DRAMMEN STASJON / DOKTOR HANSTEINS GATE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING

DRAMMEN STASJON / DOKTOR HANSTEINS GATE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FORSLAG TIL PLANPROGRAM 08.01.2016. REVIDERT 15.04.2016 ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Utarbeidet av Narud Stokke Wiig AS Sivilarkitekter MNAL for forslagsstiller ROM Eiendom AS

INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 1.3 VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT... 4 2. PROSESS OG MEDVIRKNING... 5 2.1 GENERELT OM PLANPROSESS MED KU... 5 2.2 TIDSPLAN... 5 2.3 MEDVIRKNING... 6 2.4 ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN... 6 3. DAGENS SITUASJON... 7 3.1 AREALBRUK... 7 3.2 TRAFIKK... 8 3.3 EIENDOMSFORHOLD... 8 3.4 ANDRE FORHOLD... 9 4. GJELDENDE PLANER OG FØRINGER... 11 4.1 NASJONALE FORVENTINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING... 11 4.2 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG NASJONALE MÅL... 11 4.3 REGIONALE PLANER... 11 4.4 KOMMUNALT PLANGRUNNLAG... 12 4.5 PÅGÅENDE PLANARBEID... 14 5. PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL... 15 5.1 MÅL... 15 5.2 PRINSIPP FOR UTVIKLING... 15 5.3 ALTERNATIVER... 16 6. UTREDNINGSTEMAER OG METODE... 17 6.1 GENERELT... 17 6.2 BYUTVIKLING... 17 6.3 BYFORM OG LANDSKAP... 18 6.4 BYROM OG SAMMENHENGER... 18 6.5 LOKALKLIMA: SOL, VIND... 18 6.6 TRANSPORT OG PARKERING... 19 6.7 HANDEL OG NÆRING... 20 6.8 GRUNNFORHOLD... 20 6.9 FLOMSIKRING... 20 6.10 AVHENGIGHET TIL JERNBANEVERKETS PLANER FOR DRAMMEN STASJON... 21 6.11 FORURENSNING OG STØY... 21 6.12 BARN OG UNGES INTERESSER... 21 6.13 ANLEGGSFASEN... 22 6.14 RISIKO- OG SÅRBARHET (ROS)... 22 6.15 VURDERING AV NYE UTREDNINGSTEAMER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN... 22 2

1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN ROM Eiendom AS er et heleid datterselskap av NSB-konsernet, som eies av Samferdselsdepartementet. Her ligger eierskapet og ansvaret for forvaltning og utvikling av eiendomsmassen som tidligere tilhørte NSB. Utviklingen av sentrale tomter rundt jernbanestasjoner (knutepunktutvikling) og tomter frigitt fra jernbaneformål inngår i ROMs ansvarsområde. ROMs oppdrag er å skape verdier for samfunn og eier. ROM skal gjennom helhetlig utvikling av attraktive og effektive kollektivknutepunkter, med stasjonene i sentrum, sikre by- og stedsutvikling som skaper levende og trygge byrom, økt effektivitet, bedre miljøløsninger og bidra til at flere reiser kollektivt. Drammen stasjon er et slikt knutepunkt. Østlige deler av dagens stasjonsområde er i dag tilnærmet ubebygget og ønskes tilrettelagt for konsentrert bymessig utvikling med høy utnyttelse og et innhold som støtter opp om knutepunktet og markedsmessig lar seg gjennomføre. Det er nødvendig med en omregulering av eiendommen for å tilrettelegge for denne utviklingen. I forkant av planarbeidet inviterte ROM Eiendom tre arkitektgrupper til parallelle oppdrag for uttegning av løsningsforslag for konferansehotell og næringsbebyggelse på eiendommene øst for Drammen stasjon. Hensikten var å få belyst ulike utviklingsmuligheter innenfor planområdet. Forslaget fra Narud Stokke Wiig ble vurdert som det som best fulgte opp programmets målsettinger for byutvikling med attraktive urbane rom, ivaretakelse av bymessige forbindelser og siktlinjer, miljøambisjoner, etappevis utbygging og arkitektonisk kvalitet og identitet. Løsningskonseptet er utgangspunktet for utarbeidelsen av reguleringsforslaget og legges til grunn for uttegning av hotellprosjektet. Lund og Slaatto arkitekter Arkitektkontorene DRMA, Snøhetta og Cobe Arkitektkontoret Narud Stokke Wiig Valgt løsningskonsept Arbeidet med reguleringsplanen vil bli utført av Narud Stokke Wiig AS Sivilarkitekter MNAL på vegne av forslagsstiller, ROM Eiendom AS. Planen skal utarbeides som detaljregulering, jfr. plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Målet med planarbeidet er å tilrettelegge for et fremtidsrettet knutepunkt med kunde- og arbeidsplassintensive virksomheter. På de ubebygde områdene på østsiden av Drammen stasjon, langsetter sporområdene, ønskes utvikling av hotell og næringsbebyggelse som kontor, service og handel, som kan gi utadrettet virksomhet på gateplan. Doktor Hansteins gate skal utvikles til en god og bymessig forbindelse til Drammen stasjon. Det legges til rette for etappevis utbygging i takt med markedsmulighetene og utbygging av Vestfoldbanen. Reguleringsplanen skal avklare rammer for arealbruk og planlagt bebyggelse, herunder formål, byggegrenser, høyder, atkomster, og sikre hensyn som er nødvendige for en god byutvikling. Planområdet skal minst omfatte det planlagte utbyggingsområdet, samt tilgrensende del av Doktor Hansteins gate mot sørvest. 3

