Møteinnkalling. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til sentralbordet, tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Storhaug Medlem OS-AP Jørn Nordmeland Medlem OS-KRF/V Kristian Momyr Medlem OS-H Håvard Strand Medlem OS-KRF/V Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Line Stein Varaordfører OS-SP Solvår Anita Johansen Medlem OS-BYS John Einar Høvik Ordfører OS-AP Ann Jorid T. Gåsmo Medlem OS-KRF/V Astrid Jakobsen Medlem OS-SP Stener Andre Hepsø Medlem OS-FRP Egil Arve Johannessen Medlem OS-AP Hege Green Strøm Medlem OS-AP Per Asbjørn Rødøy Medlem OS-KRF/V Trygve Rånes Medlem OS-SP -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 72/15 Oppfordring til samarbeid med frivillige organisasjoner RS 73/15 Videre arbeid med kommunereformen Politiske saker: PS 70/15 Høring: Konsekvensutredning legevakt PS 71/15 Høring - rett til sykeheimsplass og heldøgns omsorg PS 72/15 Høring og varsel vedr. omorganisering av 110-sentralene PS 73/15 Videreføring av LENSA Fosen - et samarbeidsprosjekt innenfor skogbruksnæringen - for perioden PS 74/15 Velferdsteknologi - anskaffelser: Sykesignalanlegg og trygghetstiltak i heimen PS 75/15 Barneverntjenesten - bestilling fra Osen kommune PS 76/15 Årsrapport næringsfondene 2014 PS 77/15 Valg av nemnder PS 78/15 Nedsetting av utvalg for å se på politisk organisering i Osen kommune Orienteringssaker: Presentasjon av LENSA prosjektet, PS 73/15, kl Steinsdalen, den John Einar Høvik Ordfører -2-

3 -3-

4 Statsråden Alle landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 15/ Oppfordring til samarbeid med frivillige organisasjoner Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker og det kommer nå flere per måned til Norge enn under konfliktene på Balkan. Det store folkelige engasjementet vi ser i disse dager bidrar til å ruste oss til å ta imot nye innbyggere. Kommunene gjør nå en stor innsats med å øke bosettingen av flyktninger, og vi vil i årene som kommer ha en bosetting på et langt høyere nivå enn tidligere. Mange av dere har i tillegg oppgaver knyttet til det å være vertskommuner for mottak og omsorgssenter. Vi vil takke dere for denne innsatsen. Flyktninger som bosetter seg i en kommune skal forsørge seg, oppdra sine barn og bli en del av et lokalmiljø og det norske samfunnet. I gode nærmiljøer som hjelper nyinnflyttede til rette har frivilligheten en selvsagt rolle. Vi vet at kommuner som samarbeider med frivilligheten får bedre resultat av sine integreringstiltak. Regjeringen ønsker å støtte opp om arbeidet som nå gjøres med bosetting og integrering. Vi hadde derfor et møte med åtte frivillige organisasjoner den 24. september i år. Bakgrunnen for møtet var å diskutere hvordan frivilligheten kan bidra til et langsiktig lokalt engasjement i arbeidet med å ta imot flyktninger i kommunene og legge til rette for at de kan delta i samfunnet. De frivillige organisasjonene ønsker å bidra og tilrettelegge for raskere bosetting og integrering, og på møtet ble det etterlyst tettere samarbeid med kommunene. Med dette brevet vil vi oppfordre dere til å styrke samarbeidet med lokale frivillige organisasjoner, slik at dere eksempelvis inviterer dem på et møte lokalt, sammen lykkes i å ta i mot de mange som har søkt tilflukt i vårt land, på en god måte. Postadresse: Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgt. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

5 Her finner dere gode eksempler og tips: Inspirasjonshefte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Samarbeid mellom frivillige og kommuner - Råd og veiledning til kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige rbeid_frivillige_kommuner.pdf Lykke til med arbeidet! Med hilsen Solveig Horne Jan Tore Sanner Anders Anundsen Thorhild Widvey Side 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi): herunder brosjyren Frivillighet og mangfold -5-

6 -6- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/561084_fix.html Side 1 av Fra: Lundh Eline Baalsrud[Eline-Baalsrud.Lundh@bld.dep.no] Dato: :21:26 Til: Tittel: Oppfordring til samarbeid med frivillige organisasjoner Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

7 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/ Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S ( )). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

8 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste Kommune- Norge for framtiden. Kommunereformen oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S ( )). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2-8-

9 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S ( ) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S ( ) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S ( )). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3-9-

10 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen , skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Side 4-10-

11 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5-11-

12 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Side 6-12-

13 -13- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Fjelleng Ester[Ester.Fjelleng@kmd.dep.no] Dato: :45:09 Til: Tittel: Videre arbeid med kommunereformen Se vedlagte saksdokumenter. Med vennlig hilsen Ester Fjelleng Seniorkonsulent Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunalavdelingen Administrasjonsseksjonen Tlf E-post ester.fjelleng@kmd.dep.no Tenk på miljøet ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig.

14 Politiskesaker -14-

15 Politiskesaker -15-

16 OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 70/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid T. Angen HØRING: KONSEKVENSUTREDNING LEGEVAKT Vedlegg 1 Konsekvensutredning MNS legevakt 2 Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefon - HØRING 3 Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefon - HØRING Sakens bakgrunn og innhold: Midtre Namdal samkommune (MNS) har sendt «Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefon» til kommunene. Høringsfristen har blitt utsatt til 21. desember MNS har ansvaret for legevakt og legevaktstelefon for kommunene i Namdalen. Osen kommune er også med på dette samarbeidet. Samarbeidet er formalisert i avtaler mellom hver enkelt kommune og MNS. MNS har på sin side avtale med Helse Nord-Trøndelag (HNT) om drift av legevaktstelefon og leie av lokaler og utstyr. Samkommunestyret vedtok 14. november 2014 at det skulle gjennomføres en konsekvensanalyse av den interkommunale legevakta av igangsetting av kommunale øyeblikkelig hjelp-tiltak i kommunene. Kommunene og samarbeidsutvalget for legevakta har blitt informert om arbeidet under veis, både i nyhetsbrev og møter. Utredningen tar utgangspunkt i aktuelle utfordringer som har konsekvenser for legevaktstjenesten, og har forslag til hvordan disse skal møtes på kort og lang sikt. De aktuelle utfordringene er: 1. Opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud i alle kommuner 2. Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 3. Nye legevaktslokaler Det bes om innspill både til tema og forslag som tas opp i utredningen, men også om forhold som ikke tas opp, og som bør vektlegges og ev. utredes videre. Utredningen foreslår avslutningsvis følgende anbefalte satsningsområder i tida framover: -16-

17 1. Oppdatering av prosedyreperm flere områder i prosedyrepermen fra 2010 bør revideres, og prosedyrer for LINA (Legevaktsordningen for Namdalen) bør tas inn. Endringer som følge av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud bør tas inn, det samme gjelder kommuneopplysningene. 2. Konsekvensutrede og lage plan for implementering av ny akuttforskrift. Forskriften stiller strengere krav til blant annet kompetansen til leger i vakt. Det anbefales en gjennomgang av dagens kompetanse, bakvaktsordninger og lokaler/utstyr, og at dette danner grunnlag for en beskrivelse av hvordan de nye kravene skal ivaretas. 3. En overgang til nye legevaktslokaler ved sykehuset Namsos vil medføre behov for en grundig beskrivelse av rombehov, utstyr, muligheter for moderne kommunikasjonsløsninger (journalsystemer, mulighet for lyd/bildekommunikasjon), kompetansebehov og inngåelse av nye leieavtaler mellom HNT og kommunene i LINA-samarbeidet. Det bør settes av ressurser til dette arbeidet både i planleggings-, prosjekt- og driftsfase. 4. Kommunenes forventninger til en moderne og velfungerende legevakt: Hvordan kan en moderne og velfungerende legevakt organiseres? Det anbefales videre utredning av dette parallelt med utredning av nye lokaler. Det anbefales å utrede en utvidelse av legevaktsordningene, med mål om en legevakt organisert gjennom et utvidet LINAsamarbeid, og beskrivelse av alternative vaktordninger. 5. Er brukerne av legevakta fornøyde? I denne utredningen har det ikke vært rammer til å gjennomføre en bredere undersøkelse (hos leger, helsepersonell, kommuner og brukere). Det anbefales å gjennomføre en brukerundersøkelse. 6. Dagens finansieringsmodeller er ikke optimale. Det anbefales nye, oppdaterte finansieringsmodeller. Vurdering: FORSLAG TIL UTTALELSE FRA OSEN KOMMUNE: Pkt. 1 Felles prosedyreperm: En oppdatering av prosedyrepermen hører med til internkontrollsystem for legevakta, og burde gjennomføres når det er nødvendig, uavhengig av høring/konsekvensutredning. Det foreslås at dette for framtida tydelig inngår som en del av MNS /legevaktas internkontrollsystem. En utvidelse av prosedyrene til å omfatte øyeblikkelig hjelptilbud i kommunene, LINA, og informasjon om kommunene som inngår i legevakta er ønskelig. Det er viktig at interndokumentasjonen gjøres tilgjengelig for leger og ansatte i legevakta på en slik måte at faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet ivaretas. Pkt. 2 Konsekvensutrede og implementere endringer pga. akuttforskriften: Forskriften regulerer akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (kommunal legevakt, ambulanse, medisinsk nødmeldetjeneste mv.). Nye krav i forskriften omhandler kompetansekrav for leger som går legevakt, blant annet: a. Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin, og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering b. Legen har godkjenning som allmennlege. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering Kommunene plikter å ha bakvaktsordninger for leger som ikke oppfyller kravene nevnt over. Kompetansekravene gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. -17-

18 Helsepersonell i legevakt må også gjennomføre kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er gitt overgangsordninger før kompetansekravene trer i kraft. Osen kommune ser det som hensiktsmessig at kommuneoverlegen vurderer konsekvensene av endringene i akuttmedisinforskriften for legevakta, og herunder kartlegger status for tjenesten når det gjelder nødvendig kompetanse. Arbeidet må sikre en framdrift som gjør at kommunene kan behandle sak om dette i god tid før overgangsperioden er over. Pkt. 3 Nye og permanente legevaktslokaler: Samkommunen/kommunene er invitert av HNT til å delta i en idefase for å tilrettelegge for nye og framtidsrettede legevaktslokaler knyttet til et planlagt nybygg ved sykehuset Namsos. Utredningen inviterer til kommentarer på spørsmålet om det skal arbeides videre med observasjonssenger på legevakt, bruk av ny teknologi, og krav til fysisk utforming av lokalene. Nåværende legevaktslokaler er provisorier, som har behov for modernisering og oppdatering. Det er derfor ønskelig å få utredet en overgang til nye, permanente legevaktslokaler. Det anbefales at det oppnevnes kommunerepresentanter, som sammen med kommuneoverlegen får ansvar for å delta i og gjennomføre planlegging av nye legevaktslokaler i samarbeid med HNT. Videre utredning bør blant annet se på mulighetene for bruk av lyd/bildekommunikasjon med legevakten, og definere hva observasjonssenger innebærer konkret. Løsningene som kommer fram må inneholde både faglige og økonomiske vurderinger som kan gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kommunene når utredningen er avsluttet. Pkt. 4 Forventninger til en moderne og velfungerende legevakt: Det er i utredningen vist til de tilbakemeldinger kommunene har gitt om forventninger til legevakta (spørreundersøkelse til kommunene i forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp), og forventninger i forbindelse med de nye forskriftskravene. I det videre arbeidet med utviklingen av legevakta bør det ses på muligheter for å øke kunnskapen om legevakta, hvordan den oppfattes av innbyggerne, og kartlegge bruksfrekvensen av legevakta. Denne kunnskapen må i neste runde brukes for å lage mål og strategier for legevakta. Enkelte henvendelser til legevakta gjelder forhold hvor brukerne kunne kontaktet fastlege istedenfor legevakta. Det kan derfor vurderes tiltak for å endre innbyggernes bruk av legevakt. Det vises til den informasjonen som er gitt ut i forbindelse med etablering av felles, nasjonalt legevaktnummer , som gir gode beskrivelser av hvem man kontakter når ved behov for konsultasjon med lege. «En legevakt for alle, men ikke for alt» er en dekkende beskrivelse. Interkommunale legevaktsordninger har hatt sterk frammarsj de senere årene, og dette innebærer også større legevaktsdistrikt med større avstand til legevakta for mange innbyggere. Avstanden til legevakt påvirker folks bruk av tjenestene. En vurdering av -18-

19 organiseringen av legevaktstjenestene i Namdalen må legge stor vekt på pasientsikkerhet og trygghet for innbyggerne. Pkt. 5 Brukerundersøkelse: Det er viktig, som tidligere nevnt, at det legges til rette for at brukerne av legevakta får anledning til å medvirke til å videreutvikle og forbedre legevakttjenestene. Pkt. 6 Nye oppdaterte finansieringsmodeller: Utredningen peker på at dagens fordelingssystem mellom kommunene for legevaktstelefon (natt) er komplisert å følge opp både fra HNT og MNS, og at det aldri har fungert etter intensjonen. Det legges til grunn at det nye forslaget til fordeling av kostnader innebærer en forenkling, og samtidig viderefører prinsippene i dagens ordning som bygger på et fast grunnbeløp og resten etter folketall. Generell tilbakemelding på videre utredningsarbeid: Utredningen forutsetter at det skal gjennomføres ulike utredningsoppgaver framover. Det er viktig at medvirkning og deltakelse fra kommunenes helse- og omsorgstjenester sikres i dette arbeidet. Helse- og omsorgslederne i kommunene sammen med kommuneoverlegen kan gjennomføre videre utredningsarbeid. Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Osen kommune vedtar høringsuttalelse på Konsekvensutredning for legevakt og legevaktstelefon i tråd med saksframlegget. -19-

20 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen K o n se k ve n su tr e d n i n g M N S kommuneoverlegen Konsekvensutredning for MNS Legevakten/LINA Legevakten ved etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) og ved implementering av ny akuttforskrift Elin Skage Knappe MNS kommuneoverlegen

21 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Innhold 1. Innledning Bakgrunn og målsettinger Utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten ved igangsetting av kommunale ø hjelps tilbud i samarbeidskommunene Utrede konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars Beskrive behovet for nye lokaler for legevakt Metode Geografisk og oppgavemessig avgrensning Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) Bakgrunn Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i Namdalen Bakgrunn/tall/statistikk Erfaringer fra kommuner i Namdalen som har hatt Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i drift i en periode Overhalla kommune Fosnes kommune Vikna og Nærøy kommuner Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD i kommunen Anbefalte tiltak Ny akuttmedisinforskrift MNS legevakt og LINA vaktordning og kompetanse Bakvakts ordninger i Namdalen Tilgjengelige lokaler og utstyr Anbefalte tiltak Eksempler på andre legevakt - ordninger Steinkjer legevakt Levanger legevakt Gjøvik interkommunale legevakt Anbefalte tiltak MNS legevakt og LINA - rammeverk Fordelingsmodeller/økonomi Anbefalte tiltak

22 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Nye legevaktslokaler dagens løsning Invitasjon fra Helse Nord Trøndelag Momenter til vurdering ved etablering av nye legevaktslokaler Sikkerhet for de ansatte Behovet for observasjonssenger Muligheter for lyd/bilde på legevakten Kostnader Samarbeidskommunene Anbefalte tiltak Kjernejournal Anbefalt tiltak Oppsummering og forslag til tiltak Vedlegg... i Vedlegg 1. Særavtale mellom HNT og kommune vedrørende KØHD... i Vedlegg 2. Standard avtale mellom MNS legevakt og kommune vedrørende KØHD... xviii Vedlegg 3. LINA - avtale... xxv Vedlegg 4. Kravnorm NAV utforming og sikring av kontor... xxix Kilder... xxxi 2-22-

23 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Tabelloversikt Figur 1. Avstander til legevakt og ambulanse i LINA - distriktet... 8 Figur 2. Kommuner med LINA - avtale og KØHD - avtale Figur 3. Totalt antall ø - hjelps innleggelser (somatikk) til HNT i perioden fordelt på kommunene Figur 4. Mest hyppige ø - hjelps diagnoser og innleggelser på sykehus for LINA - kommunene i perioden Figur 5. Summering av mest brukte diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten gjennom hele døgnet i 2013 og 2014 (MNS kommuneoverlegen) Figur 6. Antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl og og mellom kl og 08.00, fordelt på kommunene, i Figur 7. Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD Figur 8. Skjematisk oppsummering av tiltak ved etablering av KØHD som berører interkommunal legevakt Figur 9. Ny akuttmedisinforskrift og konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen Figur 10. Dagens finansiering av legevakt - ordningene MNS og LINA Figur 11. Forslag til ny fordelingsnøkkel LINA Figur 12. Oppsummering av konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen

24 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Innledning Den Norske Legeforening vurderer dagens legevaktordninger som preget av stor grad av tilfeldig organisering, sviktende rekruttering og fravær av systematisk kvalitetsarbeid. De mener at vurderingen fra 2009 om at norske legevakter er «nødetater i bakevja», fremdeles står seg den dag i dag. I deres innspills - rapport «En legevakt for alle men ikke for alt» fra desember 2014 etterlyser de at kommunene tar et større ansvar for legevakt tjenesten, at det utarbeides gode planverk basert på Risiko Og Sårbarhetsanalyser (ROS), og at det settes av ressurser til administrering og ledelse i legevaktene, slik at krav til kompetanse, opplæring, trening og forbedringsarbeid blir satt i system. Som et viktig bidrag til utviklingen av gode legevakt tjenester fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res 20. mars 2015, Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Følgende hjemler ligger til grunn: - Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste m.m 2-1 a - Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m 3-1 og Lov 23. juni 2000 nr. 64 om helsepersonell m.v 4 og 39 - Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp 7 Forskriften trådte i kraft fra Kommunene gis 3 5 år for innfasing av nye krav. Denne utredningen beskriver dagens legevakt ordning i Namdalen (MNS/LINA) samt gir anbefalinger for videre systematisk forbedringsarbeid i kjølvannet av nye krav til kommunene. Målet er en faglig forsvarlig tjeneste med rom for forbedrings og utviklingsarbeid. De tre viktigste områdene som belyses i denne utredningen er konsekvensene ved full drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene i Namdalen, konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars 2015, samt konsekvensene ved overgang fra brakkeløsning til nye legevaktslokaler tilknyttet sykehuset i Namsos. 2. Bakgrunn og målsettinger Flere dagsaktuelle krav og endringer ligger bak denne konsekvensutredningen for legevakts ordningene i Midtre Namdal (MNS og LINA) i Dels ligger vedtak i samkommunestyret i MNS til grunn, dels ligger også nye nasjonale tiltak og føringer til grunn, samt at administrativ ledelse i MNS og kommuneoverlegen i MNS, som er faglig ansvarlig for legevakten, har ønsket gjennomgang av 4-24-

