt. En kommuneplanrullering må gjenspeile disse utfordringene. Planprogrammet for Ås Samordnet kommuneplanrullering er en viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling i Follo.. Planprogrammene i Follo kunne vært bedre samordnet. Samordna transport og arealstrategi er et godt utgangspunkt for rulleringen. Markaplan for Follo inkl Breivoll og østsiden av Årungen Sti og løypeplan for Follo Viktig av kommunen følger opp plan for å få badevannskvalitet i Årungen. Vern av biologisk mangfold: Kommunen må ha kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold. NV i ÅS savner en plan/strategi for forvaltning av de kartlagte lokalitetene, samt supplerende kartlegging av BM. Befolkningsutvikling og boligbygging: NV i ÅS stiller spørsmål ved vekst på,-% i Ås. Denne veksten bør sees i en større regional sammenheng. Det bør ikke legges ut flere områder til boligbygging enn det som ligger i gjeldende plan. Det er en utfordring å få til en nødvendig boligbygging som tar hensyn til natur og friluftsinteresser, jordvern og samferdsel. Det bør satses på fortetting i eksisterende boligområder uten at dette går på bekostning av lekeplasser, akebakker, 00-m skog m.v. Tas nye områder i bruk til bolig, må disse ha høy utnyttelsesgrad og lokaliseres til områder med god kollektivløsning. Markaplan for Follo: Se innspill fra Bærekraftige Follo Gjersjøen som drikkevannskilde: Det må ikke foretas eller planlegges noen virksomhet i nedbørsfeltet som kan true Gjersjøen ytterligere som drikkevannskilde. Kulturlandskap og landskapsopplevelser: Det er viktig å ta vare på de opplevelseskvalitetene kulturlandskapene og landskapsrommene i Ås representerer. Det er derfor viktig at det ikke gjøres inngrep i disse områdene. På bakgrunn av den kunnskapen Ås har på landskap og landskapsplanlegging, bør Ås kommune bli en foregangskommune innen dette. Jordvern Ås kommune skal ha særdeles gode grunner for å omdisponere jordbruksarealer av nasjonal verdi til andre formål. Samferdsel: NV i Ås mener at Ås kommune må jobbe for at E8 blir utbedret/oppjustert innenfor dagens trase. NV i Ås mener at ny V langs jernbanen bare vil løse problemet mellom Holstad og sentrum og ikke videre til Korsegården. V må fungere som lokalvei mellom Ås og Ski, og at trafikk til og fra E6 og Ski kanaliseres via Vinterbro. Massedeponier: Det må lages en plan for deponering av overskuddsmasser, slik at dette ikke skjer tilfeldig. 3

7 Ås landbrukslag 8 Knut H. Knudtsen 9 Nordby åkervanning - se 7V 0 3 6 Helen Schytz Lars Skjeldal Jan Ove ikheim Moer val, Moerlia vel, Brekkeskog vel Jens Østli og Jorunn Olsen Ås SV Ås senterparti Støy: Det må ikke planlegges virksomheter som medfører støyproblemer for befolkningen i Ås. etningslinjer fra MD må følges. Samarbeid og medvirkning: Det er viktig med sterk medvirkning fra befolkningen i rulleringsprosessen. Det bør etableres en permanent møteplass mellom natur- og friluftsorganisasjoner i Ås og kommunen. Understreker viktigheten av å videreutvikle Ås kommune som en jordbruksbygd. De går inn for fortetting av bebygde områder og bruk av ikke-dyrkbare arealer. De vil ikke akseptere at nye boligområder, næringsarealer eller veier legges på dyrka mark i kommunen. E8: E8 skal drøftes som del av kommuneplanprosessen. De har krevd at det østre alternativet utredes før beslutning fattes. Næringsarealer på Vinterbro: Landbrukslaget vil på det sterkeste fraråde mer utbygging på dyrka areal i dette området. Skal det tilrettelegges for mer næringsaktivitet i denne delen av kommunen, må det være mulig å bruke ikke dyrkbar