GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK SLUTTRAPPORT

Transkript

1 . Høgskolen i Telemark GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK SLUTTRAPPORT 10. mai 2010

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn og formål Mandat Drøfting av mandat Arbeidsgruppens merknader til prosess og fremdrift Kort om oppbygging av rapporten Sammendrag 6 2. Arbeidsgruppens vurderinger Mandatet, pkt. 1 og pkt. 2, jf. pkt. 3 første kulepkt.: Identifikasjon og valg av studieprogrammer og emner som skal analyseres nærmere Mandatet pkt. 3: Arbeidsgruppens analyser, resultater og forslag Spesifikasjon av de årlige kostnadene knyttet til studieprogrammene Samordning av studieprogrammer og emner Gjennomførte og planlagte tiltak i den enkelte avdelings studieportefølje Avdeling for allmennvitenskapelige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for teknologiske fag Høgskolens fremtidige studieportefølje Høgskolens fagprofil Nye studieprogrammer Mandatet, pkt.4: Modell for beregning av årlige inntekter og kostnader knyttet til studieprogrammene Oppstart av studier Høyere krav til antall primærsøkere Arbeidsgruppens anbefalinger 29 2

3 Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og formål Høgskolen i Telemark (HiT) har en mangfoldig studieportefølje som gjenspeiler fagprofilen til de fire selvstendige høgskolene i Telemark ved fusjonen i 1994 og de endringene som styret har gjort i ettertid. Det er blitt foretatt langt flere nyetableringer enn nedlegginger. I 2007 ble det tatt opp studenter til nær 60 studieprogrammer gjennom Samordna opptak og til vel 90 studieprogrammer gjennom Lokalt opptak, fra årsstudier til mastergradsstudier. Det er også klart at HiT tilbyr studieprogrammer som har svak inntjening bl.a. på grunn av sviktende studentrekruttering. Kunnskapsdepartementet (KD) ga i etatsstyringsmøtet i 2007 uttrykk for at HiT måtte vurdere omfanget og utviklingen av mastergrads- og doktorgradsstudier og sikre en realistisk og faglig forsvarlig plan for utviklingen av slike studier. KD har i ulike andre sammenhenger uttalt at institusjonene må vurdere nøye behovet for nye studietilbud, og om disse inngår i den faglige profilen institusjonene har (St.prp. nr. 1 ( )). Videre har KD uttalt at førsteårsstudenter bør motiveres til å velge gradsstudier (St.meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning). Dette er i korte trekk bakgrunnen for at arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen ble igangsatt i Formålet med gjennomgangen av studieporteføljen er å bidra til å sikre god og stabil rekruttering til en studieportefølje med god relevans og høy kvalitet, og med god økonomisk bæreevne for fremtiden. Studieporteføljen skal samtidig søkes redusert i omfang. På dette grunnlag ble følgende arbeidsgruppe nedsatt, jf. S-sak 141/07: Prorektor Knut Duesund (leder) Studiedirektør Bjørn Goksøyr (nestleder) Dekan Kathrine Cappelen Dekan Kari Carlsen (etterfulgt av dekan Anne Solberg) Dekan Arild Hovland Dekan Ole Ringdal Økonomidirektør John W. Viflot I siste fase av arbeidet har også personal- og organisasjonsdirektør Marianne Thorsdal deltatt i arbeidsgruppens møter. Det ble oppnevnt en referansegruppe og en styringsgruppe Mandat Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: 1. Høgskolens studieprogrammer og emner på alle nivå skal gjennomgås. Programmer og emner med svak søkning, lav gjennomstrømning og dårlig produksjon, og som overlapper med andre programmer og emner, skal identifiseres. 3

4 2. Med bakgrunn i gjennomgangen under pkt. 1 skal det fremmes forslag til hvilke studieprogrammer og emner som skal analyseres nærmere. 3. Analysen skal inneholde: en spesifikasjon av de årlige økonomiske kostnadene som kan tilordnes det utvalgte studieprogrammet i 2005 og 2006 vurdert opp mot inntektene som genereres gjennom det nasjonale finansieringssystemet slik programmet er plassert i kostnadskategori, en vurdering av hvordan studieprogrammene inngår i gradsstrukturen, hvordan emner kan sambrukes bedre og hvordan studieprogrammer og emner kan innpasses i andre programmer, en vurdering av det enkelte studieprogram ut fra regionalt og nasjonalt behov for den kompetanse som formidles gjennom programmet, herunder en vurdering av om høgskolen selv eller andre tilbydere dekker kompetansen i rimelig grad gjennom andre overlappende tilbud, en vurdering av om HiT bør fortsette å tilby studieprogrammet, med eventuelle innholdsmessige endringer, markedsføringstiltak eller kostnadsreduksjoner, eller om studieprogrammet bør nedlegges, flyttes eller slås sammen med annet program, forslag til eventuelle nye studieprogrammer HiT bør tilby med en enkel vurdering av behov, økonomi og faglig organisering, et samlet oppstilt forslag til fremtidig studieportefølje for HiT med opptakskapasitet fordelt på hvert enkelt studieprogram, en vurdering av om HiTs fagprofil med faglige satsingsområder slik den fremstår i høgskolens nåværende strategiske plan, bør justeres under arbeidet med ny strategisk plan for perioden Det skal fremmes forslag til hvordan høgskolens kostnader for hvert enkelt studieprogram, evt. emne, kan overvåkes gjennom faste regnskapsrutiner slik at den økonomiske status for program med svak inntjening kan rapporteres årlig (utarbeidelse av en økonomimodell for tilordning av kostnader og inntekter til hvert enkelt program) Drøfting av mandatet Arbeidsgruppen finner grunn til å kommentere enkelte av mandatets punkter. Til mandatets pkt.1, pkt. 2 og pkt. 3 første kulepkt.: En av forutsetningene i mandatet er at studieprogrammer og emner på alle nivå skal gjennomgås, identifiseres og analyseres. I den forbindelse kunne arbeidsgruppen konstatere at HiT i 2007 tilbød over 800 enkeltemner. Det ble innhentet søkertall (primærsøkere), antall registrerte studenter, og studiepoengsproduksjon for alle studieprogrammer og emner ved HiT. Av hensyn til gjennomførbarhet og ressursbruk, valgte imidlertid arbeidsgruppen å 4