25 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen organisatoriske og økonomiske deler av driften av MNS legevakt og LINA legevakt, for å sikre innbyggerne i distriktet en faglig forsvarlig og framtidsrettet tjeneste. Følgende målsettinger legger føringer for denne utredningen: 2.1 Utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten ved igangsetting av kommunale ø hjelps tilbud i samarbeidskommunene Midtre Namdal Samkommunestyre vedtok Handlingsprogram med økonomiplan Handlingsprogrammets kapittel 12 tar for seg kommuneoverlege og legevaktsordninger. Virksomhetsområdet, organisasjon og status drift innenfor dagens budsjettrammer er punkter som gjennomgås. Likeledes mål og strategier, som er handlingsprogrammets pkt Siste punkt under mål og strategier lyder som følger:... Gjennomføre en konsekvensanalyse for den interkommunale legevakten av igangsetting av kommunale ø hjelps tiltak i samarbeidskommunene...(mns Handlingsprogram ). Kommunale ø hjelps tiltak, bakgrunnen for disse, og hva de i grove trekk innebærer, er beskrevet videre i denne utredningen i kapittel 5. Som følge av nye kommunale ø hjelps tilbud, ny akuttforskrift og andre sentrale nye føringer for drift av legevakt, kreves oppdatering av prosedyreperm for legevakt MNS og LINA. Prosedyrepermen er et viktig verktøy for alle leger som går vakt, og må hele tiden være oppdatert. Prosedyrepermen som brukes i dag er skrevet i 2010, og gjelder kun for MNS legevakt. 2.2 Utrede konsekvensene ved implementering av ny akuttmedisinforskrift av 20. mars mars 2015 fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Hvilke konsekvenser den nye forskriften vil ha for legevakts ordningene i Namdalen, vil bli beskrevet senere i denne rapporten. 2.3 Beskrive behovet for nye lokaler for legevakt MNS og LINA legevakten deltar i planleggingen av innholdet i nytt tilbygg planlagt ved sykehuset i Namsos, samlokalisert med akuttmottak og AMK. I dag betjenes interkommunal legevakt fra to brakker tilknyttet sykehuset. Denne løsningen har eksistert i 20 år, og av flere grunner anses den nå som uholdbar for å kunne drifte en moderne og fremtidsrettet legevakt som skal imøtekomme dagens krav

26 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Metode For å fremskaffe kunnskap om de tiltak som utredes i denne rapporten, har det vært nødvendig å lese rapporter og veiledere etc som er utgitt blant annet fra Helsedirektoratet og Den Norske Legeforening. I tillegg er det gjennomført flere samtaler, intervjuer og spørreundersøkelser for å innhente sentrale aktører og andre legevakt ordninger sine meninger og kompetanse innen de aktuelle berørte tema. 4. Geografisk og oppgavemessig avgrensning Kommuneoverlegen i Midtre Namdal betjener kommunene Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla. I tillegg selges tjenester til Flatanger (unntatt folkehelsekoordinator) og Osen kommuner. MNS er fra 2013 ansvarlig for både legevakttjenesten i Midtre Namdal inkl. Osen og Flatanger (ettermiddag og kveld + helg) og LINA som omfatter alle namdalskommunene (kl ). Kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge legevaktsordningene. Kommunene som deltar i Legevaktordningen i Namdalen (LINA) er Namsos ( innbyggere), Fosnes (630 innb.), Overhalla (3 751 innb.), Høylandet (1 247 innb.), Grong (2 482 innb.), Røyrvik (473 innb.), Namsskogan (894 innb.), Lierne (1 389 innb.), Flatanger (1 109 innb.), Namdalseid (1 633 innb.), Vikna (4 365 innb.), Nærøy (5 095 innb.) og Osen (996 innb.). Bindal (1 479 innb.) og Leka (583 innb.) kommuner har avtale med MNS om legevaktstelefon via Namdal Legevaktssentral. Denne rapporten beskriver konsekvenser både for MNS legevakt distriktet og for hele LINA distriktet, som til sammen har et befolkningsgrunnlag på innbyggere ved utgangen av Kommunene som berøres i denne konsekvensutredningen har på hverdager fra kl (sommer) og fra kl (vinter) egne legevaktsordninger som betjener innbyggernes behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp. En felles legevaktstelefon (Namdal Legevaktssentral), ruter henvendelser til den aktuelle instans, som er enten lokalt fastlegekontor, tilsynslege eller 113 ved akutte situasjoner. I Namsos går betjeningen av kommunal daglegevakt på rundgang mellom 3 legekontor etter en på forhånd definert nøkkel. Kvalifisert helsepersonell betjener legevaktssentralen. På ettermiddag og kveld ukedager, samt dagtid helger og dagtid ved høytid (rød dager), er det lege på vakt ved den interkommunale legevakten (MNS) som befinner seg i Namsos, som tar over ansvaret for å gi innbyggerne nødvendig øyeblikkelig hjelp ved behov. Denne ordningen gjelder for 6-26-

27 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen kommunene Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Osen og Flatanger. Kommunene i Indre og Ytre Namdal har egne legevaktsordninger i det samme tidsrommet. På natt fra kl går samtlige kommuner i Namdal, samt Osen og Flatanger, inn i felles legevaktsordning, LINA (Legevaktordningen i Namdalen). Disse kommunene har lege tilgjengelig i kommunen 24/7. LINA har tilstedevakt på natt ved legevaktsentralen i Namsos, og vakten går fra påfølgende dag. Vaktene bemannes av allmennleger og turnusleger og andre leger fra distriktet som også tar noen vakter. I Indre og Ytre Namdal er lege i bakvakt på natt i beredskap i hjemmet, eller ved legevaktstasjon i regionene. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: antall turnusleger, alder på fastleger og andre fritak. Ved utgangen av 2014 deltok 28 leger fast i vaktordningen. Fra og med 1. januar 2013 har LINA vært en del av driften i MNS (Midtre Namdal Samkommune), og kommuneoverlegen er faglig ansvarlig for begge ordningene. Legevaktslokalene er lokalisert på Sykehuset i Namsos i tilknytning til mottakelsen. Fullverdig medisinsk beredskap for innbyggerne er avhengig av tilgjengelighet til ambulanse som kan transportere pasienter til legevakt/sykehus og evt tilbake igjen til kommunen/hjem. Dagens ambulanse tilbud, med avstander til legevakt og ambulanse for kommunene i LINA distriktet, presenteres nedenfor

28 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Figur 1. Avstander til legevakt og ambulanse i LINA - distriktet Avstand til Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Osen Flatanger Vikna Nærøy legevakt Kl min Ingen 5 min* 5 min 5 min 5 min 5 min min Kl min 25 min 40 min** 75 min 70 min 20 min 20 min min Kl min 25 min 40 min** 75 min 70 min 45 min 45 min min Avstand til ambulanse 5 15 min 20 min 25 min 40 min** 20 min 5 min 5 min 15 min *5 minutter når legen er på Jøa, ellers 35 minutter 5 minutters ferjetur **Inkludert 5 minutter med ferje Avstand til legevakt Grong Lierne Namsskogan Høylandet Røyrvik Kl (LV Høylandet) 20 min (LV Grong) 0 (LV Røyrvik) 7 mil (Lierne) 2 t 15 min (helg) Kl min 1 time 1 time Samme som over 1,5 timer Kl min (bakvakt, Grong) 2 timer 1 t 41 min 45 min 2 timer 15 min Avstand til ambulanse 0 10 min 0 20 min 3 mil/ 1t 15 min Oversikten i tabell 1 viser at innbyggerne i Namsos både har nærmest tilgang til ambulanse, og kortest vei til legevakt (gjennomsnittlig) 24/7. I løpet av et døgn varierer tilgang til ambulanse og avstand til legevakt mye i Namdalen. Enkelte kommuner har ambulanse tilgjengelig i umiddelbar nærhet, men lang reiseavstand til legevakt (spesielt på ettermiddag og natt). Fosnes kommune har, i tillegg til nokså lang reisevei, ferje som frakter flesteparten av kommunens innbyggere og ambulansen, når det er behov for å oppsøke legevakten. På grunn av bemannings utfordringer ble ambulansestasjonen i Røyrvik nedlagt fra 1. september Røyrvik har da 3 mil til nærmeste ambulanse i Namsskogan. Når denne er opptatt sendes i beste fall ambulanse fra Grong med reisetid på 1t 15 minutter. Dette medfører store utfordringer for beredskapen i Indre Namdal, med store avstander og til tider ufremkommelige veier

29 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) 5.1 Bakgrunn Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m 3-5, pålegger kommunene å etablere kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (i denne utredningen omtalt som KØHD) senest Målgruppen for tilbudet er somatiske pasienter som trenger utredning eller behandling uten at tilstanden er kritisk eller livstruende. Begrepet øyeblikkelig hjelp innebærer at pasienten har et behov for medisinsk hjelp som ikke er planlagt og som ikke kan vente. Tilbudet gjelder følgende pasientgrupper: - Forverring av kroniske lidelser - Akutt ny tilstand med behov for rask avklaring - Observasjon og enklere utredning Lengden på oppholdet begrenser seg til 3 5 døgn. Pasientene skal være undersøkt av lege før innleggelse. Innleggende lege er enten fastlege, tilsynslege eller legevaktslege. Enheter som oppretter KØHD skal blant annet tilby pasientene: - Tilgang til lege 24 timer i døgnet - Legevisitt daglig ukedager (Den Norske Legeforening anbefaler visitt også helg) - Kvalifisert sykepleierkompetanse på vakt 24/7 Innføring av KØHD i kommunene fra innebærer at kommunene har ansvar for å gi innbyggerne sine tilbud om døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp. Dette innebærer at en del akuttpasienter med behov for døgnopphold tas hånd om av kommunen i stedet for å bli innlagt i sykehus, med en målsetting om å redusere det totale antall innleggelser i sykehus pr år. Tilbudet har vært i en innfasings periode fra 2012, og innen skal samtlige av landets kommuner ha et tilbud til sine innbyggere. Tall fra de tilbud som allerede er etablert, viser at 2/3 av akuttinnleggelsene kommer fra legevakten. Dette betyr at legevaktsentralene og legevaktlegene har et viktig ansvar med å sortere de riktige pasientene til KØHD. Godt over 60 % av pasientene i KØHD blir henvist fra legevakt lege. Legevakten er derfor en viktig samarbeidspartner til KØHD. På nasjonalt nivå er 60 % av tilbudene som er etablert til nå, etablert i tilknytning til sykehjem. 63 % av pasientene henvises fra legevaktslege, 26 % fra fastlege. 24 % av pasientene er under 67 år, over halvparten er 80 år eller eldre. Dette betyr at legevaktlegene har et viktig ansvar med å sortere de 9-29-

30 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen riktige pasientene til KØHD. Legevakten er derfor en viktig samarbeidspartner til KØHD (Helsedirektoratet, Erfaringskonferanse om KØHD, 1. juni 2015). De hyppigste årsakene til innleggelse i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i 2014 var allmenn og uspesifisert diagnose, sykdom relatert til muskel skjelett systemet, luftveiene, fordøyelses og ernærings systemet og urinveiene. Noe av det som trekkes frem som avgjørende suksessfaktorer blant de etablerte tilbudene som samarbeider om interkommunal legevakt, er at det utarbeides felles innleggelseskriterier og rutiner. Det trekkes også fram at det er viktig å arrangere faste møter med fastleger og legevaktsleger, for å minne på at det er mulig å bruke tilbudet. Det anbefales også at det utarbeides standardisering av scorings-/triageringsverktøy på tvers av tjenester og tjenestenivå, for å oppnå bedre og enklere kommunikasjon. Noe annet som anbefales er å utarbeide maler, både i forhold til de mest vanlige diagnosene, behandlingsplaner, innleggelseskriterier og annet som er gjeldende og felles for tilbudet i alle kommunene. Det er opp til hver enkelt kommune og ut ifra lokale forhold, hvor og hvordan tilbudet etableres. Noen kommuner velger å samlokalisere tilbudet med senger tilknyttet felles interkommunal legevakt eller i DMS eller LMS. Noen kommuner velger å samarbeide om senge tilbudet seg imellom, i en form for vertskommune modell i en sykeheim, mens andre kommuner velger å styrke tilbudet i egen sykeheim med en eller flere øremerkede sengeplasser til KØHD. Tilbudene som opprettes skal være like godt som, eller bedre enn tilbudet som gis i sykehus. Felles for alle tilbudene er som nevnt ovenfor, at pasienten skal være vurdert av lege forut for innleggelse og pasienten skal være tilsett av lege i rimelig tid etter innleggelse. Hva som regnes som rimelig tid vil måtte vurderes individuelt, og vil være avhengig av forhold som pasientens tilstand, hva som er gjort av utredning og igangsatt av tiltak forut for innleggelse, hvor lenge det er til neste planlagte legetilsyn samt kompetansen til sykepleier på vakt. Det skal ellers være kvalifisert sykepleier på vakt 24 timer i døgnet, det skal være rask tilgang på lege ved behov, og pasienten som har fått tilbud om KØHD skal ha daglig visitt av lege (Veileder, Helsedirektoratet 2014). Erfaringsmessig tolkes dette noe ulikt blant kommunene (Helsedirektoratet, Erfaringskonferanse om KØHD, 1. juni 2015). I tilfeller hvor legevakten gis det medisinsk faglige ansvaret for pasientene i KØHD på kveld, natt og i helg og høytid, må forhold som geografisk avstand til legevakt, legens responstid og konfereringsmuligheter for sykepleier vurderes. Kommuner som deltar i interkommunalt

31 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen legevaktsamarbeid med en stasjonær legevakt som ligger langt unna, må for eksempel vurdere en lokal bakvaktsordning som kan sikre kortere tilkallingstid på lege. I et kommunalt tilbud som omfatter observasjon og utredning av pasienter med avklarte, og i noen tilfeller uavklarte tilstander, må det være tilstedeværelse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24 timer i døgnet (Veileder, Helsedirektoratet 2014). Bakgrunn for tilskudd fra Helsedirektorat og helseforetak er lokale særavtaler som tegnes mellom kommune og helseforetak, samt tilhørende dokumentasjon på ansvarsoverføring til kommunen og apparatet rundt, som for eksempel lokale avtaler med legevakt. Det gis ikke tilskudd til kommuner som ikke kan svare for lokale rutinebeskrivelser og det medisinskfaglige ansvaret for pasientene i KØHD 24 timer i døgnet. 1 eksempel på særavtale med Helse Nord - Trøndelag og 1 eksempel på standardavtale med legevakten ligger vedlagt denne utredningen

32 5.2 Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i Namdalen I løpet av 2015 er samtlige kommuner i LINA samarbeidet i drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD). For å få et samlet bilde på situasjonen, presenteres her noen faktaopplysninger om hvor, når, og hvordan døgntilbudene etableres i LINA distriktet Bakgrunn/tall/statistikk Oversikten nedenfor viser hvor og når lokale tilbud om kommunal ø hjelp etableres i LINA - distriktet. Oversikten viser også et estimert antall liggedøgn som er beregnet for hvert tilbud. Figur 2. Kommuner med LINA - avtale og KØHD - avtale Hva Når på Hvilke kommuner LINA Avtale Oppstart KØHD Antall liggedøgn Kommentar døgnet med legevakt estimert KØHD KØHD Namsos Ja Ja Namsos helsehus, 2 senger Hvor 24/7 Namdalseid Ja Ja (Namdalseid, Osen Namdalseid helsetun, 1 seng Oppstart Omfang Flatanger Osen Ja Ja Ja Ja og Flatanger) Namdalseid helsetun, 1 seng Namdalseid helsetun, 1 seng Overhalla Ja Ja Overhalla sykeheim, 1 seng Lierne Ja Ja Lierne Helsetun, 1 seng Røyrvik Ja Ja Røyrvik Omsorgssenter, 1 seng Namsskogan Ja Ja Namsskogan omsorgssenter, 1 seng Grong Ja Ja Grong helse og omsorgs tun, 1 seng Høylandet Ja Ja Høylandet sykeheim, 1 seng Fosnes Ja Ja Fosnes sykeheim, 1 seng

33 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vikna Ja Nei Rørvik sykestue, 1 seng Nærøy Ja Nei Nærøy bo og behandlingssenter, 1 seng Bindal Ja (tlf) Nei Bindal sykehjem, 1 seng Leka Ja (tlf) Nei Leka sykestue, 1 seng Figur 2 viser en oversikt over kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud i LINA distriktet. Det estimerte antallet liggedøgn er hentet fra statistikk for ø hjelps innleggelser på sykehus, og beregningen tar høyde for pasientgrupper med behov for ø hjelp som i stedet for innleggelse i sykehus, kan få et kommunalt tilbud om behandling og oppfølging. Dette er pasienter som kommer i tillegg til de pasientene kommunene håndterer fra før, altså nye pasienter og pasientgrupper for kommunene. I samtlige av standardavtalene som er tegnet mellom kommunene og legevakten, som regulerer KØHD spesielt, beskrives timene i døgnet og hvilken lege/instans som til enhver tid har ansvaret for pasienter liggende i KØHD

34 På ettermiddag, kveld, i helger og høytider varierer det medisinskfaglig ansvaret for innbyggerne i Namdalen. Kommunene i Indre Namdal har i sine avtaler likelydende beskrevet at i ukedager mellom kl og ved helg og høytid fra kl er det gjort egne avtaler som regulerer bruk av Indre Namdal Legevakt. I Ytre Namdal er det samme tilfellet og i de samme tidsrom, regulert bruk av egen regional legevakt; Ytre Namdal Legevakt. Alle netter, ligger ansvaret for å sikre befolkningens behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp hos den interkommunale legevakten; LINA. Tabell 3 viser hvilke kommuner som har avtale vedr LINA legevakt. I Indre og Ytre Namdal er det egne LINA - leger i bakvakt som er tilgjengelige for kommunene. For å få et bilde på hvor mange pasienter det er snakk om som potensielt kan få et ø hjelps tilbud i kommunen i stedet for på sykehuset, presenteres følgende statistikk/oversikt fra HNT (oversikten gjelder for samtlige kommuner som har avtale om LINA vakt): Figur 3. Totalt antall ø - hjelps innleggelser (somatikk) til HNT i perioden fordelt på kommunene Kommune Pr 1000 innbyggere 2014 Namsos Fosnes Overhalla Høylandet Grong Røyrvik Namsskogan Lierne Flatanger Namdalseid Vikna Nærøy Osen Sum Oversikten ovenfor viser totalt antall ø hjelps innleggelser for kommunene i LINA distriktet i perioden Kommunene har et nokså jevnt antall innleggelser i tidsperioden. I forhold til antall innbyggere, var det kommunene Høylandet, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Grong og Overhalla som hadde flest ø hjelps innleggelser på sykehuset i Det er god grunn til å anta at