mark. Utbygging av infrastruktur: Landbrukslaget krever at samarbeidet med grunneierne i saker hvor ulike deler av infrastrukturen skal bygges ut, eks. telenettverket og vann. Boliger: Støtter videre boligutbygging ved fortetting. dvarer mot nedbygging av den sentrumsnære jorda. Han ønsker en utnyttelsesgrad på 0-0%. En utnyttelsesgrad på % er for smått og medfører søknader om disp. etc. Peker på kulturlandskapet umiddelbart nord for Nordby kirke, og stiller spørsmål om Utvikling av nærings- og logistikksentrum i dette området er optimalt og ønsket bruk av kulturlandskapet? Planleggingen i Ås er så tilfeldig at skravering av områdene som er bevaringsverdige i gjeldende kommuneplan om få år senere ikke lengre har aktualitet? Nedbygging av den beste matjorda for dyrking av mathvete er passende, hvis tilgangen på mathvete endres fra lite overskudd i dag til liten knapphet i morgen? De ønsker å gjennomføre en Verneplan for kulturlandskapet i Nordby. Det er på betingelse av at hele kulturlandskapet sikres som helhet inn til avgrensende skogteiger, og ikke avgrenses av bolig- og næringsområder. Varmtvannstilbud: estaurering av bassenget på Ås ungdomsskole må restaurere. Teperaturen må være 3 grader hele tiden, og 36 grader to kvelder i uken for å møte revmatikernes behov. Skoletilbud: Bygg et nytt basseng i tilknytning til det nåværende, meter og med stupemuligheter. Opprensking og mudring av Årungen! Fra område som skoleelever besøker for å studere miljøforurensing til et sted for fiske, bading m.m. Ønsker tilrettelagt for kommunal kloakk på Egget, da kloakkledning er lagt 00 meter fra eiendommene det gjelder. Unngå å legge ut boliger sør for Brekkeskog. Det vil berøve nærmiljøet for den siste ski- og akebakken. Evt. boligområde sør for Brekkeskog vil ødelegge landskapsverdier og biologisk mangfold, og bygge ned fulldyrket mark. - Fortettingsområder i eks. boligområder må angis i kommuneplanen og følges opp med funksjonelle regler for å håndtere dette. - Lokalisering av veterinærhøgskolen må komme på bakgrunn av et eget kommunedelplanprosjekt for framtidig UMB-campus. - Kommuneplanene bør angi at det skal utformes strategier for konverteringa av hytteområder til boligstandard. - Utbyggingsarealer i gjeldende plan vil fange opp skissert vekst på - år for hele kommunen. - realplanen må ta utgangspunkt i en del grunnleggende målsettinger/prinsipper: jordbruksarealenes matproduksjonsverdi både nasjonalt og globalt, landskapsrom, opplevelsesverdier, naturvern, vassdrag, kyst, bærekraft og bruk, samordnet transport og arealplanlegging. - Det utvikles funksjonelle og bærekraftige busslinjer. - Lokalisering av stadion for Follo-forball bør skje i et Follo perspektiv. - Kommunen må fastslå hentesystem for avfallsfraksjoner. - Ser fram til grunneierutspillet fra Nordby om et større verne/kulturlandskapsområde. - Gangvei etableres mellom Kilehagen og Voll mot Brønnerud. - Det settes konkrete mål for tilrettelagt sti- og løypesystemer i kommuneplanen. - I kommuneplanen bør det inngå en samlet plan for gang- og sykkelveinett. Sti og løypeplan tilknyttes denne. - Mål for Åsgårdkvartalet bør tas inn i kommuneplanen. - %-satt mål for befolkningsvekst er relativt lite konstruktivt som mål. Det bør formuleres som maksimal vekst som kommunens arealforbruk og infrastruktur dimensjoneres etter. Boligbygging: % befolkningsvekst er for høy. Plan bør basere på en vekst på -,%. Det er viktig å beholde skolene i kommunen. Ut fra dette må det gis anledning til spredt boligbygging. Utbygging må skje i Ås sentrumsområde og Dyster Eldor.