5 konsentrere analysen i mandatets pkt. 3 om utvalgte studieprogrammer. I forbindelse med gjennomføringen av den økonomiske analysen er det likevel tatt hensyn til fordelingen av studenter både på studieprogrammer og emner, og emnekostnadene er fordelt på studieprogrammer. Arbeidsgruppen definerer i denne sammenheng, og i samsvar med HiTs eksamensforskrift, et studieprogram som (..) et studieløp det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, (..). Et studieprogram er i regelen sammensatt av flere emner. Det er videre en forutsetning i mandatets pkt. 3 første kulepkt. at arbeidsgruppen skal legge årene 2005 og 2006 til grunn i fordelingen av inntekter og kostnader på hvert av de utvalgte studieprogrammene. Dette ville imidlertid innebære innhenting og bearbeiding av store mengder data av noe eldre dato. Arbeidsgruppen valgte derfor å ta utgangspunkt i de kostnader og inntekter som kunne tilordnes det enkelte studieprogram i Valg av år baserer seg delvis på at 2007 antas å være et gjennomsnittsår for HiT samtidig som det på oppstartstidspunktet for arbeidet ga det nyeste, tilgjengelige datagrunnlaget. Spørsmålet om valg av år for beregning av inntekter og utgifter ble på et tidlig tidspunkt avklart med styringsgruppen. For likevel å kunne vurdere utviklingen over tid, har arbeidsgruppen sett på antall registrerte studenter pr. år i perioden , og på studiepoengsproduksjonen, målt i antall 60-studiepoengsenheter, pr. år i samme periode. Arbeidsgruppen har ellers valgt å kostnadsberegne alle studieprogrammene ved HiT på denne måten, ikke bare de programmene som viser svak søkning, lav gjennomstrømning og dårlig produksjon. De studieprogrammer som er valgt ut for nærmere analyse er likevel de programmene som viser svak økonomi, nedgang i antall registrerte studenter i den aktuelle perioden samt lav og/eller synkende studiepoengsproduksjon. Arbeidsgruppen har ikke sett på gjennomstrømningstall for de aktuelle studieprogrammene. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at de programmer som er valgt ut for nærmere analyse på det grunnlag som er vist over, gir en god indikasjon på hvilke studieprogrammer som faktisk bør vurderes nærmere når formålet er å sikre en fremtidig, økonomisk bærekraftig studieportefølje. Til mandatets pkt. 3 andre og tredje kulepkt.: Arbeidsgruppen definerer i denne sammenheng gradsstrukturen som et hierarkisk system med bachelorgradsstudier, som bygger opp under mastergradsstudier, og som igjen eventuelt støtter opp om de doktorgradsstudiene HiT enten har fått akkreditert eller har under utvikling. På denne bakgrunn har gruppen vurdert programmets plass i gradsstrukturen i vid forstand, slik at alle årsstudier som inngår i et bachelorgradsstudium (som ikke er selvkomponert) anses for å være en del av gradsstrukturen. Arbeidsgruppen har i liten grad vurdert samordning og innpassing av emner i andre programmer. Det vises likevel til kap om muligheten for samordning av studieprogrammer og emner. Arbeidsgruppen har av kapasitetsgrunner ikke vurdert regional og nasjonal relevans av de utvalgte programmene. 1.4 Arbeidsgruppens merknader til prosess og fremdrift Det var forutsatt ved oppnevningen av arbeidsgruppen at arbeidet skulle være sluttført innen Det ble imidlertid tidlig i prosessen klart at gjennomgangen av studieporteføljen var mer krevende enn først antatt, og at arbeidet ville bli betydelig forsinket, jf. S-sak 126/08. Arbeidsgruppen kommer ikke med forslag til endringer i porteføljen i form av nyetableringer eller nedlegginger av studieprogrammer. 5

6 Arbeidsgruppen er av den oppfatning at prosessen med gjennomgangen har vært nyttig, og at den har gitt vesentlige resultater i form av økt grad av kostnadsbevissthet og endringsvilje ved HiT. Arbeidsgruppen vil her særlig peke på at det er blitt utarbeidet en modell for beregning av inntekter og utgifter knyttet til det enkelte studieprogram. Arbeidsgruppen vil videre bl.a. trekke frem det arbeidet som ble gjort knyttet til hhv. bachelorgradsutdanningene ved TF og videreutdanningene ved HS nokså tidlig i prosessen. Videre viser arbeidsgruppen til de tiltak som er gjennomført ved EFLs institutter for hhv. form og formgiving og folkekultur, og som har medført at den økonomiske situasjonen ved disse instituttene totalt sett nå er bedret. Avslutningsvis viser arbeidsgruppen til at det også ved AF er gjennomført tiltak for å bedre økonomien samtidig som IKH har kommet noe kortere i sin prosess for å sikre en mer bærekraftig portefølje. 1.5 Kort om oppbygging av rapporten Arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen har som nevnt under kap. 1.4 tatt vesentlig lengre tid enn først antatt. Det faktagrunnlaget arbeidsgruppen har bygget sine vurderinger på er basert på en økonomisk analyse der tallmaterialet er fra Denne økonomiske analysen er imidlertid supplert med oppdaterte søkertall (2009-tall) og produksjonstall (2008-tall). Dette faktagrunnlaget har i all hovedsak vært fremlagt i tidligere delrapporter, jf. S-sak 29/09 og S-sak 66/09. Arbeidsgruppen mener likevel at dette faktagrunnlaget fortsatt er relevant for vurderingene av mulige, fremtidige tiltak for å sikre en relevant studieportefølje av høy kvalitet og med god økonomisk bæreevne, og har på denne bakgrunn valgt å samle begrepsforklaringer, økonomidata og øvrig faktagrunnlag for de studiene som har vært gjenstand for analyse i vedlegg til den foreliggende rapporten. Det vises til vedleggene 1 til 6. Rapporten følger ellers i all hovedsak mandatets oppbygging i kapitlene 1 til 4. Når det gjelder analysedelen, dvs. mandatets pkt. 3, er første og annet kulepkt. en del av faktagrunnlaget slik dette er fremstilt i hhv. vedlegg 2 og vedleggene 3 til 6. Sjette kulepkt. i mandatet, som skal være et samlet oppstilt forslag til HiTs fremtidige studieportefølje, er tatt inn i vedlegg 7. Arbeidsgruppens vurderinger fremgår av rapportens kap.2. I rapportens kap viser arbeidsgruppen hvilke tiltak som er gjennomført i løpet av den tid arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen har pågått samt en oppsummert oversikt over planlagte tiltak fordelt på avdelinger og institutt. I rapportens kap. 3 redegjør arbeidsgruppen for en mulig modell for beregning av årlige inntekter og kostnader knyttet til studieprogrammene. I kap. 4 viser arbeidsgruppen at den nedre grensen for antall primærsøkere for at et studium skal starte opp må heves dersom det aktuelle studieprogrammet skal bli økonomisk bærekraftig. Avslutningsvis følger arbeidsgruppens anbefalinger til videre oppfølging i kap Sammendrag Bakgrunnen for gjennomgangen av studieporteføljen var at HiT i dag har en bred og omfattende studieportefølje basert på fagprofilen til de fire høgskolene i Telemark ved fusjonen i 1994 samt de endringer som er foretatt i porteføljen i ettertid. HiT tilbyr studieprogrammer som har svak inntjening. KD har påpekt at HiT må vurdere omfanget og 6