Kartet under viser det ca. 10,4-12,4 dekar store planområdet. Planområdet kan bli noe endret underveis i reguleringsarbeidet. Tas evt. ut av planområde Planområdet 1.3 VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT Det foreslåtte utbyggingsvolumet gjør at planen omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg I, punkt 1, Planer som alltid skal konsekvensutredes, bl.a. på grunn av planlagte arealbruk og utbyggingsvolum over 15.000 m2 (jfr. Plan- og bygningslovens 4-2 / Forskrift om konsekvensutredninger 2 og vedlegg I). Konsekvensutredningen KU) skal belyse hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha på miljø, naturressurser og samfunn. Før oppstart av planarbeidet skal det fastsettes et planprogram som skal redegjøre for aktuelle problemstillinger og hva som er relevant å utrede som del av planmaterialet. Drammen kommune har i oppstartsmøte 20.10.2015 fremhevet at fokuset i planprogrammet og utredningene i hht. forskriftens 5 skal være på relevante rammer og krav i 7 og vedlegg VI. Målet er å få frem nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. 4

2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 GENERELT OM PLANPROSESS MED KU Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i Plan- og bygningsloven 4-1 og Forskrift om konsekvensutredninger. For saker som utløser krav om konsekvensutredning skal det først utarbeides et forslag til planprogram som bl.a. beskriver formålet med tiltaket, mulige konsekvenser som skal belyses og hvilke utredninger som er nødvendige å utarbeide som del av planarbeidet. Plan og bygningsloven angir krav til medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig høring slik at berørte og interesserte kan vurdere programmet og event. komme med forslag til utredningstemaer og hvordan utredningen bør skje. Programmet revideres i hht. innkomne uttalelser før det fastsettes av Drammen kommune som ansvarlig myndighet. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides på grunnlag av kommunens krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. 2.2 TIDSPLAN Nedenstående tidsplan skisserer fremdrift for planprogram og reguleringsplan. Tidsplanen er optimal. Hvorvidt planarbeidet kan gjennomføres etter en slik tidsplan avhenger av flere forhold, bl.a. høringsuttalelsenes innhold og kommunens behandlingstid. Utarbeiding av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning er planlagt å starte i løpet av planprogrammets høringsperiode, parallelt med prosessen frem mot godkjenning av planprogrammet. AKTIVITET CA. TIDSROM Planprogram Forslag til planprogram innsendt Jan. 2016 Utlegging av forslag til planprogram, parallelt med kunngjøring / varling av oppstart planarbeider og forhandling av utbyggingsavtaler. Mars 2016 Høring / offentlig ettersyn (minst 6 uker). Gjennomgang av høringsuttalelser. Justering av forslag til planprogram. Drammen kommune fastsetter planprogram, på bakgrunn av forslag og høringsuttalelser. Juni 2016 Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Innsendelse av forslag til reguleringsplan med KU til kommunen, med nødvendige vedlegg og utredninger. Juni 2016 Behandling hos Byplan før fremleggelse for 1. gangs politisk behandling innen 12 uker. Høring / offentlig ettersyn av planforslag (minst 6 uker) Sep-okt 2016 Gjennomgang av høringsuttalelser. Event. justering av planforslag (forslagsstiller). Okt/nov. 2016 Behandling hos Byplan før 2. gangs sluttbehandling i formannskap og bystyret. Vedtak ca. Des. 2016 Samlet tid for behandling av planforslaget er estimert til ca. seks måneder. 5

2.3 MEDVIRKNING Regelverket tilknyttet krav om kosekvensnutredning med planprogram sikrer at man i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes. I den videre saksgangen, hvor det endelige planforslaget skal behandles administrativt og politisk, skal det også sikres en åpen prosess, gjennom bl.a. kunngjøring / varsling samt utleggelse av forslag til offentlig ettersyn. Det legger opp til et åpent orienteringsmøte om planforslaget i høringsperioden. Opplegget for offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i tidsplanen for planarbeidet som skisseres foran. 2.4 ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Forslaget til planprogram har ligget ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 19.02.2016 til 06.04.2016. Sammendrag av bemerkninger med forslagsstillers kommentarer følger i eget vedlegg. Forslaget til planprogram er noe bearbeidet etter gjennomgang av høringsinnspillene. I korte trekk er følgende endret: Pkt. 6.4 Byrom og sammenhenger: Supplering om at det skal redegjøres for innhold og utforming av knutepunktfunksjoner. Pkt. 6.11 Forurensning og støy: Mindre tilføyelse vedr. utredning av event. endret støysituasjon for støyømfintlig bebyggelse i nærområdet. Presisering av hvordan grunnforholdene skal utredes med tanke på mulig forurensning. Pkt. 6.14 Risiko og sårbarhet: Presisering av fokusområder. Tilføying av nytt pkt. 6.15 Vurdering av nye utredningsteamer etter offentlig ettersyn. Her redegjøres det for mottatte forslag til nye utredningstemaer, og hvorfor disse ikke er medtatt som egne utredningstemaer i planprogrammet som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. 6

3. DAGENS SITUASJON 3.1 AREALBRUK Drammen stasjon er i dag bebygd med flere 3-5 etasjers bygninger som er i bruk for stasjonsdriften eller leies ut. Planområdet ligger øst for stasjonsbebyggelsen, langsetter jernbanelinjens sydside. Store deler av området er ubebygget og benyttes hovedsakelig til markparkering for Jernbaneverket (pendlerparkering). Parkeringen er avtalt flyttet til Nettbusstomta vest for Bybrua for å frigi planområdet for bebyggelse, jfr Samarbeidsavtale 2 mellom Jernbaneverket, NSB AS, ROM Eiendom AS og Drammen kommune, vedtatt av bystyret 19.05.2015. I vestre del av planområdet er det beholdt en mindre del av det tidligere Velferdsbygget som inneholder sikrings- / styringsenhet for jernbanedriften. Styringsenheten må beholdes inntil Jernbaneverket har etablert en ny et annet sted. Sørøstre del av planområdet er bebygget med nærings-/industribygg på 1 2 etasjer samt noen eldre garasjerekker for enden av parkeringsplassen. Delen av Doktor Hansteins gate som inngår i planen har uklar veiavgrensning. Doktor Hansteins gate fungerer som oppstillingsplass for busser i de tilfeller det er behov for buss for tog. Kjøreområdet inngår som del av parkeringsplassen. Omkringliggende kvartalsbebyggelse har blandet byformål, deriblant boliger og kontor. Flere kvartaler er ikke fullt utbygget. Dette gjelder særlig mot Doktor Hansteins gate. Planområdet sett fra Bybrua Planområdet sett fra Langesgate / Doktor Hansteins gate 7

