Innkalling. Styret. Møte 8/ Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 8/ Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 390 l Porsgrunn Telefon: Telefaks: ( it.no/mainfcontent/view/full/1 0555)

2 Høgskolen i Telemark Styret Innkalling til møte Saksbehandler: Anita Dale Intern tlf.: E-post: Anita.Dale@hit.no Journalnummer: Dato: 17. november2014 Møtenummer Møtedagl-dato Møtetid Møtested/-rom : 8/2014 : Torsdag 27. november 2014 : Kl :00 : Høgskolen i Telemark, studiested Bø, møterom SAKLISTE S-sak 83/14 S-sak 84/14 S-sak 85/14 S-sak 86/14 S-sak 87/14 S-sak S-sak S-sak S-sak S-sak 92/14 S-sak 93/14 S-sak S-sak S-sak S-sak S-sak B-sak 1 S-sak B-sak 2 S-sak 100/14 S-sak S-sak l Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av møtebok fra møtet 31. oktober Informasjonsutveksling Nedlegging av l-årig påbyggingsstudium i revisjon Nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon Nedlegging av halvårsstudium i tradisjonsmat (VUDTM tradisjonsmat) Nedlegging av digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium Nedlegging av tegning og bildekommunikasjon, påbyggingsstudium Etablering av tekstil l. årsstudium Etablering av mediedesign 2, påbyggingsstudium Etablering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Etablering av nettbasert mastergradsstudium i teknologi (system and control engineering) Status for utvikling av nye studietilbud, fastsetting av studieportefølje og opptaksmåltall for studieåret , resultatkrav og kandidatmåltall for 2015 Årsrapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (kvalitetsrapporten) for studieåret 2013/2014 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 20 13/2014 Tilsetting i stilling som dekan ved Fakultet for helse- og sosialfag Tilsetting uten forutgående kunngjøring i midlertidig 20 % stilling som professor i pedagogikk Eventuelt Referatsaker Varamedlemmer blir innkalt særskilt når de skal møte. Rune Nilsen styre leder stgn. 1 B-saker er unntatt fra offentligheten. Sakspapirene blir oversendt styremedlemmene som egne vedlegg. 2 B-saker er unntatt fra offentligheten. Sakspapirene blir oversendt styremedlemmene som egne vedlegg. r '

3 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 87/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01577 NEDLEGGING AV 1-ÅRIG PÅBYGGINGSSTUDIUM I REVISJON Saken i korte trekk Saken gjelder nedlegging av 1-årig påbyggingsstudium i revisjon, tilbudt av Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av informasjons- og drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg slikt vedtak: Styret vedtar nedlegging av 1-årig påbyggingsstudium i revisjon i Bø fra og med studieåret 2015/2016. Bakgrunn Påbyggingsstudiet i revisjon (lokalt opptak) har over år blitt mindre og mindre aktuelt som eget studietilbud. Hovedgrunnene til det er hovedsakelig to: 1. Studiet rekrutterte tidligere fra 2- eller 3-årig økonomisk-administrativ utdanning fra egen institusjon og andre høgskoler. Etter hvert har det blitt flere høgskoler som tilbyr revisorutdanning, og dermed har dette rekrutteringsgrunnlaget til påbyggingsstudiet i revisjon blitt svekket og i realiteten falt bort. 2. Endringer i rammeplaner og nye krav til omfang i utdanningen. Forskrift om rammeplan for bachelor i revisjon (FOR ) definerer rammene for Bachelor i revisjon og regnskap (BRR). Det er utarbeidet Nasjonale retningslinjer for BBR vedtatt av Nasjonal råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Disse to punktene er viktige grunner til søknaden om nedleggingen hver for seg, men henger også litt sammen. I tillegg viser søknad om nedlegging fra AF en svak rekruttering til studiet gjennom de siste fem årene. Vurdering: Jeg støtter AFs vurderinger knyttet til søknad om nedleggelse av 1-årig påbyggingsstudium i revisjon i Bø, med nedleggelse fra og med studieåret 2015/2016. Vedlegg: AFs søknad om nedleggelse Kristian Bogen rektor

4 liej. IiUI Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag U tdanningsseksj on en Internt notat Journalnr: 2014/1420 Dato: Søknad om nedlegging av l-årig påbyggingsstudium i revisjon Vi viser til rutine KSS-08 Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud, pkt Bakgrunn Påbyggingsstudiet i revisjon (lokalt opptak) har over år blitt mindre og mindre aktuelt som eget studietilbud. Hovedgrunnene til det er hovedsakelig to: l. Studiet rekrutterte tidligere fra 2- eller 3-årig økonomisk-administrativ utdanning fra egen institusjon og andre høgskoler. Etter hvert har det blitt flere høgskoler som tilbyr revisorutdanning, og dermed har dette rekrutteringsgrunnlaget til påbyggingsstudiet i revisjon blitt svekket og i realiteten falt bort. 2. Endringer i rammeplaner og nye krav til omfang i utdanningen. Forskrift om rammeplan for bachelor i revisjon (FOR ) definerer rammene for bachelor Bachelor i revisjon og regnskap (BRR). Det er utarbeidet Nasjonale retningslinjer for BBR vedtatt av Nasjonal råd for økonomisk-administrativ utdannning (NRØA). Disse to punktene er viktige grunner til søknaden om nedleggingen hver for seg, men henger også litt sammen. For en del år siden eksisterte det overgangsordninger definert av Finanstilsynet der studenter med tidligere gjennomført utdanning kunne få godkjent sin utdanning ved å ta tilleggsemner innenfor regnskap og revisjon. Disse overgangsordningene er nå utgått. Utdanningskravet for registrerte revisorer er nå fullført bachelorgrad i samsvar med rammeplanen for revisorutdanning (revisorloven 3-2). Dette har ført til at studenter som er tatt opp på påbyggingsstudiet, har blitt omregistrert til bachelorstudium for å få vitnemål for 3-årig bachelorstudium. Tidligere utdanning har blitt innpasset i studiet. Grunnen til det er at utdanningskravet er fullført bachelorgrad og Finanstilsynet krav om at det er høgskolene som kontrollerer at utdanningskravet er oppfylt. Det skal være en påskrift på vitnemålet om at utdanningen innfrir de teoretiske kravene til registrert revisor, eventuelt autorisert regnskapsfører. Det betyr at de studentene vi har på revisjon og regnskap eller økonomi og administrasjon, må være registrert på bachelorstudiet. Postadresse Postboks Besøksadresse Hallvard Eikas plass, Bø i Telemark Kontakt Telefon Telefaks Internett Saksbehandler Bergit Grivi Bergit. Grivi@hit.no

5 2 Studenter som nå ønsker å studere revisjon og regnskap ved HiT må derfor søke på bachelorstudium i revisjon og regnskap gjennom Samordna Opptak. Studenter som eventuelt har startet på en økonomisk-administrativ utdanning ved en annen høgskole, vil heretter også måtte søke bachelorstudium i revisjon og regnskap gjennom Samordna Opptak. Disse studentene må etter opptak søke om innpassing av tidligere utdanning. Bachelorstudiet i revisjon og regnskap er nært forbundet med bachelorstudium i økonomi og administrasjon (minst 90 studiepoeng felles), og vi har hvert år flere studenter som benytter seg av denne muligheten. Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de siste fem årene Søknadsdata Møtt Studiepoeng DBH-tall *2014 Reg FS ,9 3, ,7 3,0 1, * Tallene fra DBH er det som er registrert, men praksis i forbindelse med vitnemålsutskriving er at studentene blir overført til3-årig bachelorstudium i revisjon. Studentene som er registrert høst 2014 (3), er bare interne studenter fra økonomi og administrasjon eller studenter som fra økonomi og administrasjon som tar revisjonsemner. Disse kunne vært registrert på bachelorstudiet i revisjon med forlenget studietid f eks. Det betyr at vi i realiteten ikke har studenter på påbyggingsstudiet i revisjon nå i høst. Konsekvenser for studiepoengproduksjon Denne nedleggingen vil, jf. endringer rekrutteringsgrunnlag og utdanningskrav, ikke ha betydning for studiepoengproduksjonen. Hvordan eventuell frigjort kapasitet skal ben)'1tes Emnene som inngår i l-årig påbyggingsstudium i revisjon er emner som inngår i 3. studieår i bachelorstudiet i revisjon og regnskap. Revisjon og regnskap er et fagområde det ikke er lett å rekruttere stillinger til. Ved IØI dekkes deler av undervisningen ved timelærere. Endringen frigjør ikke kapasitet. Om nedleggingen får personalmessige konsekvenser Endringen får ingen personalmessige konsekvenser på instituttet. Administrativt vil det bli et studium mindre i forhold til opptak og studieplanarbeid, men dette utgjør ingen vesentlig innsparing. Økonomiske konsekvenser av nedleggingen Endringen får ingen økonomiske konsekvenser. Bachelorstudiet i revisjon får sine søkere gjennom Samordna Opptak. I tillegg er det en del studenter fra eget studium i økonomi og administrasjon som går over til revisjonsstudiet etter l. studieår. Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen Institutt for økonomi og informatikk har i dag bachelorstudium i revisjon og regnskap. Dette studiet sammen med økonomi og administrasjon, gjør at vi også har et bachelorstudium i økonomi og administrasjon som innfrir kravene til autorisert regnskapsfører. Med de endringene som er nevnt i innledningen i forhold til utdanningskrav med videre, vil ikke en nedlegging av påbyggingsstudiet påvirke forhold til andre tilbud ved høgskolen.

6 Konsekvenser for høgskolens fagprofil Fagprofilen ved IØVhøgskolen innenfor revisjon og regnskap vil bli det samme, jf. punktet over. Med hilsen Aase Haukaas Gjerde instituttleder Bergit Grivi rådgiver

7 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 88/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01577 NEDLEGGING AV 2-ÅRIG KANDIDATSTUDIUM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Saken i korte trekk Saken gjelder nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon, tilbudt av Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av informasjons- og drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg slikt vedtak: Styret vedtar nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon i Bø fra og med studieåret 2015/2016. Bakgrunn 2-årig kandidatstudium har over år blitt mindre og mindre aktuelt som eget studietilbud. Hovedgrunnene til det er hovedsakelig to: 1. Bachelor-/Mastermodellen gjør det 2-årige studietilbudet mindre aktuelt. 2. Det er god søkning til 1-årig studium i bedriftsøkonomi (felles førsteår med det 3-årige studiet). Det 1-årige studiet gir god rekruttering til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon eller benyttes som selvstendig studium/tilleggsstudium til andre. De 4-5 årene har det blitt skrevet ut svært få vitnemål fra dette studiet, i 2013 var det to vitnemål, i 2014 ble det ikke skrevet ut vitnemål på dette studiet. Nedleggingen får ingen personalmessige konsekvenser. De to første årene i studiet tilsvarer de to første årene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Nedleggingen vil heller ikke få noen økonomiske konsekvenser, jf. Det som er nevnt om gradsstruktur og rekrutteringsgrunnlaget i punkt 1) og 2).

8 Vurdering: Jeg støtter AFs vurderinger knyttet til søknad om nedleggelse av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon i Bø, med nedleggelse fra og med studieåret 2015/2016. Kristian Bogen rektor Vedlegg: AFs søknad om nedleggelse

9 lie1. 1Mi Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Utdanningsseksjonen Internt notat Joumalnr: Dato: Søknad om nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon Vi viser til rutine KSS-08 Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud, pkt Bakgrunn 2-årig kandidatsutdium i økonomi og administrasjon har over år blitt mindre og mindre aktuelt som eget studietilbud. Hovedgrunnene til det er hovedsakelig to: l. Bachelor-/Mastermodellen gjør det 2-årige studietilbudet mindre aktuelt. 2. Det er god søkning til l-årig studium i bedriftsøkonomi (felles førsteår med det 3-årige studiet). Det l-årige studiet gir god rekruttering til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon eller benyttes som selvstendig studium/tilleggsstudium til andre utdanninger. Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de siste fem årene Søknadsdata Møtt Studiepoen DBH-taU *2014 Reg FS ,7 10, * 11,4 8,8 61 Tallene over er registrerte studenter, men disse studentene ønsker i praksis å bli omregistrert til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon etter 2. studieår. De siste 4-5 årene har det blitt skrevet ut svært få vitnemål fra dette studiet, i 2013 var det to vitnemål i 2014 ble det ikke skrevet ut vitnemål på dette studiet. Konsekvenser for studiepoengproduksjon Vi regner ikke med noen konsekvenser for studiepoengproduksjonen i og med at søkningen til studiet er liten. De som har søkt på studiet i de siste årene har ønsket å gå videre på et bachelorstudium. Postadresse Postboks Besøksadresse Hallvard Eikas plass, Bø i Telemark Kontakt Telefon Telefaks Internett Saksbehandler Bergit Grivi Bergit.Grivi@hit.no

10 2 Hvordan eventuell frigjort kapasitet skal benyttes Emnene som inngår i dette studiet tilsvarer emnene i de to første årene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Det vil ikke bli frigjort kapasitet. Om nedleggingen får personalmessige konsekvenser Nedleggingen får ingen personalmessige konsekvenser. De to første årene i studiet tilsvarer de to første årene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Økonomiske konsekvenser av nedleggingen Nedleggingen vil ikke få noen økonomiske konsekvenser, jf. det som er nevnt om gradsstruktur og rekrutteringsgrunnlaget i punkt l) og 2) over. Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen Høgskolen vil fortsatt ha l-årig studium i bedriftsøkonomi og 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon. Det vil ikke bli endringer i det faglige studietilbudet selv om det 2-årig kandidatstudiet i økonomi og administrasjon faller bort som eget studium. Konsekvenser for høgskolens fagprofil Fagprofilen blir den samme, jf. punktet over. Med hilsen Aase Haukaas Gjerde instituttleder Bergit Grivi rådgiver

11 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 89/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01602 NEDLEGGING AV HALVÅRSSTUDIUM I TRADISJONSMAT, (VUDTM TRADISJONSMAT) Saken i korte trekk Saken gjelder nedlegging av halvårsstudium i Tradisjonsmat, 30 studiepoeng, tilbudt av Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av informasjons- og drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg slikt vedtak: Styret vedtar nedlegging av halvårsstudium i Tradisjonsmat fra og med studieåret 2015/2016. Bakgrunn Halvårsstudiet i Tradisjonsmat ble etablert i 2001 med støtte fra Innovasjon Norge (den gang SND) og var de første studieårene et betalingsstudium. Den eksterne finansieringen ble gradvis trappet ned, og fra studieåret ble studiet finansiert innenfor HiT sitt budsjett. Studiet er lagt til Institutt for folkekultur. Forslaget om nedleggelse er i all hovedsak faglig begrunnet, men også økonomiske og administrative vurderinger er lagt til grunn. Studiet var gjenstand for intern evaluering i studieåret 2013/2014, og evalueringene som kom fram i evalueringsrapporten underbygger fakultetets egne observasjoner og utfordringer med å gi studiet ønsket daglig innretning. Vurdering: Jeg støtter EFLs vurderinger knyttet til søknad om nedleggelse av halvårsstudiet i Tradisjonsmat på Rauland, med nedleggelse fra og med studieåret 2015/2016. Kristian Bogen rektor Vedlegg: EFLs søknad om nedleggelse

12 Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Utdanningsseksjonen Internt notat Journalnr: 2014/1313 Dato: Søknad om nedlegging av studieprogrammet VUDTM Tradisjonsmat Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning søker med dette om nedlegging av studieprogrammet VUDTM Tradisjonsmat. Studieprogrammet er på 30 studiepoeng og har inngått i fakultetets studieportefølje siden 200 l. Studiet er lagt til Institutt for folkekultur. Forslaget om nedlegging er i all hovedsak faglig begrutmet. men også økonomiske og administrative vurderinger er lagt til grunn. Studiet var gjenstand for intern evaluering i studieåret 2013/20 14, og vurderingene som fremkommer i evalueringsrapporten underbygger fakultetets egne observasjoner og utfordringer med å gi studiet ønsket faglig innretning. Det vises til vedlagte utredning fra instituttleder Bodil Akselvoll for mer detaljert infmmasjon. Med hilsen Arild Hovland dekan Interne kopimottakere Bodil Akselvoll Postadresse Postboks Besøksadresse Lærerskoleveien 40, 3679 Notodden Kontakt Telefon Telefaks Internett www hit no Saksbehandler Leif Rasmussen LeifRasmussen@hit no

13 JiiEJ. m Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Arild Hovland Internt notat Joumalnr: 2014/1313 Dato: Søknad om nedlegging av studiet Tradisjonsmat (30stp) Viser til Rutine KSS-08 og søker med dette om å legge ned studiet Tradisjonsmat (30stp) ved EFL fra studieåret Bakgrunn for studiet og søknaden Deltidsstudiet Tradisjonsmat ble etablert i 2001 med støtte fra Innovasjon Norge (den gang SND) og var de første studieårene et betalingsstudium. Den eksterne fmansieringen ble gradvis trappet ned, og fra studieåret 2005/2006 ble studiet fmansiert innenfor HiT sitt budsjett. Den faglige begrunnelsen for å etablere studiet var V erdiskapingsprogrammet for matproduksjon (200 l), der et av tiltakene var kompetanseutvikling for småskala matprodusenter. I innledningen i studieplanen het det: <<Studiet vil vere eit bidrag til kompetanseheving sær/eg for småskalaprodusentar innan landbruk». Ved etableringen ble det bygd et undervisningskjøkken med støtte fra SND. Kjøkkenet er godkjent for undervisning for 12 studenter. Kjøkkenet er etablert i et av de laftede byggene på Telemarkstunet og blir også brukt av Raulandsakaderniet AS (delt leie). Studiet har i praksis endret innhold i løpet av de årene det har eksistert, selv om studieplanen ikke er tilsvarende endret. Det har i flere år vært store utfordringer knyttet til kvalitetssikring og faglig utvikling av studiet, noe som har resultert i at det ikke er en god nok sammenheng mellom studieplanen og semesterplaner. Søknad om nedleggelse er derfor primært faglig begrunnet. I tillegg er studiet vanskelig å integrere i instituttets og høgskolens øvrige studietilbud. Det har også betydning at studiet er fmansiert i kategori F og går med underskudd hvert år. Faglige utfordringer knyttet til studiet. Fra å være et studium der verdiskaping innen lokale mattradisjoner og småskalaproduksjon var i fokus de første studieårene, ser en at studentene sine prosjektoppgaver i stor grad er blitt mer rettet mot det å skaffe seg kunnskap om ulike typer tradisjonsmat. Dette gjenspeiler seg i undervisningen under samlingene, der hovedvekten er lagt på innføring i og produksjon av tradisjonsmat. Det blir derfor mindre tid til å arbeide med de andre emnene i studieplanen, noe som også er påpekt i rapporten etter den interne evalueringen som ble gjennomført studieåret Det har ikke vært mulig å få på plass læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen. En gjennomgang av læringsutbyttet for studiet ville kunnet økt bevisstheten rundt sammenhenger mellom innholdet i studieplan, semesterplaner, pensum og vurderingsordning. Som det kommer fram i internevalueringen, er noe av pensumet utdatert og lite relevant for studiet. Instituttet arbeider hvert år med revidering av studieplaner, oppdatering og utvikling av pensum og læringsutbyttebeskrivelser for alle studiene, men det er ikke kommet inn endringsforslag på disse områdene når det gjelder tradisjonsmatstudiet. Postadresse Postboks Porsgrunn Adresse Lærerskoleveien 40, 3679 Notodden Kontakt Telefon Telefaks Internett Saksbehandlar Bodil Akselvoll Bodii.Akselvoll@hit.no

14 2 Studiet er vanskelig å administrere. Godkjenning av bruken av gjestelærere følger ikke de rutinene som er vedtatt. Det blir gjort avtale med gjestelærere uten godkjenning fra instituttleder og uten at det er gjort skriftlig avtale om lønn på forhånd. Det har ikke vært mulig å diskutere den faglige begrunnelsen for gjestelærerbehovet, om hvilke fagområder som skal dekkes av gjestelærerne. Det er vanskelig å gjennomføre midtveisevaluering og elektronisk evaluering på dette studiet. På de andre studiene er tidspunkt for midtvegsevaluering ført inn i semesterplanene ved studiestart, og en oppfordrer studentene til å delta på den elektroniske evalueringen. Både instituttleder (referent) og faglærere er til stede under midtvegsevalueringen på de andre studiene. Dette skjer ikke på tradisjonsmatstudiet. Det er midtvegsevaluering kun med faglærer til stede, og tema som burde vært evaluert, blir ikke behandlet. Det er derfor ikke mulig å fange opp studentene sine synspunkter på studiet og evt. forslag til hva som kan endres for å gjøre studiet bedre. Den praktiske vektleggingen i studiet har ført til at materialutgiftene (penger til innkjøp av matvarer) har økt fra 2000 kr til 7000 kr i året. I tillegg må studentene hvert år faktureres ekstra for l kr, da det blir handlet inn matvarer for mer enn det som er budsjettert. Økt matproduksjon fører også til at kjøkkenfasilitetene ikke lenger fyller kravet fra Mattilsynet. Mattilsynet var på befaring i fjor og påla HiT å leie det nye produksjonskjøkkenet som Raulandsakademiet har bygd, både kjøkken, fryserom og kjøle, pga de store mengder med råvarer som blir kjøpt inn til samlingene. Det er gjort forsøk fra instituttets side på å redusere matproduksjonen ved studiet og i stedet fokusere mer på demonstrasjoner, da dette ville gjort det mulig å sette av mer tid til individuell veiledning, fagdidaktisk refleksjon og de andre emnene i studieplanen. Disse forsøkene har ikke lykkes. Utvikling i søkning, opptak og studiepoengsproduksjon de siste årene. Utviklingen i søkertall, opptak og studiepoengsproduksjon har vært stabil de siste 5 årene. Snitt på søkning førsteprioritet 26.6, snitt opptak 14.2 studenter og snitt gjennomstrømning 88,72%. Konsekvenser for studiepoengsproduksjonen Nedlegging av studiet vil føre til en reduksjon av studiepoengsproduksjonen på ca 7 x 60- studiepoengsenheter i kategori F. Hvordan kan eventuell frigjort kapasitet benyttes. Det er en fast 30 % stilling knyttet til studiet. Den tilsatte har hovedfag i pedagogikk fra UiB og realkompetanse innen tradisjonsmat. Om studiet blir lagt ned, vil det ikke være behov for denne kompetansen ved Institutt for folkekultur, da vi ikke har studier med tilsvarende eller beslektet fagprofil. Det er brukt ca. 10% stilling pr. studieår til veiledning i arbeidet med prosjektoppgaven. Denne personen er lønnet som timelærer, og ressursene kan brukes til annen type undervisning eller spares inn. Personen som har hatt ansvaret for veiledningen har sagt fra om at det ikke er ønskelig å fortsette med denne arbeidsoppgaven flere år. Hvert studieår er det brukt rundt kr til gjestelærere. Dette er personer som det blir gjort avtaler med for hvert oppdrag. Disse midlene kan overføres til annen type undervisning eller spares mn. HiT betaler nå årlig ca. kr i husleie (inkl. driftsutgifter) for arealet som brukes til kjøkken og klasserom for tradisjonsmatstudiet. Dette er inkludert i leieavtalen HiT har med Raulandsakademiet AS. Denne delen av avtalen kan sies opp og pengene kan spares inn. Personalmessige konsekvenser av nedleggingen Det er som nevnt en faglig tilsatt i fast stilling på 30 % og det er vanskelig å se hvordan denne kompetansen kan brukes videre ved instituttet etter en nedlegging av studiet. Kompetansen består av hovedfag i pedagogikk og kunnskap innen tradisjonsmat. Disse fagområdene kan ikke brukes innenfor de øvrige studiene ved instituttet (se elles prikkpunkt ovenfor om frigjort kapasitet). En må vurdere å

15 3 finne en løsning på hvordan denne kompetansen kan brukes ved andre studier ved fakultetet eller HiT. Økonomiske konsekvenser av nedleggingen hmtektene fra studiepoengsproduksjonen er kr pr studieår, og lønnsutgiftene er kr pr studieår. Om studiet blir lagt ned, vil instituttet kunne spare inn kr pr studieår (se oppstilling under) Det forutsettes at en finner andre undervisningsoppgaver knyttet til den faste 30 % stillingen. hmtekter Studiet Tradisjonsmat er fmansiert i kategori F. For HiT utgjør det årlige inntekter for 7 x 60 studiepoengsenheter, kr Instituttet sin andel av dette utgjør inntekter på ca. kr.l Utgifter Lønnsutgifter o 30 % stilling, ltr. 61 o l O % stilling, ltr. 59 o Gjestelærere Husleie, nåværende (drift) 200 OOOkr 65 OOOkr 85 OOOkr 350 OOOkr 45 OOOkr I tillegg kommer administrative kostnader ved fakultetet. Kommentar vedrørende husleie. Som nevnt innledningsvis, har profilen ved studiet i praksis endret seg til å bli et studium der en produserer mye mat. Materialpengene som går til innkjøp av råvarer har økt fra kr i året til ca. kr (fast sum som betales inn til HiT er kr 7 000, og i tillegg faktureres studentene med rundt kr l pr person) Disse råvarene er ferskvarer som krever stor kjøle- og frysekapasitet, og det stilles større krav til tilberedningsfasiliteter og renhold. Om en skal tilfredsstille Mattilsynet sine krav til hygiene og oppbevaring av råvarer, vil HiT måtte leie seg inn i det nye produksjonskjøkkenet til Raulandsakademiet AS, noe som vil føre til en økning av husleien på ca. kr Studentene er ved studiestart gjort oppmerksomme på i et skriftlig notat at HiT ikke har kapasitet til å lagre store mengder mat, og de er bedt om å ta med seg maten hjem etter hver samling. Dette blir ikke fulgt opp, og mat blir lagret i rom og hus som HiT ikke disponerer. Vi har mottatt klage på dette forholdet fra Raulandsakademiet AS, da vi ikke betaler leie for disse rommene. Det har vært gjort flere forsøk på å tilpasse studiet, og praksis i gjennomføringen av studiet, til de rammene vi har når det gjelder klasserom og spesialrom, men det har vist seg umulig å få til nødvendige endringer. Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen Tradisjonsmatstudiet kan ikke gå inn som en del av den totale studieporteføljen ved instituttet. Det er et grunnstudium uten muligheter for påbygging. Studiet kan gå inn som 30 stp i en selvkomponert bachelorgrad. Jeg kan ikke se at tradisjonsmatstudiet, slik det er i dag, naturlig passer inn i andre bachelorgrader ved HiT. Det er gjort flere forsøk gjennom årene på å få eksterne midler til oppstart av et påbyggingsstudium i måltidskunnskap og til moduler rettet mot lærere innen kokk- og restaurantfaget i den videregående skolen. Det har ikke vært interesse for å støtte opp om dette. De vi har henvendt oss til, er Telemark fylkeskommune og hmovasjon Norge. Studiet er ikke en integrert del av studiemiljøet, og studentene og lærer ved studiet gir uttrykk for at de ikke har behov for det fellesskapet som et studiemiljø kan gi, hverken faglig eller sosialt. De deltar

16 4 ikke på fellesarrangement ved studiestedet, slik som de andre deltidsstudentene. Konsekvenser for høgskolens prof"d Da studiet ble etablert i 2001, bestod studieporteføljen ved instituttet av årsstudier innen folkemusikk og folkekunst. To andre deltidsstudier var lagt ned pga. dårlig rekruttering, Produktutvikling (30stp) og Restaureringskunnskap (30stp ). Kvalitetsreformen har ført til en nødvendig spissing av studieporteføljen og den faglige profilen ved instituttet. Dette er gjort gjennom etablering av fulle bachelorprogram innen folkemusikk og folkekunst og mastergrad i tradisjonskunst. Andre deltidsstudier er etablert, men dette er deltidsstudier som kan gå inn i bachelorgraden i folkekunst (Maskinstrikking I og Il og Design, redesign og søm av klær). Gjennom etableringen av disse deltidsstudiene har vi også kunne utnytte fagkompetansen på flere studium. Det har ikke vært mulig å etablere flere studier som kan bygge opp om tradisjonsmatstudiet, selv etter flere forsøk, og dermed blir dette studiet på siden av de studiene vi prøver å utvikle. Nedlegging av studiet Tradisjonsmat vil derfor ikke endre eller svekke instituttets eller høgskolen generelle profil. Med hilsen Bodil Akselvoll instituttleder IFK

17 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 90/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01609 NEDLEGGING AV DIGITAL BILDESKAPNING OG VISUELL KOMMUNIKASJON, PÅBYGGINGSSTUDIUM Saken i korte trekk Saken gjelder nedlegging av Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium, tilbudt av Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av informasjons- og drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg slikt vedtak: Styret vedtar nedlegging av Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium, fra og med studieåret 2015/2016. Bakgrunn Påbyggingsstudiet i Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon er lagt til institutt for forming og formgiving, (IFF). Studiet var i utgangspunktet ett av fem valgfag for BA-utdanningene i Formgiving, Kunst og håndverk og BA Visuelle kunstfag og Design. Det har også vært mulig for opptak med ett års studie fra høgskole innen kunst og håndverksfag. Fra 2015 vil BA i Formgiving, kunst og håndverk forholde seg til ny forskrift om faglærerutdanning som utelukker valgfag og samkjøring med andre BA-utdanninger på en så omfattende måte. Søknadsgrunnlaget er dermed ikke lenger stort nok til å opprettholde studiet i nåværende form. Søkning, opptak og studiepoengproduksjon har vært stabil lav de siste fem årene Fagl studenter Visuelle kf.stud Andre stud SUM IFF mener at en nedleggelse av studiet vil få minimale følger for studiepoengproduksjonen da studentene vil ta andre studier ved IFF. Inneværende år benytter instituttet 1150 arbeidstimer til å dekke undervisningen i studiet. Denne ressursen vil bli overført til Mediedesign 2, påbyggingsstudium, dersom søknad om etableringen blir innvilget, (jf S-sak 93/14). Det vil heller ikke bli noen personalmessige konsekvenser da man har bruk for kompetansen dersom Mediedesign 2, påbyggingsstudium, starter opp. Instituttet forventer å styrke sin økonomi ved å legge ned studiet Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium, da studiet har gått i underskudd på grunn av få studenter de siste årene. Dette forutsetter igjen at Mediedesign 2, påbyggingsstudium, blir startet.

18 Forslaget om nedlegging er begrunnet ut fra sviktende studentrekruttering, nye forskrifter for faglærerutdanningen og ønske om å nyttiggjøre seg ressurser og kompetanse innen andre studieprogrammer som Mediedesign 2. Fagkompetansen som lærere ved studiet innehar er verdifull både for våre emner i Mediedesign og master i formgiving, kunst og håndverk. Ved å kunne tilby nye emner i Mediedesign håper IFF å beholde både lærerkrefter og kompetansen på instituttet. Vurdering: Jeg støtter EFLs vurderinger knyttet til søknad om nedleggelse av Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium, med nedleggelse fra og med studieåret 2015/2016. Kristian Bogen rektor Vedlegg: EFLs søknad om nedleggelse

19 Institutt for forming og formgiving Saksbehandler Internt notat 1 av 2 Dato Referanse / Jostein Sandven, tlf. Jostein.Sandven@hit.no Til Kristin Midtbø/Utdanningsseksjonen Kopi til Nedlegging av Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium, (EFL) Vi viser til Rutine KSS-08 og søker med dette å legge ned studiet 956 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon Bakgrunn for studiet og søknaden Studiet var i utgangspunktet ett av fem valgfag for BA-utdanningene i Fomgiving, Kunst og håndverk og BA Visuelle kunstfag og Design. Fra 2015 vil BA i Formgiving, kunst og håndverk forholde seg til ny forskrift om faglærerutdanning som utelukker valgfag og samkjøring med andre BA-utdanninger på en så omfattende måte. Søknadsgrunnlaget er dermed ikke lenger stort nok til å opprettholde studiet i nåværende form. Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de siste årene Søkning, opptak og studiepoengproduksjon har vært stabil lav de siste fem årene Fagl studenter Visuelle kf.stud Andre stud SUM Konsekvenser for studiepoengproduksjonen Nedleggelse av studiet vil få minimale følger for studiepoengproduksjonen da studentene vil ta andre studier ved IFF Hvordan kan eventuelt frigjort kapasitet benyttes. Inneværende år benytter instituttet 1150 arbeidstimer til å dekke undervisningen i studiet. Denne ressursen vil bli overført til Mediedesign 2 dersom søknad om etableringen blir innvilget Personalmessige konsekvenser av nedleggingen Det vil ikke bli noen personalmessige konsekvenser da vi har bruk for kompetansen dersom Mediedesign 2 blir startet opp Økonomiske konsekvenser av nedleggingen Instituttet forventer å styrke sin økonomi ved å legge ned studiet da studiet har gått i underskudd på grunn av få studenter de siste årene. Dette forutsetter at Mediedesign 2 blir startet.

20 Uninett Notat 2 av 2 Institutt for forming og formgiving Vår dato Vår referanse / Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen DBVK har hatt svært lav tilstrømming av studenter fra andre institutter og fakulteter ved HIT. Studiet har vært en del av IFF sine BA-utdanninger, men med mulighet for opptak med ett års studie fra høgskole innen kunst og håndverksfag. Konsekvenser for høgskolens profil Fagkompetansen som lærer ved studiet innehar er verdifull både for våre emner i Mediedesign og master i formgiving, kunst og håndverk. Ved å kunne tilby nye emner i Mediedesign håper IFF å beholde både lærerkrefter og kompetansen på instituttet. Med hilsen Jostein Sandven Instituttleder Søknad om nedlegging av studiet 959 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning søker med dette om nedlegging av studieprogrammet 959 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og har inngått i fakultetets studieportefølje siden 20xx Studiet er lagt til Institutt for forming og formgiving. Forslaget om nedlegging er begrunnet ut fra sviktende studentrekruttering, nye forskrifter for faglærerutdanningen og ønske om å nyttiggjøre seg ressurser og kompetanse innen andre studieprogrammer som Mediedesign 2. Det vises til vedlagte utredning fra instituttleder Jostein Sandven for mer detaljert informasjon. Med hilsen Arild Hovland Dekan Interne kopimottakere Jostein Sandven

21 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 91/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01609 NEDLEGGING AV TEGNING OG BILDEKOMMUNIKASJON, PÅBYGGINGSSTUDIUM Saken i korte trekk Saken gjelder nedlegging av Tegning og bildekommunikasjon, påbyggingsstudium, tilbudt av Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av informasjons- og drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg slikt vedtak: Styret vedtar nedlegging av Tegning og bildekommunikasjon, fra og med studieåret 2016/2017. Bakgrunn Påbyggingsstudiet i Tegning og bildekommunikasjon er lagt til institutt for forming og formgiving, (IFF). Studiet var i utgangspunktet ett av fem valgfag for BA-utdanningene i Formgiving, Kunst og håndverk og BA Visuelle kunstfag og Design, men med mulighet for opptak med ett års studie fra høgskole innen kunst og håndverksfag. Fra 2015 vil BA i Formgiving, kunst og håndverk forholde seg til ny forskrift om faglærerutdanning som utelukker valgfag og samkjøring med andre BA-utdanninger på en så omfattende måte. Søknadsgrunnlaget vil sannsynligvis ikke lenger være stort nok til å opprettholde studiet i nåværende form. Grunnen til søknad om nedleggelse først i 2016 er at studiet går inn i BA Visuelle kunstfag og design som vil blir søkt omstrukturert fra og med høsten Søkning, opptak og studiepoengproduksjon har vært god i alle år studiet har vært tilbudt som tredje studieår i faglærerutdanningen og senere supplert med BA VKD studenter Fagl studenter Visuelle kf. stud Andre stud SUM IFF mener at en nedleggelse av studiet vil få minimale følger for studiepoengproduksjonen da studentene vil ta andre studier ved IFF. Inneværende år benytter instituttet 1600 arbeidstimer til å dekke undervisningen på studiet. Denne ressursen vil bli overført til første og andre året på BA Visuelle Kunstfag dersom søknad om omstrukturering og navneendring for denne blir innvilget. Det vil ikke bli noen personalmessige konsekvenser da lærerkrefter og kompetansen vil nyttiggjøres på BA Visuelle Kunstfag og tredje året i den nye faglærerutdanningen.

22 Forslaget om nedlegging er begrunnet ut fra omorganisering av IFF sin studieportefølje. Fakultetet vil nyttiggjøre seg ressurser og menneskelig kompetanse inn mot andre studieprogrammer på faglærerutdanningen i Formgiving kunst og håndverk og BA i Visuelle Kunstfag. Vurdering: Jeg støtter EFLs vurderinger knyttet til søknad om nedlegging av Tegning og bildekommunikasjon, påbyggingsstudium, med nedleggelse fra og med studieåret Kristian Bogen rektor Vedlegg: EFLs søknad om nedleggelse

23 Institutt for forming og formgiving Saksbehandler Internt notat 1 av 2 Dato Referanse / Jostein Sandven, tlf. Jostein.Sandven@hit.no Til Kristin Midtbø/Utdanningsseksjonen Kopi til Søknad om nedlegging av studiet 965 Tegning og bildekommunikasjon med virkning fra august 2016 Vi viser til Rutine KSS-08 og søker med dette å legge ned studiet 956 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon Bakgrunn for studiet og søknaden Studiet var i utgangspunkt ett av fem valgfag for BA-utdanningene i Formgiving, Kunst og håndverk og BA Visuelle kunstfag og Design. Fra 2015 vil BA i Formgiving, kunst og håndverk forholde seg til ny forskrift om faglærerutdanning som utelukker valgfag og samkjøring med andre BA utdanninger på en så omfattende måte. Søknadsgrunnlaget vil sannsynligvis ikke lenger være stort nok til å opprettholde studiet i nåværende form. Grunnen til søknad om nedleggelse først i 2016 er at studiet går inn i BA Visuelle kunstfag og design som søkes omstrukturert fra høsten Utvikling i søkning, opptak og studiepoengproduksjon de siste årene Søkning, opptak og studiepoengproduksjon har vært god i alle år studiet har vært tilbudt som tredje studieår i faglærerutdanningen og senere supplert med BA VKD studenter Fagl studenter Visuelle kf. stud Andre stud SUM Konsekvenser for studiepoengproduksjonen Nedleggelse av studiet vil få minimale følger for studiepoengproduksjonen da studentene vil ta andre studier ved IFF Hvordan kan eventuelt frigjort kapasitet benyttes. Inneværende år benytter instituttet 1600 arbeidstimer til å dekke undervisningen på studiet. Denne ressursen vil bli overført til første og andre året på BA Visuelle Kunstfag dersom søknad om omstrukturering og navneendring for denne blir innvilget Personalmessige konsekvenser av nedleggingen Det vil ikke bli noen personalmessige konsekvenser da lærerkrefter og kompetansen vil nyttiggjøres på BA Visuelle Kunstfag og tredje året i den nye faglærerutdanningen.

24 Uninett Notat 2 av 2 Institutt for forming og formgiving Vår dato Vår referanse / Økonomiske konsekvenser av nedleggingen Instituttet ser denne nedleggingen som et ledd i den samlede omstruktureringen ved instituttet hvor målet er å sikre en framtidsrettet studieportefølje. Studietilbudets forhold til andre tilbud ved høgskolen Studiet 965 Tegning og bildekommunikasjon har hatt svært lav tilstrømming av studenter fra andre institutter og fakulteter ved HIT. Studiet har vært en del av IFF sine BA-utdanninger, men med mulighet for opptak med ett års studie fra høgskole innen kunst og håndverksfag. Konsekvenser for høgskolens profil Fagkompetansen som lærer ved studiet innehar er verdifull både for våre emner på faglærerutdanningen og nye og gamle emner på BA i Visuelle kunstfag. Ved å kunne tilby nye emner i BA Visuelle kunstfag håper IFF å beholde lærerkrefter som er nødvendig å ha både på BA-VK og på Master i Formgiving, kunst og håndverk. Med hilsen Jostein Sandven Instituttleder Søknad om nedlegging av studiet 965 Tegning og bildekommunikasjon med virkning fra august 2016 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning søker med dette om nedlegging av studieprogrammet 959 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon fra august Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og har inngått i fakultetets studieportefølje siden 1978 Studiet er lagt til Institutt for forming og formgiving. Forslaget om nedlegging er begrunnet ut fra omorganisering av IFF sin studieportefølje. Fakultetet vil nyttiggjøre seg ressurser og menneskelig kompetanse inn mot andre studieprogrammer på faglærerutdanningen i Formgiving kunst og håndverk og BA i Visuelle Kunstfag. Det vises til vedlagte utredning fra instituttleder Jostein Sandven for mer detaljert informasjon. Med hilsen Arild Hovland Dekan Interne kopimottakere Jostein Sandven

25 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 92/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01609 ETABLERING AV TEKSTIL 1, ÅRSSTUDIUM Saken i korte trekk Saken gjelder etablering av Tekstil 1, årsstudium, ved Fakultet for estetiske dag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL) ved Høgskolen i Telemark, (HiT). Samtidig søkes det om omstrukturering av emner i eksisterende studieprogram Tekstil 2, påbyggingsstudium. Søknad om etablering av Tekstil 1 og søknad om endringer i Tekstil 2, må sees i sammenheng. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret fatter slikt vedtak: 1. Styret vedtar etablering av Tekstil 1, årsstudium, med oppstart fra og med studieåret Styret vedtar endringer i det eksisterende studieprogrammet, Tekstil 2, påbyggingsstudium, med virkning fra og med studieåret Bakgrunn Rekruttering til de praktisk-estetiske studiene ved Institutt for formgiving er svakere enn for noen år siden. Faglærerutdanningen fikk ny forskrift fra høsten Dette medfører behov for omstrukturering av instituttets studietilbud da valgfagene det tredje året i utdanningen faller bort. For å opprettholde et studietilbud som har eksistert i nærmere 50 år, søker Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL), ved Institutt for forming og formgiving, (IFF), om etablering av Tekstil 1 og omstruktureringer av emner i påbyggingsstudiet Tekstil 2. På denne bakgrunn søker EFL ved notat av om etablering av Tekstil 1, årsstudium, og omstrukturering av emner i eksisterende studieprogram Tekstil 2, påbyggingsstudium, jf. vedleggene. Det følger bl.a. av søknaden at: Tekstil 2 har eksistert som studietilbud siden 60- tallet på Notodden. Tradisjonelt har dette vært et studietilbud for lærere i praktisk estetiske fag og som valgfag i tredje studieår på faglærerutdanningen. Kandidatene har hovedsakelig fått arbeid i videregående skole. Søkningen har de siste årene gått sterkt tilbake, noe som gjør det nødvendig med nye tiltak. IFF foreslår omstrukturering av eksisterende emner til fire emner á 15 studiepoeng. Det vises til studieplanen. Studiene Leire og Tre med metall har studieplaner for både grunnkurs og videreutdanning. Dette har sikret en bredere rekruttering for disse materialfagene. Det tekstile fagmiljøet har sett at tilsvarende løsning kan være en mulighet for å sikre studiet eksistens i årene som kommer. Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal kandidaten utvikle grunnleggende tekstilfaglige kunnskaper innenfor studieprogrammets emner. Tekstil 1 vil bestå av emner med samme tema som

26 Tekstil 2, men hvor læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier er forskjellige. Det vises til studieplanen. Profilen ved Tekstil 1 vil vektlegge den fagdidaktisk kompetansen og den praktisk estetiske vinklingen inn mot studiets emneområder. Tekstil 1 profileres som årsstudium og også som enkelt emner (á 15 studiepoeng). Studiet vil tilby målrettet videreutdannelse for lærere i kunst og håndverk i grunnskolen. Studiet kan søkes av studenter som ønsker å bygge opp en flerfaglig BA grad, men det kan også tjene som forkurs for tekstile kunst- og designutdanninger. Studieplanen for Tekstil 1 og omstrukturering av Tekstil 2 er innenfor Fakultetets satsing på de praktisk estetiske fagene i grunnopplæringen. Ved å opprettholde Tekstil som studiefag vil kvaliteten på undervisningen på faglærer og masterutdanningen i formgiving, kunst og håndverk opprettholdes. Tekstilutdanningen ved Notodden har vært en god merkevarebygging for EFLs studier og har tiltrukket seg kandidater fra hele landet. Fakultetet vil legge til rette for faglig fornying gjennom FOU tildelinger. Vurdering: Det tilligger viserektor for utdanning å godkjenne studieplanen, og å sikre at det faglige innholdet i studiene er i samsvar med NOKUTs tilsynsforskrift, jf. Delegeringsreglementet for Høgskolen i Telemark videredelegering fra rektor pkt Følgende dokument utgjør ellers grunnlaget for vurdering av om et studium kan godkjennes for etablering: Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden , JF. Hovedstrategiar fram mot HiTs kvalitetshåndbok, jf. rutinene KSS-08 og KSS-09. Det følger av gjeldene rutine KSS -08 at disse forholdene skal vurderes ved etablering av nye studietilbud: Høgskolens strategi og faglige prioriteringer: Jeg viser til Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden hvor det står at planperioden skal være preget av konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø. På denne bakgrunnen ser jeg positivt på at EFL søker om en etablering av Tekstil 1 og omstrukturering av emner på Tekstil 2. Nasjonale og regionale behov: Jeg merker meg at EFL skriver at studier innen Tekstil på høgskolenivå bare finnes på HIOA og ved HIT og at det på denne bakgrunn antas å være et marked for det. Studentrekruttering: Av søknaden går det fram at rekrutteringen til de praktisk-estetiske studiene ved IFF har blitt svakere de seneste årene og at en etablering av Tekstil 1 og omstrukturering av Tekstil 2 kan bidra til å øke rekrutteringen igjen. Finansiering og ressursbruk: EFL skriver at Tekstil 1 ikke skal bli en vesentlig ekstra utgift for instituttet. Forutsetningen er at måltallet holdes til 15 studenter, fordelt på Tekstil 1 (10) + Tekstil 2 (5). Imidlertid bør ressurser tildeles det tekstile fagmiljøet for å sikre studentrekruttering og faglig kvalitet ved studiestart med særlig vekt på Tekstil 1. Beregnet ressursbehov for Tekstil 1 og 2 er timer fordelt på timer pr. emne. Ressursforbruket kan variere alt etter antall studenter.

27 IFF er avhengig av omstrukturering av sine studier for å øke studentrekrutteringen dersom nedbemanning skal unngås. IFF vil bruke 515 timer av eksisterende bevilgninger til instituttet for å profilere og forberede endringene i studie- og emneplanene. Jeg legger til grunn at kostnadene knyttet til ressursbruk og finansiering dekkes innenfor EFLs egne rammer. På dette grunnlag tilrår jeg at styret vedtar etablering av Tekstil 1, årsstudium, med oppstart fra og med studieåret Samtidig tilrår jeg at styret vedtar omstrukturering av emner på Tekstil 2, med virkning fra og med studieåret Kristian Bogen Rektor Vedlegg: 1. EFLs søknad om etablering av Tekstil 1 og omstrukturering av emner i påbyggingsstudiet Tekstil 2, datert , med vedlegg (studieplan og emneomtale).

28 Høgskolen i Telemark Institutt for forming og formgiving Saksbehandler Internt notat Dato Referanse 14/ l av 5 Jostein Sandven, tlf. Jostein. Sandven@hit.no Til Kristin Midtbø/Utdanningsseksjonen Kopi til Etablering av Tekstil l, årsstudium, (EFL) Søknad om etablering av Tekstil l og omstrukturering av emner i påbyggingsstudiet Tekstil2 Vi viser til Rutine KSS-08 om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud, pkt Saken i korte trekk Rekruttering til de praktisk-estetiske studiene ved Institutt for formgiving er svakere enn for noen år siden. Faglærerutdanningen fikk ny forskrift fra høsten Dette medfører behov for omstrukturering av instituttets studietilbud da valgfagene det tredje året i utdanningen faller bort. For å opprettholde et studietilbud som har eksistert i nærmere 50 år, søker Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL), ved Institutt for forming og formgiving, (IFF), om etablering av Tekstil l og omstruktureringer av emner i påbyggingsstudiet Tekstil2. Samfunnsmandatet IFF oppfatter sitt samfunnsmandat som å utdanne lærere innen praktisk estetiske fagområder for barnehage, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Å gi studietilbud til kandidater som ønsker en didaktisk og faglig estetisk profil på sin utdanning Bakgrunn Tekstil 2 (60 stp.) Videreutdanning. Forslag om omstrukturering av emner. Studiet har eksistert som tilbud siden 60 tallet på instituttet. Tradisjonelt har dette vært et studietilbud for lærere i praktisk estetiske fag og som valgfag i tredje studieår på faglærerutdanningen. Kandidatene har hovedsakelig fått arbeid i videregående skole. Søkningen har de siste årene gått sterkt tilbake, noe som gjør det nødvendig med nye tiltak. IFF foreslår omstrukturering av eksisterende emner til fire emner a 15 studiepoeng:

29 Uninett Institutt for fonning og formgiving Notat Vår dato V år referanse 14/ av 5 Emner Tr3dteknikker Kunstuttrykk Design og søm av klær Redesign Koder Tekstil 2 bør profileres som videreutdanning for lærere i kunst og h3ndverk som ønsker en faglig spisset undervisningskompetanse inn mot grunnskole eller videreg3ende skole, for studenter som ønsker 3 bygge opp en flerfaglig BA grad og for studenter som satser p3 en tekstil kunst- og designutdanning. Tekstil l. Grunnkurs. (60 stp.) Forslag om nyopprettelse. Studiene Leire og Tre med metall har studieplaner for både grunnkurs og videreutdanning. Dette har sikret en bredere rekruttering for disse materialfagene. Det tekstile fagmiljøet har sett at tilsvarende løsning kan være en mulighet for å sikre studiet eksistens i årene som kommer. Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal kandidaten utvikle grunnleggende tekstilfaglige kunnskaper innenfor studieprogrammets emner Tekstil 1 best3r av emner med samme tema som Tekstil 2, men hvor læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier er forskjellige: Emner Tr3dteknikker Kunstuttrykk Design og søm av klær Redesign Koder Xxx 101 Xxx 102 Xxx 103 XXX 104 I studiet utvikler den studerende en bevissthet om muligheter og verdier knyttet til tekstilfaglig virksomhet sett i forhold til menneske, læring, kultur og miljø. Profilen ved Tekstil l vil vektlegge den fagdidaktisk kompetansen og den praktisk estetiske vinklingen inn mot studiets emneområder. Tekstil l profileres som års studium og også som enkelt emner (a 15 studiepoeng). Studiet vil tilby målrettet videreutdannelse for lærere i kunst og håndverk i grunnskolen. Studiet kan søkes av studenter som ønsker å bygge opp en flerfaglig BA grad, men det kan også tjene som forkurs for tekstile kunst- og designutdanninger. Høgskolens strategi og faglige prioriteringer Studiet i Tekstil l og 2 er knyttet opp til videreutdanning for lærere både i grunnskolen og videregående skole. Den fagdidaktiske og estetiske profilen som kjennetegner studiene ved IFF vil være grunnleggende for Tekstil l og 2.

30 Uninett Institutt for forming og formgiving Notat Vår dato Vår referanse 14/ av 5 Nasjonale og regionale behov Tekstil som studium ble opprettet på Notodden på begynnelsen av 60 årene for å stette nasjonale interesser i høgere utdanning innen Kunst og håndverksfag. Konkurrerende tilbud: studier innen Tekstil på høgskolenivå finnes bare på HIOA og ved HIT. På EFL tilbys tekstil både på institutt for folkekultur og for institutt for forming og formgiving. Tekstil har vært et videreutdannings tilbud for lærere i skolen og for andre kunst og designprofesjoner på Notodden de siste 50 årene. Slik sett har faget en plass i IFF sin studieportefølje. Med de nye studieplanene blir emnene spisset mer inn mot strukturer på ungdomsskoletrinnet (blant annet valgfag i redesign) og søm og kunstuttrykk mot videregående skole. Emnene kan også tas enkeltvis av lærere som etterutdanning. Det er den didaktiske dimensjon og metodebruk som skiller Tekstil på IFF og Tekstil på Institutt for Folkekultur. Studiets relevans Tekstil er et fagområde som har samtidsaktualitet. Studiet arbeider hovedsakelig med prosessorientert undervisning fra ide til ferdig produkt. På Tekstil l + 2 utvikler studenten en selvstendig evne til å koble tekstilfaglig kunnskap til bærekraftig samfunnsmandat. Dette vil være i forhold til undervisning, til kulturell eller estetisk virksomhet, og til forskjellige former for produktutvikling. Organisering av studiet Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Studiet har vekt på eget skapende arbeid med tekstile materialer. Det tilbys varierende undervisningsformer som: demonstrasjoner praktiske øvelser ferdighetstrening forelesninger gruppearbeid dialog med lærere og medstudenter dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studiet bygger på prinsippet om teoriintegrert praksis. Tekstil l og Tekstil 2 studenter vil dele klasserom. Tekstil l vil følge samme tema som Tekstil2, men vurdering er avhengig av studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser. Studieåret har et omfang på 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledning og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).

31 Uninett Institutt for fonning og formgiving Notat Vår dato V år referanse 14/ av 5 Ressursbehov: Tekstil l og 2 vil få samme ressurstilgang som Tekstil har fått tildelt på arbeidsplanen inneværende år. Tekstil l skal ikke bli en vesentlig ekstra utgift for instituttet. Forutsetningen er at måltallet holdes til 15 studenter. Imidlertid bør ressurser tildeles det tekstile fagmiljøet for å sikre studentrekruttering og faglig kvalitet ved studiestart med særlig vekt på Tekstil l Aktivitet Timer l Arbeid med markedsføring 15 timer 2 Merarbeid med semesterplaner 10 timer 3 Merarbeid med organisering 20 timer 4 Faglig fornying 120 timer 5 Merarbeid ved vurdering og tilbakemelding 10 timer 6 Merarbeid ved forberedelse av oppgaver- undervisning 20 timer 7 FoU relatert til materialområdet 320 timer Ekstra ressurser våren timer Beregnet ressursbehov for Tekstil l og 2 er l timer fordelt på timer pr. emne. Ressursforbruket kan variere alt etter antall studenter. Måltallet vil i utgangspunktet være 15 studenter fordelt på Tekstil l (10) +Tekstil2 (5). Finansiering: IFF er avhengig av omstrukturering av sine studier for å øke studentrekrutteringen dersom nedbemanning skal unngås. IFF vil bruke 515 timer av eksisterende bevilgninger til instituttet for å profilere og forberede endringene i studie- og emneplanene.

