Høgskolen i Telemark GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN FOR HØGSKOLEN I TELEMARK DELRAPPORT 2

Høgskolen i Telemark GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN FOR HØGSKOLEN I TELEMARK DELRAPPORT 2 02.06.2009

Innhold 1. Innledning...3 1.1 Bakgrunn og mandat 3 1.2 Oppbygging av delrapport 2 5 1.3 Videre prosess arbeidsmåte og fremdrift i fase 3..5 2. Overordnede problemstillinger knyttet til utviklingen av studieporteføljen...6 2.1 Foreløpig vurdering av fagprofil og faglig satsingsområde...6 2.2 Organisering av lærerutdanningen...7 2.3 Fremtiden for kulturfag og humanistiske fag..8 2.4 Fremtiden for IKT-fagene...8 2.5 Fremtiden for studiene i folkekultur...9 2.6 Videreutdanninger ved Avdeling for helse- og sosialfag (HS) 9 2.7 Økonomien ved Avdeling for teknologiske fag (TF)..9 3. Avdeling for allmennvitenskapelige fag.10 3.1 Institutt for idretts- og friluftslivsfag (IIF).10 3.2 Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH)*... 10-20 3.3 Institutt natur-, helse- og miljøvernfag*... 20-25 3.4 Institutt for økonomi og informatikk*...26-31 3.5 Oppsummering for AF 31 4. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.31 4.1 Institutt for forming og formgiving (IFF)* 32-35 4.2 Institutt for folkekultur (IFK)*..35-39 4.3 Institutt for lærerutdanningsfag (ILU)*.39-41 4.4 Institutt for pedagogikk (IFP)*..41-42 4.5 Oppsummering for EFL..42 5. Avdeling for helse- og sosialfag (HS) 42 5.1 Institutt for helsefag (IHF)*..42-44 5.2 Institutt for sosialfag (ISF)*..44-45 5.3 Oppsummering for HS...45 6. Avdeling for teknologiske fag...45 6.1 Institutt for elektro, IT og kybernetikk (EIK)* 46-48 6.2 Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi (PEM)*.48-51 6.3 Oppsummering for TF...51 7. Modell for årlig gjennomgang av kostnader og inntekter knyttet til studieprogram.52 * Innenfor hvert institutt er det flere underpunkter som omfatter de enkelte studieprogram. Disse er ikke tatt inn i innholdsfortegnelsen. 2

GJENNOMGANG AV HØGSKOLENS STUDIEPORTEFØLJE DELRAPPORT 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat Høgskolen i Telemark (HiT) har en bred og mangfoldig studieportefølje og det har vært hevdet at HiTs samlede fagprofil er for utydelig. Samtidig tilbyr HiT mange studieprogram med svak inntjening bl.a. pga svak rekruttering gjennom lang tid. På denne bakgrunn ble det i brev av 10.12.07 oppnevnt og fastsatt mandat for en arbeidsgruppe til å gjennomgå studieporteføljen for HiT, jf. S-sak 141/07. Arbeidet med gjennomgangen av porteføljen skulle være avsluttet innen 15.09.08. Utvalget fikk følgende mandat: 1. Høgskolens studieprogrammer og emner på alle nivå skal gjennomgås. Programmer og emner med svak søkning, lav gjennomstrømning og dårlig produksjon, og som overlapper med andre programmer og emner, skal identifiseres. 2. Med bakgrunn i gjennomgangen under pkt. 1 skal det fremmes forslag til hvilke studieprogrammer og emner som skal analyseres nærmere. 3. Analysen skal inneholde: en spesifikasjon av de årlige økonomiske kostnadene som kan tilordnes det utvalgte studieprogrammet i 2005 og 2006 vurdert opp mot inntektene som genereres gjennom det nasjonale finansieringssystemet slik programmet er plassert i kostnadskategori, en vurdering av hvordan studieprogrammene inngår i gradsstrukturen, hvordan emner kan sambrukes bedre og hvordan studieprogrammer og emner kan innpasses i andre programmer, en vurdering av det enkelte studieprogram ut fra regionalt og nasjonalt behov for den kompetanse som formidles gjennom programmet, herunder en vurdering av om høgskolen selv eller andre tilbydere dekker kompetansen i rimelig grad gjennom andre overlappende tilbud, en vurdering av om HiT bør fortsette å tilby studieprogrammet, med eventuelle innholdsmessige endringer, markedsføringstiltak eller kostnadsreduksjoner, eller om studieprogrammet bør nedlegges, flyttes eller slås sammen med annet program, forslag til eventuelle nye studieprogrammer HiT bør tilby med en enkel vurdering av behov, økonomi og faglig organisering, 3