7 utviklingen av mastergrads- og doktorgradsstudier og sikre at eventuelle nye studietilbud inngår i den faglige profilen. Formålet med gjennomgangen har bl.a. vært å bidra til å sikre god og stabil rekruttering til en portefølje med god relevans og høy kvalitet. Det vises til mandatet gjengitt under kap.1.2. Arbeidsgruppen innhentet tidlig i prosessen et omfattende datagrunnlag fra 2007, og valgte på det grunnlag ut de studieprogrammer for nærmere analyse som viste svak økonomi, nedgang i antall registrerte studenter samt lav og/eller synkende studiepoengsproduksjon. For å kunne vurdere utviklingen over tid, har arbeidsgruppen også sett på antall registrerte studenter pr. år i perioden , og på studiepoengsproduksjonen pr. år. i samme periode. Arbeidsgruppen har også vurdert programmenes plass i gradsstrukturen. I tilknytning til arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen har arbeidsgruppen tidligere forelagt saken for styret gjennom to delrapporter, jf. S-sak 29/09 og S-sak 66/09. Arbeidsgruppen har sett på omfanget av overlappende studieprogrammer ved HiT. Hensikten har vært å finne ut om det er faglige og/eller økonomiske grunner til å samordne undervisningen i større grad enn i dag. Arbeidsgruppen anbefaler at samordning av overlappende studieprogrammer og emner vurderes der det er identiske studieprogrammer eller studieprogrammer med svært stor grad av overlapping. Det vises til kap Arbeidsgruppen viser til at avdelingene har gjennomført en rekke effektiviseringstiltak underveis i prosessen. Gruppen mener videre at prosessen mer generelt har bidratt til større grad av kostnadsbevissthet og endringsvilje ved HiT. Det vises til kap til og med kap Arbeidsgruppen foreslår imidlertid et oppfølgingsprosjekt til å gjennomgå studieporteføljen ved AF/IKH med mandat fastsatt av institusjonsledelsen. Arbeidsgruppen mener det bør rapporteres årlig på oppfølgingen av planlagte tiltak under kap til kap Dette bør skje i forbindelse med den årlige gjennomgangen av økonomien i studieporteføljen. Arbeidsgruppen konstaterer at HiT allerede har en omfattende studieportefølje som i all hovedsak er i samsvar med den fagprofil det er naturlig at HiT har som følge av universitetsambisjonen og samfunnsoppdraget. Arbeidsgruppen foreslår derfor i liten grad nye studieprogrammer. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at HiTs fremtidige fagprofil bør kjennetegnes av to bærende elementer. Det ene elementet vil være de fire doktorgradsprogrammene og eksisterende studieprogrammer som støtter opp under disse. Det andre elementet vil være profesjonsutdanningene og øvrige yrkesrettede utdanninger. En samlet oversikt over HiT fremtidige studieportefølje gis i vedlegg 7. Det vises ellers til kap , kap og kap For å sikre økonomisk handlefrihet mener arbeidsgruppen at HiT bør ha en studieportefølje som totalt sett gir et positivt økonomisk resultat slik at HiT kan sette av midler til prioriterte satsingsområder. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at det foretas en årlig gjennomgang av økonomien i studieporteføljen ved at kostnader og inntekter fordeles til det enkelte studieprogram, i hovedsak basert på den økonomiske modellen som er benyttet i den foreliggende gjennomgangen av studieporteføljen. Arbeidsgruppen anbefaler i denne forbindelse at styringsparametrene som er benyttet i modellen for gjennomgangen av 7

8 økonomien i studieporteføljen brukes aktivt som styringsredskap både på institusjons-, avdelings- og instituttnivå. Det vises til kap. 3. Arbeidsgruppen har på grunnlag av økonomidataene som er innhentet i forbindelse med analysen foretatt en vurdering av om og eventuelt hva som bør være nedre grense for antall primærsøkere for at et studieprogram skal startes opp. Arbeidsgruppen foreslår at det fastsettes en nedre grense på 20 primærsøkere for oppstart av hhv. bachelorgrads- og årsstudier for at de aktuelle programmene skal være økonomisk bærekraftige. Det foreslås ikke en tilsvarende grense for oppstart av mastergradsprogrammene. Dette skyldes lite tallmateriale og til dels store forskjeller mellom de ulike programmene. Det vises til kap. 4. Avslutningsvis gis en samlet oversikt over arbeidsgruppens anbefalinger. Det vises til kap Arbeidsgruppens vurderinger 2.1 Mandatet, pkt. 1 og pkt. 2, jf. pkt. 3 første kulepkt.: Identifikasjon og valg av studieprogrammer og emner som skal analyseres nærmere Arbeidsgruppen omtaler her også den økonomiske situasjonen for det enkelte studieprogram fordi denne var en vesentlig del av grunnlaget for gruppens forslag til hvilke studieprogrammer som skulle analyseres nærmere. Arbeidsgruppen startet arbeidet med å foreta en total gjennomgang av hele studieporteføljen, og det ble, som nevnt innledningsvis, innhentet et omfattende datagrunnlag for kalenderåret Dette datagrunnlaget omfattet: oversikt over antall primærsøkere, oversikt over antall studenter som fullførte studieprogrammene, oversikt over registrerte studenter per , oversikt over studiepoengsproduksjon fordelt på studieprogrammer, oversikt over studiepoengsproduksjon fordelt på emner, oversikt over studiepoengsproduksjon omregnet til kroner (dvs. i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet), og oversikt over kostnader og inntekter knyttet til det enkelte studieprogram. Gjennomgangen viste at HiT pr hadde studenter (hel- og deltidsstudenter) knyttet til 167 aktive studieprogrammer fordelt med 65 på AF, 70 på EFL, 16 på HS og 16 på TF. Videre viste gjennomgangen at HiT pr hadde over 800 ulike emner. Noen av disse studieprogrammene og emnene er helt eller delvis overlappende. Mange emner følges av studenter fra ulike studieprogrammer. All studiepoengsproduksjon i 2007 ble fordelt på avdeling, institutt, studieprogrammer og emner. Det ble gjennomført en omfattende økonomisk analyse basert på kostnader og inntekter knyttet til aktive emner og studieprogrammer det aktuelle året. I den økonomiske analysen er det tatt hensyn til fordeling av studenter både på studieprogram og emner. Som vist over tar gjennomgangen av studieporteføljen i all hovedsak utgangspunkt i de kostnader og inntekter som kunne tilordnes det enkelte studieprogram i For å få et bedre 8

