K o n se k ve n su tr e d n i n g

Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen 201503. 09. 2015 201 5 K o n se k ve n su tr e d n i n g M N S kommuneoverlegen Konsekvensutredning for MNS Legevakten/LINA Legevakten ved etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) og ved implementering av ny akuttforskrift 2015 Elin Skage Knappe MNS kommuneoverlegen 0 03.09.2015

Innhold 1. Innledning... 4 2. Bakgrunn og målsettinger... 4 2.1 Utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten ved igangsetting av kommunale ø hjelps tilbud i samarbeidskommunene... 5 2.2 Utrede konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars 2015... 5 2.3 Beskrive behovet for nye lokaler for legevakt... 5 3. Metode... 6 4. Geografisk og oppgavemessig avgrensning... 6 5. Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD)... 9 5.1 Bakgrunn... 9 5.2 Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i Namdalen... 12 5.2 1 Bakgrunn/tall/statistikk... 12 5.3 Erfaringer fra kommuner i Namdalen som har hatt Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i drift i en periode... 19 5.3.1 Overhalla kommune... 19 5.3.2 Fosnes kommune... 20 5.3.3 Vikna og Nærøy kommuner... 21 5.4 Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD i kommunen... 23 5.5 Anbefalte tiltak... 28 6. Ny akuttmedisinforskrift 2015... 29 6.1 MNS legevakt og LINA vaktordning og kompetanse... 30 6.2 Bakvakts ordninger i Namdalen... 31 6.3 Tilgjengelige lokaler og utstyr... 31 6.4 Anbefalte tiltak... 35 7. Eksempler på andre legevakt - ordninger... 36 7.1 Steinkjer legevakt... 36 7.2 Levanger legevakt... 37 7.3 Gjøvik interkommunale legevakt... 38 7.4 Anbefalte tiltak... 39 8. MNS legevakt og LINA - rammeverk... 39 8.1 Fordelingsmodeller/økonomi... 40 8.2 Anbefalte tiltak... 41 1

9. Nye legevaktslokaler... 42 9.1 dagens løsning... 42 9.2 Invitasjon fra Helse Nord Trøndelag... 42 9.3 Momenter til vurdering ved etablering av nye legevaktslokaler... 43 9.3.1 Sikkerhet for de ansatte... 43 9.3.2 Behovet for observasjonssenger... 43 9.3.3 Muligheter for lyd/bilde på legevakten... 44 9.3.4 Kostnader... 44 9.3.5 Samarbeidskommunene... 45 9.4 Anbefalte tiltak... 46 10. Kjernejournal... 46 10.1 Anbefalt tiltak... 47 11. Oppsummering og forslag til tiltak... 48 Vedlegg... i Vedlegg 1. Særavtale mellom HNT og kommune vedrørende KØHD... i Vedlegg 2. Standard avtale mellom MNS legevakt og kommune vedrørende KØHD... xviii Vedlegg 3. LINA - avtale... xxv Vedlegg 4. Kravnorm NAV utforming og sikring av kontor... xxix Kilder... xxxi 2

Tabelloversikt Figur 1. Avstander til legevakt og ambulanse i LINA - distriktet... 8 Figur 2. Kommuner med LINA - avtale og KØHD - avtale... 12 Figur 3. Totalt antall ø - hjelps innleggelser (somatikk) til HNT i perioden 2011-2014 fordelt på kommunene... 14 Figur 4. Mest hyppige ø - hjelps diagnoser og innleggelser på sykehus for LINA - kommunene i perioden... 15 Figur 5. Summering av mest brukte diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten gjennom hele døgnet i 2013 og 2014 (MNS kommuneoverlegen)... 16 Figur 6. Antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl 08.00 og 23.00 og mellom kl. 23.00 og 08.00, fordelt på kommunene, i 2014... 17 Figur 7. Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD... 23 Figur 8. Skjematisk oppsummering av tiltak ved etablering av KØHD som berører interkommunal legevakt... 26 Figur 9. Ny akuttmedisinforskrift og konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen... 32 Figur 10. Dagens finansiering av legevakt - ordningene MNS og LINA... 40 Figur 11. Forslag til ny fordelingsnøkkel LINA... 41 Figur 12. Oppsummering av konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen... 49 3

1. Innledning Den Norske Legeforening vurderer dagens legevaktordninger som preget av stor grad av tilfeldig organisering, sviktende rekruttering og fravær av systematisk kvalitetsarbeid. De mener at vurderingen fra 2009 om at norske legevakter er «nødetater i bakevja», fremdeles står seg den dag i dag. I deres innspills - rapport «En legevakt for alle men ikke for alt» fra desember 2014 etterlyser de at kommunene tar et større ansvar for legevakt tjenesten, at det utarbeides gode planverk basert på Risiko Og Sårbarhetsanalyser (ROS), og at det settes av ressurser til administrering og ledelse i legevaktene, slik at krav til kompetanse, opplæring, trening og forbedringsarbeid blir satt i system. Som et viktig bidrag til utviklingen av gode legevakt tjenester fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res 20. mars 2015, Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Følgende hjemler ligger til grunn: - Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste m.m 2-1 a - Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m 3-1 og 11-1 - Lov 23. juni 2000 nr. 64 om helsepersonell m.v 4 og 39 - Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp 7 Forskriften trådte i kraft fra 1. 5. 2015. Kommunene gis 3 5 år for innfasing av nye krav. Denne utredningen beskriver dagens legevakt ordning i Namdalen (MNS/LINA) samt gir anbefalinger for videre systematisk forbedringsarbeid i kjølvannet av nye krav til kommunene. Målet er en faglig forsvarlig tjeneste med rom for forbedrings og utviklingsarbeid. De tre viktigste områdene som belyses i denne utredningen er konsekvensene ved full drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene i Namdalen, konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars 2015, samt konsekvensene ved overgang fra brakkeløsning til nye legevaktslokaler tilknyttet sykehuset i Namsos. 2. Bakgrunn og målsettinger Flere dagsaktuelle krav og endringer ligger bak denne konsekvensutredningen for legevakts ordningene i Midtre Namdal (MNS og LINA) i 2015. Dels ligger vedtak i samkommunestyret i MNS til grunn, dels ligger også nye nasjonale tiltak og føringer til grunn, samt at administrativ ledelse i MNS og kommuneoverlegen i MNS, som er faglig ansvarlig for legevakten, har ønsket gjennomgang av 4