3.2 TRAFIKK Planområdet har kjøreadkomst fra Doktor Hansteins gate i øst ved krysset med Langes gate og fra Webergs gate. Det er i dag ikke åpent for gjennomkjøring forbi Drammen stasjon og Strømsø torg. Mot stasjonen ender Doktor Hansteins gate i snuplass for avstigning og henting («Kiss and ride»). Kun sykkelvei fortsetter til og gjennom Strømsø torg. Dagens store parkeringsplass generer endel trafikk til og fra planområdet. Denne vil opphøre når parkeringsplassene flytter til den tidligere Nettbusstomta. 3.3 EIENDOMSFORHOLD Størstedelen av planområdet omfatter den delen av gnr/bnr 110/531 som eies av ROM Eiendom AS. Hjemmelsoverføringen fra Jernbaneverket er foreløpig ikke registrert i grunnboken. Etter avtale med Drammen kommunen medtas i planen foreløpig også tilgrensende eiendommer i sørøst: Gnr/bnr 110/111 Eier: Drammen Kommune Gnr/bnr 110/112 og 110/114 Eier: Ulla Irene Samuelsen Gnr/bnr 110/6032 Eier: Drammen Kommune Drammen kommune har bedt om at veiareal for ny Doktor Hansteins gate skal inngå i planen. Ut over ROMs eiendom (del av 110/531) berører areal avsatt til vei følgende eiendommer: Del av gnr/bnr 110/546 Eier: Strømsø sentrum borettslag / Tollbugata 11 AS Del av gnr/bnr 110/928 Eier: Diverse private eiere (22) Del av gnr/bnr 110/632 Eier: Fevang Tollbugata AS Del av gnr/bnr 110/6028 Eier: Drammen Eiendom KF Del av gnr/bnr 110/6039 Eier: Drammen Kommune Del av gnr/bnr 110/934 Eier: Borettslaget Zitty / Ramazan Kømurcu. Del av gnr/bnr 110/5008 og 5009 Eier: Statens Vegvesen, region sør (Tilpasning mot kryss ved Langes gate) Eiendomskart (eiendomsgrenser vist i rødt) 8

3.4 ANDRE FORHOLD Grunnforhold Grunnforholdene i området er utfordrende, med stor dybde ned til fjell. Multiconsult AS har, på forespørsel fra ROM Eiendom, utført grunnundersøkelser innenfor dagens parkeringsplass. I sin rapport av 26.10.2015 oppsummerer de situasjonen slik (utdrag): «Grunnforholdene Undersøkelser viser at det er et topplag med sand eller grusig sand, stedvis også fyllmasser ned til ca. 2-4 m dybde dvs. ned til ca. kote 0 til -2. Derunder er det registrert naturlige lagdelte, elveavsatte masser av siltig sand ned til ca. 15 m dybde, der det er registrert en overgang til marint avsatte silt- og leirmasser til store dyp. Deretter synes de marine silt-/leirmassene å øke gradvis i fasthet og strekke seg ned til minst 40 m dyp der totalsonderingene ble avsluttet i faste masser av silt-/leire eller morenemasser. Totalsonderingene viser liknende grunnforhold i alle borehullene, med varierende motstand ned til 15 m for deretter å ha økende motstand med dybden. Fjell ble derfor ikke registrert ved noen av boringene. Grunnvannet antas å stå i ca. 1,5-2 meters dybde under dagens terreng (varierende med årstid og vannstanden i Drammenselva). Fundamenteringsforholdene Grunnen med sandige masser ned til 15 m dybde må karakteriseres som god for en kompensert fundamentering med en kjelleretasje og inntil 4-5 etasjer over. Ved bygg med større antall etasjer vil fundamentering på friksjonspeler eller spissbærende peler ned til 50 m dyp være egnet.» Flomfare Planområde ligger på mellom kote +2 og +3. Tiltak mot flom må tilpasses anbefalinger for flomnivå fra NVE; kote +2,53 moh (200-årsflom). I kommuneplanens arealdel er deler av selve stasjonsområdet berørt av hensynssone for flom, se blå markering i nedenstående kartutsnitt. Planområdet ligger utenfor hensynssonen. Flomfare (200-årsflom) og kvikkleir (Kommuneplan Drammen) 9

I NVEs flomsonekart inngår planområde i felt markert som Kjellerfri sone pga. fare for økt grunnvannstand. Støy I følge kommunens temakart til gjeldende kommuneplan har vesentlige deler av planområdet støyverdier over grenseverdier angitt i Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Jernbanen er hovedstøykilden. Støysoner (Utsnitt temakart Drammen kommune) Luftforurensning I følge kommunens temakart til gjeldende kommuneplan ligger Strømsø og planområdet i sone med luftforurensning (NO2 og PM10) over grenseverdier angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520. Luftsonekart (Utsnitt temakart Drammen kommune) 10