35 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen potensialet for antall innleggelser vil øke i årene fremover, med et forventet økende antall personer over 80 år i samtlige kommuner (SSB). For å få et bilde på hvilke diagnoser som er aktuelle for innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i stedet for innleggelse i sykehus, presenteres statistikk fra både HNT og interkommunal legevakt (LINA) i tabellene nedenfor. Først presenteres de mest hyppige ø hjelps diagnoser (somatikk) ved innleggelse på sykehuset, samlet for LINA - kommunene fra årene Figur 4. Mest hyppige ø - hjelps diagnoser og innleggelser på sykehus for LINA - kommunene i perioden (HNT) Hoveddiagnosegrupper Sykdommer i sirkulasjonsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i skjelett-muskelsystemet og bindevev Sykdommer i nervesystemet Nyre og urinveissykdommer Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fremkalt av disse Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel Infeksiøse og parasittære sykdommer Øre-, nese og halssykdommer Sykdommer i hud og underhud Psykiske lidelser og rusproblemer De mest hyppige ø hjelps innleggelser og diagnoser på sykehuset for LINA kommunene de siste årene har vært sykdommer i sirkulasjons-, fordøyelses- og åndedrettsorganene. Sykdommer i skjelett muskelsystemet og bindevev, samt sykdommer i nervesystemet og nyre og urinveissykdommer, er også hyppige ø hjelps diagnoser. Nedenfor vises oversikt over hyppigste diagnoser og diagnosegrupper registrert hos legevakten 24/7 i 2013 og Flere av diagnosene er aktuelle tilfeller som kan henvises til kommunale ø hjelps tilbud

36 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Figur 5. Summering av mest brukte diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten gjennom hele døgnet i 2013 og 2014 (MNS kommuneoverlegen) Diagnose UVI (urinveisinfeksjon) Brystsmerte IKA Luftveisinfeksjon IKA Magesmerter uspesifikke Kontakt/undersøkelse for administrativt formål KOLS ØLI Magesmerter akutt Kutt i huden Tungpustet Hoste Feber Halsbetennelse akutt INA Sårskade hud dyp Bronkitt INA Hodepine Urinveisinfeksjon INA Pneumoni INA Ryggsmerte INA Svimmelhet IKA Kne symptomer/plager Fremmedlegeme i øye Astma Brystsmerter med utstråling Atrieflimmer Konjunktivitt akutt INA De mest hyppige diagnoser og diagnosegrupper ved legevakten i årene 2013 og 2014 var UVI, brystsmerter, luftveisinfeksjon, magesmerter, KOLS, ØLI, kuttskader, tungpustethet, hoste og feber. Denne utredningen har ikke fokusert på hvor disse pasientene havner etter fastslått diagnose ved legevakten (om de eventuelt legges inn i sykehus eller sendes hjem)

37 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Kommunenes bruk av legevakt varierer både i forhold til avstand til legevakt og ut ifra antall innbyggere i kommunen. Oversikten nedenfor viser antall henvendelser til legevaktsentralen gjennom døgnet i løpet av 2014 fordelt på kommunene. Den viser om det er fastlege som har tatt hånd om pasienten, om henvendelsen har ført til oppmøte på legevakt, hvorvidt lege har rykket ut til den syke, og antall rådgivinger/konferering med legevakt. Figur 6. Antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl og og mellom kl og 08.00, fordelt på kommunene, i :00 23:00: Kommune Fastlege LV Oppmøte LV Sykebesøk Råd Fri Råd/in deks Konferert LV Sum pr 1000 innb. Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Bindal Sum (Database AMK Nord trøndelag) Figur 6 viser oversikt over alle henvendelser til legevaktsentralen mellom kl og i 2014 inkludert oppmøte/konsultasjoner på legevakt. I forhold til antall innbyggere i kommunene, hadde Grong, Namsos, Vikna, Nærøy, Røyrvik og Namdalseid flest oppmøter og konfereringer med legevakt mellom kl og i

38 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Figur 6 fortsetter nedenfor og viser antall henvendelser til legevaktsentralen mellom kl og 08.00, altså aktiviteten på natt, i :00 08:00: Kommune Fastlege Lege ringer opp LV LV Oppmøte LV Sykebesøk Råd Fri Råd/indeks Konferert LV Sum Pr 1000 Innb. Osen Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka * Bindal * Sum (Database AMK Nord Trøndelag) Oversikten viser at i forhold til antall innbyggere hadde Namsos flest henvendelser til legevaktsentralen på natt i 2014, i tillegg var det en del henvendelser fra Leka, Nærøy og Vikna

39 5.3 Erfaringer fra kommuner i Namdalen som har hatt Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i drift i en periode Overhalla, Fosnes, Vikna og Nærøy kommuner har hatt drift av KØHD hhv siden 2012 (Overhalla) og 2014 (resten). Erfaringene fra disse kommunene når det gjelder avtalt praksis, bruk og utnyttelse av legevakt MNS/LINA er innhentet gjennom samtale med kommunenes helse og omsorgssjefer. Samtale med Bente Eidesmo (Overhalla) og Anne Johanne Lajord (Fosnes) ble gjennomført 6. mai 2015 og samtale med Pål Sæther Eiden (Vikna) og Marit Pedersen (Nærøy) ble gjennomført 29. mai 2015 og her oppsummeres de: Overhalla kommune Overhalla kommune har 1 sengeplass øremerket KØHD som et tilbud i korttids-/akuttavdelingen ved sykeheimen i Overhalla, sammen med andre pasienter som trenger sengeplass i en kortere, tidsavgrenset periode. Antall liggedøgn pr år estimert for Overhalla kommune sin del er 191 liggedøgn. Statistikk siden oppstart viser at færre pasienter legges inn fra fastlege og flere pasienter legges inn av legevaktslege i 2014 i forhold til i Årsaken til dette mener Eidesmo kan skyldes at etter hvert som tiden går, så blir tilbudet bedre kjent blant legevaktslegene. Det er 25 minutter i bil fra sykeheimen til sykehuset og den interkommunale legevakten. Kommunens legetjeneste befinner seg i samme bygg som sykeheimen. På akuttavdelingen er det hele tiden sykepleiere/spesialsykepleiere på vakt. Pasientene, inkludert pasienter innlagt i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, har tilgang til legevisitt på dagtid ukedager. Det er ikke lagt opp til legevisitt ved helg og helligdager. På ettermiddag, kveld, natt, og ved helg og helligdager er det den interkommunale legevakten (MNS og LINA) som har det medisinske ansvaret for behandling og oppfølging av pasienter innlagt i KØHD på sykeheimen i Overhalla Rutiner ved innleggelse i KØHD på ettermiddag, kveld, natt, helg og helligdag i Overhalla Vanlige rutiner ved all akutt behov for helsehjelp til innbyggerne i kommunen (som ikke er av blålys karakter) utenom den tid kommunelegen/fastlegen er tilgjengelig, er at pasienten reiser til legevakten i Namsos for undersøkelse først. Resultatet av legevakt besøket er enten at pasienten får nødvendig hjelp og behandling og reiser hjem igjen, innleggelse/henvisning til KØHD, eller direkte innleggelse til sykehuset. Legevakt legens vurdering ligger da til grunn for de vurderinger som blir gjort. Dette kan, erfaringsvis, variere noe i forhold til hvilken kompetanse og erfaring legevakts legen har. Antall henvisninger til KØHD fra legevakts lege har økt noe, dette kan tyde på at tilbudet til Overhalla er bedre kjent blant legevakts legene, eller at flere har hatt behov for KØHD i det aktuelle tidsrommet hvor legevakten har mulighet til å henvise. I enkelte tilfeller har konferering med legevakts lege på telefon resultert i at pasienten har fått tilbud om KØHD, men dette er unntaksvis,

40 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen og skjer i tilfeller hvor pasienten oppleves som for svak og skrøpelig til å fraktes til legevakten og tilbake igjen. Sorteringen av hvilke pasienter som skal hvor til en hver tid, vil være uhyre viktig i tiden som kommer, med flere KØHD, og flere oppgaver tiltenkt kommunene. Jobben som gjøres blant annet ved felles interkommunal legevaktsentral, vil være svært viktig, og avhenger i stor grad av god medisinskfaglig vurderingskompetanse, samt god lokalkunnskap i forhold til hva kommunene rundt om har mulighet til å håndtere selv Rutiner ved behov for legetilsyn utenom faste oppsatte legevisitter i Overhalla Pasienter som ligger i kommunens øyeblikkelig hjelp døgntilbud, har tilbud om legevisitt daglig ukedager/virkedager. Ved behov for legevisitt og legetilsyn ut over dette, skal pasienten i utgangspunktet sendes til legevakten i Namsos for vurdering. Ved helg/helligdager, kveld og natt, er det sykepleierne på avdelingen som håndterer foreskrevet behandling av pasientene i KØHD. Overhalla kommune har satset på spesialutdannede sykepleiere, med god kompetanse innen observasjon, behandling og handling, og mener at dette er noe av nøkkelen til at de sjelden opplever behov for lege utenom faste oppsatte visitter. God dialog med fastlege/tilsynslege når denne ressursen er tilgjengelig, er viktig for å sikre seg god oppfølging og behandling av pasienten i de nevnte tidsrom hvor stedlig legetjeneste ikke er tilgjengelig Fosnes kommune Fosnes kommune har vært i drift med KØHD siden mai 2014, og har basert sitt lokale tilbud hovedsakelig på bruk av lyd/bilde kommunikasjon med sin fastlege som befinner seg på sitt kontor i Namsos. Tilbudet er lokalisert i sykeheimen på Jøa i Fosnes kommune. Ved behov for legetilsyn utenom fastsatte tidspunkt, er det mulig for de ansatte ved sykeheimen å påkalle fastlegen via telekommunikasjon (lyd/bilde). Fastlegen har sagt seg villig til å tilkalles via telekommunikasjon 24 timer i døgnet. For Fosnes kommune sin del er grunnlaget for antall liggedøgn i KØHD beregnet til 41 døgn i året. Det er ferjeforbindelse til Jøa. Avstand med bil til interkommunal legevakt i Namsos er beregnet til 40 minutter (inkludert ferje). På dagtid ukedager/virkedager, er det fastlegen som har mulighet til å legge inn pasienter i KØHD i Fosnes kommune. Resten av døgnet og uken er det mulig for både fastlegen og legevaktslege å legge inn pasienter i KØHD i kommunen. Statistikk for KØHD tilbudet i Fosnes for perioden viser at antall liggedøgn i KØHD har vært 25 (stipulert behov er 41 døgn pr. år), at flesteparten av pasientene som er lagt inn på KØHD er lagt inn av fastlege/tilsynslege, og at legevaktslege kun har lagt inn/henvist noen få pasienter til tilbudet

41 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Rutiner ved innleggelse i KØHD på ettermiddag, kveld, natt, helg og helligdag i Fosnes Ved behov for vurdering av lege utenom de tidsrom hvor fastlegen er tilgjengelig, skal også innbyggere i Fosnes kommune oppsøke felles interkommunal legevakt i Namsos for vurdering. Den samme vurderingen blir gjort som for innbyggerne i Overhalla kommune, og legevakts besøket kan ha 3 utfall alt etter legevakt legens vurdering. For pasienter og beboere på sykeheimen på Jøa, og andre som oppsøker sykeheimen i kommunen for helsehjelp, har Fosnes kommune inngått en egen avtale med sin fastlege i Namsos, om konsultasjon/vurdering ved hjelp av lyd/bilde teknologi. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet døgnet rundt, og så lenge fastlegen er tilgjengelig. Utstyret befinner seg på sykeheimen og kan enn så lenge ikke benyttes ute i distrikt Rutiner ved behov for legetilsyn utenom faste oppsatte legevisitter i Fosnes kommune Fosnes kommune forteller om lite behov for legevakt/legetilsyn utenom de tidsrom hvor fastlegen er tilgjengelig. De har brukt fastlegen sin, både i form av legebesøk, men også via lyd/bilde, ved behov. Kommunen har god erfaring med at gode behandlingsplaner og god dialog med fastlegen, bidrar til å «styre unna» unødig bruk av lege/legevakt på ettermiddag, kveld, helg og helligdager. På spørsmål omkring erfaringer med dagens legevakts leger, uttrykker kommunen bekymring rundt legevakts legenes kompetanse og erfaring.... Det kan synes som det ofte er uerfarne vikarer som går legevakt, og disse mangler nok kompetanse og erfaring i håndtering av pasienter, og ser ut til å henvise pasientene til sykehuset i alt for stor grad... (Lajord, 2015). Dette er i strid med intensjonene om at kommunene skal håndtere flere av pasientene som trenger øyeblikkelig somatisk hjelp. Kommunen ønsker at kompetansen og lokalkunnskapen til de legene som går legevakt, må forbedres og styrkes, slik at en sikrer seg at intensjonene innfris, spesielt i forhold til KØHD. I tillegg har Fosnes kommune erfart at sykehuslegene bør gjøres bedre kjent med de KØHD tilbudene som nå etableres rundt omkring i kommunene Vikna og Nærøy kommuner Vikna og Nærøy kommuner har begge hatt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i drift siden våren Begge kommunene forteller i samtalen om god erfaring med sengene, og at innføring av tilbudet har medført en økt bevissthet omkring fastlegens/tilsynslegens rolle på dagtid. Siden tilbudene ble opprettet, har de ikke til nå opplevd økt press/aktivitet for legevakt på natt, og dette mener de skyldes at de bruker fastlege/tilsynslege mer aktivt for å avklare videre behandling og oppfølging, samt for å forebygge uønskede hendelser på natt. De har utarbeidet tydelige lokale rutiner i forhold til innleggelse og oppfølging av pasientene som de mener fungerer godt og forebyggende i forhold til bruk av legevakt. I perioden , ble 54 % av de innlagte

42 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen pasientene i Vikna innlagt av fastlege, 27 % av legevaktslege og 18 % av tilsynslege. I Nærøy i samme periode, ble 92 % av pasientene innlagt via fastlege og 8 % av tilsynslege. Ingen pasienter ble lagt inn på KØHD av legevakts lege. Vikna og Nærøy samarbeider om felles regional legevakt på ettermiddag, helg og helligdager, og på natt er de med i LINA samarbeidet, hvor de også samarbeider om lokal bakvakt som evt. kan rykke ut ved behov

43 5.4 Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD i kommunen For å få et inntrykk av hva kommunene i LINA samarbeidet forventer av det interkommunale legevakt samarbeidet, spesielt ved oppstart og drift av KØHD, ble kommunenes helse og omsorgsledere spurt via et spørreskjema sendt ut på epost. Spørsmålene, og en oppsummering av de svar som kom inn, presenteres i tabellen nedenfor. Figur 7. Kommunenes forventninger til legevakt ved etablering og drift av KØHD Spørsmål/tema Hvilke generelle erfaringer har du ved bruk av interkommunal legevakt MNS og/eller LINA all den tid legevakten har ansvaret for innbyggerne? Stikkord: Kompetanse Responstid Tilgjengelighet Hva er vanlig praksis for innbyggerne i din kommune ved behov for øyeblikkelig legetilsyn/konsultasjon utenom faste oppsatte visitter/legebesøk? Skill gjerne mellom beboere i institusjon og hjemmeboende. Svar (oppsummering) Optimal lokalisering, med nærhet til øvrige akuttfunksjoner på sykehuset. Varierende kompetanse på grunn av høyt vikar innleie og svak deltakelse fra allmennspesialister. Omfanget av hjelpepersonell vurderes som marginalt. Utfordring i distriktet; leger har fri i etterkant av vakt. Godt samarbeid med AMK (nærhet/samlokalisering vurderes som avgjørende). I distriktene jobber legevakt alene, uten hjelpepersonell. Dette oppleves som utfordrende, og noe som reduserer kvalitet, responstid og tilgjengelighet. Legevakt er alltid tilgjengelig og yter god service. Legevakten må alltid være nøye med å gjøre vurderinger, slik at tilfellene som kan vente til dagen etter (det vil si når fastlege er til stede), henstilles til dette. Har opplevd at det har tatt lang tid fra legevakten kontaktes, til lege ringer tilbake. Dette bør en jobbe for å unngå. I distriktene er legevakts lege ofte alene på kontoret. Til tider kan det være travelt og utfordrende mtp sikkerhet. Ved behov rykker legevakt ut på sykebesøk (gjelder for legevakts/bakvakts ordningene i Indre og Ytre Namdal)

44 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen De fleste kommunene har som praksis at pasienten møter opp ved legevakt. I Indre og Ytre Namdal har legevakts lege mulighet til å oppsøke pasienten dersom tilstanden til pasienten krever dette. For samtlige kommuner, og spesielt de med lang avstand til legevakt, benyttes telefon i stor grad. Ved telefonisk kontakt/konferering med legevakt, er det viktig at språket er forståelig. For beboere i institusjon er det i mange tilfeller sykepleierens vurderinger som avgjør bruk av legevakt eller ikke. Sykepleierens evne til vurdering og observasjon vurderes som veldig sentral. Hjemmeboende tar direkte kontakt med legevakt. Hva er avtalt/planlagt praksis ved behov for legetilsyn/konsultasjon utenom faste oppsatte visitter for pasienter i Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud i din kommune? Flere kommuner fokuserer på tettere dialog med fastlege/tilsynslege på dagtid ukedager/de dagene tilsynslegen er tilgjengelig, for å forebygge unødig bruk av legevakt. Generell overordnet rutine for alle kommunene er at legevakt skal benyttes. Ikke alle kommuner har detaljerte planer for hvordan dette skal løses i praksis. De fleste kommunene baserer seg på konferering med legevakt via telefon. Det forventes rask respons og kompetent veiledning på telefon. Hva er din forventning til legevakt/legeberedskap i forbindelse med drift av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud? Svar ut ifra lokale ordninger/forhold Stikkord: Responstid Kompetanse Tilgjengelighet Samtlige kommuner forventer rask og profesjonell respons/veiledning pr telefon ved første kontakt med legevakten. Flere av kommunene ønsker at legevakten vurderer å ta i bruk telematiske løsninger med bilde overføring mellom legevaktslege og institusjon/pasienter, som et supplement til muntlig dialog via telefon. Det vises til Fosnes kommune sin løsning. All den tid legevakten har ansvaret for øyeblikkelig medisinsk hjelp, skal også pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, vurderes og behandles av legevakt. Det forventes at kommunelegene får bedre muligheter til økt oppfølging og kontinuitet i sitt arbeid med innføring av KØHD i kommunen, da flere pasienter får et tilbud om behandling og oppfølging

45 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen lokalt i stedet for på sykehuset. Det forventes at leger i vakt benytter seg av tilbudene i kommunene i stedet for at de legger pasienter inn på sykehuset. Det forventes at alle leger i vakt er godt kjent med kompetansen og tilbudene lokalt i kommunene Det forventes at leger i vakt er bevisst på at KØHD er et tilbud i kommunen 24 timer i døgnet, og at pasienter kan legges inn i KØHD/henvises til KØHD 24/7. Det forventes at legevakts legen er tydelig til sykepleier i sin vurdering av pasientens behov, og at all muntlig og skriftlig kommunikasjon dokumenteres i velfungerende systemer. Det forventes at personalet som håndterer legevakt (både lege og hjelpepersonell) har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere også pasienter som er aktuelle for KØHD, Det forventes at legevaktslegen eksempelvis kan gjøre vurderinger på grunnlag av innmeldt status på diverse us og prøver, og på grunnlag av dette ta avgjørelse på om det skal foretas flere undersøkelser/prøver lokalt, om pasienten skal legges inn, eller om behandling kan igangsettes lokalt. Ved behov for legeundersøkelse, vil pasienten bli tilsett av legevaktslege, enten på legevaktsentralen i Namsos på natten, eller av lokal bakvakt der dette er tilgjengelig