32 Uninett Institutt for forming og formgiving Notat Vår dato V år referanse 14/ av 5 Konklusjon: Studieplanen for Tekstil l og omstrukturering av Tekstil2 er innenfor Fakultetets satsing på de praktisk estetiske fagene i grunnopplæringen. Ved å opprettholde Tekstil som studiefag vil kvaliteten på undervisningen på faglærer og masterutdanningen i formgiving, kunst og håndverk opprettholdes. For tiden har instituttet for forming og formgiving en PhD kandidat som arbeider med fagfeltet Tekstil. Det er med andre ord mulig å ha en toppkompetanse når hun leverer sin oppgave som er stipulert ferdig i løpet av høsten Tekstilutdanningen ved Notodden har vært en god merkevarebygging for våre studier og har tiltrukket seg kandidater fra hele 'landet. Fakultetet vil legge til rette for faglig fornying gjennom FOU tildelinger. Vennlig hilsen Arild Hovland Dekan, EFL Jostein Sandven Instituttleder IFF

33 Tekstil 1 Studieprogramkode Arbeidsdokument Tekstil l Offisielt studieprogramnavn Tekstil l Niv~/grad Studieprogrammets varighet (antall ~r) 1,00 Antall studiepoeng 60 Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Pris (Gjelder kun for EVU) Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Fagomr~de Kunst, design og tradisjonskunst Studiested Notodden Innledning Tekstil l tilrettelegger for utvikling av grunnleggende tekstilfaglig kunnskap gjennom eget skapende arbeid. Studiet best~r av emneomr~dene tr~dteknikker, søm og design, redesign, samt tekstile kunstuttryk. M~lgruppe og opptakskrav Tekstil l kan inng~ som del i en fri bacheloruddannelse og bygger p~ generell studiekompetanse eller realkompetanse. For hvem: B~de som ~rsstudie og som emner (a 15 studiepoeng) vil studiet tilby m~lrettet videreutdannelses for lærere i kunst og h~ndverk i grunnskolen Studiet er ogs~ for studenter som ønsker ~ undervise p~ folkehøgskoler, kulturskoler eller lignende For studenter som ønsker ~ bygge opp en flerfaglig BA grad For studenter som satser p~ en tekstil kunst- og designutdanning M~l for studieprogrammet Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal kandidaten utvikle grunnleggende tekstilfaglige kunnskaper innenfor studieprogrammets emner: Tr~dteknik, Søm og design, Redesign, samt Tekstile kunstuttrykk. I studiet utvikler den studerende en bevissthet om muligheter og verdier knyttet til tekstilfaglig virksomhet sett i forhold til menneske, læring, kultur og miljø. Læringsutbytte Kunnskap kandidaten

34 Har grunnleggende kunnskap om tekstile materialers egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser Har kunnskap om skapende arbeid med tekstile materialer Har tilegnet seg gjennom skapende estetiske prosesser (ideutvikling, utforsking, kreativitet, innovasjon og produksjon) Ferdighet Har grunnleggende tekniske, h~ndtverksmessige ferdigheter i utvalgte teknikker og materialer Har produktutviklende og utforskende ferdigheter gjennom erfaring med egne skapende processer. Generell kompetanse Har grunnleggende kunnskap om estetisk kvalitet og estetiske virkemidler Kan gjennomføre en skapende prosess fra ide til ferdig produkt Kan se egne tekstile uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng Har utviklet kunnskap om læring: ~lære selv,~ lære sammen, å lære andre~ lære Har kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting Studiet er sammensatt av 4 forskjellige emner (a 15 studiepoeng) Trådteknikker Design og søm av klær Redesign Kunstuttrykk Emnene dekker et bredt område innen arbeid med tekstile materialer. Hvert enkelt emne kan tas som selvstendig emne, men utgjør samlet et årsstudium. Undervisningen bygger på prinsippet om teori integrert praksis. Kandidatens eget skapende estetiske arbeid med tekstile formgivingsmaterialer er sentrum for studiet. Med utgangspunkt i det skapende arbeid trekkes tråder inn i undervisningen og i det skapende arbeidet fra følgende struktur: - Praktisk skapende arbeid Materialer Håndverk og teknikk Produktutvikling - Estetikk, kultur og historie Estetikk Kulturhistorisk perspektiv, tradisjon og samtid Bærekraft. Samfunn og miljø - Utforskning og læring Produkt- og kunnskapsutvikling

35 Læring om læring Fagdidaktikk (avhengig av studieretning) Egen utvikling (avhengig av studieretning) - Formidling Dokumentasjon Presentasjon Refleksjon In te rnasjona l ise ring Studiet er ~pent for internasjonale studenter. Studiet er tilrettelagt for videreutdanning innen enkeltemner (a 15 studiepoint). Arbeids- og læringsformer Studie~ret har et omfang p~ 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledninger og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Studiet har vekt p~ eget skapende arbeid med tekstile materialer. Det tilbys varierende undervisningsformer som: demonstrasjoner praktiske øvelser ferdighetstrening forelesninger gruppearbeid dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Det legges vekt p~ faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Studiet bygger p~ prinsippet om teoriintegrert praksis.det legges vekt p~ faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Krav til oppmøte i utdanningen: Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for~ dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og ~ holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse f~r konsekvenser for om studenten f~r fortsette studiet og retten til ~ gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole 40 og Studentmedvi rkning/ studieutvalg Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget

36 delta p~ teammøter for ~ drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder. Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er b~de en rettighet og en forpliktelse. Forholdet mellom teori/praksis Det er ikke skolepraksis i dette studie~ret. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I hvert emne skal studentene levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter. Dette gjelder som emnets eksamen. Det gis gradert karakter som føres p~ vitnem~let. Det gis bokstavkarakter fra A t il F, med A som beste k arakter og E som d~rligste karakter for best~tt. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Skikkethet Det er ikke krav til skikkethetsvurdering i dette studieemnet Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei EmnekodJ Emnets navn-- j xx_.x 10!_ XXX 102 XXX 103 XXX 104 itrådteknikker Søm og design Redesiqn ~~~nstutttykk *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 'S.poeng 0/V Studiepoeng pr. semester *) - =::-:I - _ ~ (H);S_?.f~DpJ.( H_) 1~1(V)J~_{_!-l)ij _~(VJ 15,00 o 15 15(00 o 15 l 15(00 o 15 l _ j _ 15,QO O 15 Sum: q _Q_ O' O 01 O Ingen litteratur Kunstuttrykk XXX 104 Emnekode XXX 104 Emnenavn Kunstuttrykk Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00

37 Varighet 9 uker Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspråk skriv hvilket her) Nivå Bachelor Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller real kompetanse. Videreutdanning for lærere eller internasjonal mobilitet. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om hvordan en kan gi uttrykk for innhold gjennom tekstile materialer har kunnskap om nordisk tradisjon i tekstil billedkunst og sette eget produkt i forhold til dette har kunnskap om visuelle virkemidler som kan brukes til å skape meningsuttrykk gjennom tekstile teknikker Valg i forhold til profesjon: A: Evner å se undervisning og erfaringer i emnet Kunstuttrykk i lys av aktuell læreplan B: evner å sette egen produktutvikling med emnet Kunstuttrykk i lys av norsk og nordisk tekstil uttrykksform Ferdigheter Kandidaten Kan bruke ulike former for tekstiltrykk Kan arbeide med overflateteknikker for å skape uttrykk i tekstiler Kan utføre forskjellige tekstile teknikker til å formidle meningsuttrykk Kan dokumentere og formidle prosess og produkt ved bruk av tekst, bilde og konkrete materialer Generell kompetanse Kandidaten har gjennom arbeid gjennom idebaserte kunstuttrykk fått kunnskap om ulike måter å skape uttrykk i tekstile materialer Innhold I dette emnet skal kandidaten arbeide med å skape og uttrykke mening gjennom tekstile kunstuttrykk. Emnet vektlegger formgiving i spenningsfeltet mellom inntrykk og uttrykk, ide og form/konseptbaserede og formalestetiske kunstuttrykk. Produktene som kandidaten produserer kan være i form av tekstile bilder,skulpturer og installasjoner. Arbeid med ulike former for tekstiltrykk og overflateteknikker som for eksempel broderi legges til grunn for å nå læringsutbyttene. Arbeids- og læringsformer

38 Undervisningen vil i hovedsak foreg~ i verksted, og best~ av forelesninger, demonstrasjoner, seminar, kollokvier og individuelt arbeid med øvelser og oppgaver. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen foreg~r parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske og formale fagomr~der, og forelesninger i fagteori. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Det forventes stor grad av egeninnsats fra studentene i arbeidet med emnet. Studiet har et arbeidsomfang p~ ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer p~ verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Vurderingen gjennomføres p~ grunnlag av en eller flere fremlagte mappebesvarelser. Besvarelsen(e) skal best~ av praktisk estetisk arbeid, relevant dokumentasjon og teoristoff, og skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert. Alle oppgaver og l eller arbeidskrav må utføres, leveres inn og vurderes som best~tt til avtalt tid slik det angis i semesterplanl~rsplanlperiodeplan, for at emnet skal kunne godkjennes. Det gis en karakter p~ en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste st~karakter. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur Redesign XXX 103 Emnekode XXX 103 Emnenavn Redesign Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller real-kompetanse. Videreutdanning for lærere eller internasjonal mobilitet. Læringsutbytte

39 Kunnskap Kandidaten Har kunnskaper om produksjon og forbruk av tekstile materialer og miljømessige utfordringer knyttet til dette Har kunnskaper om klær og andre brukstekstiler og ser muligheter for å endre og utnytte disse Har kunnskaper om bærekraftige tendenser i nordisk og internasjonal tekstilbruk Valg i forhold til profesjon: A: evner å sette undervisning og erfaringer i emnet Redesign i lys av aktuell læreplan B: evner å sette eget design og forbruk i et bærekraftig fremtidsperspektiv Ferdigheter Kandidaten Har tilegnet seg basiskunnskap i arbeid med formgiving gjennom modellering og enkle sømteknikker Kan skape volum, rytme, bevegelse, kontraster, harmoni og balanse ved bruk av estetiske virkemidler som flate, linje, punkt, tekstur Generell kompetanse Kandidaten Har utviklet erfaring og kunnskap om redesignprosesser og bevissthet knyttet til gjenbruk av tekstiler Innhold I dette emnet vil sammenhengen mellom bærekraft, produksjon og forbruk av tekstile materialer ha betydning for undervisningen.gjennom kandidatens redesignprosess skal kunnskap om redesign og gjenbruk av tekstile produkt utvikles. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til å se muligheter i brukte tekstiler og arbeide kreativt med disse. Arbeids- og læringsformer Undervisningen vil i hovedsak foregå på verksted, og bestå av forelesninger, demonstrasjoner, og individuelt arbeid med øvelser og oppgaver. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen foregår parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske og teoretiske fagområder. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Det forventes stor grad av egeninnsats fra studentene i arbeidet med emnet. Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Vurderingen gjennomføres på grunnlag av en eller flere fremlagte mappebesvarelser. Besvarelsen(e) skal bestå av praktisk estetisk arbeid, relevant dokumentasjon og teoristoff, og skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig

40 presentert. Alle oppgaver og l eller arbeidskrav må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplanlårsplanlperiodeplan, for at emnet skal kunne godkjennes. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur Søm og design XXX 102 Emnekode XXX 102 Emnenavn Søm og design Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspråk skriv hvilket her) Nivå Bachelor Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller real kompetanse. Videreutdanning for lærere eller internasjonal mobilitet. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om bruk av enkelt snittmønster har kunnskap om forskjellige materialer, materialkvaliteter og dets egenskaper har kunnskap om motehistorien og kan sette eget sømarbeid i relasjon til dette Valg i forhold til profesjon: A: B: har kunnskaper om å sette undervisning og erfaringer i emnet Søm og design i lys av aktuell læreplan har kunnskaer om å sette egen produktutvikling med Søm og design som tema i et samfunnsperspektiv

41 Ferdigheter Kandidaten behersker grunnleggende ferdigheter i bruk av symaskin og overlockmaskin kan utføre grunnleggende sømtekniske detaljer kan bruke form og farge som estetisk virkemiddel i egen designprosessen kan formidle produkt og kunnskapsutvikling i en rapport ved hjelp av billeddokumentasjon Generell kompetanse Kandidaten behersker forskjellige måter å dokumentere og formidle prosess og produkt ved bruk av tekst, foto og konkrete materialer Innhold I dette emnet skal kandidaten utvikle grunnleggende kunnskap om tekstil metervare og sømtekniske ferdigheter. Det blir gitt opplæring i bruk av symaskin, grunnnprinsipper for mønsterkonstruksjon og grunnnleggende sømtekniske detaljer. Kunnskapen skal anvendes og utvikles i en kreativ prosess, hvor kandidaten utvikler sin erfaring med ~ designe og sy klær. Kunnskap om motehistorie er en del av emnet. Arbeids- og læringsformer Undervisningen vil i hovedsak foreg~ i klasserom for tekstil, og best~ av forelesninger, demonstrasjoner, seminar, kollokvier og individuelt arbeid med øvelser og oppgaver. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen foreg~r parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske og formale fagomr~der. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Det forventes stor grad av egeninnsats fra studentene i arbeidet med emnet. Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer til forelesninger, seminarer og veiledningstimer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Vurderingen gjennomføres på grunnlag av en eller flere fremlagte mappebesvarelser. Besvarelsen(e) skal bestå av praktisk estetisk arbeid, relevant dokumentasjon og teoristoff, og skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving, helhetlig presentert. Alle oppgaver og l eller arbeidskrav må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplanlårsplanlperiodeplan, for at emnet skal kunne godkjennes. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste st~karakter. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

42 Trådteknikker xxx 101 Emnekode xxx 101 Emnenavn Tr~dteknikker Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Veiledning i emnet kan gis p~ engelsk Niv~ Bachelor Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller real kompetanse, videreutdanning for lærere eller internasjonal mobilitet. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskaper om tekstile naturmaterialer har kunnskaper om bruk av tr~d, forskjellige former for tr~dteknikk og bruksområder har kunnskaper om tradisjonell og nyere bruk av tr~dteknikk har kunnskap om bruk av mønster i kulturhistorisk perspektiv Valg i forhold til profesjon: A: Har kunnskaper om å sette undervisning og erfaringer i emnet trådteknikker i lys av aktuell læreplan. B: Har kunnskaper om ~ sette egen produktutvikling med trådteknikk i eit samfunnsperspektiv Ferdigheter Kandidaten har grunnleggende ferdigheter i trådteknikker, feks. hekling og strikking kan skape produkt med b~de mønster - og relieffvirkninger. kan bruke ulike mønster i egne produkt Generell kompetanse Kandidaten

43 har erfaring og kunnskap om produktutvikling i en skapende, estetisk prosess Innhold I dette emnet utvikler kandidaten ferdigheder i de grunnleggende tr~dteknikkene som strikking og hekling. Emnet vektlegger praktisk utforsking i tekstile materialer og bruk av tr~d. Det gjennomføres en eller flere kreative designprosesser hvor det fremstilles produkter ved bruk av tr~dteknikker. Arbeids- og læringsformer Undervisningen vil i hovedsak foreg~ p~ verksted, og best~ av forelesninger, demonstrasjoner, seminar, kollokvier og individuelt arbeid med øvelser og oppgaver. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen foreg~r parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske og formale fagomr~der, og forelesninger i fagteori. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Det forventes stor grad av egeninnsats fra studentene i arbeidet med emnet. Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Vurderingen gjennomføres på grunnlag av en eller flere fremlagte mappebesvarelser. Besvarelsen(e) skal best~ av praktisk estetisk arbeid, relevant dokumentasjon og teoristoff, og skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving. Alle oppgaver og l eller arbeidskrav må utføres, leveres inn og vurderes som best~tt til avtalt tid slik det angis i semesterplan/~rsplan/periodeplan, for at emnet skal kunne godkjennes. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste st~karakter. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

44 Tekstil 2 Studieprogramkode 966 Offisielt studieprogramnavn Tekstil 2 Niv~/grad Studieprogrammets varighet (antall ~r) 1,00 Antall studiepoeng 60 Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Veiledning kan gis p~ engelsk Pris (Gjelder kun for EVU) Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Fagområde Kunst, design og tradisjonskunst Studiested Notodden Innledning Studiet Tekstil 2 legger til rette for videreutvikling av tekstilfaglig kunnskap i arbeid med eget skapende arbeid. Studiet består av emneområdene tr~dteknikker 2, søm og design 2, redesign 2, samt tekstile kunstuttrykk 2. Målgruppe og opptakskrav Opptakskrav er minimum 60 studiepoeng på høgskolenivå innenfor formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende. Egnet realkompetanse kan være grunnlag for opptak, og vil kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle etter søknad. Studiet kan tas som et frittstående påbyggingsstudium. For hvem: Lærere i kunst og håndverk som ønsker en faglig spisset undervisningskompetanse inn mot grunnskole eller videregående skole For studenter som ønsker å bygge opp en flerfaglig BA grad For studenter som satser på en tekstil kunst- og designutdanning Mål for studieprogrammet Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal studenten videreutvikle tekstilfaglig kunnskap innenfor studieprogrammets emner: Trådteknik 2, Søm og design 2, Redesign 2, samt Tekstile kunstuttryk 2. På tekstil 2 utvikler studenten en selvstendig evne til at koble tekstilfaglig kunnskap til et bærekraftig samfunnsmandat. Dette vil være i forhold til undervisning, til kulturell eller estetisk virksomhet, og til forskjellige former for produktutvikling. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring i et felles studentmiljø. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten

45 Har videreutviklet kunnskap gjennom skapende arbeid med tekstile materialer Har videreutviklet kunnskap om de tekstile materialenes egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser. Har videreutviklet kunnskap gjennom skapende estetiske prosesser (ideutvikling, utforsking, kreativitet, innovasjon og produksjon) Har kunnskap om 3 utvikle og anvende tekstilfaglig kunnskap i bærekraftige form31 Har videreutviklet kunnskap om læring: 3 lære selv, 3 lære sammen, 3 lære andre 3 lære Ferdigheter Kandidaten Har videreutviklet tekniske og h3ndverkmessige ferdigheter med verktøy i ulike materialer og med ulike teknikker (knyttet til det spesifikke emne) Har videreutviklet ferdigheter innen utforsking og produktutvikling i egne skapende prosesser. Generell kompetanse Kandidaten Har bred kunnskap om tekstile materialers egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser og kan bruke denne kunnskapen til utvikling av bærekraftige perspektiver for tekstilfaget. Har kunnskap om estetisk kvalitet og estetiske virkemidler Kan gjennomføre en skapende prosess fra ide til ferdig produkt Kan se egne tekstile uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng Har evnen til 3 se sammenhenger og muligheter i forhold til skapende aktivitet, opplæring og formidling Har utviklet bred kunnskap om læring: å lære selv, 3 lære sammen, 3 lære andre å lære Har bred kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting Studiet er sammensatt av 4 forskjellige emner (a 15 studiepoeng) Trådteknikker Kunstuttrykk Design og søm av klær Redesign Undervisningen på tekstil 2 har tilsvarende oppbygging som studieprogrammet på tekstil 1. Det vil si med samme struktur og emneinndeling. Undervisningen på tekstil 2 stiller imidlertid høyere krav og legger til rette for mer selvstendig fordypning og spesialisering i hvert emne. Det stilles krav om at kandidaten utnytter og utfordrer sitt ferdighets- og kunnskapsniv3 gjennom aktiv utforskning, kreativitet og faglig refleksjon. Emnene dekker et bredt omr3de innen arbeid med tekstile materialer. Hvert enkelt emne kan tas som selvstendig emne, men utgjør samlet et 3rsstudium.

46 Undervisningen bygger p~ prinsippet om teori-integrert praksis. Kandidatens eget skapende arbeid med tekstile formgivingsmaterialer er sentrum for studiet. Med utgangspunkt i det skapende arbeidet trekkes tr~der inn i undervisningen og i det skapende arbeidet fra følgende struktur: - Praktisk skapende arbeid Materialer H~ndverk og teknikk Produktutvikling - Estetikk, kultur og historie Estetikk Kulturhistorisk perspektiv, tradisjon og samtid Bærekraft. Samfunn og miljø - Utforskning og læring Produkt- og kunnskapsutvikling Læring om læring Fagdidaktikk Egen utvikling - Formidling Dokumentasjon Presentasjon Refleksjon Internasjonalisering Der finnes muligheter for internasjonalisering. Studiet er ~pent for internasjonale studenter. Studiet er tilrettelagt for videreutdanning innen enkeltemner (å 15 studiepoint) Kandidaten har mulighet til ~ ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til ~ studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten f~r godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes p~ Arbeids- og læringsformer Studie~ret har et omfang p~ 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledninger og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Studiet har vekt p~ eget skapende arbeid med tekstile materialer. Det tilbys varierende undervisningsformer som: demonstrasjoner praktiske øvelser ferdighetstrening

47 forelesninger gruppearbeid dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Det legges vekt p~ faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Studiet bygger p~ prinsippet om teoriintegrert praksis.det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Krav til oppmøte i utdanningen: Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og ~ holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten f~r fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole 40 og Studentmedvirkni ng/ studieutvalg Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på team møter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder. Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse. Forholdet mellom teori/praksis Det er ikke skolepraksis i dette studieåret. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I hvert emne skal studentene levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklede ferdigheter og kunnskap. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for best~tt. Karaktersettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Skikkethet Det er ikke krav om skikkethetsvurdering i dette studiet Publisert av 1 forfatter Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no>,Jostein. Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>

48 Klar for publisering Nei Tekstil-kunst og design, fordypning r-- Emnekode!Emnets navn ' Trådteknik 2 Søm og design 2 ' Redesign ~-~K~u~n~stu~ttzy~k~k~2~ *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Ingen litteratur S.poeng O/V!Studiepoeng: *) : pr. _.. ~ster 15 1 Q.O o _1~ _1~, 0 0 _o o 15,00 o!sl H._.g V '--' Sum: 30! {}1 Kunstuttrykk Emnekode Emnenavn Kunstuttrykk 2 Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspråk skriv hvilket her) Nivå Bachelor Forkunnskaper Kandidaten må ha gjennomført studieprogrammet Tekstil 1 eller må være faglærer i kunst og håndverk. Realkompetanse kan bli vurdert. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har kunnskap om å skape meningsuttrykk gjennom tekstile materialer Har kunnskap om nordisk og internasjonal tekstilkunst og kan sette eget produkt i forhold til dette Har kunnskap om visuelle virkemidler som kan brukes til å skape æstetiske og konseptuelle meningsuttrykk gjennom tekstile teknikker Ferdigheter Kandidaten Kan bruke ulike former for tekstiltrykk Kan dokumentere og formidle prosess og produkt ved bruk av tekst, bilde og konkrete materialer

49 Kan bruke posters til å formidle produkt- og kunnskapsutvikling ved bruk av grunnleggende digital billedbehandling Generell kompetanse Kandidaten Kan utføre forskjellige tekstile teknikker til å formidle meningsuttrykk Har tilegnet seg erfaring gjennom eget skapende arbeid med idebaserte kunstuttrykk Innhold I emnet Kunstutttrykk 2 skal kandidaten arbeide med å skape og uttrykke mening gjennom tekstile kunstuttrykk. Emnet vektlegger formgiving i spenningsfeltet mellom inntrykk og uttrykk, ide og form/konseptbaserede og formalestetiske kunstuttrykk. Kandidaten velger et egen fordypning i det skapende arbeidet innenfor områdene tekstile bilder, skulptur eller installasjoner. Kandidaten skal utforske forskjellige teknikker til bearbeiding av tekstile materialer for å skape et meningsuttrykk. Kandidaten velger mellom å vektlegge a) formalestetiske virkemidler, teknikk og håndverksmessige kvaliteter og b)idebaserte uttrykk Arbeids- og læringsformer Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom både fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inngår også arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter.det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Kandidatene får emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste k arakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

50 Redesign Emnekode Emnenavn Redesign 2 Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspr3k Norsk Spr3k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv3 Bachelor Forkunnskaper Kandidaten m3 ha gjennomført studieprogrammet Tekstil l eller m3 være faglærer i kunst og h3ndverk. Realkompetanse kan bli vurdert. For hvem: B3de som 3rsstudie og som emner (a 15 studiepoeng) vil studiet tilby m31rettet videreutdannelses for lærere i kunst og h3ndverk i grunnskolen og videreg3ende skole Studiet er ogs~ for studenter som ønsker ~ undervise p3 folkehøgskoler, kulturskoler eller lignende For studenter som ønsker~ bygge opp en flerfaglig BA grad For studenter som satser p3 en tekstil kunst- og designutdanning Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har videreutviklet kunnskap om produksjon og forbruk av tekstile materialer og miljøutfordringer knyttet til dette Har videreutviklet kunnskap om bruksform og kreative m~ter å endre p3 denne med henblikk p3 redesign og omsøm Har videreutviklet kunnskap om bærekraftige tendenser i nordisk og internasjonal tekstil bruk Ferdigheter Kandidaten Kan skape form gjennom modellering og med kreativ bruk av tekstile teknikker Kan gjennomføre kreative endringer av bruksform ved bruk av modellering og sømteknik Kan sette eget design og forbruk i et bærekraftig fremtidsperspektiv Har evne til 3 sette undervisning og erfaringer i emnet Redesign i lys av aktuell læreplan

51 og/eller (avhengig av studieretning) Har evne til ~ sette eget redesign i lys av samtidige og modehistoriske tendenser Kan bruke ulike former for dokumentasjon og kommunikasjon til formidling av egen redesignprosess. Generell kompetanse Kandidaten Innhold Har utviklet erfaring og ferdigheter med prosesser med redesign og omsøm av klær. Har utviklet bevissthet til fremstilling og anvendelser av tekstiler og tekstile produkt og kan knytte egen tekstilkunnskap til et bærekraftig samfunnsmandat I dette emnet vil sammenhengen mellom bærekraft, produksjon og forbruk av tekstile materialer være sentralt i undervisningen som helhet. I egen redesignproces arbeider kandidaten med modellering, i kombinasjon med tekstile teknikker til formskaping og bearbeiding av flate.gjennom kandidatens egen skapende prosess utvikles kunnskap om redesign, omsøm og gjenbruk. Kandidaten utvikler en bærekraftig kolleksjon med eget «brand». Arbeids- og læringsformer Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom b~de fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen best~r av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inng~r ogs~ arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Det legges vekt p~ faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studiet har et arbeidsomfang p~ ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer p~ verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Kandidatene f~r emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres p~ vitnem~let. beste k arakter og E som d~rligste karakter for best~tt. vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som Karakterfastsettingen følger reglement om Publisert av 1 forfatter Jostein Sand ven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

52 Søm og design Emnekode Emnenavn Søm og design 2 Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Kandidaten m~ ha gjennomført studieprogrammet Tekstil 1 eller m~ være faglærer i kunst og h~ndverk. Realkompetanse kan bli vurdert. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har videreutviklet kunnskap om mønsterkonstruksjon og tilpassing av grunnmønster Har videreutviklet kunnskap om materialer, materialkvaliteter og materialers egenskaper som stoff til klær Har videreutviklet kunnskap om design og søm av klær i et kulturhistorisk og motehistorisk perspektiv Har videreutviklet kunnskap om læring i arbeid med skapende prosesser innenfor emnet søm og design Har videreutviklet kunnskap om formidling og bruk av ulike dokumentasjons- og kommunikasjonsformer Ferdigheter Kandidaten Har ferdigheter i bruk og utvikling av krevende søm-tekniske detaljer Evnen til ~ gjennomføre en designprosess fra ide til ferdig produkt. Forst~else for formgiving gjennom konstruksjon av snittmønster Kan dokumentere og formidle prosess og produkt ved bruk av tekst, bilde og konkrete materialer Evne til å sette undervisning og erfaringer i emnet Søm og design i lys av aktuell læreplan og/eller (avhengig av studieretning)

53 Evne til å sette egen produktutvikling med Søm og design i lys av profesjonelle tekstile designere Generell kompetanse Innhold Kunnskap og erfaring med formgiving gjennom mønsterkonstruksjon Kunnskap og erfaring med å skape unike, særpregede klær i egen designprosess. Kunnskap og erfaring med å formidle produkt- og kunnskapsutvikling med bruk av ulike digitale verktøy I dette emnet videreutvikler kandidaten sine sømtekniske ferdigheter i arbeid med krevende sømtekniske detaljer. Det blir gitt opplæring i grunnleggende bruk av mønsterkonstruksjon og tilpassing av grunnmønster. I en kreativ designprosess formgir kandidaten klær med personlig snittmønster og der brukes spesielle sømtekniske detaljer. Det arbeides med referanser til nasjonal og internasjonal mote- og stilhistorie. Arbeids- og læringsformer Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom både fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inngår også arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter.det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Studiet har et omfang på ca 400 arbeidstimer hvorav ca 80 timer er læerstyrt. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Kandidatene får emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur Trådteknik

54 Emnekode Emnenavn Tr~dteknik 2 Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet 9 uker Undervisningsspr3k Norsk Spr3k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv3 Bachelor Forkunnskaper Kandidaten må ha gjennomført studieprogrammet Tekstil 1 eller m3 være faglærer i kunst og håndverk. Realkompetanse kan bli vurdert. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har videreutviklet kunnskap om materialenes egenskaper, kvaliteter, produksjon og anvendelse for emnet tr~dteknik Har videreutviklet kunnskap om mønsterbruk i kulturhistorisk perspektiv Har videreutviklet kunnskap om læring i arbeid med skapende prosesser innenfor emnet trådteknikk. Ferdigheter Kandidaten Har gode ferdigheter innenfor et bredt omfang av ulike trådteknikker Har evne til å sette undervisning og erfaringer i emnet Trådteknikk 2 i lys av aktuell læreplan. og/eller (avhengig av studieretning) Har evne til å se egen produktutvikling med Trådteknikk 2 i relasjon til profesjonelle kunsthåndverkere Har evne til å bruke og utvikle mønster til bruk i egne produkt Har evne til 3 bruke og utvikle oppskrift til utvikling av egne produkt i strikking og hekling Kan bruke ulike dokumentasjons- og kommunikasjonsformer til formidling Generell kompetanse Kan utvikle og skape særegne og kreative uttrykk med bruk av ulike trådteknikker Kan bruke ulike former for dokumentasjon og kommunikasjon til både at presentere produkt, produktutvikling og læreprosess Kan sette egne tekstil uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng

55 Har videreutviklet kunnskap om læring: å lære selv, å lære sammen, å lære andre å lære Innhold Har videreutviklet kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer Gjennom eget skapende arbeid videreutvikler kandidaten ferdigheter i trådteknikker. Kandidaten videreutvikler kunnskap om materialer som tradisjonelt brukes til strikkede og heklede produkter, samt kunnskap om materialenes framstilling og anvendelse. Kandidaten velger selv område til fordypning i emnet. Det er for eksempel mulig å velge maskinstrikking, spinning og plantefarging, mønsterutvikling eller utvikling av oppskrifter. Arbeids- og læringsformer Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom både fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inngår også arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som timer. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Kandidatene får emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste k arakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.Hus@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

56 Tekstil I og Il REDESIGN Haugsand, R. & Blomquist, T. (1996) Søm og materialformgiving 2., Oslo, Yrkeslitteratur ISBN ISBN Sanders, A. & Seager, K. (2009) Junky styling: Wardrobe suraerv., London, A & C Black ISBN SØM OG DESIGN Fukai, A. (Red.) (2005) Fashion: A historvfrom the 18th to the 20th century2 b.., Kain, Taschen ISBN Antall pensumsider: 700 Skjeggestad, E. (2001) Broder videre., Vollen, Tell forlag ISBN Antall pensumsider: 135 Svaboe, B. (1995) Stofftrykk., Vollen, Tell forlag ISBN Antall pensumsider: 192 Boken er også tilgjengelig som e-bok via NBdigital Lerdahl, E. (2007) Slagkraft: Håndbok i ideutvikling., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN Joseph-Armstrong, H. (2010) Patternmaking for fashion design. 5th ed., New Jersey, Pearson Education ISBN Antall pensumsider: 790 Aldrich, W. (2011) Metric pattern cutting for menswear. 5th ed., Oxford, Wiley ISBN Singer, R. (2011) Sting for sting : Et moderne sømleksikon., Oslo, Cappelen Damm ISBN Antall pensumsider: 300 Baugh, G. (2011) The fashion designer's textile directory : The creative u se of fabrics in design., London, Thames & Hudson ISBN Tidsskrifter Fonn : tidsskrift for kunst og design., Oslo, Kunst og design i skolen Norsk husflid., Oslo, Norges husflidslag Fiberarts., Asheville, N.C., Fiberarts Magazine Utdelte kompendier og artikler, Aktuelle læreplaner. Skjeggestad, E. (2001) Broder videre.., Vollen, Tell forlag ISBN Antall pensumsider: 135

57 Svaboe, B. (1995) Slullbwldt., Vollen, Tell forlag ISBN Antall pensumsider: 192 Lerdahl, E. {2007) Slagkraft: Håndbok i ideutvilding., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN Tidsskrifter Fiberarts., Asheville, N.C., Fiberarts Magazine Fonn : tidsskrift for kunst og design., Oslo, Kunst og design i skolen Kunsthåndvertl., Norske kunsthåndverkere Tekstilforum., Oslo, Tekstilforum Utdelte kompendier og artikler, Aktuelle læreplaner. Tilleggslitteratur Braddock, S. E., & O'Mahony, M. (2005) Techno textiles 2. rev. ed., London, Thames and Hudson ISBN Antall pensumsider: 208 lsachsen, S., & Juell, E. (2006) Fra kaos til kreativ form. Magnussen, R., & Juul, l. (2000) Strikk videre., Vollen, Tell forlag ISBN Antall pensumsider: 135 Haakestad, J. (2003) Bente Sætrang: Mønster, mening. minner., Bergen, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum ISBN Antall pensumsider: 65 Aktuelle masteroppgaver i formgiving, kunst- og håndverk. Aktuelle lærebøker for videregående skole. Tilleggslitteratur Borrelli, L. (2000) Fashion illustration now., London, Thames and Hudson ISBN Antall pensumsider: 176 Bierhals, C. (Red.) (2007) Young European Fashion Designers., Kain, Daab ISBN Broby-Johansen, R. (1985) Krop og klær., Kjøbenhavn, Gyldendal ISBN Wolff, C. ( 1996) The art of manipulating fabric., Lo la, Krause publications ISBN Utdelte kompendier og artikler innen ulike tema.

58 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 93/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01609 ETABLERING AV MEDIEDESIGN 2, PÅBYGGINGSSTUDIUM Saken i korte trekk Saken gjelder etablering av Mediedesign 2, ved Fakultet for estetiske dag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL) ved Høgskolen i Telemark, (HiT). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret fatter slikt vedtak: Styret vedtar etablering av Mediedesign 2, påbyggingsstudium, med oppstart fra og med studieåret Bakgrunn Rekruttering til de praktisk estetiske studiene ved Institutt for Forming og formgiving er svakere enn for noen år siden. Faglærerutdanningen fikk ny forskrift fra høsten Dette medfører behov for omstrukturering av instituttets studietilbud da valgfagene det tredje året i utdanningen mer eller mindre faller bort. Dette frigjør lærerressurser som kan brukes til å bygge opp nye studietilbud. På bakgrunn av dette søker Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL), ved Institutt for Forming og formgiving, (IFF), om etablering av Mediedesign 2, påbyggingsstudium, 60 studiepoeng. Studiet kan inngå som del av en flerfaglig BA, videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning, studenter som vil kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk, eller kandidater fra andre profesjoner. På denne bakgrunn søker EFL ved notat av om etablering av Mediedesign 2, påbyggingsstudium, jf. vedleggene. Det følger bl.a. av søknaden at: IFF tilbyr i dag Digital mediedesign 1, årsstudium. Studiet har vist seg attraktivt for rekruttering av studenter. Inneværende studieår er ca. halvparten av søkerne lærere som tar studiet som videreutdanning. Resten av studentene kommer fra andre profesjoner og noen av studentene kommer direkte fra videregående skole. Digital Mediedesign 1, (DMD) var pilot-studiet for EFL ved utviklingen av nettbasert undervisning. Fagmiljøet har en sammensetning av eksterne forelesere som har solid bransjeerfaring ved siden av studiets fast tilsatte lærere som har hovedfag eller master i formgivning, kunst og håndverk. De sistnevnte er bærere av den fagdidaktiske kompetansen og den estetiske vinklingen ved studiet. Denne profilen har IT-miljøet i Bø fattet interesse for og tilbyr et av emnene som valgfag for sin BA utdanning. Studiet i Digital Mediedesign 1 er bygd opp med fire emner á 15 studiepoeng. Se den vedlagte studieplanen. Det har lenge vært et ønske fra lærene ved studiet å få utvidet tilbudet i Digital mediedesign 1. Tidligere studenter har uttrykt ønske om dette. Ved å legge ned studiet Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, (DBVK) (S-sak 90/14) som har vært et valgbart studietilbud for blant annet faglærerstudenter det tredje studieåret, kan IFF bruke både eksisterende emner og fagpersonell som

59 kapital for å bygge opp et nytt studium (Mediedesign 2), både for nettbaserte studenter og campusstudenter. Mediedesign 2 vil som Mediedesign 1 bestå av fire emner á 15 studiepoeng, se den vedlagte studieplanen. Påbyggingsstudiet i Mediedesign 2 er en del av Fakultetets satsing på de praktisk-estetiske fagene. Kunst og håndverk har vært pilot både for nettbasert undervisning og for digitalt mediefag ved fakultetet. Emner i Mediedesign 2 vil være med å videreutvikle vår nettundervisning også for andre lærerutdanningsfag (GLU og faglærerutdanningene). Digital mediedesign 1 har vært et studium som har tiltrukket seg kandidater fra hele landet. Dette er en god merkevarebygging for studiested Notodden og HIT. Fakultetet vil prioritere oppbygging av nettbasert verkstedsrom til studiet og se på mulighet til å stimulere lærere til faglig fornying gjennom FOU tildelinger. Digital mediedesign er et fagområde som har stor samtidsaktualitet. Digital Mediedesign 2 vil som Mediedesign 1 profileres som videreutdanning for lærere i videregående skole og lærere på ungdomstrinnet i grunnskolen. Dessuten vil utdanningen gi nødvendig spisskompetanse i mediefag for en rekke profesjoner. Vurdering: Det tilligger viserektor for utdanning å godkjenne studieplanen, og å sikre at det faglige innholdet i studiene er i samsvar med NOKUTs tilsynsforskrift, jf. Delegeringsreglementet for Høgskolen i Telemark videredelegering fra rektor pkt Følgende dokument utgjør ellers grunnlaget for vurdering av om et studium kan godkjennes for etablering: Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden , JF. Hovedstrategiar fram mot HiTs kvalitetshåndbok, jf. rutinene KSS-08 og KSS-09. Det følger av gjeldene rutine KSS -08 at disse forholdene skal vurderes ved etablering av nye studietilbud: Høgskolens strategi og faglige prioriteringer: Jeg viser til at det følger av Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden at HiT skal være langt fremme blant institusjonene i sektoren når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. HiTs nettbaserte studietilbud skal være blant de beste i landet. På denne bakgrunnen ser jeg positivt på at EFL søker om en etablering av Mediedesign 2, påbyggingsstudium. Nasjonale og regionale behov: Jeg merker meg at EFL skriver at tilsvarende studier innen Mediedesign med en profil innen fagdidaktikk og estetiske kompetanse er unike i landssammenheng. Rivaliserende miljøer som Volda, Trondheim eller Hamar har ikke samme studieprofil og nettbaserte organiserings modell som den EFL kan tilby. Studentrekruttering: Av søknaden går det fram at rekrutteringen til de praktisk-estetiske studiene ved IFF har blitt svakere de seneste årene som medfører behov for en omstrukturering av instituttets studietilbud. Samtidig går det frem av søknaden at Mediedesign 1 har vært svært attraktivt for rekruttering av studenter. Det er min oppfatning at et påbyggingsstudium i Mediedesign 2 vil kunne øke interessen og rekrutteringen ytterligere. Det synes dessuten å være en økende interesse for studietilbud som tilbys på nett. Finansiering og ressursbruk: EFL skriver at beregnet ressursbehov er ca timer fordelt på 400 timer pr. emne. Timeforbruket kan variere alt etter antall studenter. Måltallet vil i utgangspunktet være 25 studenter ved inntak. Instituttleder vil gi ekstra ressurser til utvikling av de aktuelle emnene. Det vil bli leid inn eksterne forelesere som har solid bransjeerfaring, ved siden av studiets primære lærere som har hovedfag eller master i formgivning, kunst og håndverk.

60 IFF er avhengig av omstrukturering av sine studier dersom oppsigelser skal unngås. Studiet Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, DBVK, årsstudium, har hatt sviktende rekruttering de siste årene. Dette studiet foreslås som nevnt lagt ned, og ressursene vil bli overført til Mediedesign 2. Ved denne nedleggelsen frigjøres ca timer. Jeg legger til grunn at kostnadene knyttet til ressursbruk og finansiering dekkes innenfor EFLs egne rammer. På dette grunnlag tilrår jeg at styret vedtar at Mediedesign 2, påbyggingsstudium, med oppstart etableres. Kristian Bogen Rektor Vedlegg: 1. EFLs søknad om etablering av Mediedesign 2, datert , med vedlegg (studieplan og emneomtale).

61 Høgskolen i Telemark Institutt for forming og formgiving Saksbehandler Internt notat Dato Referanse 14/ l av4 Jostein Sandven, tlf. Jostein. Sandven@hit.no Til Kristin Midtbø/Utdanningsseksjonen Kopi til Etablering av mediedesign 2, påbyggingsstudium, (EFL) Vi viser til Rutine KSS-08 om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud, pkt Saken i korte trekk: Rekruttering til de praktisk estetiske studiene ved Institutt for Forming og formgiving er svakere enn for noen år siden. Faglærerutdanningen fikk ny forskrift fra høsten Dette medfører behov for omstrukturering av instituttets studietilbud da valgfagene det tredje året i utdanningen mer eller mindre faller bort. Dette frigjør lærerressurser som kan brukes til å bygge opp nye studietilbud. På bakgrunn av dette søker Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL), ved Institutt for Forming og formgiving, (IFF), om etablering av Mediedesign 2, årsstudium. Studiet kan inngå som del av en flerfaglig BA, videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning, studenter som vil kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk eller kandidater fra andre profesjoner. Samfunnsmandatet: IFF oppfatter sitt samfunnsmandat som å utdanne lærere innen praktisk estetiske fagområder for barnehage, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. å gi studietilbud til kandidater som ønsker en didaktisk og faglig estetisk profil på sin utdanning Bakgrunn: IFF tilbyr i dag Digital mediedesign l, årsstudium. Studiet har vist seg attraktivt for rekruttering av studenter. Inneværende studieår er ca. halvparten av søkerne lærere som tar studiet som videreutdanning. Resten av studentene kommer fra andre profesjoner og noen av studentene kommer direkte fra videregående skole. Disse søkerne har svært gode karakterer. Det er 34 studenter som følger studiet i , av et søkertall på over 60 studenter. Digital Mediedesign, (DMD) var pilotstudiet for EFL ved utviklingen av nettbasert undervisning. Fagmiljøet har en sammensetning av eksterne forelesere som har solid bransjeerfaring ved siden av studiets fast tilsatte lærere som har hovedfag eller master i formgivning, kunst og håndverk. De sistnevnte er bærere av den fagdidaktisk kompetansen og den estetiske vinklingen ved studiet. Denne profilen har IT -miljøet i Bø fattet interesse for og tilbyr et av emnene som valgfag for sin BA utdanning.

62 Uninett Institutt for forming og formgiving Notat Vår dato V år referanse 14/ av4 S tu d' tet 1. D' 1g1ta. l me di e d es1gn. l er b >ygc d opp me dfi tre emner a '15 stu d' tepoeog: Emner Foto og Digital bildebehandling 15DIGFOTO Digital grafisk design 15DIGGRAF Film og video 15FILM Web og informasjonsdesign 15WEBINF Det har lenge vært et ønske fra lærene ved studiet å få utvidet tilbudet i Digital mediedesign l. Tidligere studenter har uttrykt ønske om dette. Ved å legge ned studiet 959 Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, (DBVK) (S-sak 14/xx) som har vært et valgbart studietilbud for blant annet faglærerstudenter det tredje studieåret, kan IFF bruke både eksisterende emner og fagpersonell som kapital for å bygge opp et nytt studium (DMD 2), både for nettbaserte studenter og campusstudenter. Digital Mediedesign 2 vil som DMD l profileres som videreutdanning for lærere i videregående skole og lærere på ungdomstrinnet i grunnskolen. Dessuten vil utdanningen gi nødvendig spisskompetanse i mediefag for en rekke profesjoner. Høgskolens strategi og faglige prioriteringer: Lærerutdanning og digital kompetanse er satsingsområder for HIT. Ved å knytte det digitale til didaktikk og estetiske fag gir dette en ekstra dimensjon til lærerutdanningen. Mediefag er en del av fagområdene for Kunst og håndverksfagene slik de nå framstår på IFF. Nasjonale og regionale behov: Mange elever går på studieretning Medie og kommunikasjon på videregående skoler. Dermed er behovet for kompetente lærere i et digitalt område i stadig vekst og forandring til stede. Også ungdomsskoletrinnet med kunnskapsmål innen det digitale og valgfag som krever en slik kompetanse gjør at lærere fra hele landet har behov for videreutdanning. Konkurrerende tilbud: Tilsvarende studier innen Mediedesign med en profil innen fagdidaktikk og estetiske kompetanse er unike i landssammenheng. Rivaliserende miljøer som Volda, Trondheim eller Hamar har heller ikke samme studieprofil og nettbaserte organiserings modell som den vi kan tilby. Studiets relevans: Digital mediedesign er et fagområde som har stor samtidsaktualitet. Studiet arbeider hovedsakelig med skjermbaserte prosesser i digitale- og medieproduksjoner, et stort og bredt fagområde som omfatter prosesser som foregår på datamaskiner innen arbeid med grafiske, 3D og audio-visuelle fagområder. Digital mediedesign har som mål å dekke nye områder i det digitale mediefeltet. Sosiale medier, nettbrett, mobile medier, 3D og annen ny digitalbasert teknologi er områder som kommuniserer med holdninger og kunnskaper i det nye mediesamfunnet. Digital mediedesign 2 er et årsstudium delt i fire emner. Profilen ved Mediedesign 2 vil være den fagdidaktiske kompetansen og den estetiske vinklingen ved studiet. IFF foreslår at DMD 2 består av følgende emner å 15 studiepoeng: l Emner

63 Uninett fustitutt for forming og formgiving Notat Vår dato Vår referanse 14/ av4 Animasjon App-design for nettbrett og mobile medier 3D-design og illustrasjon Valg mellom: Digital mediekompetanse Student bedrift XXX201 XXX202 XXX203 XXX204 XXX205 Organisering av studiet Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge undervisningen. Det vil bli videomediert undervisning, seminar og veiledning. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon. Det vil bli gitt undervisning, foredrag eller forelesningsnotater. Det blir satt arbeidskrav for deltakelse og innleveringsopp gaver. Studiet har et omfang på ca timer derav ca. 300 timer til samlinger, forelesninger, og veiledningstimer. Det vil bli leid inn eksterne forelesere som har solid bransjeerfaring, ved siden av studiets primære lærere som har hovedfag eller master i formgivning, kunst og håndverk. De sistnevnte er bærere av den fagdidaktisk kompetansen og den estetiske vinklingen ved studiet. Emnene vil ha obligatorisk nettbasert undervisning en dag i uken med påfølgende individuell veiledning. Det blir en ukes samling i hvert av semestrene. Hvert emne vil ha ca. 2,5 dager samling. Ressursbehov: For hvert av emnene kan organiseringen av undervisningsressursene se slik ut: Aktivitet Timer l Samlinger 2,5 dager- 2 veiledere + forelesere 30 timer 2 Undervisning (seminarer og forelesninger) over nett 90 timer 3 Veiledning over nett 90 timer 4 Organisering 30 timer 5 Vurdering og tilbakemelding 25 studenter 30 timer 6 Forberedelse av oppgaver- undervisning 60 timer 7 Faglig fornying 70 timer Tilsammen Ca. 400 timer Beregnet ressursbehov er timer fordelt på 400 timer pr. emne. Timeforbruket kan variere alt etter antall studenter. Måltallet vil i utgangspunktet være 25 studenter ved inntak. Instituttleder vil gi ekstra ressurser til utvikling av de aktuelle emnene. Finansiering: IFF er avhengig av omstrukturering av sine studier dersom oppsigelser skal unngås. Studiet Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, DBVK, årsstudium, har hatt sviktende rekruttering de siste

64 Uninett Institutt for forming og formgiving Notat Vår dato V år referanse 14/ av4 årene. Dette studiet foreslås som nevnt lagt ned, og ressursene vil bli overført til Mediedesign 2. Ved denne nedleggelsen frigjøres ca timer. Fagkompetanse og forskningsaktivitet Mediedesign har vært en undervisningspilot ved fakultetet. Fagansvarlig Morteza Arnari har fullført generell del av sin PhD oppgave knyttet til Arkitekthøgskolen i Oslo og er også med i lederteamet for masterutdanningen. Arnari kommer i løpet av kort tid til å søke om førstestillingsopprykk. IFF ønsker videre et tett samarbeid med koordinator for nettundervisningen l. amanuensis Ane Ohrvik hva gjelder framtidige forskningsprosjekter knyttet til fagfeltet Konklusjon: Årsstudiet i Mediedesign 2 er en del av Fakultetets satsing på de praktisk-estetiske fagene. Kunst og håndverk har vært pilot både for nettbasert undervisning og for digitalt mediefag ved fakultetet. Emner i Mediedesign 2 vil være med å videreutvikle vår nettundervisning også for andre lærerutdanningsfag (GLU og faglærerutdanningene). Digital mediedesign l har vært et studium som har tiltrukket seg kandidater fra hele landet. Dette er en god merkevarebygging for studiested Notodden og HIT. Fakultetet vil prioritere oppbygging av nettbasert verkstedsrom til studiet og se på mulighet til å stimulere lærere til faglig fornying gjennom FOU tildelinger. På bakgrunn av dette, søker Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL), ved Institutt for formgiving, (IFF), om etablering av Mediedesign 2, årsstudium, med oppstart fra og med studieåret Vennlig hilsen Arild Hovland Dekan, EFL Vedlegg: Studieplan og emneomtaler Pensumlister Budsjett Jostein Sandven Instituttleder IFF

65 ARBEIDSDOKUMENT Digital mediedesign 2 - nettbasert med samlinger og campusbasert Studieprogramkode 602 Offisielt studieprogramnavn ARBEIDSDOKUMENT Digital mediedesign 2 - nettbasert med samlinger og campusbasert Niv~/grad Studieprogrammets varighet (antall ~r) 1,00 Antall studiepoeng 60 Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Pris (Gjelder kun for EVU) Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Fagomr~de Kunst, design og tradisjonskunst Studiested Notodden Innledning Digital mediedesign er et fagomr~de som har stor samtidsaktualitet. Studiet arbeider hovedsakelig med skjermbaserte prosesser i digitale- og medieproduksjoner. Et stort og bredt fagomr~de som omfatter prosesser som foreg~r p~ datamaskiner innen arbeid med grafiske, 3D og audio-visuelle fagomr~der. Digital mediedesign har som m~l ~ dekke nye omr~der i det digitale mediefeltet. Sosiale medier, nettbrett, mobile medier, 3D og annet ny digitalbasert teknologi er omr~der som dekker holdninger og kunnskaper i det nye mediesamfunnet. "Digital mediedesign 2" er et ~rsstudium delt i fire emner. I tillegg til ~ ta fire emner som samlet gir 60 studiepoeng, kan kandidater melde seg p~ enkeltemne som er p~ 15 studiepoeng. M~lgruppe og opptakskrav Søkere skal ha grunnleggende kunnskap i bitmap- og vektorbaserte programmer som Adobe Photoshop og Illustrator, programmer for webdesign som Adobe Dreamweaver og programmer for videoredigering som Adobe Premiere Pro. Det er rom for~ søke opptak p~ grunnlag av realkompetanse. Mediekompetanse betegnes her som en viktig ferdighet i dagens skole. Selv om lærere er en sentral m~lgruppe for studiet, er ogs~ andre velkomne til ~ søke. Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Studiet bygger p~ kunnskaper og ferdigheter som er utarbeidet i 4 emnene i Digital mediedesign 1. M~l for studieprogrammet Digital mediedesign 2 har som form~l: ~ øke studentenes mediekompetanse ~ utvikle studentenes ferdigheter i medieproduksjon ~ utvikle studentens kunnskaper om mediekommunikasjon Videre studiemuligheter

66 kompetansegivende videreutdanning for søkere med fullført lærer- eller førskolelærerutdanning del av en flerfaglig bachelor del av grunnlag for opptak til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk del av grunnlag for opptak til masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk Yrkesmuligheter: Grafisk og spill bransje Film og tv-bransjen Aviser, forlag og mediebedrifter Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har grunnleggende kunnskap om medienes historie og opprinnelse kan planlegge et undervisningsopplegg om medier har grunnleggende kunnskap om multimediale uttrykk og særpreg Ferdigheter Kandidaten kan planlegge et undervisningsopplegg gjennom medier kan vise til kreative ferdigheter gjennom besvarelsene av de gitte arbeidskravene Generell kompetanse Kandidaten kjenner til etiske problemstillinger knyttet til medieproduksjon kan tilegne seg grunnleggende innsikt i mediekritikk Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetting Emnene i Mediedesign 2 har et omfang på 15 studiepoeng hver, og er organisert som et nettbasert studium med samlinger. Hvert emne har et omfang på ca 380 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer til samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Studiet åpner opp for campusstudenter. Dette årsstudiet består av følgende emner. Kandidaten kan velge Studentbedrift eller Digital mediekompetanse som fjerde emne i studiet: App-design for nettbrett og mobile medier XXX 202 3D-design og illustrasjon XXX 203 Animasjon XXX 201 Digital mediekompetanse XXX 204 Studentbedrift (valgfag) XXX 205 Internasjonalisering Ingen

67 Arbeids- og læringsformer Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge undervisningen. Det vil bli videomediert undervisning, seminar og veiledning. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene f~r opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foreg~r via Internett. Studentene m~ ha t ilgang til datamaskin med tekstbehandling, e-post og Internett og spesifikke programmer for hvert emne. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon. Det vil bli gitt undervisning, foredrag eller forelesningsnotater. Det blir satt arbeidskrav for deltakelse og innleveringsoppgaver. Studentene oppfordres til ~ danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med ~ sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studiet har et omfang p~ ca timer derav ca 300 timer til samlinger, forelesninger, og veiledningstimer. Forholdet mellom teori/praksis Det er ikke praksis i dette studieprogrammet Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I hvert emne skal studentene levere individuelle- og gruppeoppgaver. Besvarelser sendes faglærer for godkjenning/kommentering til oppsatte frister. Alle oppgavene som inng~r i hvert emne, m~ være best~tt for~ f~ vitnem~l. Eksamen best~r av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres p~ vitnem~let. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Skikkethet Det er ikke skikkethetsvurdering i dette studiet Publisert av l forfatter Morteza Amari <Morteza.Amari@hit.no>,Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Ingrid Holmboe Høibo <ingrid.h.hoibo@hit.no>,per Ola Juusola <Per.O.Juusola@hit.no>,Agnete Dale Tessem <agnete.d.tessem@hit.no>,gunnar Tranvåg <Gunnar.Tranvag@hit.no> Klar for publisering Nei Mediedesign 1 Emnekode Emnets navn XXX 201 Animasjon XXX 202 3D-deskm og illusbasion S.poeng O/V Studiepoeng pr. *) _s~m~~~~r 15,00 o 1?,QQ o Sl(Ht?.?(V) 53(1:1) 15 15

68 XXX 203 XXX 204 XXX 205 ApD-design ror- net:tbrett og mobile medief" DigiJ:al mefji~om~nse Studentbedrtft *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Ingen litteratur 15,00 o 15,00 V ~?to_q v Sum : /j - 7/~ o 3D-design og illustrasjon XXX 202 Emnekode XXX 202 Emnenavn 3D-design og illustrasjon Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet Ett semester Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Studiet bygger p~ kunnskaper og ferdigheter som er utarbeidet i 4 emnene i Digital mediedesign l. Nye søkere skal ha grunnleggende kunnskap i Adobe programmer: Photoshop, Dreamweaver og Premiere Pro. Det er rom for~ søke opptak p~ grunnlag av realkompetanse. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har tilegnet seg kunnskap og forståelse om grunnleggende egenskaper, funksjonalitet og problematikk knyttet til materialområdet digitale 3D-objekter innen design- og visualisering har utviklet innsikt og forst~else om bruk av bla elementærformer (primitiver) og de mest brukte funksjonelle digitale verktøyene i oppbygningen av komplekse tredimensjonale former har utviklet forst~else for hvordan noen ulike typer 3D-data kan tilpasses for ulikt bruk. Ferdighet Kandidaten kan forme, kombinere og formidle digitalbaserte tredimensjonale objekter for generell bruk innen design- og/eller visualisering.