9 grunnlag for utvelgelse av studieprogrammer, innhentet arbeidsgruppen også tall for registrerte studenter og tall for utviklingen i studiepoengsproduksjonen (målt i egenfinansierte 60-studiepoengsenheter) for perioden fra og med 2003 til og med 2008 (samt søkertall for 2009). Det ble også stipulert hvor mange studiepoeng det enkelte studieprogram måtte ha produsert mer/evt. mindre i 2007 for å gå i balanse gitt samme kostnadsnivå Arbeidsgruppen utformet på dette grunnlag forslag til styringsgruppen om hvilke studieprogrammer som skulle analyseres nærmere. Forslaget omfattet de av HiTs studieprogrammer som i 2007 viste svak økonomi, nedgang i antall registrerte studenter i perioden fra og med 2003 til og med 2008 samt lav og/eller synkende studiepoengsproduksjon i samme periode. Totalt ble 57 studieprogrammer valgt ut for nærmere analyse, fordelt med 26 ved AF, 19 ved EFL, 4 ved HS og 10(8) ved TF. Det vises til vedleggene 3-6. Disse vedleggene viser en oversikt over de studieprogrammene, fordelt på avdeling og institutt, som har vært gjenstand for nærmere analyse. Videre fremgår grunnlaget for valget av studieprogrammene her (registrerte studenter, produksjon, økonomi og plassering i gradsstruktur). Denne informasjonen ble første gang fremlagt for styret i S-sak 29/09. I forbindelse med styrets behandling av S-sak 66/09 ble imidlertid tallgrunnlaget noe oppdatert, og det er tallmaterialet fra S-sak 66/09 Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark - Delrapport 2 datert , kap. 3-6 som følger av vedleggene 3-6 i den foreliggende rapporten. 2.2 Mandatet, pkt. 3: Arbeidsgruppens analyser, resultater og forslag Spesifikasjon av årlige kostnader knyttet til studieprogrammene Arbeidsgruppen innehentet en oversikt over kostnader og inntekter tilordnet hvert enkelt studieprogram for alle HiTs studieprogrammer fordelt på avdelinger. Det vises til oversikten i vedlegg 2. Oversiktene viser, i tillegg til en oversikt over faktiske kostnader og inntekter, hvor mange studiepoeng det enkelte studieprogram måtte ha produsert mer/evt. mindre i 2007 for å gå i balanse, gitt samme kostnadsnivå. Det vises ellers til vedlegg 1 for nærmere forklaring på innholdet i økonomidataene Samordning av studieprogrammer og emner Arbeidsgruppen har med utgangspunkt i mandatets pkt. 1 sett på omfanget av overlappende studietilbud ved HiT. Hensikten har vært å finne ut om det er faglige og/eller økonomiske grunner til å anbefale at overlappende studieprogrammer og/eller emner i større grad enn i dag bør samordnes. Med samordning mener arbeidsgruppen i første rekke felles undervisning. Arbeidsgruppen har kommet til at det ikke er mulig å lage en entydig definisjon av overlappende studietilbud, og har i arbeidet brukt følgende inndeling: Kategori 1 Identiske emner Kategori 2 Stor grad av overlapping Kategori 3 Tydelig overlapping Kategori 4 Noe overlapping Arbeidsgruppen har valgt å legge følgende prinsipper til grunn ved vurdering av overlapping og samordning: Samordning bør bare vurderes i de tilfeller der det er identiske studieprogrammer eller studieprogrammer med svært stor grad av overlapping. 9

10 Samordning krever at det godtgjøres at det er en tydelig gevinst ved de tiltakene som foreslås. Samordning må vurderes opp mot gruppestørrelse. Arbeidsgruppen anbefaler at de samme prinsipper legges til grunn ved fremtidige vurderinger av overlapping og samordning av studieprogrammer og emner. Det har således ikke vært formålstjenlig å ta for seg grundig alle studieprogrammer som har noe overlapping. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen i det følgende primært vurdert studietilbud som hører til kategori 1 og 2, dvs. som er identiske eller som viser stor grad av overlapping. Matematikk i bachelorgradsutdanningene ved TF Arbeidsgruppen har sett på matematikk i bachelorgradsutdanningene ved TF. Undervisningen i dette emnet skjedde en periode i en storgruppe for alle bachelorgradsutdanningene. Bakgrunnen for samordningen var å spare kostnader. Arbeidsgruppen viser til dette, og vil peke på at den største gruppen som bestod av y-vei- og forkursstudenter nå er delt igjen av hensyn til at læringsutbytte ikke ble godt nok i den store gruppen. Emnet pedagogikk i lærerutdanningene ved EFL Arbeidsgruppen har også sett på pedagogikk i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningene. Disse har til nå hatt et 30 studiepoengsemne som er tilnærmet identisk i alle rammeplanene. Emnet har likevel blitt organisert som separat undervisning i ulike studieprogrammer som undervises på Notodden, selv om gruppene er relativt små. I allmennlærerutdanningen har emnet pedagogikk også blitt undervist separat for den desentraliserte allmennlærerutdanningen i Porsgrunn og i den nettbaserte varianten av allmennlærerutdanningen. Arbeidsgruppen er kjent med at EFL vurderer en samordning av undervisningen i slike tilnærmet identiske emner. Arbeidsgruppen er oppmerksom på at GLU kan gjøre samordning vanskeligere siden det nye pedagogikkfaget er utvidet til 60 studiepoeng som også skal inneholde det som kalles elevkunnskap. På den annen side skal det nye faget pedagogikk og elevkunnskap undervises i alle variantene på de ulike trinn av den nye grunnskolelærerutdanningen. Arbeidsgruppen anbefaler EFL å vurdere samordning av undervisning i disse emnene. Arbeidsgruppen mener videre at ny undervisnings- og læringsteknologi som HiT har tatt i bruk fortsatt må brukes slik at deler av undervisningen kan organiseres som felles undervisning for ordinære og fleksible studenter. Helse- og sosialfagutdanningene ved HS Arbeidsgruppen har sett på helse- og sosialfagutdanningene ved HS. Rammeplanene for de tre bachelorgradsstudiene ved HS har 30 studiepoeng felles. I rammeplanen for sykepleierutdanning, punkt 2.3 Innhold er dette beskrevet slik: Rammeplanens felles innholdsdel utgjør 30 studiepoeng for ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier-, vernepleier-, sosionom- og barnevernspedagogutdanningene. (For bioingeniørutdanningen tilsvarer fellesinnholdet 15 studiepoeng) 10