organisatoriske og økonomiske deler av driften av MNS legevakt og LINA legevakt, for å sikre innbyggerne i distriktet en faglig forsvarlig og framtidsrettet tjeneste. Følgende målsettinger legger føringer for denne utredningen: 2.1 Utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten ved igangsetting av kommunale ø hjelps tilbud i samarbeidskommunene Midtre Namdal Samkommunestyre vedtok 14.11.2014 Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018. Handlingsprogrammets kapittel 12 tar for seg kommuneoverlege og legevaktsordninger. Virksomhetsområdet, organisasjon og status drift innenfor dagens budsjettrammer er punkter som gjennomgås. Likeledes mål og strategier, som er handlingsprogrammets pkt 12.4. Siste punkt under mål og strategier lyder som følger:... Gjennomføre en konsekvensanalyse for den interkommunale legevakten av igangsetting av kommunale ø hjelps tiltak i samarbeidskommunene...(mns Handlingsprogram 2015 2018). Kommunale ø hjelps tiltak, bakgrunnen for disse, og hva de i grove trekk innebærer, er beskrevet videre i denne utredningen i kapittel 5. Som følge av nye kommunale ø hjelps tilbud, ny akuttforskrift og andre sentrale nye føringer for drift av legevakt, kreves oppdatering av prosedyreperm for legevakt MNS og LINA. Prosedyrepermen er et viktig verktøy for alle leger som går vakt, og må hele tiden være oppdatert. Prosedyrepermen som brukes i dag er skrevet i 2010, og gjelder kun for MNS legevakt. 2.2 Utrede konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars 2015 20. mars 2015 fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Hvilke konsekvenser den nye forskriften vil ha for legevakts ordningene i Namdalen, vil bli beskrevet senere i denne rapporten. 2.3 Beskrive behovet for nye lokaler for legevakt MNS og LINA legevakten deltar i planleggingen av innholdet i nytt tilbygg planlagt ved sykehuset i Namsos, samlokalisert med akuttmottak og AMK. I dag betjenes interkommunal legevakt fra to brakker tilknyttet sykehuset. Denne løsningen har eksistert i 20 år, og av flere grunner anses den nå som uholdbar for å kunne drifte en moderne og fremtidsrettet legevakt som skal imøtekomme dagens krav. 5

3. Metode For å fremskaffe kunnskap om de tiltak som utredes i denne rapporten, har det vært nødvendig å lese rapporter og veiledere etc som er utgitt blant annet fra Helsedirektoratet og Den Norske Legeforening. I tillegg er det gjennomført flere samtaler, intervjuer og spørreundersøkelser for å innhente sentrale aktører og andre legevakt ordninger sine meninger og kompetanse innen de aktuelle berørte tema. 4. Geografisk og oppgavemessig avgrensning Kommuneoverlegen i Midtre Namdal betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommuner. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl. 23.00-08.00). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene. Kommunene som deltar i Legevaktordningen i Namdalen (LINA) er Namsos (13 028 innbyggere), Fosnes (630 innb.), Overhalla (3 751 innb.), Høylandet (1 247 innb.), Grong (2 482 innb.), Røyrvik (473 innb.), Namsskogan (894 innb.), Lierne (1 389 innb.), Flatanger (1 109 innb.), Namdalseid (1 633 innb.), Vikna (4 365 innb.), Nærøy (5 095 innb.) og Osen (996 innb.). Bindal (1 479 innb.) og Leka (583 innb.) kommuner har avtale med MNS om legevaktstelefon via Namdal Legevaktssentral. Denne rapporten beskriver konsekvenser både for MNS legevakt distriktet og for hele LINA distriktet, som til sammen har et befolkningsgrunnlag på 39 173 innbyggere ved utgangen av 2014. Kommunene som berøres i denne konsekvensutredningen har på hverdager fra kl. 08.00 15.00 (sommer) og fra kl. 08.00 15.30 (vinter) egne legevaktsordninger som betjener innbyggernes behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp. En felles legevaktstelefon (Namdal Legevaktssentral), ruter henvendelser til den aktuelle instans, som er enten lokalt fastlegekontor, tilsynslege eller 113 ved akutte situasjoner. I Namsos går betjeningen av kommunal daglegevakt på rundgang mellom 3 legekontor etter en på forhånd definert nøkkel. Kvalifisert helsepersonell betjener legevaktssentralen. På ettermiddag og kveld ukedager, samt dagtid helger og dagtid ved høytid (rød dager), er det lege på vakt ved den interkommunale legevakten (MNS) som befinner seg i Namsos, som tar over ansvaret for å gi innbyggerne nødvendig øyeblikkelig hjelp ved behov. Denne ordningen gjelder for 6

kommunene Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Osen og Flatanger. Kommunene i Indre og Ytre Namdal har egne legevaktsordninger i det samme tidsrommet. På natt fra kl. 23.00 08.00 går samtlige kommuner i Namdal, samt Osen og Flatanger, inn i felles legevaktsordning, LINA (Legevaktordningen i Namdalen). Disse kommunene har lege tilgjengelig i kommunen 24/7. LINA har tilstedevakt på natt ved legevaktsentralen i Namsos, og vakten går fra 23.00 08.00 påfølgende dag. Vaktene bemannes av allmennleger og turnusleger og andre leger fra distriktet som også tar noen vakter. I Indre og Ytre Namdal er lege i bakvakt på natt i beredskap i hjemmet, eller ved legevaktstasjon i regionene. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: antall turnusleger, alder på fastleger og andre fritak. Ved utgangen av 2014 deltok 28 leger fast i vaktordningen. Fra og med 1. januar 2013 har LINA vært en del av driften i MNS (Midtre Namdal Samkommune), og kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge ordningene. Legevaktslokalene er lokalisert på Sykehuset i Namsos i tilknytning til mottakelsen. Fullverdig medisinsk beredskap for innbyggerne er avhengig av tilgjengelighet til ambulanse som kan transportere pasienter til legevakt/sykehus og evt tilbake igjen til kommunen/hjem. Dagens ambulanse tilbud, med avstander til legevakt og ambulanse for kommunene i LINA distriktet, presenteres nedenfor. 7