69 kan bruke de lærte/utviklede kunnskapene om digital 3D m~lrettet i forhold til ulike bruksomr~der ut i fra tilegnet kunnskap om kompleksitet i form, valg av oppløsning/nøyaktighet, aktuell overflatevisualisering, lyssetting og sceneoppsett. Generell kompetanse Kandidaten har kunnskap og forst~else for bruk, muligheter og problematikk knyttet til 3D-design og visualisering/-illustrasjon innen omr3dene kunst, design, media og utdanning. Innhold Digital 3D forholder seg i dette emnet hovedsakelig til modellering/konstruksjon av digitalt baserte 3D-dimensjonale objekter og disses representasjon i et tredimensjonalt rom. 3D -design og illustrasjon er et emne der det i utgangspunktet arbeides med den virtuelle tredimensjonale formen datamaskingenerert i det todimensjonale plan på en skjerm. Kjennskap og forst3else for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom. I emnet ser vi på ulike former for 3D-modellering og visualisering, - fra de mer presise bruksomr3dene knyttet til konstruksjon for design og produktutvikling til «friere» modellering og visualisering beregnet for illustrasjon og animasjonsbruk. Aktuelt fagstoff innenfor emnet er til vanlig sentrert rundt iakttagelse og forst3else av taktil 3- dimensjonal form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med de muligheter vi kan finne innen digitalbasert uttrykks-, form- og gjenstandsforst3else. I forhold til dette vil derfor mye av fokuset i dette emnet forholde seg til samtidsaktuelle tekniske muligheter og problematikk. Arbeids- og læringsformer Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge studiet. Det har et omfang p3 ca. 130 arbeidstimer, og av dem er 50 timer lærerstyrte under samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Samlinger: ca. 24 timer Forelesninger på nett: ca. 20 timer Seminarer på nett: ca 10 timer Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer Det vil bli diskusjonsrom og rom for nettmøter. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene får opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foregår via Fronter og epost. Det vil bli gitt undervisning, foredrag, eller forelesningsnotater i løpet av semesteret. Deltakelse i samlinger/nettsamlinger og arbeid med innleveringsoppgaver er en del av arbeidskravet i emnet. Besvarelser legges i fronter til oppsatte frister for godkjenning/kommentering. Studentene oppfordres til å danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med ~ sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom teoretisk orientering, refleksjon og orientering i praksisfeltet. Vurderingsformer

70 Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I emnet skal studentene totalt levere 4 individuelle oppgaver. Alle oppgavene som inng~r i emnet, m~ være levert til fastsatte tidspunkter (arbeidskrav) og videre bli vurdert til best~tt for ~ f~ vitnem~l. Eksamen i emnet best~r av en større individuell prosjektoppgave (oppgave 4) med gradert karakter som føres p~ vitnem~let. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som d~rligste karakter for best~tt. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur Animasjon XXX 201 Emnekode XXX 201 Emnenavn Animasjon Fakultet Fakultet for allmennvitenskapelige fag Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet ett semester Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Bygger p~ Mediedesign l eller tilsvarende utdanning Læringsutbytte Kunnsskap Kandidaten kan analysere animasjon med henblikk p~ bruken av virkemidler og budskap har grunnleggende kunnskap om animasjonens historie og opprinnelse Ferdigheter Kandidaten kan planlegge og arbeide kreativt med produksjon av animasjonsfilm

71 kan utvikle ferdighet i bruk av aktuell maskin- og programvare viser forståelse for grunnleggende prinsipper for bevegelse i animasjon Generell kompetanse Kandidaten Kan gjøre rede for og vise innsikt i karakterutvikling og bruken av fortellerteknikk i animasjonsfilm Innhold I emnet Animasjon skal studenten øke sin kunnskap ved produksjon av ulike animasjonsfilm teknikker. Dette gjøres ved å : lære aktuelle programvarer arbeid med digital speilreflekskamera bruke verktøy i programmer: klipp, lyd m.m. lære om fortellerteknikk og dramaturgi for animasjon Tilegne seg kompetanse om lyd: Opptak og bearbeiding av lyd- bruk av musikk for bruk i animasjon Tilegne seg kompetanse om: Filmanalyse: vurdering og analyse av animasjonsfilm Tilegne seg kompetanse omteori: Smakebiter i animasjonshistorie mm. Arbeids- og læringsformer Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge studiet. Det har et omfang på ca. 130 arbeidstimer, og av dem er 50 timer lærerstyrte under samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Samlinger: ca. 10 timer Forelesninger: ca. 30 timer Seminarer: ca 10 timer Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer Det vil bli diskusjonsrom og rom for nettmøter. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene får opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foregår via Fronter og epost. Det vil bli gitt undervisning, foredrag, eller forelesningsnotater i løpet av semesteret. Deltakelse i samlinger/nettsamlinger og arbeid med innleveringsoppgaver er en del av arbeidskravet i emnet. Besvarelser legges i fronter til oppsatte frister for godkjenning/kommentering. Studentene oppfordres til å danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med å sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom teoretisk orientering, refleksjon og orientering i praksisfeltet. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I emnet skal studentene levere individuelle oppgaver, og en gruppeoppgave. Alle oppgavene som inngår i emnet, må være bestått for å få vitnemål. Eksamen

72 best~r av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres p~ vitnem~let. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som d~rligste karakter for best~tt. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Morteza Am a ri <Morteza.Amari@hit.no>,Per Ola Juusola <Per.O.Juusola@hit.no>,Ingrid Holmboe Høibo <ingrid.h.hoibo@hit.no>,agnete Dale Tessem <agnete.d.tessem@hit.no>,gunnar Tranv~g <Gunnar.Tranvag@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur App-design for nettbrett og mobile medier XXX 203 Emnekode XXX 203 Emnenavn App-design for nettbrett og mobile medier Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet Ett semester Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Opptakskrav: generell studiekompetanse Studiet bygger p~ kunnskaper og ferdigheter som er utarbeidet i 4 emnene i Digital mediedesign l. Nye søkere skal ha grunnleggende kunnskap i Adobe programmer: Photoshop, Dreamweaver og Premiere Pro. Det er rom for~ søke opptak p~ grunnlag av realkompetanse. Læringsutbytte Innhold Vise ferdighet i bruk av aktuell programvare Finne og vurdere Apps p~ ulike Appstore/Google Play og Windows Beskrive nye trender og teorier innenfor fagomr~det Kunne designe, utarbeide og utvikle mobile Apps Kunne analysere Apps med tanke p~ design og informasjonsstruktur I emnet App-design for nettbrett og mobile medier skal studentene utvikle kunnskaper om mobile medier som medium for kommunikasjon og formidling. Videre vektlegges innlæring av ferdigheter med ~ bruke kreative og skapende Mobile applikasjoner (Apps) som bildebehandling,

73 videoredigering m.m. for å kunne gi studentene ferdigheter til å designe Apps for nettbrett og mobile medier. Aktuell programvare Lage Apps: Skrive og formatere tekst, sette inn bilder og lage lenker Apps-analyse: vurdering og analyse av Apps med hovedvekt på visuell utforming, innhold og målgruppe Interaksjonsdesign for Apps Grafisk design for Apps Multimedia på App: Bruk av lyd, animasjoner og video Informasjonsstruktur Arbeids- og læringsformer Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge studiet. Det har et omfang på ca. 130 arbeidstimer, og av dem er 50 timer lærerstyrte under samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Samlinger: ca. 10 timer Forelesninger: ca. 30 timer Seminarer: ca 10 timer Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer Det vil bli diskusjonsrom og rom for nettmøter. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene får opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foregår via Fronter og epost. Det vil bli gitt undervisning, foredrag, eller forelesningsnotater i løpet av semesteret. Deltakelse i samlinger/nettsamlinger og arbeid med innleveringsoppgaver er en del av arbeidskravet i emnet. Besvarelser legges i fronter til oppsatte frister for godkjenning/kommentering. Studentene oppfordres til å danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med å sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom teoretisk orientering, refleksjon og orientering i praksisfeltet. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I emnet skal studentene levere individuelle oppgaver, 2 ukers praksis med undervisningsopplegg i en skole (Alternativ: praksis i en mediebedrift?) og en gruppeoppgave. Alle oppgavene som inngår i emnet, må være bestått for å få vitnemål. Eksamen består av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått.karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Gunnar Tranvåg <Gunnar.Tranvag@hit.no>,Morteza Amari <Morteza.Amari@hit.no>,Agnete Dale Tessem

74 Holmboe Høibo Tranvåg Klar for publisering Nei Ingen litteratur Digital mediekompetanse XXX 204 Emnekode XXX 204 Emnenavn Digital mediekompetanse Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00 Varighet Et semester Undervisningsspråk Norsk Språk (Hvis annet under undervisnigsspråk skriv hvilket her) Nivå Bachelor Forkunnskaper Bygger på Mediedesign l eller tilsvarende utdanning Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har grunnleggende kunnskap om medienes historie og opprinnelse har grunnleggende kunnskap om multimediale uttrykk og særpreg Ferdigheter Generell kompetanse Innhold har kjennskap til etiske problemstillinger knyttet til medieproduksjon har grunnleggende innsikt i mediekritikk har forståelse av mediers betydning for barn og unges oppvekst Gjennom emnet Digital mediekompetanse vil kandidaten tilegne seg følgende kompetanser: innsikt i medienes rolle i dagens samfunn et bevisst forhold til mediebruk lære og analysere medieprodukter utvikle kritisk blikk på medier lære om etikk i medieproduksjon få innsikt i tradisjonelle, digitale og sosiale medier

75 f~ innføringer i sjangrer og diskurser knyttet til ny teknologi og nye medier (sms, blogg, twitter etc.) Arbeids- og læringsformer Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge studiet. Det har et omfang p~ ca. 130 arbeidstimer, og av dem er 50 timer lærerstyrte under samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Samlinger: ca. 8 timer Forelesninger: ca. 30 timer Seminarer: ca 10 timer Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer Det vil bli diskusjonsrom og rom for nettmøter. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene f~r opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foreg~r via Fronter og epost. Det vil bli gitt undervisning, foredrag, eller forelesningsnotater i løpet av semesteret. Deltakelse i samlinger/nettsamlinger og arbeid med innleveringsoppgaver er en del av arbeidskravet i emnet. Besvarelser legges i fronter til oppsatte frister for godkjenning/kommentering. Studentene oppfordres til ~ danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med ~ sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom teoretisk orientering, refleksjon og orientering i praksisfeltet. Vurderingsformer Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal b~de være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til ~ skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I emnet skal studentene levere individuelle oppgaver, og en gruppeoppgave. Alle oppgavene som inng~r i emnet, m~ være best~tt for~ f~ vitnem~l. Eksamen består av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres p~ vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som d~rligste karakter for best~tt. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnem~l ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Morteza Amari <Morteza.Amari@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur Studentbedrift xxx 205 Emnekode xxx ~ Emnenavn Studentbedrift Fakultet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Institutt Institutt for forming og formgiving Studiepoeng 15,00

76 Varighet Ett semester Undervisningsspr~k Norsk Spr~k (Hvis annet under undervisnigsspr~k skriv hvilket her) Niv~ Bachelor Forkunnskaper Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Studiet bygger p~ kunnskaper og ferdigheter som er utarbeidet i 4 emnene i Digital mediedesign l. Nye søkere skal ha grunnleggende kunnskap i Adobe programmer: Photoshop, Dreamweaver og Premiere Pro. Det er rom for ~ søke opptak p~ grunnlag av realkompetanse. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om hvordan det er~ drive nyskapingsarbeid rettet mot eget ide- og interessefelt med vekt p~ ~ utvikle hensiktsmessige og bærekraftige produkter/tjenester innen mediedesign Tilegner seg kunnskap om metoder for kreativitet og ideutvikling Tilegner seg kunnskap om forretningsutvikling og forretningsplanarbeid, samt ~ kunne forholde seg til etiske og miljømessige problemstillinger Kan tilegne seg kunnskap om sentrale arbeidsverktøy for planlegging og gjennomføring, drift og avvikling av egen studentbedrift Ferdigheter Kandidaten: har ferdigheter i etablering, drift og avvikling av studentbedrift mestrer metoder for kreativitet og ideutvikling har ferdigheter innen og forst~else for grunnleggende aspekter knyttet til forretningsutvikling og forretningsplanarbeid kan forholde seg til merkevarebygging, patent og designbeskyttelse, fortrolighetsavtaler og ulike former for formaliteter som søknader, møte- og styrearbeid, osv. kan gjøre bruk av ulik visuell profilering p~ trykte og digitale formater, og visuell og muntlig presentasjonsteknikk kan bruke grunnleggende regnskapsføring, økonomiforst~else og markedsforst~else, s~ som drifts- og resultatregnskap, swot analyser, gantt-diagram og krav til presentasjon og markedsføring Kan vurdere, analysere og gjennomføre hensiktsmessige arbeidsprosesser knyttet til oppstart, drift og avslutning av eget arbeid med studentbedrift Generell kompetanse Kandidaten:

77 Kan etablere kontakter med mentorer og samarbeidsparter innen offentlig og/eller privat næringsliv, og kunne samarbeide med disse til beste for arbeidet med studentbedrift. har generell kompetanse om hvilke formale krav og hensiktsmessige prosesser som er nødvendige for oppstart, drift og avvikling av egen studentbedrift Innhold Emnet studentbedrift gir kjennskap til og forståelse for hvordan det er å drive nyskapingsarbeid rettet mot eget ide- og interessefelt. I løpet av studieåret skal studentene fortrinnsvis i grupper opprette, utvikle, drive og avvikle sin egen studentbedrift. Studentbedriften kan sikte mot etablering av egen kunstnerisk virksomhet eller virksomhet rettet mot utvikling av produkter og tjenester innenfor ulike former for mediedesign. Faginnholdet omfatter forretningsutvikling, prosjektstyring, produktutvikling og immateriell rett, markedskommunikasjon og entreprenør og samfunn. Studentbedrift konseptet til Ungt Entreprenørskap vil være en sentral innfallsvinkel til dette arbeidet. Arbeids- og læringsformer Emnet organiseres som nettbasert undervisning med samling. Det har et omfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem timer til samlinger, forelesninger og veiledningstimer. Samlinger: ca. 40 timer Seminarer: ca 20 timer Forelesninger og veiledninger i oppgaver og ferdigheter i sann tid: ca. 30 timer Tilbakemeldinger på oppgaver i gruppe i sann tid: ca. 10 timer Individuell innlæring av programvare, teoretiske studier og besvarelse av praktisk estetiske oppgaver: ca 300 timer Undervisningen vil i hovedsak foregå i fysisk- og nettbasert undervisningsform, både i klassebasert undervisning på det aktuelle campus, og på nettbasert undervisning. Videre også i felles faglige seminarer med studenter fra høgskolens andre avdelinger som tilbyr studentbedrift. Emnet studentbedrift går over hele studieåret, slik at tidsperspektivet gir rom for utvikling, oppretting, gjennomføring og avvikling av bedriften. Arbeid med studentbedrift baserer seg på samhandling i grupper. Arbeid med andre emner kan knyttes til studentbedriften, men emnene vurderes på selvstendig grunnlag. Sentrale deler av studiet som all undervisning og veiledning er obligatorisk og nærværsregistrering gjennomføres. Nærvær, deltakelse i og ansvar for et aktivt skapende og lærende arbeidsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet i emnet. Det er krav om minst 80 % deltakelse på all undervisning og veiledning. Vurderingsformer Alle oppgaver og l eller arbeidskrav må utføres, leveres inn og vurderes til bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan l årsplan 1 periodepfan, for at emnet skal kunne godkjennes og studenten kan få avlegge avsluttende vurdering. Det er også et krav at studenten ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse.

78 Avsluttende vurdering gjennomføres p~ gtunnl~g av 2 mappelnnleveringer i studiet. Den første mappen leveres pg slutten av første semester, og teller 40 GfQ av endelig karakter. Den andre mappen leveres p~ slutten av andre semester, og teller 60 % av endelig karakter. Krav til mappenes innhold defineres av faglærer i god tid før innlevering. Det gies en karakter p~ en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste st~karakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om mindre justeringer i planen. Publisert av l forfatter Jostein Sandven <Jostein.Sandven@hit.no>,Morteza Amari <Morteza.Amari@hit.no>,Gunnar Tranv~g <Gunnar.Tranvag@hit.no> Klar for publisering Nei Ingen litteratur

79 Mediedesign Il (foreløpig litteraturliste) Digital mediekompetanse Obligatorisk Ame Krokan (2012). Smart læring: hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforl. Vigmostad og Bjørke Erstad, Ola (2010). Digital kompetanse i skolen: en innføring. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget (174 s.). Vettenranta, Soilikki & Frantzen, Vegard (red.) (2012). Mediepedagogikk: refleksjoner om teori og praksis. Trondheim:Tapir (220 s. ). Hiim, H. & Hippe, E. (2010). Kapittel2: "Ulike didaktiske hovedretninger". I Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. (2. utg.) København: Gyldendal (26 s.). Drotner; Kirsten: "Fra skolebog tillæringsressource: Didaktikkens medialisering". I F.B. Olsen (red): Gymnasiepædagogik nr 61, 2007.(10 s.). Tilgjengelig frawww.sdu. dk/~/media/fbe76d0711d941 OE9B484C4D 179D7079.ashx Liestøl, Gunnar (2006). Sammensatte tekster - sammensatt kompetanse. I Nordic Journal of Digital Literacy 04/2006 (23 s.). Nielsen, Liv Merete, Sandvik, Margareth, Østerud, Svein & Schwebs, Ture (2006). "elogget læringsmiljø for sammensatte tekster". I Nordic Journal of Digital Literacy 04/2006 (11 s.). / dk/2006/04 Tilleggslitteratur Ola Erstad: (2004). Mediekompetanse i det sosiokulturelle felt. Norsk medietidsskrift, 2004, Vol.ll(03), pp Asle Gire Dahl: (2006). Prosjekt- en profesjonalisering av arbeidsmåten i den videregående skoles mediefag? Norsk medietidsskrift,, Vol.l3(01), pp Soilikki Vettenranta: (2004) Mediepedagogikk. Fra instrumenthåndtering til kritisk borgerskap. Norsk medietidsskrift,, Vol.ll(04), pp Soilikki Vettenranta (red.) (2007). Mediedanning og mediepedagogikk: fra digital begeistring til kritisk dømmekraft. Gyldendal akademisk

80 3D-design og illustrasjon Spalter, A.M. (1999) The computer in the visual arts., Reading, Mass., Addison Wesley ISBN Antall pensumsider: 104 Fisher, Gordon F 2012 Blender 3D basics beginner's guide the complete novice's guide to 3D modeting and animation s , (Elementær 3D-forståelse, modeller og modellering oppbygging) s , (3D- overflateproblematikk, lyssetting, rendering) s (Animasjonsproblematikk- hovedsakelig 2D) + de l O første fargeeksemplene, Tapscott, D. Grown up digital Christensen, Clayton. M. Disrupting Class Digital Grafisk Design Obligatorisk litteratur Bergstrom, B. (2012) Effektiv visuell kommunikation: Om nyheter. reklam och profilering l vår visuella kultur. 8. uppl., Stockholm, Carlsson ISBN Bennett, J. G. (2013) Design fundamentals for new media. 2nd ed., Clifton Park, N.Y., Delmar ISBN Tilleggslitteratur Pedersen, K., og Birkvig, H. (1994) Grundbog i grafisk design., København, Grafisk Litteratur ISBN Rannem, Ø. (2005) Typografi og skrift., Oslo. Abstrakt forlag ISBN Kapittel 8 og 9 Erichsen, S. H., & Framnes, V. Z. (2009) Mediedesign 3.5 : Bilde, tekst, lyd. 4. utg., Oslo, Gan Aschehoug ISBN Berglie, T. H. (2009) Grafisk produksjon : Håndverket fra ide til papir., Oslo, Gan Aschehoug ISBN Bergstrom, B., Lundgren, P., & Flessa, G. (2008) Grafisk kommunikation. 4. uppl., Mal mo, Liber ISBN Bergstrøm, 8. (2011) Bild & budskap : Ett triangeldrama om bildkommunikation. 3. rev. uppl., Stockholm, Carlssons ISBN

81 Dahl, T. E. (2011) TeblsL.»iihl-, Oslo, Gan Aschehoug ISBN Nygaard, 1., & Nygaard, l. (1997) TJPOQiafi og layout: lnnfllring for pc-brukere., Oslo, FB fjernundervisning ISBN Arnoldi, P. (2003) Per Amoldi: 250 plakater etc., København, Aschehoug ISBN Studentbedrift Obligatorisk litteratur Kolvereid, L., Erikson, T., & Jenssen, J. l. (2012) Perspektiver på entreprenørskap., Kristiansand, Cappelen Damm Høyskolefor1aget ISBN Antall pensumsider: 357 Cagan, J., & Vogel, C. M. (2013) Creating breakthrough products: Revealing the secrets that drive global innovation. 2nd ed., Upper Saddle River, FT Press ISBN Antall pensumsider: 379 Nordisk ministerråd (2012) Vækst, kreativitet og innovasjon i Norden: 18 nordiske cases om værdiskabelse gennem kreative og forretningsmæssige kompetencer., København, Nordisk ministerråd. Tilgjengelig fra [Lest ] ISBN Antall pensumsider: 49 Publisering fra Nordisk ministerråd, kan lastes ned gratis fra Nordisk ministerråds webside, se link. Aakre, J., & og Schaming, H. S. (2013) Prosjekthåndboka 2.0: Verktøykasse for kreative team. 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget. Tilgjengelig fra ISBN Antall pensumsider: 315 Wheeler, A. (2013) Designing Brand ldentity : An essential guide for the whole brandlng team. 4th ed., New Jersey, Wiley ISBN Antall pensumsider: 326 Dahle, Y. (2013) Lean business: forretningsplanlegging- Trinn for trinn., Oslo, Universitetsforlaget ISBN Antall pensumsider: 256 Lerdahl, E. (2007) Slagkraft : Håndbok i ideutvikling., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN Antall pensumsider: 260 lnnovating with people: The business of inclusive design. (2010), Oslo, Norwegian Design Council ISBN Antall pensumsider: 96 Farstad, P., & Jevnaker, B. H. (2010) Design i praksis: Designledelse og innovasjon., Oslo, Universitetsforlaget ISBN Antall pensumsider: 235

82 Mangset, P., & Røyseng, S. (2009) Kuflu~ entreprenmskap.., Bergen, Fagbokforlaget ISBN Antall pensumsider: 243 Kompendium i markedsføringskunnskap. Tilleggslitteratur Schei, B., & Rønnevig, E. (Red.) (2009) Vilje til endring: Sosialt entrepranerskap på norsk., Notodden, Mother Courage ISBN Antall pensumsider: 238 Hovland, N. P. (2012) Entrepnmørskap og innovasjonsledelse. 2. utg., Oslo, Cappelen akademisk forlag ISBN Antall pensumsider: 218 Linneberg, T. (2003) Etablerertrunnskap 1., Bergen, Fagbokforlaget ISBN Antall pensumsider: 175 Linneberg, T. (2004) Etablerer1c:unnskap 2., Bergen, Fagbokforlaget ISBN Antall pensumsider: 185

83 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 94/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01675 ETABLERING AV MASTERGRADSSTUDIUM I UTDANNINGSVITENSKAP Saken i korte trekk Saken gjelder søknad til Kunnskapsdepartementet (KD) om godkjenning av etablering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) og Fakultet for estetiske dag, folkekultur og lærerutdanning, (EFL). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret fatter slikt vedtak: 1. Styret vedtar at det blir søkt Kunnskapsdepartementet om godkjenning av etablering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap under forutsetning av at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) fatter endelig vedtak om akkreditering av mastergradsstudiet. 2. Styret vedtar, under forutsetning av Kunnskapsdepartementets godkjenning, at mastergradsstudium i utdanningsvitenskap startes opp høsten Det forutsettes videre at studietilbudet finansieres av midler fra de 24 nye strategiske studieplassene i kategori D, over 4 år, uten at fakultetet kompenseres gjennom ytterligere tilskudd av basisfinansiering. 3. EFL skal ha det administrative ansvaret for mastergradsstudium i utdanningsvitenskap. Styret forutsetter imidlertid at EFL og AF utarbeider en felles samarbeidsavtale som regulerer ansvars- og arbeidsdeling ved gjennomføring av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap. Bakgrunn Styret fattet i møte vedtak om å søke NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap, jf. S-sak 50/14. Søknad om akkreditering av mastergradsstudiet ble sendt NOKUT innen fristen Søknaden passerte NOKUTs administrative kontroll og er nå til godkjenning hos sakkyndig komité. Vurdering Jeg er tilfreds med at AF og EFL har utarbeidet en felles mastergrad på tvers av fakultetene. Regjeringens vedtak om å innføre femårig lærerutdanning på mastergradsnivå fra 2017 kan øke etterspørselen etter masterutdanning.

84 Under forutsetning av at NOKUT fatter vedtak om akkreditering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap innen kort tid, vil det kunne være mulig å starte opp studiet høsten Før studiet startes opp, må imidlertid HiT sende søknad til KD om godkjenning av etablering av mastergradsstudiet. På dette grunnlag rår jeg til at styret allerede nå vedtar å søke Kunnskapsdepartementet om godkjenning av etablering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap, og at styret samtidig vedtar at studiet starter opp høsten Kristian Bogen Rektor Vedlegg: Notat av fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Utrykte vedlegg: HiTs søknad til NOKUT om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap

85 Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Jarle Tommy Bjerkholt Internt notat Journalnr: 2013/854 Dato: Søknad om etablering av master i utdanningsvitenskap HiT har siden 1964 hatt tilbud om lærerutdanning. Masterstudiet i utdanningsvitenskap skal forankres i Institutt for lærerutdanningsfag (ILF, hører organisatorisk til ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur - EFL) og Institutt for kultur og humaniora (IKH, hører organisatorisk til ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag - AF). Begge institutter har hatt og har god rekruttering til sine studier. Høgskolen har et godt internt og eksternt rekrutteringsgrunnlag for utdanningsvitenskap og ønsker å tilby utdanning på dette feltet på masternivå. Det er også en klar faglig ambisjon knyttet til dette fra høgskolens side, og det har vært en lang og grundig prosess å velge en faglig profil der fagmiljøet som helhet har vært involvert. Lærerutdanningen er i forandring og regjeringen har som ambisjon at den fra 2017 blir en femårig masterutdanning. Dette aktualiserer behovet for master i utdanningsvitenskap som gir grunnskolelærerutdanningsstudenter mulighet til å ta master som en del av et femårig løp allerede fra Hovedprofllen på masterstudiet er utdanningsvitenskap med fokus på både fag, undervisning og formidling innen fagområdene norsk, samfunnsfag og engelsk. Tanken er at studentene gjennom veiledning i valg av fagområder i grunnutdanningen kan kombinere aktuelle fordypningsområder i masterdelen og kvalifisere seg for arbeid i skole og utdanningsfelt. De to obligatoriske emnene i vitenskapsteori og metode og fagdidaktikk og didaktikk blir sentrale i å defmere hovedprofilen på masterstudiet og legge grunnlaget for valg av emner, og innhold og profil på masteroppgaven. Masterstudiet det søkes om å etablere har tittelen Masterstudium i utdanningsvitenskap med fordypning i engelsk, norsk eller samfunnsfag. Studiet vil tilbys både som campus- og nettbasert studium. Høgskolens strategi og faglige prioriteringer Etablering av master i utdanningsvitenskap har vært en prioritert sak for EFL og den har vært behandlet i styret ved HiT den 19. september 2013 (sak 65/13) og den 18. juni 2014 (sak 50114). Master i utdanningsvitenskap ble sendt til akkreditering hos NO KUT den l. september Søknaden er behandlet administrativt og er nå til vurdering hos sakkyndig komite. Postadresse Postboks Porsgrunn Besøksadresse Lærerskoleveien 40, 3679 Notodden Kontakt Telefon Telefaks Internett Saksbehandler Carl-Magnus Nystad Cari-Magnus.Nystad@hit.no

86 2 Nasjonale og regionale behov Etableringen av master i utdanningsvitenskap må sees som en del av regjeringens ambisjon om å etablere femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra Det er et sterkt regionalt og nasjonalt behov for å styrke lærerenes kompetanse inne de tre fagområdene som omfattesn av denne masteren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har dokumentert behov for å kvalifisere lærere i sine undervisningsfag senest i Rapport Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater Rapporten viser at mange lærere har lite fordypning i undervisningsfagene sine, blant annet norsk og engelsk. På ungdomstrinnet har vel 40 % av norsklærerne under 60 studiepoeng i undervisningsfaget, over en av tre engelsklærere har mindre enn 60 studiepoeng. Samarbeid og arbeidsdeling Master i utdanningsvitenskap med fordjuping i engelsk, norsk eller samfunnsfag er tilpassa undervisningskreftene i AF og EFL. Masterstudiet er et felles ansvar for Institutt for lærerutdanningsfag og fustitutt for kultur og humanistiske fag (IKH). Det er 25 personer som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling og gjennomføring av masterstudiet. Dette utgjør 6,25 årsverk i fagstilling og det er satt av 15 prosent stilling til koordinator. For fagmiljøets planlagte bidrag til studiet viser vi til tabell 3 s 42 i søknad om akkreditering. Tabellen viser samarbeidspotensialet pt internt på fakulteta og anskueliggjør mulighetene framover. Det faglige hovedansvaret for emnene i studiet er fordelt mellom institutta: AF har pt ansvar for 3 emner, Efl for l O emner. Master i utdanningsvitenskap utfyller og kompletterer studietilbud på BA-nivå i grunnskolelærerutdanning, engelsk, norsk og historie, men kommer ikke i konkurranse med dem. Master i utdanningsvitenskap gir grunnskolelærerstudenter mulighet til å ta master som del av sitt femårige løp allerede fra Dette gir HiT mulighet til å innfri regjeringas signal om femårig lærerutdanning fra Efl har det administrative ansvaret for studiet. Et felles mastergradsutvalg av medlemmer fra fagmiljøa fra begge studiesteder skal etableres. Masterutvalget har ansvar for økonomi, arbeidsdeling, etablering av emner og eventuelle andre overordna spørsmål om drift av studiet. Det interne rekrutteringsgrunnlaget for en master i utdanningsvitenskap er godt og vil øke ytterligere ved innføring av en femårig lærerutdanning fra Master i utdanningsvitenskap med fordjuping i engelsk, norsk eller samfunnsfag har pt få tilsvarende tilbud i sektoren Studentrekruttering og relevans fustitutt for lærerutdanningsfag og institutt for kultur og humanistiske fag tilbyr flere bachelorutdanninger som er relevante for opptak til master i utdanningsvitenskap. I de tre fagområdene som masteren dekker, er det også god studenttilgang på bachelornivå. Studieåret er det 142 studenter som tar fordypning i norsk på 1-7 og 5-10, og 148 studenter som har startet på eller tar fordypning i samfunnsfag. På engelsk er det totalt 62 studenter og 18 av disse tar fordypning i faget. Det er også god søkning til disse fordypningsfagene til studieåret Til PPU har vi i studieåret 2014/ søker ti1120 plasser og ca. 100 studenter ønsker fagdidaktikk i samfunnsfag, 30 i norskdidaktikk og 77 i fremmedspråkdidaktikk (vesentlig engelsk).

87 3 Aktive studenter pr 30. august 2013 fordelt på kull innenfor grunnskolelærerutdanningene Aktive 4-årig løp Grunnskolelærer trinn Grunnskolelærer trinn Sum begge løp Studenter som tar fordypning (60 stp) i fagene engelsk, norsk og samfunnsfag- tall fra vår Fordypningsstudenter Engelsk Norsk Samfunnsfag Grunnskolelærer trinn Grunnskolelærer trinn IKH ved AF, Bachelorstudium * 200 ** Sum begge løp Norsk, nett = 92 stk ** Historie, nett = 115 stk (kilde DBH) På trinn 5-1 O skal alle fag være på 60 stp og tallene inkluderer de som har startet på første modul i faget høsten Foreløpig er det ikke gitt tilbud om samfunnsfag 2 i GLU 1-7, men det er under vurdering. St u d enter p. å PPU ti or d et l p: å f a2ene Fremmedspråk (Engelsk) Norsk Samfunnsfag 2013/ /2015 (ja-svar) Undersøkelse I januar ble det gjennomført en questback-undersøkelse blant GLU-studentene ved EFL der de ble spurt om de ønsket å ta masterutdanning som del av sin lærerutdanning, og om hvilke fag som var aktuelle. Det var 257 respondenter, noe som tilsvarer ca. 45 prosent av studentene på GLU. Studentene var gjennomgående interessert, bare 10 prosent svarte at det ikke var aktuelt å ta en masterutdanning. Det er vel grunn til å anta at interessen blant den halvparten som ikke svarte på undersøkelsen er betydelig lavere. Det var fagene norsk og matematikk det var størst interesse for, fulgt av samfunnsfag, naturfag, engelsk og kroppsøving. 1 Omfatter både campusstudenter og nettstudenter.

88 4 Undersøkelsen samsvarer med inntrykket av at etterspørselen etter masterløp i lærerutdanning er sterkt stigende blant studentene. V ed også å tilby en nettbasert master på deltid over tre år vil den spesielt rette seg mot tidligere studenter, det vil si lærere som nå er i jobb. Høgskolen har allerede i dag økende antall henvendelser om muligheten til å ta master i lærerutdanning på nett. Basert på disse tallene er vi relativt trygge på at det vil være mulig å ta opp 30 nye studenter hvert år til masterstudiet, også med tanke på en opptrapping av studenttallet fra Dette vil være et antall som er lite nok til at plassene vil fylles med godt kvalifiserte studenter, og lite nok til at fagmiljøet har kapasitet til den nødvendige veiledning både på ordinære emner og på masteroppgaven. Samtidig er det stort nok til å skape en «gruppefølelse», en «kull-identitet», og stort nok til at et visst normalt frafall i løpet av studiet ikke vil føre til at gruppen går i oppløsning. Basert på erfaring fra etablerte masterstudier ved høgskolen, vil en måtte regne med et frafall på ca. 25 % fra oppstart til uteksaminering. Disse tallene tilsier at antall uteksaminerte kandidater vil være i størrelsesorden kandidater pr. år. Finansiering og ressursbruk Skjema for budsjettering ved etablering av studier er lagt ved, jf. vedlegg 2, Fagkompetanse og forskningsaktivitet De to fakultetene, fakultet for estetiske fag og lærerutdanning (EFL) og fakultet for allmennvitenskaplige fag (AF) ved Høgskolen i Telemark, har grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (GLU 5-10), praktisk pedagogisk utdanning (PPU) i alle skolefag, og en bachelorutdanning i kultur med fagene historie, engelsk og norsk som kvalifiserer for opptak til PPU. EFL og AF har i tillegg flere årsstudier, faglærerutdanninger og mastere i pedagogikk, kunst og håndverk og kultur. De to fakultetene har også i samarbeid etablert et Ph.D.- program i kulturstudier. Masterstudiet i utdanningsvitenskap er et felles ansvar for de to instituttene Institutt for lærerutdanningsfag (ILF) ved EFL og Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) ved AF. Det er fakultet for lærerutdanning, estetiske fag og folkekultur (EFL) som har det overordnede faglige og administrative ansvaret for masterstudiet. ILF har 71 faglige ansatte fordelt på 64,25 årsverk, inkludert fem stipendiatstillinger. IKH har 34 faglige ansatte fordelt på 30,25 årsverk. Fagmiljøet ved engelsk, norsk og samfunnsfag ved ILF og IKH utgjør per. l mai fagansatte fordelt på 35,5 årsverk. Fagmiljøet ved engelsk utgjør totalt 7 personer fordelt på 6,5 årsverk. Alle disse vil bli knyttet til masterstudiet. Seks av disse har førstekompetanse og en har professorkompetanse. En er under vurdering for professorkompetanse. I norsk er det 18 personer som utgjør fagmiljøet som omfatter 15 årsverk. Seks er tenkt inn i masterstudiet der to er stipendiater tilknyttet Ph.D.-program som er finansiert av høgskolen. En av stipendiatene i norsk er knyttet til nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) og Ph.D.- program ved Universitetet i Agder (UiA). To har førstekompetanse. En av de fagansatte er dosent i norskdidaktikk. En av førsteamanuensene er i kvalifiseringsløp for professorkompetanse. Tilknyttet samfunnsfag, som omfatter flere fagdisipliner innen samfunnsvitenskap og humaniora, finner vi 16 personer fordelt på 15 årsverk. Tolv av disse er tenkt inn i masteren. Av disse er fire professorer, fem førsteamanuenser, en førstelektor, og to høgskolelektorer som begge er inne i kvalifiseringsløp for Ph.D-studier.

89 5 Det er 25 personer som utgjør det fagmiljøet som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling og gjennomføring av masterstudiet i utdanningsvitenskap. Dette utgjør 6,25 årsverk i fagstilling og det er satt av 15 prosent stilling til fagkoordinator. Fagkoordinatorstillingen er påtenkt en med topp kompetanse. Det betyr at det vil være l O studenter per faglig stilling. Norsk: Kruse, Kirsten Linnea, Ph.D.- stipendiat/høgskolelektor Kjellås, Irmelin, Ph.D.-stipendiat Nordstoga, Sveinung, dosent Thorvaldsen, Bernt Øyvind, førsteamanuensis Tveter, Evy Beate, høgskolelektor Åslund, Arnfinn, førsteamanuensis Samfunnsfag: Agøy, Nils Ivar, professor Baklid, Herleik, førstelektor Bornholdt, Kerstin, førsteamanuensis Birkeland, fuger, førsteamanuensis Brathagen, Kjersti, Ph.D-kandidat/høgskolelektor Frers, Lars, professor Hyvik, Jens Johan, førsteamanuensis Kvarv, Erling Sture, professor Schrumpf, Ellen, professor Østberg, Kai, førsteamanuensis Aamaas Åsmund, høgskolelektor Roos, Merethe, førsteamanuensis Engelsk/fremmedspråk: Ngala, Risley Kavu, førsteamanuensis Jonsson Ann Katrin, førsteamanuensis Speitz Heike, førsteamanuensis

90 6 Heggelund, Øystein, førsteamanuensis Fjågesund, Peter, professor Søfting, Inger-Anne, høgskolelektor Y oussef, Islam, førsteamanuensis Andre deler av fagmiljøet har også relevant kompetanse som kan trekkes inn ved behov, spesielt gjelder dette på veiledningssiden og som bidragsytere i relevante forskningsprosjekter. Det er også to stipendiater i disse fagmiljøene som kan bli aktuelt å trekke inn i masterteamet på sikt. I tillegg er en stipendiat under tilsetting. Risikovurdering (Forenklet SWOT -analyse) Q,j c lo, Q,j -... c Q,j c lo. Q,j "'"' ~..::.:: ~ Styrker Lang lærerutdanningstradisjon og erfaring Har allerede utdanning fra 1-13 (GLU, faglærere og PPU) Gode fagmiljøer (både profesjonog disiplinorienterte) Endrings villige Erfaring i:ft. Nettbasering Muligheter Godt samarbeid med kommune- og fylkesnivå Sammenslåing med HBV? Svakheter Flere campuser og fakulteter/institutter (ledelse, strukturer og organisering) Økonomisk ramme til utvikling og implementering Trusler Sammenslåing med HBV? Med hilsen Arild Hovland Dekan, EFL Tone Jøran Oredalen Dekan, AF

91 7 Interne kopimottakere Kristin Midtbø

92 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 95/14 Saksbehandler: Journalnummer: Kristin Midtbø 14/01616 ETABLERING AV NETTBASERT MASTERGRADSSTUDIUM I TEKNOLOGI, (SYSTEM AND CONTROL ENGINEERING) Saken i korte trekk Saken gjelder etablering av nettbasert mastergradsstudium i teknologi, System and Control Engineering, ved Fakultet for teknologiske fag, (TF). Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret fatter slikt vedtak: 1. Styret vedtar etablering av nettbasert mastergradsstudium i teknologi, System and Control Engineering, (SCE), ved Fakultet for teknologiske fag, med oppstart fra og med studieåret Styret forutsetter at etablering og drift av nettbasert mastergradsstudium i teknologi, System and Control Engineering, finansieres innenfor fakultetets egne budsjettrammer. Bakgrunn Fakultet for teknologiske fag (TF) har gjennomført første trinn i søknad om opprettelse av nytt fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium. Søknaden som ble oversendt til styrebehandling (S-sak 34/14), var for et nytt masterprogram satt sammen av utvalgte emner fra TFs tre eksisterende masterprogram. I tillegg var tre helt nye emner tatt inn i dette studiet. Styret fattet i møte , S-sak 34/14 slikt enstemmig vedtak: 1. Styret vedtar at Fakultet for teknologiske fag ferdigstiller søknad om etablering av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization med sikte på oppstart høsten 2015 og behandling i styret i november Styret forutsetter at etablering og drift av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization, finansieres innenfor fakultetets egne budsjettrammer. I ettertid har TF kommet fram til at det vil være bedre å gjøre eksisterende mastergradsprogram nettbaserte. Studieprogrammene er godt gjennomtenkt og utarbeidet over en 20 års periode. Det er også utarbeidet planer for deltidsstudier over 4 år ved TFs tre mastergradsprogrammer. Disse planene kan benyttes for nettstudiet, som skal være deltidsstudium over 4 år. Totalt vil det bli økning i antall studenter når TF tar opp nettstudenter i tillegg til campusstudenter.

93 I tillegg ønsker TF å gjøre en liten endring i programnavnet. TF søkte opprinnelig om å etablere en «Fleksibel nettbasert master i teknologi» men vil nå endre navnet til «Nettbasert mastergradsstudium i teknologi.» Systems and Control Engineering (SCE) vil starte høsten 2015, og dersom det er vellykket vil TF fortsette med studieprogrammene Energy and Environmental Technology og Process Technology året etter. Det vil bety en oppstartsfase på 5 år, og full driftsfase starter i HiT, ved TF, søkte i 2012 Norgesuniversitetet om midler til å utarbeide og fremme et skriftlig forslag til et nytt, fleksibelt IKT-støttet mastergradsprogram som er egnet til å sikre TF et nytt og større tilfang av masterstudenter, i hovedsak fra Norge. Studiet skal i størst mulig grad basere seg på og være samkjørt med de eksisterende mastergradsprogrammene. TF fikk tildelt kr fordelt over tre år. Prosjektet vil kunne skape grunnlag for økt aktivitet og økt rekruttering. Studiet vil bli en del av fakultetets studieportefølje. Det er i etterkant avklart med Norgesuniversitetet at TF kan endre planene slik at de ordinære studiene blir nettbaserte. Det fremgår videre av søknaden at: TF mener dette totalt sett gir et mer attraktivt tilbud for søkerne. TF tror, f.eks at en automatiseringsingeniør vurderer en nettbasert versjon av det nåværende SCE-studiet som langt mer attraktivt enn det opprinnelige forslaget. TF utnytter den velutviklede strukturen i de eksisterende programmene, noe som gir en enklere oppstart. TF kan benytte de eksisterende planene for anbefalt studieprogresjon over 4 år (deltidsmaster) for hvert av de nåværende programmene (studiekoordinatorene har laget slike planer). Det blir ikke nødvendig å opprette nye emner eller spesialtilpasse eksisterende emner, noe som gir økonomisk besparelse. Vurdering Jeg er tilfreds med at TF gjennom prosjektmidler fra Norgesuniversitetet har utviklet et nettbasert mastergradsstudium i teknologi. Det fremgår imidlertid av søknaden at dette i starten vil være et tapsprosjekt, men at TF ønsker å satse fordi det på nåværende tidspunkt er strategisk riktig. På det grunnlag forutsetter jeg at det nettbaserte mastergradsstudiet i teknologi finansieres innenfor fakultetets egne rammer. Jeg forutsetter at TF til enhver tid har tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å kunne tilby et nettbasert mastergradsstudium i teknologi. Jeg konstaterer at mastergradsstudium i teknologi faller inn under høyskolens strategi og faglige prioriteringer ved at studiet bygger opp under HITs doktorgradsprogram i teknologi, og bidrar til målet om at HiT skal være langt fremme blant utdanningsinstitusjonene når det gjelder å ta i bruk digitale læringsressurser i kjernevirksomheten. På dette grunnlag rår jeg til at styret vedtar å etablere nettbasert mastergradsstudium i teknologi, med oppstart fra og med studieåret Kristian Bogen Rektor Vedlegg: Notat av fra Fakultet for teknologiske fag vedlagt søknad om etablering av nettbasert mastergradsstudium i teknologi, med vedlegg

94 JiiDS.IMI Høgskolen i Telemark Fakultet for teknologiske fag Kristin Midtbø Internt notat Journalnr: 2014/562 Dato: TF- SØKNAD OM ETABLERING AV NETTBASERT MASTER I TEKNOLOGI Begrunnelse Fakultet for teknologiske fag (TF) har gjennomført første trinn i søknad om opprettelse av nytt fleksibelt, nettbasert masterstudie. Vi har fått positiv tilbakemelding på søknaden med beskjed om å begrunne noen punkter bedre. Søknaden som ble oversendt til styrebehandling (S-sak 34114), var for et nytt masterprogram satt sammen av utvalgte emner fra våre tre eksisterende masterprogram. I tillegg var tre helt nye emner tatt inn i dette studiet. I ettertid har det vært en diskusjon ved TF om det vil være bedre å gjøre våre eksisterende masterprogram nettbaserte. Studieprogrammene er godt gjennomtenkt og utarbeidet over en 20 års periode. Vi har også utarbeidet planer for deltidsstudier over 4 år ved våre tre masterprogrammer. Disse planene kan benyttes for nettstudiet, som skal være deltidsstudium over 4 år. Totalt vil det bli økning i antall studenter når vi tar opp nettstudenter i tillegg til campusstudenter. HiT, TF, søkte i 2012 Norgesuniversitetet om midler til å utarbeide og fremme et skriftlig forslag til et nytt, fleksibelt IKT-støttet masterprogram som er egnet til å sikre TF et nytt og større tilfang av masterstudenter, i hovedsak fra Norge. Studiet skal i størst mulig grad basere seg på og være samkjørt med de eksisterende masterprogrammene. Vi fikk tildelt kr fordelt over tre år. Prosjektet vil kunne skape grunnlag for økt aktivitet og økt rekruttering. Studiet vq.bli en del av fakultetets studieportefølje. Det er avklart med Norgesuniversitetet at vi kan endre planene slik at de ordinære studiene blir nettbaserte. TF ønsker å endre søknaden til styret som beskrevet overfor. Vi ønsker også å gjøre en liten endring i programnavnet. Vi søkte opprinnelig om å etablere en «Fleksibel nettbasert master i teknologi» og vil nå endre navnet til «Nettbasert master i teknologi.» Se vedlegg l. Systems and Control Engineering (SCE) vil starte høsten 2015, og dersom det er vellykket fortsetter vi med studieprogrammene Energy and Environmental Technology og Process Technology året etter. Det vil bety en oppstartsfase på 5 år, og full driftsfase starter i Postadresse Postboks Besøksadresse Kjølnes Ring 56 Kontakt Telefon Saksbehandler Unni Stamland Kaasin Telefaks Internett Unni.S.Kaasin@bit.no

95 2 Begrunnelser for endring: Vi mener dette totalt sett gir et mer attraktivt tilbud for søkerne. Vi tror, f.eks at en automatiseringsingeniør vurderer en nettbasert versjon av det nåværende SCE-studiet som langt mer attraktivt enn det opprinnelige forslaget. Vi utnytter den velutviklede strukturen i de eksisterende programmene, noe som gir en enklere oppstart. Vi kan benytte de eksisterende planene for anbefalt studieprogresjon over 4 år (deltidsmaster) for hvert av de nåværende programmene (studiekoordinatorene har laget slike planer). Det blir ikke nødvendig å opprette nye emner eller spesialtilpasse eksisterende emner, noe som gir økonomisk besparelse. Det tas forbehold om ikke-opptak ved for få antall søkere. Det vises til styresak 50/11 hvor det står: «Styret vedtar at 15 heltidsekvivalenter normalt blir satt som nedre grense for opptaks måltall.» Målet med å starte nettbaserte masterstudier. Vi ønsker å gjøre våre studier nettbaserte fordi vi ser at nettbasert undervisning blir viktig i framtidige studier. Vi ønsker i større grad å basere våre studier på nettbasert undervisning. Dette er viktig både for HiT og TF. Vi har som mål å øke det totale studenttallet i våre masterprogrammer, men vi ønsker ikke at nettstudier skal ta over for campusstudier. Dersom regjeringens forslag om innføring av skolepenger for søkere utenfor EØS blir en realitet, antar vi at antall utenlandske søkere til våre masterstudier vil bli sterkt redusert. Det blir da viktig å øke rekrutteringsgrunnlaget til våre masterstudier for norske ingeniører. Antall årsverk TF regner med å bruke ca. l,2 årsverk på SCE-masterprogrammet, fordelt på ca. l årsverk til undervisning og veiledning og ca. 0,2 årsverk på studiekoordinering og administrasjon. Vi ser at 2 årsverk totalt fordelt på alle tre studieprogrammene trolig kan være i minste laget, men vi tilstreber å holde oss innenfor disse rammene. Det vil bli sammenfallende timeplan for campus-studier og nett-studier. Et emne undervises bare en gang, det vil si at det ikke er noen duplisert undervisning, men det nye blir at det tilrettelegges både for campusbasert undervisning og nettbasert undervisning. Når det gjelder faglig kompetanse så er vi godt rustet, men vi ser at flere studenter kan bli krevende for fakultetets personale som allerede har stor belastning, så på sikt vil det kunne bli behov for flere ansatte. Selv om det vil koste fakultetet en betydelig innsats og ressurs, ser vi denne satsingen som nødvendig for å komme med i utviklingen av nettbaserte studier. Vi er innstilt på å «strekke oss» langt for å få til et godt og attraktivt tilbud. Faglig og digital kompetanse Faglig kompetanse er grundig dokumentert gjennom eksisterende studieprogram. Se vedlegg 2. Vi har også kartlagt hvilken digital kompetanse som finnes i personalet i dag. Poengsummen som kom fram på oversikten er lav, likevel har mange av lærerne god kompetanse i utvalgte verktøy. Imidlertid viser oversikten at det er behov for kompetanseheving. Se vedlegg 3. Det er utarbeidet en kompetanseutviklingsplan for opplæring av fagpersonalet. Kursene startet allerede høsten Se vedlegg 4.