4. GJELDENDE PLANER OG FØRINGER 4.1 NASJONALE FORVENTINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Det bør unngås bruk av flere plannivåer enn nødvendig. Reguleringsplaner bør fastsette og gi forutsigbarhet om de viktigste rammene, samtidig som de gir rom for praktisk tilpasning. Detaljeringsgrad bør avveies, slik at planene ikke inneholder unødvendige krav og begrensninger som gjør gjennomføring vanskelig. Samtidig må planene sikre kvalitet og viktige samfunnshensyn. Kommunene skal sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikre sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. 4.2 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER OG NASJONALE MÅL Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR-2014-09-26-1222) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Rikspolitisk retningslinje for barn og unges interesser i planleggingen (FOR-1995-09-20-4146) Retningslinjene skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen og setter blant annet krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Her gis føringer om hvordan en gjennom arealplanleggingen kan forebygge og begrense støyulemper. Tilgjengelighet for alle Prinsippene for universell utforming er nedfelt i plan- og bygningsloven. I følge loven skal samfunnet utformes slik at alle kan delta på en mest mulig likeverdig måte, uavhengig av funksjonsnivå. I den fysiske planleggingen skal bygg, transportsystem og uteområder utformes slik at alle, inkludert bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede, kan bruke dem, uten at det skal være behov for spesiell tilpasning. 4.3 REGIONALE PLANER Buskerudbyen «Buskerudbyen» er et langsiktig, forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. Med utgangspunkt i prognoser som forventer 45 % økning i antall nye innbyggere i perioden 2012-2040, vil samarbeidet jobbe for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg. I samarbeidet inngår fem kommuner, fylkeskommunen og fire statsetater. «Areal- og transportplan Buskerudbyen 2013 23», vedtatt 07.02.2013, angir strategier for en samordnet areal- og transportpolitikk gjennom angitte planretningslinjer og handlingsprogram. 11

Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 Fylkestinget i Buskerud vedtok den 28. april 2011 «Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025». I hht. plan- og bygningsloven ( 8-2), skal regionale planer legges til grunn for offentlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal bidra til at universell utforming sikres i praksis. 4.4 KOMMUNALT PLANGRUNNLAG Kommuneplanens arealdel 2014-2036 (vedtatt 05.10.2015) Kommuneplanens arealdel angir at Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Områdene er i planen definert til sentrumsformål, transformasjonsområde for blandet formål (kombinert bebyggelsesformål). Kommuneplanen legger til rette for knutepunktutvikling med mulighet for arbeidsplassvekst innenfor kunnskapsnæringer i området omkring Drammen stasjon. I henhold til kommuneplanen kan det gjennom planprosesser for knutepunktutvikling rundt Strømsø torg vurderes byggehøyder opp mot 32-37m etter angitte kriterier og utredningsbehov. I tillegg åpnes det for et høyhus for formålet stort hotell i gjeldende delområde. Planen fremhever at høyere bebyggelse / høyhus muliggjør et stort antall arbeidsplasser tett på kollektivknutepunktet og bidrar til å markere / profilere knutepunktet i bylandskapet. Sykkelstrategien er en del av kommuneplanens arealdel og følger temakartet for sykkel. Sammen med forventet befolkningsvekst, og mål om at all veksten i trafikken skal tas med miljøvennlige reisemidler, ønskes det tilrettelagt for at flere bruker sykkel som reisemiddel gjennom bl.a. sammenhengende, trafikksikkert sykkelnett og mange attraktive parkeringsplasser for sykkel i byen. Utsnitt kommuneplan Kommunedelplan Sentrum (vedtatt 30.05.2006) Kommuneplanen opprettholder gjeldende kommunedelplan for sentrum, med unntak av nye bestemmelser vedr. høyder som skal gå foran. Det betyr at større høyder innenfor planområdet langsetter jernbanen kan tillates, etter konkret vurdering, så sant kvalitetene som ligger til grunn for Sentrumsplanen fortsatt er ivaretatt. Innenfor kvartalsstrukturen sør for planområdet anbefales ikke høyhus. Kommunedelplanen viser området delt i fire felt, S28b, S28c, S41a og S41b, med trafikkareal/ forbindelseslinjer mellom hvert felt. S28b nærmest Drammen stasjon er vist som Annet byggeområde parkeringshus. Øvrige felt er angitt som byggeområde for Bybebyggelse (bladet formål) som åpner for boliger med tilhørende anlegg, næringsvirksomhet begrenset til forretning, kontor, service, og allmennyttige formål. Forretningsvirksomhet tillates når forretningen er under 3.000 m² BTA. 12

Utsnitt kommunedelplan Sentrum Kommunedelplan Gatebruk på Strømsø (22.06.2004) Hovedhensikten med gatebruksplan er å få fastlagt gatehierarkiet i hovedgater, samlegater og atkomstgater som avlaster Strømsø torg for mest mulig trafikk og styrker forbindelsen mellom Marienlyst og Nybyen, Strømsø torg og øvrig del av sentrum. Gateutforming skal tilpasses en urban, tett bystruktur der fotgjengere skal ha prioritet og trafikkårene i mest mulig grad skal være "bygater". Planen angir også føringer for et overordnet sykkelveinett samt trafikksikre og gode gangforbindelser internt i området og mellom bydeler. Gjeldende regulering Vesentlige deler av planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Drammen stasjon og Tollbugata nord (vedtaksdato 26.08.2003). Reguleringsplanen viser deler av planområdet inndelt i tre byggefelt for ulike kombinerte byggeformål; Forretning / kontor / parkering i vest mot stasjonen samt Bolig / forretning / kontor i øst. Gangpassasjer samt felles avkjørsel mellom feltene. Tomteutnyttelse 100 % BYA med gesimshøyder opp mot k+ 21,2 som tilsvarer byggehøyde på opp mot ca. 19 meter. Avstand fra bebyggelsen til midtlinje spor 7 10 m. Doktor Hansteins gate er regulert i bredde på 17 meter, inkl. sykkelfelt. For det aktuelle planområdet er reguleringsplanen i det vesentlige erstattet av kommuneplanen og kommunedelplaner som er vedtatt senere enn 2003, og som gjelder foran reguleringsplaner der det er motstrid. 13