46 Innføring av KØHD i samtlige av LINA kommunene vil få konsekvenser for drift av interkommunal legevakt. Nye pasienter og pasientgrupper skal behandles og følges opp i kommunene, og dette krever blant annet økt kompetanse i kommunene og en legevakt som har god oversikt over kompetansen og de lokale forholdene i kommunene. Nedenfor vises en oversikt over enkelte av de tiltak som kreves ved interkommunal legevakt (MNS/LINA) ved full drift av KØHD i LINA distriktet. Figur 8. Skjematisk oppsummering av tiltak ved etablering av KØHD som berører interkommunal legevakt KØHD Praksis i dag OK/IKKE OK Konsekvenser for legevakt Nødvendige tiltak Ansvar Utarbeidelse av henvisningskriterier til KØHD Utarbeidelse av behandlingsplaner for KØHD - opphold Utarbeide oversikt over alle kommunale KØHD Bidra til å sikre god pasientflyt Eksisterer delvis Ikke OK Usikkerhet og uvitenhet hos innleggende leger Laminerte kort, samt oversikt over kommuneopplysninger Kommuneoverlegen (KO) Eksisterer delvis Ikke OK Usikkerhet/uklarhet hos de som Lage gode behandlingsplaner som brukes KO mottar pasienten, på hva som ved innleggelse i KØHD/KAD. Legene må skal skje videre selv bidra til utforming av disse. Under OK God oversikt og tilgang til Sørge for at skjema med KO utarbeidelse oppdatert informasjon helt kommuneopplysninger blir samlet i en nødvendig. Må inn i felles oversikt. En side pr kommune med prosedyreperm nødvendig informasjon Delvis ivaretatt OK Usikkerhet omkring hvor pasienten Oppdatering av prosedyreperm, samt Kommunene gjennom kan få det beste tilbudet til enhver informasjon om de ulike HNT samarbeidsutvalg tid svingdørs pasienter mulighetene/verktøy Kommuneoverlegen

47 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Bidra til løsninger Delvis ivaretatt OK/ikke Det blir mindre attraktivt å ta Sikre gode nok betingelser for de ansatte Kommunene som kan sikre god gjennom OK legevakter på legevakt inkludert hjelpepersonell legedekning til samarbeidsutvalg KØHD i regionen Sikre tilstrekkelig Behovet er under OK/ikke Legevaktslege må velge/prioritere Sikre gode ordninger hvor legene føler seg Kommunene med ressurser i utredning OK blant flere akutte situasjoner. Ingen trygge på vakt, og har god back up ved tilfeller hvor lege i bakvakt/beredskap som kan behov utrykning kreves: benyttes (i Midtre Namdal) bakvakts - ordning

48 5.5 Anbefalte tiltak Intensjonene med etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud er at flere og nye pasienter og pasientgrupper skal henvises til, behandles, og følges opp i kommunene i stedet for på sykehuset, og dette krever blant annet økt kompetanse i kommunene og en legevakt som har god oversikt over kompetansen og de lokale forholdene i kommunene. På nåværende tidspunkt og med det grunnlaget som er innhentet og presentert i denne utredningen, anses det ikke som nødvendig med bemanningsmessige styrkingstiltak som følge av etableringen av KØHD, men: 1. Bemanning og kompetanse på leger og hjelpepersonell tilknyttet felles legevakt bør allikevel gjennomgås med generelle kvalitetsmessige vurderinger. Spesielt kan det synes som den administrative ressursen er underdimensjonert. I kapittel 6 i denne utredningen beskrives dette behovet ytterligere. Det ble i 2010 utarbeidet en prosedyreperm for alle leger som skal ha vakt i MNS distriktet. Denne prosedyrepermen benyttes i dag av alle leger som går vakt i distriktet, og er et godt redskap for å raskt sette seg inn i alt fra geografiske forhold, viktige kontaktpunkter i kommunen, samt rutiner ved avvikling og gjennomføring av vakt. For LINA er det utarbeidet en veiviser, som alle LINA legevakt leger setter seg inn i. 2. Det anbefales at prosedyrepermen fra 2010 oppdateres, og at en inkluderer KØHD, nytt nødnummer, nytt nasjonalt legevakt nummer, rutiner ved gjennomføring av LINA vakt, og at all informasjon om kommunene i LINA distriktet av betydning for legevakt, tas inn. Det foreslås at prosedyrepermen gjøres tilgjengelig elektronisk slik at det er lett å oppdatere informasjonen etter hvert som endringer skjer. Oppdatering av prosedyrepermen bør skje fortløpende. 3. Ansatte ved legevaktsentral og ansatte ved legevakten må jevnlig informeres og oppdateres i forhold til kommunale tilbud, kommunenes kompetanse og hvilke rutiner som til enhver tid gjelder

49 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Ny akuttmedisinforskrift mars 2015 fastsatte Kongen i Statsråd ved kgl.res Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv., også kalt akuttmedisinforskriften. Følgende hjemler ligger til grunn: - Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjeneste m.m 2-1 a - Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m 3-1 og Lov 23. juni 2000 nr. 64 om helsepersonell m.v 4 og 39 - Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp 7 Forskriften trådte i kraft fra Kommunene gis 3 5 år for innfasing av nye krav. Formålet med ny akuttmedisinforskrift er å «..bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.» ( 1 Formål) Forskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette omfatter kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og tjenester som ytes av andre etter avtale med kommunen eller regionalt helseforetak. Med kommunal legevaktordning menes i forskriften «virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging.» ( 2 Virkeområde) Kapittel 2 6 i forskriften beskriver hvordan kommunal legevaktordning skal sikres i forhold til funksjon, tilgjengelighet, legevaktens rolle, kompetanse, utstyr osv. og den er formulert slik:...«kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet...» 7 beskriver hva slags kompetanse som kreves av legevakt, og krav til bakvakt. Likeså sier forskriften at bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. 8 og 9 beskriver kompetansekrav til annet helsepersonell og krav til utstyr i kommunal legevakt

50 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Tabell 9 nedenfor gir en mer detaljert beskrivelse av innholdet i de ulike kravene, samt hvilke konsekvenser de har for organisering interkommunal legevakt i Namdalen. 6.1 MNS legevakt og LINA vaktordning og kompetanse Legevakten omfatter kommunene som inngår i Midtre Namdal Samkommune (Overhalla, Namsos, Fosnes og Namdalseid). I tillegg er kommunene Flatanger og Osen tilknyttet gjennom avtale. Legevakten bemannes i hovedsak av allmennlegene og turnuslegene etter oppsatt turnus. Det kan benyttes vikarer for å avlaste fastleger med vaktplikt. Legevaktslegen dekker samkommunene, Flatanger og Osen alle dager fra kl.15:30 til kl.23:00 på hverdager og fra kl. 08:00 til kl. 23:00 lørdag/søndager og helligdager. Sommertid hverdager i perioden 15. mai 14.sept. kl 15:00 23:00. Jule- og nyttårsaften starter legevakten kl Det samme gjelder onsdag før skjærtorsdag. I mellomjula unntatt nyttårsaften starter legevakten kl Fra kl 23:00 08:00 innlemmes legevakten i LINA ordningen alle dager. LINA vakt er tilstedevakt på legevakten tilknyttet sykehuset i Namsos. Legene som går vakt i MNS og LINA, har varierende kompetanse og erfaring. I utgangspunktet er alle fastlegehjemler satt opp på vaktliste. Denne blir til en viss grad fulgt, men det er også vanlig å bytte bort vakter. Det hender at turnusleger og vikarleger har vakter, men i hovedsak er det spesialister i allmennmedisin som går vakt. Bytting av vakter i MNS og LINA skjer via daglig leder på legevakten. Legevakten er bemannet med hjelpepersonell/helsesekretærer fra kl hverdager, kl fredag, kl lørdag og kl søndag. Ut over dette er det inngått avtale med Helse Nord Trøndelag om leie av sykepleier i akuttmottaket i inntil 1,5 time i døgnet ved behov for assistanse. Administrativ ledelse for MNS legevakten/lina utgjør i dag en 20 % stilling. Innenfor disse 20 % tilfaller det mange oppgaver, av disse nevnes; - Timeoversikt opp imot avlønning av leger og annet personell - Vaktliste oppsett (for leger og hjelpepersonell) - Koordinering av vaktbytter (for leger og hjelpepersonell) Innenfor rammene på 20 % benyttes mesteparten av tiden til administrativ ledelse til koordinering av vaktbytter og kontroll på vaktlister. Det er i dag ikke rom for systematisk forbedringsarbeid, utviklingsarbeid, systematisk oppfølging av ansatte ved for eksempel sykdom, eller muligheter for systematisk planlegging av opplæring og trening

51 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Bakvakts ordninger i Namdalen På ettermiddager, og ved helg og helligdager, har Indre og Ytre Namdal egne regionale legevakts ordninger regulert gjennom egne avtaler. Midtre Namdal har MNS legevakten, som er en legeressurs tilgjengelig på vakt. Lege med LINA - vakt, er til stede ved legevaktens hovedkontor tilknyttet akuttmottagelsen ved sykehuset i Namsos. Legevakta på natt har ikke eget hjelpepersonell, men kan disponere personell i mottagelsen ved behov. På natt i Indre Namdal er regional bakvakts - lege tilgjengelig ved behov. Det samme er tilfellet på natt i Ytre Namdal. For kommunene i Midtre Namdal (inkludert Osen og Flatanger), eksisterer det ingen bakvakts ordning, verken på ettermiddager, helg og helligdager eller på nettene. Den bakvakts ordningen som har eksistert i Midtre Namdal frem til har vært en frivillig kollegial ordning som i hovedsak har vært benyttet til å dekke opp evt. fravær av lege med vakt på ettermiddager og ved helg og helligdager. Denne ordningen opphørte , og innebærer i praksis at lege på vakt er alene om å dekke både konsultasjoner og beredskaps behovet i sitt distrikt. 6.3 Tilgjengelige lokaler og utstyr Lokalene som benyttes av MNS legevakt og LINA legevakt i Namsos, består i dag av to brakker som er bygd på sykehuset nært tilknyttet akuttmottak og AMK. Brakkene var i utgangspunktet tenkt som provisoriske lokaler i påvente av nye. Mesteparten av utstyret som benyttes på legevakten lånes av HNT. Behovet for nye, mer moderne lokaler for legevakt, gjennomgås og beskrives ytterligere i kapittel 9 i utredningen

52 Figur 9. Ny akuttmedisinforskrift og konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen Oversikten nedenfor tar for seg de viktigste kravene til kommunal legevaktordning i den nye forskriften, samt beskriver dagens praksis og hvilke nødvendige tiltak som må iverksettes for å imøtekomme kravene lokalt: Ny akuttforskrift Beskrivelse Praksis i dag Konsekvenser ved ikke å iverksette/imøtekomme Nødvendige tiltak Ansvar 6 a) Vurdere, gi Kommunens øyeblikkelig hjelp Namdal Innringer får ikke kontakt med Informere om de kommunale Kommunene råd og veilede tilbud skal være operativt og Legevaktsentral er legevakt ved behov for tilbud og kommunenes Kommune- tilgjengelig hele døgnet. Det skal operativ med øyeblikkelig hjelp. kompetanse blant de som Overlegen (KO) aldri være tvil om hvem som har spesialkompetanse opererer legevaktsentralen og Helse N - T ansvaret for øyeblikkelig hjelp. 24 timer i døgnet. Det kan oppstå tvil ved kontakt legevaktslegene Legebemanningen skal vurderes Her mottas med legevaktsentral, dersom Kurse og og sikres slik at beredskapen til henvendelser som kompetansen på operatørene og vedlikeholde/opprettholde enhver tid blir ivaretatt, og sorteres og sikrer legevaktslegene ikke er god nok. kompetanse på leger og legevaktsentralen skal kunne innringer nødvendig helsepersonell håndtere henvendelser og sikre medisinsk hjelp, kontakt med lege om nødvendig. gjerne i samråd med lege i vakt. 6 b) Legevakten skal håndtere Fastlegene har Om ikke organisering av legevakts Samme som ovenfor. Viktig Kommunene Diagnostisere og /behandle henvendelser som ansvar for ø hjelp - ansvaret til enhver tid er avklart med gode henvisningsrutiner Kommuneoverlegen behandle ved ikke kan vente for ordinær til sine i kommunene, kan det oppstå og beskrivelser hos alle konsultasjon og behandling hos fastlege i listeinnbyggere i situasjoner der pasienten ikke får legevaktsleger og annet sykebesøk kontortiden. I tilfeller hvor legekontorenes nødvendig hjelp til rett tid (i hjelpepersonell. henvendelse kan vente, vil åpningstid. Utenom kommunen). Konsekvensen av Bidra til å sikre kompetanse

53 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen legevakten kunne gi råd om hvor dette, har legene dette kan være blant annet at hos leger i vakt pasienten bør henvende seg. organisert legevakts pasienten blir lagt inn på tjeneste regionvis. sykehuset uten at dette er På natt er alle nødvendig. kommunene i Namdal med i samarbeidet LINA 6 c) Yte hjelp ved Kommunen har ansvar for å Alle hendelser som Forsvarlig helsehjelp er ikke sikret Sikre gode beredskapsrutiner Kommunene ulykker og andre sørge for at lege og/eller annet vurderes med RØD dersom dette ikke er gjennom: KO akutte situasjoner helsepersonell umiddelbart kan respons* blir imøtekommet Kommunalt planverk Den enkelte lege rykke ut ved behov. Kommunen vurdert av lege i Prosedyreperm må sørge for en forsvarlig vakt hvorvidt Kursing transportordning. bistand er Trening/øvelser nødvendig 7 a og b) Godkjent som spesialist i Varierende Manglende kunnskap om Beskrive dagens kompetanse Kommunene Kompetansekrav til allmennmedisin (egne krav) kompetanse i dag geografi Lage plan for å imøtekomme Kommuneoverlegen lege i vakt Kurs i volds og Manglende vurderingsevne kravene overgrepshåndtering Manglende erfaring Sikre riktig kompetanse Skal ha gjennomført 40 legevakter Videre i 7: Dersom lege i vakt ikke MNS distriktet Ved eventuell utrykning er det Gode, forsvarlige Kommunene Krav om bakvakt tilfredsstiller krav nevnt ovenfor, mangler bakvakt. ingen som kan dekke behovet bakvakts/beredskaps Kommuneoverlegen plikter kommunen å etablere Den ene legen som ved legevaktsentralen ordninger må sikres i hele bakvakt som tilfredsstiller er på vakt må i dag Legevaktslege som ikke LINA regionen

54 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen kravene. Bakvakten skal kunne kontaktes på nødnettradio for råd og veiledning ved behov, og rykke ut når det er nødvendig. 8 Kompetanse - Helsepersonell som arbeider krav til annet sammen med lege i vakt, skal ha helsepersonell gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds og overgrepshåndtering. 9 Krav til utstyr i Kommunen skal sørge for at kommunal legevakt legevakten er utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Kommunen skal sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart. Rød = akutt, Gul = haster, Grønn = vanlig håndtere både oppsatte konsultasjoner og beredskap/utrykning Indre og Ytre Namdal har bakvakts - ordninger Godkjente helsesekretærer uten nødvendige kurs Utstyret og lokalene er gamle, trange og slitte Det er behov for nytt EKG apparat Ingen muligheter for lyd/bilde overføring i dag Usikre lokaler i dag Ingen legevaktsbil tilgjengelig i dag tilfredsstiller kompetansekrav, eller som trenger faglig veiledning, har ingen å kontakte Det bør vurderes å etablere delte vakter, hvor en lege er i beredskap og en lege har konsultasjonsvakt Helsepersonellet vet ikke Opplæring/kursing/trening Kommuneoverlegen hvordan de skal håndtere akutte situasjoner eller hvordan de håndterer vold og overgrep Vanskelig å utføre legevakten på Nye lokaler/tilpassede fysiske Kommunene en faglig forsvarlig måte omgivelser kreves Nytt og moderne utstyr kreves Tilstrekkelig utstyr i hht krav må være tilgjengelig Kilde: Rundskriv 1-5/15, 30. april Akuttmedisinforskriften

55 6.4 Anbefalte tiltak Ny akuttmedisinforskrift trådte i kraft 20. mars 2015 og med den stilles nye og strengere krav til drift av legevakt, herunder kompetanse krav for leger og hjelpepersonell, krav til utstyr og krav om gode bakvakts ordninger. Denne utredningen har ikke fokusert på detalj kunnskap om legevakts legenes kompetanse i MNS/LINA - distriktet. For å få en detaljert oversikt over dette, og for og få dannet seg et bilde på hvilke nødvendige grep som må tas for å implementere akuttmedisinforskrift av 2015, foreslås; 1. Kartlegging og vurdering av bemanning og kompetanse på leger i vakt og hjelpepersonell. 2. Gjennomføre en samlet gjennomgang av dagens situasjon når det gjelder bakvakts ordninger i regionen og forsterke dette området i hele regionen (LINA), både når det gjelder kompetanse, tilgjengelighet/vaktordninger og responstid. 3. Utstyr og fysiske omgivelser kartlegges og det lages en oversikt over nødvendige tiltak for å implementere krav om utstyr og fysisk utforming i hht krav og standarder. Pkt 9.4 i utredningen understreker dette behovet. 4. Lage en plan for implementering av ny akuttforskrift som tar for seg alle ovennevnte områder