96 3 Finansiering og kostnader Inntektene vil komme fra studiepoengsproduksjon og eventuelt fra økt antall studieplasser. Det er søkt om 20 nye studieplasser over neste års statsbudsjett. Studiepoengsproduksjonen alene vil ikke kunne bære studiet med 20 studenter. Det kan derimot bli et overskuddsforetak dersom antall opptatte studenter kan dobles eller tredobles når etableringsfasen er over og studiet er godt etablert, slik at studiepoengsproduksjonen da vil øke. Det forventes at vi innen rimelig tid vil få flere studieplasser. Vi er derfor villige til å starte opp og ta dette innenfor egne budsjettrammer. Vi vil sterkt presisere at i startfasen er dette et tapsprosjekt, men vi vil likevel satse fordi det på nåværende tidspunkt er strategisk riktig. Det må understrekes at dette blir krevende økonomisk for TF, men at det for HiT vil bli positivt. Det vil kunne gå på bekostning av forskningsaktiviteten, fordi de aktuelle lærerne er aktive både innen undervisning og forskning. Se vedlegg: Bakgrunnsinformasjon om studiet. Med hilsen Morten C. Melaan dekan Unni Stamland Kaasin rådgiver Vedlegg

97 Høgskolen i Telemark Vedlegg l Plan for Nett baserte masterstudier i teknologi ved Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark 13. oktober 2014

98 2 Forord Dette dokumentet beskriver planene for nettbaserte masterstudier ved HiT-TF ("fakultetet"). Studiene skal etter planen starte høsten Økonomien for nettstudiene er beskrevet i andre dokumenter. Finn Haugen, l. am. Studiekoordinator for nettbaserte masterstudier Innledning Fakultetet har et mål om å øke rekrutteringsgrunnlaget for sine tre masterstudier, som er Energy and Environmental Technology (EET) Process Technology (PT) Systems and Control Engineering (SCE) Rekrutteringsgrunnlaget er ingeniører, og mange av dem er i etablerte arbeids- og/eller familieforhold. Fakultetet antar at nettbaserte deltidsstudier er mer attraktive enn campusbaserte fulltidsstudier for slike potensielle masterstudenter. Som et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringsgrunnlaget for masterstudiene, ønsker fakultetet å tilrettelegge ovennevnte masterstudier for nettbaserte deltidsstudier. Studiene er engelskspråklige. Det skal i størst mulig grad tilrettelegges for at undervisningsressurser utviklet i et emne kan benyttes både av campusstudenter og nettstudenter. Fakultetet gjennomførte i 2014 en undersøkelse blant fakultetets tidligere bachelorstudenter som viser at nettbaserte masterstudier vil være attraktive. Relevante bransjefagråd ved fakultetet er positive til planene om nettbaserte masterstudier. Pr. i dag er det ikke etablert tilsvarende nettbaserte masterstudier innenfor våre fag i Norge. Fakultetet har ennå ikke tatt stilling til forholdet mellom antall campusstudenter og antall nettstudenter dersom det totale søkertallet overstiger studiets måltall. Studie planer Fakultetet har allerede utarbeidet anbefalte studieplaner for gjennomføring av de 2-årige campusbaserte masterstudiene som deltidsstudier over 4 år. De planlagte nettbaserte deltidsstudiene følger i hovedsak disse deltidsstudieplanene. Fakultetet ønsker å starte SCE-studiet høsten 2015 og EET- og PT-studiene høsten 2016 slik at de to sistnevnte studiene kan nyttiggjøre seg erfaringer fra igangkjøringen av SCE-studiet. Tabell l, 2 og 3 nedenfor viser studieplanene for nettstudiene. 2

99 3 Hvert semester er det en fysisk samling på campus. Første semester holdes det også en oppstartssamling for nye studenter i august, før høstsemesterets start. Hensikten med oppstartssamlingen er å få informasjon om studiet, bli kjent med personale som de kommer til å forholde seg til under studiet, skape "klassefølelse", og å få opplæring i aktuell programvare. Oppstartssamlingene vil trolig være på 2 dager, men innhold og varighet må vurderes nærmere. Samlingene for studenter som er i gang med studiene, holdes fortrinnsvis i slutten av eller rett etter semestrene. Varigheten av disse samlingene kan variere fra semester til semester. Ved oppsett av semesterplanene for de campusbaserte studiene må det tas hensyn til samlingsukene for å sikre at undervisningspersonale og undervisningsressurser, som rom og utstyr, er tilgjengelige i samlingsukene. Studentene må selv bære kostnadene for reise og opphold ifin. samlinger. 3

100 4 Studieplan for nettbasert SCE-studium Tabell l: Studieplanen for det første SCE-kullet. Blant valgemnene (electives) må totalt l Osp velges. (Initialer er definert i vedlegg A.) Course Curriculum for first batch of internet-based Systems and Control Engineering (SCE) master programme Notes FMI006 Also Modeling and EET lo Simulation of PT BL+SL Dynamic Systems SCE!I06 U.0 Control with DR: Implementation SCE2113 Multivariable Data Analysis SI S2 S3 S4 ss S6 S7 ss MH ~""' SCEI213 Hard/Soft Senson; in 5 5 Process SM SM Measurements SCE2206 System Identification 10 and Optimal DR Estimation SCEI306 Object -Oriented 5 Analysis, Design, and NOS Programming SCE2006 lndustrial Information Technology 10 NOS SCE4206 Systems and Control La bora tory SCE4106 Predictive Control with lmplementation SCE4006 Project SCEV3006 (Elective) Advanced Control SCEV3106 (Elective) Industrial Automation Also EET PT 5 HPH 5 BL to NOS Staff 5 DR 5 CP FM3110 Also (Elective) EET 5 Project Managment PT NHE and Cost Engineering SCEV3210 (Elective) Modeling and Simulation of Hydro Power Systems FMH606 Master Thesis 10 DW Als o 30 EET NOS PT Staff 4

101 5 Studieplan for nettbasert EET -studium Tabell 2: Studieplanen for det første EET-kullet. Blant valgemnene (electives) må totalt 5 sp velges. (Initialer er definert i vedlegg A.) Curriculum for first batch of internet-based Energy and Enviroomental Technology (EET) master programme - Sl S2 S3 S4 ss S6 S7 S8 Course Not es FMI006 Modeling and Simulation of Dynamic Systems Also PT SCE l 10 BL +SL PEFI006 Thermo-dynamics Als o 10 PT CP +LEØ PEFIIIO Als o 10 Transport Processes PT LAT PEF2006 Gas Purification and Energy Optimization Als o PT 10 LAT +LEØ PEF2106 Combustion and Process Safety Als o PT 10 DB EET2110 Water Treatment and Environmental Biotechnology lo RB+CD SCE4006 Project Also PT SCE SCEV3006 Als o 5 Energy Technology PT DB PEF3006 Als o 5 Process Control PT FH FM3110 Als o Project Managment PT 5 and Cost SCE NHE Engineering FM3206 (Elective) Handling of Particulate Solids Also PT 5 CR lo LAT Staff PEF4008 (Elective) Chemical Gas Processing PT3110 (Elective) Computational Fluid Dynamics Also PT Als o PT 5 KJJ 5 KV SCEV3210 (Elective) 10 Mod. and Sim. DW Hydro Power Syst Als o 30 FMH606 PT LAT Master Thesis SCE Staff 5

102 6 Studieplan for nettbasert PT -studium Tabell3: Studieplanen for det første PT-kullet. Blant valgemnene (electives) må totalt 5 sp velges. (Initialer er definert i vedlegg A.) Course FMI006 Mo~eting and Simulation of Dy.namic. S}ist~ms PEPI006 -Thermody.namics P6FIIl.0 Trnnsp<irt Proaesscs PEF2106 CombusLion and Process Safety PEF2006 Gas Purification and Energy Optimizatioo PT2Q06 Proc.ess.Tcchoohlgy and Equipment PEF3006 Proces$ Control SCE4006 Projcct FM3110 Project Managmeot and Cost Enginecnng PT31.10 Computatiooal Fluid Dymimics F'M3206 (Eiective) Handling of Particulate Solids SCEV3006 (Eiective) Energy Technology PEF4008 (Eiective) Cheniical Ga Proccssiug SCEY3210,(Elective) Mod. and Sim. Hydro Power Syst FMH606 Thesis l Note :r s Also EET SCE Curriculum (or fint bøtcb of lntcrnet-based Pro cess TechnoJ~gy. master progran1me Also EET Also EET Als o EET Als o EET Als o EET Also EET SCE Also EET SCE Also EET Als o EET Als o EET Also EET Also EET SCE IZOIS l :6 S2 ZOJ7 lo DB 5 NHE lo LA 'l" +LEØ ;ss -2.0J8 1'0' BL t-s.l s f'h s CR s ØB 5 WJ S6,zol9 LO BH +KV IQ I!AT S.taff 5 KV ss 20'20 30 LAT Stafl' 6

103 7 Undervisningsform Det skal i størst mulig grad tilrettelegges for at undervisningsressurser utviklet i et emne kan benyttes både av campusstudenter og nettstudenter, med færrest mulig spesialtilpasninger til de ulike studentgruppene. Fakultetet mener at mastere i teknologi skal ha kunnskaper om og ferdigheter i arbeid med praktiske prosesser, verktøy og utstyr i aktuelle emner. De eksisterende masterstudiene inneholder derfor praksisrettede undervisningsaktiviteter i form av lab- og prosjektoppgaver. Fakultetet mener at også nettstudenter skal ra slike praktiske kunnskaper og ferdigheter. Derfor vil de (ellers) nettbaserte studiene omfatte obligatoriske fysiske samlinger som inkluderer praksisrettede undervisningsaktiviteter. Fakultetet mener at den enkelte lærer skal kunne bestemme den nettbaserte undervisningsformen i sitt emne, men det skal likevel være en felles basis av nettbaserte undervisningsaktiviteter. Dette for å skape helhet for studenten og sikre kvaliteten. Felles basis er: All skriftlig informasjon er på digital form, med unntak av lærebøker dersom bøkene kun fins i papirform. Undervisningsplan, øvinger, løsninger og evt. supplerende litteratur gjøres tilgjengelig i Fronter eller på en hjemmeside (utenfor Fronter) som må være tilgjengelig via Fronter. Nettbasert veiledning via epost eller webkonferanseverktøy Forhåndsproduserte videoopptak av forelesninger eller forhåndsproduserte tematiske videoer (f.eks. basert på videoopptak av lærerens PC-skjerm) Ut over disse basis-undervisningsaktivitetene kan den enkelte lærer velge å ta i bruk andre aktiviteter, f.eks.: Online videooverføring (streaming) av forelesninger, i den grad dette er praktisk gjennomførbart. Seminarundervisning via webkonferanseverktøy Problembasert læring som utfordrer studentene til videre arbeid enten individuelt eller i grupper Prosjektarbeid - enten individuelt eller i grupper Kollokviegrupper på nettet som styres av studentene selv Digitale fortellinger Eksamensgjennomføring Eksamen vil i utgangspunktet bli gjennomført på samme måte som for de ordinære studentene, dvs. studentene må møte opp på campus for å ta eksamen. Det er imidlertid ønskelig å etablere en mulighet for at studenter, dersom forholdene tilsier det, kan gjennomføre eksamen ved en ekstern institusjon, f.eks. en høgskole eller videregående skole nær students bo- eller arbeidssted, mot et passende gebyr som dekker ekstrakostnadene 7

104 8 knyttet til dette. Studentene må selv dekke disse kostnadene. Studentene har ansvar for å initiere en slik ekstern eksamensgjennomføring, dvs. kontakte den aktuelle institusjonen, men fakultetet har ansvar for å sikre gjennomføringen av eksamen. En dreining mot flere digitale eksamensformer og alternative vurderingsformer er ønskelig. Opptakskrav Opptakskravene vil være som for opptak til de eksisterende fulltids campusbaserte masterstudiene. Søknadsfrist til studiet er 15. april (lokalt opptak). Digital læringsplattform Programvare Nettstudiene ved HiT benytter seg av en rekke verktøy for å tilby både asynkron og synkron undervisning og veiledning på nett. Disse er kort beskrevet i det følgende. Fronter Fronter er valgt som læringsplattform (Learning Management System, LMS) og er navet i de nettbaserte studiene. HiT har benyttet Fronter som læringsplattform fra 200 l. Alle studenter og fagansatte bruker Fronter og plattformen er svært godt innarbeidet ved høgskolen. Her får studenten tilgang tillæringsressurser som lydfiler, dokumenter, oppgaver og lenke til opptak av forelesninger osv. I Fronter er det også lenker til samskrivingsverktøy (diskusjonsforum, wiki) og ferdigdefinerte lenker til forelesningsrom, seminarrom og grupperom via våre webkonferanseverktøy. Omnijoin Høgskolen har videre lang erfaring med ulike webkonferanseverktøy, men benytter forn. studieåret 2014/2015 primært Omnijoin. Verktøyet kan brukes for nettbaserte møter og undervisning. Programmet støtter flerpartskonferanser i nettleseren med deling av lyd, bilde, chat, dokumenter, skjerm og applikasjoner. Programmet er velegnet for både større webinarer (undervisningsøkter med mange deltakere) eller mindre møter og individuell veiledning. Omnijoinkonferansene er tilgjengelig via skytjeneste og leveres av Meetcon AS. Hovedmaskinen står i et norsk driftsmiljø, men skjer det noe med denne maskinen, vil systemet automatisk skifte over til annen server i skyen ( cloud). Radix Radix er Høgskolens Multimedia Learning Repository, plattform for lagring, organisering, formidling og brukertilpasning av læringsressurser i form av video. Tjenesten driftes på egen server som står i vårt driftsmiljø på Høgskolen. Plattformen har Feidepålogging, og studenter som er pålogget fronter får automatisk tilgang tillæringsressurser på Radix via lenker fra Fronter. Læringsressurser på Radix kan gjøres åpent for alle eller reguleres gjennom brukertilgang slik at bare en gruppe studenter kan se den aktuelle ressursen om det er ønskelig. Studenter kan også laste opp evt. sine multimodale besvarelser på Radix. Tjenesten supplerer derfor Fronter og til sammen gir disse to plattformene gode forutsetninger for deling og samhandling. 8

105 9 Wild Relevante Web 2.0-applikasjoner kan brukes som samskrivingsverktøy for våre ansatte og studenter. En egen wikiløsning er installert på en server i HiT. Tilgang til programvare for studentene Alle studenter ved HiT får tilgang til Fronter, Omnijion og Radix når de har aktivert bruk:erkonto ved HiT. Videre f'ar de tilgang til gratis versjon av F-Secure antivirus, Endnote og MS Office Pro Plus-programpakken via Office 365. Programmene kan brukes på både Mac og windowsmaskiner. Klasserom og studio tilrettelagt for nettundervisning På campus Porsgrunn er pr. høsten 2014 to klasserom bygd om slik at de er spesialinnredet og tilrettelagt for bruk også i nettbaserte studier. (Det er to klasserom i Bø og ti på Notodden.) Disse klasserommene er innredet med mikrofoner, kamera, dokumentskanner og interaktive tavler/skjermer, og kan både bukes til vanlig campusundervisning, hybridundervisning (noen studenter på nett og noen på campus) og til rene webinarer for rene nettstudier. Alle ansatte som har undervisning eller veiledning knyttet til nettstudier har webkamera og headset på sine kontorer slik at de også kan undervise eller veilede fra kontoret. I tillegg er det investert i ulikt ekstrautstyr ut fra ulike faglige behov (tegnebrett, mikroskop) som den ansatte disponerer fra eget kontor. Det er innredet tre videostudioer, som er spesialrom for å gjøre opptak av asynkrone ressurser, på hver av campusene. Et slikt studio har utstyr tilpasset formålet (god mikrofon, godt kamera, redigeringsutstyr) og man vil kunne jobbe uforstyrret. I tillegg kan det gjøres opptak av undervisning fra nettrommene. Studenter rar veiledning om anbefalt utstyr gjennom våre nettsider / t.no/nor/hit /E-laering/S tudere-paa-nett/ikt-verktoey-og-tekniske-krav. Teknisk støtte til studenter og lærere Organisering av teknisk støttetjeneste Teknisk støttetjeneste er i dag delt mellom IT og fakultet. IT har ansvar for infrastruktur, nettrom, maskinvare, programvare og tilbyr generell support, i tillegg har fakultetene styrket støttefunksjonene med egne faglige og administrative ansatte som gir IKT pedagogisk veiledning og støtte til studenter og ansatte i nettstudiene. HiT har for tiden et treårig prosjekt e@hit med fokus på e-læring. Prosjektet, som startet høsten 2013, skal jobbe for økt og relevant bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering og koordinere den helhetlige satsningen på e-læring ved HiT. Prosjektet omfatter 2,5 årsverk med både teknisk- og praktisk-pedagogisk kompetanse og jobber faglig/administrativt og på tvers i organisasjonen. Ett av målene for prosjektet er å tilby pedagogisk og teknologisk kompetanseutvikling og videreutvikle støttefunksjoner. Støtte til studentene Studentene har tilgang til support av IT-veiledere som bemanner en egen støttetjeneste for studenter. Tjenester er bemannet både av studentassistenter, lærlinger og egne ansatte. De kan fjemveilede nettstudenter via telefon eller via fjemveiledning på PC. Det bør være utvidet support og støttetjeneste ved oppstartssamlingene og de første ukene av studieåret. 9

106 lo Studenter :far veiledning om anbefalt utstyr gjennom våre nettsider på bttp:ll rww.bit.n norjh:itje-iaering!studere-paa-nelt!ik.t -vetktoey-og-tekniske-krav. Programmene vi bruker støtter både Mac og windowsmaskiner, så mange studenter har det de trenger, men de som har behov for oppdatert maskin eller tilleggsutstyr :far råd i forhold til dette. Stølle til ansatte/lærere Ansatte har tilgang til dedikert støtte ved IT -seksjonen. Også studiekoordinator for nettstudiene og ressurspersoner i lærerstaben vil til en viss grad yte støtte. Læreres rutiner for oppfølging av studentene Det er viktig å opprette sosiale møteplasser for informasjonsdeling og dialog om selve studiet både skriftlig gjennom Fronter og muntlig gjennom seminarer i webkonferanseverktøy. Studiekoordinatoren har særlig ansvar for dette. Studiekoordinatoren har også ansvar for at det blir gjennomført emneevaluering og midtveisevaluering. Faglig oppfølging av studentene kan gjøres på ulike måter. HiT-EFL har erfaring med at ønsket framdrift sikres best gjennom klare forventninger og arbeidskrav som tydeliggjøres gjennom emnets semesterplan. Studentene skal i Fronter få klar informasjon om fast telefontid eller faste veiledningstidspunkter for kontakt med lærer. Studentene skal også meddeles forventet responstid på innleverte besvarelser. Innføring av studenter i bruk av verktøy for nettbasert læring Gjennom høgskolens nettsider blir det informert om organisering i nettstudiene, opplæring i relevant IKT verktøy og beskrivelse av nettbaserte arbeids- og læringsformer. Nye nettstudenter f'ar både læringsressurser de skal benytte før oppstart av studiet, og opplæring/veiledning på datalab på første samling. I HiTs wiki fore-læring blir informasjon og opplæringsressurser delt. Sidene er åpne for alle og blir stadig videreutviklet av ressurspersoner ved høgskolen. Lenker til de aktuelle ressursene studentene skal studere før oppstart blir sendt i oppstartsbrev når studenten har takket ja til studieplass. Det gis opplæring i nettverktøy (ca 3 timer) for alle nye nettstudenter på oppstartssamlingen, med bl.a. følgende innhold: Pedagogiske utfordringer: Hvordan studere på nett? Introduksjon til Fronter, Lync/OmniJoin og Radix Tips om teknisk utstyr og vedlikehold av egen maskin Om teknisk support og støttefunksjoner Opphavsrett og rett bruk av kilder, deriblant filmer og materiell i Fronter/Radix Orientering om andre programmer og ressurser samt opplæringsmateriell for disse som campusstudenter ved HiT får tilgang til 10

107 11 Lærerkompetanse i bruk av verktøy for nettundervisning Det er nødvendig at nettlærerne har tilstrekkelig kompetanse for basisundervisningsaktivitetene angitt i kapitlet Undervisnings/ormer. Høsten 2014 ble det foretatt en kartlegging basert på egenvurdering blant kommende nettlærere om kompetanse i bruk av relevante digitale verktøy. Kartleggingen viser at det generelt er behov for en betydelig hevning av kompetansen i bruk av verktøy for nettundervisning. Lærerne kan tilegne seg den nødvendige kompetansen på egen hånd eller ved å følge kurs. HiTs e-læringsprosjekt tar sikte på å tilrettelegge følgende kurs for TFs nettlærere: Grunnleggende kurs: Hvordan tilrettelegge for god læring på nett? Hvilke muligheter finnes? Høgskolepedagogikk og e-læring. Grunnleggende produksjon av læringsressurser, videoopptak, både opptak av PCskjerm (Screencast-0-Matic) og opptak med kamera/mobil Avansert skjermopptak og videoredigering (Camtasia), samt enkel redigering med Windows Moviemaker Lagring og publisering av multimediamateriale (Radix) Webkonferanse (OmniJoin og Lyne) Hvordan tilrettelegge Fronter for nettstudier. Strukturering av lærestoff, øvinger og tester. Vurderingsformer i nettstudier Kursene for TFs nettlærere tilbys i løpet av vårsemesteret 2015 og gjentas etter ønske/behov. Fakultetet ønsker at alle lærerne deltar på kursene våren Ansvarsfordeling Studiekoordinator for nettbaserte masterstudier Finn Aakre Haugen. Ansvar: Tilpasning av studieprogrammene til nettstudier (i samarbeid med studiekoordinator for SCE og PT/EET) Arrangere lærermøter for nettlæreme (koordineres med eped-forum som administreres av L. A. Tokheim) Avklaring av rom behov for samlinger Utarbeiding av nettsider Utarbeiding av reklamemateriell Markedsføring Kontaktperson for potensielle studenter Prosjektansvar overfor Norgesuniversitetet Robert Immerstein. 11

108 12 Ansvar: Prosjektansvarlig overfor Norgesuniversitetet for prosjektet "Fleksible studier i teknologi", som er utgangspunktet for de planlagte nettbaserte masterstudiene Kompetansekartlegging (mht. bruk av verktøy for nettundervisning) Kompetanseutviklingsplan Adminstrasjon Unni Stamland Kaasin Ansvar: Saksbehandling Økonomi Morten Larsen Ansvar: Budsjett og regnskap Markedsføring og opptak Anne M. Blichfeldt. Ansvar: Markedsføring Opptak Pedagogisk støtte Hjørdis Hjukse. Prosjektleder for HiTs e-læringsprosjekt Pedagogisk støtte Kurstilrettelegging Teknisk støtte Marianne Lindstad. Teknisk støtte til studenter og lærere ut over det som den generelle IT -støttetjenesten kan gi 12

109 Framdriftsplan for planlegging og iverksetting av de nettbaserte studiene Tabell 4 viser en skisse til framdriftsplan for planlegging og iverksetting av de nettbaserte studiene. Tabell4: Framdriftsplan for planlegging og iverksetting av de nettbaserte studiene Dato (frist) Aktivitet Ansvarlig Kommentar Utført pr. 3.l O Kartlegging av kompetanse for 2014 nettundervisning blant lærerne Utført pr Plan for kompetanseheving (opplæring) 2014 av lærere Info til TFs ansatte via epost om foreløpige planer for nettbaserte studier Ferdigstilling av sakspapirer om iverksetting av nettbaserte masterstudier USK (sendes til HiTs styre) Beslutning (forhåpentligvis) om igangsetting RI RI FH HiTs styre Plan for markedsføring av studiene FH+AMB Informasjon om studiene for reklamemateriell og intemett er utarbeidet FH+AMB Markedsføring startes. FH+AMB Markedsføring er gjennomført. FH+AMB Kursing av lærere ihht. plan er gjennomført. Planleggingen av første samling (for første SCE-kull) er fullført Første samling (SCE-studenter) RI+HH FH FH+ lærere 13 13

110 14 Vedlegg Vedlegg A: Initialer AMB Anne M. Blichfeldt, seniorkonsulent BH Britt Halvorsen, professor BL Bernt Lie, professor CD Carlos Dinamarca, l. amanuensis CP Carlos Pfeiffer, professor CR Chandana Ratnayake, PhD, Tel-Tek DB Dag Bjerketvedt, professor DR David di Ruscio, l. amanuensis DW Dietmar Winkler, høgskolelektor FH Finn Aakre Haugen, l. amamuensis GE Geir Elseth, l. amanuensis Il HH Hjørdis Hjukse, høgskolelektor, leder av HiTs elæringsprosjekt HPH Hans-Petter Halvorsen, overingeniør KV Knut Vågsæther, l. amanuensis LAT Lars Andre Tokheim, l. amanuensis LEØ Lars Erik Øi, l. amanuensis MH Maths Halstensen, l. amanuensis NHE Nils Henrik Eldrup, høgskolelektor NOS Nils-Olav Skeie, l. amanuensis RB Rune Bakke, professor RI Robert Immerstein, prosjektleder SL Svein Linge, professor SM Saba Mylvaganam, professor USK Unni Stamland Kaasin 14

111 Timer til oppstart Timer til MaOppg Timer til prosjekt Timer i drift Timepris 100 pr 5 stp 50 pr student 25 pr student 30 pr 5 stp 425 kr/t Tilskudd Norgesuniversitetet deles på to første oppstartsår, 2015 og 2016 Fase Emne Faglærer Oppstart FM1 006 BL+SL Drift FM1006 BL+SL Oppstart SCE2113 MH Drift SCE2113 MH Oppstart SCE2006 NOS Drift SCE2006 NOS Oppstart SCE1106 DR+FH Drift SCE1106 DR+FH Oppstart SCE1213 SM Drift SCE1213 SM Oppstart SCE1 213 SM Drift SCE1213 SM Oppstart SCE1 306 NOS Drift SCE1306 NOS Oppstart SCE2206 DR Drift SCE2206 DR Oppstart SCE4206 HPH Drift SCE4206 HPH Oppstart SCE4106 BL Drift SCE4106 BL Oppstart SCE4006 NOS Drift SCE4006 NOS Oppstart SCE3006 DR Drift SCE3006 DR Oppstart SCE31 06 CP Drift SCE3106 CP Oppstart SCE3110 NHE Drift SCE31 10 NHE Oppstart SCE3210 DW Drift SCE3210 DW Oppstart FMH606 NOS Drift FMH606 NOS St. p V 2016H 2017V H 2018V 2018H V H o o 1500 Lønnskostnad

112 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 96/14 Saksbehandler: Journalnummer: Hans Jacob Berntsen/Kristin Midtbø 14/01620 STATUS FOR UTVIKLING AV NYE STUDIETILBUD, FASTSETTING AV STUDIEPORTEFØLJE OG OPPTAKSMÅLTALL FOR STUDIEÅRET , RESULTATKRAV OG KANDIDATMÅLTALL FOR Saken i korte trekk: Ved høringsnotat av ble fakultetene bedt om å redegjøre for status for utvikling av nye studietilbud, forslag til studieportefølje for studieåret , resultatkrav og kandidatmåltall for 2015 og opptaksmåltall for studieåret AF/EFL og TF viser til nye studietilbud. I begge tilfeller gjelder det studietilbud på mastergradsnivå, med oppstart høsten HiT har søkt NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap. Studietilbudet er et samarbeid mellom AF og EFL.TF har fremmet søknad om etablering av nettbasert mastergradsstudium i teknologi. HS har ingen planer om nye studietilbud. Når det gjelder søknader om endringer i studieporteføljen for , har både EFL og AF fremmet slike søknader. EFL har fremmet søknader om nedlegging av halvårsstudium i Tradisjonsmat (Rauland), nedlegging av Digital bildeskapning og visuell kommunikasjon, påbyggingsstudium og nedlegging av Tegning og bildekommunikasjon, påbyggingsstudium, (sistnevnte med virkning fra høst 2016). I tillegg har EFL fremmet søknader om etablering av Tekstil 1, årsstudium og Mediedesign 2, årsstudium. EFL vil også gjøre en navneendring på eksisterende bachelor i Visuelle kunstfag og Design, samt endre emnesammensetningen i Tekstil 2. AF har fremmet søknad om nedlegging av 1-årig påbyggingsstudium i revisjon og nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon I tillegg ønsker AF en omstrukturering av emnene på Historie, samlings- og nettbasert og Historie årsstudium.. AF har også meldt inn en mulig omlegging av spansk, årsstudium, til ett kombinert campus/nettstudium. Videre ønsker AF å opprette et par enkeltemner, samt gjøre noen eksisterende emner nettbaserte. HS har planer om å gjenåpne Aldring og Eldreomsorg for opptak kommende høst. Utover dette har verken TF eller HS endringer i studieporteføljen kommende studieår. Fakultetenes forslag til resultatkrav vil kunne medføre en studiepoengsproduksjon for HiT for 2015 på 4900 studiepoengsenheter (SPE). Dette er betraktelig mer enn det som er målet i Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden om 4700 SPE i Tilråding: Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret gjør slikt vedtak: 1. Styret tar status for utvikling av nye studietilbud ved Høgskolen i Telemark til orientering, og forutsetter at eventuell etablering skjer etter hvert som økonomien tillater det. 2. Styret fastsetter studieportefølje for studieåret i samsvar med vedlagte regneark, datert

113 3. Styret fastsetter opptaksmåltall for studieåret i samsvar med vedlagte regneark, datert Styret fastsetter følgende fakultetsvise resultatkrav for produserte 60 studiepoengsenheter i 2015 i samsvar med vedlagte regneark, datert : Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1700 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1700 Fakultet for helse- og sosialfag 830 Fakultet for teknologiske fag 670 Bakgrunn: Med utgangspunkt i Prop. 1 S (2013/2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret for 2015 for Kunnskapsdepartementet, KDs orientering om forslag til statsbudsjettet for 2015 for universiteter og høgskole, og Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden , (sist rullert ), herunder Hovedstrategiar fram mot 2015, sendte Utdanningsseksjonen et høringsnotat til fakultetene som omhandlet følgende tema: Status for utvikling av nye studietilbud Studieportefølje for Studieplassendringer Resultatkrav og kandidatmåltall for 2015 Opptaksmåltall for studieåret I høringsnotatet ble følgende lagt til grunn for status for utvikling av studieporteføljen i inneværende planperiode: Forslag til økonomiske tildelinger i forslag til statsbudsjett for 2015 for universiteter og høyskoler medfører en uttelling omtrent på linje med fjorårets. Ambisjonene om utvikling av universitetsfunksjonene i Telemark, og plan for å øke andelen første- og toppstillinger gjør at det økonomiske handlingsrommet likevel er begrenset. Det må derfor fortsatt foretas en streng prioritering innenfor den vedtatte fagprofilen, som i hovedsak ser slik ut: de tre ph.d.-utdanningene og studieprogrammene som bygger opp under disse, samt de yrkesrettede utdanningene. Det følger ellers av Hovedstrategiar fram mot 2015 bl.a. at det ikke skal igangsettes bachelorgradsstudium på nye fagområder. Nye mastergradsprogram skal vurderes nøye utfra økonomisk og rekrutteringsmessig bærekraft, og om mulig realiseres i samarbeid med andre institusjoner. For øvrig skal planperioden preges av konsolidering. Kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, bl.a. gjennom styrket samarbeid internt og eksternt, skal ha prioritet fremfor utvidelse av fagtilbud. Samtidig følger det av gjeldende planverk at HiTs nettbaserte studietilbud skal være blant de beste i landet. Det er også slik at Kunnskapsdepartementet har varslet å innføre ny femårig lærerutdanning (master) med oppstart høsten En egen arbeidsgruppe ved HiT jobber for å vurdere hvordan vi kan imøtekomme dette kravet. HiT sendte Søknad om akkreditering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap til NOKUT innen fristen med sikte på oppstart studieåret

114 Styret fattet i møte slikt enstemmig vedtak i S-sak 50/14: 1. Styret vedtar at det blir søkt NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap med de forutsetninger som følger av dette saksframlegget. 2. Rektor gis fullmakt til å ferdigstille søknaden før den sendes NOKUT. 3. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning skal ha det administrative ansvaret for mastergradsstudium i utdanningsvitenskap. 4. Styret forutsetter et opptaksmåltall på 30 de to første årene med påfølgende opptrapping til et opptaksmåltall på Styret forutsetter at midler knyttet til de 24 nye strategiske studieplassene i kategori D, over 4 år benyttes til finansiering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap, uten at fakultetet kompenseres gjennom ytterligere tilskudd av basisfinansiering. 6. Styret forutsetter at Fakultet for allmennvitenskapelige fag og Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning utarbeider en samarbeidsavtale som regulerer ansvars- og arbeidsdeling ved gjennomføringen av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap mellom de to fakultetene. Følgende mastergradsstudium er under utvikling ved HiT: Mastergradsstudium i teknologi, nettbasert (TF) Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap, (AF/EFL) Mastergradsstudium i akvatisk økologi i samarbeid med University of Zilina (AF) Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon (AF) Mastergradsstudium i naturveiledning, (AF) Joint Degree Master i Cultural leadership i samarbeid med Høgksolen i Borås og København Universitet, (AF). Det konstanteres at oven nevnte mastergradsstudium er i samsvar med vedtatt fagprofil. Det er likevel slik at etablering av de aktuelle studiene forutsetter økonomisk og rekrutteringsmessig bærekraft. Fakultetene har fremmet følgende forslag til endringer i studieporteføljen med virkning fra studieåret : Nedlegging av 1-årig påbyggingsstudium i revisjon, (AF) Nedlegging av 2-årig kandidatstudium i økonomi og administrasjon, (AF) Nedlegging av halvårsstudium i Tradisjonsmat (VUDTM), (EFL) Nedlegging av Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, årsstudium, (EFL) Nedlegging av Tegning og bildekommunikasjon, årsstudium, (EFL) Etablering av Tekstil 1, årstudium, (EFL) Etablering av Mediedesign 2, påbyggingsstudium, (EFL) Etablering av mastergradsstudium i utdanningsvitenskap (AF og EFL) Etablering av mastergradsstudium i teknologi, nettbasert (TF) 3

115 Når det gjelder resultatkrav, er det i høringsnotat av foreslått følgende resultatkrav for 2015 (beregnet i 60 SPE): Resultatkrav Forslag 2015 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1700 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1700 Fakultet for helse- og sosialfag 880 Fakultet for teknologiske fag 640 Sum 4920 Fom endret KD styringen av dimensjoneringen for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav (antall 60 SPE som avlegges det første studieåret i en utdanning) til kandidatmåltall (kandidatmåltall er det antall ferdige kandidaters som uteksamineres fra en utdanning i det aktuelle året). For HiTs del gjelder dette følgende utdanninger med slike foreløpige tall: Sykepleierutdanningen 103 Vernepleierutdanningen 45 Barnehagelærerutdanningen 141 Grunnskolelærerutdanningen trinn 41 Grunnskolelærerutdanningen trinn 27 Praktisk pedagogisk utdanning 74 Faglærerutdanningene 48 Endelige kandidatmåltall fastsettes i Tildelingsbrev for 2015 fra KD. På denne bakgrunn ble fakultetene bedt om å uttale seg om status for utvikling av nye studietilbud, studieportefølje for , resultatkrav og kandidatmåltall for 2015, og opptaksmåltall for studieåret Vurdering: Status for utvikling av nye studietilbud Jeg viser til at ambisjon for videreutvikling av universitetsfunksjonene i Telemark, herunder ambisjonen om å øke andelen første- og toppstillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger til 0,5 i 2014, gjør at HiTs økonomiske handlingsrom er noe begrenset. Videre har HiT fått på plass tre ph.d.-studium og 12 mastergradsstudium, og det er nødvendig å satse økonomisk for å få på plass et tilstrekkelig antall stipendiater i alle våre ph.d.-studium. Jeg konstaterer på denne bakgrunn at det ved en eventuell utvikling av nye studietilbud må foretas en streng prioritering innenfor den vedtatte fagprofilen, jf. Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden , jf. Hovedstrategiar fram mot Jeg viser til at det bl.a ikke skal igangsettes bachelorprogram på nye fagområder, og at evt. nye mastergradsstudium skal vurderes nøye ut fra økonomisk og rekrutteringsmessig bærekraft. Høringsnotatene fra fakultetene bekrefter at arbeidet med utvikling av nye studietilbud skjer innenfor rammene av de strategier som er trykket opp i nevnte planverk. 4

116 TF redegjør for at fakultetet planlegger mastergradsstudium i teknologi, nettbasert, med oppstart fra og med studieåret Søknad om etablering ble 1.gangs behandlet i styremøte , jf. S-sak 34/14. På møtet vedtok styret at TF skulle utarbeide en fullstendig søknad om etablering av mastergradsstudium i teknologi, nettbasert. Jeg konstaterer at fullstendig søknad om etablering fra TF er utarbeidet og at saken behandles på dagens møte, jf. S-sak 95/14. AF opplyser at søknad om etablering av felles mastergradsstudium i alpin økologi mellom Høgskolen i Telemark (AF) og University of Zilina (Slovakia), ble lagt fram på styremøte , (S-sak 51/14). I etterkant har det oppstått forsinkelser rundt akkrediteringsprosessen i Slovakia, partene har derfor bestemt å utsette oppstart til høst 2016, jf. internt notat fra AF, datert , sak 06/1845. Jeg noterer at AF vil legge frem ny fullstendig søknad om etablering av felles mastergradsstudium i novembermøte Miljødirektoratet har invitert 7 institusjoner, deriblant HiT, til et arbeidsseminar hvor det skal sees på muligheter for å utvikle en master i naturveiledning. Det er AF som deltar i dette arbeidet fra HiT. AF tror et mastergradsstudium vil kunne starte opp tidligst studieåret AF opplyser at Institutt for kultur og humanistiske fag har fått støtte fra SIU/Nordisk ministerråd til å utvikle en Joint Master in Cultural Leadership i samarbeid med København Universitet og Høgskolan i Borås. Det viser seg at det er flere utfordringer knyttet til ulike akkrediteringsrutiner og krav mellom de ulike institusjonene. En eventuell oppstart av studiet er derfor satt til høsten HiT sendte høsten 2013 søknad til NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i økonomi. Dessverre var utfallet negativt. Begrunnelsen var knyttet til for svakt fagmiljø og rekruttering. Jeg oppfatter det slik at AF jobber videre med utvikling av et masterstudium i økonomi og administrasjon og planlegger en ny akkrediteringssøknad til NOKUT. Jeg merker meg at AF ved Institutt for natur,- helse og miljøvern vurderer ikke-opptak på mastergrad i akvatisk økologi kommende høst. EFL og AF opplyser at når det gjelder en felles mastergrad i kroppsøving i samarbeid med HiT, UiS og UiA, er dette ikke lenger aktuelt. UiA har sagt opp samarbeidet. HiT og UiS samarbeider om et felles 15 studiepoengsemne i Læring og bevegelsesmiljø i kroppsøvingsfaget. Det er ikke planer om å utvikle dette samarbeidet videre. EFL opplyser at den planlagte mastergraden i World Music i samarbeid med UiA har stoppet opp, og sier det er lite realistisk at en slik fellesgrad vil utredes videre nå som fusjonsplanene med UiA ikke ble noe av. Gitt at dette er en fellesgrad med universitetet i Agder forutsetter jeg at det gjøres nødvendige avklaringer med dem i denne sammenheng. HS har på det nåværende tidspunkt ingen merknader knyttet til en potensiell utvikling i studieporteføljen. Jeg konstaterer at HiT har en bredspektret og omfangsrik studieportefølje, og en rekke av studiene har i dag få studenter. På det grunnlag ble det igangsatt en analyse den samlede studieporteføljen ved HiT våren I denne analysen ble det også vurdert nærmere i hvilken grad HiTs studieprogrammer på hhv. bachelorgrads-, mastergrads- og ph.d.-nivå tilfredsstiller NOKUTs krav til fagkompetanse, jf. studietilsynsforskriften. Det ble samtidig foretatt en kostnadsvurdering av det enkelte studieprogram. Resultatet av analysen skal etter planen være klar i løpet av november. Studieporteføljen for studieåret Fakultetenes forslag til endringer i studieportefølje for studieåret er preget av konsolidering av porteføljen. Det er kun EFL som har forslag til nye studieprogrammer. I all hovedsak innebærer EFLs forslag til endringer i studieporteføljen en tilpasning til den nye forskriften for Lærerutdanningen som kom høsten

117 Jeg har også merket meg at EFL søker om å endre navn på bachelorgradsstudium i Visuelle kunstfag og design til bachelorgradsstudium i Visuelle kunstfag, samt en omstrukturering av emnene tilknyttet bachelorgraden. Bakgrunnen for ønsket om en navneendring og en omstrukturering av emnene er å oppnå en større konsentrasjon rundt visuelle kunstfag og et tiltak for å sikre de praktisk-estetiske fagene sin posisjon og rekruttering ved EFL. Jeg støtter EFLs forslag til navneendring basert på begrunnelsene ovenfor, samtidig forutsetter jeg at navnet er dekkende for studiets innhold. Opptaksmåltall, resultatkrav og kandidatmåltall I forbindelse med behandlingen av S-sak 95/13 fastsatte styret et samlet resultatkrav på 4668 produserte 60 SPE for I S-sak 109/12 fastsatte styret et resultatkrav på SPE for Produksjonen i 2013 var på Dette var således bedre enn styrets krav. Selv om studiepoengproduksjonen for 2014 ennå ikke er kjent, kan det være grunn til å anta at produksjonen minst vil være på 2013-nivå. HiT bør ha ambisjon om å øke studiepoengproduksjonen noe også i AF slutter seg til forslaget om et resultatkrav på 1700 SPE for Det blir imidlertid et bortfall i studiepoengsproduksjonen knyttet til nedleggelsen av samarbeidet AF har med Gateway. Det kan dreie seg om SPE. Jeg konstaterer at dette bortfallet kan bidra til en lavere studiepoengsproduksjon i 2015 for AF sin del enn det det ellers ville vært grunn til å anta. EFL mener også at resultatkravet på 1700 SPE for 2014 bør være innen rekkevidde. TF forventer at samlet resultat for 60 SPE for 2015 vil stige. TF foreslår derfor å øke resultatkravet til fra 640 til 670 SPE. HS mener imidlertid at resultatkravet på 880 SPE for 2015 ligger noe høyt. HS foreslår derfor en reduksjon til 830. Opptaksmåltallene er justert i samsvar med resultatkravene ved alle fakulteter. Med dette utgangspunktet foreslår jeg at resultatkravet for 2014, målt i 60 SPE, samlet settes til 4900 fordelt som følger: Resultatkrav Forslag 2015 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1700 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 1700 Fakultet for helse- og sosialfag 830 Fakultet for teknologiske fag 670 Sum 4900 Dette innebærer at HiT samlet sett vil kunne komme godt over målet i gjeldende Strategisk plan for Høgskolen i Telemark for perioden om 4700 SPE i EFL og HS vurderer det slik at KDs kandidatmåltall for 2015 vil nås. EFL skriver imidlertid at kandidatmåltallet for barnehagelærerutdanningen avviker noe i positiv retning i fht. tallet fra KD, men at det med bortfallet av studenter i Drammen våren 2015 kan være aktuelt å justere kandidattallet ned innenfor BLU i Både GLU 1-7 og 5-10 forventes å gå over de kandidatmåltallene som KD har satt. Det samme gjelder kandidatmåltallene for PPU. På denne bakgrunn tilrår jeg at styret tar til orientering redegjørelsen for status for utvikling av studieporteføljen, og at styret fastsetter en studieportefølje for studieåret , opptaksmåltall og resultatkrav for 2015 i samsvar med vedlagte regneark datert Kristian Bogen rektor 6

118 Vedlegg: Tabellvedlegg av med studieportefølje for studieåret , opptaksmåltall og resultatkrav for Utrykte vedlegg: Internt notat av fra Utdanningsseksjonen Internt notat av fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag Internt notat av fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Internt notat av fra Fakultet for helse- og sosialfag Internt notat av fra Fakultet for teknologiske fag 7

119 Høgskolen i Telemark Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 HJB/ Studenter Opptaks måltall (hoder) og videreføring Fakultet høst 2015 Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Resultatkrav 60 studiepoengsenheter l Fakultet/institutt Fkl a u tet ti or a Jl mennvatens k ape r age [ ag Studier i samarbeid med GatewayCollege 206 o Enkeltemner AF Institutt for idretts- og friluftslivsfag Institutt for kultur- og humanistiske fag Institutt for økonomi og informatikk Institutt for natur-, helse- og miljøfag F a kl u tet ti or estet1s 'kf e ag, tilkkul o e tur og ærerut d annmg Ikke instituttfordelt Institutt for forming og formgjeving Institutt for folkekultur Institutt for pedagogikk Institutt for lærarutdanningsfag Fakultet for helse- o Institutt for helsefa Institutt for sosialfa F a k u l tet ti or te knl o ogis 'k e f ag Institutt for elektro IT og kybernetikk Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi Enkel emner TF 16 o o o

120 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid Andel finansiering Studenter pr MAitall2015 Resultatkrav 2015 Merknad EFL Ikke fordelt tnk Enkeltemner EFL Ur ,0 VUD20 Videreutdanning EFL/AKO l.i!r o ,0 2.år o ,0 VUKDGIV Ny GIV - oppfølging av ungdom l.i!r ,0 VUPUBUTE Barnehagens lærende uteområde l.i!r ,0 Sum Ikke fordelt ,0 l FF 2304 Kunst og håndverk 1. trinn 1-7- nettbasert l.i!r , Kunst og håndverk 2, trinn 1-7 nettbasert Ur lo 4, Kunst og håndverk 1, trinn 5-10 nettbasert Ur , Kunst og håndverk 2, trinn 5-10 nettbasert l. år SD lo 4,0 441 Bachelorstudium i visuelle kunstfag og design Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 sos Leire- kunst og design l. årsstudium Ur ,0 532 Tre med metall - Kunst. håndverk og design l l.år lo 6,0 602 Digital mediedesig.nj årsstudium l, år ,0 000 Digital mediedesign 2, fordypning l.år o 15 6,5 Nytt studieprogram 630 Kunst og håndverk, årsstudium l.år lo 6,0 637 Tegning- bilde årsstudium l.år Master i formgiving, kunst og håndverk nettbasert 1.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 890 Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 924 Tre med metall - kunst. håndverk og design l.år Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon, fordypning l.i!r l o 1,0 964 Leire- kunst og design 2 l. år ,0 965 Tegning og bildekommunikasjon fordypning l. år ,0 966 Tekstil- kunst og design Ur ,0 000 Tekstil- kunst og desig~ grunnstudium 1.år o 10 4,0 Nytt studieprogram 969 Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk l.år ,0 2.år ,5 SumiiF ,5 IFK 2309 Design, redesign og saum av klede l.år Bachelorstudium i folkekunst l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 443 Bachelorstudium i folkemusikk l.år o 5 2,0 2.år o 2,5 3.år ,5 628 Folkekunst årsstudium -tre- metall- tekstil Lår ,0 629 Folkemusikk" årsstudium l.i!r lo lo 8,,5 841 Folkemusikk 3, fordypning l. år l o 1,0 843 Kreativ maskinstrikking 2 Ur o 12 3,0 Tilbys hvert andre år 921 Masterstudium i tradisjonskunst l.år ,0 2.år ,0 939 Kreativ maskinstrikking l ur o 3,0 Tilbys hvert andre år 990 Folkekunst- tre - metall - tekstil2, fordypning l.år o 5 2,0 991 Folkemusikk 2, fordypning l.år o 5 2,0 NFU Norsk folkemusikk for utenlandske studenter l.år ,5 Sum IFK ,0 IFP 676 Spesialpedagogikk grunnutdanning l.år ,0 HJB/ Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side l av 7 sider

121 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid Andel finansiering Studenter pr Måltall2015 Resultatkrav 2015 Merknad 742 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen l.år ,0 853 Bachelorstudium i spe<lalpedagoglkk Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 862 Småbarnspedagogikk for andre enn førskolelærere Ur o 10,0 881 Praktisk-pedagogisk utdanning, 2 år deltid Ur ,0 2.år ,0 887 Spesialpedagogikk, Porsgrunn l.år Veiledning l.år ,0 906 Masterstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse l.år ,0 2.år ,0 937 Barnehagepedagogikk, påbygging for andre enn førskolelærere l. år o 35 12,0 Tilbys hvert andre år 961 Spesialpedagogikk, Notodden l.år ,0 998 Praktisk pedagogisk utdanning- heltid l.år BO 79,0 VU5PE2 Spesialpedagogikk påbygging 2 l.ilr o 3,0 VUVEILNY Vellederutdannlng Ur o 20 5,0 Sum IFP ,0 ILU 110 Allmennlærerutdanning, Notodden o 1,0 Fases ut 130 Bachelorstudium- barnehagelærer Notodden l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 131 Bachelorstudium -barnehagelærer samlingsbasert l.år ,0 z.ar ,0 3.;\r ,0 4.år ,0 132 Bachelorstudium -barnehagelærer Drammen 3.år o 35,0 Overføres H BV 133 Bachelorstudium- barnehagelærer Porsgrunn l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 134 Bachelorstudium- arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Drammen 2.år o 10,0 3.år ,0 135 Bachelorstudium - arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Notodden 2.år o 12,0 3.år o 19 11,0 140 Bachelorstudium- faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag l.år ,0 2.år ,0 3.år , Musikk 1, trinn 1-7 Ur l 4 1, Engelsk l, trinn 1-7 l.år l 4 1, IKTi læring l.år , Religion. livssyn og etikk 2 1 nettbasert l.år l 4 1, Samfunnsfag 2, trinn 5-10 l.år l 4 1, Engelsk l, tnnn 5-10 l.år , Engelsk 2, trinn 5-10 l.år , Matematikk l, trinn 5-10 l.år , Matematikk 2, trinn 5-10 l.år , Engelsk 2, trinn 1-7 l.ilr l 4 1, Samfunnsfag 2, trinn 5-10 nettbasert l.år , Engelsk 2, trinn 5-10 nettbasert l.år , Norsk 2, trinn 1-7, Porsgrunn Ur , Norsk 2, trinn 5-10, nett Ur l 2 1, Naturfag l, trinn 1-7. nettbasert l.ilr ,5 547 Grunnskolelærerutdanning 1-7 l.år ,0 2.år ,0 HJB/ Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 2 av 7 sider

122 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid And"l finansiering Studenter pr Målta Resultatkrav 2015 Merknad 3.år lo år l O 7 7,0 548 Grunnskolelærerutdanning 1-7 Porsgrunn l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 550 Grunnskolelærerutdanning 1-7 nett l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 5.år ,0 551 Grunnskolelærerutdanning 1 7 desentralisert Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 5.år ,0 651 Grunnskolelærerutdanning 5 10, Porsgunn Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 655 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Notodden og desentralisert Lår ,0 2.år ,5 3.år ,0 4.år ,0 657 Grunnskolelærerutdanning trinn, nettbasert l. år ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 891 Allmennlærerutdanning, Porsgrunn a o 2,0 Fases ut 892 Allmennlærerutdanning, nettbasert o 1,0 Fases ut 932 Physical Education, Sports, Culture and Society U r ,0, 932H Physical education, Sports, Cult ure and Society (aut umn) l.år ,0 945 Kroppsøving og idrettsfag l.år ,0 VUDM1 Matematikk l 1.år ,0 VUNSPRM Norsk for språklige minoriteter l. år ,5 000 Master i utdanningsvitenskap, fulltid l. år o 20 7,0 Nytt studieprogram 000 Master i utdanningsvitenskap, deltid l. år o lo 3,5 Nytt studie program Sum ILU ,5 Sum EFL ,0 HS l HEl 050 Bachelorstudium i sykepleie l.ilr ,0 l.år ,0 3.år ,0 051 Bachelorstudium i sykepleie, deltid over 4 år Lår ,0 2.år ,0 3.år ,0 4.år ,0 982 Videreutdanning i psykisk helsearbeid Lår ,0 2.år ,0 986 Videreutdanning, helsesøster 2.år ,0 987 Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Uir o 20 4,0 Sum IHEL ,0!SOS 060 Bachelorstudium i vernepleie l.år ,0 2.år ,0 HJB/11.11,2014 Vedlegg til styresak 96/2014 st udieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 3 av 7 sider

123 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid And.el fin;onsiering Studenter pr Måltall2015 Resultatkrav 2015 Merknad 3.år ,0 061 Bachelorstudium i vernepleie, deltid 4 år l.år o 20 6,0 2.år ,0 3.år o 42 14,5 4.år ,5 070 Bachelorstudium barnevern i et flerkulturelt samfunn l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 981 Masterstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge l.år år Sum!SOS ,0 Sum HS ,0 TF Ikke fordelt TFENK Enkeltemner TF l.år Sum ikke fordelt 16 o 0,0 EIK 006 Elkraft, 3-årig ingeniørutdanning- bachelor 1.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 090 Informatikk og automatisering, 3-årig ingeniørutda l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 941 Master of Science, Systems and Control Engineering l.år ,0 Campus/nett 2.år ,0 Sum EIK ,0 PEM 003 Byggdesign, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 012 Maskin, 3-årig ingeniørutdanning- bachelor Lår ,0 2.år ,0 3.år ,0 033 Plan og infrastruktur, 3-årig ingeniørutdanning - bachelor Ur ,0 2.år ,0 3.år ,0 688 Ga s steknolog ~ 3-årig ingeniørutdanning- bachelor l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 940 Master of Science, Process Technology 1.år ,0 2.år ,0 942 Master of Science, Energy and Environmental Techno Ur ,0 2.år ,0 Sum PEM ,0 SumTF ,0 AF Gateway 9515 Bali - Exphil, exfac og flerkulturell forståelse Ur o 0,0 Avsluttes S 9531 Mexico- Exphil, exfac og spansk Ur o 0, Mexico -Turisme og ledelse Ur o 0, Mexico- spansk l Ur o 0, Mexico -spansk 2 l.år o 0, New York- Exphil og menneskerettigheter Ur o 0, f'jew York- Moteledelse l.år o 0, Event and Entertainment Management l.år o 0,0 " New York- Business administration 1.år o 0, Paris - Exphil, exfac og fransk Ur o 0,0. " 9575 Cape Town- Ex. Phil. og Menneskerettigheter 1.år o 0,0. Sum Gateway 206 o 0,0 HJB/ Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 4 av 7 sider

124 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid An'del flnlinslerlng Studenter pr Måltall2015 Resultatkrav 2015 Merknad Ikke fordelt AF EVU Enkeltemner ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag Lår ,0 Sum ikke fordelt ,0 IIF 402 Idrett, årsstudium l.år ,0 405 Friluftsliv, kultur- og naturveiledning l Lår 100 lo O ,0 409 Masterstudium i kroppsøving-, idretts- og friluftslivsfag l.år ,0 l.år ,0 440 Idrettsvitenskap, bachelor l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 447 Bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv 2.år ,0 3.år ,0 865 Outdoor lite, Culture and Ecophilosophy l.år ,0 894 Bachelorstudium i friluftsliv, kultur- og naturveiledning Lår ,0 2.år ,0 3.år ,0 Sum IIF ,0 IKH 303 Kultur og ledelse, deltidsstudium Lår ,0 _2.år ,0 304 Bachelorstudium i kultur- arrangering, formidling og forvaltning 3.år o 4,0 Fases ut 308 Bachelorstudium i kulturledelse Lår ,0 2.år o 9 4,0 366 Idehistorie, årsstudium nettbasert 1.år ,0 456 Bachelorstudium i litteratur og språk Ur ,0 2.år ,0 3,år ,0 481 Bachelorstudium i historiske fa& l. år ,0 2.år ,0 3.år ,0 501 Historie, årsst udium Lår ,0 511 Norsk, årsstudium Lår Norsk språk og samfu nnskunnskap for utenlandske studenter Lår ,0 516 l-årig forfatterstudium Ur ,0 517 Examen philosopicum og examen facultatum L år ,0 521 Engelsk, årsstudium l.år ,0 613 Historie årsstudium, samlings- og nettbasert l.år ,0 2.år ,0 622 Engelsk, årsstudium- samlings- og nettbasert l.år ,0 2.år ,0 748 Spansk, årsstudium l.år ,0 903 Norsk, årsstudium samlings- og nettbasert l.år ,0 2.år ,0 917 Scandinavian Studies in Telemark Lår ,0 927 Ku ratorarbeid l. år ,0 930 Scandinavian Studies in Telemark fall semester l. år ,0 931 Scandinavian Studies in Telemark spring semester Lår o 5 2,0 934 Masterstudium i kulturstudier Lår _20 14,0 2.år ,0 Sum IKH ,0 lø l 101 Kandidatstudium i økonomi og administras on l.år o 1,0 Foreslått nedlagt 2.år ,0 Foreslått nedlagt 102 Bachelorstudium i revisjon l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 HJB/ Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 5 av 7 sider

125 Fakultet Institutt Kode Studleprogamnavn Ar Andel heltid Andel flnansjerlng Studenter pr Måltall 2015 Resultatkrav 2015 Merknad 103 Revisjon, påbygging l.år o 1,0 Foreslått nedlagt 114 Geografiske informasjonssystem, påbygging l.år ,0 115 Arsstudium i informasjonsbehandling l.år ,0 164 Arsstudium i bedriftsøkonomi l.år ,0 167 Arsstudium i bedriftsøkonomi, Porsgrunn l.år ,0 317 Bachelorstudium i turisme og ledelse l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 359 Bachelorstudlum i internasjonal markedsføring l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 36B Bachelorstudium i eiendomsmegling 1.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 369 Bachelorstudium i økonomi og administrasjon l.år ,0 Z.år ,0 3.år ,0 395 Bachelorstudium i informatikk l.år ,0 2.ar ,0 3.år ,0 412 Arsstudium i informasjonsbehandling- nettbasert 1.år Bachelorstudium i informasjonssystemer l.år år ,0 3.år , International Tourism and lnnovation 1.år o 10 3, International Tourism and lnnovation~ spring semester 1.år o 10 3, International Tourism and lnnovation, fall semester l.år ,0 740 Business Administration for Exchange Students l. år ,0 741 Business Administration for Exchange Students - fall semester l.år Business Administration for Exchange Students - spring semester 1.år o 10 9,0 895 Bachelorstudium i innovasjon og entreprenørskap 1.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 SumiØI lll 740,0 IN HM 388 Bachelorstudium i økologi og naturressurser l.år ,0 2.år ,0 3.år ,0 447 Bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv 1.år ,0 2.år Se IIF 3,år Se IIF 448 Bachelorstudium i forurensning og miljø U r ,0 2.år ,0 3.år ,0 605 Natur og miljø, årsstudium l.år ,0 662 Arsstudium i naturfag. nettbasert 1.år ,0 861 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern, tilrettelagt for lærere 2.år o 2,0 863 Alpine Ecology and Environmental Management, spring semester l.år o 10 5,0 866 Alpine Ecology and Environmental Management l.år ,0 867 Alpine Ecology and Environmental M anagement, autumn semester l.år sa ,0 918 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern l.år ,0 2.år () 28,0 922 Joint Masterstudium i akvatisk økologi 1.år zo 14,0 2.år o 9 8,0 HJB/ Vedlegg til styresak 96/ 2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 6 av 7 sider

126 Fakultet Institutt Kode Studlepropmnavn Ar Andel heltid Andel finansiering Studenter pr Måltall 2015 Resultatkrav 2015 Merknad 926 Envlronmental Science for International Students Ur ,0 Z.år ,0 SumiNHM ,0 Sum AF HJ B/ Vedlegg til styresak 96/2014 studieportefølje for studieåret og resultatkrav for 2015 Side 7 av 7 sider

127 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 97/14 Saksbehandler: Journalnummer: Cecilia B. Guddal 14/ ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG KVALITETSARBEID (KVALITETSRAPPORTEN) FOR STUDIEÅRET 2013/2014 Saken i korte trekk Saken gjelder rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (kvalitetsrapporten) ved Høgskolen i Telemark (HiT) for studieåret 2013/2014. Kvalitetsrapporten er utarbeidet på grunnlag av institusjonens rapportering av studie- og studentdata, fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid og på grunnlag av arbeidet som er utført knyttet til kvalitetssikringssystemet ved HiT i studieåret 2013/2014. Arbeidet er fortsatt preget av implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ved høgskolen og gjennomføring av flere tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT Tilråding Jeg rår til at styret gjør slikt vedtak: Styret godkjenner Kvalitetsrapport for studieåret 2013/2014, i samsvar med utkast datert Bakgrunn Det følger av FOR nr. 237: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kapittel 6 at informasjonen som kvalitetssikringssystemet genererer skal analyseres, vurderes og fremstilles for ansvarlige fora og ledernivå. Ved HiT etterleves dette kravet blant annet ved en årlig rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid fra institusjonens ledelse til styret. Institusjonens årlige kvalitetsrapport blir utarbeidet på bakgrunn av blant annet fakultetenes årlige rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. For å øke kvaliteten på innholdet i fakultetenes rapporter og samtidig sikre et godt vurderingsgrunnlag for utarbeidelse av institusjonens kvalitetsrapport, utarbeidet utdanningsseksjonen våren 2011 en mal og veileder til mal. Denne malen er fulgt i arbeidet med årets fakultetsrapporter. Med bakgrunn i bl.a. fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/2014 har utdanningsseksjonen utarbeidet utkast til Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/2014 (kvalitetsrapporten), jf. vedlegg 1. Rapportutkastet har vært til gjennomsyn blant Utdanningsutvalgets medlemmer. Vurdering Utkast til kvalitetsrapport gir et bilde av det samlede kvalitetsarbeidet ved HiT for studieåret 2013/2014. Rapporten bygger blant annet på analyser og vurderinger fra fakultetene i form av fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Jeg registrerer at rapportene fra fakultetene