Gjeldende reguleringsplan for Drammen stasjon og Tollbugata nord Vedtatte planer planområdet grenser til: Reguleringsplan for strandsonen fra Drammen stasjon til Gyldenløve brygge (vedtaksdato 24.05.2005). Doktor Hansteinsgate reguleringsplan (vedtaksdato 18.09.1990). Planområdets sørøstre del er i dag uregulert. 4.5 PÅGÅENDE PLANARBEID InterCity Drammen Koppervikdalen Kommunedelplan i regi av Jernbaneverket. Planprogram ble vedtatt i november 2015. Planen inngår som del av nasjonal transportplan om bl.a. sammenhengende dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg innen 2024. Prosjektet er en del av InterCity-satsningen på Østlandet og skal bidra til flere togavganger og kortere reisetid mellom byene. InterCity skal ha høy samfunnsnytte, sentral stasjonslokalisering og god utvikling rundt knutepunktene. Prosjektet skal gi bedre togtilbud både i Drammen, på Gulskogen og på Vestfoldbanen generelt. Det er foretatt en konseptvalgutredning som bl.a. konkluderer med at Drammen stasjon har en gunstig lokalisering og blir beholdt. Tilgjengeligheten til Drammen stasjon skal bedres. Drammen stasjon vil bl.a. bli utbygget med ekstra plattform til seks spor og lengre perronger. 14

5. PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL 5.1 MÅL Forslagsstillers oppdrag er å skape verdier for samfunn og eier. Planforslagets effektmål skal bidra til dette, og overordnet mål er å utvikle et attraktivt og effektivt kollektivknutepunkt, sikre by- og stedsutvikling som skaper levende og trygge byrom, økt effektivitet, bedre miljøløsninger og bidra til at flere går, sykler og reiser kollektivt. Planlagt bebyggelse består av et høyere konferansehotell med min. 230 rom og konferansesal til ca. 600 personer, samt arealeffektiv næringsbebyggelse. Det skal tilrettelegges for utadrettet virksomhet på gateplan (forretninger / service / bevertning) for å bidra til at Doktor Hansteins gate blir en attraktiv, aktiv og velfungerende bygate for brukerne. Forslagstillers målsetninger med planarbeidet er: Planforslagets totalløsning skal bidra til god byutvikling og at flere reiser kollektivt, går eller sykler, slik at veksten i bilbruken kan reduseres. Planforslaget skal: legge til rette for konsentrert bymessig utvikling med kunde- og arbeidsplassintensiv virksomheter som støtter opp om knutepunktet Drammen stasjon legge til rette for en høy utnyttelse i tråd med overordnede mål for samordnet areal og transport prioritere gående gjennom å legge til rette for attraktivt byrom, gode gangforbindelser til og fra stasjonen og trivsel for de gående legge til rette for utadrettet aktiviteter på gateplan med service og handelstilbud for gående og reisende med toget legge til rette for tiltak som er markedsmessig gjennomførbare, slik at mål og miljøgevinster raskt kan oppnås legge til rette for en robust regulering som med fleksible og forutsigbare rammer, sikrer kvalitet og legger til rette for ønsket næringsetablering. legge til rette for en etappevis utbygging 5.2 PRINSIPP FOR UTVIKLING Den konsentrerte bebyggelsen planlegges plassert langsetter Doktor Hansteins gate og sporområdene, fordelt på tre felter, med lengde tilsvarende kvartalene vis á vis. Mellom feltene, i forlengelse av Langes gate og Webergs gate, er det avsatt areal for plassdannelser, økonomiatkomst og opphold. Hensikten er å dannes en bygningsrekke med høy utnyttelse, varierte høyder og samtidig ivareta eksisterende siktlinjer som muliggjør lys, luft og utsyn forbi bebyggelsen. Forslagsstiller planlegger en utvikling som vil markere knutepunktet i bysilhuetten og ha større byggehøyder enn øvrig bebyggelse på Strømsø. Bebyggelsen tenkes oppbrutt av ulike høyder og volumer og med hotellet som det høyeste. Planen skal tilrettelegge for etappevis utbygging og varierte bruksformål. Doktor Hanstein gate skal utvikles som gate- og byrom med prioritet for gående og syklende, med utadrettet virksomhet på gateplan. Gaterommet skal ivareta ulike trafikale behov, gjennomgående sykkeltrase, i nødvendig grad buss-for-tog og kjøring til eiendommene og samtidig ha god synergi med bebyggelsen. 15

Prinsipp for utvikling med planlagte siktlinjer 5.3 ALTERNATIVER Konsekvensutredningen skal utrede konsekvensene av planforslaget sammenliknet med 0-alternativet. Det kreves ikke redegjort for andre alternativer ut over dette. Utredningen vil i nødvendig grad redegjøre for eventuelle varianter for ulike elementer av valgt grep, eksempelvis høyder, trafikkløsninger, byrom (system- og oppholdskvaliteter). 0-alternativet: Utvikling av planområdet i tråd med rammer gitt i Kommunedelplan Sentrum (Sentrumsplanen). Dette utgjør referansealternativet. Forslagstillers reguleringsplan: Konsentrert og bymessig utvikling av Drammen stasjon / Doktor Hansteins gate som fremtidsrettet knutepunkt med kunde- og arbeidsplassintensive virksomheter. Det vises til punkt 5.1 foran. 16