11 Felles innholdsdel 1 Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk A Vitenskapsteori og forskningsmetode B Etikk 2 A B Sum Samfunnsfaglige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 15 studiepoeng 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 9 studiepoeng 6 studiepoeng 30 studiepoeng Det legges til grunn at institusjonene legger til rette for felles undervisning på tvers av utdanningene der det er mulig. På bakgrunn av denne formuleringen i rammeplanen mener arbeidsgruppen at det må vurderes å samordne undervisningen på tvers av utdanningene. Arbeidsgruppen viser likevel til at det er store studentgrupper i disse utdanningene, og at det neppe her er mulig å samordne all undervisning bl.a. av hensyn til romsituasjonen i Porsgrunn. Arbeidsgruppen har videre registrert at det i delemner i bachelorgradsutdanningene ved HS er noen eksempler på emner med noe overlapping. Dette gjelder de helsefaglige emnene i vernepleierutdanningen, og det som kalles grunnleggende sykepleie i sykepleierutdanningen. I tillegg gjelder det trolig emnet anatomi og fysiologi. Overlapping er imidlertid ikke så omfattende at arbeidsgruppen vil foreslå tiltak. Idretts-, friluftslivs- og kroppsøvingsfag ved AF og EFL Arbeidsgruppen har vurdert bachelorgradsutdanningene Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag ved EFL og Idrettsvitenskap ved AF. Gruppen viser til at det er stor grad av overlapping mellom disse studieprogrammene, og at begge programmene i stor grad fører kandidatene til arbeid i skolen. Arbeidsgruppen viser til at utdanningene er plassert på ulike avdelinger og campuser. Det betyr at en samordning vil være langt mer krevende enn for overlappende studieprogrammer som er plassert ved samme avdeling. Den økonomiske gjennomgangen av studieprogrammene viser også at disse studiene både ved AF og EFL rekrutterer brukbart og har en bærekraftig økonomi. Arbeidsgruppen har derfor kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å organisere felles undervisning selv for de delene av studieprogrammene som er tilnærmet identiske nå. Vi er enige med avdelingene når de foreslår at det vil være mest hensiktmessig å videreføre og utvikle det faglige samarbeidet mellom de to fagmiljøene, som blant annet omfatter utveksling av lærekrefter. Arbeidsgruppen vil for øvrig peke på at spørsmålet om samordning av disse fagene også ble behandlet i 2002 i forbindelse med gjennomgangen av HiTs organisering, styring og ledelse, jf. S-sak 93/02. Årsstudiet Folkekunst-tre-metall-tekstil og tredje året av Faglærerutdanning i formgiving kunst og håndverk Arbeidsgruppen har vurdert årsstudiet Folkekunst tre metall tekstil og tredje året av Faglærerutdanning i formgiving kunst og håndverk. Arbeidsgruppen har merket seg at 11

12 studentene i tredje året av den sistnevnte faglærerutdanningen kan velge mellom sju spesialiseringer, blant annet tre, metall og tekstil. Overlapping gjelder i særlig grad verksteddelen av de to studiene. Arbeidsgruppen mener at det her er tydelig overlappingen, men ikke nok overlapping til at gruppen foreslår spesielle tiltak. De humanistiske studieprogrammene ved AF og språk og samfunnsfaglige emner i allmennlærerutdanningen ved EFL Arbeidsgruppen har også vurdert de humanistiske studieprogrammene ved AF og språk- og samfunnsfaglige emner i allmennlærerutdanningen ved EFL. Arbeidsgruppen viser til at det her er tydelig overlapping ved at det er i stor grad de samme fagene som undervises i ulike studieprogram som har ulik innretning. Studiekatalogen fremhever riktignok at de humanistiske fagene ved AF kan benyttes i skoleverket eller skolen. Videre vet vi at en stor del av studentene som tar disse fagene enten sikter mot arbeid i skolen eller hamner i skolen. Arbeidsgruppen mener likevel at overlappingen ikke er omfattende nok til at vi vil foreslå tiltak. Dette standpunktet har blitt styrket ved at rammeplanen for GLU krever separate opplegg der den didaktiske innretningen skal være tydelig i alle fag. Det vises ellers til omtale av disse fagene under kap og kap Gjennomførte og planlagte tiltak i den enkelte avdelings studieportefølje Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) 26 av AFs studieprogram ble valgt ut for nærmere analyse i forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen, jf. også vedlegg 3. Tre av fire institutter har vært direkte berørt. Dette betyr at studieprogrammer fra Institutt for kultur- og humanistiske fag (IKH), Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (INHM) og Institutt for økonomi og informatikk (IØI) har vært analysert. Institutt for idretts- og friluftsfag (IIF) omtales likevel også i rapportens kap fordi spørsmålet om mulig overlapping og eventuell samordning med idretts- /kroppsøvingsfagene ved EFL har vært vurdert i tilknytning til gjennomgangen av studieporteføljen. Samtidig har AF de siste årene generelt sett hatt en vanskelig økonomi. Arbeidsgruppen viser til at den økonomiske situasjonen ved AF fortsatt er krevende. IKH Når det gjelder studieprogrammene ved IKH har de programmene som har vært underlagt analyse det til felles at de har svak rekruttering og svak studiepoengsproduksjon. Flere av disse programmene er sentrale som fundament for det planlagte doktorgradsprogrammet i kulturstudier. Arbeidsgruppen viser til at flere av IKHs studieprogrammer innen språk og historie også tilbys i utlandet innenfor rammen av samarbeidet med Gateway College. Dette samarbeidet gir viktig tilskudd til IKHs økonomi, men behandles ellers ikke spesielt her. AF har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IKH: For 515 Norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter (NUS) er tilbudet redusert til én gruppe. For 517 Examen philosophicum og examen facultatum (ex.phil/ex.fac). Det er innført nye undervisnings- og vurderingsformer for disse emnene. Fagmiljøet knyttet til ex.phil/ex.fac har utviklet emnet Philosophy of Science and Ethics for doktorgradsstudiet i gassteknologi, og tar sikte på å utvikle dette emnet videre for andre doktorgrasstudier. 12