Figur 1. Avstander til legevakt og ambulanse i LINA - distriktet Avstand til Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Osen Flatanger Vikna Nærøy legevakt Kl. 08.00 15.30 5 15 5 min Ingen 5 min* 5 min 5 min 5 min 5 min min Kl. 15.30 23.00 5 15 40 min 25 min 40 min** 75 min 70 min 20 min 20 min min Kl. 23.00 08.00 5 15 40 min 25 min 40 min** 75 min 70 min 45 min 45 min min Avstand til ambulanse 5 15 min 20 min 25 min 40 min** 20 min 5 min 5 min 15 min *5 minutter når legen er på Jøa, ellers 35 minutter 5 minutters ferjetur **Inkludert 5 minutter med ferje Avstand til legevakt Grong Lierne Namsskogan Høylandet Røyrvik Kl. 08.00 15.30 0 0 0 0 (LV Høylandet) 20 min (LV Grong) 0 (LV Røyrvik) 7 mil (Lierne) 2 t 15 min (helg) Kl. 15.30 23.00 0 25 min 1 time 1 time Samme som over 1,5 timer Kl. 23.00 08.00 45 min (bakvakt, Grong) 2 timer 1 t 41 min 45 min 2 timer 15 min Avstand til ambulanse 0 10 min 0 20 min 3 mil/ 1t 15 min Oversikten i tabell 1 viser at innbyggerne i Namsos både har nærmest tilgang til ambulanse, og kortest vei til legevakt (gjennomsnittlig) 24/7. I løpet av et døgn varierer tilgang til ambulanse og avstand til legevakt mye i Namdalen. Enkelte kommuner har ambulanse tilgjengelig i umiddelbar nærhet, men lang reiseavstand til legevakt (spesielt på ettermiddag og natt). Fosnes kommune har, i tillegg til nokså lang reisevei, ferje som frakter flesteparten av kommunens innbyggere og ambulansen, når det er behov for å oppsøke legevakten. På grunn av bemannings utfordringer ble ambulansestasjonen i Røyrvik nedlagt fra 1. september 2015. Røyrvik har da 3 mil til nærmeste ambulanse i Namsskogan. Når denne er opptatt sendes i beste fall ambulanse fra Grong med reisetid på 1t 15 minutter. Dette medfører store utfordringer for beredskapen i Indre Namdal, med store avstander og til tider ufremkommelige veier. 8

5. Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) 5.1 Bakgrunn Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m 3-5, pålegger kommunene å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (i denne utredningen omtalt som KØHD) senest 1.1. 2016. Målgruppen for tilbudet er somatiske pasienter som trenger utredning eller behandling uten at tilstanden er kritisk eller livstruende. Begrepet øyeblikkelig hjelp innebærer at pasienten har et behov for medisinsk hjelp som ikke er planlagt og som ikke kan vente. Tilbudet gjelder følgende pasientgrupper: - Forverring av kroniske lidelser - Akutt ny tilstand med behov for rask avklaring - Observasjon og enklere utredning Lengden på oppholdet begrenser seg til 3 5 døgn. Pasientene skal være undersøkt av lege før innleggelse. Innleggende lege er enten fastlege, tilsynslege eller legevaktslege. Enheter som oppretter KØHD skal blant annet tilby pasientene: - Tilgang til lege 24 timer i døgnet - Legevisitt daglig ukedager (Den Norske Legeforening anbefaler visitt også helg) - Kvalifisert sykepleierkompetanse på vakt 24/7 Innføring av KØHD i kommunene fra 1.1. 2016 innebærer at kommunene har ansvar for å gi innbyggerne sine tilbud om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Dette innebærer at en del akuttpasienter med behov for døgnopphold tas hånd om av kommunen i stedet for å bli innlagt i sykehus, med en målsetting om å redusere det totale antall innleggelser i sykehus pr år. Tilbudet har vært i en innfasings periode fra 2012, og innen 1.1 2016 skal samtlige av landets kommuner ha et tilbud til sine innbyggere. Tall fra de tilbud som allerede er etablert, viser at 2/3 av akuttinnleggelsene kommer fra legevakten. Dette betyr at legevaktsentralene og legevaktlegene har et viktig ansvar med å sortere de riktige pasientene til KØHD. Godt over 60 % av pasientene i KØHD blir henvist fra legevakt lege. Legevakten er derfor en viktig samarbeidspartner til KØHD. På nasjonalt nivå er 60 % av tilbudene som er etablert til nå, etablert i tilknytning til sykehjem. 63 % av pasientene henvises fra legevaktslege, 26 % fra fastlege. 24 % av pasientene er under 67 år, over halvparten er 80 år eller eldre. Dette betyr at legevaktlegene har et viktig ansvar med å sortere de 9

riktige pasientene til KØHD. Legevakten er derfor en viktig samarbeidspartner til KØHD (Helsedirektoratet, Erfaringskonferanse om KØHD, 1. juni 2015). De hyppigste årsakene til innleggelse i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i 2014 var allmenn og uspesifisert diagnose, sykdom relatert til muskel skjelett systemet, luftveiene, fordøyelses og ernærings systemet og urinveiene. Noe av det som trekkes frem som avgjørende suksessfaktorer blant de etablerte tilbudene som samarbeider om interkommunal legevakt, er at det utarbeides felles innleggelseskriterier og rutiner. Det trekkes også fram at det er viktig å arrangere faste møter med fastleger og legevaktsleger, for å minne på at det er mulig å bruke tilbudet. Det anbefales også at det utarbeides standardisering av scorings-/triageringsverktøy på tvers av tjenester og tjenestenivå, for å oppnå bedre og enklere kommunikasjon. Noe annet som anbefales er å utarbeide maler, både i forhold til de mest vanlige diagnosene, behandlingsplaner, innleggelseskriterier og annet som er gjeldende og felles for tilbudet i alle kommunene. Det er opp til hver enkelt kommune og ut ifra lokale forhold, hvor og hvordan tilbudet etableres. Noen kommuner velger å samlokalisere tilbudet med senger tilknyttet felles interkommunal legevakt eller i DMS eller LMS. Noen kommuner velger å samarbeide om senge tilbudet seg imellom, i en form for vertskommune modell i en sykeheim, mens andre kommuner velger å styrke tilbudet i egen sykeheim med en eller flere øremerkede sengeplasser til KØHD. Tilbudene som opprettes skal være like godt som, eller bedre enn tilbudet som gis i sykehus. Felles for alle tilbudene er som nevnt ovenfor, at pasienten skal være vurdert av lege forut for innleggelse og pasienten skal være tilsett av lege i rimelig tid etter innleggelse. Hva som regnes som rimelig tid vil måtte vurderes individuelt, og vil være avhengig av forhold som pasientens tilstand, hva som er gjort av utredning og igangsatt av tiltak forut for innleggelse, hvor lenge det er til neste planlagte legetilsyn samt kompetansen til sykepleier på vakt. Det skal ellers være kvalifisert sykepleier på vakt 24 timer i døgnet, det skal være rask tilgang på lege ved behov, og pasienten som har fått tilbud om KØHD skal ha daglig visitt av lege (Veileder, Helsedirektoratet 2014). Erfaringsmessig tolkes dette noe ulikt blant kommunene (Helsedirektoratet, Erfaringskonferanse om KØHD, 1. juni 2015). I tilfeller hvor legevakten gis det medisinsk faglige ansvaret for pasientene i KØHD på kveld, natt og i helg og høytid, må forhold som geografisk avstand til legevakt, legens responstid og konfereringsmuligheter for sykepleier vurderes. Kommuner som deltar i interkommunalt 10

legevaktsamarbeid med en stasjonær legevakt som ligger langt unna, må for eksempel vurdere en lokal bakvaktsordning som kan sikre kortere tilkallingstid på lege. I et kommunalt tilbud som omfatter observasjon og utredning av pasienter med avklarte, og i noen tilfeller uavklarte tilstander, må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet (Veileder, Helsedirektoratet 2014). Bakgrunn for tilskudd fra Helsedirektorat og helseforetak er lokale særavtaler som tegnes mellom kommune og helseforetak, samt tilhørende dokumentasjon på ansvarsoverføring til kommunen og apparatet rundt, som for eksempel lokale avtaler med legevakt. Det gis ikke tilskudd til kommuner som ikke kan svare for lokale rutinebeskrivelser og det medisinskfaglige ansvaret for pasientene i KØHD 24 timer i døgnet. 1 eksempel på særavtale med Helse Nord - Trøndelag og 1 eksempel på standardavtale med legevakten ligger vedlagt denne utredningen. 11