128 i større grad enn tidligere framstår som selvstendige årsrapporter. Utkast til kvalitetsrapport viser at studenttallet øker ved høgskolen, men at HiTs markedsandel av søkermassen har hatt en liten nedgang i Jeg registrer med tilfredshet at gjennomstrømningen har gått opp i 2013, men at det er utfordringer innen noen av våre studieprogram. Det er satt i gang flere tiltak for å snu dette. Det er viktig at tiltakenes måles for å se om de har ønsket effekt. Studiepoengproduksjonen ved HiT er høy. Hver registrerte student (heltidsekvivalent) produserte i snitt 51,5 studiepoeng i I 2012, og deltakelsen i studieåret 2013/2014 var i snitt på ca 40 %. En god deltakelse i emneevalueringene er viktig for forbedringsarbeidet i HiT, og jeg er derfor fornøyd med at det nye systemet fortsatt har god oppslutning. Jeg merker meg at oppslutningen er noe lavere i studieåret 2013/2014 enn den var i 2012/2013. For å opprettholde fortsatt god deltakelse, mener jeg det er avgjørende at høgskolens ansatte følger opp med tiltak der det er nødvendig og at studentene blir tilstrekkelig informert. Jeg konstaterer ellers at kvalitetsarbeidet ved HiT i studieåret 2013/2014 var preget av gjennomføring av en rekke tiltak. Jeg vil kort peke på følgende hovedpunkter som vil bli vektlagt i det videre kvalitetsarbeidet: Oppfølging av tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT, herunder: o Videreføre arbeidet med å revidere rutine for avviksregistrering Videreføre arbeidet med tilpasning av studie- og fagplaner til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og Studietilsynsforskriften. Fortsette arbeidet med å implementere ephorus med sikte på vesentlig høyere bruk av systemet i studieåret 2014/2015, herunder etablere retningslinjer og rutiner for bruk av systemet i hele HiT. Implementere felles vitnemålsmal for hele HiT. Ferdigstille arbeidet med å vurdere karakterbruk og kvalitet i utdanningene ved HiT. Ferdigstille gjennomgangen av studieporteføljen til HiT. Jeg vil ta initiativ til at det blir iverksatt tiltak innenfor disse forbedringsområdene. På denne bakgrunn rår jeg til at styret godkjenner utkast til rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/2014. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Utkast til rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (kvalitetsrapporten) for studieåret 2013/2014, datert S-sak 97/

129 Høgskolen i Telemark Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/2014 S-sak 97/14 Utkast av

130 Sammendrag... 3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer/tilsyn (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt samarbeid Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetene og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK III Tiltak for studieåret 2014/ Vedlegg

131 Sammendrag Kvalitetsrapporten for studieåret 2013/2014 omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i Telemark, og er utarbeidet på grunnlag av tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid i studieåret (vedlegg 1-4). Det må nevnes at da fakultetene utarbeidet sine rapporter var ikke resultattallene for våren 2014 tilgjengelige. HiT har i 2014 har både antallet primærsøkere og markedsandelen hatt en liten nedgang. Antall registrerte studenter har likevel økt. Når det gjelder totalpoeng og karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger HiT noe under snittet for statlige høgskoler. Det kan være en utfordring å tiltrekke seg de beste studentene. Generelt har HiT i studieåret 2013/2014 en god økning i studiepoengproduksjonen. Antallet uteksaminerte kandidater er høyt og gjennomføringsgrader er god. Flere tiltak er iverksatt for å bedre rekrutteringen, øke studiepoengproduksjonen og motvirke frafall. Det har generelt vært svært lav aktivitet når det gjelder lærermobilitet (ut- og innreisende) med varighet på minst 4 uker. Samtidig har innreisende og utreisende studentutveksling med varighet på minst 3 måneder gått opp. HiT har i tillegg stor aktivitet når det gjelder kortere utenlandsopphold, men dette registreres ikke i DBH. Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn institusjoner i sektoren det er naturlig å sammenlikne seg med. Våren 2010 anskaffet HiT et elektronisk tekstsammenligningssystem (ephorus), og det er grunn til å tro at antall fuskesaker vil øke når systemet er fullt ut implementert i organisasjonen. Rapporteringen fra fakultetene indikerer at systemet fortsatt er tatt lite i bruk, men at bruken øker. I all hovedsak følges rutinene i kvalitetssikringssystemet. Det ble vinteren 2014 innført et nytt evalueringssystem for evaluering av læringsmiljøet. Dette har medført en tredobling av svarprosenten. Resultatene for denne evalueringen er presentert i Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2013/2014. Av viktige utviklingsprosjekter kan nevnes arbeidet med å planlegge en 5.-årig lærerutdanning som settes i gang høsten Det pågår utvikling av e-læringsbaserte emner og studieprogrammer i hele høgskolen. Det er også et MOOC-kurs under utvikling. Det er også satt i gang viktige arbeider med å vurdere studieporteføljen og karakterbruk og kvalitet i utdanningene. Resultatene fra disse arbeidene vil foreligge våren

132 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet 1.1 Søkertall Høgskolen i Telmark (HiT) tar opp studenter gjennom to ulike opptak, NOM og LOK. De fleste grunnstudier har opptak i NOM, som går via Samordnet opptak (SO) Påbyggingstudier, masterstudier og noen grunnstudier har direkte opptak til HiT gjennom lokalt opptak (LOK). Tabell 1. nedenfor viser resultatene for opptaket Årstall Søkere HiT AF EFL HS TF Totalt antall søkere i SO HiTs andel av søkerne (%) 2,33 2,37 2,45 2,59 2,54 Tabell 1 Antall 1.prioritetssøkere gjennom Samordna opptak Tabell 1 viser samtidig at søkningen på landsbasis til høyere utdanning gjennom Samordna opptak (SO) har en økning i faktiske søkertall sammenliknet med HiTs andel av primærsøkere har gått ned fra 3053 i fjor til 3042, dvs. en nedgang på 0,36 %, jf. S-sak 48/14 Søkertall I lokalt opptak (LOK) er søkertallene jevnt over gode. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) har hatt en økning på 17,3 % for 1. prioritets søkere. Økningene skyldes i all hovedsak nettstudiene. Antall søkere til campusstudier er på nivå med i fjor. AF har mastergradsstudier innenfor tre av fakultetets fagområder. Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv satte ny søkerrekord med 91 søkere. Samlet økte også antall søkere til mastergradsutdanninger innen fagområdet natur- og miljøvernfag. Det var relativt gode søkertall til den nyetablerte joint master med UiA i akvatisk økologi og MSC in Environmental Science. Antall søkere til master i kulturstudier viser en noe synkende tendens. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) har en stor nedgang i antall søkere. En av hovedgrunnene er at det ikke er opptak til barnehagelærerutdanningen i Drammen. Fakultet for helse- sosialfag (HS) har også en registrert nedgang i 2014 som kan forklares med at det ikke er opptak til deltidsstudiet i barnevern. Antall realkompetansesøkere ser ut til å ha stabilisert seg etter en jevn tilbakegang senere år. Man kan imidlertid se en sammenheng mellom søkertall på deltid sykepleie (opptak hvert år) og deltid vernepleie (opptak hvert annet år). Søkertallet til deltid sykepleie er høyere det året det ikke er opptak til deltid vernepleie, hvilket kan bety at det er visse studenter som vil ha en helsefaglig høyere utdanning uavhengig av om det er sykepleie eller vernepleie. Til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn var det 670 søkere totalt, hvorav 32 søkte på grunnlag av realkompetanse. Til vernepleie heltid var det 8 søkere som var kvalifisert og 3 fikk tilbud. Til barnevern var det 3 kvalifiserte og 1 som fikk tilbud. Antallet realkompetansesøkere gikk noe opp på vernepleiestudiet i år, mens det var stabilt for barnevern. Søkertallet i SO ved Fakultet for teknologiske (TF) har økt igjen etter nedgangen i 2013, og ligger nå noe over 2012-nivået. TF har flest søkere gjennom lokalt opptak. I 2014 var det 946 søkere til ingeniør og teknologi i lokalt opptak, noe som er en nedgang på 15 søkere sammenliknet med

133 I 2014 har HiT hatt 43 av 68 studier ute på «ledige studieplasser» (tidligere «restetorget»), og har mottatt til sammen 2317 søknader mot 1597 i Dette er en økning på 45 % fra i fjor. Dette kan blant annet forklares med at de fleste økonomifagene i år ble lagt ut og disse ble liggende i en lengre periode enn i fjor. Det er i hovedsak AF og EFL som rekrutterer nye studenter via ledige studieplasser, jf. S-sak 78/ Antall registrerte studenter I 2014 ble det gitt opptak til totalt 4475 studenter, hvorav 3568 var nye studenter som ikke tidligere har vært registrert ved HiT. Av nye studenter kom 57,3 % via SO, mens de øvrige kom gjennom lokalt opptak. Det vises for øvrig til egen sak om rekruttering av studenter til høgskolen i 2014, jf. S-sak 78/14. Tabell 2 viser samtlige registrerte studenter (egenfinansierte) ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som studenter, og omfattes dermed ikke av rapporteringen i tabell AF EFL HS TF Uspesifisert underenhet Totalt HiT Tabell 2 Registrerte studenter, studenter (totalt), egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. Tabell 3 viser antall egenfinansierte studenter som heltidsekvivalenter AF 1945,0 2152,4 2157,9 2045,5 2325,3 EFL 1577,4 1661,8 1852,0 1973,0 1854,1 HS 823,3 846,8 906, TF Uspesifisert enhet 3,3-2,7 6,7 10 Totalt HiT 5047, ,3 5723,2 5908,4 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. De innrapporterte studenttallene per 1. oktober viser at antall egenfinansierte studenter har en god økning. I 2014 er det 6928 registrerte studenter mot 6692 i Dette innebærer en økning på 3,5 fra AF har en økning på 15 % i antall registrerte studenter, noe som i hovedsak skyldes de nye nettstudiene. EFL registrerer en nedgang i andelen søkere og dette vises igjen i en nedgang i antall registrerte studenter. Hovedgrunnen er at det ikke lenger er opptak til barnehagelærerutdanningen i Drammen. HS registrerer gode søkertall og har en økning i antall registrerte studenter. Når det gjelder antall registrerte studenter, heltidsekvivalenter, vil tallene variere og være påvirket av om fakultetet tar opp bachelorstudenter i vernepleie og videreutdanning i helsesøster hvor det er opptak hvert 2. år. 5

134 For TF er søkertallet for bachelorgradsutdanningene gjennom SO høyere enn i fjor, og søkningen gjennom lokalt opptak er god. Fakultetet ønsker likevel å øke SO-inntaket. I studieåret ble det for andre gang gjennomført Gründercamp for forkurset. Søkertallet fra forkurset til egen bachelorgradsutdanning har økt de siste to årene fra 15 søkere tidligere til 30 etter innføring av Gründercamp for forkurset. 1.3 Inntakstall Tabell 4 viser karaktersnitt (i tabell fra DBH kalt karakterpoeng) og poeng totalt for 1.prioritetssøkere. Fra og med 2012 er ikke totalpoeng med i tabellen fra DBH. Figur 1 nedenfor viser utviklingen i antall karakterpoeng for HiT, statlige høgskoler og universiteter i perioden Karakter poeng * Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakterpoeng Karakterpoeng AF 37,7 43,4 38,0-38,2 38,4 EFL 39,0 46,1 38,6-38,9 38,8 HS 36,1 42,3 35,8-35,6 35,9 TF 40,2 47,9 38,8-38,7 39,8 Totalt HiT 37,7 44,0 37,7-37,7 37,9 Statlige 38,8 høgskoler 38,9 45,2 38,8-38,8 Universiteter 41,1 47,7 42,7-42,9 43,0 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. *Poeng totalt er ikke registrert i DBH etter 2012 Som tabell 4 og figur 1 viser, ligger karaktersnittet for 1. prioritetssøkere til HiT lavere enn snittet for både statlige høgskoler og snittet for universiteter. Tabellen viser at HS har lavest karaktersnitt på sine søkere. Det kan se ut til at høgskolene i de største byene generelt har et høyere karaktersnitt, men om man sammenligner HiT med Høgskolen i Vestfold og Buskerud (HBV), ligger HiT i år litt over karaktersnittet for denne. Karakterpoeng Utvikling i perioden Karakterpoeng HiT Statlige høgskoler Universiteter Figur 1. Utvikling i antall karakterpoeng For AF har karaktersnittet samlet sett gått noe opp, men en av hovedutfordringene for fakultetet er å tiltrekke seg søkere med høyere karaktersnitt. 6

135 For EFL er endringene marginale. På institutt for lærerutdanning er det en stor andel av søkere til barnehagelærerutdanning (BLU) på realkompetanse og dette kan trekke karaktergrunnlaget noe ned. Ved opptaket 2014 hadde fakultetet 45 søkere til BLU (gjennom SO) på realkompetanse og hvor ca. 75 % av søkerne var kvalifiserte ut fra HiTs realkompetansekrav. Til GLU utdanningene var det 20 søker på realkompetanse. Kun 10 % var kvalifisert. De fastsatte karakterkravene i norsk og matematikk og kravet til 35 skolepoeng gjør det vanskelig å kvalifisere søkere på realkompetanse. Ellers ligger fakultetet på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterpoeng ved inntak. For HS har antall karakterpoeng hatt en svak økning. Karaktersnittet for TF har gått opp med 1,1 poeng sammenliknet med Fakultetet fyller opp studiene gjennom det ordinære opptaket og har ikke studier på «Ledige studieplasser» 1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Inntakskvaliteten og herunder karaktersnittet er en utfordring for flere av HiTs fakulteter. Det kan nevnes to hovedutfordringer: 1. øke antall søkere til studiene 2. tiltrekke (førsteprioritets-) søkere med godt karaktersnitt Ved EFL vil det bli innført karakter- og poengkrav til faglærerutdanningene fra høsten Regjeringen har også varslet om krav til karakter 4 i matematikk for GLU utdanningene fra Dette kan komme til å gi en reduksjon i antall kvalifiserte søkere. HS har særlig utfordringer når det gjelder økende studenttall på helsefag og antall tilgjengelige praksisplasser. Med økende studenttall har fakultetet også store utfordringer når det gjelder kapasiteten i simuleringssenteret. For beskrivelse av utfordringene vises det til Helse- og sosialfags årsrapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. TF har utfordringer med å rekruttere studenter gjennom SO. De fleste studentene blir rekruttert gjennom lokalt opptak. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Evaluering av emner Målsettingen med emneevalueringene er å forbedre kvaliteten på undervisning og undervisningsmetoder, avdekke eventuell kvalitetssvikt samt å styrke studentenes mulighet til å påvirke utviklingen av kvaliteten, jf. rutine KSS-01om gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboken. Data fra evalueringene skal benyttes som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Resultatene av evalueringene skal følges opp når gjennomsnittsresultatet for et spørsmål i evalueringen er under 3. Tabell 5 viser svarprosenten for vår- og høstevalueringene i perioden fra høsten 2010 til våren Høsten 2012 ble det innført et nytt evalueringssystem for sluttevaluering av emner. Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 AF ,2 34,2 36,0 29,9 EFL ,5 47,5 55,4 43,6 HS ,0 48,7 49,0 35,9 7

136 TF ,1 48,8 44,9 39,9 Totalt HiT ,5 43,0 43,0 37,3 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for HiT og fakultetene Resultatet over deltakelse i emneevalueringene for studieåret 2013/2014 ble i snitt ca 40 %. Figur 3 nedenfor viser utviklingen i svarprosent. Svarprosent Emneevaluering Våren 2007 Høsten 2007 Våren 2008 Høsten 2008 Våren 2009 Høsten 2009 Våren 2010 Høsten 2010 Våren 2011 Høsten 2011 Våren 2012 Høsten 2102 Våren 2013 Høsten 2013 Våren 2014 Total svarprosent AF EFL HS TF Figur 3. Emneevaluering Figuren viser at det har vært store svingninger i deltakelse over tid, og det er stor forskjell mellom fakultetene. Ved innføring av nytt evalueringssystem høsten 2012 har svarprosenten økt betraktelig. Dette skyldes trolig at studentene nå mottar undersøkelsen på e-post. Det blir også sendt ut påminnelser i løpet av evalueringsperioden. Høsten 2013 ble 301 emner elektronisk sluttevaluert og våren 2014 ble 415 emner elektronisk sluttevaluert. I henhold til rutine KSS-01 Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering skal emner som har skår 3 følges opp og eventuelle tiltak skal dokumenteres. Tabell 6 og 7 viser antall emner som har fått skår mindre eller lik 3 i den elektroniske emneevalueringen på spørsmål om hvor fornøyd studentene er med henholdsvis det faglige innholdet i emnet og undervisningen i emnet. Høst 2013 Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med faglig innhold i emnet Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med undervisningen i emnet AF EFL 8 12 HS 3 2 TF 6 14 HiT Tabell 6. Antall emner som har fått skår 3 i elektronisk sluttevaluering av emner i høstsemesteret 8

137 Vår 2014 Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med faglig innhold i emnet Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med undervisningen i emnet AF 8 13 EFL HS 0 0 TF 2 6 HiT Tabell 7. Antall emner som har fått skår 3 i elektronisk sluttevaluering av emner i vårsemesteret Det er viktig at disse emnene følges opp og vurderes, og at eventuelle tiltak dokumenteres. Utdanningsutvalget har hvert semester en sak om fakultetenes oppfølging av emneevalueringen Underveis-/midtveisevalueringer I følge rutine KSS-01 skal det gjennomføres underveis- /midtveisevalueringer av undervisning i alle emner. Slike evalueringer gjennomføres ved alle fakultetene, men det er ulik praksis for hvordan og hvor hyppig disse evalueringene gjennomføres og følges opp ved fakultetene. Fakultetene har ikke meldt om konkrete resultater eller spesielle forbedringstiltak når det gjelder underveis-/midtveisevalueringer i studieåret. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er gjennomført intern evaluering av studieprogrammene Tradisjonsmat og Digital mediedesign i studieåret 2013/2014. Rapporten fra internevalueringsgruppen ble behandlet i styret i henholdsvis S- sak 65/14 og 66/14. Fakultetet vil utarbeide en oppfølgingsplan høsten Denne vil forelegges rektor for godkjenning. 2.3 Eksterne evalueringer/tilsyn (NOKUT) NOKUT startet i februar 2013 tilsyn med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag. Ved HiT omfattet tilsynet to mastergradsstudier, dvs. mastergradsstudium i kulturstudier og mastergradsstudium i tradisjonskunst. Etter dialogmøte 11. juni 2013 valgte NOKUT ikke å gå videre med mastergradsstudiet i kulturstudier, men fulgte opp mastergradsstudiet i Tradisjonskunst videre. I NOKUTs styre den 22. mai 2014 har NOKUT vurdert redegjørelsen fra HiT som ble sendt i november 2013, som tilfredsstillende. Tilsynet er avsluttet Studiebarometeret Høsten 2013 ble Studiebarometeret lansert. Dette er en nasjonal studentundersøkelse av studieprogrammene ved norske UH-institusjoner, som gjennomføres av NOKUT på oppdrag av KD. Undersøkelsen ble sendt til studenter i andreklasse på bachelor- og mastergradsstudier i oktober Svarprosenten ble for HiT ca 31 %, omtrent det samme som landssnittet. HiT haddet 44 bachelorgradsprogram og 13 mastergradsprogram med i undersøkelsen. Resultatene til 35 av programmene vises ikke i Studiebarometeret på grunn av lav svarprosent. I undersøkelsen har studentene vurdert sine studier innen faktorene læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. Det ble brukt en skala fra 1 til 5, hvor 1 er minst fornøyd og 5 er mest fornøyd. 9

138 HiT gjorde det godt innen flere fagområder. I "Studiebarometeret" skårer bachelorstudiet i gassteknologi ved Høgskolen i Telemark nest høyest av samtlige ingeniørstudier i Norge, bare slått av Høgskolen i Gjøvik. Landsgjennomsnittet for ingeniørutdanningene er 3,9. Også bachelorstudiet i informatikk og automatisering ved HiT er inne blant de 10 beste med en 8.plass og 4,3 poeng. I tillegg til de to ingeniørstudiene som plasserer seg på ti-på-topp-lista, er det også grunn til å trekke fram den nettbaserte grunnskolelærerutdanningen (1-7) som plasserer seg blant de beste i landet. Høyest poengskår for HiT-studiene oppnår bachelorstudiet i friluftsliv, kultur og naturveiledning med sine 4,7 poeng, samme sum som nær tilsvarende studium ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Gjennomsnittet for landet for idrett- og friluftslivsstudier var 3,9. For sykepleiestudiene som er med, plasserer HiT seg akkurat på landsgjennomsnittet, mens de øvrige lærer- og barnehagelærerutdanningene i HiT havner på nedre halvdel av skalaen. Bachelorstudium barnevern i et flerkulturelt samfunn ved høgskolen er blant de 40 studieprogrammene som har inngått i undersøkelsen (totalt ca studieprogrammer) der studentene er mest kritiske. Dette er det eneste programmet ved høgskolen blant de Studie- fagplanarbeid Det er i studieåret innført en totrinns behandling for etablerings- og nedleggelsessaker til styret. Dette går fram av revidert rutine KSS-08 Søknad om akkreditering, etablering og nedlegging av studietilbud. Dette betyr at styret vil få seg forelagt slike saker første gang i styrets mai-møte Her skal styret ta stilling til om studiet er i samsvar med høgskolens strategi og faglige prioriteringer samt finansiering og ressursbruk. Fakultetene jobber kontinuerlig med utvikling av studie- og fagplaner. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket preger fortsatt arbeidet. Ved AF arbeides det kontinuerlig med videreutvikling av studietilbudet, blant annet ved en gjennomgang av dimensjonering av studieprogrammene og emnene ved fakultetet. Det er gjennomført en kandidatundersøkelse med hensyn til relevans for alle studenter som hadde bestått et bachelor- eller mastergradsprogram i Bø de siste fem årene. Oppstart av Joint MSc in Alpine Ecology, i samarbeid med University of Zilina, Slovakia, er utsatt fra høsten 2015 til høsten 2016, fordi akkrediteringsprosessen i Slovakia tar lenger tid enn antatt. Søknad om etablering av studiet er godkjent av styret, og fullstendig søknad blir lagt frem for styret til behandling høsten 2015 i stedet for IØI har arbeider videre med en ny søknad til NOKUT om master innen økonomi og administrative fag. AF arbeider også med et MOOC-emne, knyttet til villreinsenter og flere nettstudier har blitt etablert. EFL har i studieåret innført nye rammeplaner for barnehagelærerutdanningen. Det har i studieåret blitt arbeidet med utvikling av et mastergradsstudium i utdanningsvitenskap med mål om oppstart høsten Dette arbeidet har vært utført i samarbeid med AF. HS har satset mye på å implementere bruken av ulike e-læringsverktøy i utdanningene. Det fokuseres på den pedagogiske bruken ved e-læring i de ulike studieløpene. Ved TF arbeides det med å nettbasere alle fakultetets mastergradsprogrammer. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Fakultetene får likevel mange tilbakemeldinger fra arbeidslivet. For eksempel har TF fire bransjefagråd og samarbeidsavtale med Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Gjennom sitt etablerte kontaktnett får fakultetet gode tilbakemeldinger på at kandidatene er operative på flere relevante dataprogrammer som benyttes i arbeidslivet og har erfaring fra prosjektarbeid. Det er behov for å etablere en ordning for oppfølging av kandidatene. 10

139 2.6 Internasjonalt samarbeid Tabellene 8, 9 og 10 viser tilsatt/gjesteforsker- og studentmobilitet. Tabell 11 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 8. Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/»gjesteforskere» Tallene er hentet fra DBH De innreisende/utreisende forskerne må ha et opphold på minimum en måneds varighet (4 uker) for at oppholdet skal registreres i DBH. Lærermobiliteten er svært lav innenfor disse kriteriene. HiT har mange inn- og utreisende, men av kortere varighet. Dette kommer ikke med i statistikken AF EFL HS TF HiT (uspesifisert underenhet) Totalt HiT Tabell 9. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Tallene er hentet fra DBH For å registreres i DBH må varigheten på avtalen for innreisende studenter være minst tre måneder. Eventuelle utvekslingsstudenter på PhD-nivå er inkludert i tallene. Antall innreisende utvekslingsstudenter ved AF holder seg på nivå med HS har svært få innreisende utvekslingsstudenter. Undervisningen må følges på norsk. Derfor er språkutfordringer en av årsakene til det lave antallet. For bachelor sykepleie har det i studieåret blitt arbeidet med å legge grunnlaget for gjennomføring av et engelskspråklig emne. Dette skal gå fra høsten AF EFL HS TF HiT (uspesifisert underenhet) Totalt HiT Tabell 10. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Antall utreisende studenter har økt og den store økningen står TF for. TF har hatt økt internasjonal aktivitet, noe som for 2013 blant annet vises ved økt antall utreisende utvekslingsstudenter Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 11. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng. 11

140 Det totale omfanget av fremmedspråklige utdanningstilbud i 2013 er omtrent som i Tallet på studiepoeng som blir rapportert (emner med 10 studiepoeng eller mer) kan variere noe fra år til år. Som følge av at det fra tid til annet blir gjort endringer i studieplaner, vil tallet på fremmedspråklige emner over 10 studiepoeng variere. HiT har et godt tilbud av kortere studieprogram (med lengde på et til to semester) innen ulike fagområde med undervisning på engelsk. I 2013 hadde HiT 10 ulike program av denne typen (ett mindre enn i 2012) innenfor økologi/miljøforvaltning, økoturisme, økonomisk-administrative fag, friluftsliv, kroppsøving, folkemusikk og forming. I tillegg blir tre mastergrader i teknologi og mastergraden i natur-, helse og miljøvern undervist på engelsk (ett mer enn i 2012). Doktorgradene i teknologi og økologi blir også undervist/veiledet på engelsk, men er ikke med i tallet her, jf. Rapport og planer Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Studentdeltakelsen i elektronisk sluttevaluering av emner har økt etter implementering av et nytt elektronisk system. For at studentenes motivasjon skal holde seg er det svært viktig at høgskolen følger opp tilbakemeldingene og informerer om resultatene av oppfølgingen. Videre utfordringer er i enda større grad å tilpasse studie- og fagplanene til kravene i kvalifikasjonsrammeverket og NOKUTs studietilsynsforskrift. Utdanningsutvalget følger opp dette arbeidet, og det ble høsten 2013 gjennomført et seminar for ledere og studieadministrativt ansatte om kravene i studietilsynsforskriften. Når det gjelder internasjonalisering har antall studenter som reiser ut på opphold av fire ukers varighet eller mer økt og det utvikles nye studietilbud på engelsk. Likevel er tallet på utreisende utvekslingsstudenter og personalutveksling noe lavt i henhold til høgskolens ambisjonsnivå. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning HiT søker generelt å gi forskningsbasert undervisning innen alle fagområder. Tildelt FoU-tid skal i neste omgang bidra til blant annet å styrke undervisningen. NOKUTs studietilsynsforskrift inneholder bla. krav om at alle studie- og fagplaner skal vise tilfredsstillende kobling til forskning. Alle fakultetene rapporterer at studentene på både bachelor- og mastergradsnivå involveres i FoUarbeid. Ved AF involveres studentene på mastergradsnivå i aktiv forskning. AF har mange prosjekter, også bokprosjekter, på tvers av institutter og fakulteter og gir i sin rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid flere eksempler på prosjekter hvor studentene involveres, jf. vedlegg 1. Ved EFL involveres studentene i forskning gjennom kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap m.m.. Mange får direkte kontakt med FoU gjennom bachelorgradsoppgaven. Ved HS involveres studentene i flere FoU-prosjekter, både på bachelor- og mastergradsnivå. Ved TF benyttes forskningsprosjekter aktivt i undervisningen på alle nivåer. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Systematisk kompetanseheving av ansatte ved HiT vurderes løpende og etter behov. En rekke ordninger for kompetanseheving er i gang, for eksempel førstelektorprogram, intern finansiering av doktorgradsutdanning, stipendordning for høgskolelærere, studiepermisjon for teknisk-administrative stillinger m.v. I tillegg gis det tilbud om internt kurs i høgskolepedagogikk. Kurset er rettet både mot medarbeidere som trenger kurset for å få godkjent pedagogisk kompetanse, og mot andre som ønsker 12

141 påfyll/oppfriskning innen høgskolepedagogikk. I studieåret 2013/2014 var det ikke nok påmeldte til at kurset ble gjennomført. Alle fakultetene har tilsatte i ulike kvalifiseringsløp som mastergrads-, PhD- eller førstelektorkompetanseløp. Studentevalueringene brukes også i kompetansehevingsarbeidet flere steder. Av utfordringer innen kompetanseheving nevnes at rekruttering for å finne den riktige kompetansen kan være krevende. Konkurransedyktig lønn nevnes som en utfordring for rekruttering av fagpersonale. Ved TF ønsker fagmiljøene en arena hvor de kan lære av hverandre og bidra til å gjøre hverandre gode. Det er en utfordring å få satt dette i system. 3.3 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet HiTs tilsatte uten formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre internopplæringen i høyskolepedagogikk. Videre er det viktig å stimulere ordninger med kollegaveiledning/ mentorvirksomhet. Å utnytte samspillet mellom forskning og undervisning er vesentlig for å opprettholde et høyt faglig nivå på undervisningen. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Karakterfordelingen ved fakultetene og HiT totalt er i grove trekk som innen sektoren ellers, dvs. at karakterene A og B benyttes noe mer enn forventet. I årsrapportene om studiekvalitet og kvalitetsarbeid de siste årene, har det blitt vist til behov for tiltak som for HiT samlet kan bidra til felles forståelse for bruken av bokstavkarakterene. UHR ga i 2012 et prosjektoppdrag om bruken av karakterskalaen i UH-sektoren og utdanningstilbudenes merverdi, justert for ulik karakterpraksis til Senter for økonomisk forskning (SØF). SØF avga sin rapport i august Hovedfunnene i SØF-rapporten er beskrevet i Kvalitetsrapporten for studieåret 2012/2103, jf. S-sak 96/13. På bakgrunn av resultatene i SØF-rapporten er det satt i gang et arbeid for å vurdere karakterbruk og kvalitet i utdanningene ved HiT. En arbeidsgruppe skal blant annet kartlegge sammenhengen mellom inntaks- og resultatkvalitet, avgrenset til utvalgte bachelorgradsprogram og analysere karakterfordelingen i tillegg til å vurdere bruk av ekstern sensor. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i begynnelsen av Nedenfor er trendene for sektoren generelt, HiT og det enkelte fakultet beskrevet. Tabell 12 og figur 4 viser fordelingen av bokstavkarakterene for lavere grad 2013 (snitt for året, egenfinansierte studenter). 13

142 Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 8,3 21,2 27,0 18,9 11,1 13,5 EFL 9,0 28,4 37,1 15,3 4,5 5,6 HS 6,5 24,0 33,1 20,3 7,9 8,1 TF 8,1 22,3 28,4 18,6 8,8 13,7 Totalt HiT 8,3 23,7 30,6 18,0 8,6 10,9 Statlige høgskoler 10,3 24,7 30,8 16,7 8,0 9,5 Universiteter 12,4 26,4 30,7 15,4 7,2 7,9 Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH Aksetittel Karakterfordeling (%) ved HiT i 2013, lavere grad A B C D E F AF EFL HS TF Totalt HiT Statlige høgskoler Universiteter Figur 4. Karakterfordeling 2013, lavere grad. Tabell 13 og figur 5 viser fordelingen av bokstavkarakterene for mastergrad 2013 (snitt for året, egenfinansierte studenter). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 17,0 31,4 33,3 12,3 4,1 1,9 EFL 14,8 32,9 39,4 11,6 0,6 0,6 HS 16,7 27,8 30,0 14,4 7,8 3,3 TF 11,7 26,2 35,8 13,6 6,1 6,6 Totalt HiT 13,5 28,2 35,3 13,1 5,2 4,7 Statlige høgskoler 14,6 32,3 31,3 12,4 4,5 4,9 Universiteter 14,7 29,1 30,5 13,3 6,2 6,1 Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene 2013 (snitt for året), (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH 14

143 Aksetittel Karakterfordeling (%) ved HiT i 2013, mastergrad A B C D E F Figur 5. Karakterfordeling 2013, mastergrad Tabell 14 viser karakterfordeling i prosent 2013, bestått/ikke bestått, lavere grad Bestått Ikke bestått AF 98,3 1,7 EFL 95,6 4,4 HS 90,7 9,3 TF 100,0 - Totalt HiT 93,7 6,3 Statlige høgskoler 93,4 6,6 Universiteter 92,7 7,3 Tabell 14. karakterfordeling i prosent Bestått/ikke bestått, lavere grad Tabell 15. viser karakterfordeling i prosent 2013, bestått/ikke bestått, mastergrad. Bestått Ikke bestått AF * * EFL 92,9 7,1 Totalt HiT 93,8 6,3 Statlige høgskoler 92,7 7,3 Universiteter 94,8 5,2 Tabell 15. Karakterfordeling i prosent Bestått/ikke bestått mastergrad. * rekker der verdien er mindre enn 5 vises ikke i DBH. Fordelingen av bokstav karakterer ligner på resultatet fra tidligere år og ligger for HiT ganske likt med statlige høgskoler forøvrig. Fordelingen av karakteren «bestått» har tidligere år vært noe mer benyttet ved HiT enn i sektoren for øvrig, men ligger nå under snittet for universitetene. Det er i all hovedsak EFL som bruker denne karakterskalen. AF EFL HS TF Totalt HiT Statlige høgskoler Universiteter Strykprosent Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte) 15

144 AF 10,8 12,3 13,1 12,5 EFL 5,1 5,5 5,6 5,0 HS 4,5 6,7 8,0 8,0 TF 9,0 9,5 9,6 12,4 Totalt HiT 7,8 9,1 9,5 9,6 Statlige høgskoler 8,1 8,4 8,7 8,6 Universiteter 7,5 7,3 7,4 7,6 Tabell 16. Strykprosent (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Strykprosenten ved fakultetene har i 2013 gått noe ned eller er på samme nivå som i Et unntak er TF, hvor strykprosenten har gått en del opp. Resultatene ovenfor viser gjennomsnittet for strykprosent våren og høsten Ser man på resultatene for TF for våren 2014 i DBH (ikke vist i tabell 16), viser disse også en økning i forhold til vårtallene for Det er i all hovedsak de store fagene i matematikk og fysikk som trekker snittet opp. TF beskriver i sin kvalitetsrapport for 2013/2014 at det er satt i verk flere tiltak for å redusere strykprosent og øke gjennomstrømningen i disse fagene. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Antall ferdige kandidater og gjennomføringsgrad kan brukes for å måle læringsutbyttet. Bestått karakter betyr at minstekravene til oppnådd læringsutbytte i prinsippet er tilfredsstilt Ferdige kandidater Tabell 17 viser antall egenfinansierte ferdige kandidater i tidsrommet 2010 til 2013, dvs. personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av FOR nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normertstudietid for universiteter og høgskoler. I tillegg er personer som fullfører praktisk-pedagogisk utdanning rapportert i denne tabellen AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte), snitt for året Tallene er hentet fra DBH Totalt sett har antall ferdige kandidater gått opp med 24 % sammenliknet med 2012, og antall ferdige kandidater er ca 11 % høyere enn for Ser man på antall ferdige kandidater våren 2014 er det en økning på 5,2 % sammenliknet med våren Det er positivt at alle fakultetene har økt gjennomføringsgraden Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater 16

145 Totalt sett har det vært en meget positiv utvikling for HiT i 2013 når det gjelder uteksaminerte bachelorgradskandidater. Det er spesielt en stor økning i gjennomføringsgraden ved AF og EFL Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater Totalt sett har det vært en positiv utvikling for HiT i 2013 i antall uteksaminerte mastergradskandidater. Det er spesielt en stor økning i gjennomføringsgraden ved EFL og TF Tallet på PhD-avtaler Tabell 20 viser antall personer som har inngått nye doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning). Tabellen omfatter kun personer på HiTs doktorgradsprogrammer. Personer som er ansatt som doktorgradsstipendiater i samarbeid med en annen institusjon, rapporteres kun av den institusjonen som har rett til å tildele graden Nye avtaler: Prosess, energi og automatisering Nye avtaler: Økologi Nye avtaler: Kultur Totalt antall avtaler ved HiT Tabell 20. Antall PhD-avtaler, hele året Tallene er hentet fra DBH Tabell 21 viser antall personer som har doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning) Ph.d. i Prosess, energi og automatisering Ph.d. i økologi Ph.d. i kultur Totalt antall avtaler ved HiT Tabell 21 Totalt antall Ph.d.-avtaler, høst Tallene er hentet fra DBH 17

146 4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 22. viser antall avlagte PhD-grader ved HiT Ph.d. i økologi Ph.d. i kultur Ph.d. i Prosess, energi 5 3 5* og automatisering Totalt HiT 5 4 5* *Tallene gjelder våren 2014 Tallene er hentet fra DBH I tillegg til opptak på HiTs egne PhD-program har HiT mange tilsatte i stipendiatstillinger som er tatt opp ved eksterne institusjoner. Tabell 23. viser antall PhD-avhandlinger som er avlagt av HiTs stipendiater ved andre institusjoner AF EFL HS TF Totalt HiT Tabell 23. Avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan Som et ledd i kvalitetsarbeidet i utdanningen skal det utarbeides utdanningsplaner for hver student der det bl.a. fastsettes mål for den enkeltes årlige studiepoengproduksjon. Tabell 24 nedenfor viser forholdet mellom planlagt studiepoengproduksjon og den faktiske produksjonen. Med utgangspunkt i studentenes inngåtte utdanningsplaner rapporteres antall planlagte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng som studentene har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår, og antall gjennomførte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng studentene har bestått i løpet av det samme kalenderåret. Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng summeres uavhengig av når de startet på studiet. Det rapporteres på studieprogramnivå. Data omfatter kun studenter som har inngått utdanningsplan (jf. DBH) AF 82,0 77,6 78,3 79,2 EFL 88,0 93,1 92,2 92,9 HS 85,5 102,6 91,0 98,5 TF 89,1 89,7 90,5 88,1 Totalt HiT 85,4 87,7 86,5 88,3 Statlige høgskoler 84,5 88,1 87,8 88,1 Tabell 24. Gjennomføringsgrad (%) i henhold til utdanningsplan Tallene er hentet fra DBH Det høye resultatet i 2011 er misvisende. Det ble den gang gjort en deling av kullene ved HS etter at utdanningsplanene var lagt. Gjennomføringsgraden i henhold til avtalt utdanningsplan har i 2013 gått opp og gjennnomføringsgraden ligger omtrent på snittet for de statlige høgskolene. Ved AF er gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan relativt stabil med en svak økning de siste tre årene. Nettstudenter har dårligere gjennomstrømning i forhold til campusstudiene. Også masterstudiene har dårligere gjennomstrømning. På master i kultur er det i realiteten mange som er deltidsstudenter og de bruker lengre tid både på emnene og på masteroppgaven. 18

147 Ved EFL er gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan relativt stabil. Det er ikke store forandringer i tallene de siste årene ved fakultetet, men registrerer at det har vært en liten nedgang i gjennomføringsgraden ved Institutt for forming og formgiving. HS har generelt svært høy gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan. Det er registrert en stor økning i gjennomføringsgrad ved HS i 2013 sammenliknet med TF har utfordringer når det gjelder gjennomføringsgrad og har satt i gang flere tiltak i de store fagene matte og fysikk i løpet av studieåret. 4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 25 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert AF 1521,6 1580,9 1590,1 1592,2 EFL 1379,0 1366,1 1557,8 1706,0 HS 660,1 741,3 822,5 862,7 TF 575,2 598,1 618,3 609,7 Totalt HiT 4136,0 4286,5 4588,6 4770,5 Tabell 25. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Generelt sett har det vært en økning i studiepoengproduksjonen på ca 4 % sammenliknet med 2012, noe som blant annet kan tilskrives økt antall registrerte studenter og økt gjennomføringsgrad. TF registrerer en liten nedgang i 2013, noe som skyldes at det er noe færre studenter som fullfører. Tabell 26 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter), snitt for året AF 48,9 46,1 46,2 46,7 EFL 51,4 52,0 54,6 54,8 HS 50,8 54,3 57,3 57,0 TF 51,7 52,3 52,0 50,2 Totalt HiT 50,4 50,1 51,4 51,5 Statlige høgskoler 49,8 49,2 51,1 50,4 Universiteter 43,8 46,1 45,4 45,1 Tabell 26. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH I 2013 ligger HiT på omtrent samme nivå som for 2012 i avlagte studiepoeng pr. student. Høgskolen ligger over snittet for statlige høgskoler. Her gikk snittet noe ned i Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor AF følger eksamensforskriften mht. bruk av ekstern og intern sensor. Utfordringen for eksamenskontoret ved AF er å få inn sensuren innen tre ukers fristen. EFL bruker full ekstern sensur på alle masteroppgaver og bacheloroppgaver. I tillegg blir det benyttet ekstern sensur på de fleste vurderinger av masteremner. Fakultet bruker ikke stikkprøvekontroll, og i liten grad ekstern deltakelse ved oppgaveutfordring og fastsetting av vurderingskriterier. Enkelte institutt velger å bruke ekstern sensur på flere emner enn de som er skissert over. Ofte velges det å bruke ekstern sensur fordi det kan være få ressurser i en faggruppe. Det benyttes også hyppig ekstern 19

148 sensur dersom fagansvarlig er ny og har lite erfaring. Når det gjelder forsinket sensur, jf. eksamensforskriftens 11 pkt. 6 overholdes i de fleste tilfeller sensurfristen. Enkelte sensurfrister forskyves noe, da er det på bakgrunn av sykemeldinger eller andre særskilte forhold. Det er en utfordring å få satt bruk av ekstern sensur inn i et bedre system, slik at alle faggrupper enkelte ganger får nytten av å bruke eksterne sensorer. Det er forskjellig synspunkt blant instituttene HS følger eksamensforskriften mht. bruk av ekstern og intern sensor. Det arbeides med å få på plass en ordning med programsensor/tilsynssensor. Ved TF blir samtlige sluttprøver kvalitetssikret ved godkjenning av ekstern sensor. Alle prosjekter i 6. semester og samtlige masteroppgaver har ekstern sensor. For eksamen i PhD-emner benyttes alltid ekstern sensor med doktorgradskompetanse. Ordningen med bruk av ekstern sensor vil sees på i forbindelse med arbeidet i arbeidsgruppen som skal vurder karakterbruk og kvalitet i utdanningene, jf. pkt Klage på sensur Iht. Lov om universitet og høgskoler 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse, har studenten rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Tabell 27 viser antall klager på sensur høsten 2013 og våren Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempe for klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager AF Høst 48 92,3 3 5,8 1 1, Vår 60 92,3 4 6,2 1 1, EFL Høst 67 82, , Vår 65 69, ,0 1 1, HS Høst 8 44,4 5 27,8 5 27, Vår 20 62,5 7 21,9 5 15, TF Høst Vår Tabell 27. Klager på sensur høsten 2013 og våren 2014 Totalt hadde HiT i studieåret 2013/ innmeldte klager mot 337 i studieåret 2012/2013. Av de innmeldte klagene ble opprinnelig avgjørelse ble stående for 292 av disse, 62 ga ny avgjørelse til fordel for klager og 14 ga ny avgjørelse til ulempe for klager. 4.6 Fusk Antall saker som behandles i HiTs klagenemnd holder et lavt og relativt stabilt nivå. Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn en rekke institusjoner innen sektoren det er naturlig å sammenligne seg med. Flertallet av disiplinærsakene i studieåret gjaldt spørsmålet om kopiering fra internett, uten at det var referert til kilder slik regelverket krever. Dette er et felles problem for hele sektoren, og sannsynligvis er mørketallene ved HiT store. Tabell 28 viser antall fuskesaker og resultatene av disse. 20

149 År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 28. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) for studieåret 2013/2014 Påklaget til felles klagenemnd HiT anskaffet våren 2010 et elektronisk tekstsammenligningssystem (ephorus). Dette systemet kan benyttes ved alle elektroniske innleveringer, og skal være et verktøy for den enkelte sensor til å avdekke plagiering. Verktøyet med tilhørende administrative rutiner er ennå ikke fullt ut implementert, men flere av fakultetene rapporterer at de jobber med implementering. Ved AF og EFL leveres så og si alle innleveringer i Fronter, for å legge til rette for bruk av ephorus. AF rapporterer om økende bruk av ephorus. Ved HS leveres alle besvarelser elektronisk i Fronter, bortsett fra ved «skoleeksamen». Ved TF benyttes elektronisk innlevering i på omtrent halvparten av alle besvarelser. 4.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Studiepoengproduksjonen ved HiT er generelt sett god. Gjennomstrømning ved høgskolen er god, men ved flere av fakultetene arbeides det for å øke gjennomstrømningen på noen programmer og emner. Det er viktig at det arbeides systematisk med å opprettholde eller forbedre gjennomstrømningen og at eventuelle tiltak følges opp og evalueres. HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Antall fuskesaker er fortsatt lavt og det er sannsynlig at det er «mørketall». Det kan synes som om tekstsammenlikningssystemet ephorus fortsatt er forholdsvis lite i bruk. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 21

150 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Fakultetene melder generelt at rutinene følges som beskrevet. Etter innføring av det nye systemet for elektroniske sluttevaluering har svarprosenten økt ved alle fakultetene. Systemet har medført endringer i arbeidet med oppfølging av undersøkelsen. Hvert fakultet har «superbrukere» som henter ut rapporter og fordeler disse til instituttledere og emneansvarlige. Når det gjelder midtveisevalueringene gjennomføres disse i stor grad, men det er ulik praksis for hvordan disse evalueringene gjennomføres, dokumenteres og følges opp ved fakultetene. Arbeidet med å revidere avvikssystemet er påbegynt. Det vil settes ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som vil jobbe videre med et forslag til revidert rutine. Kvalitetshåndboken har i studieåret blitt utvidet med fem nye kvalitetsrutiner som skal bidra til at viktige prosesser/oppgaver blir utført likt og systematisk i hele høgskolen: Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering Gjennomføring og oppfølging av læringsmiljøevaluering Opplæring av nettstudenter Opplæring av vitenskapelig personale som underviser på nett Oppfølging av nettstudenter De to nye rutinene Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og Gjennomføring og oppfølging av læringsmiljøevaluering erstatter rutine Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboken. Det er behov for å revidere rutine for internevaluering av studieprogram. I henhold til dagens rutine gjennomføres det 1-2 interne evalueringer pr. år. Disse evalueringene er forholdsvis arbeidskrevende. HiT har ca 40 bachelorgradsprogram og 11 mastergradsprogram. Dette betyr at evalueringshyppigheten blir veldig lav for hvert enkelt program. Saken har vært til behandling i Utdanningsutvalget og vil følges opp av Utdanningsseksjonen (jf. UU-sak 20/14) Medvirkning sikres gjennom ulike samarbeidsfora ved fakultetene. Det kan være dialogmøter og samarbeidsmøter der studenter, ansatte, organisasjoner og ledelse er representert. Fakultetene melder om at dialogmøtene brukes til oppfølging av emne- og læringsmiljøevalueringer. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetene og samarbeid mellom fakultetene TF har i studieåret beskrevet særskilte fokusområder, hvor utdanningskvalitet inngår, jf. vedlegg 4. Fakultetet hadde blant annet fokus på reduksjon av frafall og økt gjennomstrømning. EFL har fortsatt økt oppmerksomhet på kvalitetssikring i alle ledd av virksomheten. TF mener det er en utfordring at høgskolen ikke har et helhetlig kvalitetssystem som også dekker forskning og økonom- og personalfunksjonene. Alle fakultetene har flere områder hvor det arbeides på tvers, som for eksempel innenfor e-læring og entreprenørskap. Det vil høsten 2014 settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere 5-årig lærerløp ved HiT. Et slikt 5-årig løp vil kreve et tett samarbeid på tvers av fakulteter i høgskolen. Vinteren 2011 ble det gjennomført et studieadministrativt seminar, hvor Utdanningsseksjonen sto som arrangør. Ett nytt seminar ble gjennomført høsten Dette var et samarbeid mellom Utdanningsseksjonen og FoU-seksjonen. Studie- og fagplaner var hovedtema og NOKUT ble invitert for å gjennomgå studietilsynsforskriften. Det planlegges et nytt seminar januar Også dette er et 22

151 samarbeid mellom Utdanningsseksjonen og FoU-seksjonen. Seminarene skal bidra til felles forståelse på tvers av fakultetene og bidra til utvikling av kvaliteten i utdanningene. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Fakultetene har i sine rapporter gitt eksempler på særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter. Flere av oppfølgingsområdene er nevnt tidligere i denne rapporten. Av særskilte utviklingsprosjekter kan nevnes: AF jobber sammen med eksterne partnere for å øke omfanget og rullere ut Politikerskolen på KS sin plattform inn mot kommunene. Videre jobber fakultetet med utvikling av ny nordisk master innen kulturledelese, og felles master i «Alpine Ecology» med Slovakisk universitet. Det er igangsatt et pilotprosjekt på «MOOC»-kurs innen økologi (villrein), sammen med eksterne aktører. Det utvikles et tverrfaglig emne innen Innovasjon og Entreprenørskap hvor man tar inn nye læringsformer og undervisning både på norsk og engelsk. Det kan være aktuelt å implementere dette på alle fakultet. AF tar fremdeles sikte på å opprette et masterprogram ved IØI HS har fortsatt stort fokus på utvikling i egen enhet. Det arbeides også kontinuerlig med kvalitetsutviklende prosjekter, med forankring i strategisk mål, og at den enkelte ansattes utviklingsprosjekter skal komme systemet til gode og at dette skal implementeres i utdanningene og forskningen. Det er stort fokus på kvalitet i utdanningene. Fakultetet er også avhengig av å ha god kvalitet på veiledere i praksis, som utgjør en stor andel av profesjonsutdannelsene. Det er HS intensjon å tilby kurs innen veiledning til kontaktpersoner i praksis, slik at de kan ha bedre forutsetninger til å veilede den enkelte student, men også til å veilede i tråd med HiTs virksomhetsmål, samt rammeplanen som utdanningen er underlagt. TF søker å forbedre seg på alle områder når det gjelder kvalitet. Dette året har det vært spesielt fokus på rekruttering, hvordan vi kan redusere frafall og økt gjennomstrømning. I tillegg til dette har det vært fokus på økt antall publikasjonspoeng og økt eksternt samarbeid. Flere prosjekter har vært igangsatt for å øke studentenes studiemestring. Et av tiltakene har vært å etablere tettere samarbeid med NAV-kontor, da vi har studenter som får utdanningen finansiert av NAV. Alle studenter som strøk i mer en to emner, har blitt innkalt til individuell samtale. Nesten 100 % oppmøte. Begge veilederne synes samtale fungerte bedre i år enn i fjor. Flere fagområder har lagt ut opplæringsvideoer på YouTube. Fysikk- og matematikklærerne har jobbet sammen for å lage ekstra gruppeundervisning i tillegg til vanlig undervisning. Dette igangsettes høsten Rekrutteringsprosjekt er etablert for å få flere masterstudenter til TF fra Sør-Europa (Spania og Hellas). Prosjektet ønskes linket opp til det nye EU-programmet «Europatriates». II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK I kvalitetsrapport for studieåret 2012/2013 ble følgende tiltak for 2013/2014 beskrevet: Oppfølging av tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT, herunder: o gjennomgå rutine for avviksregistrering o vurdere alumniordning/kandidatundersøkelser Videreføre arbeidet med tilpasning til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og studietilsynsforskriften. Fortsette arbeidet med å implementere ephorus med sikte på vesentlig høyere bruk av systemet i studieåret 2013/2014, herunder etablere retningslinjer og rutiner for bruk av systemet i hele HiT. Starte et arbeid med kartlegging av sammenhengen mellom inntaks- og resultatkvalitet, jf. Plan for virksomheten

152 Se på karakterfordeling og ordning med bruk av ekstern sensor. Dette bør ses i sammenheng med SØF-rapport nr. 03/13 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Revidere kvalitetshåndboken. Det har særlig blitt jobbet med følgende punkter i studieåret 2013/2014: Karakterbruk og kvalitet i utdanningene Status: det er satt ned en arbeidsgruppe, ledet av instituttleder Randi Holta, som skal vurdere karakterbruken, sensorordningene og forholdet mellom inntaks- og resultatkvalitet i utdanningene ved HiT. Arbeidet startet våren 2014 og skal fullføres høsten2014 Arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket er beskrevet under pkt. 2.4 Studie- fagplanarbeid. Implementering av det elektroniske tekstsammenligningssystemet ephorus er tatt noe mer i bruk, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig implementert i organisasjonen. Revisjon av kvalitetshåndboken Flere av rutinene er revidert og det er innført flere nye kvalitetsrutiner, jf. pkt 5. Gjennomgå rutine for avviksregistrering Status: Arbeidet er påbegynt sent våren Det er påbegynt et arbeid med gjennomgang av Studieporteføjen, herunder en økonomiberegning av studieprogrammene og en vurdering av studieprogrammene mot kompetanse- og stillingsprofil ut fra NOKUTs krav. Arbeidet avsluttes våren III Tiltak for studieåret 2014/2015 Følgende tiltak vil vektlegges i 2014/2015: Oppfølging av tiltak i Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT, herunder: o Videreføre arbeidet med å revidere rutine for avviksregistrering Videreføre arbeidet med tilpasning av studie- og fagplaner til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og Studietilsynsforskriften. Fortsette arbeidet med å implementere ephorus med sikte på vesentlig høyere bruk av systemet i studieåret 2014/2015, herunder etablere retningslinjer og rutiner for bruk av systemet i hele HiT. Implementere felles vitnemålsmal for hele HiT. Ferdigstille arbeidet med å vurdere karakterbruk og kvalitet i utdanningene ved HiT. Ferdigstille gjennomgangen av studieporteføljen til HiT. Vedlegg 1. AFs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/ EFLs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/ HSs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/ TFs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2013/

153 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

154 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter III. VURDERING AV STUDENTENES EVALUERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET Vedlegg