13 For 917 Scandinavian Studies in Telemark er det foretatt en rekke kostnadsreduserende tiltak bl.a. i form av bemanningsreduksjoner og samordning med andre studieprogrammer ved AF. AF planlegger følgende tiltak ved IKH: Utvikle samlings- og nettbasering av studieprogrammene i historiske fag. Utvikle samlings- og nettbasering av øvrige studieprogrammer på lavere grads nivå. Utvikle en adjunkt-/lektorutdanning som skal fungere som et supplement til den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU). Videreutvikle 917 Scandinavian Studies in Telemark. Utrede og gjennomføre endring av dagens tre eksisterende bachelorgradsstudier: IKH har i dag følgende tre bachelorgradsstudier: 308 Bachelorgradsstudium i kultur - arrangering, formidling og forvaltning, 456 Bachelorgradsstudium i litteratur og språk og 481 Bachelorgradsstudium i historiske fag. Disse bachelorgradsstudiene har alle hatt svak søkning og lav studiepoengsproduksjon, og de kommer ut med svake resultater i den økonomiske analysen, selv om 308 Bachelorgradsstudium i kultur - arrangering, formidling og forvaltning kommer noe bedre ut enn de to andre. 308 Bachelorgradsstudium i kultur - arrangering, formidling og forvaltning planlegger AF å videreføre i all hovedsak slik det er i dag. AF vurderer likevel enkelte endringer i studieplanen, og arbeider mot å kunne tilby første semester av studiet i Paris i samarbeid med Gateway College. Når det gjelder 456 Bachelorgradsstudium i litteratur og språk og 481 Bachelorgradsstudium i historiske fag, arbeider AF med en restrukturering av disse bachelorgradsstudiene med sikte på å sikre bedre rekruttering. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at den sviktende rekrutteringen til studieprogrammene, sammen med den svake økonomien ved IKH gjør at situasjonen ved dette instituttet bør vurderes nærmere. Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn at det etableres et oppfølgingsprosjekt ved IKH med mandat gitt av institusjonsledelsen. Prosjektet skal foregå i tiden medio juni til primo oktober. Det forutsettes en jevnlig dialog med institusjonsledelsen i prosjektperioden. Videre tas det sikte på at de tiltak som måtte bli foreslått behandles i den årlige saken om studieporteføljen i novembermøtet. Dette betyr at aktuelle tiltak vil få effekt fra studieåret Arbeidsgruppen viser avslutningsvis her til at AF fra og med studieåret som fast ordning har hatt det faglige-, økonomiske- og ledelsesmessige ansvaret for engelskfaget ved både AF og EFL, jf. S-sak 93/02. Dette innebærer bl.a. at AF ved IKH har hatt ansvar for engelskfaget i allmennlærerutdanningene, og at AF i denne sammenheng fikk tildelt en stilling som gjennom utlysingstekst og stillingsomtale skulle innrettes mot faglige behov ved EFL. På bakgrunn av utviklingen av bl.a. den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) og fordelingen av det faglige ansvaret for denne, mener nå både AF og EFL at det vil være mest hensiktsmessig om ansvaret for engelsk i lærerutdanningene tilbakeføres til EFL. Dette innebærer i så fall at én av to mulige, ledige stillinger i engelsk disponeres av EFL, og vurderes lyst ut høsten 2010 med sikte på tilsetting fra og med studieåret

14 INHM Når det gjelder studieprogrammene ved INHM som har vært underlagt analyse har de det til felles at de er kostnadskrevende, og har noe svak rekruttering og studiepoengsproduksjon. Med unntak av de ulike variantene av Alpine Ecology and Environmental Management (863, 866 og 867), utgjør de utvalgte studieprogrammene et fundament for de to planlagte doktorgradsprogrammene i hhv. økologi og helsefremmende arbeid. AF har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved INHM: 911 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettlagt for bioingeniører er lagt ned. For 918 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern og 861 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere, er det foretatt en reduksjon i valgemner, og det gjennomføres tiltak for å bedre rekrutteringen og gjennomstrømningen. Det er iverksatt en større grad av sambruk av studieprogrammer og emner ved instituttet. AF planlegger følgende tiltak ved INHM: For 918 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern og 861 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere, vurderes karakterkrav, bedre oppfølging og forbedret mastergradsavtale. For 388 Bachelorgradsstudium i økologi og naturressurser vurderes bedre profilering. For 866 Alpine Ecology and Environmental Management, (årsstudiumm), og 863Alpine Ecology and Environmental Management 867 (vårsemester) Alpine Ecology and Environmental Management (høstsemester) vurderes rekrutteringstiltak, mindre undervisning og tiltak for å øke gjennomstrømningen. Arbeidsgruppen har merket seg at utviklingen i antall registrerte studenter og studiepoengsproduksjon i 388 Bachelorgradsstudium i økologi og naturressurser er positiv. Likevel med en viss tilbakegang i søkertall til studieåret For 918 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern og 861 Mastergradsstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere konstaterer arbeidsgruppen at antall registrerte studenter og studiepoengsproduksjon er på vei opp. IØI Når det gjelder de studieprogrammene ved IØI som har vært underlagt analyse, er hovedinntrykket at særlig informatikkstudiene (395 Bachelorgradsstudium i informatikk, 449 Bachelorgradsstudium i informasjonssystemer, 115 Informatikk årsstudium i Bø og 188 Informatikk årsstudium i Porsgrunn) over tid har rekruttert noe svakt. Dette er en nasjonal trend som forsterkes ved de mindre urbant lokaliserte institusjonene. AF har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IØI: Målrettede rekrutteringstiltak mot næringslivet og videregående skoler i regionen. Større grad av sambruk av studieprogrammer og emner innen informatikkstudiene. Samarbeid med UiA om etablering av mastergradsstudium innen informasjonssystemer og fri programvare. 14

15 For 317 Bachelorgradsstudium i reiseliv er det gjort endringer i studieplanen med bl.a. tilrettelagt kurs i praktisk økonomi. Bemanningen er redusert. AF planlegger følgende tiltak ved IØI: Iverksetting av ytterligere tiltak for å bedre rekrutteringen. Gjennomføring av VRI-prosjekt for klyngeutvikling i samarbeid med IKT Grenland. Fagområdet GIS videreføres ved at GIS-emner inngår i studieprogram på INHM og IØI. Det planlegges gjeninnføring av GIS som nettstudium. Arbeidsgruppen konstaterer at det er truffet tiltak for å bedre rekruttering og gjennomstrømning samt drive studiene mer kostnadseffektivt Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 19 av EFLs studieprogrammer ble valgt ut for nærmere analyse i forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen, jf. også vedlegg 4. Alle fire institutter har vært berørt, Institutt for forming og formgiving (IFF), Institutt for folkekultur (IF), Institutt for lærerutdanning (ILF) og Institutt for pedagogikk (IP). Ved IP har bare ett studieprogram vært analysert. Dette var 998 Praktisk pedagogisk utdanning. Studiet kom ut med positive tall, men studenttallet viste en synkende tendens og ble derfor tatt med i vurderingene. IFF Når det gjelder de studieprogrammene som er valgt ut for nærmere analyse ved IFF (441 Bachelorgradsstudium i visuelle kunstfag og design, 889 Design og teknologi fordypning, 637 Tegning bilde årsstudium, 959 Digital bilde behandling og visuell kommunikasjon fordypning, 964 Leire/keramikk bruksform og skulptur påbygging, 956 tegning og bildekommunikasjon fordypning, 966 tekstil-formgiving fordypning) har de det til felles at de har noe svak rekruttering og studiepoengsproduksjon. I 2007 kom disse studieprogrammene totalt sett ut med negative beløp. EFL har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IFF: Effektivisering av driften ved at midlertidige stillinger/timelærere mv. er fjernet. Dette innebærer at økonomien nå er i balanse. Fordypningsstudiene (959, 964, 965 og 966) tilbys som tredje året i både 441 Bachelorgradsstudium i visuelle kunstfag og design og i 890 Bachelorgradsstudium, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk samt i de selvkomponerte bachelorgradsstudiene. EFL planlegger følgende tiltak ved IFF: Studieplaner for 532 Form og design, årsstudium og 637 Tegning og bilde, årsstudium planlegges sammenslått fra og med studieåret 2011/2012 med ny kode og nytt navn. Det nye studiet blir både et årsstudium og første år i 441 Bachelorgradsstudium i visuelle kunstfag og design. Dette gir iht. instituttet en innsparing på ca timer. Er det stor søkning kan det tilbys to grupper. 15