5.2 Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i Namdalen I løpet av 2015 er samtlige kommuner i LINA samarbeidet i drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD). For å få et samlet bilde på situasjonen, presenteres her noen faktaopplysninger om hvor, når, og hvordan døgntilbudene etableres i LINA distriktet. 5.2 1 Bakgrunn/tall/statistikk Oversikten nedenfor viser hvor og når lokale tilbud om kommunal ø hjelp etableres i LINA - distriktet. Oversikten viser også et estimert antall liggedøgn som er beregnet for hvert tilbud. Figur 2. Kommuner med LINA - avtale og KØHD - avtale Hva Når på Hvilke kommuner LINA Avtale Oppstart KØHD Antall liggedøgn Kommentar døgnet med legevakt estimert KØHD KØHD Namsos Ja Ja 1.6.2015 643 Namsos helsehus, 2 senger Hvor 24/7 Namdalseid Ja Ja 28.6.2015 235 (Namdalseid, Osen Namdalseid helsetun, 1 seng Oppstart Omfang Flatanger Osen Ja Ja Ja Ja 28.6.2015 28.6.2015 og Flatanger) Namdalseid helsetun, 1 seng Namdalseid helsetun, 1 seng Overhalla Ja Ja 2012 191 Overhalla sykeheim, 1 seng Lierne Ja Ja 1.4.2015 83 Lierne Helsetun, 1 seng Røyrvik Ja Ja 1.4.2015 29 Røyrvik Omsorgssenter, 1 seng Namsskogan Ja Ja 1.4.2015 58 Namsskogan omsorgssenter, 1 seng Grong Ja Ja 1.4.2015 141 Grong helse og omsorgs tun, 1 seng Høylandet Ja Ja 1.4.2015 73 Høylandet sykeheim, 1 seng Fosnes Ja Ja 2014 41 Fosnes sykeheim, 1 seng 12

Vikna Ja Nei 2014 208 Rørvik sykestue, 1 seng Nærøy Ja Nei 2014 278 Nærøy bo og behandlingssenter, 1 seng Bindal Ja (tlf) Nei 2014 101 Bindal sykehjem, 1 seng Leka Ja (tlf) Nei 2014 38 Leka sykestue, 1 seng Figur 2 viser en oversikt over kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud i LINA distriktet. Det estimerte antallet liggedøgn er hentet fra statistikk for ø hjelps innleggelser på sykehus, og beregningen tar høyde for pasientgrupper med behov for ø hjelp som i stedet for innleggelse i sykehus, kan få et kommunalt tilbud om behandling og oppfølging. Dette er pasienter som kommer i tillegg til de pasientene kommunene håndterer fra før, altså nye pasienter og pasientgrupper for kommunene. I samtlige av standardavtalene som er tegnet mellom kommunene og legevakten, som regulerer KØHD spesielt, beskrives timene i døgnet og hvilken lege/instans som til enhver tid har ansvaret for pasienter liggende i KØHD. 13

På ettermiddag, kveld, i helger og høytider varierer det medisinskfaglig ansvaret for innbyggerne i Namdalen. Kommunene i Indre Namdal har i sine avtaler likelydende beskrevet at i ukedager mellom kl. 15.30 23.00 og ved helg og høytid fra kl. 08.00 23.00 er det gjort egne avtaler som regulerer bruk av Indre Namdal Legevakt. I Ytre Namdal er det samme tilfellet og i de samme tidsrom, regulert bruk av egen regional legevakt; Ytre Namdal Legevakt. Alle netter, ligger ansvaret for å sikre befolkningens behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp hos den interkommunale legevakten; LINA. Tabell 3 viser hvilke kommuner som har avtale vedr LINA legevakt. I Indre og Ytre Namdal er det egne LINA - leger i bakvakt som er tilgjengelige for kommunene. For å få et bilde på hvor mange pasienter det er snakk om som potensielt kan få et ø hjelps tilbud i kommunen i stedet for på sykehuset, presenteres følgende statistikk/oversikt fra HNT (oversikten gjelder for samtlige kommuner som har avtale om LINA vakt): Figur 3. Totalt antall ø - hjelps innleggelser (somatikk) til HNT i perioden 2011-2014 fordelt på kommunene Kommune 2011 2012 2013 2014 Pr 1000 innbyggere 2014 Namsos 4004 3798 3942 3893 299 Fosnes 212 175 179 151 246 Overhalla 1022 936 942 1055 279 Høylandet 254 286 280 298 374 Grong 599 595 580 704 287 Røyrvik 106 128 120 139 279 Namsskogan 210 237 203 270 292 Lierne 295 296 359 283 204 Flatanger 250 307 339 271 241 Namdalseid 497 490 533 508 305 Vikna 773 769 842 888 205 Nærøy 1025 1006 1049 1154 227 Osen 236 247 217 246 244 Sum 9890 9677 9994 10254 89 Oversikten ovenfor viser totalt antall ø hjelps innleggelser for kommunene i LINA distriktet i perioden 2011 2014. Kommunene har et nokså jevnt antall innleggelser i tidsperioden. I forhold til antall innbyggere, var det kommunene Høylandet, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Grong og Overhalla som hadde flest ø hjelps innleggelser på sykehuset i 2014. Det er god grunn til å anta at 14

potensialet for antall innleggelser vil øke i årene fremover, med et forventet økende antall personer over 80 år i samtlige kommuner (SSB). For å få et bilde på hvilke diagnoser som er aktuelle for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i stedet for innleggelse i sykehus, presenteres statistikk fra både HNT og interkommunal legevakt (LINA) i tabellene nedenfor. Først presenteres de mest hyppige ø hjelps diagnoser (somatikk) ved innleggelse på sykehuset, samlet for LINA - kommunene fra årene 2012 2014. Figur 4. Mest hyppige ø - hjelps diagnoser og innleggelser på sykehus for LINA - kommunene i perioden 2012 2014 (HNT) Hoveddiagnosegrupper Sykdommer i sirkulasjonsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i skjelett-muskelsystemet og bindevev Sykdommer i nervesystemet Nyre og urinveissykdommer Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fremkalt av disse Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel Infeksiøse og parasittære sykdommer Øre-, nese og halssykdommer Sykdommer i hud og underhud Psykiske lidelser og rusproblemer De mest hyppige ø hjelps innleggelser og diagnoser på sykehuset for LINA kommunene de siste årene har vært sykdommer i sirkulasjons-, fordøyelses- og åndedrettsorganene. Sykdommer i skjelett muskelsystemet og bindevev, samt sykdommer i nervesystemet og nyre og urinveissykdommer, er også hyppige ø hjelps diagnoser. Nedenfor vises oversikt over hyppigste diagnoser og diagnosegrupper registrert hos legevakten 24/7 i 2013 og 2014. Flere av diagnosene er aktuelle tilfeller som kan henvises til kommunale ø hjelps tilbud. 15