56 7. Eksempler på andre legevakt - ordninger For å vurdere egen legevakts ordning i forhold til organisering og bemanning, er det innhentet informasjon fra to nærliggende legevakts distrikt om hvordan disse er organisert. I det videre presenteres bemanning og organisering av Steinkjer legevakt og Levanger legevakt. I tillegg oppsummeres organiseringen av Gjøvik Interkommunale Legevakt, som av Den Norske Legeforening trekkes frem som en godt organisert legevakt. 7.1 Steinkjer legevakt Omfatter kommunene Steinkjer ( innbyggere), Verran (2 551 innb.) og Snåsa (2 144 innb.). Totalt befolkningsgrunnlag: (2015) Årlig driftsbudsjett: NOK ,- kr. Kostnad pr. innbygger: NOK 440,- kr. Steinkjer legevakt er kommunal på dagtid ukedager, og dekker da innbyggerne i Steinkjer kommune. På kveld, natt, helg og ved høytid er legevakten interkommunal, og dekker Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner. Legevaktslege er tilknyttet en legevaktsentral og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Er det ikke pasienter på legevakten, kan legen oppholde seg andre steder enn på legevakten, men være tilgjengelig på telefon og nødnett og umiddelbart komme dersom det kommer pasienter. Dette betyr at de ikke alternerer mellom legekontorene. Dette betraktes av kommuneoverlegen i Steinkjer som nødvendig for å oppnå god drift og organisering. Enhet legevakt og legetjenester er organisert under avdeling helse med egen enhetsleder som er Karin Grøttum i 100 % stilling, hun er leder på legevakten, i tillegg har de 20 % fagutviklingssykepleier og 20 % prosjektleder i Nødnett. Sunniva Rognerud er medisinskfaglig ansvarlig lege, og har nå tatt med seg denne jobben inn i stillingen som kommuneoverlege, anslagsvis 20 % stilling. På vakt er det kontinuerlig 1 lege. Det er per i dag kun turnuslegene som har bakvakt med de krav til bakvakt som følger av avtaler. De kommer til å benytte seg av overgangsperioden ift. Akuttmedisinforskriften, men har da bakvaktsordning oppe å går jf. denne. Brorparten av legene deres er spesialisert i allmennmedisin. Det er kun tre av de som kjører legevakt + turnuslegene som ikke er spesialister. På dag og natt i ukedagene er det en sykepleier på vakt, to på kveld. I helgene er det en sykepleier på natt, en på dag og to på kveld eller omvendt

57 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Levanger legevakt Omfatter kommunene Levanger ( innbyggere), Verdal ( innb.), Inderøy (6 698 innb.) og Frosta (2 626 innb.). Totalt befolkningsgrunnlag: (2015) Årlig driftsbudsjett: NOK kr Kostnad pr. innbygger: NOK 242,- kr Felles legevakt for Levanger, Verdal, Frosta og Inderøy gjelder fra på hverdager, og hele døgnet lørdag, søndag og helligdager. På legevakten har disse kommunene 2 leger på vakt på ettermiddager og helg frem til (de har ikke krav på seg om å være til stede, men må være tilgjengelige), og en lege på vakt på natt (hvilende nattevakt). De har ingen bakvakt på natt, men vurderer dette jfr kravene i akuttforskrift av De har 1 sykepleier fra kl på ukedager og fra kl under helg og høytid, samt at de betaler akuttmottaket ved sykehuset for 30 % sykepleier ressurs på natt, dette gir mulighet for å påkalle hjelp ved behov siden de er samlokaliserte. I tillegg kjøper de 20 % ressurs av HNT til praktiske/administrative gjøremål for legevakta. I 2017 flytter legevakten i Levanger inn i nytt bygg for seg selv, noe som vil medføre at en må omorganisere tjenesten. Den interkommunale legevakten for de omtalte kommunene er organisert som et IKS, og har i dag en administrativ leder i 50 % stilling som administrerer legevakts ordningen. De har en 30 % - stilling som administrerer lønn og godtgjøringer, og en 20 % - stilling satt av til medisinsk faglig ansvar. En av legene som går legevakt betales på timebasis for å utarbeide vaktplaner. Det anses som smidig og praktisk at en av de praktiserende legene selv utarbeider vaktlister. Legevaktslegen vurderer hvorvidt det er behov for å reise ut til pasienten eller om konsultasjon skal foregå ved legevaktstasjonen. Ved utrykning og reiser ut til pasienten, benyttes ofte ambulanse siden de ikke har egen legevakts bil. Pasienten er i mange tilfeller så syk at han/hun ikke kan forflyttes til legevakt. I de tidsrom hvor tilsynslegene ikke har ansvar for beredskap overfor KØHD pasientene, er det legevakts legene som har ansvaret for pasientene innlagt på KØHD

58 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Gjøvik interkommunale legevakt Omfatter kommunene Gjøvik ( innbyggere), Østre Toten ( innb.), Vestre Toten ( innb.), Nordre Land (6 719 innb.), Søndre Land (5 787 innb.), Gran ( innb.) og Lunner (9 000 innb.). Totalt befolkningsgrunnlag: innbyggere (2015) Årlig driftsbudsjett: NOK ,- kr Kostnad pr. innbygger: NOK 135,- kr Den Norske Legeforening har i sin rapport «En legevakt for alle, men ikke for alt» fra desember 2014, trukket frem Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) som et godt eksempel når det gjelder organisering/drift. Gjøvik kommune er vertskommune og ansvarlig for driften. Den lokale ledelsen ved GIL består av avdelingssykepleier, en daglig leder og legevaktoverlegen og alle har definerte ansvars og arbeidsområder. Gjøvik kommune har inngått avtale med Sykehuset Innlandet om leie av lokaler, personell og telefoni. Det er utpekt to råd; et fagansvarlig råd som består av leger fra kommunene som inngår i samarbeidet, kommuneoverlegen, tillitsvalgt lege, legevaktens daglige leder samt avdelingssykepleier fra akuttmottaket. Daglig leder er sekretær for Fagrådet og innkaller til møter hver tredje måned. Daglig leder har 100 % stilling som virksomhetsleder, hvorav 80 % av stillingen er administrativ, og 20 % er vakter i turnus. I tillegg har virksomhetsleder personalansvar ovenfor alle sykepleierne, herunder ansvar for lønn, turnus, dokumentasjon, instruksjon på nødnett og Win - med for nyansatte sykepleiere, fagutvikling i samråd med legevakts - overlegen, data og journalansvar sammen legevakts - overlegen, prosedyrer, HMS/internkontroll, ivaretakelse av daglegevaktdrift, regninger, Fagråd, Styringsråd, samt behandle avvik sammen legevakts - overlegen og så videre. Utover dette har daglig leder ansvar for Styringsrådet består av representanter fra kommuneadministrasjonene (helseledere, regnskapsførere, legevaktoverlegen, representanter fra sykehuset og lokal AMK). Legevaktoverlegen er sekretær for Styringsrådet og innkaller til møter hver tredje måned. Legevakten har ca. 25 sykepleiere og 50 leger som jobber ved legevakten. Legevakten skiller mellom beredskapsvakt og konsultasjonsvakt. Konsultasjonsvakt innebærer at man tar imot pasienter på legevakten. Ved beredskapsvakt er man i beredskap hjemme som ekstra konsultasjonsvakt eller man kjører på sykebesøk ved behov. Det er ingen faglig forskjell på konsultasjonsvakt og beredskapsvakt. (rapport DNLF, En legevakt for alle, men ikke for alt)

59 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Som et visst grunnlag for sammenlikning presenteres tilsvarende faktaopplysninger for MNS legevakt regionen nedenfor. Dette samarbeidet gjelder for kommunene Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Flatanger og Osen og kostnadene innbefatter både MNS - legevakt og LINA legevakt, daglegevakt telefon og legevakt telefon kveld, natt og helg. Kostnader pr innbygger i MNS/LINA samarbeidet: Totalt befolkningsgrunnlag i MNS - legevaktdistrikt: innbyggere (2015) Årlig driftsbudsjett MNS/LINA: NOK ,- kr Kostnad pr innbygger: NOK 224,- kr 7.4 Anbefalte tiltak Det finnes legevakter både i vår egen region, og andre steder i landet, som enten har gjennomgått organisatoriske endringer den siste tiden, eller som gjennomgår dette nå i forbindelse med nye krav. Det anbefales i videre arbeid med utviklingen av MNS/LINA - legevakt at det settes av utredningsressurser til: 1. Å tilegne seg ytterligere kunnskap om sammenliknbare legevakt - ordninger. 2. Å dokumentere og videreutvikle aktuelle driftsmodeller, moderniseringstiltak og øvrig organisering tilpasset vår egen region og ordning. 8. MNS legevakt og LINA - rammeverk Midtre Namdal Samkommune (MNS) er kontraktsmotpart for Helse Nord Trøndelag for alle avtaler vedrørende legevakt og legevaktstelefon. Samkommunen organiserer legevakt på ettermiddag og helg/helligdager for Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid (som en del av samarbeidsavtalen (lenke til samarbeidsavtalen vedlagt)), samt Flatanger og Osen (gjennom vertskommuneavtale). I tillegg har MNS vertskommuneavtale med ytterligere 7 kommuner (til sammen 13 kommuner) om legevakt på natt (LINA). Lenke til samarbeidsavtale er vedlagt denne utredningen. Vedlagt er et eksempel på en LINA avtale

60 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Legevaktstelefon (Namdal Legevaktsentral), som er en døgnkontinuerlig telefon tjeneste, organiseres av MNS gjennom vertskommuneavtale og betjener totalt 15 kommuner. MNS rapporterer til kommunene om budsjettforslag, vedtatt budsjett og regnskap. 8.1 Fordelingsmodeller/økonomi Dagens fordelingssystem (betalingssystem) for legevaktstelefon (natt) er komplisert å følge opp både fra HNT og MNS og har aldri fungert etter intensjonen. For å synliggjøre dette er finansiering og fordelingssystemet for alle delelement tilknyttet drift av MNS og LINA - legevakt fremstilt i tabellen under. Tallene er simulert med basis i folketall pr Det er brukt 2014 tall i forhold til legevaktstelefon (natt). Figur 10. Dagens finansiering av legevakt - ordningene MNS og LINA Daglegevaktstelefon Legevaktstelefon (kveld, natt, helg) Legevakt natt (LINA) Legevakt MNS (ettermiddag) Innb. Fordelingsnøkkel 50% fast 50% Fordelingsnøkkel 40% fast 60% etter antall Fordelingsnøkkel 50% fast 50% etter Fordelingsnøkkel 40% fast 60% Sum pr 2015K2 Deltagere folketall Deltakere anrop (2014) Deltakere folketall Deltakere folketall kommune Kostnad Osen Namsos Namdalseid Lierne Raarvihke Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Bindal Sum folketall Antall kommuner Sum fordelt * Bakvakt i Indre og Ytre Namdal er tilgjengelig for innbyggerne alle netter. Disse ordningene finansieres av alle kommunene i LINA samarbeidet, og er ikke differensiert etter bruk. Kostnader ved drift av regionale legevakts ordninger for ettermiddag, helg og helligdag i Indre og Ytre Namdal er ikke tatt inn i utredningen på nåværende tidspunkt

61 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Nedenfor presenteres forslag til ny fordelingsmodell for legevaktstelefon på natt. Det nye forslaget er ikke aktivitetsbasert. Legevaktstelefon endres fra to til en felles nøkkel. Endring fra 2014-tall og 2013-tall er oppgitt i tabellen. Figur 11. Forslag til ny fordelingsnøkkel LINA Namdal legevaktsentral Legevakt MNS (ettermiddag) Legevakt natt (LINA) Fordelingsnøkkel 40% Fordelingsnøkkel 50% fast 50% Fordelingsnøkkel 40% Endr fra dagens Endr fra Dagens Innb. fast 60% etter fast 60% Sum pr modell (2014- modell 2015K2 Deltagere folketall Deltakere folketall Deltakere folketall kommune tall) (2013-tall) Kostnad Osen Namsos Namdalseid Lierne Raarvihke Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Bindal Sum folketall Antall kommuner Sum fordelt Forslaget med 40 % fast og 60 % etter folketall er den nøkkelen som gir minst utslag i forhold til dagens system. 8.2 Anbefalte tiltak Dagens fordelingssystem for legevaktstelefon (natt) er komplisert å følge opp både fra HNT og MNS og har aldri fungert etter intensjonen. Følgende foreslås: 1. Ny fordelingsnøkkel for LINA tas i bruk

62 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Nye legevaktslokaler 9.1 dagens løsning Legevaktslokalene som i dag benyttes av MNS legevakten og LINA legevakten er etablert i en brakkeløsning, med 2 brakker som er påbygd sykehuset, med felles ambulanseinngang og inngangsdør som akuttmottaket til sykehuset. Denne løsningen ble etablert for 20 år siden, den gang som en midlertidig løsning. De to brakkene som benyttes av legevakten, inneholder to rom som benyttes av lege og hjelpepersonell. Pauserom/hvilerom og merkantile ressurser, deles med ansatte på akuttmottak/amk. Brakkeløsningen betraktes av kommuneoverlegen som utslitt og med for liten kapasitet/plass, samt at fasiliteter/utstyr begynner å bli slitt. En deler inngangsparti med alvorlig skadde pasienter, noe som oppleves av pasienter og legevakts - personalet som uheldig. Sikkerheten til de ansatte er med dagens legevakts lokalisering, vurdert som dårlig, i og med at området og lokalene er åpent for alle. Ved behov for observasjon av enkelte pasienter som oppsøker legevakt i dag, får pasienten tilbud om opphold i en seng i sykehuset. Grenseoppgangen mellom kommunal legevakt og sykehus er dermed noe uklar, likeså hvem som har observasjonsansvaret. Pasienten ligger da fysisk i en sykehus seng, men er under observasjon hos legevakten. Legevaktslokalene er vurdert av kommuneoverlegen som for små, det er i dag ikke noe eget venterom, og det er ikke tatt hensyn til smittevern. Pasienter som skal opereres dagen etter sitter sammen med folk som har smittsomme sykdommer og venter på legevakt. Sikkerhetsmessig er lokalene ikke tilfredsstillende. Det finnes pr i dag ikke noen rømningsvei. Det er ikke noe plass å observere noen, og ambulansen kommer knapt inn med båren. Ved hjertestans/ kollaps er det umulig å komme seg inn med en seng. Ved undersøkelser som krever at pasienten kler av seg må han eller hun gjøre det foran legen og kan ikke trekke seg tilbake. 9.2 Invitasjon fra Helse Nord Trøndelag Styret i Helse Nord Trøndelag har besluttet å iverksette utbyggingsprosjekt for et nybygg/påbygg tilknyttet sykehuset i Namsos, for å ivareta behovet for en hensiktsmessig sykehusdrift på kort og lang sikt. Kommunene, ved den interkommunale legevakten, er i form av brev fra april 2015, invitert med i arbeidet med planleggingen av innholdet i det nye bygget, med mål om å frembringe mer konkrete planer for legevakt som en del av innholdet i det nye bygget, inkludert rombehov, utstyrsbehov,

63 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen bemanning, kostnader osv. Årsaken er at kommuneoverlegen i Midtre Namdal Samkommune, som er faglig ansvarlig for MNS legevakten og LINA, uttrykker behov for mer moderne og tilrettelagte lokaler, blant annet for å kunne imøtekomme krav i ny akuttmedisinforskrift. Prosessen frem mot realisering av nytt bygg er tenkt som følger: Konseptfase/idèfase: 2015/16 Prosjektfase: 2016 Utbyggingsfase: 2017/18 MNS/LINA legevakt er representert i arbeidsgruppe som kartlegger og beskriver kommunenes behov for arealer i det nye bygget, herunder legevakt. Status pr utgangen av august 2015 er at MNS kommuneoverlegen har avlevert en grov oversikt over behovet for rom/arealer for legevakt i nye lokaler. Mer detaljerte beskrivelser og behov vil tas inn i planleggingsarbeidet som fortsetter høst 2015 og vår I det følgende presenteres noen momenter til vurdering ved overflytting til nye legevaktslokaler tilknyttet sykehuset i Namsos. Momentene foreslås videre utredet høsten 2015 og første halvdel av Momenter til vurdering ved etablering av nye legevaktslokaler Gjennom dialog med utøvende leger i vakt, annet helsepersonell tilknyttet legevakt, og eierne av legevakten (kommunene), er det avdekket enkelte behov som det anbefales å ta hensyn til ved planleggingen av overgang til nye legevaktslokaler Sikkerhet for de ansatte Det er viktig å prioritere gode sikkerhetsrutiner for alle ansatte tilknyttet legevakten. Da må viktige elementer som låsing av dører/tilgang, video overvåking, egnede lukkede rom for behandling/konsultasjoner osv tas med i planleggingen. NAV har utviklet en kravnorm /minimumsstandard med krav til fysisk utforming og sikring av kontor, som en med fordel kan benytte seg av i planlegging og utforming av nye legevakts lokaler. Dette må vurderes opp imot den funksjonen legevakten har. Kravnormen er vedlagt denne utredningen (vedlegg 4) Behovet for observasjonssenger I et kommunalt tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp på et «nivå 2» (ref. veileder Helsedirektoratet), hvor man inkluderer et behandlingsløft, kan kommunene også velge å inkludere pasienter med uavklart diagnose, gjennom f.eks. å opprette observasjonsseng for legevakt. Her kan

64 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen det bli aktuelt å legge inn pasienter som trenger observasjon og utredning av uavklarte tilstander som magesmerter og brystsmerter som ikke gir mistanke om hjerteinfarkt. Det kan også gjelde andre tilstander hvor det etter konferering med lege eller relevant bakvakt ved sykehus, ikke anses for nødvendig med sykehusinnleggelse. I en slik løsning for å møte kravet om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp, bør tilbudet lokaliseres i tilknytning til, eller i nærheten av sykehus, for å gi kort responstid dersom pasienten allikevel skulle trenge sykehusinnleggelse. Dette tilbudet stiller større krav til kompetanse, herunder mulighet for tilstedeværelse av lege 24 timer i døgnet og utvidede diagnostiske muligheter, j.fr Veiledningsmateriell revidert 2/2014, helsedirektoratet s. 16. Lang reiseavstand for øvrig, på inntil 2-2,5 timer til legevakt for innbyggerne i enkelte kommuner, er et annet argument for observasjons - plasser, hvor pasienten kan ligge noen timer eller til dagen etter ved behov. Sykepleier på legevakt kan da ha ansvaret for disse pasientene i samarbeid med kommunelege/legevakt. Det er noen pasienter som i dag kommer til legevakt/sykehus for vurdering og avklaring, og som ikke trenger innleggelse. På grunn av lange reiseavstand eller manglende kollektive transportmuligheter har disse pasientene behov for innleggelse i noen timer Muligheter for lyd/bilde på legevakten Fosnes kommune har i 2014 etablert et kommunalt tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp, i stor grad basert på lyd/bilde kommunikasjon med fastlege/tilsynslege som har kontor i Namsos. Ved behov for konsultasjon med lege utenom faste oppsatte visitter, kan fastlegen kontaktes via lyd/bilde fra sitt kontor, og vurdere videre forløp og eventuell videre behandling for pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp som ikke krever akutt innleggelse i sykehus. Flere av kommunene i LINA samarbeidet har bedt om at en vurderer mulighetene for å ta i bruk lyd og bilde som kommunikasjonsmulighet med kommunen. Dette vil gi legevaktslegene mulighet til å vurdere pasientene både ved å snakke med, og se på, pleiepersonell og pasient. En må da i så fall undersøke hvilket utstyr og hvilke løsninger andre legevakter i Norge har tatt i bruk, og i neste runde vurdere å innrede de nye legevakts lokalene her med slike løsninger Kostnader En overgang fra dagens lokaler til nye lokaler i nytt bygg, vil medføre andre kostnader knyttet til leie av lokaler, leie av utstyr og nødvendig helsepersonell. Kostnader knyttet til bemanning ved legevakt avhenger av antall leger på vakt og øvrig helsepersonell knyttet til forsvarlig drift av legevakten. Dagens bemanningsnivå må beskrives og videre må en se på om dette er tilstrekkelig ved overgang til nye lokaler og også muligens ny organisering av vaktordningen i hele LINA - distriktet