et samlet oppstilt forslag til fremtidig studieportefølje for HiT med opptakskapasitet fordelt på hvert enkelt studieprogram, en vurdering av om HiTs fagprofil med faglige satsingsområder slik den fremstår i høgskolens nåværende strategiske plan, bør justeres under arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2010-2014. 4. Det skal fremmes forslag til hvordan høgskolens kostnader for hvert enkelt studieprogram, evt. emne, kan overvåkes gjennom faste regnskapsrutiner slik at den økonomiske status for program med svak inntjening kan rapporteres årlig (utarbeidelse av en økonomimodell for tilordning av kostnader og inntekter til hvert enkelt program). Styret ble i forbindelse med møtet 18.12.08 orientert om at arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen hadde vist seg mer krevende enn først antatt, og at arbeidet var betydelig forsinket, jf. S-sak 126/08. Gjennomgangen av studieporteføljen er tett knyttet til det pågående arbeidet med ny strategisk plan for HiT for perioden 2010-2014. Det ble derfor sett som nødvendig at styret skulle kunne sluttbehandle studieporteføljesaken i møtet 18.06.09. På denne bakgrunn ble det vedtatt en endret og tofaset fremdriftsplan for arbeidet med gjennomgangen av porteføljen, og styret fikk saken til foreløpig behandling i form av en delrapport; Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark- Delrapport i styremøtet 27.03.09, jf. S-sak 29/09. Styret ga sin tilslutning til at arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen skulle videreføres i samsvar med de foreløpige vurderingene som lå i Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark- Delrapport. Styret understreket i denne sammenheng at hensynet til høgskolens hovedstrategier måtte vektlegges i det videre arbeidet. Dette betyr at både mandatet og styrets vedtak har ligget til grunn for arbeidsgruppens vurderinger i fase 2. I forbindelse med at saken ble drøftet med organisasjonene i møte 23.03.09, jf. D-sak 9/09, kom det frem gjennom en protokolltilførsel at organisasjonene så med uro på prosessen rundt gjennomgangen av studieporteføljen, og det ble bedt om at det ble tatt hensyn til behovet for involvering og forankring i organisasjonen. Arbeidsgruppen viser til at flere av forslagene i den foreliggende rapporten vil kunne ha personalmessige implikasjoner. Dette understreker ytterligere behovet for en god forankring, særlig i de mest berørte delene av organisasjonen. Det er også blitt klart at Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), på grunn av arbeidet med utviklingen av ny grunnskolelærerutdanning og i påvente av departementets avgjørelse av hva slags lærerutdanning HiT blir tildelt, ikke har hatt mulighet til å gjennomføre prosessen i forbindelse med gjennomgangen av porteføljen fullt ut. Under kap. 4 om EFL er det derfor ikke tatt inn nye vurderinger og forslag til tiltak. Søkertall for 2009 er imidlertid tatt inn også her. Videre er det slik at det vanskelig nå kan tas en endelig beslutning i spørsmål knyttet til ny grunnskolelærerutdanning. Det vises i denne sammenheng til Kunnskapsdepartementets (KD) referat fra etatsstyringsmøtet 29.04.09, der KD bl.a. påpeker at: 4

Lærerutdanningsmeldingen krever omfattende oppfølging fra den enkelte institusjon. Den nye grunnskolelærerutdanningen skal ha indre sammenheng og progresjon. Den skal være forskningsbasert, og skolens behov må legges til grunn. Implementeringen krever at styret aktivt involverer seg og gjør strategiske, institusjonelle grep. Faglig ledelse må være tydelig på alle nivåer og lærerutdanningen må finne en hensiktsmessig organisasjonsform. I tråd med departementets brev (av 21.10.09 arbeidsgruppens merk.) må HiT innen 01.07.09 vurdere fremtidig, institusjonell profil knyttet til fag, trinn og fordypning. Det må samarbeides med andre institusjoner. KD viser videre til at HiT må videreføre arbeidet med å gjennomgå studieporteføljen med sikte på konsentrasjon og profilering for å oppnå høy kvalitet og relevans. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen, i samråd med styringsgruppen (rektor og høgskoledirektør), kommet til at den vil anbefale at arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen videreføres i en fase 3. Det vil si at den foreliggende rapporten blir en delrapport 2. Arbeidsgruppen vil her drøfte og komme med forslag til enkelte tiltak. En endelig rapport vil imidlertid, i henhold til dette forslaget, først kunne behandles i forbindelse med styremøtet 26.11.09. Her vil de tiltak som bl.a. må drøftes nærmere med organisasjonene tas opp. I denne sammenheng vil også de punktene i mandatet som hittil ikke er besvart, behandles. Disse er spørsmål om overlapping mellom studieprogram/emner, forslag til eventuelle nye studieprogram og forslag til fremtidig studieportefølje for HiT. 1.2 Oppbygging av delrapport 2 Delrapport 2 er bygget opp med et kap. 1 med innledning som omhandler bakgrunn, mandat og prosess, jf. kap. 1.1., kap. 1.2. og kap.1.3. Deretter følger en gjennomgang av noen overordnede problemstillinger knyttet til utviklingen av studieporteføljen, jf. kap. 2. I dette avsnittet er det for en del tatt hensyn til innspill som har blitt oversendt fra avdelingene like før ferdigstillelse av denne delrapporten. Deretter følger delrapportens hoveddel, der de utvalgte studieprogrammene behandles avdelingsvis, jf. kap. 3-6 (tilsvarende kap. 2-5 i den første delrapporten). I denne delen er faktagrunnlaget fra den første delrapporten tatt med. Grunnen er at dette grunnlaget er av vesentlig betydning for de vurderinger og anbefalinger som følger nå i fase 2. I tillegg er søkertall for studieåret 2009/2010 tatt med, og utviklingen i søkertall fra 2008 til 2009. Søkertallene viser primærsøkere gjennom Samordna opptak (SO), der det er slike tall. Der det er lokalt opptak, tas også disse tallene med. Avdelingenes vurdering og forslag til tiltak samt arbeidsgruppens vurderinger følger avslutningsvis under hvert studieprogram. Fremstillingen for den enkelte avdeling avsluttes med en kort oppsummering. I kap. 7 gis en redegjørelse for hvordan HiTs kostnader knyttet til hvert enkelt studieprogram, evt. emne, kan overvåkes gjennom faste regnskapsrutiner. 1.3 Videre prosess - arbeidsmåte og fremdrift i fase 3 Arbeidsgruppen legger til grunn at arbeidet skal sluttføres i henhold til fastsatt mandat, aktuelle styrevedtak og KDs tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet 29.04.09 i en fase 3. Som arbeidsmåte vil gruppen foreslå at et prosjektsekretariat foretar nødvendige utredninger i nært samarbeid med avdelingene og fagmiljøene. Det forutsettes at tjenestemannsorganisasjonene involveres på avdelingsnivå. På institusjonsnivå vil involvering være knyttet til drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i forkant av styremøtet. 5