7 8 9 Ås Krf Ås Høyre Terje lfnes Det bør i kommuneplanen legges inn rekkefølgebestemmelse for hvilke utbyggingsarealer som skal prioriteres først. Næringsarealer: Ås er en jord og skogbrukskommune og det må tas hensyn til dette. Det må gis mulighet for ekspansjon til de firmaer og bedrifter som allerede er etablert oi kommunen. Særlig gjelder det bedrifter som er relatert til UMB (kunnskapsbasert næring) Det må ikke legges til rette for utvikling av et sentrum nr. 3. Det gås derfor ikke inn for at det legges ut næringsarealer i stor skal på Nordby. Det aksepteres at det legges ut arealer til næring fra Lidl-bygget sørover til dyrket mark. UMB, NVH og VI Det aksepeteres at det går med noe dyrka mark for å få etablert NVH og VI. Det må etableres et samarbeidsfor hvor alle impliserte parter er representert. Det er viktig å få V bort fra Ås sentrum og boligområdene. En mulig løsning er å legge en ny trase fra Meierikrysset, -3 km langs Kongeveien, så NØ mot nåværende E8. realbehov til NVH og VI og ny trase for V må ses i sammenheng. real hvor gml. lagerhall og brannstasjon i Ås sentrum står bør benyttes til andre ting. Ås kommune kjøper Vegstasjonen ved Korsegården til lager for teknisk etat. Vern, bevaring Det ses positivt på initiativet fra grunneierne på Nordby vedr. vern av landskapet fra Nygård og sydover. Det skal ligge en helhetlig og langsiktig vurdering til grunn for hvordan både store og små områder skal brukes. Boligbygging: Fortsette boligbygging i tilknytning til etablerte ferdselsårer, der E6 er en av dem. Solberg krets øst for Søndre Tverrvei egner seg godt til boligformål. Ås sentrumsområde bør styrkes med boliger av varierende størrelse og typer. Det er viktig med en bevisst positiv holdning til jordvern. Hvor lenge er det klokt å Vente med Dyster Eldor II? Se det ift behov for eneboliger, gangavstand til Ås stasjon og parkering på stasjonsområdet. Det bør vurderes å legge til rette for boliger i Brønnerud/Korsegårdområdet for å sikre skolen. Det er et ønske å ta ut Kirkerudåsen av planen, og heller se på muligheten for å konvertere skehaugåsen fra hytter til boliger. Næring: Det savnes en plan for næringsutvikling i kommune. Et viktig styringsverktøy hvor arealbehovet vil kunne beregnes ut fra en slik plan. Viktig med kunnskapsbasert næring knyttet til UMB, evt, NVH og VI. Vinterbro har ideell beliggenhet for transportkrevende næringsvirksomhet, men det er ikke ønskelig med næringsareal lengre sør enn til nytt Nygårdskryss før plan for næringsutvikling er utarbeidet. Offentlig formål: Ifb. Med utvikling av UMB må det tas mest mulig hensyn til jordvernet. Sett i et 30-års perspektiv må man være villig til å vurdere alternative løsninger for hovedadkomst til UMB og Ås sentralområde fra E6 og E8. Kommuneplanen må signalisere starten på et utredningsarbeid. Økt trafikk på V og forslag om omlegging av veien berører Korsegårdsområdet. Området fortjener en helhetlig plan. Bevaring/vern: Vern av områder skal gi sterke føringer for hvor vi ønsker å bygge, og det ses positivt på forslaget om å vurdere bruk av markaforskrift. Det bør utarbeides en grønnstrukturplan. Det siktes til område øst for Årungen. Område øst for og langs med E8/E6 bør vurderes regulert til viktige LNF-område. Boligbygging Enighet om befolkningsvekst,-% Ønsker et sterkt sentrum. Det krever romslighet for å unngå problemer det i dag med sentrum nord, sentrumsfunksjonen må defineres og de kommunale behovene må inn i sentrumsplanen. Ønske om å legge ut store tomter nær sentrum. UMBs ønske om utbygging av deler av Søråsjordet til boliger er positivt. Utbyggingen skjer ut fra en helhetstenking (miljø og estetikk), hvor UMBs kompetanse brukes. Området kan bli et utstillingsvindu. Det bør åpnes for bygging på mindre områder tilknyttet eksisterende boliger. Kulturelle tilbudet: Ås har ingen permanent samling av Tandbergs kunst. Det bør reguleres et område i sentrum for et slikt parkanlegg. Evt. kontakte UMB om det samme. Karen Sundby er en annen kunstnes Ås bør ta vare på. Det bør utarbeides