16 Rekrutteringstiltak i form av bedre markedsføring med bedre informasjon om relevansen av studiene. For 959 Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon, fordypning er det sendt søknad til Utdanningsdirektoratet om å kunne tilby studieprogrammet som videreutdanning for lærere som underviser på studieretning mediefag i videregående skole. Dette betyr eventuelt flere studenter med et tilskudd på ca. kr pr. student. Arbeidsgruppen merker seg at andre året i 441 Bachelorgradsstudium i visuelle kunstfag og design har ca. 18 studenter i Dette innebærer at studiet nå går i balanse. I første året er det kun 9 studenter. Dette gir grunn til bekymring. Arbeidsgruppen konstaterer imidlertid at de gjennomførte tiltakene har medført en innsparingseffekt som gjør at instituttet totalt sett går i balanse. IF De fleste av studieprogrammene ved IF (442 Bachelorgradsstudium i folkekunst, 990 Folkekunst fordypning-tre-metall-tekstil, 628 Folkekunst årsstudium-tre-metall-tekstil, 990 Folkekunst fordypning-tre-metall-tekstil, 443 Bachelorgradsstudium i folkemusikk, 629 Folkemusikk årsstudium, 991 Folkemusikk 2. årsenhet påbygging samt VUDTM Tradisjosnmat) kom ut med negative beløp i Mastergradsstudium i tradisjonskunst derimot kom ut med et positivt beløp. EFL har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IF: Det er iverksatt tiltak for å bedre rekrutteringen. Studieprogrammene har hittil bestått av to år med folkekunst/folkemusikk og et tredje år som for eksempel kunne bestå av et år med formingsfag/folkemusikk fordypning eller andre relevante studier ved HiT eller ved andre institusjoner. For å bidra til bedre rekruttering er det nå imidlertid mulig å ta et tredje år slik at studentene fom studieåret kan gjennomføre et fullt bachelorgradsstudium ved IF i hhv. folkekunst eller folkemusikk. Det tredje året 842 Folkekunst årsstudium-tre-metall-tekstil og 991 Folkemusikk 2. årsenhet påbygging er ikke med som egne studieprogrammer i denne rapporten pga oppstart først høsten All undervisningen i alle tre årene av 442 Bachelorgradsstudium i folkekunst samkjøres når det gjelder i verkstedfagene. Det er etablert to nye deltidsstudier av 30 studiepoeng i maskinstrikking. Disse studiene kan gå inn i 441 Bachelorgradsstudium i folkekunst. Studiene er etablert gjennom større grad av samkjøring av undervisningen i verkstedfagene og påfølgende effektivisering av lærerressursene. Tiltak for å bedre oppfølging av studentene. EFL planlegger følgende tiltak ved IF: Videreutvikle studieplanendringer. Videreutvikle det internasjonale samarbeidet og mulighetene for joint master. Videreutvikle Vinterfestivalen i Rauland og iverksette ytterligere rekrutteringstiltak. Arbeidsgruppen merker seg at IF har gjennomført tiltak i form av samkjøring av undervisning i verkstedfag når det gjelder studieprogrammene i folkekunst og innført et tredje studieår i 16

17 bachelorgradsutdanningene. IF har på denne måten redusert kostnadene slik at den økonomiske situasjonen for IF totalt sett nå er bedret. Arbeidsgruppen merker seg imidlertid at det foreløpig ikke er gjennomført tilsvarende tiltak innen folkemusikkstudiene. Arbeidsgruppen anbefaler at slike tiltak vurderes. IP Ved IP har bare ett studieprogram vært analysert. Det gjaldt 998 Praktisk pedagogisk utdanning. Studiet kom ut med positive tall, men studenttallet viste en synkende tendens. EFL planlegger følgende tiltak ved IP: Mindre endringer i organiseringen av studiet og styrket oppfølging under praksisopplæringen. Det planlegges en årlig rullering av hvilke fag som skal tilbys, for at det ikke skal bli for mange små grupper i fag med svak rekruttering. ILF Ved ILF er det i all hovedsak 110 Allmennlærerutdanning, Notodden, og 156 Faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag som har vært gjenstand for analyse. Disse utdanningene hadde i 2007 det til felles at de kom ut med positive tall, men studenttallene var synkende, og hadde vært det over tid. EFL har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved ILF: Samordnet undervisningen ved 110 Allmennlærerutdanningen og 156 Faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag. EFL planlegger følgende tiltak ved ILF: Undervisning i 156 Faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag vil bli samordnet ytterligere med 150 Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk der det er mulig, og med valgfag i GLU. Situasjonen ved EFL er i dag i stor grad styrt av arbeidet med GLU. St.meld. nr. 11 ( ) Læreren - Rollen og utdanningen og Innst.S. nr. 185 medfører endringer i lærerutdanningen fra og med studieåret Iht. KDs vedtak i brev av skal HiT tilby begge trinn av GLU, dvs trinnet både på Notodden og i Porsgrunn og nettbasert tilbud, og trinnet i Porsgrunn. KD legger videre til grunn at HiT skal tilby 180 studieplasser fordelt med 60 % på trinnet og 40 % på trinnet. Dette er et betydelige høyere antall registrerte studenter enn HiT har hatt de siste årene ved allmennlærerutdanningen, og det har vært ansett som en stor utfordring å sikre rekruttering i denne størrelsesorden. Det vises ellers til omtale av GLU under kap. 1-4 jf. S-sak 65/09. I og med den mulighet for faglig spesialisering som ligger i GLU og særlig på trinnet, vil dette trinnet i GLU kunne ligge tett opp til den eksisterende fireårige faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag. Arbeidsgruppen konstaterer på denne bakgrunn at etableringen av GLU vil kunne ha konsekvenser for faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag, og dermed for studieporteføljen ved EFL. Dette er imidlertid et spørsmål som nå vil bli utredet etter initiativ fra KD. 17