6. UTREDNINGSTEMAER OG METODE 6.1 GENERELT Hensikten med en konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, som grunnlag for det videre planarbeidet samt når det skal fattes vedtak om planen. Dette kapittelet gir en beskrivelse av de forhold som anses som vesentlige i plansaken, og som bør utredes nærmere som del av planarbeidet. Fokuset i planprogrammet og utredningene ihht. forskriftens 5 skal være på relevante rammer og krav i 7 og vedlegg IV. Målet er å få frem nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Konsekvensutredningen skal belyse sannsynlige virkninger av planen i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene, og for å forhindre eller avbøte skader og ulemper. Konsekvensutredningen skal redegjøre for drøftinger og avveiinger som begrunner valgt løsning, bl.a. gjennom å dokumentere varianter av eksempelvis høyder, trafikkløsninger, byrom (system- og oppholdskvaliteter) som vurderes underveis i prosessen. Det skal redegjøres for hvordan disse forholdene påvirker hverandre i avveiningene som gjøres. Utredningen skal belyse planens konsekvenser for relevante influensområder for de ulike temaene, særlig for eiendommer øst fra planområdet, sett i forhold til et helhetlig grep for elvefronten og Doktor Hansteins gate. Metodene som skal benyttes er: - Redegjørelse (dvs. tekstlig oppsummering av grunnlaget). - Vurdering (tekstlig vurdering av temaet, event. med illustrasjoner). - Simulering / beregning (event. ved hjelp av egnet programvare) der det er relevant. Grunnlag / kilder for utredningene kan være: - Eksisterende data som innhentes. - Ny registrering/ kartlegging. Planprogrammet fastsettes av Drammen kommune etter at høringsuttalelsene er mottatt og vurdert. 6.2 BYUTVIKLING Planforslaget legger til rette for konsentrert by- og knutepunktutvikling, med tyngdepunktet i vestre del nærmest Drammen stasjon. Kommuneplanen stiller krav til at utviklingen av hele delområde 1, slik det er vist i kommuneplanen, sees i sammenheng. Hensikten er å sikre et helhetlig grep og få avklart hvilke konsekvenser planer vil få for utnyttelsen av eiendommene utenfor planområdet. I planforslaget skal det redegjøres for: - Hvordan planen ivaretar byens behov og områdets beliggenhet. Det skal utarbeides en enkel stedsanalyse som gir grunnlag for å vise hvordan planforslaget bidrar til å utvikle god byromstruktur i området, inkl. tilliggende gater og plassrom. Videre skal det redegjøres for hvordan funksjoner i bebyggelsen og utformingen av utearealer kan bidra positivt til utviklingen av stedet og være et tilbud i nærområdet. - Hvordan utviklingen av planområdet vil påvirke hvordan omkringliggende områder kan utvikles (inkl. arealutnyttelse, bruksformål). Utredningene skal særlig drøfte planområdets konsekvenser for eiendommer øst for planområdet, sett i forhold til et helhetlig grep for elvefront og Doktor Hansteins gate. - Planforslaget skal på et overordnet nivå belyse sammenhengen mellom den planlagte bebyggelsen, gang- og sykkelforbindelsen langs elva og broforbindelser over elva. - Tekstlig vurdering med illustrasjoner. 17

6.3 BYFORM OG LANDSKAP Kommuneplanens arealdel åpner for konsentrert knutepunktutvikling ved Drammen stasjon, med større byggehøyder enn Sentrumsplanen, etter kriterier angitt i planbeskrivelsen. Kvalitetene som ligger til grunn for Sentrumsplanen skal fortsatt sikres. I planforslaget skal det redegjøres for: - Bylandskapet (lesbarhet, markering av knutepunkt). - Hvordan planforslaget påvirker og endrer bybildet, med nær- og fjernvirkning. - Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning, illustrasjoner, volumanalyser og diagrammer. - Illustrasjoner og fotomontasje (3D-illustrasjoner) som viser hvordan tiltaket oppleves fra ulike standpunkter i Drammen (fjern- og nærvirkning). Illustrasjonene skal vise både forslagsstillers forslag og eksisterende situasjon. - Tekstlig redegjørelse for konsekvenser med hensyn til nær- og fjernvirkning. 6.4 BYROM OG SAMMENHENGER Kommuneplanens arealdel fremhever at ny bebyggelse bør programmeres og innpasses i byveven på en slik måte at de genererer byliv og skaper nye, betydningsfulle plassrom. I planforslaget skal det redegjøres for: - Oppholdskvaliteter byrom (se også punkt 6.5). - Opplevelseskvaliteter byrom (brukskvalitet, attraktivitet tilgrensende byrom, barrierevirkninger, tilretteleggelse av byrom for mer aktiv bruk). - Funksjonelle og visuelle forbindelser / sammenhenger. - Hvordan planen ivaretar hensynet til utbyggingsetapper, herunder hvordan man kan legge til rette for midlertidig bruk, slik at planen tilfører knutepunktområdet kvalitet i hele utbyggingsperioden. - Vurderinger av innhold og utforming av knutepunktfunksjoner, med Dr. Hansteinsgate som integrert del av knutepunkt (vurdering av kapasitet, tilgjengelighet, attraktivitet). - Variert faglig analyse av tiltakets innvirkning på nærmiljøet, med konsekvenser på gateplan og tilliggende bebyggelse. Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning, illustrasjoner, volumanalyser og diagrammer. 6.5 LOKALKLIMA: SOL, VIND Høyere bebyggelse kan endre de lokalklimatiske forholdene omkring (sol / skygge, vind) som igjen kan påvirke oppholdskvaliteten i byrommene. I planforslaget skal det redegjøres for: - Hvordan en utbygging langs Doktor Hansteins gate vil påvirke kvaliteten av omkringliggende uterom med hensyn til sol- og skyggevirkninger. Herunder både eksisterende og nye byrom. - Vindforhold og planforslagets påvirkning på luftstrømmer. - Sol- og skyggeanalyser utarbeidet på grunnlag av 3D tegneprogrammer som viser situasjonen ved vintersolverv, vår- og høstjevndøgn og sommersolverv. Skyggevirkninger skal vurderes for ulike klokkeslett, for eksempel kl. 09, 12, 15, 18 og 21, justert for sommertid. - Vurdering av bygningsplassering, kritiske områder som plasser og innganger samt hvilke typiske vindretninger som bør beregnes. Simulering av vindhastigheter for de utvalgte vindretningene. Resultatene sammenholdes med komfortkriterier for vind og klima. 18