155 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Kort kommentar til grunnlagsdata om søkertall og registrerte studenter, tabell 1 AF er svært fornøyd med en økning på hele 17,3 % i søkertall i forhold til i fjor. Samlet søkertall til AF var Det sto ikke i tabell 1, og her var heller ikke AFs andel av HiTs søkere kommet med. Den har økt fra 35,4 % til 42,3 %. Økningen skyldes i hovedsak nettstudiene, men det er verdt å merke seg at antall søkere til campusstudier er på nivå med i fjor. Kommentarer knyttet til de ulike instituttene Institutt for idrett og friluftsliv: Søkertall til studiene knyttet til dette instituttet er relativt stabile, men den noe negative tendensen fra 2013 fortsatte også i 2014 med en nedgang i søkertall på ca 5 %. Institutt for kultur og humanistiske fag: Her har samlet søkertallet gått betydelig opp, særlig som følge av oppretting av nettstudium i engelsk og idéhistorie. Vi er glad for at søknaden til campusstudiene i engelsk, historie og norsk samlet ikke har gått ned som følge av oppretting av nettstudier. Søkertallet til det nye bachelorstudium i kulturledelse var betydelig mindre enn ønsket. Institutt for økonomi og informatikk: Søknaden til de fleste økonomisk/administrative studiene er omtrent som tidligere, med unntak av eiendomsmeglerstudiet. Her har antall søknader betydelig færre enn i fjor, men fortsatt er det nesten fire søkere til hver studieplass, slik at søkningen fortsatt er svært god til dette studiet. Søknaden til informatikkstudiene gikk betydelig opp, særlig som følge av oppretting av nettbasert årsstudium i informatikk. Samlet sett økte også antall søknader til campusstudiene. Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag: Her var det en stor økning i antall søkere til nettstudiet, mens søknad til campusstudiene holder seg stabil, men for lav. Vi ser en liten nedgang i søkere til bachelorstudium i natur, miljø og friluftsliv, mens bachelor i økologi og naturforvaltning har hatt en liten oppgang i antall søkere på økologi og naturforvaltning siden Søkertall master (foreligger ikke som tabellvedlegg i kapittel 8) AF har masterstudier innenfor tre av fakultetets fagområder. Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv satte ny søkerrekord også i år med 91 søkere. Innenfor fagområdet natur- og miljøvern har fakultetet tre ulike masterstudier, og samlet økte antall søkere til disse studiene. Det var relativt gode søkertall til AF nyetablerte joint master med UiA i akvatisk økologi og MSc in Environmental Science (for internasjonale studenter). Antall søkere til master i kulturstudier viser en noe synkende tendens. 3

156 Høgskolen i Telemark Eventuelle spesielle tiltak Etableringene av nettbaserte årsstudier i naturfag, engelsk, norsk, idéhistorie, historie og informatikk ser så langt ut for å ha vært et vellykket tiltak for å sikre fortsatt rekruttering til disse fagområdene. Årets nye nettstudier i engelsk, informasjonsbehandling og idéhistorie hadde til sammen ca 200 søkere. Fakultetet vurderer å etablere nettstudium i spansk i fra 2015/2016. Omfattende revidering av studieplan for bachelorstudium i kulturledelse har ikke gitt umiddelbar ønsket effekt. AF iverksetter nå et samarbeid med Slottsfjellfestivalen, noe fakultetet håper kan være positivt med tanke på neste års rekruttering. Fakultet har i de siste årene satt av egne rekrutteringsmidler for å øke søkertall, og gjennom dette, studenttallet på fakultetet. Siden de sentrale midler HiT bruker på markedsføring ikke blir brukt til å markedsføre enkeltstudium og siden AF har mange enkeltstudium som 20-åringer ikke en gang vet at finnes og langt mindre vet at de kan studere i Bø har dette vært viktig for oss. Midlene er i år brukt for en stor del til produksjon og spredning av virtuelle annonser i de samme kanaler høgskolens hovedkampanjer har gått. Institutt for økonomi og informatikk skal utforme ny søknad om etablering av masterstudium i økonomisk/administrative fag. Masterutvalget ved IØI må legge frem forslag til ny søknad der NOKUTs avslag og kommentarer tas til følge. Her må vi også vurdere tematisk profil ut fra det som styrker fakultetet og HiT totalt sett. INHM fortsetter med revisjon av studieprogrammet Bachelor i forurensning og miljø og planlegger å tilby flere av emnene på studieprogrammet som nettemner. Utfordringer Hovedutfordringen er kort sagt å beholde gode søkertall på studium som går godt og øke antall søkere på studium som rekrutterer dårlig. Det er også en viktig utfordring å ta valg om evt. reduksjoner i emner, studieprogram og evt. fagområder framover. Hvis vi skal trekke fram spesielle utfordringer for neste år, vil det være å: Øke antall søkere til BA i kulturledelse. Øke rekrutteringen til studieprogrammet BA i Forurensning og miljø og Økologi og naturforvaltning. Sikre gode søkertall til friluftslivsstudiene i et marked med stadig økende konkurranse. Holde søkertallet opp på alle våre nettstudier, og utvikle nye studier innen rammene av blended learning. Finne en god balanse mellom tilbud på campus og nett, samt utnytte ressursene på en optimal måte i arbeidet med videreutviklingen av nye læringsformer. Kompensere for bortfallet av studenter knyttet til Gatewaystudiene, gjennom bl.a. utvikling av gode internasjonale kontakter, både når det gjelder utveksling (studenter og tilsatte) og forskning. Ny søknad om masterstudium i øk/adm til NOKUT, med sikte på høst Antall registrerte studenter Til tross for økning i søkertall i 2013 hadde fakultetet en liten reduksjon i antall registrerte studenter i 2013 i forhold til Hvis vi tar utgangspunkt i tabell 2, som viser antall egenfinansierte heltidsekvivalenter, hadde vi en nedgang på rundt 5 %. Reduksjonen er i det alt vesentlig knytta til redusert antall studenter på nettstudiet i norsk og historie, til tross for at 4

157 Høgskolen i Telemark studiepoengproduksjonen for disse studiene har økt i samme periode. Dette kan skyldes økt gjennomstrømning og nedgang i antall Gatewaystudenter. Det er ellers positivt at Institutt for natur-, helse- og miljøvern har økt antall studenter med 26 %. Foreløpig tall for 2014 viser at antall registrerte studenter ventelig vil øke i forhold til både 2013 og Antall registrerte studenter ved AF har, jf. rapporterte data til DBH 1. oktober, økt fra 2280 i 2013 til 2624 i 2014! Dette vil vi komme tilbake til i neste års kvalitetsrapport. Utfordringer: Utfordringene knyttet til registrerte studenter sammenfaller stort sett med utfordringene nevnt over om søkertall (jf. Pkt. 1.1) 1.3 Inntakstall Kort kommentar til grunnlagsdata om inntakstall, tabell 4 Inntakstallene viser at karakterpoengene har endret seg svært lite de siste tre årene. Totalt for fakultet har det vært en liten økning de siste årene. Vi kunne selvsagt ønsket at karakterpoengene lå noe høyere for å vise hvor god kvalitet vi har på studier og forelesere, slik at vi framstår som attraktive og konkurransedyktige sammenliknet med for eksempel NHH, NiH, NMBU og UiA, se punkt 1.4. Realkompetansevurderinger Realkompetansevurderinger gjøres av opptakskontoret, i tvilstilfeller i samarbeid med fakultetet. Fakultetet er svært fornøyd med denne ordningen. Mastergrad gjennomsnittskarakterer norsk bachelor (foreligger ikke som tabellvedlegg i kapittel 8) Fakultetet har opptak til 4 norskspråklige masterstudier. På tre av dem kommer alle søkere som oppfyller karakterkravet på C inn. På master i kroppsøving, idrett og friluftsliv lå til slutt poenggrensen litt bedre enn C, etter 2. og 3. opptak utover sommeren. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Vår hovedutfordring er som tidligere todelt: vi bør ha flere søkere til alle studier vi bør ha flere førsteprioritetssøkere med høyere karaktersnitt For flere av fakultetets studier gjelder at vi konkurrerer med høyprofilerte vitenskapelige høyskoler og universiteter (NHH, NMBU, NIH, UiO m fl). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike institusjoner. Vi må derfor tydeliggjøre for flere at også vi har et høyt faglig nivå; at vi har studium av høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. Vi trenger å profilere høgskolen bedre i media og særlig vil omtale av gode og spennende forskningsresultater kunne bidra til at sterke potensielle søkere ser på oss som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskapelige høgskoler og universiteter. Forskningsformidling er således noe vi burde ha satset mye mer på, men som vi så langt ikke har klart å prioritere. 5

158 Høgskolen i Telemark Forslag til tiltak: Synliggjøre aktive og profilerte professorer/førstekompetente gjennom å la de si noen ord om studiet på hver kortomtale av studiene på våre nettsider. Her ble intervjuer gjennomført høsten 2013, men det gjenstår å publisere dem. Synliggjøre forskningen vår for potensielle søkere ved å legge en lenke fra fagområdeoversikt til oversikt over forskningsaktivitet knyttet til fagområdet. Synliggjøring i media gjennom informasjon om pågående forskning og faglig aktivitet. Økt bruk av professor II-stillinger vil bidra til økt forskning, bedre studentprosjekter og derigjennom større attraktivitet for studenter noe som igjen vil gi økt konkurranse og kvalitet. Dette er et svært ønsket tiltak fra AF sin side, men som vi ser at blir vanskeligere og vanskeligere å finne rom for innenfor de ordinære økonomiske rammene. Ekstern finansiering av slike stillinger må frontes sterkere. Bekjentgjøre/markedsføre studentarrangement bedre og få medieomtale av disse. HiTsine nettsider må kunne betjenes på en måte som gjør at relevant informasjon om studier, ansatte, prosjekter og forskning når ut til de som er potensielle søkere. Flere «informanter» som på nettsider o.l. viser hvordan de har fått utbytte av utdanningen sin. Markedsføre det gode studiemiljøet i Bø og særlig peke på at det er en åpen dør -politikk til både faglige og administrativt ansatte. Gjennomførte tiltak Etablering av felles master med UiA innen akvatisk økologi og samarbeid med Coastal Research gir økt status for institusjonen. Satsing på rekruttering av førstekompetente med gode nettverk og erfaring fra prosjektakvisisjon. Bidrag til Forsker grand prix. Høyere aktivitet på Facebooksiden til HiT Nettstudier har i gjennomsnitt bedre resultater. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning (ref. rutine KSS-01) Elektronisk emneevaluering AF har, som tidligere, nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med utsending av rapportene for elektronisk sluttevaluering av emner. Dette fungerer greit. Vi har gjennomført elektronisk emneevaluering etter nye rutiner i to studieår, og vi har gjort oss noen erfaringer som vi ønsker å kommentere. Først vil vi si at det er veldig bra at emneevalueringsrapportene når inngår som en del av kvalitetsrapporten, og at vårens emneevalueringsrapporter ikke trenger å bli sendt inn som en egen sak. Når det gjelder tilbakemelding til studentene om «Resultatene og oppfølging av forbedringstiltak fra forrige sluttevaluering», har instituttene noe ulik praksis, men de fleste har dette som tema på dialogmøte med de tillitsvalgte studentene, i tillegg til at det er et tema i ledelsens dialogmøte med SRS. Siden vi skal informere «studentgruppen som gjennomførte evalueringen» (KSS-01, kap ), ønsker vi å påpeke at for sluttevaluering som 6

159 Høgskolen i Telemark gjennomføres for vårsemesteret, vil dette bli tema på høstens første dialogmøte, og da vil noen av klassene ha avsluttet studiet. Det blir derfor ikke i alle tilfeller «studentgruppen som gjennomførte evalueringen» som blir presentert for evalueringsresultatene. Basert på våre erfaringer foreslår en revisjon av KSS-01: Sak om oppfølging av elektronisk emneevaluering sendes ut samtidig som utdanningsseksjonen sender ut regnearket med fakultetvis oversikt over emneevaluering og instituttvis oversikt over tekstsvar pr. emne. Utdanningsseksjonen setter frist for fakultetenes tilbakemelding, f. eks. 1. februar for høstens evaluering og 1. september for vårens evaluering. Fristene må legges inn under kap Frister. Optimalt bør det egentlig holde at rapportene for oppfølging av emneevaluering for vårens emner kun sendes inn som vedlegg til kvalitetsrapporten, for å unngå dobbeltarbeid. Fristen for vårens evaluering vil i så fall sammenfalle for fristen for fakultetenes rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Fakultetenes tilbakemelding sendes videre av utdanningsseksjonen til utdanningsutvalget. Rapporten legges også som et vedlegg til kvalitetsrapporten, slik at fakultetene ikke trenger å rapportere på dette (spørsmålene i kvalitetsrapporten om elektronisk sluttevaluering av emner bør i så fall endres (henvise til vedlegg). Vi har i tillegg en kommentar til spørsmål 1 i denne oppfølgingssaken; «Antall emner med spørsmål som har fått gjennomsnittskår 3,0 (gjelder også for også underspørsmålene)». Vi mener det er mer hensiktsmessig å rapportere på HVILKE emner som har fått gjennomsnittskår 3,0 i stedet for ANTALL. Da er det lettere å fange opp dersom emner er «gjengangere», og det er lettere å fange opp eventuelle misforståelser om spørsmålene fra studentenes side. Kommentar til resultatene, tabell 5 Vi ser at svarprosenten for fakultetet har gått noe ned, spesielt hvis man sammenligner våren 2013 med våren Nedgangen skyldes først og fremst nedgang i svarprosent ved IFIF og IKH. IØI har ganske stabil, men noe lav, svarprosent, mens ved INHM har svarprosenten gått opp. Noe av nedgangen kan kanskje skyldes at resultatene var (unormalt?) høye pga. «nyhetens verdi». Da vi hadde det forrige evalueringssystemet, pleide mange emneansvarlige ta med studentene på en pc-lab for å evaluere. Nå som lenker sendes ut pr. epost, er denne praksisen avviklet. Dette kan muligens også forklare noe av nedgangen. Samtidig ser vi at INHM er stabil/svarprosenten har økt noe i samme periode, og INHM og IKH har pleid å ta med studentene på datalab. Svarprosenten i dag er uansett mye høyere enn den var med forrige evalueringssystem. Antall avsluttede emner hvert semester og antall evaluerte emner hvert semester AF mener fortsatt at denne statistikken er lite hensiktsmessig (svarprosent, skår og oppfølging av resultatene er viktigst). Alle avsluttende emner (med unntak av selvstudiumsemner som masteroppgaver, bacheloroppgaver, osv) ved AF blir evaluert hvert semester. Aggregerte resultater fra emneevalueringene Generelt på AF er det gode tilbakemeldinger og få avvik. 7

160 Høgskolen i Telemark 2013 Høst I oversiktsdokumentet (snitt, svarprosent, antall respondenter pr. emne) oversendt fra utdanningsseksjonen for 2013 høst, er det ikke lagt inn aggregerte data på fakultets- og instituttnivå, så dette kan vi ikke kommentere på annet enn en generell tilbakemelding om at det generelt er gode tilbakemeldinger og få emner som må følges opp Vår Våren 2014 har AF en gjennomsnittsskår på generelle spørsmål på 4,12 (IFIF: 4,21, IKH: 4,32, INHM: 4,17 og IØI: 3,99). Gjennomgående skårer de instituttene som har feltarbeid og ekskursjoner høyere på spørsmål om dette enn snitt for generelle spørsmål. Resultatene på for eksempel spørsmål om nettbaserte studier, praksisemner og lab er det tydelig at flere studenter misforstår (flere studenter har evaluert nettspørsmålene på emner som ikke er nettbasert, osv.), så disse tallene er ikke helt reelle, selv om AF skårer relativt høyt på alle disse underspørsmålene. Emner som har resultert i avvik/gjennomførte tiltak/behov for forbedring/utvikling av emner Se vedlagte rapporter om oppfølging av emneevaluering høsten 2013 og våren Instituttene har ulik tilnærming til utvikling av studieporteføljen. Noen av instituttene har studieutvalg hvor instituttleder, studiekonsulent og studieprogramkoordinator jobber med studieporteføljeutvikling i store trekk. Andre institutt har faggrupper som jobber med studieutvikling. Emneansvarlig er ansvarlig for å forbedre emner som har fått lav skår eller tilbakemeldinger i midtveisevaluering som tilsier at det er et forbedringspotensial, eller lignende. Utfordringer En av utfordringene må være å øke svarprosenten ved IFIF og IØI. Ellers ønsker vi å understreke det vi ga tilbakemelding om i fjor, vedr. bruken av Questback. Questback fungerer godt når det gjelder utsendelse av spørreskjema og resulterer i relativt høy svarprosent sammenlignet med tidligere, men vi stiller spørsmålstegn ved om dette er det beste systemet for oppfølging av resultatene. AF har mange emner som skal evalueres hvert semester. Jobben med å presentere gode rapporter for emneevaluering har blitt mer ressurskrevende, men rapportene gjør arbeidet med oppfølgingen mer oversiktlig. Vi sender ut tekstsvarene direkte til emneansvarlig, med kopi til instituttleder. Derfor bør instituttleder være til stede for følge opp resultatene umiddelbart. Tidspunkt for utsendelse av evalueringene er derfor et kritisk punkt. Resultatene må sendes ut i god tid før ferieavvikling. Fakultet foreslår igjen at emneevalueringsperioden avsluttes før studentene avvikler slutteksamen. AF ønsker også at spørsmålene gjennomgås igjen med henblikk på nettstudentene og de andre spørsmålene knyttet til felt/ekskursjoner og lab. Som nevnt er det positivt at utdanningsseksjonen i vår oversendte en samlefil med tekstsvar pr. institutt, skår, etc, før de endelige emneevalueringsrapportene er klargjort av arbeidsgruppen. AF er glade for dette fordi det gir instituttlederne et forvarsel på innholdet i rapportene. Det gjør den korte tidsfristen vi har påpekt over mindre kritisk. 8

161 Høgskolen i Telemark Underveis-/midtveisevaleringer Antall avsluttede emner hvert semester/antall evaluerte emner hvert semester Vi viser til kommentarer over om diskusjon av hvorvidt det er hensiktsmessig å telle antall avsluttende emner og evaluerte emner. Alle emner som ikke er selvstudiumsemner blir normalt midtveisevaluert. Aggregerte resultater fra midtveisevalueringene Emneansvarlig sender rapport til instituttleder om resultatet fra midtveisevalueringen. Disse evalueringene anses som svært nyttige, både av studentene og foreleserne. Studentene er motivert for å ta opp forslag til endringer de selv kan få glede av. Gjennomførte og planlagte tiltak Hvis behov, blir korrigerende tiltak iverksatt i hht til evalueringsresultat. Instituttene har dialogmøter med tillitsvalgte studenter og med hver enkelt medarbeider. Resultater fra midtveisevaluering og eventuelt sluttevaluering er tema på disse møtene. Forbedrings/utvikling av emner Emneansvarlig, evt. i samråd med instituttleder, følger opp resultatene fra midtveisevalueringen. Er det saker som det er mulig å endre underveis i emnet, igangsetter emneansvarlige aktuelle tiltak. Hvis behov, blir emnet revidert i forbindelse med revidering av studieporteføljen hver høst. Utfordringer Ved blokkundervisning/intensive kurs, blir det knapp tid til å gjennomføre midtveisevaluering. For emner med store studentkull kan det også være krevende å følge opp tilbakemeldinger, i tillegg til at kommunikasjon med store grupper kan være utfordrende. 2.2 Intern evaluering av studieprogram (ref. rutine KSS-03) Fakultetet foreslår å øke evalueringshyppigheten på studieprogramnivå. I dag er det ingen evaluering på studieprogramnivå, annet enn den årlige omfattende internevalueringen for hele institusjonen. Programevaluering kunne vært gjennomført for alle avgangsstudenter på bachelorprogrammene. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) (ref. rutine KSS-04) IØI fikk negativ tilbakemelding fra NOKUT desember 2013 på søknad om etablering av masterstudium i øk/adm. Instituttet sendte inn et tilsvar i januar 2014, men NOKUT opprettholdt avslaget på søknaden den NOKUTs begrunnelse for sitt negative vedtak var at flere krav i studietilsynsforskriften ikke var oppfylt. blant annet fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse, at 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen, at fagmiljøet skal drive aktiv forskning, og faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre mente de at rekruttering av 9

162 Høgskolen i Telemark studenter til studiet ikke var stor nok, samt at studiets innhold og oppbygning ikke var tilfredsstillende. Her pekte de særlig på valgemnene. Masterutvalget har hatt noen møter våren 2014, men har ikke landet på et nytt forslag til søknad om masterstudium. Dette vil det arbeides videre med høsten Gjennomførte tiltak og utvikling av programmet i studieåret Kulturstudier, master, fikk som alle andre historisk-filosofiske masterstudier i Norge tilsyn 2013/2014. Studiet fikk gode skussmål fra kontrollorganet og ble som ett av få studium sjekket ut av kontrollen tidlig i prosessen. 2.4 Studie- fagplanarbeid (studieporteføljen) (ref. rutine KSS-08 og -09) Alle institutt jobber kontinuerlig med videre utvikling av de ulike studietilbudene, bl.a ved en gjennomgang av dimensjoneringen av studieprogrammene/emnene ved fakultetet. Sammensetning av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten, med vekt på nyetableringer/nedleggelser i løpet av studieåret IØI arbeider videre med ny søknad til NOKUT om masterstudium i øk/adm. Nytt nettstudium i informasjonsbehandling/informatikk ferdigstilles, med oppstart høsten Fornying av Turisme og ledelse er gjort og starter høsten Det fornyede GIS studiet første del er ferdigstilt og starter opp høsten Tilpassinger i henhold til NRØA planen og BRR planen blir implementert i de aktuelle studieplanene. IKH vil utvikle noen emner på Bachelorstudium i kulturledelse tilpasset nett (ikke fullt ut, men som etterutdanninger). INHM har hatt god rekruttering til Master i akvatisk økologi i samarbeid med UiA. Oppstart av Joint MSc in Alpine Ecology, i samarbeid med University of Zilina, Slovakia, er utsatt fra høsten 2015 til høsten 2016, fordi akkrediteringsprosessen i Slovakia tar lenger tid enn antatt, og at det da ikke vil bli klart til å legges ut for søkning for kommende studieår (internasjonale studier har søknadsfrist 1. februar). Søknad om etablering av studiet er godkjent av styret, og fullstendig søknad blir lagt frem for styret til behandling høsten 2015 i stedet for Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn i alt arbeid med utvikling av studie- og fagplaner på AF. Våren 2014 utførte AF en kandidatundersøkelse for alle studenter som hadde bestått et bachelor eller masterprogram i Bø de siste 5 årene for kunnskaper om hva arbeidslivet krever av våre studenter. Hvordan blir eventuelle eksterne signaler brukt inn i studie- og fagplansarbeidet AF har mange studenter ute i praksis, og benytter eksterne forelesere fra næringsliv, organisasjoner og forvaltning. Dette gir en nærhet til fagområdene i praksis og sikrer tilbakemelding på om studiene er relevante. 10

163 Høgskolen i Telemark BA studiene ved IØI; Turisme og ledelse og Innovasjon og entreprenørskap har hatt og har prosjekter som skaper EVU-virksomhet. Eiendomsmeglerstudiet og IT studiene benytter mange eksterne forelesere inn i undervisningen, som gir mange nyttige innspill og impulser. Det arrangeres bransjekvelder og profesjonsdager for å skape dialog mellom studenter, næringsliv og HiT. Det ble arrangert Gründercamp med aktører fra ulike deler av næringslivet som er faglig relevant for IØI-studenter og ansatte. Dette skaper arenaer og nettverk som benyttes direkte og indirekte i det videre utviklingsarbeidet. IFIF har kontakt med en rekke ulike eksterne samarbeidspartnere og en del av vårt arbeid med utviklingen av EVU-tilbud er direkte knyttet til eksterne samarbeid med f.eks. Norges Idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Bø kommune og Norges Volleyballforbund. Utfordringer IØI har vanskelig for å rekruttere personale innen enkelte fagområder. Dette medfører utfordringer knyttet til kontinuitet i studie- og fagplanarbeidet. Det resulterer i mye timelærerkontrakter som ikke skaper optimal utvikling av fagmiljøet. Utlyst professorstilling i forbindelse med søknaden om mastertilbudt ble ikke besatt, da søker takket nei til stillingen. En kan diskutere om studenter på IFIF har for mange obligatoriske emner i sine utdanninger, og at de dermed låses noe fast i bestemte tenkemåter og da ikke evner å se utenfor sine faglige bokser. Det spilles derfor inn i denne sammenheng om at en bør bli flinkere på fakultets- og institusjonsnivå til å tenke kompetanse på tvers av instituttene og stivnede faglige tradisjoner. Samarbeidet om «master i utdanningsvitenskap» og emnet «anvendt entreprenørskap» som er under planlegging høsten 2014 er derfor et godt og riktig steg for å motvirke en slik faglig ensidighet. INHM har utfordringer knyttet til studentrekruttering, primært til bachelorprogrammet Forurensning og miljø, og til gjennomstrømning på masterprogrammene. Obligatorisk masterprogress (masterstudentene skal presentere status for masterprosjektet sitt to ganger i løpet av studiet) er innført, men vi har ennå ikke sett ønsket effekt på gjennomstrømning på masterstudiet. Supplerende tiltak er igangsatt, med innstramning på innleveringstider hvert semester og utarbeiding av veilederhefte for masterstudenter. Samtidig ser vi at mange av studentene som søker seg til studiet, tar dette ved siden av jobb, og har derfor planlagt å ta studiet over flere år. Gjennomstrømmingen vil nok derfor fortsatt være noe lav for masterstudiet, men vi håper at de øvrige tiltak vil bidra til økt gjennomstrømming for fulltidsstudentene. Når det gjelder IKH er det først og fremst utfordringer knyttet til humanistiske fag generelt, lærerutdanning, kulturstudier og nettstudier. Nettsudiene i engelsk, norsk og historie har blitt en suksess, men er krevende- spesielt i en omstillings- og læringsfase. Instituttet vil forventelig få en rolle inn i framtidig 5-årig lærerutdanning, og har bidratt inn til søknaden om Master i utdanningsvitenskap. Kulturstudiene har lang tradisjon, men må stadig ta grep for å sikre rekruttering til bachelor og masterstudiene. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Vurdering av studiets relevans for arbeidslivet er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Det krever rutiner for systematisk tilbakemelding fra arbeidslivet på kandidatenes kvalifikasjoner og samarbeid med arbeidslivet for å styrke relevansen i studietilbudet. For å lage en samlet oversikt over de samarbeidsarenaer (eks. dialogarenaer, praksisplasser, alumniordning, fagråd m.m.) og 11

164 Høgskolen i Telemark tilbakemeldingsrutiner HiT har som bidrar til utvikling av relevante studier, skal hvert enkelt fakultet fylle ut tabell 6. Dette skjemaet vil også brukes som underlag til Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som har som oppgave å bidra til godt og systematisk samarbeid mellom HiT og arbeidslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudet. 12

165 Høgskolen i Telemark Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding Praksisutplasseringer / hospiteringsperioder for studenter Master- /bacheloroppgaver med eksterne partnere Kurs for eksterne Oppdragsaktivitet Gjesteforelesere Arrangement Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter / Planer Relevant erfaring, nettverk Relevante forsknings- og utviklingsoppgaver Kompetanseutviklin g, synliggjøring av kompetanse HiT Innen eks: GIS, Vann, Ørret, Idrettsfyiologisk testing Relevant spissing av faglige tema Eks. revisordag, Innovasjonskurs, temaforedrag Nettverk, oppdrag, prosjekter Økt relevans og engasjemen t faglig Relevans og regionalt bidrag Studenter (IØI; IFIF, IKH) Studenter (INHM, IFIF, IØI) For eksterne - Gitt av IØI, INHM, IFIF Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Studenter, ansatte og partnerinstitusjone r Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT Statu s Kommentar til data, tabell 6 Det ble i 2012/2013 utarbeidet en omfattende oversikt til FA ved Mette Kammen over eksterne kontakter og samarbeidspartnere for hvert institutt og fakultet. AF sin felles oversikt gjelder fortsatt. Vi definerer «næringsliv» her som både offentlige og private bedrifter. Nye VRI har nå en prosjektkoordinator fra administrasjonen, og skal dekke hele AF. Det forutsettes at ledergruppen har en aktiv rolle i dette arbeidet, og det har bidratt til at alle institutter blir mer delaktige enn det som var tilfelle tidligere. Nesten alle studier ved IFIF og IØI tilbyr praksis i løpet av studiet. Dette innebærer så mange praksisavtaler at det vil være for omfattende å legge detaljert inn i tabellen over. IØI: Det fleste BA studier ved IØI og IFIF har mulighet til praksisopphold; alt fra 1 mnd til 6 mnd. Dette har vi god erfaring med sett fra både student og arbeidsgiver sin side. Kontakten med arbeidslivet/arbeidsgiver er avhengig av den enkelte fagansvarlig. Det blir i dag i liten grad gjennomført evalueringer fra arbeidslivet til HiT. IØI har fått på plass mer enhetlige rutiner for praksisopphold, kontrakter, besøk fra fagansvarlig til arbeidslivet samt evaluering fra arbeidslivet. Våre samarbeidspartnere og kontakt med arbeidslivet er derfor betydelig i den betydning av at studenter og fagansvarlige har direkte kontakt med arbeidslivet. Dette gir oss nyttig informasjon om det kompetansebehovet arbeidslivet har, til en hver tid. 13

166 Høgskolen i Telemark IØI har svært mange samarbeidspartnere med arbeidslivet. Eksempler er Fagskolen for bokbransjen, Holte Consulting AS, GIS-samarbeidet, NEF/EFF- eiendomsmegling, Eiendomsmeglerforetak, Revisjonsfirmaer, IKT Grenland, Praksisplasser i bedrifter, Traineeordning, Bø sommarland, HLB, VRI, MTNU, Innovasjon Norge, Telemarksforskning, Sweco. IØI arrangerer årlig revisordag og bransjedag for eiendomsmeglere. Her inviteres deltakere fra bransjene til å holde foredrag for studentene samt at det skapes rom for dialog mellom bransjen og studenten. Innovasjonsmiljøet ved IØI, i samarbeid med INHM, har ført til flere felles samarbeidsprosjekt og partnere i næringslivet, for eksempel AGROPLAS, VALTOR, Sørsmolt. INHM har felles prosjekt (Oslofjordfondet) med eplenæringen (Telefrukt og Telefruktprodusentar og Frukt i Fokus) i regionen for å se på sammenhengen mellom jordkvalitet og fruktkvalitet. INHM har forskningsaktivitet på ørret finansiert av Skagerak Energi og Statkraft Vest. Generelt er det en økning ved INHM når det gjelder kontakt med det regionale næringsliv, både i utvikling av bachelorstudiet i Forurensning og miljø, samarbeid om bachelor- og masteroppgaver (for eksempel Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen, miljøhygienisk avdeling ved Notodden kommune, Mattilsynet, etc). IØI har GIS samarbeidet- dette er et regionalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark innenfor fagfeltene arealplanlegging og GIS (kart). Dette er et samarbeid mellom kommuner, regionalt-fylkeskommuner og Statens kartverk. Her er HiT prosjektansvarlig. IØI/INHM har prosjekter knyttet til Bø vannverk, på oppdrag for Bø kommune. IØI har også et nytt prosjekt om vegetasjonskart på Lifjell. Dette er et samarbeid mellom HiT og UiA. IFIF har fortsatt ansvaret for opplæring innen vinter- og skredredning for politiet og Røde Kors i Telemark med svært gode tilbakemeldinger. IFIF har mange andre- og tredje års studenter i «punktpraksiser» i klubber og lag i den frivillige idretten og i ulike helserettede aktivitetstiltak, som frisklivssentraler, treningssentre og rehabiliteringsinstitusjoner. Studentene produserer i denne sammenheng utallige årsverk og er slik sett en god støtte for klubbenes og institusjonenes arbeid. IFIF opplever en mye større pågang fra eksterne aktører knyttet til samarbeid om ulike tiltak i både lokalsamfunnet og på fylkes- og regionalt nivå. Det tyder på at instituttets fagområder og de ansattes kompetanse både er mer synlig og mer attraktiv enn tidligere. IKH sitt bachelorstudium i kultur, både det gamle og det nye, har ett semester med bacheloroppgave som skal skrives basert på et 8-ukers feltarbeid. Videre har det vært flere nasjonale og internasjonale gjesteforelesere på instituttet. IØI og IKH har samarbeid med Seniorressursen der studenter får praksisplass, delta på mentorkafeer og skrive bacheloroppgaver med veiledning fra seniorressursen. Fagtilsatte blir også bedt om å bidra med for eksempel foredrag for partneren. AF arrangerer årlig karrieredagen for våre studenter. Dette er en god møteplass hvor studentene kan møte og knytte forbindelser med potensielle arbeidsgivere. Alle instituttene leier inn aktuelle gjesteforelesere, som bidrar til å holde studiene relevante for arbeidslivet. 14

167 Høgskolen i Telemark Hvordan eventuelle signaler og behov har blitt integrert i studietilbudet, se også pkt. 2.4 INHM har vanntemaforelesninger fra Sweco, NIVA, m.fl. på alle instituttets bachelorprogram. Gjesteforelesere blir på alle institutter brukt for å dekke spesielle faglige temaer som inngår i undervisningen og er en integrert del av det faglige tilbudet på fakultetet. Utfordringer Studentene på idrettsvitenskap på IFIF har en omfattende praksisdel som en del av sitt bachelorprogram, og som allerede nevnt produserer disse mange årsverk i både frivillig idrett og i ulike helseaktivitetsrettede tiltak. Men samtidig er dette praksisomfanget såpass høyt at det er krevende for faglærere og følge opp dette i ordinær arbeidstid, og på enkelte praksissteder er det også utfordringer knyttet til oppfølging fra klubb eller institusjoner. Det er i enkelte sammenhenger derfor en utfordring å følge opp studenter i praksis med høy nok kvalitet i veiledningen, fordi praksisen og de utfordringer og problemløsningssituasjonene studentene opplever i denne er tidkrevende for både student og faglærer. Samtidig er selvfølgelig ikke praksis noe vi ønsker å redusere omfanget av eller tone ned viktigheten av. Av denne grunn kan det være et poeng å diskutere organisering av praksis og utbytte av praksis både internt i faggrupper, på hvert institutt, men kanskje også på fakultetsnivå. En generell utfordring er at gjesteforelesninger til tider kan bli kostbart for instituttene. Videre er det utfordrende å få plass til pensumrelaterte gjesteforelesere på en full forelesningsplan. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid (ref. rutine KSS-09, -10 og -11) I henhold til tallene fra DBH (se tabeller i kapittel 8.2.6) og tall vi selv har registrert for våren 2014, holdt antall innreisende studenter til AF seg stabilt i sammenlignet med tidligere år, med ca. 70 innreisende studenter. Studentene til AF i kom hovedsakelig gjennom Erasmus-avtaler med europeiske partnere, samt bilaterale avtaler med institusjoner i USA, Georgia og Kirgisistan. AF mottok én kvotestudent fra Georgia i AF tar kun imot studenter gjennom partneravtaler, dvs. at fakultetet ikke tar imot såkalte «free movers». I tillegg til de rundt 70 studentene som kom gjennom partneravtaler, mottok fakultetet også 19 studenter til det ettårige programmet «Norsk språk og samfunnskunnskap» i Høsten 2013 var det også oppstart for det engelskspråklige masterprogrammet «Environmental Science» ved INHM, der 13 utenlandske studenter ble tatt opp. Videre gjestet to ph.d.- studenter fra Litauen INHM i perioden oktober- november Når det gjelder antall utreisende studenter, økte antallet merkbart i 2012, med en dobling av antall utreisendestudenter fra årene før. Denne positive økningen gjorde seg også gjeldende i skoleåret , med 24 utreisende studenter. Seks av disse var på utveksling et helt skoleår. For studentene som drar gjennom Erasmus, peker Storbritannia og Spania seg ut som de mest populære landene, mens studentene som drar til USA ser ut til å foretrekke øst- eller vestkysten. I tillegg til studenter på ordinær utveksling, var også to studenter fra IØI på Erasmus praksisutveksling i henholdsvis Tyskland og Spania våren

168 Høgskolen i Telemark Økningen av antall utreisende studenter er noe fakultetet er spesielt godt fornøyd med, siden det lenge har vært vanskelig å få norske studenter til å dra på utveksling. Med hensyn til lærerutveksling, dro flere ansatte ved AF på kortere utenlandsopphold som varte én til to uker. Lærerne dro ut i høstsemesteret, det var ingen som dro i vårsemesteret. Ingen av oppholdene varte over 4 uker i løpet av , og de er derfor ikke registrert i tabellen i del Fakultetet mottok også flere lærere gjennom Erasmus og Nordplus lærerutveksling i løpet av studieåret. Generelt er det flere lærere som ønsker å komme til AF enn det er faglig ansatte fra AF selv som drar ut på lærerutveksling. Når det gjelder fordeling på instituttene ved AF, er Institutt for økonomi og informatikk (IØI) det instituttet som sender og mottar flest studenter. Det er flest studenter fra «Internasjonal markedsføring» som drar på utveksling. Med tanke på faglig ansatte, er det flest med bakgrunn fra norskfaget, Institutt for kultur og humaniora (IKH), som drar på lærerutveksling. Vurdering av fakultetets tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Fakultetet har gjort mye for å tilrettelegge for utvekslingsopphold for innreisende studenter til AF. Det er per i dag hele seks engelskspråklige studieprogram på bachelornivå der alle institutt er ansvarlige for minst ett studieprogram (se nedenfor). INHM er imidlertid det eneste instituttet som har engelskspråklige emner på masternivå gjennom den toårige mastergraden «Environmental Science». Man kunne derfor vurdert om også flere institutter burde tilby engelskspråklige emner på masternivå. Men ettersom studenter fra våre partnerinstitusjoner hovedsakelig drar på utveksling på bachelornivå, og det mest sannsynlig vil være et begrenset antall innreisende studenter på masternivå selv med et økt tilbud av enkeltemner på engelsk, bør nok ev. nye engelskspråklige emner på masternivå også være åpent for ordinære, norske studenter. Alternativt kunne man vurdert å opprette flere 2-årige mastergrader på engelsk på fakultetet, som var åpent både for helgradssøkende norske og internasjonale studenter, samt studenter på utveksling. Når det gjelder utreisende studenter fra AF, har fakultetet også gjort mye for å tilrettelegge for utvekslingsopphold for sine egne studenter, og de fleste studieprogram har i dag ett bestemt semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling i løpet av bachelorgraden. Samtidig er antall utreisende studenter fra AF, som på HiT generelt, fremdeles relativt lavt sammenlignet med norske utdanningsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne seg med (basert på tall fra DBH), selv med den positive økningen fra 2012 tatt i betraktning. I henhold til erfaringene som er gjort ved Internasjonalt kontor ved AF, vil ytterlige tilrettelegging være viktig for å få flere studenter til å dra på utveksling. Det er spesielt to tiltak Internasjonalt kontor mener vil ha en positiv effekt på antall utreisende studenter: 1. Utfasing av emner som strekker seg over et helt studieår 2. Innføring av ett semester med kun valgfrie emner i alle bachelorgrader Grunnen til at man kan regne med at disse to tiltakene vil øke antall studenter som drar ut, er at det vil være mye enklere for studentene å dra på utveksling ett semester, som er det vanligste, når man ikke har emner hjemme som strekker seg over både høst- og vårsemesteret. 16

169 Høgskolen i Telemark Videre vil det bli svært mye enklere å velge emner ved institusjonen man ønsker å dra til dersom man kun har valgfrie emner semesteret man er på utveksling, siden man da ikke vil behøve å finne såkalte erstatningsemner for obligatoriske emner man ellers skulle ha tatt ved AF. Siden det også er svært arbeidskrevende å veilede studenter som må finne erstatningsfag og å tilrettelegge for studentopphold på studier med emner som går over to semestre, vil disse to tiltakene mest sannsynlig også gi studiekonsulentene på instituttene og internasjonalt kontor mer tid til å hjelpe flere studenter med å dra på utveksling, samt å drive målrettet informasjonsarbeid for å få flere studenter til å dra ut. Et godt eksempel på tiltak i henhold til punktene over, er at den nyopprettede bachelorgraden i Kulturledelse ved IKH er lagt opp slik at studentene utelukkende har valgfrie emner i 5. semester for at studentene enkelt skal kunne dra på utveksling dette semesteret. Som nevnt ovenfor, doblet antallet utreisende studenter fra AF seg i 2012, og dette har siden holdt seg. Årsaken til denne økningen ligger mest sannsynlig i en intensivering av informasjonsarbeidet ved Internasjonalt kontor våren 2012, siden det ikke ble gjort noen andre tiltak for å få flere studenter ut enn dette. Internasjonalt kontor holder jevnlig informasjonsmøter for studentene ved AF for å inspirere dem til å dra på utveksling, samt inviterer til informasjonsmøter i forkant av hver frist for å søke om utveksling. På disse møtene understrekes den dokumenterte positive effekten av utveksling, både i mht. personlig vekst og i forhold til fortrinn på arbeidsmarkedet. I tillegg inviteres studenter som selv har vært på utveksling til å fortelle om sine erfaringer, og disse studentpresentasjonene har vist seg å ha svært positiv effekt forhold til å motivere studenter til å dra ut. Internasjonalt kontor forsøker også å informere om viktigheten av internasjonalisering på ledermøter og institusjonsmøter på AF, slik at flere faglig ansatte også oppfordrer sine studenter til å dra på utveksling, noe som er en svært viktig motivasjonsfaktor. Internasjonalt kontor bruker også Facebook og eposter for å informere AF sine studenter om utvekslingsmuligheter i utlandet. Undervisning på engelsk AF har, som nevnt, hele seks studieprogrammer på engelsk. På masternivå er det kun ett studieprogram som er på engelsk, «Environmental Science» ved INHM, og slik tilrettelagt for innreisende studenter. Men siden behovet for utvekslingsopphold er størst på bachelornivå, må man likevel si at AF har et godt undervisningstilbud på engelsk. Fakultet tilbyr følgende seks studieprogram på engelsk på bachelor- nivå: Alpine Ecology and Environmental Management (INHM) Business Administration for Exchange Students (IØI) English Studies (IKH) International Tourism and Sustainable Development (IØI) Outdoor Life, Culture and Ecophilosophy/ Nordic Skiing and Outdoor Life (IFIF) Scandinavian Studies in Telemark (IKH) 17

170 Høgskolen i Telemark Denne lenken går til en side med oversikt over alle engelskspråklige studieprogrammer ved HiT, inkludert ved AF: På IKH sitt nye kulturstudium vil det være engelskspråklige valgemner som er ment både for norske og internasjonale studenter. INHM har i mange år hatt engelskspråklige emner i bachelorstudiet i økologi og naturressurser, som inngår i Alpine Ecology-programmet med gode tilbakemeldinger. Norske studenter og utvekslingsstudenter studerer sammen og dette bidrar til at våre norske studenter tar del i et internasjonalt miljø og blir kjent med studenter fra våre partnerinstitusjoner. Dette har i konkrete tilfeller ført til at studenter fra instituttet har reist på utveksling. Annet samarbeid og som ev. resulterte i utvekslingsopphold IFIF: NORPLUS-samarbeidet innen friluftsliv INHM: Kvotestudenter fra India (3 stk PhD-nivå), Kvotestudenter Georgia og Kirgisistan (masternivå) med bakgrunn i SIU-prosjekter (felles IØI/INHM) Utfordringer Det oppleves utfordrende å få mange av de ansatte til å se verdien av internasjonaliseringsopphold, både for ansatte selv og for deres studenter. Det kreves en viss kulturendring ift endring av den daglige arbeidssituasjonen. For IKH er det vanskelig å tilby et godt faglig tilbud med valgfag siden det er så få studenter. Norske bachelorstudenter ønsker helst at undervisningen er på norsk. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Studieportefølje er gjennomgått. Oppfølging gjenstår, både sentralt og ved fakultetene. Øke rekrutteringen til utvalgte bachelorløp, spesielt ved IKH og INHM. Rekruttering av ansatte til IØI, 2 toerstillinger på plass. Etablering av forskningsgrupper delvis i havn Øke søknadsaktivitet, spesielt inn mot NFR og på sikt EU, fra nyetablerte forskningsgrupper. Stor aktivitet her i Gjennomførte tiltak Søknad om opprettelse av Mastergrad i økonomi og administrasjon sendt NOKUT avslag, må velges retning videre. Diskusjonen er i gang i fagmiljøet. Utvidelse av nettbasert årsstudium i norsk og etablering av nettbasert årsstudium i historie, som har fått veldig god rekruttering. AF har satt av midler permanent for nettbasert undervisning. Koordinatorstilling er besatt og studioet er oppgradert. Flere faglige er nå engasjert på ulikt vis med nettbaserte verktøy. Nettbasert studium under arbeid på spansk Arbeid med MOOC-emne i gang, knyttet til villreinsenter. Felles master med UiA i Akvatisk Økologi er startet høst

171 Høgskolen i Telemark Prosess startet med mål om oppfølging av Politikerskolen (IKH og IØI, oppstart 2012). Det arbeides nå med KS som partner, i samarbeid med MTR og VTR. Flere institutter har sendt søknader knyttet til SIU. Et tett og godt samarbeid med Norges Volleyballforbund om utvikling av forbundets nye trenerutdanning og derigjennom også trenerlisenser for våre studenter. Samarbeid også med Skiforbundet og Telemark fotballkrets knyttet til lisensiering av trenere. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Beskriv hvordan studentene involveres i FoU-arbeid IFIF og INHM sin strategi for å knytte mastergradsstudenter til allerede igangsatte forskningsprosjekt fungerer stadig bedre. Eksempelvis produseres det årlig publikasjoner hvor masterstudenter og/eller ph.d.-kandidater er involvert med ansatte på forskningsprosjekter. Ved INHM vektlegges forskningsbasert undervisning gjennom hele studieløpet fra bachelortil ph.d.-nivå. Mange av masteroppgavene, men nå også etter hvert bacheloroppgavene er direkte knyttet opp til forskningsprosjekt. Vi har også god erfaring med at studenter som tar emner hvor det inngår lab.- eller feltarbeid (dette gjelder spesielt på master) får oppgaver som er FoU-relevante. Forskning som understøtter studieprogrammene (eks. lærebøker, følgeforskning m.m.) Ansatte ved IØI har kontinuerlig lærebokproduksjon innen ulike fagfelt det tilbys undervisning i ved instituttet. På IFIF har det vært jobbet med antologier både innen friluftslivsfeltet og innenfor idrettssosiologien med vektlegging av kjønnsforskning i idretten, som vil være direkte relevant for instituttets studier. Disse to bøkene er begge forventet publisert i løpet av inneværende studieår. Kulturstudiet planlegger et bokprosjekt for å lage pensum til det nye studiet. Ved INHM har man delt inn forskningsfokus i Terrestrisk og Akvatisk økologi. Dette understøtter studieprogrammene. Instituttet har produsert lærebøker innen Økologi, Botanikk, Klima, Kjemi til bruk i videregående og høyere utdanning. Vurder hvordan forskningsbasert undervisning integreres i studie- og fagplaner ved fakultetet Ved IØI skal det også nevnes at særlig innen fagmiljøene turisme og ledelse, finans og innovasjon og entreprenørskap blir det produsert forskning som benyttes direkte i studieprogrammene. Ved IFIF integreres forskningsbasert undervisning løpende i studie- og fagplaner både gjennom evaluering av eksisterende studietilbud men som også skal gjenspeiles gjennom etablering av nye studietilbud. Emner som «Naturopplevelse og livskvalitet» og «Kropp, helse og bevegelse» er eksempler på dette. 19

172 Høgskolen i Telemark Fordypningsemnene ved IKH er basert på emneansvarliges egen forskning og stort sett alle fagansatte har sine fordypningsemner som de tilbyr på omgang. På samme måte har fagansatte på kultur også utviklet valgfag basert på sin spesialkunnskap. INHM har en løpende evaluering av krav fra omgivelsene med tanke på hvilken kunnskap studentene trenger i arbeidslivet. Dette gjøres ofte i samarbeid med eksterne. Dette kan gi seg utslag i strukturforandringer av studier eller nye (oppdaterte) emner. Beskriv hvordan egen forskning eventuelt brukes/kan brukes på tvers i høgskolen. Lærebokproduksjonen ved IØI kan brukes tverrfaglig i høgskolen. Særlig de fagtilsatte ved innovasjon og entreprenørstudiet blir benyttet inn mot andre institutts forskning, som retter seg mot konkrete eksterne aktører. Dette gjelder også fagpersoner innen informatikk og statistikk. IFIF har en strategi om at instituttets både forskning og utdanning skal være praksisnær og direkte relevant for de virksomhetene studentene utdanner seg for. Målet er å knytte de ulike deler av instituttets virksomhet tettere sammen slik at vi oppnår gevinster ved å kunne holde et mer samlet fokus i vårt arbeid. Samtidig så er det et viktig poeng at praksisfeltet ofte er mer komplekst enn man tror og at det reises en rekke ulike problemstillinger, som andre fagområder og fagansatte fra andre institutt kan hjelpe til med å utvikle ny kunnskap på. Gjennom å være praksisnær i undervisning og forskning erfarer en også at tverrfaglige perspektiver gir en bedre forståelse av den kompetansen en behøver i «den virkelige verden». På IKH sitter det kompetanse som er særlig relevant for lærerutdanningen, spesielt i lys av høgskolens satsing på 5-årige masterløp for lærere. Videre underviser ansatte ved instituttet på andre institutter og studieprogrammer i metode og etikk. INHM har meget gode laboratorier innen genetikk og kjemi. Disse brukes stadig oftere til aktivitet knyttet opp mot tverrfaglige problemstillinger, blant annet innenfor klimaparaplyen og helse i vid forstand. Utfordringer Ansatte ved IØI produserer svært mye undervisning. Dette krever mye tid som går på bekostning av forskningen. Mastersøknad har tatt mye oppmerksomhet og tid høsten Masterprogrammet ble ikke godkjent, men sees som en svært viktig investering. Det er et viktig arbeid å lage en ny søknad. Utfordringen framover er innfasing av nye medarbeidere og forskningsproduksjon knyttet opp mot ansatte og studenter. Det er ulik grad av forskningskompetanse i IØIs fagmiljøer, som i stor grad fører til at de som kan forskningshåndverket klarer å levere forskningsbidrag selv om undervisningstrykket er stort. Men de som ikke kan håndverket, klarer ikke å tilegne seg dette, så sant det ikke skapes mer rom til forskning over en lenger tidsperiode. For å få til dette er det nok også en forutsetning å se på organiseringen av undervisningen (mer bolkundervisning for eksempel) og tildeling av forskningstid (for lektorer 20 % årlig eller 40 % annet hvert år, 60 % tredje hvert år). På IKH er foreleserne stort sett aktive forskere, men undervisningsbyrden oppleves som stor også her. Flere forskere ved IKH har relativt liten erfaring med søknadsskriving og 20

173 Høgskolen i Telemark prosjektakkvisisjon. INHM er et lite miljø med stor faglig bredde, og omlegging og oppdatering krever mye tid. Etablering av felles masterprogrammer (Felles master i akvatisk økologi med UiA og Joint MSc in Alpine Ecology med University of Zilina, Slovakia) er positivt og inspirerende, men krever mye nybrottsarbeid; faglig og kommunikasjonsmessig, og ikke minst administrativt. Siden institusjoner og nasjoner har ulike regelverk, retningslinjer og lover å forholde seg til, er det et komplekst arbeid å bli enige om en felles plattform (etablering av internasjonal fellesgrad er spesielt omfattende, men spennende, arbeid). Samtidig gir fellesgrader mulighet til tettere samarbeid og potensielle forskningsprosjekter. De etablerte forskningsgruppene er i oppstartsfasen. Målet er at disse gruppene skal tjene som effektive arenaer for søknadsskriving, kompetanseoverføring og arbeidsdeling mellom kollegaer og studenter. Forskningsgruppene skal dele både kompetanse og oppgaver, og stimulere spesielt masterstudenter og ph.d.-kandidater til forskningsinteresse, og gi unge forskere innsikt i metodekunnskap og nettverk innen sine fagområder. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet beskriver status for arbeidet med kompetanseutvikling (faglig og pedagogisk) innenfor programmene. IFIF har stadig en del høgskolelektorer som det både på kort og lang sikt er ønskelig løfte den formelle kompetansen på. Disse underviser både praktisk og teoretisk på bachelornivå, og for mange av disse er førstelektorløp det mest hensiktsmessige, hvor de kan knytte sitt kompetansehevingsarbeid til utvikling av undervisningsfagene sine. For eksempel lærebokarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid etc. Flere av de ansatte på INHM har deltatt på HiTs kurs i høgskolepedagogikk. Flere er også aktive deltakere på diverse kurs i regi av e@hit for å øke kvaliteten på det nettbaserte tilbudet i naturfag årsstudium. Utvidelse av SIU-prosjekt (Georgia og Kirgisistan) inn mot bibliotektjenester bygger faglig og internasjonal kompetanse i Kirgisistan og Norge. Russlandsprosjektet: er et prosjekt som har utviklet og utvidet vårt internasjonale samarbeid. Dette har fått sterkest innvirkning for de tilsatte ved Turisme og ledelse ved IØI og studentene, men også skapt koblinger og samarbeid mellom flere institutter ved AF. IØI har ansatt en professor II som også vil delta med sitt nettverk inn mot dette prosjektet. IØI har også besatt to professor II-stillinger; en innen finans og en innen innovasjon og entreprenørskap, som bidrar med sin kompetanse og nettverk inn mot IØIs fagmiljø. Dette medfører en utvidelse av IØI sin kompetanse, samarbeid og nettverk, noe som gir et løft for IØI og gir nye muligheter. IFIF vil inngå et tett samarbeid med Catholic University of Valencia primært for utveksling av studenter og ansatte knyttet til fotball- og idrettsstudier, men også med muligheter både for utvikling av joint master innen idrett og/eller friluftslivsemner og forskningssamarbeid hvor flere av instituttene på fakultetet kan bli med. 21

174 Høgskolen i Telemark Forskningssamarbeid knyttet til prosjekter med Dansk Røde Kors og Sport for Development and Peace omkring helseutfordringer i utvalgte utviklingsland er kommet et stykke lenger og det vil være møter med de ulike aktørene i løpet av høsten University of Loughborough er involvert gjennom vår Professor II Richard Giullianotti. Han har et stort nettverk internasjonalt og vi ser dette påbegynte samarbeidet som et meget spennende og tror at det vil bli fruktbart for instituttets- og fakultets forskningsinnsats i årene fremover. INHM har økt sine kontakter ved Pune Universitet i India. I dette samarbeidet inngår nå fire stipendiater (en på rekrutteringsstilling og tre på kvotestipender). En av disse studentene inngår også i et EU-prosjekt ved instituttet, og våre veiledere vil dra nytte av veiledererfaringen inn i sine professor-/dosentløp. INHM har ansatt en professor emeritus som jobber med et EU-prosjekt (MEAT) relevant for forskerklyngen i Akvatisk økologi. En av instituttets faglige har gjennom dette fått frikjøp av forskningstid, utover det som var avsatt på arbeidsplanen. Dette har også ført til at vi kunne sende både 2 faglig ansatte og en ph.d.- kandidat på utveksling til Spania. Den samme ph.d.-kandidaten skal også ha et kortvarig forskningsopphold ved Universitetet i Konstanz. AF bør ta videreføre planen med kartlegging av professorløp og følge opp hver enkelt medarbeider. Rekruttering til vitenskapelige stillinger Noen fagområder har større utfordring enn andre ift rekruttering. Spesielt krevende er dette for økonomisk/administrative fag, der de faglige ofte har/får bedre tilbud fra andre arbeidsgivere. Det er også en utfordring at instituttet kun tilbyr utdanning på BA-nivå, da dette ikke er så attraktivt for førstekompetente. Hvordan brukes studentenes tilbakemeldinger i elektronisk sluttevaluering av emner i arbeidet med å utvikle undervisningskvaliteten På fakultetet har midtveisevalueringene mer påvirkning på undervisningen enn sluttevalueringene. Likevel blir sluttevalueringene gjennomgått av den enkelte emneansvarlige og instituttleder. Dette er også et tema i medarbeidersamtaler. Tiltak for å utvikle undervisningskvaliteten Kollegaveiledning. Gode og erfarne undervisere kan fungere som veiledere for mindre erfarne formidlere og nyansatte. Økt bevissthet om ulike undervisningsformer (e-læring). Utfordringer En del svake studenter som må tas hensyn til både i undervisning og veiledningssammenheng og med tanke på at de krever en del tidsressurser i form av kontinuasjoner o.l. IFIF opplever det fortsatt som en utfordring at fagfeltet i høy grad krever medarbeidere med en høy praktisk-pedagogisk kompetanse innen idrett og friluftslivsfag, noe som ikke alltid er forenlig med kravet om stadig høyere akademisk skolering. For store og for små studentgrupper kan være pedagogisk utfordrende. 22