Det forutsettes videre at studieporteføljesaken sluttbehandles i møtet 26.11.09. 2. Overordnede problemstillinger knyttet til utviklingen av studieporteføljen 2.1 Foreløpig vurdering av fagprofil og faglige satsingsområder Som nevnt innledningsvis understreket styret i vedtak i S-sak 29/09 at hensynet til høgskolens hovedstrategier må vektlegges i det videre arbeidet. Parallelt med gjennomgangen av studieporteføljen pågår det et arbeid med ny strategisk plan, og det er en klar sammenheng mellom disse to prosessene. På bakgrunn av diskusjonene så langt i strategigruppen, og på grunnlag av signaler fra styret, jf. S-sak 30/09, synes det klart at det fortsatt er et mål for HiT å bli universitet, alene eller sammen med andre. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at universitetsambisjonen vil være førende for høgskolens fremtidige fagprofil. Gruppen vil imidlertid i den sammenheng også vise til KDs tilbakemelding til høgskolen etter etatsstyringsmøte 29.04.09, der det bl.a. heter: Hovedambisjonen ved HiT er å bli universitet innen 2013. Både rapporteringene og samtalen i etatstyringsmøtet avdekket imidlertid at oppnådde resultater ikke står i samsvar med denne ambisjonen. KD ber HiT vurdere kritisk sin strategi på dette området sett i lys av faglige resultat, økonomi, regional støtte m.m. Arbeidsgruppen vil anta at denne tilbakemeldingen utløser en fornyet vurdering av fremdrift av og innretning på universitetssatsingen både i strategigruppen og i styret. På dette stadium ser arbeidsgruppen det likevel slik at de fire doktorgradsprogrammene fremdeles vil være et vesentlig premiss i drøftingene rundt utviklingen av studieporteføljen. Disse programmene vil i betydelig grad være førende for HiTs faglige satsingsområder, og utgjøre en av to bærende fundamenter i den fremtidige fagprofilen. Konsekvensen er at studieprogram som er en del av gradsstrukturen under et av de aktuelle doktorgradsprogrammene i utgangspunktet vil måtte videreføres, forutsatt at også disse studiene har en rimelig tilfredsstillende rekruttering. Det kan altså ikke være slik at alle de studiene på lavere grads nivå som kan tenkes å bygge opp under et av doktorgradsprogrammene skal være unntatt fra en grundig og kritisk vurdering med hensyn til relevans og fremtidig prioritering. Arbeidsgruppen vil her igjen henvise til KDs tilbakemelding i etatsstyringsmøtet, der det heter: Satsing på studier i høyden (MA og phd) må også bygge opp under BA-studiene. Studier som ikke er en del av gradsstrukturen under doktorgradene, og som i tillegg viser negative beløp og/eller lave studenttall, må underlegges en særlig kritisk vurdering i utviklingen av den fremtidige fagprofilen. Det andre bærende element i HiTs fremtidige fagprofil vil være profesjonsutdanningene (lærerutdanningene, helse- og sosialfagutdanningene og ingeniørutdanningene) og andre yrkesrettede utdanninger. Selv om ikke alle disse utdanningene direkte bygger opp under de planlagte doktorgradstudiene, er de avgjørende viktige for høgskolens oppfylling av samfunnsoppdraget og de dekker vesentlige utdanningsbehov i regionen. Dette er også studier som for en stor del har tilfredsstillende rekruttering. Arbeidsgruppen er derfor av den 6

oppfatning at profesjonsutdanningene må videreføres og videreutvikles. Særlig må det tilrettelegges for en sterkere forskningsdimensjon i disse utdanningene. Arbeidsgruppen mener at det på dette grunnlaget må arbeides videre med fagprofilen i fase 3. 2.2 Organisering av lærerutdanningen I St. meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren - Rollen og utdanningen foreslår departementet en differensiert lærerutdanning med ulik spesialisering avhengig av hvilke hovedtrinn utdanningen rettes mot. Stortinget gir i Innst. S. nr. 185 Læreren - Rollen og utdanningen sin tilslutning til hovedlinjene i meldingen. Det vises til KDs merknader i etatsstyringsmøtet om institusjonenes oppfølging av stortingsmeldingen, jf. kap. 1.1 over. Utredningsgruppen som har vurdert den fremtidige organisering av grunnskolelærerutdanningen ved HiT, har skissert to alternative modeller. Den ene modellen innebærer at 1.-7. - trinnet legges til Notodden, mens 5.-10.- trinnet legges til Porsgrunn. Den andre modellen, som gruppen anbefaler, innebærer at begge trinn tilbys begge steder, men med ulik fagprofil. Utredningsgruppen foreslår at man i 5.-10. - trinnet i Porsgrunn tilbyr de sentrale skolefagene, samtidig som disse også tilbys nettbasert på Notodden. Det foreslås videre at 5.-10. - trinnet på Notodden får en kroppsøvings-/praktisk-estetisk profil. Slik denne arbeidsgruppen oppfatter det, innebærer forslaget fem ulike opptakskategorier. Det vises til rapport Utredning om ny grunnskolelærerutdanning (GLU) datert 30. 04.09 fra utredningsgruppen, jf. S-sak 65/09. EFL har i tilknytning til studieporteføljeutredningen foreslått en ny grunnskolelærerutdanning innenfor praktisk-estetiske fag som dekker trinnene 5-13. Dette vil i så fall være et resultat av en omorganisering av fagene ved Institutt for forming og formgiving og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det er, slik arbeidsgruppen ser det, på det nåværende tidspunkt ikke mulig å ta endelig stilling til organiseringen av den fremtidige lærerutdanningen ved HiT. Dette skyldes bl.a. at KD, som nevnt over, har bedt alle institusjonene i sektoren om en foreløpig vurdering av om institusjonene har kapasitet til å tilby begge trinnene eller bare det ene. Fristen for tilbakemelding til KD er 01.07.09. Det er signalisert fra KDs side at dersom ikke institusjonene til sammen kommer med forslag som på en god måte dekker behovet for grunnskolelærerutdanning på landsbasis, vil KD gripe styrende inn i prosessen. KD signaliserer videre i brev av 18.05.09 at det igjen vil bli fastsatt aktivitetskrav i lærerutdanningene, jf. S-sak 65/09. Det følger av KDs brev at aktivitetskravet vil bli fastsatt på grunnlag av aktivitetskravene innen disse utdanningene i 2003, korrigert for studieplassendringer i perioden frem til 2008. HiT er på dette grunnlag gitt et aktivitetskrav for 2008 på 170-60 studiepoengsenheter. Dette betyr at HiT har en betydelig utfordring i å nå aktivitetskravet og evt. i neste omgang i å holde på dagens studieplasstildeling. Dette understreker behovet for å velge en organisering av HiTs fremtidige lærerutdanning som i størst mulig grad kan bidra til å sikre nødvendig volum på søkertallene. Videre er det mye som tyder på at rammeplanen for den nye utdanningen ikke vil være klar før i januar 2010, og disse planene vil påvirke hvordan lærerutdanningen kan organiseres. Det synes bl.a. klart at begge trinnene skal ha en felles/overlappende kjerne i alle fagene. Arbeidsgruppen mener at HiTs eksisterende fagportefølje gir grunnlag for å tilby begge trinnene. Gruppen ser imidlertid at det rekrutterings- og ressursmessig vil kunne være 7