Figur 5. Summering av mest brukte diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten gjennom hele døgnet i 2013 og 2014 (MNS kommuneoverlegen) Diagnose 2013 2014 UVI (urinveisinfeksjon) 205 223 Brystsmerte IKA 199 202 Luftveisinfeksjon IKA 190 122 Magesmerter uspesifikke 158 122 Kontakt/undersøkelse for administrativt formål 138 228 KOLS 132 105 ØLI 129 133 Magesmerter akutt 126 149 Kutt i huden 123 126 Tungpustet 122 98 Hoste 121 94 Feber 107 124 Halsbetennelse akutt INA 102 96 Sårskade hud dyp 86 81 Bronkitt INA 80 53 Hodepine 72 83 Urinveisinfeksjon INA 71 51 Pneumoni INA 66 84 Ryggsmerte INA 65 56 Svimmelhet IKA 65 73 Kne symptomer/plager 62 61 Fremmedlegeme i øye 57 44 Astma 57 44 Brystsmerter med utstråling 56 61 Atrieflimmer 54 58 Konjunktivitt akutt INA 52 44 De mest hyppige diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten i årene 2013 og 2014 var UVI, brystsmerter, luftveisinfeksjon, magesmerter, KOLS, ØLI, kuttskader, tungpustethet, hoste og feber. Denne utredningen har ikke fokusert på hvor disse pasientene havner etter fastslått diagnose ved legevakten (om de eventuelt legges inn i sykehus eller sendes hjem). 16

Kommunenes bruk av legevakt varierer både i forhold til avstand til legevakt og ut ifra antall innbyggere i kommunen. Oversikten nedenfor viser antall henvendelser til legevaktsentralen gjennom døgnet i løpet av 2014 fordelt på kommunene. Den viser om det er fastlege som har tatt hånd om pasienten, om henvendelsen har ført til oppmøte på legevakt, hvorvidt lege har rykket ut til den syke, og antall rådgivinger/konferering med legevakt. Figur 6. Antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl 08.00 og 23.00 og mellom kl. 23.00 og 08.00, fordelt på kommunene, i 2014 08:00 23:00: Kommune Fastlege LV Oppmøte LV Sykebesøk Råd Fri Råd/in deks Konferert LV Sum pr 1000 innb. Osen 16 94 41 31 22 10 215 Namsos 621 3 307 521 675 535 79 439 Namdalseid 73 316 85 66 76 12 375 Lierne 30 83 53 47 26 23 189 Røyrvik 13 70 55 18 21 20 396 Namsskogan 19 150 53 29 40 23 341 Grong 101 679 121 97 105 41 467 Høylandet 26 203 45 44 48 11 300 Overhalla 134 764 97 140 128 13 342 Fosnes 19 71 17 13 14 2 212 Flatanger 29 137 65 38 48 20 301 Vikna 282 931 150 276 220 49 442 Nærøy 257 1 108 205 241 220 82 417 Leka 9 18 50 18 18 52 297 Bindal 26 33 51 41 49 167 244 Sum 1 655 7 964 1 609 1 774 1 570 604 387 (Database AMK Nord trøndelag) Figur 6 viser oversikt over alle henvendelser til legevaktsentralen mellom kl. 08.00 og 23.00 i 2014 inkludert oppmøte/konsultasjoner på legevakt. I forhold til antall innbyggere i kommunene, hadde Grong, Namsos, Vikna, Nærøy, Røyrvik og Namdalseid flest oppmøter og konfereringer med legevakt mellom kl. 08.00 og 23.00 i 2014. 17

Figur 6 fortsetter nedenfor og viser antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl. 23.00 og 08.00, altså aktiviteten på natt, i 2014. 23:00 08:00: Kommune Fastlege Lege ringer opp LV LV Oppmøte LV Sykebesøk Råd Fri Råd/indeks Konferert LV Sum Pr 1000 Innb. Osen 2 11 5 5 10 5 38 38 Namsos 181 441 126 199 133 37 1 117 85 Namdalseid 7 23 14 7 12 7 70 42 Lierne 8 3 5 7 2 5 30 22 Røyrvik 3 6 5 5 3 2 24 48 Namsskogan 8 5 10 3 10 5 41 44 Grong 23 41 17 33 18 7 139 57 Høylandet 10 16 5 4 3 6 44 35 Overhalla 29 78 24 36 24 4 195 52 Fosnes 4 7 4 6 7 4 32 50 Flatanger 9 12 15 1 13 1 51 46 Vikna 45 21 34 76 58 24 258 60 Nærøy 59 43 58 80 61 23 324 64 Leka * 2 2 8 10 10 6 38 68 Bindal * 16 5 14 9 10 8 62 41 Sum 406 714 344 481 374 144 2 463 63 (Database AMK Nord Trøndelag) Oversikten viser at i forhold til antall innbyggere hadde Namsos flest henvendelser til legevaktsentralen på natt i 2014, i tillegg var det en del henvendelser fra Leka, Nærøy og Vikna. 18