65 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Samarbeidskommunene Kommunene i LINA samarbeidet (samtlige helse og omsorgsledere) ble spurt om sine forventninger til legevakten ved overgang til nye legevaktslokaler. Følgende spørsmål ble stilt: Den interkommunale legevakten MNS/LINA, som i dag er lokalisert i tilknytning til sykehuset i Namsos, skal i tiden fremover vurdere/utrede nye legevaktslokaler. Hvilke fokusområder forventer du bør være prioritert i utviklingen av en moderne, forsvarlig og god nok legevakt ordning 24/7? Her oppsummeres deres tilbakemeldinger: Det forventes at kostnadene justeres mer ut ifra faktisk bruk. Ved en overgang til nytt bygg, og ved gjennomgang av dagens ordninger, forventes det at en samtidig gjennomgår kostnader og finansiering Det er flere kommuner som ønsker seg 1 2 obs senger som kan benyttes ved behov De nye lokalene må tilfredsstille nye krav, og de må være moderne, det vil si at moderne teknologiske løsninger tas i bruk. Samtidig som en planlegger nye lokaler i nytt bygg, anbefaler flere av kommunene at en utreder mulighetene for en omorganisering av legevakten, og ser på mulighetene for èn felles legevaktsordning for hele LINA distriktet, med en hovedsentral i tilknytning til sykehuset, og kanskje lokale bakvakts ordninger i distriktene, organisert under en og samme paraply. Det forventes at dagens totale kompetanse gjennomgås (inkludert hjelpepersonell), og at en vurderer denne opp imot nye krav i akuttforskriften, og den kapasitet som må være på plass i nye lokaler. Dimensjonering og omfang av leger i vakt og nødvendig hjelpepersonell må vurderes og avklares ut ifra behov. Oppslutning og deltakelse av allmennleger i legevakt må vurderes på bakgrunn av faktiske registreringer. Vurderinger må blant annet inneholde ROS analyse av sårbarhet, kvalitet og kompetanse. Positivt at legevakten får nye lokaler som gir bedre arbeidsforhold. Positivt at Samarbeidsutvalget for interkommunal legevakt er opprettet. Det forventes god timeplanlegging med jevn arbeidsbelastning for leger som går vakt. Det forventes at dagens bakvakts ordninger vurderes og at en ser på muligheten både for å styrke denne samt gjøre den mer attraktiv. Det forventes økt fokus på pasientens beste og det optimale pasientforløp Det må planlegges og tilrettelegges med mål om å oppfylle og imøtekomme lover og forskrifter Det bør legges til rette for journalsystemer som kommuniserer med hverandre/kan sendes mellom kommune, legevakt og spesialisthelsetjenesten. Det forventes at legevakten til enhver tid har tilgang til nødvendig utstyr. Mangel på utstyr kan medføre unødig transport av pasienten

66 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Det bør gjøres en vurdering av muligheten for å ansette flere faste leger på legevakt i stedet for dagens vaktordning, for å sikre kontinuitet og kompetanse. 9.4 Anbefalte tiltak Dagens legevakts - lokaler er ikke tilfredsstillende, og må erstattes med lokaler tilpasset dagens krav og standarder. I arbeidet med planlegging av nye legevaktslokaler foreslår Kommuneoverlegen at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Ytre Namdal, Midtre Namdal, Indre Namdal og Namsos kommune, samt MNS kommuneoverlegen. Arbeidsgruppen gis følgende mandat: 1. Utrede behov for, og etablering av observasjons - senger, herunder kostnads - og bemanningsmessige konsekvenser. 2. Utrede organisering av felles legevakt for kommunene i LINA - samarbeidet (inkludert bakvakts - ordning) større del av døgnet. 3. Jobbe frem forslag til dimensjonering og kompetansekrav til leger i vakt og hjelpepersonell. 4. Beskrive behovet for å styrke de administrative ressursene på legevakten. 5. Beskrive personellmessige, driftsmessige/økonomiske og organisatoriske endringer/tilpasninger konsekvenser ved overgang til nye lokaler. 6. Sikre ansattes fysiske arbeidsmiljø (sikkerhet, utstyr, utforming/innredning) ved overgang til nye lokaler. 7. Jobbe frem forslag til dimensjonering og tilrettelegging for bruk av lyd kombinert med bilde på legevakten. 8. Gjennomføre ROS - analyse hvor nevnte tema gjennomgås. Det knyttes en sekretær/utreder til arbeidsgruppen, som finansieres via LINA - budsjettet og eventuelle skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nord - Trøndelag. 10. Kjernejournal Kjernejournal er en ny elektronisk tjeneste. Den samler helseopplysninger som er spesielt viktig hvis en får behov for akutt hjelp og får behandling av helsepersonell. Blant annet samles opplysninger om bruk av legemidler, kritisk informasjon (allergier, kroniske sykdommer etc) og tidligere sykehusbesøk

67 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen på ett sted. Kjernejournal vil opprettes automatisk for namdalskommunene 15. august Alle som har folkeregistrert adresse i kommunen vil få en kjernejournal, såfremt en ikke har reservert seg. Kjernejournalen inneholder opplysninger om fastlege, legemidler, sykehusbesøk og informasjon fra Folkeregisteret som samles inn automatisk. Innbyggeren kan selv registrere kontaktpersoner, sykdommer og om en har utfordringer med syn, hørsel eller språk. I løpet av høsten 2015 vil sykehusene (akuttmottaket, AMK-sentralen og andre avdelinger), legevaktene, samt fastlegene og private spesialister kunne begynne å bruke kjernejournal. Kun autorisert helsepersonell får slå opp i kjernejournal, og det skal kun skje når de gir helsehjelp. Leger og annet helsepersonell som skal ta i bruk kjernejournal, må gjennomgå nødvendig kursing før de tar verktøyet i bruk. I august 2015 vil innbyggere fra følgende kommuner få kjernejournal: Nord-Trøndelag: Flatanger, Fosnes, Frosta, Grong, Høylandet, Inderøy, Leka, Leksvik, Levanger, Lierne, Meråker, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Verdal, Verran og Vikna. Møre og Romsdal: Aure, Aukra, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Surnadal, Sunndal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. ( Anbefalt tiltak Det anbefales at alt helsepersonell tilknyttet felles interkommunal legevakt (MNS/LINA) gjennomfører nødvendig kursing og tar i bruk kjernejournal

68 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Oppsummering og forslag til tiltak Med bakgrunn i full drift av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, ny akuttforskrift av 2015, overgang fra gamle til nye legevaktslokaler, samt ut ifra kartlegging av kommunenes forventninger til legeberedskap velger denne utredningen å trekke frem følgende anbefalte satsingsområder i tiden fremover: 1. Oppdatering av prosedyreperm flere områder i prosedyrepermen fra 2010 må revideres, og prosedyrer for LINA tas inn. Endringer som følge av KØHD må tas inn, det samme gjelder kommuneopplysningene. 2. Konsekvensutrede og lage plan for implementering av ny ny akuttmedisinforskrift av 20. mars 2015 forskriften stiller strengere krav blant annet til kompetansen på leger i vakt. Det anbefales at en gjennomgår en total vurdering av dagens kompetanse, bakvaktsordninger og lokaler/utstyr og ut ifra dette beskriver hvordan en i LINA - distriktet kan gjennomføre en tilpasning til kravene i forskriften. 3. En overgang til nye legevaktslokaler tilknyttet sykehuset i Namsos, vil medføre en grundig beskrivelse av rombehov, utstyrsbehov, muligheter for moderne kommunikasjonsutstyr (journalsystem, mulighetene for lyd/bilde) kompetansebehov og inngåelse av nye leie - avtaler mellom Helse Nord - Trøndelag og kommunene i LINA - samarbeidet. Det anbefales å avsette nødvendige ressurser til dette både i planfasen, og videre ut i prosjektfase og ved overgang til ny drift. 4. Kommunenes forventninger til en moderne og velfungerende legevakt - hvordan kan en moderne og velfungerende legevakt organiseres? Det anbefales, ut ifra de innspill som er kommet fra kommunene i arbeidet med denne utredningen, at dette utredes videre samtidig som en planlegger overgang til nye lokaler. Det anbefales at en beskriver og vurderer en utvikling av legevakts - ordningene, med mål om å utvikle en moderne legevakt som er organisert gjennom et utvidet LINA - samarbeid, hvor også eksisterende vaktordninger blir beskrevet og hvor forslag til alternative ordninger legges frem. 5. Er brukerne av dagens legevakt fornøyde? I arbeidet som er gjort i denne utredningen, har det ikke vært rom for en bredere undersøkelse blant brukerne av legevakten (leger, helsepersonell, kommuner og brukere). Det anbefales å avsette ressurser til å gjennomføre en brukerundersøkelse i det videre arbeidet med utvikling av legevakten. 6. Dagens finansieringsmodeller og hvordan disse ikke fungerer optimalt. Det foreslås å ta i bruk nye oppdaterte finansieringsmodeller/nøkler

69 Figur 12. Oppsummering av konsekvenser for interkommunal legevakt i Namdalen Tiltak/endring/omorganisering Personellmessige konsekvenser Administrative konsekvenser KØHD i kommunene Økt krav til kompetanse, erfaring, Administrativ ressurs bør handling og vurdering for alt personell økes tilknyttet legevakt Prosedyreperm må Behov for forsterket bakvakts -ordning oppdateres Akuttmedisinforskrift Økt krav til kompetanse, erfaring, Administrativ ressurs bør handling og vurdering for alt personell økes tilknyttet legevakt Krav om kurs Behov for forsterket bakvakts ordning Krav til utstyr, utforming og organisering Av legevakt Nye lokaler Ikke utredet pr. nå Administrativ ressurs bør økes Lyd/bilde Kompetanse på bruk/håndtering av Administrativ ressurs bør lyd/bilde økes Økonomiske konsekvenser Mer ressurser avsettes til forannevnte tiltak På sikt økte ressurser til forsterket vaktordning/bakvaktsordning Nye leieavtaler må forhandles fram Avsette ressurser til utredning/planlegging av innhold i nye lokaler Investering i utstyr Drift av utstyr Forslag til prosess Konkret behov utredes videre høst 2015 Oppdatering av prosedyreperm høst 2015 Utrede/beskrive dagens kompetanse og utstyr og lage plan for implementering av forskriften 2015/16 Etablere intern arbeidsgruppe Aktiv deltakelse i arbeidsgruppe HNT under hele planleggings og prosjektperioden Innhente erfaringer Legge frem forslag til lokal tilpasning

70 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Kjernejournal Kursing/opplæring nødvendig Administrativ ressurs bør økes Ny finansieringsmodell LINA Ingen Forenklet økonomisk administrasjon av ordningene Videre utredning av ny legevakts Avsette ressurser til utrednings - arbeid På sikt: - organisering Forsterket administrasjon Forsterket, samordnet vaktordning (inkludert bakvakt) Ingen Forenkling fra dagens finansieringsmodell Delfinansiering av utredningsressurs/prosjektleder Kommuneoverlegen sørger for at alt personell tilknyttet legevakt har nødvendig kursing/opplæring i kjernejournal Ny fordelingsnøkkel tas i bruk Etablere intern arbeidsgruppe I løpet av 2015/16 beskrive ny samordnet legevakt organisering for LINA

71 Vedlegg Vedlegg 1. Særavtale mellom HNT og kommune vedrørende KØHD Særavtale Om Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) mellom Helse Nord - Trøndelag HF (HNT) og kommunene Namdalseid, Flatanger og Osen i -71-

72 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Parter... iii 2. Bakgrunn... iii 3. Formål... iii 4. Virkeområde... iv 5. Konkretisering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud... iv 5.1 Definisjon av øyeblikkelig hjelp og øyeblikkelig hjelp døgnopphold/lovhenvisninger... iv 5.2 Innleggelseskriterier... vi 5.3 Aktuelle pasientgrupper... vi 5.4 Pasientgrupper som ikke er aktuelle... vi 5.5 Laboratorieprøver og medisinsk utstyr... vii 5.6 Utskriving av pasienter fra Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud... vii Oppholdstid... vii Innleggelse i sykehus... vii Utskrivingsdokumenter... vii 6. Partenes plikter... viii 6.1 Kommunens plikter... viii 6.2 HNTs plikter... viii 6.3 Partenes felles plikter... ix 7. Transport av pasienter til og fra KØHD - tilbudet... ix 8. Finansiering av KØHD-tilbudet... ix 9. Fakturering... ix 10. Rapportering... ix 11. Kontaktpersoner... x 12. Endrede forutsetninger... x 13. Andre bestemmelser... x 14. Evaluering, ikrafttredelse og varighet... x Vedlegg 1 Oversikt over basiskompetansen i kommunene... xii Vedlegg 2 Oversikt over legeberedskap 24/7 for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud... xv Vedlegg 3 Utgangspunkt for informasjonsstrategi ved etablering... xvii ii -72-

73 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Parter Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) organisasjonsnummer og Namdalseid kommune organisasjonsnummer Osen kommune organisasjonsnummer Flatanger kommune organisasjonsnummer HNT og kommunene betegnes i fellesskap som partene. 2. Bakgrunn Hjemmel for denne særavtalen er lov av , nr. 30, om kommunale helse og omsorgstjenester med mer, 6-2 punkt 4, jf 3-5 tredje ledd. Videre legges til grunn for denne særavtalen partenes tjenesteavtale 4: «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd - Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen og Vedlegg til tjenesteavtale 4 - Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp». Utarbeidet» , og i ASU sak 43./13 og sak 11/2014. Tjenesteavtale 4 og Vedlegg til tjenesteavtale 4 utarbeidet er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Forutsetningen for forsvarlighet og kapasitet innebærer at HNT ikke kan redusere sine øyeblikkelig hjelp tjenester så lenge antallet innleggelser øker, jf tjenesteavtale 1, punkt 4. Særavtalen skal ses i sammenheng med de øvrige avtalene som regulerer samarbeidet mellom HNT og kommunene herunder Samarbeidsavtalen mellom HNT og kommune gjeldende fra med tjenesteavtaler. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud benevnes i denne avtalen som KØHD (kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud). 3. Formål Formålet med denne særavtalen er å: a) Gi den enkelte pasient et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) som skal være like godt eller bedre enn et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. b) Utnytte kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for de pasientgrupper som beskrevet nærmere i kapittel 5.3. iii -73-

74 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen c) Bidra til at pasientene får rett tjeneste på rett nivå til riktig tid, og å sikre at partene bruker sine ressurser optimalt. d) Utvikle samarbeidet mellom Namdalseid/Flatanger/Osen kommune og HNT. e) Utvikle praksis for kunnskapsdeling mellom partene. f) Redusere antall innleggelser i sykehus. g) Bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. 4. Virkeområde Denne særavtalen regulerer partenes rettigheter og plikter ved etablering, innhold og drift av KØHD lokalisert ved Namdalseid helsetun. Besøksadresse er: Mellomveien 8, 7750 Namdalseid Særavtalen regulerer bruken av 1 seng som er øremerket til KØHD for pasienter bosatt i Namdalseid, Osen og Flatanger kommune. Tilbudet gjelder for pasienter som bor og oppholder seg i kommunene. Avtalen skal ses i sammenheng med de avtalene som HNT inngår med kommunene som samarbeider om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud på følgende måte: Namdalseid, Osen og Flatanger kommune oppretter kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Namdalseid helsetun med minimum 1 seng. Namdalseid kommune har lege tilgjengelig på dagtid alle hverdager. Kommune Namdalseid, Osen og Flatanger er med i et interkommunalt legevakt - samarbeid for Midtre Namdal Samkommune fra kl kl 23.00, hver ukedag. Fra kl frem til deltar kommunene i Legevaktsamarbeidet LINA). Namdalseid kommune har sykepleier tilgjengelig ved Namdalseid helsetun 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Avtale med legevakt vedlegges som en egen tilleggsavtale KØHD-tilbud gjelder kun de pasientgruppene som kommunene selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene skal henvises til HNT om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. 5. Konkretisering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud 5.1 Definisjon av øyeblikkelig hjelp og øyeblikkelig hjelp døgnopphold/lovhenvisninger Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-5 «Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for iv -74-

75 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a «Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b.» 2-1 b «Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-1. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever. Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett» Partene er enige om følgende konkretisering av begrepet «øyeblikkelig hjelp» i denne særavtalen: «Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling og pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten». Helsepersonelloven 7 «Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er v -75-

76 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.» 5.2 Innleggelseskriterier a) Fastlege, legevaktslege eller tilsynslege kan henvise pasienter til KØHD-tilbudet etter klinisk vurdering og nødvendig prøvetaking. b) Pasienter som henvises til KØHD-tilbud skal tilhøre pasientgruppene som er nevnt i punkt 5.3. c) Leger med henvisningsrett skal sørge for at henvisningen inneholder nødvendige og relevante opplysninger for å sikre pasienten et forsvarlig behandlingstilbud i KØHDtilbud samt foreløpig plan for opphold og behandling. d) Pasienter skal sikres forsvarlig transport ved innleggelse i KØHD-tilbud. 5.3 Aktuelle pasientgrupper Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte KØHD-tilbud er: a) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som får avklart diagnose og funksjonsnivå hos fastlege eller ved legevakt, hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. b) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan. c) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal gjøres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og terminal omsorg og medikamentjustering ved kronisk smerteproblematikk. d) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling. e) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. f) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og som har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. g) Pasienter som har akutt omsorgsbehov (causa sociale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester, kan også benytte denne tjenesten hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse. En videre overføring til ordinært kommunalt korttidsopphold vil bli gjort så fort det er mulig (dagen etter). 5.4 Pasientgrupper som ikke er aktuelle Pasienter/pasientgrupper som ikke er aktuelle for å benytte KØHD-tilbud er: vi -76-

77 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen a) Pasienter med akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggs - sykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. b) Pasienter med kroniske sykdommer og akutt funksjonssvikt hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring. c) Pasienter med traumer med uavklart alvorlighetsgrad. d) Pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus. e) Pasienter hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse. f) Barn (0-16 år) skal som hovedregel ikke legges inn ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. g) Pasienter der det er tvil om det kommunale tilbudet er forsvarlig. h) Pasienter med innleggelsesdiagnose knyttet til rusproblematikk eller psykiatri, skal i utgangspunktet ikke henvises til KØHD. 5.5 Laboratorieprøver og medisinsk utstyr Kommunen er ansvarlig for anskaffelse, drift og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr som er nødvendig for å gi et forsvarlig Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. Det skal som et minimum utføres enkle prøver som Hb, CRP, leukocytter, O 2 -metning, INR, blodsukker og urin stix. Det må også kunne tas nødvendige mikrobiologiske prøver, som blodkultur og urinkultur. Medisinskteknisk utstyr som skal være tilgjengelig og kunne brukes til pasientundersøkelser og behandling er minimum blodtrykksmåler, blærescanner, utstyr for surstoffbehandling, infusjonspumper, defibrillator (hjertestarter), pariapparat/forstøver, EKG, surstoffmetningsmåler. 5.6 Utskriving av pasienter fra Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud Oppholdstid Oppholdstid for pasient innlagt ved KØHD-tilbud skal som hovedregel ikke overstige 3-5 døgn Innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 skal følges, og når pasientens tilstand krever spesialisert utredning og behandling og /eller ved forverring eller manglende respons på behandling som gis i KØHDtilbudet, skal pasienten henvises til sykehus av lege Utskrivingsdokumenter Når pasienten skrives ut fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, skal det følge med epikrise med nødvendig tilleggsinformasjon: vii -77-