krevende å tilby begge trinnene på to steder. Arbeidsgruppen foreslår derfor at denne problemstillingen drøftes videre i fase 3. Arbeidsgruppen legger for øvrig til grunn at grunnskolelærerutdanningen skal administreres av EFL med faglig bidrag fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF), og at det i tillegg vil være et nært samarbeid mellom de to avdelingene i en mulig utvikling av mastergradsstudier for lærere. Det vises i denne sammenheng bl.a. til mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning, som det nå foreslås å tilby som et samlings- og nettbasert studium. Arbeidsgruppen mener ellers at satsing på fordypning må gjøres innenfor de fagområder HiT i dag har faglærerutdanninger og mastergradsutdanninger. Det er innen disse fagområdene HiT har sine sterkeste sider, og som det er naturlig å utvikle videre for å bidra til å sikre regional og nasjonal dekning av aktuelle fagområder. 2.3 Fremtiden for kulturfag og humanistiske fag Den første delrapporten viste at de fleste av disse studieprogrammene kommer ut med negative beløp, eller svært lave positive beløp, og må øke produksjonen vesentlig for å gå i balanse. Studenttallene er lave, og tendensen er i all hovedsak synkende - også dersom man tar med søkertall for 2009. Utviklingen gir grunn til bekymring. Samtidig er det slik at flere av studieprogrammene innen kulturfag og humanistiske fag bygger opp under, og er en forutsetning for, det planlagte doktorgradsstudiet i kulturstudier. AF har signalisert et ønske om å dekke fag fra samtlige institutter i en integrert adjunkt- /lektorutdanning. Det er imidlertid ikke foretatt en konsekvensanalyse knyttet til etablering av en slik utdanning, som for en del også vil overlappe og komme i konkurranse til høgskolens eksisterende PPU-utdanning. Arbeidsgruppen går derfor ikke inn for dette forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning, men foreslår alternativt at disiplinstudiene ved AF vurderes videreført, men da basert på en styrking/utvidelse av PPU-tilbudet lokalisert ved EFL. Dette forutsetter at en slik alternativ lærerutdanning gis en sterkere markedsføring. Det forutsettes videre et reelt behov og en forsvarlig økonomisk situasjon. Historiefaget har en annen posisjon i forhold til undervisningsfagene i grunnskolen enn engelsk og norsk, og må vurderes særskilt. I fase 3 skal det utredes videre hvilke øvrige omstillingsmuligheter som kan være aktuelle innen kulturfag og humanistiske fag. Arbeidsgruppen ønsker også, med referanse til vedtak i S-sak 39/09 om fellessatsinger på utdanningsløpene i høgskolen, å få vurdert hvordan det kan bygges opp avdelingsovergripende emner innen vitenskapsteori og yrkes- og forskningsetikk med utspring i kulturfag og humanistiske fag ved AF. For øvrig legger arbeidsgruppen til grunn at det akkrediterte mastergradsstudiet i engelsk og norsk fagdidaktisk retning skal tilbys fra 2010, eventuelt samlings- og nettbasert. 2.4 Fremtiden for IKT- fagene Den første delrapporten viste at de fleste av disse studieprogrammene kommer ut med negative beløp, og må øke produksjonen vesentlig for å gå i balanse. Søkertallene for 2009 er lavere enn 2008, men høyere enn 2007, 2006 og 2005. Utviklingen gir grunn til bekymring, selv om det er grunn til å anta at disse studiene vil gå i balanse i 2011 med en fortsatt søkning som i 2009. Disse studieprogrammene er i all hovedsak ikke en del av gradsstrukturen som 8

bygger opp under de planlagte doktorgradsprogrammene, og det er grunn til å utrede fagenes fremtid nærmere. Arbeidsgruppen mener at det må legges ned vesentlig arbeid for å redusere kostnadene knyttet til disse studiene. Viktige tiltak som må vurderes nærmere i fase 3, er bl.a. disse: overgang til større emner slik at den enkelte ansatte har ansvar for flere studiepoeng, planlegging for praksis, utenlandsopphold eller eksterne valgfag i femte semester, med reduksjon i antall obligatoriske emner, reduksjon i antall studieprogram. Frigjort kapasitet bør kunne benyttes til ekstern inntjening, eventuelt som studiepoenggivende EVU-tilbud. Arbeidsgruppen vil understreke at dette omstillingsarbeidet må ha som mål at det også IKTfagenes del blir balanse mellom kostnader og inntekter. Dersom ikke omstillingstiltakene gir resultater, mener arbeidsgruppen at bare deler av fagmiljøet kan opprettholdes, og disse må få ansvar for emner/moduler i ulike andre typer studieprogram. 2.5 Fremtiden for studiene i folkekultur Den første delrapporten viste at de fleste av disse studieprogrammene kommer ut med negative beløp, og må øke produksjonen vesentlig for å gå i balanse. Unntaket er imidlertid mastergradsstudiet, som i 2007 kom ut med et positivt beløp. Studenttallene er lave, og tendensen har vært synkende, men søkertallene for 2009 viser en svak oppgang. Situasjonen gir likevel grunn til bekymring. Studiene her er en del av gradsstrukturen ved at de, særlig mastergradsstudiet i tradisjonskunst, bygger opp under den planlagte doktorgraden i kulturstudier. Det er imidlertid grunn til å tro at dette er studier som vil forbli nisjestudier med et usikkert rekrutteringsgrunnlag. Dette gjør at det er usikkert om studiested Rauland kan bli selvfinansiert. Dette betyr at HiT må ta stilling til dette studiestedets arbeidsvilkår, og om det er mulig og ønskelig å kreve at studiestedet skal bli selvfinansierende. Arbeidsgruppen foreslår at disse problemstillingene drøftes videre i fase 3. 2.6 Videreutdanninger ved Avdeling for helse- og sosialfag (HS) Den første delrapporten viste at HS samlet sett kommer ut med positivt beløp. Fire av videreutdanningene kommer imidlertid ut med negative beløp. Dette er deltidsutdanninger, og det kan synes som om det er merkostnader knyttet til slike deltidstilbud. Disse utdanningene er en del av HiTs ansvar for å tilby videreutdanning til helse- og sosialsektoren i regionen, og rekrutterer i stor grad studenter som er i jobb ved siden av studiene. Også når det gjelder disse utdanningene må kostnadseffektiviteten økes og målet må være snarest mulig å komme i økonomisk balanse. Arbeidsgruppen foreslår at aktuelle tiltak utredes videre og konkretiseres med innsparingspotensiale og tidsfrist for gjennomføring i fase 3. 2.7 Økonomien ved Avdeling for teknologiske fag (TF) Den første delrapporten viste at TF samlet sett kommer ut med et negativt beløp. Avdelingens utdanninger bygger opp under høgskolens først etablert doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk, og må derfor i utgangspunktet videreføres ut fra de premisser arbeidsgruppen har lagt til grunn for høgskolens fagprofil, jf. kap. 2.1. Arbeidsgruppen mener 9