5.3 Erfaringer fra kommuner i Namdalen som har hatt Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i drift i en periode Overhalla, Fosnes, Vikna og Nærøy kommuner har hatt drift av KØHD hhv siden 2012 (Overhalla) og 2014 (resten). Erfaringene fra disse kommunene når det gjelder avtalt praksis, bruk og utnyttelse av legevakt MNS/LINA er innhentet gjennom samtale med kommunenes helse og omsorgssjefer. Samtale med Bente Eidesmo (Overhalla) og Anne Johanne Lajord (Fosnes) ble gjennomført 6. mai 2015 og samtale med Pål Sæther Eiden (Vikna) og Marit Pedersen (Nærøy) ble gjennomført 29. mai 2015 og her oppsummeres de: 5.3.1 Overhalla kommune Overhalla kommune har 1 sengeplass øremerket KØHD som et tilbud i korttids-/akuttavdelingen ved sykeheimen i Overhalla, sammen med andre pasienter som trenger sengeplass i en kortere, tidsavgrenset periode. Antall liggedøgn pr år estimert for Overhalla kommune sin del er 191 liggedøgn. Statistikk siden oppstart viser at færre pasienter legges inn fra fastlege og flere pasienter legges inn av legevaktslege i 2014 i forhold til i 2013. Årsaken til dette mener Eidesmo kan skyldes at etter hvert som tiden går, så blir tilbudet bedre kjent blant legevaktslegene. Det er 25 minutter i bil fra sykeheimen til sykehuset og den interkommunale legevakten. Kommunens legetjeneste befinner seg i samme bygg som sykeheimen. På akuttavdelingen er det hele tiden sykepleiere/spesialsykepleiere på vakt. Pasientene, inkludert pasienter innlagt i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, har tilgang til legevisitt på dagtid ukedager. Det er ikke lagt opp til legevisitt ved helg og helligdager. På ettermiddag, kveld, natt, og ved helg og helligdager er det den interkommunale legevakten (MNS og LINA) som har det medisinske ansvaret for behandling og oppfølging av pasienter innlagt i KØHD på sykeheimen i Overhalla. 5.3.1.1 Rutiner ved innleggelse i KØHD på ettermiddag, kveld, natt, helg og helligdag i Overhalla Vanlige rutiner ved all akutt behov for helsehjelp til innbyggerne i kommunen (som ikke er av blålys karakter) utenom den tid kommunelegen/fastlegen er tilgjengelig, er at pasienten reiser til legevakten i Namsos for undersøkelse først. Resultatet av legevakt besøket er enten at pasienten får nødvendig hjelp og behandling og reiser hjem igjen, innleggelse/henvisning til KØHD, eller direkte innleggelse til sykehuset. Legevakt legens vurdering ligger da til grunn for de vurderinger som blir gjort. Dette kan, erfaringsvis, variere noe i forhold til hvilken kompetanse og erfaring legevakts legen har. Antall henvisninger til KØHD fra legevakts lege har økt noe, dette kan tyde på at tilbudet til Overhalla er bedre kjent blant legevakts legene, eller at flere har hatt behov for KØHD i det aktuelle tidsrommet hvor legevakten har mulighet til å henvise. I enkelte tilfeller har konferering med legevakts lege på telefon resultert i at pasienten har fått tilbud om KØHD, men dette er unntaksvis, 19

og skjer i tilfeller hvor pasienten oppleves som for svak og skrøpelig til å fraktes til legevakten og tilbake igjen. Sorteringen av hvilke pasienter som skal hvor til en hver tid, vil være uhyre viktig i tiden som kommer, med flere KØHD, og flere oppgaver tiltenkt kommunene. Jobben som gjøres blant annet ved felles interkommunal legevaktsentral, vil være svært viktig, og avhenger i stor grad av god medisinskfaglig vurderingskompetanse, samt god lokalkunnskap i forhold til hva kommunene rundt om har mulighet til å håndtere selv. 5.3.1.2 Rutiner ved behov for legetilsyn utenom faste oppsatte legevisitter i Overhalla Pasienter som ligger i kommunens øyeblikkelig hjelp døgntilbud, har tilbud om legevisitt daglig ukedager/virkedager. Ved behov for legevisitt og legetilsyn ut over dette, skal pasienten i utgangspunktet sendes til legevakten i Namsos for vurdering. Ved helg/helligdager, kveld og natt, er det sykepleierne på avdelingen som håndterer foreskrevet behandling av pasientene i KØHD. Overhalla kommune har satset på spesialutdannede sykepleiere, med god kompetanse innen observasjon, behandling og handling, og mener at dette er noe av nøkkelen til at de sjelden opplever behov for lege utenom faste oppsatte visitter. God dialog med fastlege/tilsynslege når denne ressursen er tilgjengelig, er viktig for å sikre seg god oppfølging og behandling av pasienten i de nevnte tidsrom hvor stedlig legetjeneste ikke er tilgjengelig. 5.3.2 Fosnes kommune Fosnes kommune har vært i drift med KØHD siden mai 2014, og har basert sitt lokale tilbud hovedsakelig på bruk av lyd/bilde kommunikasjon med sin fastlege som befinner seg på sitt kontor i Namsos. Tilbudet er lokalisert i sykeheimen på Jøa i Fosnes kommune. Ved behov for legetilsyn utenom fastsatte tidspunkt, er det mulig for de ansatte ved sykeheimen å påkalle fastlegen via telekommunikasjon (lyd/bilde). Fastlegen har sagt seg villig til å tilkalles via telekommunikasjon 24 timer i døgnet. For Fosnes kommune sin del er grunnlaget for antall liggedøgn i KØHD beregnet til 41 døgn i året. Det er ferjeforbindelse til Jøa. Avstand med bil til interkommunal legevakt i Namsos er beregnet til 40 minutter (inkludert ferje). På dagtid ukedager/virkedager, er det fastlegen som har mulighet til å legge inn pasienter i KØHD i Fosnes kommune. Resten av døgnet og uken er det mulig for både fastlegen og legevaktslege å legge inn pasienter i KØHD i kommunen. Statistikk for KØHD tilbudet i Fosnes for perioden 2.4.2014 1.4.2015 viser at antall liggedøgn i KØHD har vært 25 (stipulert behov er 41 døgn pr. år), at flesteparten av pasientene som er lagt inn på KØHD er lagt inn av fastlege/tilsynslege, og at legevaktslege kun har lagt inn/henvist noen få pasienter til tilbudet. 20