175 Høgskolen i Telemark 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Oppfølging av faglig og pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Hvert institutt har personer i kompetanseløp, primært til første- og professorkompetanse. Dette er tema for medarbeider- og arbeidsplansamtalene, og er en del av vurderingen ved tildeling av FoU-tid, forskningsstipend og stipendiattildelinger/veiledningsansvar. Ansatte har deltatt i opplæring av nye læringsformer gjennom Denne utviklingen kan bidra til å føre ulike fagmiljøer nærmere sammen. Omlegging til nye arbeidsformer er krevende, men stadig flere «tar ballen» og lager gode produksjoner. Analyser av utfordringer og forslag til tiltak Fakultetet bør vurdere en mer spisset rekruttering ved ledige stillinger, for å oppnå målene satt mhp internasjonalisering og deltagelse i EU-prosjekter. Høgskolen i Gjøvik har eksempelvis hatt en målrettet strategi på dette området, gjennom å rekruttere forskere med erfaring og nettverk fra EU-prosjekter, og oppnådd gode resultater. Delta på kursing i regi av e@hit. Flere faglige må ut av egen komfortsone og tørre eksperimentere med nye læringsformer. Gi aksept for at det er lov å feile, men ikke for å la være å prøve. Vi er i gang med å lage felles emne i Innovasjon og Entreprenørskap for hele fakultetet. Dette er nybrottsarbeid, men en viktig forutsetning for å lykkes med ambisjonene om økt reel tverrfaglighet og synlig innovasjonskraft både i undervisning, SB og i forskningsprosjektene Gjennomførte tiltak Kurs i høgskolepedagogikk gjennomføres jevnlig av nytilsatte allokering av hel stilling inn mot e-læring (både teknisk og pedagogisk) tilrettelegging utstyrsmessig for e-læring i ulike undervisningsrom 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Det er viktig at skalaen i karaktersystemet brukes. En viss strykprosent er naturlig og riktig, og en kostnad vi må leve med. Vi ser det er relativt arbeidskrevende å behandle klagesaker, og det er viktig med en klar realitetsorientering av muligheter og risiko for studenter som ønsker å klage Karakterfordeling Karakterfordeling lavere grad (tabell 11) Høst 2013 ligger INHM relativt høyt på andel A- besvarelser (19,2 %) sammenlignet med de andre instituttene (snitt AF: 7,6%). Høsten 2013 har INHM også svært lav strykprosent, med få E- og F besvarelser i forhold til gjennomsnittet. Denne tendensen har også vært der tidligere år, men ikke like kraftig. Det samme ser vi våren 2014, men her er det høyere andel F-besvarelser for dette instituttet i vårsemesteret (ligger på fakultets gjennomsnitt). IØI har høyest antall F-besvarelser, og ligger over fakultetssnittet i begge semester. IFIF og IKH har stabile gjennomsnittlige tall begge semester, med en overvekt av C-besvarelser. 23

176 Høgskolen i Telemark Karakterfordeling høyere grad (tabell 12) Karakterfordelingen på fakultetet er jevn, med overvekt av C-besvarelser høsten 2013 og B-besvarelser våren Høsten har INHM 19,4 % A-besvarelser, mens IFIF har ingen (snitt AF 13,1 %). IFIF ligger høyere enn gjennomsnittet på antall B-besvarelser, mens IKH har en god del flere C-besvarelser enn gjennomsnittet. IFIF har høyere andel D-, E-og F-besvarelser (IKH og IØI har ingen F-besvarelser, mens INHM har 4,6 %). Våren har AF i snitt 16,9 % A-besvarelser, mens INHM har færre (12,3 %) og IKH flere (23,9 %). IKH har høyere andel B-besvarelser enn gjennomsnittet, mens de ligger under snittet for C-, og D-besvarelser. Ellers er bokstavkarakterene jevnt fordelt fra A-F i begge semester. Utfordringer Det er vanskelig å forklare forskjellene mellom instituttene, da alle institutter og programmer er underlagt de samme rutinene i forhold til ekstern sensur, etc Strykprosent Kommentarer til grunnlagsdata om strykprosent ved fakultetet, tabell 15 og 16 Høsten 2013 har fakultetet et noe lavere snitt strykprosent (12,9). IØI (15,3) bidrar til å dra strykprosenten opp, da de andre instituttene ligger på mellom rundt 8-10 i strykprosent. Det samme gjelder våren 2014, der AF ligger på 12,3 og IØI (15,8) drar opp strykprosenten i forhold til de andre instituttene som ligger på mellom 6,5 og 10. Dette er en tendens som har holdt seg stabil siden Antall emner med høy strykprosent (over 35 %) Fakultetet mener det er viktigere å belyse hvilke emner som har høy strykprosent, enn antall. AF har brukt rapporten FS Karakterstatistikk (har utelatt resultater der færre enn 5 har møtt til eksamen) for framhenting av disse dataene. Høst Idrettsfysiologi: 48 % (36 stryk) 6000 Bedriftsøkonomi: 37 % (74 stryk) 6005 Statistikk 1 (konte): 64 % (9 stryk) 6007 Mikro- og markedsøkonomi: 45 % (18 stryk) 6008 Investering og finansiering: 35 % (56 stryk) 6016 Offentlig økonomi: 45 % (18 stryk) 6109 Objektorientering programmering: 40 % (8 stryk) Vår Idrettsfysiologi I (konte): 39 % (12 stryk) 1013 Idrettssosiologi 2 (konte): 40 % (2 stryk) 3505 Noreg etter 1800: 63 % (17 stryk) 4016N Vitenskapsteori og natursyn, nettbasert: 50 % (10 stryk) 6001 Matematikk (konte): 37 % (7 stryk) Mathematics (Gateway): 47 % (9 stryk) 6007 Mikro- og markedsøkonomi: 56 % (92 stryk) Mikro- og markedsøkonomi (Porsgrunn): 43 % (17 stryk) 6009 Makroøkonomisk teori (konte): 44 % (15 stryk) 24

177 Høgskolen i Telemark 6016 Offentlig økonomi (konte): 58 % (7 stryk) 6029 Internasjonal økonomi: 37 % (7 stryk) 6051 Internasjonal politikk (konte): 40 % (2 stryk) 6065 Databaser og web: 50 % (14 stryk) 6102 Databaser (konte): 50 % (3 stryk) 6108 Programmering i Java: 50 % (16 stryk) Programmering i Java (Porsgrunn): 40 % (4 stryk) Utfordringer og vesentlige endringer Fakultetet har ikke hatt store endringer i strykprosent. IØI ligger generelt høyt, og det jobbes med dette kontinuerlig. De emnene det er høy strykprosent i er vesentlig bedriftsøkonomiske fag, samfunnsøkonomiske fag og metodefagene (matematikk og statistikk). Tiltak som har blitt innført: økt antall undervisningstimer, bruk av studentassistenter, lærerveiledet gruppetimer, mm. Allikevel er strykprosenten høy, spesielt fordi dette er vanskelige fag, og mange av studentene har dårlige forkunnskaper. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Kommentar til grunnlagsdata om ferdige kandidater ved fakultetet, tabell 17 Dataene viser en oppgang i ferdige bachelorkandidater ved AF, der mye kan forklares ved en betydelig økning av ferdige studenter ved IØI «topper» antall ferdige kandidater de siste 4 årene (vi hadde en nedgang i 2012). Utfordringer og vesentlige endringer Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater Kommentar til grunnlagsdata, tabell 18 Alle institutter øker antall BA-kandidater. IØI har den største økningen, men både IKH og IFIF har en markert økning. Omfanget av selvkomponerte bachelorgrader øker hvert år. Utfordringer og vesentlige endringer Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater Kommentar til grunnlagsdata, tabell 19 Både IFIF og IKH har en liten nedgang i antall ferdige masterkandidater, mens INHM har en dobling i antall kandidater fra Vi håper dette er utrykk for at de igangsatte tiltakene for økt gjennomføring ved instituttet viser seg i resultater. Dette vil vi evt. få bekreftet dersom trenden fortsett i 2014 og framover. 25

178 Høgskolen i Telemark Utfordringer og vesentlige endringer Her kan vi fortsatt bli bedre på erfaringsdeling mellom instituttene, ift til rutiner og tiltak Tallet på antallet PhD-avtaler Tallet på antall ph.d.-avtaler på ph.d. i økologi viser fremdeles fin vekst, og ligger nå (oktober 2014) på 18, samt at to er tilsatt i august og i ferd med å søke opptak på programmet. Programmet er nå innenfor kravet fra NOKUT på 15. Den store utfordringen framover vil fortsatt være å skaffe finansiering for tilstrekkelig antall stipendiater til å opprettholde og reakkreditere programmene Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Ph.d.-programmene i økologi og kultur er fortsatt nye. Vi hadde en forventning om to kandidater innen økologiprogrammet i En kandidat disputerte i juni 2013 og en disputerer i november Forsinkelsen skyldes i stor grad analyse- og tekniske problemer. Utfordringer Gjennomføring i hht tidsplan er en utfordring. Tett oppfølging av veileder, men også systematiske trekantsamtaler med veileder-kandidat-instituttleder kan være et nyttig verktøy for kontroll og bistand i gjennomføringsprosessen. Innføringen av midtveisevaluering i ny ph.d.-forskrift vil også hjelpe gjennomføring i henhold til tidsplan Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Gjelder ikke AF Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan Kommentar til grunnlagsdata tabell 24 Her har fakultet ligget relativ jevnt de siste 3 årene, men et toppår i 2010 (med 82%). INHM har hatt en liten, jevn økning i hele perioden, mens de andre instituttene varierer noe i opp- og nedgang. Utfordringer Nettstudenter har dårligere gjennomstrømning i forhold til campusstudiene. Også masterstudiene har dårligere gjennomstrømning. På master i kultur er det i realiteten mange som er deltidsstudenter og de bruker lengre tid både på emnene og på masteroppgaven. INHM har satt i gang tettere oppfølging av masterstudentene sine, men det er for tidlig å se resultater ennå, men også her er det som ved master i kultur i realiteten mange deltidsstudenter, jf. tidligere kommentarer. 26

179 Høgskolen i Telemark 4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Kommentar til grunnlagsdata tabell 25 studiepoengproduksjon Fakultetet som helhet har en liten, jevn stigning gjennom siste 4-årsperiode. IFIF her fin stigning i samme periode, de 3 øvrige instituttene varierer mer fra år til år. Kommentar til grunnlagsdata tabell 26 studiepoeng registrerte heltidsekvivalenter Fakultetet varierer lite i siste 4-årsperiode var det beste året for fakultetet i perioden, med ca. 2,5 %-poeng over de øvrige årene. Utfordringer og vesentlige endringer Utfordringer: karakterkrav vil kanskje kunne løfte nivået på studentene, noe som også er rimelig å anta vil få en positiv effekt på gjennomstrømningen. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Hvordan reglene for av bruk av eksterne og interne sensorer følges, jf eksamensforskriftens 11 pkt. 2 AF har ekstern godkjenning av alle slutteksamensoppgaver. Fra og med høsten 2007 innførte fakultetet en instituttvis rulleringsordning for sensur av slutteksamener. Dette med bakgrunn i orientering fra Kunnskapsdepartementet om at vi ikke lenger hadde lov til å ta stikkprøvesensur. Rulleringsordningen er som følger: Rulleringsordninga innebærer full ekstern sensur på slutteksamen for alle emne på instituttet kvart 4.år, minst kvart 5.år. Dei emna som ikke har skriftlig slutteksamen må ha full ekstern sensur på den delen av vurderinga som har størst prosentvekting av endelig sluttkarakter. Rulleringsordninga vår sørger for at alle bachelorstudium vil få ekstern sensur i ordinært studieløp. I tillegg til rulleringsordningen har vi følgende regler for sensur: Ved ny emneansvarleg eller ved nytt emne er det som tidlegare full ekstern sensur. Nye timelærarar må også ha full ekstern sensur. S1 skal gjennomførast og faglærar må stadfeste dette med epost til eksamenskontoret. (S1 inneber at ekstern sensor godkjenner oppgåvetekst og vurderingskriteria, eller sjølve evalueringsopplegget der det er mest hensiktsmessig.) Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høyerere grad skal det være minst to sensorer, hvorav en ekstern, som er eksamenskommisjonens leder. Og for muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, skal det være to interne sensorer. Dekan selv kan unntaksvis bestemme at den ene sensoren skal være ekstern. Jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark, 11 Sensur og 3-9 i Lov om universiteter og høgskoler. I tillegg til rulleringsordningen utarbeidet fakultetet høsten 2008 et internt notat, datert , Praksis ved avsluttende mastergradseksamen Avdeling for allmennvitenskapelige fag vedtak. Vedtak: Avdeling for allmennvitenskapelige fag skal ha slik ordning og praksis for mastergradseksamen og muntlig høring: Eksamenskommisjon opprettes med to sensorer, en av disse skal være ekstern den andre intern. Ingen av disse skal 27

180 Høgskolen i Telemark være involvert i aktiv veiledning av den aktuelle studenten. Faglig leder for det aktuelle mastergradsstudiet, i samråd med instituttleder, fremmer forslag til intern og ekstern sensor for dekan som så foretar oppnevning. Veileder kan konsulteres i denne forbindelsen, men skal ikke selv ha ansvar for å fremme kandidater. Veileder er til stede i sensurmøte forut for muntlig høring men bidrar til oppklaring eller med bakgrunnsinformasjon kun når sensorene ber om dette. Veileder er også til stede når muntlig høring deretter gjennomføres. Veileder skal ikke delta i eksamineringen men kun aktiveres dersom en av sensorene eller kandidaten ber om det, og da kun for å bidra til oppklaring eller med bakgrunnsinformasjon. Veileder fratrer eksamenssituasjonen sammen med studenten når karakter fastsettes. Det vises spesielt til eksamensforskriftens 11 pkt. 2 som beskriver hvordan vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse: enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene, jf. nr. 1. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom minst en av følgende ordninger: ekstern deltakelse ved oppgaveutformingen og fastsetting av vurderingskriterier, eller ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Omfanget av eventuelt forsinket sensur, jf. eksamensforskriftens 11 pkt. 6 Utfordringer Utfordringen for eksamenskontoret ved AF er å få inn sensuren innen tre ukers fristen. På mange emner på IØI er det veldig mange studenter, og arbeidsmengden for sensor blir stor. Mulig tiltak: For å gjennomføre sensur innen fristen og faglig forsvarlig sensureringer bør det påregnes leie av sensorer i de emnene som har store studenttall. 4.5 Klage på sensur Kommentar til data i tabell 27 IØI har mange klager, noe som må sees i sammenheng med antall studenter. Det kan også ha en sammenheng med at det er relativt mange som ligger på de laveste karakterene. Erfaringsmessig er det studenter som oftest klager. Vurdering av sensurgjennomføring Utfordringer Utfordringen er å få klagesensuren ferdig innen fristene i vårsemesteret. Ferieavvikling internt og eksternt gjør at fristene ikke alltid kan overholdes. 4.6 Fusk Antall saker fakultetet vurderte som mulige fuskesaker, men valgte å ikke sende videre til behandling i klagenemnda 3 saker høsten 2013, der dekan valgte å gi studentene en advarsel som ble lagt i studentmappen i ephorte. Fordelingen av innleveringer/besvarelser mellom elektronisk og papirinnlevering Eksamenskontoret har ikke oversikt over dette. 28

181 Høgskolen i Telemark Omfang og erfaring i bruk av ephorus ved elektronisk innlevering Bruken av ephorus er økende, og både instituttledere og dekan har sendt ut pålegg om å bruke og derved forbedre systemet. Studentene får også informasjon fra faglærere om at systemet brukes. Utfordringer Utfordringen er å oppdage når det er fusk. Når det gjelder skriftlige skoleeksamener er det for eksempel umulig for oss å vite om studentene har mobiltelefon i lommene, siden vi ikke kan kroppsvisitere dem. Selv om de blir informert om at dersom det blir oppdaga at de ikke har lagt dem fra seg, så er det fusk. ephorus er i stor grad tatt i bruk ved innleveringer, men det er jo ikke mulig å oppdage alt her. 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Analyser av utfordringer og trender og forslag til tiltak for å snu negative trender Som i fjor: Det er en STOR utfordring når fuskesaker vi mener er svært klare brudd på de retningslinjene vi har og som er tydeliggjort i undervisningen og på våre nettsider ikke får konsekvenser for studenten i klagenemdene. Dette mener vi bidrar til undergraving av den redeligheten vi veklegger sterkt ovenfor studentene, og som vi mener er en viktig del av utdanningen vi gir. Våren 2013 ble en sak fra AF sendt til felles klagenemd som i sin tur omgjorde vedtaket gjort i HiT sin klagenemd. Når en student ikke benytter siteringstegn ved sitering, og blir frikjent for forsett, mener vi systemet er på ville veier. Frustrasjonen hos fagpersoner og ledelse vokser over den høye terskelen for konsekvenser i det vi opplever som klare fuskesaker. Dette mener vi er så alvorlig at det bør tas opp av institusjonen i etatstyringsmøter med departementet som et problem i sektoren som helhet. Gjennomførte tiltak De faglige har økt fokus og tydelighet ift til å formidle hva som betegnes som fusk til studentene. Fakultet har vedtatt at alle innleveringer skal foregå elektronisk, blant annet for å kunne kontrollere via ephorus. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Hvordan følges rutinene i kvalitetshåndboken herunder bruk av og oppfølging av resultater i evalueringssystemet samsvar med veileder og overholdelse av frister i den elektroniske studiehåndboken Nexus (KSS-09) Rutinene og oppfølging av evalueringer følges opp i godt samspill mellom fakultetsadministrasjonen og ledergruppa. Rutiner og oppfølging blir også diskutert i Studieutvalgsmøter som er et felles forum mellom ledergruppa og studiekonsulentene evt med andre relevante funksjoner inne. 29

182 Høgskolen i Telemark Hvordan blir resultatene fra kvalitetsarbeidet brukt i systematisk forbedringsarbeid og i strategisk arbeid innen fakultetet og på tvers i høgskolen (tiltak, forbedring ved fakultetet og på tvers) Hvordan sikres studentenes og de ansattes medvirkning i utviklingen av kvalitet i utdanningene Det er jevnlige møter mellom instituttene og tillitsvalgte for de ulike klassene. På fakultetsnivå er det jevnlige møter mellom leder og nestleder for SRS ved fakultetet og Fakultetsledelsen. Administrasjonssjef og driftsleder deltar ved behov på SR-møter ved fakultetet, med mål om å løse praktiske spørsmål så tidlig som mulig. De ansatte involveres gjennom instituttmøter og ulike former for studiekoordineringsgrupper. Fagforeningsrepresentantene inviteres også inn i ledermøtene en gang pr. måned, og ellers inn i sammenhenger det anses som nyttig og formålstjenelig i saker som bl.a angår utdanningsløpene og kvaliteten i disse. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Viktige korrigerende tiltak og forbedringstiltak som er gjennomført (spesielt på bakgrunn av emneevalueringer) Viser til egen rapport på dette Hvordan og i hvilke fora arbeides det med systematisk kvalitetsforbedring ved avdelingen/enheten, jf. punktene i del I Eks. eksternt fagråd (TF), IKT-Grenland (AF), likeverdig samarbeid (EFL), prosjekter eller andre møtearenaer hvor det systematisk arbeides med utvikling og forbedring. Hvordan deles erfaringer mellom institutter, fakulteter (og fellestjenestene) Mellom instituttene ved fakultetet skjer det stor grad av utveksling i ledermøtene og administrasjonsmøtene. Studieutvalget er et godt forum når vi først benytter dette. Det oppstår tidvis også en del faglige initiativ/seminarer som bidrar til gjensidig informasjon og inspirasjon. Erfaringsdeling mellom fakultetene skjer nok i størst grad gjennom rektors ledergruppe, og evt. oppfølging av saker derfra. Felles reiser, søknader, Undervsiningsaktivitet og PhDarbeid (veiledning, PhD-forum, kurser) bidrar til samarbeid og erfaringsdeling mellom enkeltmedarbeidere. Vi har en utfordring ift arbeidsdeling og kommunikasjon mellom fakultet og Fellsnivået ift rutiner og prosedyrer knyttet til PhD-programmene. Iallfall gjelder dette PhD-program i Kultur og Økologi. Oppnåelse av eventuelle kvalitetsmål for fakultetet Vi jobber nå relativt målretta før økt integrering av internasjonalisering, e-læring og Innovasjon i øvrig aktivitet, både undervisning og forskning. Dette mener vi vil gi økt kvalitet i virksomheten vår. Vi arbeider også for å få økt systematikk og kvalitet inn i HMS-arbeidet ved fakultetet 30

183 Høgskolen i Telemark Vurdering av arbeidet knyttet til strategisk plan og årsplaner Vi er fortsatt ikke systematiske nok her, men opplever likevel at vi i stor grad jobber med de rette tingene. Fakultetets overordnede vurdering av studiekvaliteten ved avdelingen Både kvaliteten på studiene vi har og det administrative rundt studiene fungerer godt. Potensialet og utfordringene - framover er omstilling til nettbasert undervisning og prosessen rundt 5-årige lærerløp, bidrag til GLU og evt. tverrfakultære tilbud. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Beskrivelse av arbeidet med eventuelle utdanningskvalitetsutviklende prosjekter Vi jobber sammen med eksterne partnere for å øke omfanget og rullere ut Politikerskolen på KS sin plattform inn mot kommunene. Dette gir oss læring på mange områder: Læringsformer, rettigheter, formidlingsformer, tverrfakultært samarbeid og samkjøring med eksterne. Utvikling av ny nordisk master innen kulturledelese, og felles master i «Alpine Ecology» med Slovakisk universitet. Lite pilotprosjekt på «MOOC»-kurs innen økologi (villrein), sammen med eksterne. Tverrfaglig emne innen Innovasjon og Entreprenørskap ved AF. Tar inn nye læringsformer, undervisning både på norsk og engelsk. Har blitt godt tatt mot i sentral gruppe som arbeider med I&E på institusjonsnivå. Kan være aktuelt å rulle ut på alle fakultet. AF tar fremdeles sikte på å opprette et masterprogram ved IØI Eventuell overføringsverdi til de andre fakultetene Se kommentar over Andre oppfølgingsområder fakultetet arbeider med Campusplan Bø Tverrfaglighet Internasjonalisering Innovasjon og entreprenørskap E-læring utvikling av nye undervisningsformer på campus EU-prosjekter (Horisont 2020) Vi må følge opp samfunnsoppdraget vårt og fortsette med gode tiltak, for eksempel Forskningsdagene. Tett samarbeid med regionalt næringsliv. III. VURDERING AV STUDENTENES EVALUERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET Vurdering og analyse av utviklingen vedrørende fysisk og psykososialt læringsmiljø ved fakultetet/studiestedet, herunder oppfølging av fjorårets læringsmiljørapport 31

184 Høgskolen i Telemark Det fysiske og psykosoiale læringsmiljøet ved AF er generelt bra, og det er regelmessig fokus på dette. Særlig det fysiske læringsmiljøet. Psykososialt læringsmiljø er ikke like lett å fange opp, og er heller ikke oppe som regelmessig tema. Det vi registrerer er at SiTel sin studentrådgiver har relativt mange studentsamtaler og en del av disse samtalene er nok av psykososial art. Det er månedlige møter mellom driftsenhetene på studiestedet (drift, IT, bibliotek, SiTel og fakultetet) samt normalt 3 dialogmøter i hvert semester mellom fakultetsledelsen og Studentrådsstyret. Fysisk læringsmiljø og tilrettelegging for forbedring av dette er alltid tema på disse møtene. Oppfølging av læringsmiljøevalueringen - viktige korrigerende tiltak og forbedringstiltak Generelt er evalueringen god ved AF og studiested Bø. Alle involverte har sett rapporten og den har vært gjennomgått i egna fora. Ingen helt konkrete tiltak har blitt iverksatt på bakgrunn av evalueringsresultatet fordi det har ikke vært noe som har krevd umiddelbar reaksjon eller noe svært alarmerende som kom frem. Trådløst nett har i januar 2014 blitt vesentlig forbedret, og det er for tiden svært lite klager på dette i forhold til det som kom frem i evalueringen (arbeidet var igangsatt lenge før evalueringen ble gjennomført) Driftssjef, kafebestyrer og administrasjonssjef deltar på deler av SR-møter for å svare på spørsmål og for å få informasjon om forhold som kan forbedre læringsmiljøet. Dette er et smart tiltak som i alle fall sikrer at de noe større tingene som opptar studentene blir fanget opp raskere enn tidligere. Behov for forbedring/utvikling av læringsmiljøet (fakultet/fellestjeneste/studiested) Det er kontinuerlig behov for å utvikle læringsmiljøet. Ved AF ser vi at det er behov for bedre samordning mellom driftsenhetene i helger det er samlinger for nettstudentene. Det kan være behov for åpent bibliotek, tilstedeværelse av IT-vakt, muligheter for å ta bilder for studentkort, utvidet åpningstid på kopisenter. Fakultet vil generelt prioritere bedre koordinering i forhold til nettstudentadministrasjon. For å forbedre gjennomstrømmingen har fakultet det siste året hatt en bevisst strategi for å ha studentassistenter som kan tilby ekstrahjelp i flere emner enn tidligere. Driftstjenesten har i samarbeid med Statsbygg og fakultet god dialog om hvor i bygget det trengs renovering. Det er gledelig at også studentene kommentere glede ved å registrere de forbedringstiltak som blir gjort. Utfordringer (fakultet/fellestjeneste/studiested) Fakultet har behov for «teleskop auditorum» med ca. 150 plasser. Erfaringen viser at et slikt fleksibelt rom vil dekke behov for relativt store fellesundervisninger samt det vil dekke behov for å bruke et stort rom for eksamensavvikling og arrangere konferanser. I tillegg er det behov for flere grupperom. Det er planer for hvor en slik utvidelse kan realiseres i eksisterende bygg og det er et håp om at en slik utviding kan være på plass i løpet av en tre års periode. Ombygging i studentkafeen og i biblioteket slik at disse funskjonene er mer dekkende for dagens krav er prioriterte tiltak i 2015/16. Her beskrives også gjennomførte eller planlagte HMS risikovurderinger og gjennomførte eller planlagte tiltak på bakgrunn av IK-HMS-runder (vernerunder) i arealer hvor studenter oppholder seg. I januar i år ble det gjennomført vernerunde på alle lab.-er ved studiestedet. Egne tiltakslister ble utarbeidet og fremgår som vedlegg. 32

185 Høgskolen i Telemark 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere AF* Totalt antall søkere til HiT i SO AFs andel av søkerne 36,3 35,7 35,3 35,4 42,3 (%) Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IFIF 37,8 43,8 38,3-38,3 - IKH 38,8 46,4 39,1-39,8-33

186 Høgskolen i Telemark INHM 39,3 47,6 40,1-39,7 - IØI 37,2 42,0 37,3-37,3 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 37,7 43,4 38,0-38,2 - Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Poeng totalt registreres ikke i DBH etter Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Ikke instituttfordelt IIF ,7 37,7 46,8 27,9 IKH ,9 50,5 40,5 40,8 INHM ,7 44,6 47,8 47,3 IØI ,1 26,8 31,0 25,6 Totalt fakultetet ,2 34,2 36,0 29,9 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Tabellen er fylt ut og lagt inn under kap. 2.5 Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. 34

187 Høgskolen i Telemark Lærermobilit et 2010 Lærermobili tet 2011 Lærermobilit et 2012 Lærermobilite t 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige utdanningstilbud ved HiT ,5 Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng. 35

188 Høgskolen i Telemark 8.4. Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF 6,4 24,3 34,6 16,9 6,4 11,5 IKH 8,0 24,2 34,3 17,4 5,4 10,8 INHM 19,2 28,1 25,1 14,1 4,7 8,9 IØI 6,1 19,5 26,5 18,5 14,0 15,4 Totalt 7,6 21,5 28,4 17,7 11,0 13,7 fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF 7,5 28,1 31,8 17,1 7,5 8,1 IKH 8,0 22,2 32,5 20,7 7,9 8,7 INHM 14,8 29,3 23,0 16,7 2,7 13,4 IØI 8,3 20,1 23,9 18,2 13,0 16,4 Totalt fakultet 8,5 22,5 26,5 18,3 10,6 13,6 Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling (AF har brukt rapporten «Karakterer fordelt på studieprogram der emnet primært tilhører»). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF - 36,4 30,3 24,2 6,1 3,0 IKH 7,3 29,3 46,3 14,6 2,4 - INHM 19,4 22,2 33,3 14,8 5,6 4,6 IØI Totalt fakultet 13,1 26,2 35,5 16,9 4,9 3,3 Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, høyere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med* 36

189 Høgskolen i Telemark Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IFIF 17,9 33,9 28,6 14,3 3,6 1,8 IKH 23,9 45,7 19,6 8,7-2,2 INHM 12,3 38,3 28,4 17,3 2,5 1,2 IØI Totalt fakultet 16,9 38,8 26,2 14,2 2,2 1,6 Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, høyere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling (AF har brukt rapporten «Karakterer fordelt på studieprogram der emnet primært tilhører», og utvalget «mastergrad» i stedet for «høyere grad», siden sistnevnte rapport var umulig å få opp) Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IFIF 11,5 7,6 10,8 10,9 IKH 6,9 11,1 14,1 8,7 INHM 8,2 9,1 7,4 7,8 IØI 14,2 15,6 14,3 15,3 Totalt 11,8 13,5 13,3 12,9 fakultetet 15. Strykprosent, høst 2013 (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IFIF 10,5 12,7 10,7 8,3 IKH 6,0 7,9 7,6 6,5 INHM 5,0 8,9 8,0 10,4 IØI 14,3 15,2 15,0 15,8 Totalt 11,4 12,9 12,2 12,3 fakultetet Tabell 16. Strykprosent, vår 2014 (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH 37

190 Høgskolen i Telemark Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IFIF IKH INHM IØI Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IFIF IKH INHM IØI Selvkomponert BA Totalt fakultetet Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IFIF IKH 13 8 INHM 7 16 IØI - - Totalt fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater Antallet PhD-avtaler Ph.d. i økologi Ph.d. i kultur Totalt antall nye avtaler ved fakultetet Tabell 20. Antall nye PhD-avtaler 38

191 Høgskolen i Telemark Ph.d. i økologi Ph.d. i kultur 2 10 Totalt antall avtaler ved fakultetet Tabell 21 Totalt antall Ph.d.-avtaler, høst 2013 *Tall for 2013 foreligger ikke i DBH før 15. oktober Avlagte PhD-grader 2013 PhD i økologi 1 Totalt fakultetet 1 Tabell 22. Avlagte PhD-grader Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Ikke relevant for AF Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Tabell 23. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IFIF 99,8 83,1 85,9 87,7 IKH 82,1 67,0 67,2 72,9 INHM 77,7 80,0 80,2 82,6 IØI 76,0 74,1 77,1 75,5 Uspesifisert 91,2 enhet 86,8 90,1 88,6 Totalt fakultetet 82 77,6 78,3 79,2 Tabell 24. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 25 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert IFIF 274,6 282,6 326,5 330,2 IKH 393,9 222,7 251,3 268,3 39

192 Høgskolen i Telemark INHM 154,6 164,6 152,0 174,9 IØI 575,5 640,4 691,9 688,2 Uspesifisert enhet 123,1 270,6 168,4 130,6 Totalt fakultetet 1521,6 1580,9 1590,1 1592,2 Tabell 25. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 26 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IFIF 52,3 46,9 50,8 50,9 IKH 51,4 36,8 36,2 41,5 INHM 45,8 46,0 44,2 45,2 IØI 45,7 46,2 47,1 45,6 Uspesifisert enhet 55,7 57,1 57,5 60,6 Totalt fakultetet 48,9 46,1 46,2 46,7 Tabell 26. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 4.5 Klage på sensur Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinne lig avgjørels e blir stående (Antall) Opprinne lig avgjørels e blir stående (%) Ny avgjørel se til fordel for klager (Antall) Ny avgjørel se til fordel for klager (%) Ny avgjørel se til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørel se til ulempef or klager (%) Antall behandle de klager Høs t Vår IKH 4 IFIF 1 INHM 1 IØI 42 IKH 6 IFIF 5 INHM 1 IKH 1 IFIF 1 IØI 1 IØI 48 Tabell 27. Klager på sensur To klagesaker på IØI er pr ikke ferdig behandlet. IØI 1 IKH 5 IFIF 2 INHM 1 IØI 44 IØI 4 IØI 1 IKH 6 IFIF 5 INHM 1 IØI 53 Antall innmeld te klager IØI 44 IØI Fusk År Antall saker Annullering Annullering Annullering Påklaget til 40

193 Høgskolen i Telemark og ett semesters utestenging Høst 2013 Vår 2014 Tabell 28. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) og to semesters utestenging felles klagenemnd 41

194 Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

195 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se under hvert enkelt punkt II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter III. VURDERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET Vedlegg

196 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Søkertallene fra året 2012 til 2013 til høgskolen totalt sett hadde en økning på 222 studenter, mens EFL hadde tilsvarende tall som i Tallene for 2014 er ikke helt oppdatert ennå, men ligger på ca 832 søkere basert på tall pr. 25 april 2014 (uten Restetorg). Vi ser at EFL ikke tar tilstrekkelig del i den totale økning for hele høgskolen basert på tall for perioden Vi rekrutterer vanligvis godt på Restetorget og fikk 110 JA svar i Ved årets opptak 2014 har vi registrert at barnehagelærerutdanningen på Notodden hadde 17 søker på 1. pri, men fikk stor respons på «Restetorget» og har i dag 37 aktive studenter. Tallene fra Restetorget er ikke innarbeidet i tabellen som er oversendt. Tilbakegangen på søkertall i 2014 skyldes også at vi ikke har opptak til barnehagelærerutdanningen i Drammen. Vi sliter fremdeles med at mange søkere til grunnskolelærerutdanningen ikke er kvalifiserte. Fakultetet har også et stort lokalt opptak til påbyggingsstudier som ikke vises i disse tallene. Vi hadde ca 1200 søkere lokalt og av disse var 419 søkere til PPU. Søkertall masterutdanningene: Master kunst og håndv nett Master kunst og håndv campus Master i tradisjonskunst Master i pedagogikk Ikke etablert Rekruteringsmessig må vi fortsatt jobbe inn mot en mer voksen målgruppe da vi henter hovedtyngden av våre studier der spesielt innenfor nett og samlingsbaserte studier, og i det lokale opptaket. I tillegg må vi jobbe aktivt med å rekruttere innenfor kunstfagene og folkekultur. Vi må også jobbe for å beholde de søkerne som får tilbud om studieplass. 1.2 Antall registrerte studenter Med utgangspunkt i tall fra 2012 til 2013 registrert vi en økning på 125 og dersom vi sammenligner tall for perioden 2010 til 2013 har fakultet hatt en oppgang på 416 studenter. Dette viser at fakultetet er i jevn vekst. Økningen på institutt for pedagogikk (+ 56) skyldes bl.a. etablering av BA løp i spesialpedagogikk fra 2012 og flere studenter på PPU. Institutt for lærerutdanningsfag kan vise til en økning på 83 studenter fra 2012 til Skyldes at vi nå i stor grad har registrert 4 kull innenfor GLU 1-7 og at vi har registrerte studenter fra 2011 innenfor GLU 5-10 på nett og Notodden/studiesenter. Ellers ser vi at det er en liten tilbakegang innenfor de estetiske studiene. 1.3 Inntakstall Vi registrer marginale endringer fra 2012 til Vi har fremdeles mange realkompetansevurderinger til barnehagelærerutdanning. Ved opptaket 2014 hadde vi 45 søker til BLU (gjennom SO) på realkompetanse og hvor ca. 75% av søkerne var kvalifiserte ut fra våre realkompetansekrav. Til GLU utdanningene var det 20 søker på realkompetanse. 3

197 Høgskolen i Telemark Kun 10 % var kvalifisert. Dette skyldes de fastsatte karakterkravene i norsk og matematikk og kravet til 35 skolepoeng som gjør det vanskelig å kvalifisere søker på realkompetanse. Vi ser med spenning mot innføring av karakter- og poengkrav til våre faglærerutdanninger fra høsten I disse dager har regjeringen også varslet om økt krav til karakteren 4 innenfor GLU utdanningene fra Ellers har vi registrert at fakultetet ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterpoeng ved inntak. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet. Som påpekt tidligere mister vi fremdeles mange søkere til grunnskolelærerutdanningene på grunn av karakterkravet i norsk og matematikk. Følgende tabell ved årets opptak 2014 illustrerer dette: Studieprogram Søkere 1. Kvalifiserte Ikke kvalif i % prioritet GLU 1-7 Notodden % GLU 1-7 Porsgrunn % GLU 1-7 nett % GLU 1-7 studiesenter % GLU 5-10 Porsgrunn % GLU 5-10 Notodden/studies % GLU 5-10 nett % Av totalt 332 søker til hovedopptaket (SO) var det bare 195 som var kvalifisert, og dette betyr at 41% av søkerne til grunnskolelærerutdanningene ikke var kvalifisert. Dette er fremdeles også nasjonal trend som det fortsatt bør jobbes med på nasjonalt nivå. EFL må bidra til å informere godt potensielle søkere om kravene og vi må jobbe aktivt inn mot våre samarbeidspartnere/studiesentrene. Det er varslet høyere opptakskrav på GLU ved at man fra 2016 må ha minst karakter 4 i matematikk for å komme inn. Dette vil ventelig føre til bedre kvalitet på dem som kommer inn, men at det samtidig vil bli (enda) færre som kommer inn. Her står de kvalitative behov mot de kvantitative når deg gjelder samfunnets behov for lærere, i hver fall de nærmeste 6-8 år. I tillegg kommer nye utfordringer når det blir innført karakter- og poengkrav til faglærerutdanningene. Vi ser også en tendens til at flere av våre søker til masterutdanningene ikke er kvalifisert. Ved året opptak hadde EFL 135 søker til 4 masterløp av disse var det bare 76 som var kvalifisert. Her har vi også en utfordring med informasjon om de faktiske opptakskravene. Kravet er C i snitt til våre utdanninger. Dette tilsvarer 43 poeng. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Høsten 2013 hadde fakultetet 89 emner, men grunnet 13 emner med færre enn 5 studenter er bare 76 emner blitt evaluert. Alle emneevalueringer ble sendt ut til emneansvarlig og instituttledere i første halvdel av januar

198 Høgskolen i Telemark Ingen av disse emnene hadde en skår under 3. Det ble likevel satt i gang flere tiltak på bakgrunn av innholdet i tekstdelene av evalueringene. Våren 2014 hadde fakultetet 225 emner, men grunnet 18 emner med færre enn 5 studenter er bare 207 emner blitt evaluert. Innen utgangen av juni var alle webrapporter sendt til emneansvarlig og instituttleder. Heller ikke denne evalueringen viste emner med skår under 3 (Noen av emnene hadde lavere skår enn 3, men her hadde studentene feilført kategoriene ekskursjon og nettbasering). Denne evalueringen er også brukt som deler av grunnlaget til fakultetet for årets studieporteføljerevisjon. Tekstdelene av evalueringene blir også brukt i sammenheng med medarbeidersamtalene. Når det gjelder underveis/midtveisevalueringer jobber fakultetet med å forbedre rutinene for aggregering av resultatdataene. Det gjøres gode underveisevalueringer i nær sagt alle emner på fakultetet, men det er en stor variasjon i form og arkivering av disse resultatene. Faglærerne mener selv at underveisevalueringer er svært nyttige og at de på grunnlag av disse får mulighet til å justere undervisningen før emnet er ferdig. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er gjennomført intern evaluering av to av fakultetets studieprogrammer: VUDTM Tradisjonsmat og 602 Digital mediedesign. Det vises til S-sakene 65 og 66 for vurderinger av tiltak for kvalitetsutvikling av studier. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) EFL har fulgt opp NOKUTs tilsyn med 921 Masterstudium i tradisjonskunst og gjort rede for læringsutbyttebeskrivelser, som var etterlyst. 2.4 Studie- fagplanarbeid KSS 08 og 09 er fulgt. Sammensetning av emne- og studieportefølje svarer på regionale og nasjonale behov i grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning. EVU-virksomheten er omfattende og fører til håndterlige studentgrupper av blanda art. Utvikling av emner og studier har særlig vært knytta til innføring av kvalifikasjonsrammeverket, som dette året forsøksvis fullføres for studier som starta høsten Utvikling av sanntidsformidling av studieprogram har fortsatt. Den faglige utviklingen av lærerutdanninga har særlig vært prega av innføring av nye rammeplaner for BLU fra høsten I tillegg står fakultetet midt oppe i innføring av ny GLU, som starta Innføring av kvalifikasjonsrammeverket er et omfattende fagpolitisk planarbeid som på en måte er avslutta, men som vil bli aktivert igjen i samband med studieprogramrevisjoner. Eksterne signaler har i stor utstrekning blitt gitt gjennom rammeplanstyrte utdanninger og forskriftene for dem. Lærerutdanningene er fortsatt utsatt for mye nasjonal oppmerksomhet og eksterne signaler fra denne oppmerksomheten danner bakteppe for studie- og fagplanarbeidet. Overgang til master i lærerutdanninga fra 2017 og nye karakterkrav ved oppstart av studiet vil stille lærerutdanningsinstitusjonene overfor nye utfordringer de kommende åra. Master i pedagogikk, didaktikk og ledelse går i sitt tredje studieår høsten Utfordringer er bl a å tilpasse de nye glu-løpa 1-7 og 5-10 til hverandre, samtidig som de håndteres som to separate enheter med progresjon og klar praksistilknytting. Arbeid med 5

199 Høgskolen i Telemark lærerutdanningsmastere er under arbeid. EFL har sammen med AF/IKH utreda en utdanningsvitenskapelig master med mulighet for å velge faglig fordjuping i engelsk, norsk eller samfunnsfag. Søknad om akkreditering er sendt NOKUT august Det er en utfordring at innføringa av kvalifikasjonsrammeverket ikke forfaller til en rein instrumentell tilpassing, men blir faglig nyskapende ved å sette forholdet mellom faglig virksomhet og evalueringsprosedyrer i spill. Når det gjelder EVU virksomheten har følgende eksempler på nyetableringer/nedleggelser i 2013/2014. Dette har skjedd med utgangspunkt i anbudsutlysninger og andre henvendelser fra oppdragsgivere. Dessuten utvikler vi betalingsstudier på bakgrunn av politiske føringer. Eventuelle nedleggelser er på grunn av manglende søkere eller stopp på midler fra oppdragsgiver : Nytt studium: 15 stp Barnehagemyndighet på masternivå (30 studieplasser), på bakgrunn av anbudsutlysning fra Udir. Nytt kull høst KOMPASS (Kompetanseheving for tospråklige assistenter), eksamen siste gang vår Igangsettes ikke høst PUB KKK (Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, Kunst, kultur og kreativitet med vekt på Reggio Emilia). Siste kull eksamen høst 2014, ikke nytt høst 2014, grunnet nedgang i søkertall, fra 40 til 3 siste 2 år, samt at det ikke er tilpasset ny strategiplan for barnehager. Utarbeider nytt PUB-studium innen pedagogisk ledelse (Helge Røys/Elin Ødegård) fra høst 2014, som er i tråd med strategisk kompetanseplan for barnehager og etter sterkt ønske fra Fylkesmannen i Telemark. Vi tilbyr dagskurs allerede høst 2014, som en «teaser» for PUB-studiet neste høst. EVU arbeider kontinuerlig for å følge kvalifikasjonsrammeverket i alle fag. Flere og flere studieplaner legges i Nexus, dette sikrer oss bedre kvalitetssikring og oppfølging, fremfor manuelle word/pdf-versjoner. Da følger vi også malen i Nexus. Studieplanen i Spes.ped har ikke fulgt kvalifikasjonsrammeverket, men tilbys siste gang høst Erstattes av nytt studium vår 2015 à 15 stp: «Utfordrende atferd - for hvem?». Vi lager «alltid» studier på bakgrunn av eksterne signaler, både fra Udir og andre oppdragsgivere, som f.eks. Telemark Fylkeskommune, og Fylkesmennene i Telemark og Buskerud, samt NAFO. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Når det gjelder EVU studier har Udir egen evaluering hvert år av «Kompetanse for kvalitet studiene». Her evalueres studiekvaliteten og hva studenten i etterkant har lært og har tatt med videre til sitt arbeid. Disse evalueringene videresendes til UH-sektoren. I tillegg har UHsektoren flere møtepunkter med Udir, både i forkant av nye KFK-studier, underveis og i etterkant når studiene er fullført. Ny strategiperiode starter høst 2016, og høst 2014 starter dialogmøter mellom Udir og UH-sektoren for hvordan vi skal utvikle studiene videre, bl.a. på bakgrunn av evalueringer og erfaringer. 6

200 Høgskolen i Telemark HiT har tett kontakt med Fylkesmannen i Telemark, samt Fylkesmennene i Telemark og Buskerud. De er blant våre største oppdragsgivere, og vi er i kontinuerlig dialog med dem angående utvikling og evaluering av våre studier. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Det er kun lengre opphold enn 4 ukers lærerutvekslinger både inn og ut som telles. Etter en liten økning har disse lengre oppholdene har de gått ned igjen. Vi har fortsatt mange innreisende lærere, men bare av en ukes varighet, og disse synes ikke i statistikken. Mange av EFLs ansatte reiser også ut. I en hektisk hverdag er det vanskelig å få så lange perioder at ansatte kan være ute så lenge. Det er også krevende for en liten organisasjon å ta imot besøk over en lengre periode, selv om det selvsagt er fordeler ved at vi kan benytte oss av den kompetansen den besøkende kommer med. Tallet på studenter som kommer fra partnere i Europa til Norge er fortsatt høyt. Det virker ikke som om finanskrisen i Europa har hatt noen særlig innvirkning. EFL har fortsatt relativt få utreisende studenter 2013/2014, men vi fortsetter med å motivere studenter og tror at tallene vil bli bedre allerede 2014/2015. Det er utfordringer med å sende studenter ut innenfor programmene og EFLs organisering av den relativt nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) har gjort det vanskeligere å innpasse studier ute. At studenter ikke benytter seg av tilbud hos våre partnere kan være som følge av manglende informasjon eller at arbeidet med innpassing i profesjonsutdanninger er krevende. Vi vil understreke at praksisopphold er populært men dette kommer ikke fram i statistikken fra DBH fordi oppholdet er under 3 måneder. Fakultetet satser likevel videre på dette kvalitetssikrede tilbudet og sender til f.eks. India, Kina, England og Norden/Sverige. Det er først og fremst førskolelærerstudenter som får det kvalitetssikrede tilbudet og det er spesielt fordi det ikke er lagt til rette for lengre utvekslinger i deres BA-studium. I den nye barnehagelærerutdanningen vil det på sikt være tilrettelagt for lengre utvekslinger. Fakultetet har forsøkt å legge til rette for et internasjonalt semester for 6. semester GLU for å øke antallet utreisende studenter, men her har det ikke vært suksess. Vi arbeider videre med dette og tilbud på 4. studieår kan kanskje vise seg å være en løsning. Innen de fleste BAprogrammer for øvrig er det lagt til rette for utveksling/utenlandsopphold. Innen masterprogrammene og i PPU er det liten grad av mobilitet. I 2013/2014 tilbød fakultetet et enda større antall studier på engelsk da det også ble tilbud Social Sciences for international students i tillegg til flere tilbud innen folkekultur, PE/Sports og Environmental Art. 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Se under hvert punkt. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Studenten involveres i FoU-arbeid gjennom flerårig kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. I tillegg får mange studenter kontakt med FoU gjennom BA-oppgava i 3.året, som 13/14 kjøres for andre gang etter nye retningslinjer i GLU. BA-oppgava har så langt resultert i gode 7

201 Høgskolen i Telemark karakterresultater. Studenter i flere fag får fou-erfaring ved å delta i praksisundersøkelser som del av sitt BA-arbeid, det gjelder f eks faglærer kroppsøving og idrett. Forskning som understøtter studieprogramma er flere pågående forskningsprosjekter ved fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, for eksempel feiltenking i tall-lære og sannsynlighetsregning, flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene, norsk fagdidaktikk, stedspedagogikk, barnehagens læringsmiljø, kunstformidling i grunnskolen, den moderne bildeboka og flere. Følgeforsking om praksis i nettbaserte lærerutdanninger pågår. Forskningsbasert undervisning er integrert i studie- og fagplaner. Pensum og undervisning ved EFL baseres på nyeste i forsking i faget. Forsking ved EFL kan brukes på tvers i høgskolen. Emne om vitenskapsteori i master i pedagogikk, didaktikk og ledelse og master i forming, kunst og håndverk har overføringsverdi. Det skal i studieåret gjennomføres piloter på digital eksamen på GLU/Faglærerutdanningen. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet har fremdeles for få ansatte med topp- og førstekompetanse. For å bedre dette jobber vi med følgende: Ansatte uten formell kompetanse i pedagogikk følger kurs i høgskolepedagogikk Det legges til rette for at høgskolelektorer skolerer seg opp til førstekompetanse Nyansatte deltar i mentorprogram Ansatte tildeles FoU-tid etter søknad Førsteamanuenser og førstelektorer får som oftest forskningstid Det oppfordres til forskningssamarbeid med samarbeidsinstitusjoner i utlandet innen flere fagområder Å rekruttere førstekompetente til alle fakultetets fagområder. Vi har en utfordring knyttet til det dilemmaet at fakultetet trenger ansatte med bakgrunn fra grunnskole og førskole, altså didaktisk kompetanse og erfaring. Det er vanskelig å rekruttere folk som både har dette, og samtidig er førstekompetente. Vi har også en utfordring som dreier seg om at høgskolen ikke tilbyr lønn som er konkurransedyktig med lønnen fra grunnskole og videregående skole. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Fakultetet arrangerer en rekke kurs fra e-læringsgruppen for å øke faglærernes kompetanse. Våren 2015 settes det i tillegg opp en kurs og erfaringsutvekslinger for utvikling av nett- og hybridundervisningen på EFL. Ane Ohrvik og nettgruppen som har ansvaret her. Fakultet har et spesielt fokus på forbedringstiltak som retter seg mot nett- og hybridundervisning. 8

202 Høgskolen i Telemark 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Tallene for våren 2014 er ikke klare enda. Når vi sammenligner tallene fra 2012 til 2013 ser vi at det kun er enkelte mindre endringer i karakterfordelingen, som ikke gir grunn til nærmere undersøkelser. Strykprosenten har gått noe opp. Særlig er det Institutt ILF som har økt sin strykprosent fra 5,3% til 9,1%. Ellers legger vi merke til at Institutt for folkekultur og Institutt for formgiving, kunst og håndverk har forholdsvis flere A- og B-kandidater enn de øvrige instituttene, og samtidig lavere strykprosent. Tett oppfølging av studentene (små studentgrupper) er en nærliggende forklaring. Utfordringer: Holde øye med resultatene på IF og IFF for å se om den høye andelen A- og særlig B-kandidater var en naturlig svingning, eller om det er en tendens som fortsetter. Karakterene A og B var på disse instituttene tildelt ganske nøyaktig 50% av studentene Strykprosent Tallene for 2014 er ikke klare enda. Kort kommentarer til grunnlagsdata om strykprosent ved fakultetet, tabell 13 og 14. Det skal rapporteres på antall emner med høy strykprosent (over 35 %). Ingen emner har over 35% i strykprosent. Utfordringer og vesentlige endringer: Holde øye med strykprosenten på ILF for å se om den økte strykprosenten var en naturlig svingning, eller om det er en tendens som fortsetter. Allikevel er tallene så lave at det ikke er alarmerende. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater Det har vært en stor økning i kandidatproduksjonen det siste året. Institutt for folkekultur har de hatt en prosentvis like stor økning i produksjonen som fakultetet. Dette skyldes en økning på masterstudiet og på folkekunst, mens antall kandidater på folkemusikk har gått ned. Når det gjelder Institutt for forming og formgiving er det forholdsvis små forandringer fra foregående år. Det er en liten oppgang på faglærerutdanningen og på masterstudiet, mens bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design har slitt med rekrutteringen i denne perioden. Den store økningen i ferdige kandidater på Institutt for lærerutdanningsfag skyldes i hovedsak en økning i antall kandidater på førskolelærerutdanningene. Det er også en liten økning allmennlærer-/glu-utdanningene. Også faglærer i kroppsøving og idrettsfag har en liten økning. På institutt for pedagogikk skyldes økningen at instituttet har uteksaminert den første klassen på masterstudiet i pedagogikk. Det har samtidig vært en stor økning på PPU-studiet Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater Her er tallene for 2012 svært misvisende. Hverken faglærerutdanningen i forming kunst og håndverk, allmennlærerutdanningene, faglærer i praktisk-estetiske fag og den 9

203 Høgskolen i Telemark samlingsbaserte førskolen er med i tallmaterialet. De riktige tallene her skulle vært 207 på ILF og 28 på IFF. Tallene for IF og IP er korrekte for Når det vises til 4 BA-kandidater på IP for 2013 er dette feil. Det var ingen BA-kandidater på IP i Tallet gjelder selvkomponerte BA-løp og hører inn under uspesifiserte enhet. Til tross for store feil i tallene fra 2012, har det vært en stor økning i bachelorgradsproduksjonen, se kommentarene til Tabell Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater Her er masterkandidater fra pedagogikk utelatt. Tar vi med de 11 uteksaminerte kandidatene fra pedagogikk øker antallet fra 24 til 35 uteksaminerte mastergradskandidater. Fakultetet er godt fornøyd med økningen Tallet på antallet PhD-avtaler Ikke aktuelt da fakultetet ikke leder noen doktorgrad administrativt Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 19. Avlagte PhD-avhandlinger Det ble i fjor avlagt 3 doktorgrader av ansatte ved EFL. Det var Eva Bjerkholt (IP), Solvor Lauritzen (ILP) og Torunn Dagsland (ILF) Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tabellen er fjernet i DBH. Ingen tall for Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan Det er ikke store forandringer i tallene de siste årene ved fakultetet, men registrerer at det har vært en liten nedgang i gjennomføringsgraden ved IFF. Ved gjennomgang av tallene framkommer det at gjennomføringsgraden på Tegning bilde hadde sunket fra 98 til 32. Denne nedgangen skyldes at, av totalt antall studenter på 21, var det 9 som ble registrert med overgang til Bachelor i visuelle kunstfag og design, 6 fullførte og 6 sluttet. Når det gjelder tallene for uspesifiserte enheter, er det EVU-utdanninger med få studiepoeng som gjør utslaget. 4.3 Studiepoengproduksjon Økningen på produserte 60 studiepoengsenheter er på 148 fra 2012 til Ser man på hele perioden fra 2010 til 2013 ser vi at EFL er i god vekst med 327 enheter. Vi register at IF instituttet er stabilt uten vekst de 2 siste årene, mens IFF har en tilbakegang på 18. Dette skyldes at antall registrerte studenter på faglærerutdanning i kunst og håndverksfag, BA løpet i visuelle kunstfag og årsenhet i tegning bilde har gått tilbake. ILF har en vekst på 113 enheter som i hovedsak skyldes at vi nå har registrerte studenter på alle kull i GLU utdanningene og også innenfor GLU 5-10 på nett/notodden/studiesenter fra Vi registrerer også en positiv vekst innenfor faglærerutdanning i kroppsøving. IP instituttet har en økning på 50 enheter og det er god vekst på et institutt som har en total produksjon på 236 enheter. Økningen skyldes vekst på PPU og innenfor de 10