6.6 TRANSPORT OG PARKERING Doktor Hansteins gate skal ivareta ulike trafikanters interesser, med prioritet for gående og syklende. Det er en utfordring å ivareta de forskjellige behovene innenfor tilgjengelig areal. Planarbeidet skal redegjøre for hvordan de ulike trafikale behovene knyttet til gaten kan ivaretas. Kollektivtransport Planområdet ligger rett ved kollektivknutepunkt med togstasjon og bussterminal. Doktor Hansteins gate, med tilgrensende parkering, brukes i dag i forbindelse med avvikling av buss for tog. I planforslaget skal det redegjøres for: - Hvordan «buss for tog» kan løses etter at planområdet er ferdig utbygget samt underveis i byggeperioden. (Utredes i samarbeid med Drammen kommune.) - Hvordan bussenes framkommelighet påvirkes. - Trafikkanalyse, planillustrasjoner og tekstlig redegjørelse / vurdering. Adkomst for bil / parkering / varelevering Kjøreadkomst til planområdet er i dag fra Doktor Hansteins gate i øst og Langes gate i sør. Det er i dag ikke åpent for gjennomkjøring forbi Drammen stasjon og Strømsø torg. Mot stasjonen ender kjøreveien i snuplass for avstigning og henting. Planområdet benyttes i dag i all hovedsak til parkering for Jernbaneverket. Det er avklart at denne skal flyttes til Nettbusstomten. Ny plan legger opp til nedkjøring til varelevering og begrenset parkering under terreng, med avkjøring i forlengelse av Langes gate. Det søkes tilrettelagt for en lav parkeringsdekning for å stimulere flere til å gå, sykle og reise kollektivt. I planforslaget skal det redegjøres for: - Dimensjonering og plassering av tilkomster til varelevering, parkering, og service tilknyttet planlagt bebyggelse samt eksisterende bebyggelse, med innkjøring fra Doktor Hansteins gate. - Hvordan fremkommeligheten til Drammen stasjon ivaretas. - Hvordan konfliktnivået til andre trafikanter kan reduseres. - Forholdet til gjeldende parkeringsnormer i kommuneplanens arealdel. - Trafikkanalyse med nåværende og beregnede trafikkmengder, basert på Statens Vegvesens gjeldende håndbok. - Tekstlig redegjørelse / vurdering supplert med planillustrasjoner. Gående og syklende Planområdets sentrale beliggenhet, med nærhet til sykkelnett og gangnett, gir gode muligheter for gange og sykkel som transportform. Hovedsykkelruter krysser Strømsø torg i retning vest-øst og nord-sør. Doktor Hansteins gate er identifisert som hovedsykkeltrasé i Sykkelstrategien som er del av kommuneplanens arealdel. I planforslaget skal det redegjøres for: - Adkomst for gange og sykkel til planområdet, samt hvordan disse knytter seg til eksisterende og planlagte anlegg for gående og syklende. - Parkeringsmuligheter for sykkel, basert på planlagt arealbruk samt Drammen kommunes føringer for antall parkeringsplasser. - Hvordan tiltaket vil påvirke trafikksikkerheten. - Forhold og kvaliteter for gående (opplevelse, trivsel, sikkerhet). 19

- Trafikkanalyse, planillustrasjoner og tekstlig redegjørelse / vurdering. Trafikksikkerhet I planforslaget skal det redegjøres for dagens trafikksituasjon og fremtidig trafikksituasjon som følge av tiltak i planområdet. - Trafikkanalyse. - Tekstlig redegjørelse / vurdering supplert med planillustrasjoner. 6.7 HANDEL OG NÆRING Planforslaget vil tilrettelegge for noe handel og utadrettet næring på gateplan fordi det bidrar til å skape byliv og aktivisere gaterommet samt gir meningsfullt tilbud til de reisende. Handelsetableringer i den planlagte bebyggelsen langs Doktor Hansteins gate kan imidlertid påvirke den eksisterende handelsstrukturen i byen og særlig på Strømsø. Lokalisering av virksomheter i det planlagte tiltak og omfanget det legges til rette for, vil få betydning og skal vurderes. I planarbeidet skal det redegjøres for: - Hvilke typer næringsvirksomhet området kan være egnet for og som tenkes tilrettelagt for i tiltaket. (Næringslokalisering nær kollektivknutepunkt.) - Hvilke konsekvenser de planlagte næringsetableringene forventes å få for sentrumshandelen, både i knutepunktområdet og Drammen sentrum generelt. - Tekstlige analyser, beregninger og tekstlige drøftinger. 6.8 GRUNNFORHOLD Planområdet ligger nær jernbanen og har utfordrende grunnforhold. Høyere bebyggelse kan medføre endret belastning på grunnen. I planarbeidet skal det grundig redegjøres for grunnforhold, vurdering av fundamenteringsmetode og konsekvensene av foreslåtte utbygging, i hht. bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorats krav. Informasjon vedrørende grunnforhold skal innhentes og sammenstilles. Det skal gjøres rede for en anbefalt fundamenteringsmetode, nødvendige geotekniske tiltak, skredfare og behovet for supplerende grunnundersøkelser. 6.9 FLOMSIKRING Planområdet ligger på kote +2 til +3, nær Drammenselva, noe som innebærer reell flomfare. Kommuneplanen angir hensynsone for flomfare knyttet til 200 års-flom med tilhørende bestemmelse. Planområdet er ikke markert, men derimot området for selve Drammen stasjon samt deler av elvepromenade. Det planlegges flomsikrende tiltak som del av Jernbaneverkets planlagte utvikling av Drammen stasjon frem mot 2024. Planforslaget ventes ikke å påvirke dagens flomsikring. I planforslaget skal det redegjøres for fareomfang og hvordan forholdet evt. skal sikres i utbyggingen, basert å NVEs anbefalinger for flomnivå; kote +2,53 moh (200-årsflom). - Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning. 20