18 Arbeidsgruppen konstaterer at EFL har gjennomført viktige tiltak spesielt ved IFF og IF som totalt sett har medført en bedret økonomisk situasjon. Arbeidsgruppen merker seg videre at antall primærsøkere til GLU i all hovedsak har vært høyt, med unntak av det campusbaserte tilbudet på trinnet på Notodden. Det vises ellers til S-sak 37/10. Arbeidsgruppen legger til grunn at den gode søkningen gjør det mulig å igangsette GLU på begge trinn og fordelt på studiesteder slik som opprinnelig planlagt, jf. S-sak 65/09, og i tråd med KDs vedtak i brev av Avdeling for helse- og sosialfag (HS) 4 av HS sine videreutdanninger ble valgt ut for nærmere analyse i forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen, jf. også vedlegg 5. Både Institutt for helsefag (IH) og Institutt for sosialfag (IS) ble berørt, men kun videreutdanningene omfattes av analysen. Felles for videreutdanningene ved IH (986 Videreutdanning helsesøster, 987 Videreutdanning aldring og eldreomsorg og 982 Videreutdanning psykisk helsearbeid), og IS (983 Videreutdanning i flerkulturelt arbeid og 984 Videreutdanning kultur for helse), er at de er deltidsutdanninger og at de i 2007 hadde betydelig høyere kostnader enn inntekter. HS har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IH: Det er tatt opp flere studenter ved 986 Videreutdanning helsesøster og 982 Videreutdanning psykisk helsearbeid. Tiltaket vil iht. foreliggende økonomiske beregninger medføre at inntektene vil overstigekostnadene. I tillegg er det tildelt nye 7 studieplasser for opptak 2010, og dette vil styrke basisfinansieringen. Det ble ikke tatt opp studenter til 987 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg i 2009 pga. for lavt søkertall. Ressursene har vært benyttet til å starte et betalingsstudium i etikk i samarbeid med Undervisningssykehjemmet. Dette gir avdelingen inntekter i 2010, og bidrar til å markedsføre videreutdanningen overfor kommunene i Telemark. HS har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved IS: For 983 Videreutdanning i flerkulturelt arbeid og 984 Videreutdanning kultur for helse, er det gjennomført felles undervisning med 981 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid blant barn og unge i studieåret for å redusere kostnader. Det er iverksatt økt opptak til begge videreutdanningene i Tiltaket gir økt inntjening. HS planlegger følgende tiltak: SAK-søknad sammen UiA om finansiering av samarbeidsprosjekt innen aldring og eldreomsorg. Målet er å utrede hvorvidt 987 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg kan utvikles til en mastermodul som kan innpasses i mastergradsutdanning innen helsefag ved UiA. Det antas at utdanningen på denne måten vil kunne bli mer attraktiv. Det er satt i gang en intern utredning med sikte på å utvikle en fordypningsmodul i barnevern innen 981 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid blant barn og unge. Det antas at en slikt modul vil gi et bredere rekrutteringsgrunnlag. På noe lenger sikt planlegges det et samarbeid med fire andre institusjoner (Høgskolen i Buskerud, Høgskolen på Hedmark, Høgskolen i Volda og UiA) med sikte på å utrede muligheten for en felles forskerskole knyttet til psykisk helse. 18

19 På noe lengre sikt bør det vurderes om alle videreutdanningene skal utvikles slik at disse vil kan innpasses i 981 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid blant barn og unge. Arbeidsgruppen konstaterer at de tiltak som er gjennomført eller som planlegges gjennomført ved HS, har som mål å videreføre studieprogrammene på en mer kostnadseffektiv måte, samtidig som de aktuelle programmene antas å bli mer attraktive på noe sikt Avdeling for teknologiske fag (TF) De fleste av TFs bachelorgradsstudier og alle mastergradsstudiene ble valgt ut for nærmere analyse i forbindelse med gjennomgangen av studieporteføljen. Dette betyr at både Institutt for elektro, IT og kybernetikk (EIK) og Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi (PEM) har vært berørt, jf. også vedlegg 6. Felles for bachelorgradsstudiene ved hhv. EIK og PEM er at de hadde til dels store negative beløp i Dette skyldes delvis plasseringen i kostnadskategori i det nasjonale finansieringssystemet, men også relativt få studenter og lav gjennomstrømning. Bachelorgradsstudiene ved TF (006 Elkraft, 090 Informatikk og automatisering, 024 Elektronikk, 003 Bygg og 012 Maskin) bygger i all hovedsak opp under de tre mastergradsstudiene ved hhv EIK (941 Master of Science, Systems and Control Engineering) og PEM (940 Master og Science, Process Technology og 942 Master of Science, Energy and Environmental Technology). Felles for de tre mastergradsstudiene er at de så vidt viste positive beløp i Disse mastergradsstudiene er et vesentlig fundament for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknologi. TF har hatt en økning i antall registrerte studenter innen de utvalgte studieprogrammene i perioden fra 2007 til 2009 på om lag 70. TF har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved EIK: Studieprogrammet 024 Elektronikk hadde ikke-opptak studieåret , og er lagt ned fra og med studieåret , jf. hhv. S-sak 63/09 og S-sak 108/09. Studieprogrammet 090 Informatikk og automatisering er endret med virkning fra og med studieåret med sikte på både å ivareta behovet for kunnskap i elektronikk og å øke rekrutteringen, jf. S-sak 108/09. TF har siden 2007 gjennomført følgende tiltak ved PEM: 009/822 Bachelorgradsstudium i hhv. Analytisk kjemi og Energiteknologi er lagt ned. Felles for EIK og PEM: Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å se på aktuelle tiltak for å øke gjennomstrømningen i alle bachelorgradsstudiene i de ordinære utdanningene (ikke y-vei). Målet er å bedre gjennomstrømningen, som i dag er på landsgjennomsnittet (ca. 50 %), til nærmere 60 % i løpet av en tre-års periode. Markedsføring av studier systematisk og gjennom utvalgte kanaler, for eksempel via bransjeorganisasjoner når det gjelder y-veistudier. Videre er det igangsatt tiltak for å rekruttere jenter til y-veien. 19