204 Høgskolen i Telemark spesialpedagogiske studier. Det ble også etablert en ny BA utdanning i spesialpedagogikk høsten Vi registrerer også at studiepoeng i forhold til antall registrerte heltidsekvivalenter fortsatt stiger, selv om økningen var størst i perioden 2011 til Vi registrerer en tilbakegang på instituttene IF og IP, mens de andre instituttene bidrar til at det totale bildet for fakultet blir positivt. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Fakultet EFL bruker full ekstern sensur på alle masteroppgaver og bacheloroppgaver. I tillegg blir det benyttet ekstern sensur på de fleste vurderinger av masteremner. Fakultet bruker ikke stikkprøvekontroll, og i liten grad ekstern deltakelse ved oppgaveutfordring og fastsetting av vurderingskriterier. Enkelte institutt velger å bruke ekstern sensur på flere emner enn de som er skissert over. Ofte velges det å bruke ekstern sensur fordi det kan være få ressurser i en faggruppe. Det benyttes også hyppig ekstern sensur dersom fagansvarlig er ny og har lite erfaring. Omfanget av eventuelt forsinket sensur, jf. eksamensforskriftens 11 pkt. 6: I de fleste tilfeller overholdes sensurfristen. Enkelte sensurfrister forskyves noe, da er det på bakgrunn av sykemeldinger eller andre særskilte forhold. Utfordringer: Å få satt bruk av ekstern sensur inn i et bedre system, slik at alle faggrupper enkelte ganger får nytten av å bruke eksterne sensorer. Det er forskjellig synspunkt blant instituttene 4.5 Klage på sensur Antallet klager på sensur øker for hvert semester. Det samme gjør antall krav om begrunnelser. Studentene er mer bevisste på sine rettigheter, og har ikke noe å tape på å klage (på F, vel og merke). Klagesensur utføres enten av en ekstern og en intern sensor, eller av to eksterne. Det tar tid å få gjort klagesensuren innenfor fristene. Klagene kommer inn på forsommeren, og blir ikke behandlet før august-september. Det er vanskelig å få tak i nye sensorer i ferietiden. 4.6 Fusk Eksamenskontoret kjenner ikke til saker fakultetet vurderte som mulige fuskesaker, men valgte å ikke sende videre til behandling i klagenemnda det siste året. Så å si all innlevering skjer elektronisk i Fronter. I de tilfeller det leveres papirversjon, leveres det også en digital kopi i Fronter. Fakultetet har ikke tall på omfanget og erfaringen i bruk av ephorus ved elektronisk innlevering: Fakultetet har en mistanke om «mørketall» vedrørende saker som går på plagiat. Vi arbeider for å få et godt system slik at alle faglærere kan bruke ephorus for å sjekke innleveringer. 11

205 Høgskolen i Telemark 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se under hvert enkelt punkt. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Fakultetet legger kvalitetshåndboken til grunn i arbeidet med de saker som omfattes av bestemmelsene i håndboken. Avviksmeldinger følges opp og nødvendige korreksjoner utført i den grad ressurser tillater. Studie- og fagplanarbeid er nå godt forankret i kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet med tilhørende rutiner. Emneevalueringer sendes til emneansvarlig (eventuelt fagkoordinator) med kopi til instituttleder og nestleder. Fakultetet har nå fått rutine på dette så fort resultatene fra emneevalueringen foreligger. Derfra blir det iverksatt direktetiltak om det skulle være nødvendig, ellers blir evalueringene tatt opp i medarbeidersamtaler og andre fora som omhandler studiekvalitet og studierevisjon. Fakultetet har fremdeles en vei å gå i forhold til å presentere tiltak, forbedring og oppfølging av emneevalueringene til studentene gjennom dialogmøter, tillitsvalgtapparat og studentorganisasjonene. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Fakultetet har det siste året vist oppmerksomhet på kvalitetssikring i alle ledd av virksomheten. Dette inkluderer et samarbeid og tettere bånd mellom faglig og administrativt ansatte. Ett av områdene vi nå holder på å forbedre oss på er timeplansystemet, og hvordan vi benytter oss av TimeEdit, fronter og semesterplaner. Tilbakemeldinger fra studenter forteller oss at vi må være mer detaljerte i forhold til timeplansystemet TimeEdit. Dette er en overgang for våre faglige som tidligere har jobbet for at semesterplanen til enhver tid skal være riktig. Nå må dette også gjelde TimeEdit, da flere og flere av studentene benytter seg av timeplansystemet. Fakultetet har samarbeid fylkesmennene i Telemark og Buskerud og arbeider systematisk for faglig og strategisk utvikling av studieporteføljen. Fakultetet har opprettet driftsmøter der ledernivået også er med. Dette for å skape en møteplass for å kunne diskutere den daglige driften. På den måten kan ledermøtet, og utvidet ledermøte fokusere på de overordnede oppgaver som fakultetet til enhver tid står ovenfor. Dette har vært et behov å ikke gjøre ledermøtene alt for detaljerte. 12

206 Høgskolen i Telemark 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vi registrerer med tilfredshet at svarprosent etter omlegging av elektronisk emneevaluering har holdt seg på et slikt nivå at det går an å nyttiggjøre seg dataene. Som tidligere rapportert har dokumentasjon av det kvalitetsarbeid som blir utført, et visst forbedringspotensial. III. VURDERING AV LÆRINGSMILJØET VED FAKULTETET EFL har en utfordring i og med at vår virksomhet er spredt på flere studiesteder. Det gjør det også krevende å følge opp og iverksette hensiktsmessige tiltak i den grad behov for slikt blir avdekket. I læringsmiljøevalueringen i 2014 ble det registrert både punkter til forbedring og forhold som studentene var tilfreds med. Timeplansystemet Time Edit får lav skår, og dette er det iverksatt flere tiltak for å rette på. Det gjelder elektroniske endringsmeldinger og utvikling av rutiner. Det har også vært tema på flere ledermøter. Noe av årsaken og utfordringen ligger nok på holdninger til bruk av systemet. Studentdemokratiet på Notodden har også fått lav skår. Dette tror vi imidlertid vil være nokså avhengig av hvem som sitter i SRS og hvordan de tillitsvalgte ivaretar sine verv. Det er lagt til rette for dialogmøter med ledelsen og SRS har fått tildelt kontorplass sentralt i servicetorget. Også kantina har fått lav skår. Der har det imidlertid vært personalutskiftninger, og det er varslet at SiTel vil overta driften fra Ut over disse punktene er vi fornøyd med resultatene av læringsmiljøevalueringen på Notodden. EFL har jo etter hvert fått et stort omfang på nettundervisningen, og det stiller oss overfor nye utfordringer når det gjelder læringsmiljø. Tilbakemeldinger fra nettstudenter er imidlertid overveiende positive. Dette kommer også til uttrykk i NIFUs rapport fra følgeforskning av nettbasert GLU. Innvendinger har imidlertid kommet mot hybridundervisning, dvs der hvor man har studenter både i klasserom og på nett samtidig. Da kan det være en utfordring for læreren å fordele oppmerksomheten rimelig jevnt på de to studentgruppene. De nettbaserte utdanninger har også samlinger, og da kan det være særlig folksomt på campus. Det har ført til utfordringer mht klasserom, grupperom og parkeringsplasser. Det jobbes med løsninger for redusere disse problemer. I Rauland ser det ut til at studentene stort sett er fornøyd med læringsmiljøet, og vi ser ikke behov for å iverksette særskilte tiltak der. I Porsgrunn har vi også lav skår på studentdemokrati. Også her tror vi dette vil være avhengig av hvem som sitter i SRS og hvordan de tillitsvalgte ivaretar sine verv. Det er lagt til rette for dialogmøter med ledelsen også i Porsgrunn. I Porsgrunn er flere grupperom etterlyst, og etter hvert ser vi også større behov for det på Notodden. I Drammen faser vi virksomheten ut, og vi ser ikke behov for særskilt oppfølging her. HMS har fått lav skår flere steder. Studentene blir informert og har tilgang til informasjon om brann, rømningsveier, verneutstyr, førstehjelp osv. At det er lav skår kan trolig forklares med liten grad av oppmerksomhet om dette, heller enn at HMS-ordninger er dårlige. Driftstjenesten opplyser at HiT/Notodden tilfredsstiller kravene brannvesenet stiller. 13

207 Høgskolen i Telemark 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere EFL Søkere studiested Notodden Totalt antall søkere til HiT i SO EFLs andel av søkerne (%) 34,2 32,8 35,4 32,6 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IF IFF ILF 1230,5 1290, ,5 IP , Uspesifisert enhet 40, Totalt fakultetet 1870,1 1909, ,5 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IF 81 90, IFF ,6 238,3 224,1 ILF 1093,6 1160,6 1278,7 1353,9 IP , ,5 Uspesifisert enhet 6, ,5 Totalt fakultetet 1577,4 1661,8 1852, Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IF 42,3 50,1 43,5-41,7 - IFF 40,0 47,5 39,8-40,4 - ILF 38,4 45,4 38,1-38,5 - IP ,3-37,2 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 39,0 46,1 38,6-38,9-14

208 Høgskolen i Telemark Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Poeng totalt registreres ikke i DBH etter Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2013 Ikke instituttfordelt IF ,5 73,68 59,0 54,6 IFF ,8 50,0 53,7 49,9 ILF ,1 45,3 51,4 39,4 IP ,6 49,9 61,4 48,1 Totalt fakultetet ,5 47,5 55,4 43,6 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet 2011 Lærermobilitet 2012 Lærermobilitet 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet Tallene er hentet fra DBH * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. 15

209 Høgskolen i Telemark IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014 for lavere grad. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IF 12,8 38,5 28,2 12,8 5,1 2,6 IFF 12,5 39,1 31,5 10,5 2,8 3,6 ILF 9,4 24,2 33,9 17,8 5,6 9,1 IP 12,1 23,7 35,0 16,4 6,2 6,5 Totalt 10,7 26,9 33,6 16,1 5,3 7,4 fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. 16

210 Høgskolen i Telemark Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IF IFF ILF IP Uspesifisert underenhet Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Tabell 13 og 14 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014 for høyere grad. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IF 22,2 33,3 33,3 11,1 - - IFF 16,0 28,0 44,0 12,0 - - ILF IP 11,9 33,3 40,5 11,9-2,4 Totalt 14,5 31,6 40,8 11,8-1,3 fakultet Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad ). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E IF IFF ILF IP Totalt fakultet Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2014 (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. Prosent totalt kar. F Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høst IF 4,8 2,6 0,0 2,1 IFF 2,1 3,7 2,6 3,9 ILF 7,3 8,8 8,4 8,2 IP 4,1 4,8 6,7 6,1 Uspesifiert enhet 0,0 0,0 - - Totalt fakultetet 4,9 6,1 6,4 6,5 Tabell 15. Strykprosent (egenfinansierte), høst 2013 Tallene er hentet fra DBH 17

211 Høgskolen i Telemark Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IF 10,5 12,7 10,7 IFF 6,0 7,9 7,6 ILF 5,0 8,9 8,0 IP 14,3 15,2 15,0 Uspesifisert enhet Totalt fakultet 11,4 12,9 12,2 Tabell 16. Strykprosent (egenfinansierte), vår 2014 Tallene hentes fra DBH Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IF 6 8 IFF 9 28 ILF IP - 4 Totalt fakultetet * Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater (*inkl. allmennlærer) Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IF IFF ILF - - IP - - Totalt fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater Antallet PhD-avtaler Nye avtaler på - - programmet Totalt antall avtaler - - ved fakultetet Tabell 20. Antall PhD-avtaler- 18

212 Høgskolen i Telemark Avlagte PhD-grader 2013 PhD-program 3 PhD-program 0 Totalt fakultetet 0 Tabell 21. Avlagte PhD-grader Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Allmennlærerutdanning Førskolelærerutdanning Tabell 22. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IF 85,9 92,6 98,0 98,6 IFF 94,0 92,9 91,3 87,8 ILF 88,5 91,3 91,6 93,2 IP 71,0 110,5 95,1 93,9 Uspesifisert enhet 100,0 90,0 73,2 119,7 Totalt fakultetet 88,0 93,1 92,2 92,9 Tabell 23. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 24 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert IF 74,3 71,4 81,8 80,2 IFF 236,9 223,9 227,4 209,6 ILF 919,1 927,0 1050,5 1163,1 IP 122,5 134,6 186,5 236,3 Uspesifisert enhet 26,3 9,2 11,6 16,8 Totalt fakultetet 1379,0 1366,1 1557,8 1706,0 Tabell 24. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 25 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året 19

213 Høgskolen i Telemark IF 51,8 51,5 52,2 50,0 IFF 59,1 54,8 56,0 56,6 ILF 51,0 50,7 53,8 54,3 IP 37,8 53,5 55,7 54,3 Uspesifisert enhet 228,5 1110,0-402,4 Totalt fakultetet 51,4 52,0 54,6 54,8 Tabell 25. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 4.5 Klage på sensur Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst 67 82,7 % % 1 1,3% Vår 65 69,9% 27 29,0% 1 1,1% Tabell 26. Klager på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 27. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd 20

214 Høgskolen i Telemark Fakultet for helse- og sosialfags rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2013/2014

215 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg

216 Høgskolen i Telemark I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Fakultetet er tilfreds med søkertallene, via samordna opptak. Vi har ventelister på flere av utdanningene, men vi har ikke kapasitet til å øke inntaket grunnet infrastruktur, stillingsramme og antall praksisplasser. Det ble gjennomført ett lite suppleringsopptak til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn. Det ble gitt flere tilbud til 1.prioritetssøkere enn ved fjorårets opptak. Alle bachelorstudiene har gode søkertall og lange ventelister. Ser vi på primærsøkere er det en økning på 13 % for sykepleie heltid og 16 % for sykepleie deltid. For vernepleie heltid er det ca. 14 % økning fra i fjor, dette må imidlertid sees i sammenheng med deltidsstudiet som vi ikke har opptak til i Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn er omtrent på nivå som i fjor. Søkertallene til videreutdanningene er gjennomgående veldig bra. Spesielt høyt er søkertallet på ved videreutdanningene i psykisk helsearbeid, helsesøsterutdanningen, samspill og tilknytning. Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn- og unge har litt ujevne søkertall. Årets søkertall viser 73 søkere - alle prioriteter, hvorav 59 førsteprioritet. 1.2 Antall registrerte studenter Økning i antall registrerte studenter øker, hvilket tyder på at fakultetet har attraktive studieprogram. Det er godt samsvar mellom utsendte tilbud og antall møtte studenter. Når det gjelder økning i heltidsekvivalenter (8.1.2 tabell 3) fra 2012 til 2013, så poengterer fakultetet at antall heltidsekvivalenter vil variere med opptak annen hvert år på deltid bachelor i vernepleie og videreutdanning i helsesøster. 1.3 Inntakstall Fakultetet merker seg at på bachelor sykepleie registreres det at inntakstallene på karakterpoeng er noe lavere i 2013 enn foregående år, hvilket er en uheldig utvikling. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan gi oss utfordring ift. gjennomstrømming fremover Realkompetansevurdering: Institutt for helsefag (IH): Av totalt 1084 søkere til heltidsstudiet ble 55 søkere realkompetansevurdert. 22 av disse var kvalifisert, og 9 fikk tilbud om studieplass. For deltidsstudiet er tilsvarende tall 602 søkere hvorav 91 ble realkompetansevurdert. 37 av disse var kvalifiserte og 18 fikk tilbud. Utviklingen viser at antall søkere totalt til sykepleierstudiet har vært forholdsvis stabilt men med en gradvis økning siste 2 år. Antall realkompetansesøkere ser ut til å ha stabilisert seg etter en jevn tilbakegang senere år. Vi kan imidlertid se en sammenheng mellom søkertall på deltid sykepleie (opptak hvert år) og deltid vernepleie (opptak hvert annet år). Søkertallet til deltid sykepleie er høyere det året det ikke er opptak til deltid vernepleie, hvilket kan bety at det er visse studenter som vil ha en helsefaglig høyere utdanning uavhengig av om det er sykepleie eller vernepleie. 3

217 Høgskolen i Telemark Institutt for sosialfag (ISOS): Av totalt 645 søkere til bachelor i vernepleie heltid, hvorav 44 søkte på grunnlag av realkompetanse. Til bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn var det 670 søkere totalt, hvorav 32 søkte på grunnlag av realkompetanse. Til vernepleie heltid var det 8 søkere som var kvalifisert og 3 fikk tilbud. Til barnevern var det 3 kvalifiserte og 1 som fikk tilbud. Antallet realkompetansesøkere gikk noe opp på vernepleiestudiet i år, mens det var stabilt for barnevern. Etter- og videreutdanninger: Fakultetet opplever god søkning til alle videreutdanningene. Helsesøsterutdanningen opprettholder sin kjempegode søker tall det samme er gjeldende for videreutdanningen i «psykisk helse», mens det er noe utfordring med rekruttering til «aldring og eldreomsorg». Nytt for kommende år er en videreutdanning (15 sp) innen «klinisk geriatrisk kompetanse» hvor rekruttering vurderes som god, og hvor fakultetet har fått støtte fra Fylkesmann. Videreutdanningen i Samspill og tilknytning hadde en meget stor økning i søkermassen. Det gjør at det i år starter opp 45 studenter mot 30 studenter i fjor. Dette er et betalingsstudium, som nå rekrutterer fra hele landet. Barnevern i et minoritetsperspektiv, finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, startet opp med 20 studenter. Nytt av året var videreutdanning i Samhandlende tjenester for utsatte barn og familier. Dette er ett oppdragstudium finansiert av KS. Fakultetet samarbeider her med HBV om gjennomføringen av studiet. Fakultetet har en videreutdanningsportefølje som utvikles i nært samarbeid med tjenestene i regionen. 1.4 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Fakultetets gode tall bør lede til fortsatt rekruttering mot de målgrupper som gjøres i dag. Det er av avgjørende betydning at vi har god forståelse hvem våre studenter er og hvor de rekrutteres fra. Når det gjelder videreutdanningene og Masteren bør vi løpende evaluere både med tanke på behov og hvordan vi profilerer oss i markedet. Videreutdanningsporteføljen viser at vi har god kvalitet og markedstilpasning. Når det gjelder Master vil vi gjennomføre tiltak som går på ekstern profilering for se om vi kan nå ut til et utvidet studentgrunnlag. Vi vil se på om tittelen på Masteren kan endres slik at det er lettere å bygge merkevare. Det gjennomføres også utviklings- og forskning knyttet til det å være masterstudent og hva som hemmer og fremmer læring. Dette for å utvikle studiekvalitetet. En ønsker videre å se på samarbeid rundt Masteren for å sikre sterkere studentmiljø. Institutt for helsefag registrerer at inntakstallene på karakterpoeng er noe lavere i 2013 enn foregående år, hvilket er en uheldig utvikling. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan gi oss utfordring ift. gjennomstrømming. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Fakultetet merker en nedgang i svarprosenten fra studentene. Tallene indikerer en nedgang på 13,1 % fra Høst 2013 til vår Dette er en uønsket utvikling i Fakultetet. Fakultetet opplever at 4

218 Høgskolen i Telemark evalueringene er gode og nyttige for kvalitetsutviklingen i studieprogrammene. En utfordring er avstanden mellom sluttført emne og gjennomføring av evalueringene. Fakultetet vurderer at de halvårlige evalueringene heller burde være knyttet til de enkelte emneavslutninger. Dette vil gi større nærhet til det som skal evalueres, og gi bedre kvalitet og større svarprosent. Dette vil gi studentevalueringene større betydning som verktøy i vår kvalitetsutvikling. Fag Høst Vår Barnevern 6 emner 4 emner Vernepleie 5 emner 5 emner Sykepleie Hel: 8 emner 11 emner Sykepleie Del: 3 emner 7 emner Sykepleie deltid: Tre emner (etter ny fagplan høsten 13) To emner (integrerte hovedemner) våren 13 etter gammel fagplan og fem emner etter ny fagplan.. Evalueringsrapportene blir delt opp i henhold til avsluttede emner, og distribuert til emneansvarlige. I noen emner blir det gjennomført egne evalueringer i forbindelse med emneavslutning. Ved dårlige resultater blir disse gjennomgått og drøftet med emneansvarlige, og korrigerende tiltak satt inn. Masterstudiet gjennomfører hyppige evalueringer for å styrke nærhet til studentene og øket kvalitet. En særlig utfordring for oss er studentene evaluering av SIM-senteret. Studentene evaluerer Simuleringssenteret som en god læringsarena, men påpeker at det er altfor trangt og at det er for dårlig kapasitet både i undervisningssituasjoner og for egen trening. Dette ligger utenfor Fakultetets mandat å gjøre noe med. Det vi gjør og har gjort er å løfte det inn til institusjonens ledelse. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Fakultetet jobber kontinuerlig med utvikling av fagplanen på studieprogrammene, ikke minst gjelder dette å utvikle gode læringsutbytter knyttet til sluttkompetanse. Det jobbes sentralt med at profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag skal gå bort fra Rammeplaner og over til Forskrifter knyttet til sluttkompetanse. Sosialfag har endret sine fagplaner på bachelorstudiene relativt nylig, men har konkludert med at det er ønskelig med en større og mer gjennomgripende endring for å bedre kvaliteten. Arbeidet beskrives nærmere i pkt Helsefag er i en endringsprosess med nye fagplaner. Det arbeides kontinuerlig med fagplaner slik at de har læringsutbyttebeskrivelser som er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket og Rammeplanene. Helsesøsterutdanningen ble intern evaluert, studieåret Følgende oppfølging er gjennomført: Fakultetet er utfordret spesifikt på hvordan Helsesøsterutdanningen som ble intern evaluert studieåret , følgende oppfølging er gjennomført: Tiltak 1: Oppfølging av elektroniske emneevalueringer og midtveisevalueringer i henhold til kvalitetshåndboka: Foruten emneevalueringer i Questback, der resultat og rapport er skrevet til instituttleder, har helsesøsterutdanningen gjennomført midtveisevalueringer, samt muntlige ukeevalueringer med kullet, fordi utdanningen har ukesamlinger. Tiltak 2 og 3: Emnebeskrivelsene bør ved neste revidering av fagplanen endres slik at temaer vedr. innføring av forsknings- og utviklingsarbeid går klarere fram. I studie- og fagplanen kan det spesifiseres eksempler på type mastergrader som er aktuelle: 5

219 Høgskolen i Telemark Disse endringene som er vist over er iverksatt i endringer i ny fagplan fra Dette er også synliggjort inn i timeplaner. Tiltak 4: Legge til rette slik at de faglig ansatte kan få førstekompetanse: De to som primært har hatt arbeidsoppgaver i helsesøsterutdanningen, er begge med i Framover og har timer på sine arbeidsplaner for å kvalifisere seg til å bli 1. lektor. I tillegg ble det våren 2014, ansatt en 1. amanuensis, som har ca 25 % av sin arbeidstid inn i helsesøsterutdanningen, bl.a. for å sikre at det holder det akademiske nivået denne utdanningen skal ha i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. Tiltak 5: Lage gode og mer detaljerte fremdrifts- og timeplaner som presenteres ved semesterstart slik at studiet blir mer forutsigbart for studenten. Dette ble og blir gjennomført ved studiestart, men det legges inn forbehold om at endringer kan skje underveis. Studieløpet er etter vårt skjønn forutsigbart for studentene på helsesøsterutdanningen. Tiltak 6: Benytte elektroniske medier for mer tilrettelagt kommunikasjon med studenter: Dette gjennomføres i større grad. Det blir tilbudt kommunikasjon via ulike elektroniske medier. Vi ser imidlertid at det er potensiale i forhold til økt bruke av e-læring i helsesøsterutdanningen, og dette jobbes det systematisk med på instituttet. Tiltak 7: Benytte mer engelskspråklig litteratur for å bygge opp kompetansen innen fagterminologi: Det jobbes med dette punktet. Det er et mål at 15 % av pensum skal være engelskspråklig. Det er lagt inn at studentene selv skal finne engelskspråklig litteratur. På den måten aktiviseres også studentene i større grad. Tiltak 8: Stimulere studentene til selvstudium og faktainnhenting: Dette er mer tydeliggjort i ny fagplan og dette er også et tiltak under tiltak 7. Tiltak 9: Vurdere internasjonalt samarbeid med nordiske land: Dette er ikke gjort. Det har vært mer naturlig å jobbe seg inn i den eksisterende avtalen som HiT har med Unviversitetet i Pune, India. I vårt samarbeid med Pune universitetet fokuseres det på «Public health». I ble det konkret jobbet fram et mer formelt samarbeid mellom helsesøsterutdanningen og relevant samarbeidspartner med universitetet i Pune. Det resulterte i at studenter med lærer skal til Pune i november Master har satt i gang følgende prosjekt for å utvikle kvalitet i utdanningen: I tilknytning til Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge jobbes det med forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet. Dosent Hilde Larsen Damsgaard er leder for prosjektet. Det har som målsetting å konkretisere kvalitetskjennetegn i høyere utdanning og innhente data som kan ligge til grunn for en diskusjon om hvordan deltakelse kan fremmes og frafall forebygges innenfor høyere utdanning. Prosjektet er en del av forskningsgruppen Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse som er et samarbeid mellom HS og EFL. Prosjektet har sitt utgangspunkt i et utviklingsarbeid med tittelen Å være masterstudent. I en periode på fire år har masterstudentene skrevet tekster hver måned om hva som hemmer og fremmer læring. Disse tekstene har vært benyttet som grunnlag for evaluering av masterstudiet og har hatt stor betydning for utviklingen av studiet. Slik kan tekstene ses som en del av et utviklingsarbeid. Videre analyseres tekstene nå i forskningsøyemed 6

220 Høgskolen i Telemark 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) Fakultetet har ingen eksterne evalueringer inneværende studieår 2.4 Studie- fagplanarbeid Implementering av kvalifikasjonsrammeverket er implementert i alle fag- og emneplaner. Det er en fortløpende prosessevaluering av emnene, der det er fokus på den pedagogiske og fagdidaktiske / didaktiske gjennomføringen. Ulike stortingsmeldinger og retningslinjer blir brukt aktivt inn i fagplanarbeidet og den videre emneplanutviklingen. Behov og forslag fra ulike praksisfelt blir fortløpende vurdert. ISOS gjennomfører en større gjennomgang av fagplanene for bachelorstudiene. På bakgrunn av erfaringer arbeides det med en endring av studieløpene som innebærer en oppdeling i seks emner på hver 30 stp./ett semester i stedet for dagens 10 emner. Endringene skal skape bedre tydelighet i innholdet av utdanningen, og bedre sammenheng og progresjon. Hele staben er involvert i arbeidet som omfatter både studieløp, fagplan, studiepoengsfordeling og emnebeskrivelser. Ny fagplan skal foreligge pr. 1. januar 2015, og det legges opp til at kull 2015 tas opp etter de nye planene. Kvalifikasjonsrammeverket ligger til grunn for utviklingsarbeidet. Rapport fra UHR s sosialfagprosjekt (Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene) er også et sentralt grunnlagsdokument. Bruk av metodikk knyttet til sosialt entreprenørskap, e-læring og vekt på internasjonal orientering søkes innarbeidet i studiene. Utover dette er sykepleieutdanningens fagplan mye styrt av Rammeplan Utfordringer kan være å lage gode utdanninger etter samfunnets behov, samtidig som vi er styrt av en ganske detaljert Rammeplan. Rammeplanen er ikke helt oppdatert i forhold til utviklingen og endringer i dagens helsevesen. Videreutdanningene i psykisk helsearbeid og helsesøster er også rammeplanstyrte. Noe av de samme utfordringer som er nevnt over, gjelder også disse. I løpet av studieåret har vi gjennomført videreutdanningen Demens og psykisk helse hos eldre på 30 studiepoeng, der 49 av 50 studenter gjennomførte eksamen. Fakultetet satser mye på å implementere bruken av ulike e-læringsverktøy i utdanningene. Det arbeides med å ha fokus på den pedagogiske bruken ved e-læring i de ulike studieløpene. Fakultetet har over flere år fokusert på å ressursberegne de ulike emnene i alle utdanningene. Dette for å synliggjøre hva vi bruker av ressurser i det enkelte emnet og hvordan man tenker å gjennomføre emnet. Begrunnelse for valg av aktiviteter i emnene har vi hatt i faglige samlinger på instituttetene. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Fakultetet har ingen data på hvordan arbeidslivet vurderer våre kandidaters kompetanse etter endt utdanning, men vi har i ny fagplan på bachelor sykepleie utarbeidet et integrert emne, der intensjonen som synliggjøres i læringsutbyttene er å øke studentenes forberedthet til yrkeslivet. Høsten 2013 ble det gjennomført en gründercamp i samarbeid mellom TF og HS. Studenter fra ingeniørutdanningen og vernepleie deltid arbeidet sammen om å lage gode velferdsteknologiske løsninger på aktuelle behov, og resultatene ble vurdert av en jury der lokalt næringsliv var representert. For øvrig er ISOS studier sterkt knyttet til praksisfeltet både gjennom praksisstudier og FOU-arbeid. Bevisst bruk av samarbeidsmidlene er et godt verktøy for å skape prosjekter med gjensidig nytte for 7

221 Høgskolen i Telemark praksisfelt og høgskole. Et større samarbeidsprosjekt med Nav Telemark om praksisstudier i Nav er et godt eksempel på dette. Det er også gjennomført samarbeidsprosjekt som belyser ulike arbeidsmåter i veiledning i praksis for å styrke studentenes kompetanse. Fakultet må sette tydeligere fokus på å se inn i egne utdanninger med ett utenfraperspektiv. Fakultetet har en stab som har jobbet lenge i akademia, det vil kunne sannsynliggjøre at vi kan bli reproduserende overfor studentene. Derfor jobber vi målrettet med tiltak inn i mot dette, noe som beskrivelsene over indikerer. Vi må vite hvordan praksisfeltet fungerer anno 2015 og hvilke forventninger som ligger til sektoren. På den måten kan vi sikre morgendagens helse- og sosialfag arbeidere. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetet har valgt å komme med instituttvise fremstilling under dette punktet. Internasjonalt samarbeid: Institutt for helsefag har faglige nettverk i Europa, som bidrar til studentutveksling: Florence-network hvor over 30 utdanningsinstitusjoner deltar, etablert bilaterale Erasmus-avtaler med 8 partnere. Dessuten har man et «Preferred partner»-samarbeid med Malmø Høgskola (S), Hanze Hoogeschool Groningen (NL) og Katolieke Hogeschool Leuven (B). Over flere år har man deltatt med studenter og lærere i en IP organisert fra Hanze Hoogeschool med tema innen eldreomsorg. Høsten 2013 deltok en representant fra institutt for helsefag, samt instituttleder på en konferanse ved Hanze University, Nederland. To av våre lærere har vært på lærerutveksling til Nederland. Sykepleierutdanningen deltar også i Nord-Baltic 5 Nordplus nettverk, sammen med Karelia University of Applied Sciences (SF), UCC (DK), Malmø Høgskola (S) og Riga Stradins University (LT). Studentutveksling innen Erasmus går begge veier, med hovedvekt på innkommende studenter. De øvrige aktiviteter nevnt over, gir i hovedsak kortere utvekslinger og opphold (2-4 uker), men med faglig nytte og erfaring med programutvikling over landegrensene. Pga. språkutfordring er det vanskelig å få innkommende studenter til å følge undervisning på norsk. Det er også vanskelig å få praksisfeltet til å akseptere utenlandske studenter som har engelsk som arbeidsspråk. Våre egne studenter er lite interessert i praksisopphold i Europa. Utenfor Europa, kan det pekes på at praksisopphold er populært for studenter fra instituttet. Sykepleierutdanningen samarbeider med fire andre norske universitet/høgskolen om opphold ved Tanga International Competence Center, Tanzania. Praksisopphold utenfor Europa er hovedsakelig av tre måneders varighet. Høsten 2013 hadde sykepleierutdanningen en student i utveksling for hele 5. semester ved Augustana College, Sør-Dakota, USA. Dette samarbeidet fortsetter, sammen med utvikling av nærmere felles aktivitet med Molloy College, New York, USA. Et planlagt summer-term-besøk fra Molloy, ble gjennomført mai 2014, med både studenter og lærere. I tillegg var det studiebesøk fra AC januar I mai 2014 ble grunnlaget lagt for studentopphold for helsesøsterstudenter i India høsten

222 Høgskolen i Telemark I fagplan for bachelor sykepleie ble det i lagt grunnlaget for gjennomføring av et engelskspråklig emne som skal gjelde fra og med høsten Dette kan påvirke studiekvaliteten generelt og ift profesjonsstudentenes forberedthet til yrkeslivet. Instituttet vektlegger at internasjonale nettverk blir brukt til mer enn utveksling, som curriculum development, hospiteringer og forskningsmuligheter. Nasjonalt samarbeid: Instituttet har nært samarbeid med ulike naturlige samarbeidspartnere. Vi har forskninsgprosjekter sammen med UiA og STHF og flere samarbeidsprosjekt med praksisfeltet. Vi har også invitert praksisfeltet til å gi bachelorstudentene faglige oppdrag som innspill til bacheloroppgavene. Institutt for sosialfag (ISOS) har et godt nivå på internasjonalt samarbeid gjennom praksisstudier og deltakelse i ulike nettverk. Vinteren 2014 reiste 14 studenter fra 3. studieår ut i praksisstudier i Asia, Afrika og Europa. Oppholdet var på 12 uker. I tillegg gjennomfører hver student et ekstra forberedelseskurs før avreise, har et eget pensum rundt arbeid i fremmede kulturer, og avslutter med egne refleksjonssamlinger og utarbeidelse av en digital fortelling om sitt opphold. Disse fortellingene vises for medstudenter i kullet og andre studenter som er interesserte i å ha utenlandspraksis. Praksisplassene er knyttet til ulike institusjoner og organisasjoner, og høgskolen har inngått samarbeidsavtaler med disse. Instituttet deltar i nordiske og europeiske nettverk. Med finansiering fra Nordisk Ministerråds Nordplus-program driver vi et nettverk der bruken av aktivitetsfag i undervisningen står sentralt. Vi arrangerer nettverksmøte i løpet av Nettverket SocNet 98 er et europeisk Erasmusfinansiert nettverk med ca. 20 høgskoler hvorav det er inngått bilaterale avtaler med ca. 10. Nettverket arrangerer årlige International University Week på 3 5 av institusjonene. 17 studenter og fem lærere fra HiT deltok på disse ukeslange arrangementene i hhv. Belgia, Nederland og Østerrike i april HiT er en av arrangørene i Også på master er det utviklet verdifulle internasjonale nettverk, særlig på området barn og migrasjon. Det er etablert en funksjon som internasjonal pådriver i instituttet. Ved siden av utveksling og nettverk skal det også settes fokus på videre utvikling av internasjonalt samarbeid og orientering. Dette skal skje gjennom øket bruk av engelskspråklig pensum, utarbeidelse av et engelskspråklig studietilbud, og utvidelse av arenaer for praksisplasser. I tråd med høgskolens internasjonaliseringsplan blir dette arbeidet konsentrert om Nord-Amerika og Europa/Norden. Masterstudiet har en eksplisitt internasjonal orientering gjennom sitt fokus på flerkulturelt forebyggende arbeid, og videreutdanningen Barnevern i et migrasjonsperspektiv er også uttrykk for dette. På nasjonalt plan er ISOS aktiv deltaker i ulike prosjekter: Nattergalen(nasjonal mentorordning for fremmedspråklige barn, BLD-finansiering), Mitt Liv Høgskole (brukermedvirkning i undervisningen i samarbeid med Forandringsfabrikken/Barnevernsproffene)HiT/HiL/HiOA/HiST. Menn i Omsorgsyrker, HiT-UiA, Samhandlende lederskap, HiT/HBV, Entreprenørskap i utdanning, HiT/HBV/HiST 2.7 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Det er positivt at Fakultetet har gode søkertall og mange studenter, men det skaper også noen utfordringer, spesielt i Simuleringssenteret og i forhold til avvikling av kliniske studier. Rammeplanen for sykepleie setter krav til 50 % veiledet praksis i sykepleieutdanningen og dette er spesifisert ned til antall uker innenfor hvert spesialområde. Vi opplever at våre behovstall for antall plasser for studenter i praksis ikke samsvarer med de tilbudstall praksisfeltet kan tilby. Dette er en stor og voksende utfordring i og med at vi har økende studenttall. Det er store strukturelle endringer i helsevesenet blant 9

223 Høgskolen i Telemark annet på grunn av Samhandlingsreformen, sammenholdt med en ganske detaljstyrende Rammeplan gir dette oss de nevnte utfordringer. Helsesøsterutdanningen og videreutdanningen i psykisk helsearbeid har de samme utfordringer i forholdet mellom tilgjengelige praksisplasser og antall studenter. Det er stor aktivitet på Simuleringssenteret. Vi har økt studentmasse, men det er ikke tatt høyde for dette i de fysiske rammene på Simuleringssenteret. Hovedutfordringer har vært og vil være: - Romkapasiteten i Simuleringssenteret er fullstendig sprengt. Dette gjelder både for gjennomføring av undervisning og ved egentrening utenom undervisningsbelagte tidspunkter i Simsenteret. - Hvert øvingsrom er beregnet på 5 senger x 3 studenter=15studenter pr øvingsrom => 15x 3 øvingsrom => 45 studenter pr undervisningsblokk (1 undervisningsblokk før og 1 etter lunsj). Det er 1 lærerveileder pr rom. Ved opptak av 120 studenter er det nå 60 studenter pr undervisningsblokk dvs at vi har 20 studenter/lærer pr undervisningsblokk noe som medfører at hver lærer veileder 10 studenter ekstra pr dag uten at det er kompensert for. Dvs vi har økt antall studenter og nedsatt lærertetthet. Dette kan gå utover kvalitet på veiledning og oppleves også som en stor slitasje på lærere. Det gjøres oppmerksom på at veiledning i Simsenteret er tett og krevende, og ikke kan sammenliknes med å øke antall studenter i en ren forelesning. - Det var for studieåret gjort de omstruktureringer som var mulig i forhold til store kull. For eksempel undervisning knyttet til injeksjoner måtte foregå over to dager i stedet for en dag. Dette medførte økte lærerressurser, ved at seks lærere brukte to dager på denne undervisningen i forhold til en dag tidligere. - Den manglende kapasiteten er påtrengende på dagtid, men også på kveld og ettermiddager når studentene gjør egentrening, siden det da konkurreres om plass med vernepleiestudenter. - Økonomiske konsekvenser: Økt budsjett med økt antall studenter; studenter må ha utsyr til å trene på, for å sikre en så stor grad av realisme som mulig. Studenten blir pålagt gjenbruk, men det er en grense for hva som kan gjenbrukes og hvor mange ganger ulikt utstyr kan gjenbrukes uten at det går utover hensiktsmessig og forsvarlig trening. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fakultetet arbeider for at FoU skal støtte opp under undervisningen. Vi har flere gode eksempler på det: Ved helsefag foregår det en rekke forskningsprosjekter som er relevante for pedagogisk utvikling av instituttets bachelorprogram i sykepleie, og kliniske forskningsprosjekter med relevans for undervisning både på bachelornivå og på videreutdanningsnivå. For eksempel gjennomføres det en større studie i simuleringssenteret med fokus på læring av praktiske ferdigheter. Prosjektet ledes av professor Bjørk, en rekke ansatte deltar, samt en stipendiatstilling. Videre forskes det på kliniske problemstillinger som overganger (ledet av førsteamanuensis Hvalvik), psykososial helse hos eldre (ledet av førsteamanuensis Hauge), velferdsteknologi (ledet av førsteamanuensis Hauge), psykisk helse (ledet av førsteamanuensis Boongart). I alle disse prosjektene deltar ansatte og det er knyttet stipendiatstillinger til hvert område. Våren 2014 er det under utvikling et prosjekt om forekomst av vold i nære relasjoner og utvikling av et tjenestetilbud i forbindelse med 10

224 Høgskolen i Telemark avdekking av vold i hjemmet (ledet av førsteamanuensis Sandmoe). I tillegg arbeides det med relevante problemstillinger om organisering og utvikling av kommunale helsetjenester i Senter for omsorgsforskning. Institutt for har således nytte av kunnskapsutvikling innen sentrale temaer både for bachelorutdanningen i sykepleie og for eksisterende videreutdanninger. ISOS har flere relevante FoU-prosjekter i gang. Masterstudiet benytter prosjektene Omsorg, forventning og innsats (bosetting av enslige mindreårige i kommunene), Ung i Telemark, og Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn, både med tanke på undervisning og aktiv deltaking fra studentene. På bachelornivå er prosjektet «Entreprenørskap i vernepleierutdanning», finansiert gjennom Norgesuniversitetet, et godt eksempel på FoU-arbeid som berører studieprogram, undervisning og studenters direkte involvering. Dette prosjektet omhandler deltidsutdanningen i vernepleie, og følger et kull i denne. Videre har instituttet to spennende utviklingsprosjekter knyttet til medvirkning i barnevernet: Hør på meg finansiert av BuFdir og skal munne ut i veileder for medvirkning i barnevernsaker og Mitt Liv/Mitt Liv Høgskole hvor vi samarbeider med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i SørTrøndelag fokuset er å dele med hverandre hvordan vi kan implementere dette godt i utdanningene våre. Bruk av forskningsbasert undervisning blir stadig vektlagt i instituttet, og er en viktig del av arbeidet med utvikling av fagplaner, både på bachelor- og masternivå. Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge har følgende FoU prosjekter pågående for å fremme utdanningskvalitet: I tilknytning til Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge jobbes det med forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet. Dosent Hilde Larsen Damsgaard er leder for prosjektet. Det har som målsetting å konkretisere kvalitetskjennetegn i høyere utdanning og innhente data som kan ligge til grunn for en diskusjon om hvordan deltakelse kan fremmes og frafall forebygges innenfor høyere utdanning. Prosjektet er en del av forskningsgruppen Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse som er et samarbeid mellom HS og EFL. Prosjektet har sitt utgangspunkt i et utviklingsarbeid med tittelen Å være masterstudent. I en periode på fire år har masterstudentene skrevet tekster hver måned om hva som hemmer og fremmer læring. Disse tekstene har vært benyttet som grunnlag for evaluering av masterstudiet og har hatt stor betydning for utviklingen av studiet. Slik kan tekstene ses som en del av et utviklingsarbeid. Videre analyseres tekstene nå i forskningsøyemed med tanke på å finne svar på følgende problemstillinger: Hva fremmer og hemmer læring innenfor studiet? Hva kjennetegner god utdanningskvalitet, slik studentene ser det? Hva kjennetegner studentenes opplevde studielivskvalitet? To masterstudenter skriver avhandling innenfor dette prosjektet. Det er også etablert et samarbeid med Anne Høve Glenna på Praktisk-pedagogisk utdanning på EFL om innhenting av studenttekster også innenfor dette studiet. Neste trinn i prosjektet er å gjennomføre intervjuer med faglig ansatte innenfor høgskole- og universitetssystemet. Problemstillinger i denne delen av prosjektet er: Hva kjennetegner god utdanningskvalitet, slik faglig ansatte innenfor universitets- og høgskolesystemet ser det? Hva hemmer og fremmer læring i høyere utdanning? Hva fremmer deltakelse? Hvordan kan frafall fra høyere utdanning forebygges? Tre faglig ansatte i tilknytning til masterstudiet, arbeider med denne delen av prosjektet. Det vil i løpet av kort tid også tas initiativ til å utvikle et samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner om denne delen av prosjektet. 11

225 Høgskolen i Telemark e-læring Innenfor Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge foregår det en systematisk utprøving av ulike former for e-læring. Høgskolelektor Kjersti Røsvik er leder av dette prosjektet. Det er utviklet en helhetlig plan for bruk av ulike tilnærminger innenfor studiets emner. Det rettes et spesielt søkelys på e-læringsformer og læringsutbytte. Følgende tilnærminger tas i bruk inneværende studieår: Tilbakemelding og instruksjoner i form av Jing, Omvendt, undervisning, Etherpad, Kahoot, blogg og wiki. Studentene evaluerer bruken av disse tilnærmingene som en del av månedstekstene de skriver. Utviklingsarbeidet har betydning for videreutvikling av studiet og formidling fra arbeidet inngår også som en del av forskningsprosjektet Utdanningskvalitet og studielivskvalitet som er beskrevet over. I løpet av 2014 ansettes to stipendiater i instituttet knyttet til tematikk innenfor funskjonshemming. Ung i Telemark er fortsatt et prosjekt og studie som involverer studenter. Prosjektet omhandler lokalsamfunnets betydning for barn og unges oppvekst. Prosjektet består av en spørreundersøkelse som gjennomføres i ulike Telemarkskommuner hvert tredje år. Prosjektet inkluderer også kvalitative studier som masterstudenter på studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er ansvarlige for. Disse studiene omhandler følgende tematikk: Barnefattigdom med fokus på ungdom, unge med innvandrerbakgrunn og deres fritidsbruk og helsesøstre og arbeid med fattigdomsproblematikk. I Ung i Telemark inngår også et doktorgradsarbeid som omhandler barn og unges oppvekst i lokalsamfunn og en kvantitativ studie om Profesjonsutøvere og flerkulturell forståelse som en ansatt på HS har ansvar for. Leder for prosjektet er førsteamanuensis Geir Moshuus. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet styrer fortsatt sin rekruttering med tanke på å sikre så mange førstekompetente som mulig. Fakultetet er i rekrutteringsprosess for tilsetting av en professor og en professor II. HiT s program for førstelektorkvalifisering av høgskolelektorene er et viktig verktøy for å utvikle egen stab. Som nevnt under pkt. 2.1 brukes studentevalueringer av undervisningen aktivt i forbedringsarbeid. På masterstudiet er dette en integrert del av programmet, sammen med tiltak som skrivekurs, etablering av god studiestruktur og vektlegging av sammenheng mellom studieplan, emneplan og timeplan. De samme tanker er også aktuelle i bachelorutdanningenes arbeid med fagplanutvikling. Deltakelse i nettverk, f.eks. de nylig etablerte nasjonale profesjonsråd i regi av UHR, er også viktige elementer i vår kompetanseutvikling. Fakultetet jobber systematisk med kompetanseheving knyttet til e-læring for ansatte i ulike pedagogiske sammenhenger 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Fakultetet arbeider systematisk ift pedagogisk og fagdidaktisk tenkning blant medarbeiderne, ved at det legges opp til pedagogiske seminarer, samt møter og personalseminar der pedagogikk, didaktikk og utdanning er i fokus. Fakultetets arbeid med fagplaner både på bachelor- og masternivå har understreket behovet for en tydelig profil og kopling til FOU-arbeidet. Samtidig synes det klart at vurdering av realkompetanse som grunnlag for opptak er et sentralt område i årene fremover. På ressurssiden vil instituttet understreke at høgskolens støtteressurser i form av undervisnings- og grupperom, utstyr og teknologisk nivå må bedres. Dette gjelder både antall tilgjengelige rom, ensartet standard på utstyr, og oppgradering av dette. Fakultetet anser at vi har en betydelig risiki knyttet til 12

226 Høgskolen i Telemark simuleringssenteret kapasiteten er sprengt. Det er også nødvendig å skape rom for øket oppfølging av studenter i praksisstudier. Dette oppleves særlig sterkt i bachelorstudienes siste praksisperiode, i tredje studieår. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Fakultetet har satt fokus på karaktersystemet. Personer i fakultetet har vært med i Universitets- og høgskolerådet sitt karakterpanel (Panel G). Fakultetet har hatt en intern gjennomgang av hvordan vi bruker karakterskalaen. Vi har en liten økning i strykprosenten. Noe som kan indikere at vi bruker hele karakterskalaen bedre og setter høyere krav til besvarelsene. På Helsefag var det høy strykprosent i et emne i første studieår bachelor sykepleie. Både etter første og andre forsøk. Det vil si at et høyt antall studenter fra kull 2013 måtte fortsette sin utdanning med kull Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Fakultetet hadde følgende ferdige kandidater; våren 2014 hadde instituttet for helsefag 121 kandidater som fullførte sykepleieutdanningen mot 100 kandidater i På sykepleie, deltid var det 45 kandidater som fullførte våren 2014, mens det på sykepleie, heltid var 76 kandidater som fullførte våren På sosialfag ved det 93 kandidater våren 2014, mot 125 i Nedgangen skyldes at det ikke ble uteksaminert kandidater ved deltid Vernepleie. På videreutdanningene er det svært høy gjennomføringsgrad. Det kan påpekes at det ved institutt for helsefag til enhver tid er et stort antall studenter ute i permisjon, spesielt på bachelorutdanningene. 4.3 Studiepoengproduksjon Fakultet leverer godt på denne parameteren. Årets tall er ikke klare og kan ikke rapporteres på. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Eksamensforskriften følges med hensyn til intern og ekstern sensorordning. Det arbeides fortsatt for å få på plass en ordning med programsensor/tilsynssensor. 4.5 Klage på sensur Fakultetet er eksplisitt bedt om å rapportere på fjerde eksamensforsøk, medikamentregning. Når det gjelder bruk av et fjerde eksamensforsøk ble det totalt for fakultetet mottatt 12 søknader om det fjerde forsøket. 11 søknader ble innvilget og en avslått. 4.6 Fusk Der sensor har mistanke om plagiering foretas det sjekk via ephorus. Fakultetet hadde en sak der kandidatens fusk ble oppdaget ved bruk av ephorus. Saken ble håndtert etter institusjonens retningslinjer. Kandidaten erkjente fusk og gikk ut av studiet. 13

227 Høgskolen i Telemark 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se 1.2 og 1.3. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Resultatene av studentenes evalueringer drøftets en gang pr semester, med emneansvarlige. Intensjonen da er at eventuelle endringer blir igangsatt ved neste gjennomføring av det aktuelle emnet. Fakultetet har flere emner som blir påbegynt og avsluttet i løpet av et semester. Det kan være utfordrende for studentene å evaluere et emne som var avsluttet for eksempel, tre måneder tidligere. Samtidig gjennomfører vi midtveisevalueringer i hvert emne. Erfaring fra midtveisevalueringene er at det kommer få ønsker om store endringer og at det som fremkommer, lett kan justeres underveis. Utfordringer er emner som omhandler Simuleringssenter og praksis. Her er studentene tydelige på at kapasiteten på Sim-senteret er altfor liten, herunder tilgang på utstyr og tid til egentrening på grunn av konkurranse med andre studier og at det er for få veiledere på de ulike ferdighetstreningene. Vi har økt antall studenter som har krav på tilrettelagt praksisplass. Dette kan være vanskelig og ressurskrevende å imøtekomme. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene På fakultetet arbeides i økende grad på tvers av institutt og fakultet. Dette gjelder spesielt innenfor satsningsområdene i strategisk plan, innenfor entreprenørskap og e læring. Vi har også økende samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som er naturlig å samarbeide med, innenfor innføring av elektronisk pasientjournalsystem og e - helse, velferdsteknologi, entreprenørskap og innovasjon. 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Fakultet har fortsatt stort fokus på utvikling i egen enhet. Det arbeides også kontinuerlig med kvalitetsutviklende prosjekter, med forankring i strategisk mål, samt at den enkeltes utviklingsprosjekter skal komme systemet til gode og at dette skal implementeres i utdanningene og forskningen. Det er stort fokus på kvalitet i utdanningene. Vi er også helt avhengig av å ha god kvalitet på veiledere i praksis, som utgjør en stor andel av våre profesjonsutdannelser. Jfr. NOKUTs retningslinjer er det tilstrekkelig at veileder i praksis har relevant erfaring ift den aktuelle praksisperioden. Det er vår intensjon å tilby kurs innen veiledning til kontaktpersoner i praksis, slik at de kan ha bedre forutsetninger til å veilede den enkelte student, men også til å veilede i tråd med våre virksomhetsmål, samt rammeplanen som utdanningen er underlagt. 14

228 Høgskolen i Telemark 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere HS Totalt antall søkere til HiT i SO HSs andel av søkerne (%) 25,7 28,4 24,3 26,5 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH IHEL 457,3 477,5 523,8 563,8 ISOS , ,3 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 823,3 846,8 906,8 965 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IHEL 36,4 42,2 35,9 44,3-35,6 43,5- ISOS 35,8 42,4 35,8-35,6 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 36,1 42,3 35,8-35,6 - Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. 15

229 Høgskolen i Telemark 8.2 Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Ikke instituttfordelt IHEL ,6 49,9 47,2 36,1 ISOS ,2 49,4 52,2 35,6 Totalt fakultetet ,0 49,7 49,0 35,9 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet Lærermobilitet 201 Lærermobilitet 2013 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet Tabell 7. Lærermobilitet * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. Tallene er hentet fra DBH IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH 16

230 Høgskolen i Telemark IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Fremmedspråklige ,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2013 og våren 2014, lavere grad. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IHEL 5,2 17,4 23,6 24,5 12,8 16,5 ISOS 3,3 21,9 38,3 23,2 7,2 6,1 Totalt fakultet 4,3 19,4 30,2 23,9 10,3 11,9 Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IHEL ISOS Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, lavere grad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling. Tall er ikke klar før 15 oktober. Tabell 13 og 14 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren 2013, mastergrad. Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IHEL ISOS 14,0 33,3 24,6 21,0 7,0 0,0 Totalt 14,0 33,3 24,6 21,0 7,0 0,0 fakultet Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH. 17

231 Høgskolen i Telemark Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F IHEL ISOS Totalt fakultet Tabell 14. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, mastergrad) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IHEL 3,5 3,4 10,7 9,9 ISOS 6,4 10,1 10,7 6,4 Uspesifisert enhet Totalt fakultet 5,1 6,4 10,7 8,6 Tabell 15. Strykprosent, høst (egenfinansierte) Tallene hentes fra DBH Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IHEL 4,8 6,2 7,9 ISOS 9,3 5,9 6,5 Uspesifiert enhet Totalt fakultetet 6,8 6,1 7,5 Tabell 16. Strykprosent, vår (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH og for 2014 er ikke disse klar før etter 15 oktober Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IHEL ISOS Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IHEL ISOS

232 Høgskolen i Telemark Totalt fakultetet Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater IHEL - - ISOS Totalt fakultetet Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater. For 2014 viser foreløpige tall at det er 10 uteksaminerte Antall PhD-avtaler År 2012 År 2013 Nye avtaler på 1 2 programmet Totalt antall avtaler 8 10 ved fakultetet Tabell 20. Antall PhD-avtaler (DBH-tall) Avlagte PhD-grader År 2012 År 2013 PhD-program 1 0 PhD-program - Totalt fakultetet 1 0 Tabell 21. Avlagte PhD-grader (DBH-tall) Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Sykepleierutdanning Vernepleierutdanning Tabell 22. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH men de utgår fra og med Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IHEL 101,2 107,5 87,9 101,5 ISOS 72,1 97,6 95,6 94,5 Uspesifisert enhet ,5 Totalt fakultetet 85,5 102,6 91,0 98,5 Tabell 23. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 24 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. 19

233 Høgskolen i Telemark IHEL 362,0 393,1 473,6 508,8 ISOS 298,1 348,2 348,8 353,9 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 660,1 741,3 822,5 862,7 Tabell 24. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Tabell 25 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IHEL 50,6 51,6 57,9 57,7 ISOS 51,1 57,8 56,6 56,0 Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 50,8 54,3 57,3 57,0 Tabell 25. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH 20

234 Høgskolen i Telemark 4.5 Klage på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Høst 2013 Vår 2014 Tabell 27. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Annullering og to semesters utestenging Påklaget til felles klagenemnd 21