78 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen a) Informasjon fra lege med medikamentopplysninger. Det skal spesifiseres hvilke medisiner som er endret / seponert med begrunnelse. b) Informasjon med anbefalinger om videre forløp. c) Ved utskrivning til hjemmet skal melding til pasient inkludere medikamentopplysninger. d) Ved utskrivning skal avdelingen som har ansvaret for driften av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud sørge for at pasienten har nødvendige medikamenter og utstyr inntil at dette kan skaffes på den måten det er avtalt at dette skal foregå videre. e) Epikriser sendes fra kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samsvar med forskrift om pasientjournal. 6. Partenes plikter 6.1 Kommunens plikter a) Namdalseid kommune skal etablere og drive dette tilbudet for kommunene Namdalseid, Flatanger, Osen. TIlbudet omfatter 1 seng lokalisert ved Namdalseid helsetun. b) Kommunen har det medisinsk faglige systemansvaret i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser når det gjelder ansvar for drift, ledelse, koordinering og pasientbehandling av et forsvarlig KØHD-tilbud. c) Bemanning og kompetanse, herunder legedekning, skal til enhver tid være forsvarlig. Det skal utarbeides en egen driftsplan som sikrer nødvendig, tilstrekkelig og medisinsk forsvarlig kompetanse 24/7. Legedekningen i kommunen(e) er beskrevet i vedlegg til denne avtalen (vedlegg 2), samt i underskrevet avtale med legevakt (kopi av avtale vedlagt). d) Kommunene skal ha et journalsystem og sikre at helsepersonell som tjenestegjør i KØHD-tilbud har både lese- og skrivetilgang i dette journalsystemet. e) Før henvendelse til HNT for veiledning knyttet til enkeltpasienter, plikter kommunen å gjøre de nødvendige avklaringer og prøver. f) Forsvarlig organisering og drift innebærer et internkontrollsystem som beskriver organiseringen av virksomheten, fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, prosedyrer, instrukser og rutiner som er nødvendige, og iverksette disse bl.a. ved opplæring av ansatte. g) Det vil bli gitt nødvendig opplæring i rutiner og håndtering av hendelser og utstyr tilknyttet etablering og drift av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. h) Kommunen utarbeider ROS analyse før oppstart av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. 6.2 HNTs plikter a) HNT har veiledningsplikt overfor kommunale helse- og omsorgstjenester, jf tjenesteavtale 6. Plikten er både generell og klinisk rettet mot individuelle pasientforløp, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3 og rundskriv 1-3/2013 viii -78-

79 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. b) HNT sikrer rutiner for henvendelser/forespørsler fra legetjenesten i kommunene, inkludert legevaktsleger. Disse gjelder også for henvendelser knyttet opp mot KØHD pasienter. c) Veiledning/konsultasjon (fortrinnsvis via telefon), gjennomføres under forutsetning av at de nødvendige avklaringer og prøver er gjort, jfr. kap. 6.1 e. 6.3 Partenes felles plikter a) Ta i bruk de kommunikasjonsløsninger og konsultasjonsløsninger som er tilgjengelige og best tjenlig for begge parter, samt jobbe for å ta i bruk nye relevante kommunikasjonsløsninger i tråd med den generelle samfunns- og teknologiutviklingen. b) Bidra til gjensidig utveksling og utvikling av kunnskap og ferdigheter. c) Legge til rette for hospitering. d) Samarbeide om metodikk som fremmer kunnskapsutviklingen. e) Bidra til å nå målsettingen om at rett pasient får rett behandling på rett sted til rett tid. f) Felles informasjonsstrategi for KØHD-tilbudet skal utarbeides. Foreløpig informasjonsstrategi er vedlagt denne avtalen. Det skal utarbeides felles informasjonsmateriale, blant annet laminerte kort, informasjonsbrosjyrer, informasjon på partenes nettsider osv. 7. Transport av pasienter til og fra KØHD - tilbudet Ambulansetjenester er sykehusenes ansvar, og alle utgiftene i ambulanse til og fra KØHD - tilbud dekkes av Helse Nord - Trøndelag. Hvis pasienten ikke reiser i ambulanse dekkes utgiftene av Pasientreiser etter reglene i syketransportforskriften. 8. Finansiering av KØHD-tilbudet Finansieringen følger den til enhver tid gjeldende nasjonale løsning for finansiering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud. 9. Fakturering Kommunen skal sende månedlig faktura som merkes «Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud/samhandlingssjefen HNT» fra og med den dato kommunen har etablert og driver KØHD-tilbudet ved Namdalseid helsetun. Dersom det kommunale KØHD-tilbudet stenges/ ikke er tilgjengelig og HNT må ta imot kommunale Ø-hjelpspasienter skal HNT ikke fakturereres. 10. Rapportering Det skal utarbeides kvartalsvise rapporter som skal danne grunnlag for en evaluering av om partene innfrir formålet med etableringen av tilbudet. Rapportene skal også danne grunnlag for rapportering til administrativt og politisk nivå i kommunene og tilsvarende til administrerende direktør og styret i HNT. ix -79-

80 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Rapportene fra kommunene skal inneholde følgende: 1. Antall henvisninger til KØHD-tilbud 2. Pasientens kommunetilhørighet 3. Hvem som har lagt inn pasienten (fastlege, legevaktlege, tilsynslege, andre) 4. Hvor pasientene er lagt inn fra (eks eget hjem, sykeheim, omsorgsbolig m.v) 5. Oversikt over pasientenes diagnose- og funksjonsnivå samt antallet i hver diagnosegruppe 6. Kjønn og aldersfordeling 7. Gjennomsnittlig liggetid 8. Hvor pasienten er utskrevet til 9. Pasienter som er henvist til sykehus fra KØHD-tilbudet 10. Periodisering av belegg 11. Hvilke behov kommunen har for kunnskapsutvikling framover 12. Antall avvik i perioden 13. Behov for arbeidsprosessforbedringer Kommunen har ansvaret for å samle inn opplysninger og statistikk i forbindelse med driften av KØHD-tilbudet. 11. Kontaktpersoner 11.1 Lokalt koordineringsansvar Kontaktperson for KØHD tilbudet ved Namdalseid helsetun er enhetsleder for omsorgstjenestene i Namdalseid kommune Overordnede kontaktpersoner Partenes kontaktpersoner ved spørsmål omkring samarbeidet og avtalens bestemmelser er: Sektorleder i Namdalseid kommune kommune Samhandlingssjef i HNT 12. Endrede forutsetninger Ny lovgivning, forskrifter, eller andre sentrale føringer og beslutninger går foran denne særavtalen. 13. Andre bestemmelser Punktene 10. Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11. Mislighold og 13. Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunene og HNT gjeldende fra , gjelder for denne særavtalen. 14. Evaluering, ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft ved signering senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf helse og omsorgstjenestelovens 6 5 andre ledd. Oppstart av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud iverksettes senest under forutsetning av tilstrekkelig finansiering og at pliktene i avtalen oppfylles. x -80-

81 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen (Kommunene er enige om å formalisere det kommunale samarbeidet gjennom vertskommunemodellen.) Partene vil evaluere tilbudet årlig. Første evaluering skal skje innen utgangen av desember Deretter skal evaluering skje en gang årlig innen juni hvert år. Evalueringen baseres på erfaringer ut fra kriteriene forsvarlighet, befolkningsgrunnlag, beleggsprosent, forbruksrate, liggetid, finansieringselementer i samhandlingsreformen og personellbruk herunder legetilgang. I evalueringen skal det sees på sammenhengen mellom redusert innleggelsene i sykehus og innleggelser i KØHD. Kommunene har ansvaret for å iverksette evalueringsprosessen. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. 15. Underskrift Avtalen er utferdiget i 2 eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Sted/Dato... For Helse Nord-Trøndelag HF For Namdalseid kommune. For Osen kommune.. For Flatanger kommune xi -81-

82 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 1 Oversikt over basiskompetansen i kommunene Kartlegging 1 Oppgaver som i dag gjøres i døgntilbud i kommunene Namdalseid Osen Flatanger 1 Korttids- / akuttplass tilgjengelig umiddelbart for fastlege / legevakt. Ja Ja Ja 2 Er det definert medisinskfaglig ansvarlig for akuttplass Ja Nei Ja 3 Akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan Ja Ja Ja 4 Midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse Ja Ja Ja 5 Medikamentjustering hos pasienter med kjent smerteproblematikk Ja Ja Ja 6 Palliasjon og terminal omsorg Ja Ja Ja 7 Avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling Ja Ja Ja 8 Andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for observasjon i en kortere periode. Ja Ja Ja Tilstander som kan avklares med lege med det som 9 er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og som har behov for Ja Ja Ja oppfølging og observasjon i en kortere periode. 10 Antall langtidsplasser i sykeheim Korttidsplasser med heldøgns bemanning 4 + KØDH Omsorgsbolig med heldøgns bemanning Avstand til legevakt kl (reisetid) 0 min 0 3 min 14 Avstand til legevakt kl min 75 min 70 min 15 Avstand til legevakt kl helg og høytid 40 min 75 min 70 min 16 Avstand til ambulanse 30 min 20 min 5 min xii -82-

83 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Tilgjengelig kompetanse, utstyr og personell i dag Namdalseid Osen Flatanger 1 Sykepleier 24/7 Ja Ja/nei Ja Kompetanse i forhold til HLR og bruk av medisinsk teknisk utstyr (EKG, oksymeter, O2-behandling, kateterisering, blodprøvetaking, håndtering av CVK, administrering av væsker og legemidler intravenøst, blærescanner, PEG, smertepumpe, forstøverapparat, spirometri) Tilsyn av lege forut for innleggelse i korttids-/ akuttplass i sykehjem Tilgang til laboratorietjenester (hvilke?) Hb, CRP, blodsukker, urinstix, INR. Ja Nei: Telemetri Nei: Tilgang på billeddiagnostikk Ja Nei: Telemetri Nei: Tilgang på billeddiagnostikk Ja Ja/nei Nei Ja: HGB, CRP, blodsukker og urinstix Ja: HGB, CRP, SR, blodsukker, urinstix 5 Er det begrensninger på oppholdes varighet Ja Ja Ja 6 Er det mulighet for legetilsyn stedlig 24/7 Nei Nei Nei Ja: HGB, CRP, blodsukker, urinstix Har innleggende / ansvarlig lege tilgang på 7 pasientjournal / journalopplysninger Ja Ja/nei Delvis 8 Tilgang på billeddiagnostikk Nei Nei Nei xiii Ja Nei: Telemetri Nei: Tilgang på Billeddiagnostikk -83-

84 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Hvilke oppgaver gjøres på sykehjemmene i dag Namdalseid Osen Flatanger 1 Observasjon og pleiemessig bistand Ja Ja Ja 2 Intravenøs væske- og antibiotikatilførsel Ja Ja Ja 3 Diureticabehandling ved kronisk hjertesvikt Ja Ja Ja 4 Smertelindring Ja Ja Ja 5 Nedleggelse av ernæringssonde(ikke første gang) Ja/nei Ja Ja 6 Blodtransfusjon (for avklarte tilstander) Ja Ja Ja 7 Enkle blod/urinundersøkelse Ja Ja Ja 8 Måle resturin og legge inn kateter Ja Ja Ja 9 Dialyse Nei Nei PO - dialyse 10 Cytostatikabehandling Ja Har kompetanse, men ikke rom 11 Ascites- og pleuratapping Nei Nei Nei 12 Rusbehandling Nei Nei Nei 13 Psykiske lidelser Nei Nei Nei 14 Respiratorbehandling Nei Nei Nei Ja xiv -84-

85 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 2 Oversikt over legeberedskap 24/7 for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Hvem Ansvar Når Tilsynslege Det medisinskfaglige ansvaret for behandlingen og oppfølgingen av KØHD pasienter Ved behov; henvise pasienter til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud Visitt ukedager bunden tid Vurdere om pasienten må overflyttes til sykehus for videre behandling Dagtid ukedager: kl (vinter) kl (sommer) MNS legevakten Kartlegging 2 Basiskompetansen i kommunene Flatanger Namdalseid Osen Ja/nei Antall Ja/nei Antall Ja/nei Antall 1 Tilsynslege i sykeheim/ ja 4 Ja 10 Ja 3 helsehus (timer/uke) 2 Diabetessykepleier ja 1 int Ja 1 Nei 3 Kreftsykepleier ja int Ja 1 Ja 2 4 Kolssykepleier nei Nei Nei 5 Jordmor ja Liten** Ja Liten** Ja 10 % ^ 6 Geriatrisk sykepleier ja 2 Ja 2 Ja 2 7 Fysioterapeut ja 2 Ja 2,6 Ja 15 % 8 Logoped nei Nei Nei 9 Ergoterapeut nei Nei Nei 10 Ernæringsfysiolog nei Nei Nei 11 Sosionom ja 1 Nei Ja 12 Vernepleier ja 3 Ja 3 Ja Høgskoleutdannede m/videreutdanning i: 13 psykisk helsearbeid ja 1 Ja 6 Ja 100 % 14 rehabilitering ja 1 Ja 1 Nei 15 Rus nei Nei Nei Hjelpepleiere/fagarbeidere m/videreutdanning i: 16 Kreft nei Nei Ja 100 % 17 Rehabilitering nei Ja 1 Ja 100 % 18 psykisk helsearbeid nei Ja 1 Ja 200 % 19 rus nei Nei Nei 20 geriatri nei Ja Ja 500 % 21 Demensteam (generelt) ja int Ja Ja 300 % Sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling (vinter) (sommer) Helg- og helligdager xv -85-

86 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen LINA legevakten Fastlege Gi råd og veiledning ved behov over telefon til sykepleier som har ansvar for KØHD - pasienten Sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling Gi råd og veiledning ved behov over telefon til sykepleier som har ansvar for KØHD - pasienten Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling Natt alle dager Dagtid ukedager xvi -86-

87 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 3 Utgangspunkt for informasjonsstrategi ved etablering Interessent Hva si/gjøre Når Infokanal/ Hvordan Fastlegene + sykehjems - legene Sykehuslegene Invitere seg inn i aktuelle møter og fora, samt tilstedeværelse på de lokale legekontorene Haldor Holien inviterer og er vertskap. Utarbeide rutinebeskrivelser i form av laminerte kort, brosjyrer etc Møter Laminerte kort Etc Referat/ Respons Sykehus Allmøte Olav inviterer Høy ansatte Innbyggerne Avisomtale NA, facebook, nettsider, Ansatte i kommunale institusjoner Direktorat KS Styringsgruppen Ambulanse/ transport Tillitsvalgte Helselederne Media Bruker - representanter Informasjonsmøter Innhente nødvendige opplysninger/rådgiving Fortløpende dialog Orientere om prosess, få innspill til videre styring Informasjonsmøter Informasjonsmøter Møter jevnlig, en gang i mnd Informasjon/omtale i god tid før oppstart av tilbudet Informasjonsmøter Prioritet Høy Høy Høy xvii -87-

88 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 2. Standard avtale mellom MNS legevakt og kommune vedrørende KØHD Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) N amsos kommune Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt xviii -88-

89 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Innhold 1. Bakgrunn... xx 2. Hensikt... xxi 3. Omfang... xxi 4. Myndighets-, ansvars- og arbeidsområder for Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud... xxi 4.1 Kommuneoverlegen... xxi 4.2 Tilsynslege... xxi 4.5 Den interkommunale legevakten; MNS legevakten... xxi 4.6 Den interkommunale legevakten; LINA legevakten... xxii 5. Skjematisk fremstilling av medisinskfaglig myndighets-, ansvars- og arbeidsområder rundt KØHD pasienter... xxii 6. Varighet, revisjon og oppsigelse... xxii 7. Relaterte dokumenter... xxiii Vedlegg 1 MNS legevakten og LINA legevaktens ansvarsområde... xxiv xix -89-

90 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Bakgrunn Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (KØHD) er planlagt som en del av det eksisterende tilbudet ved Namsos helsehus, med planlagt oppstart senest innen Tjenestetilbudet er lokalisert i korttidsavdelingen i Namsos helsehus og er utrustet i henhold til anbefalinger fra Helsedirektoratet (ref. veileder 02/2014). KØHD - enheten er bemannet med: - Kvalifisert sykepleierkompetanse 24 timer i døgnet - Tilsynslege tilgjengelig for visitt på dagtid ukedager Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud for Namsos kommune beskrives nærmere i Særavtale inngått med Helse Nord Trøndelag og omfatter kun avklarte pasienttilfeller, det vil si stabile pasienter med liten risiko for akutt, livstruende forverring. Følgende aktuelle pasientgrupper er nedfelt i avtale med Helse Nord trøndelag: Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte KØHD-tilbud er: h) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som får avklart diagnose og funksjonsnivå hos fastlege eller ved legevakt, hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. i) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan. j) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal gjøres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og terminal omsorg og medikamentjustering ved kronisk smerteproblematikk. k) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling. l) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. m) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og som har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. n) Pasienter som har akutt omsorgsbehov (causa sociale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester, kan også benytte denne tjenesten hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse. En videre overføring til ordinært kommunalt korttidsopphold vil bli gjort så fort det er mulig (dagen etter). Pasienter/pasientgrupper som ikke er aktuelle for å benytte KØHD-tilbud er: xx -90-

91 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen i) Pasienter med akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggs - sykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus. j) Pasienter med kroniske sykdommer og akutt funksjonssvikt hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring. k) Pasienter med traumer med uavklart alvorlighetsgrad. l) Pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus. m) Pasienter hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse. n) Barn (0-16 år) skal som hovedregel ikke legges inn ved KØDH-tilbudet. o) Pasienter der det er tvil om det kommunale tilbudet er forsvarlig. p) Pasienter med innleggelsesdiagnose knyttet til rusproblematikk eller psykiatri, skal i utgangspunktet ikke henvises til KØHD. Hensikt Denne avtalen skal tydeliggjøre medisinskfaglig tilgjengelighet i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud på ettermiddag, kveld, natt, helg og helligdager. Omfang Det er for Namsos kommune anslått totalt 643 liggedøgn pr år for pasienter liggende i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er ut fra dette planlagt avsatt 2 senger til formålet. Liggetiden på døgntilbudet er definert til 3 5 døgn, eventuelt begrenset til noen timer med observasjon. Ved behov for helse og omsorgstjenester utover dette, vurderes dette av kommunen og pasienten får tilpasset tilbud. Myndighets-, ansvars- og arbeidsområder for Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud 4.1 Kommuneoverlegen Kommuneoverlegen i Midtre Namdal Samkommune (MNS) er faglig ansvarlig for den interkommunale legevakten (MNS og LINA). 4.2 Tilsynslege Tilsynslegen har det medisinskfaglige ansvaret for behandlingen av KØHD pasienter. 4.5 Den interkommunale legevakten; MNS legevakten På ettermiddag og kveld ukedager, og ved helg og helligdager, er det organisert legevakt ved MNS som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. xxi -91-