6.10 AVHENGIGHET TIL JERNBANEVERKETS PLANER FOR DRAMMEN STASJON Eventuelle rammer gitt av Jernbaneverket som følge av pågående planer for utvikling av Drammen stasjon (del av InterCity Drammen Koppervikdalen) vil bli innarbeidet i plansaken når dette er kjent. Innenfor planområdet ligger styringsenhet for togdriften som må flyttes før vestre del av området kan utvikles. I planforslaget skal det redegjøres for: - Fremdrift og rekkefølge for Jernbaneverkets utbyggingsplaner, inkludert flyttingen av styringsenheten innenfor planområdet. - Tilkomst og sikkerhet tilknyttet jernbanedriften, herunder avklaring av behov for forbindelse til perrong via planområdet. - Mulighet for koordinering mellom Jernbaneverkets og forslagsstillers utbyggingsplaner. Tekstlig redegjørelse. 6.11 FORURENSNING OG STØY Området ligger sentralt i Drammen sentrum og er noe støyutsatt (delvis gul sone) som følge av nærheten til jernbanen (rød sone) og omkringliggende veisystem. Hotell- og næringsbebyggelse regnes ikke som særlig støyfølsomme bruksformål. I kommuneplanen ligger området innfor avvikssone for støy der det kan vurderes å øke grenseverdiene. I kommuneplanens luftsonekart er planområdet vist innenfor gul sone. Det er ikke kjent at det er forurensninger i grunnen. I planforslaget skal det redegjøres for: - Eventuell forurensing i grunnen. - Endring av støysituasjonen, herunder endring mot tilliggende boligbebyggelse på sørsiden av Doktor Hansteins gate samt annen støyømfintlig bebyggelse i nærområdet som berøres av eventuell vesentlig økning av trafikk. - Eventuelle avbøtende tiltak eller restriksjoner - Støy og forurensning i bygge- og anleggsperioden. Det skal utarbeides et opplegg som ivaretar oppfølging av dette. Evt. avvik i forhold til gjeldende retningslinjer for støy og luftforurensning innenfor kollektivknutepunkter vil bli vurdert. - Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 samt Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 legges til grunn for vurderingene av hhv. støy og luftforurensning. - Miljøoppfølgingsprogram for sikring av hensynet til miljøet i større utbyggingssaker. - Fase-1-kartlegging av mulig grunnforurensning i planområdet. 6.12 BARN OG UNGES INTERESSER Barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen, gjennom brukermedvirkning og fokusering på relevante temaer. Det skal bl.a. tilrettelegges for handel- og kunnskapsnæringer i området. Det er naturlig at disse også vil kunne henvende seg til et yngre publikum. I planarbeidet skal det derfor utredes hvilke konsekvenser et mulig tilbud / møteplass for yngre mennesker vil ha for området og hvordan tiltaket skal ivareta barn og unges interesser, bl.a. i forhold til trafikksikkerhet, sikring mot jernbane og tilrettelegging for aktivitet. I planforslaget skal det redegjøres for: - Planlagt utforming av Doktor Hansteins gate og åpent tilgjengelig byrom mellom bebyggelse, slik at området fremstår trygt og innbydende, både for foreldre i følge med små barn og ungdommer som ferdes alene eller sammen med jevnaldrende. - Sikrings- og ulykkesforebyggende tiltak. - I hvilken grad området vil tilføre nye kvaliteter for barn og unge i byen. 21

Tekstlig vurdering av tiltakets evne til å tilrettelegge for barn og unge. Det skal legges spesiell vekt utformingen av offentlige uteområder samt forbindelser til omkringliggende aktiviteter og møteplasser for barn og unge. 6.13 ANLEGGSFASEN Anleggsarbeidet vil berøre en svært sentral del av byen, og vil medføre støy, trafikk og arealbeslag over en viss periode. I planforslaget skal det redegjøres for: - Hovedtrekk i anleggsgjennomføringen og virkninger av denne. - Konsekvenser som følge av støy, støv, luftforurensning og anleggstrafikk samt hvordan de uheldige virkningene kan minimeres i gjennomføringen. - Hvordan tilgjengeligheten til øvrige eiendommer, inklusiv Drammen stasjon, skal sikres under utbyggingen. - Eventuelle konsekvenser for togdriften. - Samordning av utbyggingen, utarbeiding av rekkefølgebestemmelser, trafikkanalyse m.m. 6.14 RISIKO- OG SÅRBARHET (ROS) I henhold til 4-3 i Plan- og bygningsloven skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsvurdering for alle planforslag. Vurderingen vil ha spesielt fokus på områdestabilitet, flom, nærhet til jernbane og trafikksikkerhet i situasjoner med buss-for-tog. 6.15 VURDERING AV NYE UTREDNINGSTEAMER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Gjennom offentlig ettersyn har det kommet inn forslag til nye utredningstemaer: - Universell utforming - Klima og energi - Naturmangfold - Overvannshåndtering og avrenning Rådene om nye utredningstemaer er vurdert i samråd med Drammen kommune. Temaene er godt dekket opp av gjeldende lovverk. De vurderes ikke å være vesentlige i plansaken og har begrenset beslutningsrelevans. De er følgelig ikke lagt inn som nye utredningstemaer i planprogrammet. Temaene vil likevel bli belyst gjennom planbeskrivelsen som følger planforslaget. Her vil bl.a. forholdet til Naturmangfoldlovens krav vil bli redegjort for. 22