5.3.2.1 Rutiner ved innleggelse i KØHD på ettermiddag, kveld, natt, helg og helligdag i Fosnes Ved behov for vurdering av lege utenom de tidsrom hvor fastlegen er tilgjengelig, skal også innbyggere i Fosnes kommune oppsøke felles interkommunal legevakt i Namsos for vurdering. Den samme vurderingen blir gjort som for innbyggerne i Overhalla kommune, og legevakts besøket kan ha 3 utfall alt etter legevakt legens vurdering. For pasienter og beboere på sykeheimen på Jøa, og andre som oppsøker sykeheimen i kommunen for helsehjelp, har Fosnes kommune inngått en egen avtale med sin fastlege i Namsos, om konsultasjon/vurdering ved hjelp av lyd/bilde teknologi. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet døgnet rundt, og så lenge fastlegen er tilgjengelig. Utstyret befinner seg på sykeheimen og kan enn så lenge ikke benyttes ute i distrikt. 5.3.2.1 Rutiner ved behov for legetilsyn utenom faste oppsatte legevisitter i Fosnes kommune Fosnes kommune forteller om lite behov for legevakt/legetilsyn utenom de tidsrom hvor fastlegen er tilgjengelig. De har brukt fastlegen sin, både i form av legebesøk, men også via lyd/bilde, ved behov. Kommunen har god erfaring med at gode behandlingsplaner og god dialog med fastlegen, bidrar til å «styre unna» unødig bruk av lege/legevakt på ettermiddag, kveld, helg og helligdager. På spørsmål omkring erfaringer med dagens legevakts leger, uttrykker kommunen bekymring rundt legevakts legenes kompetanse og erfaring.... Det kan synes som det ofte er uerfarne vikarer som går legevakt, og disse mangler nok kompetanse og erfaring i håndtering av pasienter, og ser ut til å henvise pasientene til sykehuset i alt for stor grad... (Lajord, 2015). Dette er i strid med intensjonene om at kommunene skal håndtere flere av pasientene som trenger øyeblikkelig somatisk hjelp. Kommunen ønsker at kompetansen og lokalkunnskapen til de legene som går legevakt, må forbedres og styrkes, slik at en sikrer seg at intensjonene innfris, spesielt i forhold til KØHD. I tillegg har Fosnes kommune erfart at sykehuslegene bør gjøres bedre kjent med de KØHD tilbudene som nå etableres rundt omkring i kommunene. 5.3.3 Vikna og Nærøy kommuner Vikna og Nærøy kommuner har begge hatt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i drift siden våren 2014. Begge kommunene forteller i samtalen om god erfaring med sengene, og at innføring av tilbudet har medført en økt bevissthet omkring fastlegens/tilsynslegens rolle på dagtid. Siden tilbudene ble opprettet, har de ikke til nå opplevd økt press/aktivitet for legevakt på natt, og dette mener de skyldes at de bruker fastlege/tilsynslege mer aktivt for å avklare videre behandling og oppfølging, samt for å forebygge uønskede hendelser på natt. De har utarbeidet tydelige lokale rutiner i forhold til innleggelse og oppfølging av pasientene som de mener fungerer godt og forebyggende i forhold til bruk av legevakt. I perioden 1.5.2014 31.12.2014, ble 54 % av de innlagte 21

pasientene i Vikna innlagt av fastlege, 27 % av legevaktslege og 18 % av tilsynslege. I Nærøy i samme periode, ble 92 % av pasientene innlagt via fastlege og 8 % av tilsynslege. Ingen pasienter ble lagt inn på KØHD av legevakts lege. Vikna og Nærøy samarbeider om felles regional legevakt på ettermiddag, helg og helligdager, og på natt er de med i LINA samarbeidet, hvor de også samarbeider om lokal bakvakt som evt. kan rykke ut ved behov. 22

5.4 Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD i kommunen For å få et inntrykk av hva kommunene i LINA samarbeidet forventer av det interkommunale legevakt samarbeidet, spesielt ved oppstart og drift av KØHD, ble kommunenes helse og omsorgsledere spurt via et spørreskjema sendt ut på epost. Spørsmålene, og en oppsummering av de svar som kom inn, presenteres i tabellen nedenfor. Figur 7. Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD Spørsmål/tema Hvilke generelle erfaringer har du ved bruk av interkommunal legevakt MNS og/eller LINA all den tid legevakten har ansvaret for innbyggerne? Stikkord: Kompetanse Responstid Tilgjengelighet Hva er vanlig praksis for innbyggerne i din kommune ved behov for øyeblikkelig legetilsyn/konsultasjon utenom faste oppsatte visitter/legebesøk? Skill gjerne mellom beboere i institusjon og hjemmeboende. Svar (oppsummering) Optimal lokalisering, med nærhet til øvrige akuttfunksjoner på sykehuset. Varierende kompetanse på grunn av høyt vikar innleie og svak deltakelse fra allmennspesialister. Omfanget av hjelpepersonell vurderes som marginalt. Utfordring i distriktet; leger har fri i etterkant av vakt. Godt samarbeid med AMK (nærhet/samlokalisering vurderes som avgjørende). I distriktene jobber legevakt alene, uten hjelpepersonell. Dette oppleves som utfordrende, og noe som reduserer kvalitet, responstid og tilgjengelighet. Legevakt er alltid tilgjengelig og yter god service. Legevakten må alltid være nøye med å gjøre vurderinger, slik at tilfellene som kan vente til dagen etter (det vil si når fastlege er til stede), henstilles til dette. Har opplevd at det har tatt lang tid fra legevakten kontaktes, til lege ringer tilbake. Dette bør en jobbe for å unngå. I distriktene er legevakts lege ofte alene på kontoret. Til tider kan det være travelt og utfordrende mtp sikkerhet. Ved behov rykker legevakt ut på sykebesøk (gjelder for legevakts/bakvakts ordningene i Indre og Ytre Namdal). 23

De fleste kommunene har som praksis at pasienten møter opp ved legevakt. I Indre og Ytre Namdal har legevakts lege mulighet til å oppsøke pasienten dersom tilstanden til pasienten krever dette. For samtlige kommuner, og spesielt de med lang avstand til legevakt, benyttes telefon i stor grad. Ved telefonisk kontakt/konferering med legevakt, er det viktig at språket er forståelig. For beboere i institusjon er det i mange tilfeller sykepleierens vurderinger som avgjør bruk av legevakt eller ikke. Sykepleierens evne til vurdering og observasjon vurderes som veldig sentral. Hjemmeboende tar direkte kontakt med legevakt. Hva er avtalt/planlagt praksis ved behov for legetilsyn/konsultasjon utenom faste oppsatte visitter for pasienter i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i din kommune? Flere kommuner fokuserer på tettere dialog med fastlege/tilsynslege på dagtid ukedager/de dagene tilsynslegen er tilgjengelig, for å forebygge unødig bruk av legevakt. Generell overordnet rutine for alle kommunene er at legevakt skal benyttes. Ikke alle kommuner har detaljerte planer for hvordan dette skal løses i praksis. De fleste kommunene baserer seg på konferering med legevakt via telefon. Det forventes rask respons og kompetent veiledning på telefon. Hva er din forventning til legevakt/legeberedskap i forbindelse med drift av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud? Svar ut ifra lokale ordninger/forhold Stikkord: Responstid Kompetanse Tilgjengelighet Samtlige kommuner forventer rask og profesjonell respons/veiledning pr telefon ved første kontakt med legevakten. Flere av kommunene ønsker at legevakten vurderer å ta i bruk telematiske løsninger med bilde overføring mellom legevaktslege og institusjon/pasienter, som et supplement til muntlig dialog via telefon. Det vises til Fosnes kommune sin løsning. All den tid legevakten har ansvaret for øyeblikkelig medisinsk hjelp, skal også pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, vurderes og behandles av legevakt. Det forventes at kommunelegene får bedre muligheter til økt oppfølging og kontinuitet i sitt arbeid med innføring av KØHD i kommunen, da flere pasienter får et tilbud om behandling og oppfølging 24

lokalt i stedet for på sykehuset. Det forventes at leger i vakt benytter seg av tilbudene i kommunene i stedet for at de legger pasienter inn på sykehuset. Det forventes at alle leger i vakt er godt kjent med kompetansen og tilbudene lokalt i kommunene Det forventes at leger i vakt er bevisst på at KØHD er et tilbud i kommunen 24 timer i døgnet, og at pasienter kan legges inn i KØHD/henvises til KØHD 24/7. Det forventes at legevakts legen er tydelig til sykepleier i sin vurdering av pasientens behov, og at all muntlig og skriftlig kommunikasjon dokumenteres i velfungerende systemer. Det forventes at personalet som håndterer legevakt (både lege og hjelpepersonell) har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere også pasienter som er aktuelle for KØHD, Det forventes at legevaktslegen eksempelvis kan gjøre vurderinger på grunnlag av innmeldt status på diverse us og prøver, og på grunnlag av dette ta avgjørelse på om det skal foretas flere undersøkelser/prøver lokalt, om pasienten skal legges inn, eller om behandling kan igangsettes lokalt. Ved behov for legeundersøkelse, vil pasienten bli tilsett av legevaktslege, enten på legevaktsentralen i Namsos på natten, eller av lokal bakvakt der dette er tilgjengelig. 25