imidlertid at det også til de teknologiske utdanningene må stilles krav til tilfredsstillende kostnadseffektivitet. Et tiltak i denne sammenheng er å øke gjennomstrømningen, slik også NOKUTs evalueringskomité har påpekt. Det vises i denne sammenheng til at TF igangsetter et forbedringsprosjekt for bachelorgradsstudiene. Prosjektet skal være sluttført innen 15.06.11. Særlig bachelorgradsstudiet i elektronikk har rekruttert dårlig gjennom mange år, og søkertallene for 2009 viser ingen vesentlig bedring. Det bør derfor vurderes å treffe tiltak knyttet til dette i form av omstilling eller eventuelt nedlegging. Det foreslåtte tiltaket må sluttføres i fase 3. Arbeidsgruppen foreslår at øvrige aktuelle tiltak utredes videre og konkretiseres med innsparingspotensiale og tidsfrist for gjennomføring i fase 3. 3. Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) Det var totalt valgt ut 26 studieprogram for nærmere analyse fra AF i første runde. De utvalgte studieprogrammene ved AF viste følgende fordeling på kategorier (På grunnlag av 2007-tall): Kategori 1: Nedlegging: 3 Kategori 2: Omstilling er nødvendig: 19 Kategori 3: Tiltak er nødvendig: 4 I den følgende gjennomgangen behandles studieprogrammene instituttvis. Faktagrunnlaget fra den første rapporten gjentas. I tillegg er søkertall for 2009 tatt med i ytterste kolonne til høyre i tabellen. Utviklingen i søkertall fra 2008 til 2009 er tatt inn i avsnittet under tabellen. 3.1. Institutt for idretts- og friluftslivsfag (IIF) Det var ikke plukket ut noen studieprogram for nærmere analyse fra dette instituttet. 3.2. Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) 3.2.1 515 Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter (60 studiepoeng) 34 32 34 32 24 28 Ca 360 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Snitt s. 3år Produksjon 28 25 33 35,3 29,4 19,4 170,1 28,0 Utvikling i studenttall og studiepoengsproduksjon har i all hovedsak vært stabil, men med en synkende tendens. Antall studenter økte fra 2007 til 2008, mens produksjonen sank med 10 60 studiepoengsenheter i samme tidsrom. Søkertallet fra 2009 viser en økning fra 2008 (fra ca 140 til 356). 10

- 1 994 237. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 26,6 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er ikke en del av gradsstrukturen. Studiet skal sikre inngående mobilitet til norskspråklige studier. Det er undervisningsintensivt. Det har vært nedgang i søkningen de siste årene. Søkertallene er likevel høye. Studiet gjennomføres fom studieåret 2009/2010 med én undervisningsgruppe og dermed redusert bemanning. Deler av bemanningen nyttes dermed i annen norskopplæring ved AF. Samlet sett gir dette innsparing ved at behov for innleid arbeidskraft reduseres. Studiet beholdes. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak, og støtter disse forslagene, selv om søkertallene isolert sett gir grunnlag for et større opptak. Gruppen vil peke på at innsparingen ikke er kvantifisert. Det forutsettes at den økonomiske gevinst og gjennomstrømningsgevinst kvantifiseres i fase 3. Arbeidsgruppen vil i denne sammenheng bemerke at det bør foretas en kostnadsmessig vurdering av lønnsomheten i dette studiet samt dets rekrutteringsstrategi. For at dette skal lønne seg ut fra en rent økonomisk vurdering, må de studentene som tas opp produsere tilstrekkelig studiepoeng i løpet av valgt studieprogram til å dekke kostnadene ved driftingen av dette tilbudet. 3.2.2 456 Bachelorgradsstudium i litteratur og språk (sees i sammenheng med 511 Norsk årsstudium, 521 Engelsk årsstudium, 850 Spansk (30 stp) og 517 Ex.phil/Ex.fac) 0 7 20 16 23 21 7 Produksjon 0 3,2 12,6 16,3 14,3 15,5 61,9 15,4 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har variert i perioden. Studenttallet sank fra 2007 til 2008, mens produksjonen økte noe. Søkertallet for 2009 viser en økning på 2 studenter i forhold til 2008 (fra 5 til 7). -712 720. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 9,5 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet må sees sammen med 511 Norsk årsstudium, 521 Engelsk årsstudium, 850 Spansk (30 stp) og 517 Ex.phil/Ex.fac. Vi ser i denne sammenheng bort fra 850 Spansk (30stp) som er et nokså nytt tilbud. Det er særlig 521 Engelsk årsstudium som trekker studenttall/produksjon opp. Totalt kommer imidlertid denne faggruppen ut med et negativt beløp på ca. 700 000. Studieprogrammet utgjør en del av gradsstrukturen ved at det bygger opp under mastergradsstudiet i kulturstudier og det akkrediterte mastergradsstudiet i engelsk og norsk, 11