en plan for hvordan noe av kunsten hennes kan plassere på nytt sykehjem, og hvor sal/spisesal får hennes navn. I dag har kommunen to sentra, med bibliotek, helsestasjon, kulturlokaler, omsorgsboliger og eldresentre. Det er et ønske om å få opp en diskusjon om hvordan man vil ha det framover. Markagrendse for dyrket jord: Ta med flyfoto før og nå for å vise utviklingen i regionen og nedbygging av dyrka mark. Ikke bare etablere en markagrense for å ivareta friluftsområder, men også etablere en markagrense for dyrka mark. Eks. Holstadmarka Etablering av framtidig stadion for Follo fotball her? Forutsetter at behov for friluftsmuligheter for beboerne i området ivaretas. Prioritering og detaljer

0 3 6 Herumveien vel Ås historielag Katrine Eldegard Olav Heie Åshild Longva Elling Bjerke nne Poverud olf ødbotten Norsk landbruksmuseum s venner VHI og VI bør lokaliserer til Campus eller på dårlig utnyttede arealer mellom Urbygningen og Nordskogen. Kjerringjordet, Søråsjordet og Dysterjordet bør bevares som demonstrasjonsfelt. Utarbeide en prioritert liste over de viktigste tingene en ønsker å tilby innbyggeren som grunnlag for å utarbeide konkrete markagrenser for hva vi vil bevare av dyrket, jord, utmark og skog. Samspill kommune/frivillige foreninger Økt fokus på å invitere og honorere foreninger som medvirker til å avlaste kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. Utnyttelse lokalkunnskap og lokale interesser Generelt er det utrolig hvor mye folk er villig til å yte når de ser resultatene av innsatsen. Kommunen må bli bevisst på dette. Trafikksikkerhet for syklistene Trekke brukere av g/s-stekninger med i planlegging av utbedring/vedlikehold og nye tiltak. Fotballens plass i ungdomsarbeidet nsvaret ligger hos foreldrene som ønsker noe annet enn fotball. Omdisponer BS område i gjeldende kommuneplan til LNF-område. egulere til studentboliger nordvest for Pentagon der det i gjeldende kommuneplan er grønnstruktur i boligareal. Videreføring av delmål for arealforvaltning i gjeldende kommuneplan og etterleve dem. Det gjelder særlig: - Videreutvikle kommunen på en måte som sikrer livskvalitet og naturmiljø for framtidige generasjoner. - Videreføre Ås kommunes karakter som landbruksbygd. - Skjermsoner, naturmessige kjerneområder og visuelt utsatte områder. - ktiv dialog med frilufts- og kulturverninteressene. lternative forslag til kommunens forslag til planprogram: - Legge NVH og VI på arealene fra Sagabygget og nedover mot Nordskogen. - Bygge ut det eksisterende næringsområdet på Vinterbro, evt. i tilknytning til Vinterbrosenteret. Områder mot eiendommen Bølstad kan også vurderes. - Konvertere hytter til bolig framfor å legge ut nye arealer til bolig, jfr. Kaksrud. Dammer og spredningskorridorer av særlig stor verdi, Dyster Eldor sør. Det gjelder: - dammen på Nylenna med landhabitat og bekken som ligger i nærheten - andre dammer i kulturlandskapet rundt Dyster-Eldor sør egner med at - kommunen skaffer oversikt over dammer som kan tenkes berørt av en evt. videre utbygging av Dyster Eldor sør. - kommunen sørger for inventering av dammene i årets ynglingssesong som grunnlag for rulleringen. - ved ubygging, at det sørges for miljøoppfølgingsprogram Kommentar til boligbygeforslag 6B: Vanskelige grunnforhold Det påpekes at utbygging av jernbanen i området var problematisk pga grunnforholdene gjennom det meste av Hogsvtedtdalen. Det ble tilført enorme mengder med steinmasse for å stabiliere og sikre grunnen. Bevar Nordbymarka nå mot utbygging. Underskriftskampanje mot rasering av vårt nærområde. Gjelder Kirkerudåsen. Etablering av lokalt og regionalt ridesti-nettverk Kommentarer ifb UMB innspill til kommuneplanen som gjelder omdisponering av arealer på UMB, særlig innspill om å omdisponere deler av Kjerringjordet til utbyggingsområde. NLS fraråder omdisponering av Kjerringjordet til andre formål enn LNF. Forslaget strider mot lokale og nasjonale mål om jordvern. Områdets forsknings og landbrukshistoriske betydning må vektlegges. Tomt til NVH på nåværende Campus. 6