Innføring av KØHD i samtlige av LINA kommunene vil få konsekvenser for drift av interkommunal legevakt. Nye pasienter og pasientgrupper skal behandles og følges opp i kommunene, og dette krever blant annet økt kompetanse i kommunene og en legevakt som har god oversikt over kompetansen og de lokale forholdene i kommunene. Nedenfor vises en oversikt over enkelte av de tiltak som kreves ved interkommunal legevakt (MNS/LINA) ved full drift av KØHD i LINA distriktet. Figur 8. Skjematisk oppsummering av tiltak ved etablering av KØHD som berører interkommunal legevakt KØHD Praksis i dag OK/IKKE OK Konsekvenser for legevakt Nødvendige tiltak Ansvar Utarbeidelse av henvisningskriterier til KØHD Utarbeidelse av behandlingsplaner for KØHD - opphold Utarbeide oversikt over alle kommunale KØHD Bidra til å sikre god pasientflyt Eksisterer delvis Ikke OK Usikkerhet og uvitenhet hos innleggende leger Laminerte kort, samt oversikt over kommuneopplysninger Kommuneoverlegen (KO) Eksisterer delvis Ikke OK Usikkerhet/uklarhet hos de som Lage gode behandlingsplaner som brukes KO mottar pasienten, på hva som ved innleggelse i KØHD/KAD. Legene må skal skje videre selv bidra til utforming av disse. Under OK God oversikt og tilgang til Sørge for at skjema med KO utarbeidelse oppdatert informasjon helt kommuneopplysninger blir samlet i en nødvendig. Må inn i felles oversikt. En side pr kommune med prosedyreperm nødvendig informasjon Delvis ivaretatt OK Usikkerhet omkring hvor pasienten Oppdatering av prosedyreperm, samt Kommunene gjennom kan få det beste tilbudet til enhver informasjon om de ulike HNT samarbeidsutvalg tid svingdørs pasienter mulighetene/verktøy Kommuneoverlegen 26

Bidra til løsninger Delvis ivaretatt OK/ikke Det blir mindre attraktivt å ta Sikre gode nok betingelser for de ansatte Kommunene som kan sikre god gjennom OK legevakter på legevakt inkludert hjelpepersonell legedekning til samarbeidsutvalg KØHD i regionen Sikre tilstrekkelig Behovet er under OK/ikke Legevaktslege må velge/prioritere Sikre gode ordninger hvor legene føler seg Kommunene med ressurser i utredning OK blant flere akutte situasjoner. Ingen trygge på vakt, og har god back up ved tilfeller hvor lege i bakvakt/beredskap som kan behov utrykning kreves: benyttes (i Midtre Namdal) bakvakts - ordning 27

5.5 Anbefalte tiltak Intensjonene med etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud er at flere og nye pasienter og pasientgrupper skal henvises til, behandles, og følges opp i kommunene i stedet for på sykehuset, og dette krever blant annet økt kompetanse i kommunene og en legevakt som har god oversikt over kompetansen og de lokale forholdene i kommunene. På nåværende tidspunkt og med det grunnlaget som er innhentet og presentert i denne utredningen, anses det ikke som nødvendig med bemanningsmessige styrkingstiltak som følge av etableringen av KØHD, men: 1. Bemanning og kompetanse på leger og hjelpepersonell tilknyttet felles legevakt bør allikevel gjennomgås med generelle kvalitetsmessige vurderinger. Spesielt kan det synes som den administrative ressursen er underdimensjonert. I kapittel 6 i denne utredningen beskrives dette behovet ytterligere. Det ble i 2010 utarbeidet en prosedyreperm for alle leger som skal ha vakt i MNS distriktet. Denne prosedyrepermen benyttes i dag av alle leger som går vakt i distriktet, og er et godt redskap for å raskt sette seg inn i alt fra geografiske forhold, viktige kontaktpunkter i kommunen, samt rutiner ved avvikling og gjennomføring av vakt. For LINA er det utarbeidet en veiviser, som alle LINA legevakt leger setter seg inn i. 2. Det anbefales at prosedyrepermen fra 2010 oppdateres, og at en inkluderer KØHD, nytt nødnummer, nytt nasjonalt legevakt nummer, rutiner ved gjennomføring av LINA vakt, og at all informasjon om kommunene i LINA distriktet av betydning for legevakt, tas inn. Det foreslås at prosedyrepermen gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det er lett å oppdatere informasjonen etter hvert som endringer skjer. Oppdatering av prosedyrepermen bør skje fortløpende. 3. Ansatte ved legevaktsentral og ansatte ved legevakten må jevnlig informeres og oppdateres i forhold til kommunale tilbud, kommunenes kompetanse og hvilke rutiner som til enhver tid gjelder. 28

6. Ny akuttmedisinforskrift 2015 20. mars 2015 fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Følgende hjemler ligger til grunn: - Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste m.m 2-1 a - Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m 3-1 og 11-1 - Lov 23. juni 2000 nr. 64 om helsepersonell m.v 4 og 39 - Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp 7 Forskriften trådte i kraft fra 1. 5. 2015. Kommunene gis 3 5 år for innfasing av nye krav. Formålet med ny akuttmedisinforskrift er å «..bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.» ( 1 Formål) Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette omfatter kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og tjenester som ytes av andre etter avtale med kommunen eller regionalt helseforetak. Med kommunal legevaktordning menes i forskriften «virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging.» ( 2 Virkeområde) Kapittel 2 6 i forskriften beskriver hvordan kommunal legevaktordning skal sikres i forhold til funksjon, tilgjengelighet, legevaktens rolle, kompetanse, utstyr osv. og den er formulert slik:...«kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet...» 7 beskriver hva slags kompetanse som kreves av legevakt, og krav til bakvakt. Likeså sier forskriften at bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. 8 og 9 beskriver kompetansekrav til annet helsepersonell og krav til utstyr i kommunal legevakt. 29