fagdidaktisk retning. Mastergraden i kulturstudier er et av de mastergradsstudiene som skal støtte opp om det planlagte doktorgradsstudiet i kulturstudier. Studiet bør legges ned i sin nåværende form, og erstattes av et mer undervisningsrettet program. Nedleggingssøknad vil bli fremmet for styret høsten 2009. Det nye studiet er tenkt som et sentralt element i AFs planlagte adjunkt-/lektorutdanning og i det akkrediterte mastergradsstudiet i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. Dette vil gi mer etterspurt undervisningskompetanse og økt studiepoengsproduksjon pr fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Arbeidsgruppen vil i denne sammenheng bemerke at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtiden for språkstudiene ved AF må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.3 511 Norsk årsstudium 19 16 30 16 12 14 13 Produksjon 17,1 12,6 12,9 9,9 9,5 8,3 70,3 9,2 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har i all hovedsak vist en synkende tendens i perioden. Studenttallet økte noe fra 2007 til 2008, mens produksjonen gikk ytterligere ned. Søkertallet for 2009 viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 22 til 13). - 475 312. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 6,3 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det er en del av og fordypning i 456 Bachelorgradsstudium i språk og litteratur. AF forslår at studiet omgjøres til et nettbasert deltidsstudium. Det bør tilbys som etter- og videreutdanningskurs for lærere. Studiet er tenkt som et sentralt element i AFs planlagte akkrediterte mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. Videreutdanningskurs skal utvikles som tilbud fom høsten 2009. Omlegging til ordinært deltidsstudium er planlagt med oppstart høsten 2010. Dette vil gi økt studiepoengsproduksjon pr. fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning, men legger til grunn at 12

det akkrediterte mastergradsstudiet i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning skal igangsettes, eventuelt samlings- og nettbasert. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Gruppen vil likevel peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige språkstudier ved AF, må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.4 521 Engelsk årsstudium 42 47 35 24 26 24 20 Produksjon 19,6 50,8 26,2 23,7 19,1 17,6 157 20,1 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært synkende de siste årene. Søkertallet for 2009 viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 34 til 20). Den økonomiske analysen viser at studieprogrammet i 2007 kom ut med et positivt beløp på 106 722. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 produserte 1,4 60 studiepoengsenheter mer enn nødvendig for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det kan være en del av og fordypning i 456 Bachelorgradsstudium i språk og litteratur. Studiet er sentralt den planlagte adjunkt-/lektorutdanningen ved AF. Studiet bør videreføres. Det vil sannsynligvis bli aktuelt å bruke studiet i tilknytning til den nye grunnskolelærerutdanningen. Dette vil gi økt studiepoengsproduksjon pr. fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektor utdanning, men legger til grunn at det akkrediterte mastergradsstudiet i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning skal igangsettes, eventuelt samlings- og nettbasert. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige språkstudier ved AF, må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.5 850 Spansk (30 stp) 0 0 0 0 34 26 4 Produksjon 0 0 0 0 13,6 16,7 30,3 10,1 13

Utvikling i studenttallet har sunket fra 2007 til 2008, mens produksjonen viser en stigende tendens i samme periode. Studiet startet først opp i 2007, og høsten 2008 ble spansktilbudet utvidet til en 60 studiepoengsenhet med planlagt oppstart høsten 2009. Søkertallet for 2009 viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 34 til 4). Den økonomiske analysen viser at studieprogrammet i 2007 kom ut med et positivt beløp på 39 095. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 produserte 0,5 60 studiepoengsenheter mer enn nødvendig for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det kan være en del av 456 Bachelorgradsstudium i språk og litteratur. Det spanskstudiet som er behandlet her er et 45 studiepoengsstudium. Det er vedtatt et 60 studiepoengsstudium i spansk som var tenkt å skulle inngå i bachelorgradsstudiet i språk og litteratur. Spansk er etterspurt i skolen. 60 studiepoengsstudiet i spansk er tenkt etablert fra studieåret 2010. Det bør vurderes om studiet skal tilbys som deltidsstudium. Det kan synes som om AF rekrutterer voksne yrkesaktive bedre enn de unge studentene. Dette vil gi økt studiepoengsproduksjon pr. fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige språkstudier ved AF, må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. Det vises ellers til kap. 2.2. og kap. 2.3 over. 3.2.6 517 Ex.phil/Ex.fac 55 27 25 19 7 13 6 Produksjon 13,8 11,4 7,8 9,8 2,4 2,3 47,5 4,8 Utvikling i studenttall og studiepoengsproduksjon viser i all hovedsak en synkende tendens i perioden. Studenttallet steg svakt fra 2007 til 2008, mens produksjonen var om lag på samme nivå i perioden. Søkertallet viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 14 til 6). Den økonomiske analysen viser at studieprogrammet i 2007 kom ut med et positivt beløp på 98 444. Den økonomiske analysen viser at studieprogrammet i 2007 produserte 1,3 60 studiepoengsenheter mer enn nødvendig for å gå i balanse. Studieprogrammet er obligatorisk i flere av bachelorgradsstudiene. Ut fra et faglig synspunkt er Ex.phil/Ex.fac viktig grunnlagskunnskap om systematisk tenkemåte og argumentasjon. Studiet bør videreføres og AF foreslår å plassere Ex.phil/Ex.fac i første semesteret i enkelte bachelorgradsstudier samt å vurdere justeringer i faginnholdet. 14

Planene for dette skal være klare høsten 2009. Det antas at effekten vil være større studiepoengsproduksjon og økt gjennomstrømning på bachelorgradsstudiene. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Dette må gjøres i forbindelse med konsekvensutredning knyttet til kulturfag og humanistiske fag ved AF i fase 3. Det vises imidlertid også til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. 3.2.7 481 Bachelorgradsstudium i historiske fag (sees i sammenheng med 501 Historie årsstudium, 400 Idéhistorie årsstudium og 504 Nordisk historie (30stp)) 0 6 8 19 22 12 11 Produksjon 0 1,5 2,7 9,2 12,8 9,1 35,3 10,4 Utviklingen i studenttallet har vært økende frem til 2007. Utviklingen i studiepoengsproduksjonen reflekterer imidlertid i liten grad utviklingen i studenttallet frem til 2007. Både studenttall og produksjon synker fra 2007 til 2008. Søkertallet for 2009 viser en økning i forhold til 2008 (fra 6 til 11). -263 198. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 3,5 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet må sees i sammenheng med 501 Historie årsstudium, 400 Idéhistorie årsstudium og 504 Nordisk historie (30 stp). Alle disse programmene kom ut med negative beløp i 2007. Totalt beløp dette seg til ca. 390 000. Bachelorgradsstudiet er en del av gradsstrukturen ved at det bygger opp om 934 mastergradsstudium i kulturstudier, som er et av mastergradsstudiene som skal støtte opp om det planlagte doktorgradsstudiet i kulturstudier. Studiet bør legges ned i sin nåværende form, og erstattes av et mer undervisningsrettet program. Nedleggingssøknad vil bli fremmet for styret høsten 2009. Det nye studiet er tenkt som et sentralt element i AFs planlagte adjunkt-/lektorutdanning og brukes mer planmessig inn mot mastergradstudium i kulturstudier. Dette vil gi mer etterspurt undervisningskompetanse og økt studiepoengsproduksjon pr fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige kulturfag og humanistiske fag ved AF, må utredes nærmere i forbindelse 15

med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.8 400 Idéhistorie årsstudium 19 9 0 12 20 12 - Produksjon 11,4 10,3 2,8 4 9,4 6,9 44,8 6,8 Utvikling i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært varierende, med en topp i 2007. Studenttall og produksjon sank fra 2007 til 2008. Studiet er ikke med i studieprogrammet for 2009/2010. 56 509. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 0,8 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det kan være en del av 481 bachelorgradsstudium i historiske fag. Avdelingens vurdering: Det vises til at studiet har ikke opptak studieåret 2009/2010. AF mener studiet bør tilpasses det nye historie- og filosofifaget i den videregående skolen og være en del av AFs planlagte adjunkt-/lektorutdanning. I tillegg bør fagkompetansen brukes mer planmessig inn i mastergradstudium i kulturstudier. Tilpassing ferdig i september 2009. Det vil gi økt studiepoengsproduksjon pr fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige kulturfag og humanistiske fag ved AF, må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.9 501 Historie årsstudium 09 søkertall 31 30 36 50 25 11 24 Produksjon 34,3 17,3 20,5 19,2 19,7 11 122 16,6 16

Utviklingen i studenttall har vært stabil i perioden, med en markant reduksjon fra 2006 til 2008. Studiepoengsproduksjonen har vært lav i hele perioden, og synker markant fra 2007 til 2008. Søkertallet for 2009 viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 26 til 24). 113 997. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 1,5 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det kan være en del av 481 bachelorgradsstudium i historiske fag. Det vises til at fagmiljøet har vært et av de tyngste og mest produserende forskingsmiljøene ved HiT. AF mener studiet bør tilpasses det nye historie- og filosofifaget i den videregående skolen og være en del av AFs planlagte adjunkt-/lektorutdanning. I tillegg bør fagkompetansen brukes mer planmessig i mastergradstudium i kulturstudier. Tilpassing ferdig i september 2009. Det vil gi økt studiepoengsproduksjon pr fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Arbeidsgruppen går imidlertid ikke inn for forslaget om integrert adjunkt-/lektorutdanning. Det vises til kap. 2.2 og kap. 2.3 over. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige kulturfag og humanistiske fag ved AF, må utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.10 504 Nordisk historie (30 stp) 23 1 11 4 3 2 - Produksjon 9,5 1,5 5,3 0,3 0,6 1 18,2 0,6 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært stabil, og svært lav i hele perioden. Det er ikke tatt opp studenter i 2009. Den økonomiske analysen viser at studieprogrammet i 2007 kom ut med et positivt beløp på 44 663. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 produserte 0,6 60 studiepoengsenheter mer enn nødvendig for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det kan utgjøre en del av 481 Bachelorgradsstudium i historiske fag. Studiet legges ned. Søknad om nedlegging fremmes for styret høsten 2009. Fagkompetansen benyttes til å tilby emner i historie som kan rekruttere bedre. 17

Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak, og er enig i at emnet legges ned. Det vises ellers til kap. 2.2 og kap.2.3 over. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Tiltak knyttet til fremtidige kulturfag og humanistiske fag ved AF, må for øvrig utredes nærmere i forbindelse med en konsekvensutredning i fase 3. Vurdering av kostnader og inntekter hører med i en slik utredning. 3.2.11 7 Scandinavian studies in Telemark (30 stp) 0 4 4 3 2 8 7 Produksjon 0 1,9 1,9 1,2 2,9 5,7 13,6 3,3 Utviklingen i studenttallet og studiepoengsproduksjon har vært stabil, og svært lav i hele perioden, men økte fra 2007 til 2008. Søkertall for høsten 2009 er 7. 393 869. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 5,3 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet utgjør ikke en del av gradsstrukturen, men er en del av internasjonaliseringen ved HiT. Det vises til at studietilbudet nettopp er utvidet fra ett til to semester. Dette har ikke bedret rekrutteringen i tilstrekkelig grad. Studiet er ressurskrevende, og det har vært brukt innleiet ekstrahjelp. Det bør vurderes ikke opptak våren 2010, og studiet bør legges om. Fagkompetansen knyttet til studiet brukes i mer etterspurte emner. Innsparing ved at behov for ekstrahjelp faller bort. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak, og støtter forslagene. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Dette må gjøres i forbindelse med konsekvensutredning i fase 3 knyttet til kulturfag og humanistiske fag ved AF. Det vises ellers til kap. 2.3 over. 3.2.12 516 Forfatterstudium (60 stp) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 15 15 16 16 16 14 68 Produksjon 14 14,2 13,4 16 15,3 15,3 88,2 15,5 18

Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært stabil i hele perioden. Det er en svak nedgang i studenttall fra 2007 til 2008, mens produksjonen holder seg på samme nivå. Søkertallet for 2009 viser en økning i forhold til 2008 (fra 55 til 68). -243 953. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 3,3 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er ikke en del av gradsstrukturen. Studiet er det eneste kunstfaglige studium ved HiT med høyere kostnader en de rene kunnskapsstudiene. Studiet har god søkning. Studiet bør styrkes og om nødvendig bygges ut til et toårig studium. Dette vil innebære at studiet vil kunne beholde posisjonen som den ledende skjønnlitterære utdanningen i Norge. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak, og er enige i at Forfatterstudiet i sin nåværende form videreføres, men det er nødvendig å se på tiltak for å øke lønnsomheten, herunder vurdere alternative eksterne finansieringskilder. Dette må gjøres i forbindelse med konsekvensutredning i fase 3 knyttet til kulturfag og humanistiske fag ved AF. Det vises ellers til kap. 2.3 over. 3.2.13 927 Kuratorarbeid utstilling og formidling (50 % egenfinansiering) 0 0 6 15 11 18 - Produksjon 0 0 2,8 1,7 4,2 1,7 10,4 2,5 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært lav i hele perioden. Studenttallet viser en økning fra 2007 til 2008, mens produksjonen faller. Det er ikke tatt opp studenter i 2009. 283 370. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 3,8 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er ikke en del av gradsstrukturen. Studiet er lagt ned både som eksternfinansiert og som eget studium. Det er vedtatt å innlemme det som en 30 studiepoengsenhet i bachelorgradsstudium i kultur arrangering, formidling og forvaltning. Det vil gi økt studiepoengsproduksjon pr fagstilling. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering, og forslag til tiltak. 19

3.2.14 304 Bachelorgradsstudium i kulturarbeid (tittel endret pga korrigering fra AF) 84 89 71 52 56 50 18 Produksjon 60,6 78,1 69,1 46,4 44,3 42,3 298,5 45,4 Utviklingen i studenttall og studiepoengsproduksjon har vært synkende siste del av perioden. Studenttall og studiepoengsproduksjon viser en ytterligere nedgang fra 2007 til 2008. Søkertallet for 2009 viser en nedgang i forhold til 2008 (fra 25 til 18). 260 169. Den økonomiske analysen viser videre at studieprogrammet i 2007 måtte ha produsert 3,5 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er en del av gradsstrukturen ved at det bygger opp under 934 mastergradsstudium i kulturstudier, som støtter opp om det planlagte doktorgradsstudiet i kulturstudier. Studiet er under revisjon. Noen tiltak er truffet, men ytterligere tiltak må treffes. Fagmiljøet forbereder seg på en bredere faglig orientering med større fleksibilitet som resultat. Det er også et mål å redusere den faste staben. Tiltak skal være gjennomført innen september 2009. Det antas å bli mindre behov for innleid ekstrahjelp. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Gruppen vil peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Dette må gjøres i forbindelse med konsekvensutredning i fase 3 knyttet til kulturfag og humanistiske fag ved AF. Det vises ellers til kap. 2.3 over. 3.3 Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) 3.3.1 866 Alpine Ecology and Environmental Management årsstudium (sees i sammenheng med 867 Alpine Ecology and Environmental Management, fall semester) 0 0 0 8 12 11 12 Produksjon 0 0 0 4,3 6,2 8,3 18,8 6,3 Studenttallet er om lag på samme nivå i 2007 som i 2008, mens produksjonen øker noe. Søkertallet for 2009 er 12. 20

1 692 122, og måtte i 2007 ha produsert 22,6 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Studieprogrammet er ikke en del av gradsstrukturen, men en del av internasjonaliseringen ved HiT. Det vises til at det nå er tre varianter av Alpine Ecology and Environmental Management. Ett årsstudium, et høstsemester og et vårsemester (hhv 866, 867 og 863). Det presiseres at høststudiet (867) er identisk med høsttilbudet i årsstudiet (866), og at vårstudiet (863) er identisk med vårtilbudet i årsstudiet (866). Semesterstudiene bidrar derved til å fylle på med studiepoeng innen det etablerte årsstudiet. Vårtilbudet ble tilbudt første gang våren 2008. Studietilbudet er en del av den internasjonale satsingen ved Høgskolen i Telemark, og i realiteten er alle studentene her utvekslingsstudenter. 6 av emnene i disse studietilbudene inngår også i bachelorgrads- og mastergradsstudiene ved INHM. Samlet sett måtte de tre studietilbudene ha produsert 33 60 studiepoengsenheter mer for å gå i balanse. Det har vært en økning i antall registrerte studenter fra studieåret 2007-2008 til 2008-2009. Søkningen er imidlertid ikke veldig høy, og antall registrerte studenter og studiepoengsproduksjonen ved de tre variantene samlet tilsier at INHM er et stykke fra å nå dette målet. Det vises til at rekrutteringen må bedres, gjennomstrømningen økes og kostnadene reduseres. Aktuelle tiltak vil bli vurdert. AF har brukt tallmaterialet fra studieporteføljen til å lage prognoser for neste studieår. Prognosene er forsiktige. En evt. kvantifisering av tiltakene ut over dette ser AF på som svært usikre, og derved lite egnet som styringsverktøy for studieprogrammet. Et bedre mål mener AF må være å sette måltall for antall studenter og rekruttering over en gitt tidsperiode, der både instituttet, avdelingen og representanter for HiTs ledelse er representert. Den internasjonale satsingen er et strategisk anliggende for alle administrative nivåer, og de gode løsningene bør finnes i felles forståelse. Arbeidsgruppen har merket seg AFs vurdering og forslag til tiltak. Dette er imidlertid kostnadskrevende studier. Rekrutteringen til studiene og studiepoengsproduksjonen tilsier et redusert tilbud. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det kun tilbys en 30 studiepoengsenhet, og ber avdelingen vurdere hvilket semester som er mest aktuelt å tilby ut fra et lønnsomhetssynspunkt. Arbeidsgruppen er kjent med at 6 av emnene også inngår i bachelorgrads- og mastergradsstudiene ved INHM. Det betyr at disse studiene bør sees under ett. Arbeidsgruppen vil ellers peke på at effekten av tiltakene ikke er kvantifisert. Dette må gjøres i forbindelse med den videre vurdering av studietilbudet, herunder konsekvensutredning, i fase 3. 3.3.2 867 Alpine Ecology and Environmental Management, fall semester 0 0 0 0 6 7 7 Produksjon 0 0 0 0 2,2 3,9 6,1 2,0 21