92 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Den interkommunale legevakten; LINA legevakten På natt er det organisert legevakt ved MNS (LINA) som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. MNS legevakten og LINA legevaktens ansvarsområde er beskrevet i vedlegg 1. Skjematisk fremstilling av medisinskfaglig myndighets-, ansvars- og arbeidsområder rundt KØHD pasienter Skjematisk oversikt over myndighets -, ansvars og arbeidsområder rundt KØHD - pasienter Hvem Ansvar Når Tilsynslege MNS legevakten LINA legevakten Fastlege Medisinskfaglige ansvar for behandling og oppfølging av KØHD pasienter Ved behov; henvise pasienter til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud Visitt ukedager Vurdere om pasienten må overflyttes til sykehus for videre behandling Sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling Gi råd og veiledning ved behov over telefon til sykepleier som har ansvar for KØHD - pasienten Sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling Gi råd og veiledning ved behov over telefon til sykepleier som har ansvar for KØHD - pasienten Henvise pasienten til Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, med diagnose og plan for behandling Dagtid ukedager: kl (vinter) kl (sommer) (vinter) (sommer) Helg og høytid/helligdager Natt alle dager Dagtid ukedager Ytterligere beskrivelse av medisinskfaglig myndighets-, ansvars-, og arbeidsområder/ ansvarsfordeling for KØHD - pasienter i kommunen utarbeides før oppstart av tilbudet. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder fram til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jfr helse og omsorgstjenesteloven 6 5 annet ledd. xxii -92-

93 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Oppstart av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud iverksettes senest innen , under forutsetning av finansiering og at pliktene i avtalen oppfylles. Partene er enige om å evaluere avtalen årlig. Dette gjøres første gang senest innen utgangen av Kommunen har ansvar for å igangsette evalueringsprosessen, og er ansvarlig for å utarbeide oversikt over bruken av legevakt i forbindelse med øyeblikkelig hjelp døgntilbudet. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Relaterte dokumenter Følgende dokumenter knyttet til etablering av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud skal utarbeides og sikres frem mot oppstart : Prosedyre: Legevisitt ved KØHD Prosedyre: Skjema for bruk ved kontakt med lege Prosedyre: Kommuneopplysninger til bruk på legevakt Prosedyreperm for legevakten i Midtre Namdal Samkommune m fl Sted/dato... Sted/dato For N amsos kommune Midtre Namdal Samkommune xxiii -93-

94 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 1 MNS legevakten og LINA legevaktens ansvarsområde Kommuner Virkedager Beredskap Natt alle dager Beredskap Helg og høytid Beredskap Namsos Flatanger Namdalseid Osen Overhalla Fosnes MNS legevakten kl (vinter) MNS legevakten kl (sommer) LINA MNS Vikna Nærøy Regional bakvakt kl (vinter) Regional bakvakt kl (sommer) LINA YNL Høylandet Grong Namsskogan Røyrvik Lierne Regional bakvakt kl (vinter) Regional bakvakt kl (sommer) LINA INL xxiv -94-

95 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 3. LINA - avtale Samarbeidsavtale for LINA - Legevaktordningen i Namdalen mellom Vikna kommune og Midtre Namdal samkommune (vertskommune) Vedtatt i kommunestyret i Vikna kommune den xx.xx.12 Vedtatt i Midtre Namdal samkommunestyre den Deltagere: Samarbeidskommune: Vikna kommune Vertskommune: Midtre Namdal samkommune Kap. 1 Generelle bestemmelser LINA er et interkommunalt samarbeid som omfatter kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Osen, Lierne, Røyrvik og Vikna. Andre kommuner kan slutte seg til samarbeidsordningen. 2. Formål Formålet med ordningen er tilfredsstillende legevakttjeneste for innbyggerne, (LOV nr. 30: Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester m. m), redusert vaktbelastningen for legene, styrket rekruttering og kostnadseffektiv drift for kommunene. 3. Oppgaver som legges til samkommunen Midtre Namdal samkommune skal organisere legevakttjenesten for medlemskommunene etter følgende ordning: Legevakttjenesten omfatter lege/hjelpepersonell i vakt og betjening av legevakthenvendelser på telefon. Legevaktslokalet er lokalisert i tilknytning til mottakelsen ved Sykehuset Namsos HF. Følgende samarbeidsmodeller er aktuelle: Modell A: Legevakttjenesten organiseres for disse kommunene i alle tidsrom utenfor ordinær kontortid (egen avtale Midtre Namdal Samkommune og kommunene Flatanger og Osen). I tidsrommet deltar kommunene etter modell B. Modell B: For kommunene med avtalemodell B betjenes legevakthenvendelser i alle tidsrom utenfor ordinær kontortid. I tidsrommet mellom kl alle dager deltar kommunene i felles legevakt med kommunene under punkt A. Lege er stasjonert ved legevaktsentralen ved Sykehuset Namsos HF. Kommunene i henholdsvis region Indre Namdal og Ytre Namdal etablerer en bakvaktsordning av leger for tilkalling ved behov for lege i utrykning i tidsrommet alle dager. Modell C: For kommunene etter denne modellen omfatter avtalen betjening av legevakthenvendelser i alle tidsrom utenfor ordinær arbeidstid. xxv -95-

96 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Virksomheten drives etter kravene i Helse og omsorgstjenesteloven og i samsvar med sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og den Norske Lægeforening, jf for tiden SFS Pr 1. jan 2013 deltar følgende kommuner: Modell A: Osen, Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes og Overhalla Modell B: Grong, Namsskogan, Lierne, Røyrvik, Høylandet, Nærøy og Vikna Modell C: Leka og Bindal 4. Samarbeidende kommunes forpliktelse Fastlønnede leger og allmennleger med individuell avtale i medlemskommunene omfattes av ordningen. Kommunene under pkt A og B er pliktige til å avstå de til en hver tid vaktpliktige leger til samarbeidsordningen. Fritak for lege fra deltagelse i legevakt følger særavtalens bestemmelser (sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og den Norske Lægeforening, jf. for tiden SFS 2305), eller tilsvarende bestemmelser. Samarbeidende kommune er ansvarlig for å informere sine innbyggere om avtalen. 5. Rettsgrunnlag LINA er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 28b administrativt vertskommunesamarbeid. Midtre Namdal samkommune er vertskommune for ordningen. 6. Arbeidsgiverfunksjon Midtre Namdal samkommune ivaretar arbeidsgiverfunksjon for ordningen og utbetaler oppgavepliktige godtgjørelser. 7. Tidspunkt for overføring av oppgaver Overføring av oppgaver i henhold til denne avtalen skjer fra 1. januar Rapportering Det skal utarbeides en årsmelding for virksomheten der ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten skal rapporteres. Årsmeldingen skal sendes deltagerkommunene og legges fram for det administrative samarbeidsutvalget og for Region Namdal som samarbeidsordningens rådgivende organ. 9. Tilsyn, kontroll og klagebehandling Tilsyn og kontroll etter kommuneloven utføres av revisjonsordningen for Midtre Namdal samkommune og kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune. Tilsyn og kontroll etter lov om Helse og omsorgstjenester utføres av Fylkesmannen. Vertskommunen har ansvar for behandling av klager på tjenesten som omfattes av samarbeidsavtalen. Kap. 2 Økonomi 10. Budsjett Midtre Namdal samkommune vedtar årlige driftsbudsjett for LINA. Innstilling til budsjett med oversikt over kostnadsfordelingen sendes ut i god tid til kommunene før behandling og gir samarbeidskommunene muligheter for innspill. 11. Regnskap Vertskommunen fører regnskap for LINA. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i kommunens driftsregnskap. xxvi -96-

97 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Finansiering LINA finansieres gjennom refusjon fra samarbeidskommunene. Refusjon beregnes etter følgende delingsmodell: a. Generelt Midtre Namdal samkommune forhandler avtale om legevakttjenestene med HF Nord Trøndelag og innebærer legevaktbordet, husleiefaktor, personell og IT/supportavtale (Hemit). I tillegg beregnes kostnader knyttet til administrative funksjoner og ledelse. b. Legevaktbordet Vertskommunen inngår rammeavtale med HF Nord Trøndelag om betjening av legevakthenvendelser. Rammeavtalen er stykkprisbasert, (2012: kr 100,-) pr henvendelse med nedre ramme på henvendelser og øvre ramme på henvendelser for alle samarbeidende kommuner samlet. Rammen fordeles mellom samarbeidende kommuner på følgende måte: 40 % likt fordelt mellom kommunene og 60 % fordelt etter antall henvendelser. Rammen for påfølgende år baseres på aktivitetsregistrering i tidsrommet 1. september 31. august i foregående periode. c. Legetjenesten ( ) Omfatter vaktgodtgjørelse for lege i vakt, skyssgodtgjørelse og bakvaktsordning for indre og ytre Namdal. 50 % av kostnadene dekkes likt mellom alle kommuner. 50 % fordeles etter innbyggertall. Kommunene som inngår i denne tjenesten dekker 34 % av utgiftene som omfattes av Midtre Namdal samkommunes forhandlede avtale om legevakttjenestene med HF Nord Trøndelag og innebærer Husleiefaktor, personell og IT/supportavtale (Hemit) i tillegg til vertskommunens kostnader til ledelse og administrasjon. d. Oppgjør Refusjon fra kommunene til dekning av driftsutgiftene i LINA skjer forskuddsvis halvårlig pr og med sluttavregning ved regnskapsårets slutt. Kap. 3 Endringer og oppløsning av samarbeidet, tvist, samarbeidsarena. 13. Uttreden av samarbeidet Hvis begge parter er enige, kan en oppløse samarbeidet i henhold til denne avtale med øyeblikkelig virkning. Både vertskommunen og samarbeidskommunen kan med minst ett års skriftlig varsel si opp avtalen. Oppsigelsestiden tar til å løpe fra 1. januar det påfølgende år uttreden er blitt varslet. Dette med hjemmel i kommunelovens 28 i. 14. Endring av samarbeidsavtalen Avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes fra minst en av partene i samarbeidet. Imidlertid er legevaktsamarbeidet et samarbeid med flere parter. Det kan derved ikke inngås tosidige særavtaler som har konsekvenser for de øvrige deltagerne i samarbeidsordningen. 15. Tvist Dersom det oppstår tvist i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domsstolene. Som verneting vedtas Namdal Tingrett. 16. Samarbeidsarena Det opprettes et administrativt samarbeidsutvalg bestående av to representanter fra hver av regionene Indre Namdal, Midtre Namdal og Ytre Namdal samt en representant fra legetjenesten, ambulansetjenesten, AMK og vertskommunen,. Fra hver region bør en av de to xxvii -97-

98 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen valgte representantene ha et overordnet ansvar for legevakttjenesten i sin region. Samarbeidsutvalget møtes inntil to ganger årlig og der evaluering av ordningen er hovedtema. Utvalget kan komme med innspill/forslag til forandringer av legevaktordningen. "Region Namdal" er ordningens politiske møtested og vil sammen med det administrative samarbeidsutvalget være rådgivende organ for samarbeidet. xxviii -98-

99 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Vedlegg 4. Kravnorm NAV utforming og sikring av kontor xxix -99-

100 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen xxx -100-

101 Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen Kilder Samarbeidsavtale for MNS Helsedirektoratet: 2/2014, Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veiledningsmateriell Den Norske Legeforening: Desember 2014, En legevakt for alle, men ikke for alt, Statusrapport 2015 Helse og omsorgsdepartementet: 30. april 2015, Akuttmedisinforskriften, Rundskriv 1-5/ MNS Handlingsprogram med økonomiplan xxxi -101-

102 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Til høringsinstansene Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/ Elin Skage Knappe Konsekvensutredning legevakt og legevaktstelefon - Høring Midtre Namdal samkommune (MNS) har på vegne av kommunene i Namdalen ansvar for legevakt og legevaktstelefon. Samarbeidet er formalisert i avtaler mellom hver enkelt kommune og MNS. MNS har på sin side avtale med HNT om drift av legevaktstelefon og leie av lokaler og utstyr. MNS har på oppdrag fra samkommunestyret laget en konsekvensutredning som tar for seg konsekvenser for legevakt av etablering av kommunale ø-hjelpstilbud, implementering av ny akuttforskrift samt andre aktuelle problemstillinger knyttet til legevakten. Elin Skage Knappe har vært engasjert som utreder og kan kontaktes om det er spørsmål eller uklarheter. Kommunene og samarbeidsutvalget for legevakt har vært holdt løpende informert om arbeidet både skriftlig i nyhetsbrev og muntlig i møter. Utredningen, som følger vedlagt dette brevet, sendes nå ut til høring til kommunene, faginstanser, involverte fagforeninger og andre interessenter. Vi ber om innspill både til tema og forslag som tas opp i utredningen, men også om forhold som ikke tas opp og som bør vektlegges ev. utredes videre. Vi ber spesielt om tilbakemeldinger på følgende forhold/forslag: 1. Forslag om ny felles prosedyreperm som også inkluderer rutiner i forb. med pasienter i KØHD-senger. 2. Innspill til arbeidet med nye og permanente legevaktslokaler herunder a. om det skal arbeides videre med forslaget om observasjonsseng(er) knyttet til felles legevakt b. bruk av ny teknologi c. krav til lokalers fysiske utforming for at de skal være funksjonelle, moderne og for å kunne ivareta sikkerhet for helsepersonell og pasienter. 3. Behov for/synspunkter på utvikling av legevaktsamarbeidet til å gjelde større del av døgnet/uken, felles bakvaktsordninger osv. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Namdalshagen, Søren R. Thornæs Bank: veg 10, Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@midtre-namdal.no -102-

103 Side 2 av 2 4. Kompetanseutfordringer for felles legevakt. 5. Forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe til å utrede videre utvikling av felles legevakt, jfr. pk. 9.4 i utredningen. 6. Forslaget om ny betalingsnøkkel, jfr. pk. 8.2 i utredningen. Frist for høringsinnspill settes til Utredningen med høringsinnspill vil danne grunnlag for sak for samkommunestyret i møte MNS kommuneoverlegen vil invitere kommunene til et møte i uke 41 der høringsinnspillene vil bli gjennomgått og diskutert. Det er viktig for oss at vi får fram størst mulig konsensus om forlagene som fremmes til politisk behandling. Vår ref. 2015/ bes oppgitt ved henvendelse. Med hilsen Tor Brenne Haldor Holien administrasjonssjef Kommuneoverlege Vedlegg: 1 Konsekvensutredning MNS legevakt -103-

104 Side 3 av 3 Høringsinstanser: Bindal kommune Flatanger kommune Fosnes kommune Grong kommune Høylandet kommune Leka kommune Lierne kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nærøy kommune Osen kommune Overhalla kommune Røyrvik kommune Vikna kommune Fylkeslegen i Nord-Trøndelag HNT Legeforeningen i Nord-Trøndelag Lokal tillitsvalgt for leger i vakt i MNS, Lahner Delta v/ristad Fagforbundet v/sinnes Kommuneoverlegen i IN Kommuneoverlegen i YN KS v/steinmo Utredningen sendes som kopi til Helse- og omsorgssjefer i Namdalskommunene, Leder AMK-sentralen, Holm Samhandlingsleder HNT, Bremnes Daglig leder MNS-legevakt. Medlemmer i samarbeidsutvalget -104-

105 OSEN KOMMUNE Arkiv: H10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 71/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid T. Angen HØRING - RETT TIL SYKEHEIMSPLASS OG HELDØGNS OMSORG Vedlegg 1 Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 2 Høringsnotat - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Sakens bakgrunn og innhold: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til lovendringer i helseog omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Lovendringene innebærer: Rett til sykeheimsplass eller opphold i tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven. Det skal innføres nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykeheim eller tilsvarende bolig. Inntil nasjonale kriterier er på plass, skal kommunene innføre lokale kriterier for rett til vedtak om vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i sykeheim og tilsvarende bolig. Kommunale kriterier skal fastsettes i forskrifts form. Kommunen skal føre ventelister over brukere som venter på langtidsplass. Forskriften skal regulere hvordan kommunen følger opp brukere som står på venteliste. Forskriften skal være tydelig på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. Plikten til å utforme kriterier for tildeling av sykeheimsplass/heldøgns omsorg vil omfatte brukere som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Dett er brukere som etter dagens regelverk ikke har rett på vedtak om tildeling av langtidsplass. Kommunen skal vurdere om vedkommende oppfyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykeheim eller bolig. Kommunen skal behandle søknad om plass umiddelbart, og ev. sette pasienten på venteliste. Bruker skal kunne klage både på avslag på sykeheimsplass og avslag på venteliste. Tildeling av konkret plass gjøres som eget vedtak. Det foreslås at kommunen bør angi et tidspunkt for når plass kan påregnes. Dette skal ikke være rettslig bindende, men tidspunktet skal være reelt

106 Vurdering: Forslag til høringsuttalelse: Lokal forskrift En lokal forskrift som presiserer hvilke tjenester innbyggerne kan forvente i egen kommune kan være positivt med tanke på å synliggjøre hvilke tjenester kommunen har, og fungere som en beskrivelse av kommunens omsorgstrapp/en serviceerklæring. Kommunen har per i dag utarbeidet kriterier for tildeling av omsorgsbolig, med beskrivelse av de ulike boligene, hvordan boligene tildeles mv. Nasjonale kriterier Kommunene er ulike når det gjelder organisering av pleie- og omsorgstjenestene, og når det gjelder press på institusjonstjenestene. For Osen kommunes del så gir brukere og pårørende gode tilbakemeldinger på hvor lang tid det tok før man søkte om plass før man fikk plass på sykeheim/i omsorgsbolig. Det er et spørsmål om nasjonale kriterier for tildeling av sykeheimsplass kan favne alle på en slik måte at det styrker innbyggernes rettigheter til omsorgstjenester. Krav til forsvarlige tjenester En presisering av retten til sykeheimsplass/heldøgns omsorg sies i høringsnotatet å være en tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har. Samtidig sies det i høringsnotatet at forslaget skal innebære en styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis, og at det skal forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har. Alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da. Etter gjeldende helselovgivning har kommunene en plikt til å yte en forsvarlig tjeneste. Dette innebærer at kommunene i utgangspunktet står fritt til å vurdere hvordan tjenesten skal gis, og at den enkelte ikke har et rettskrav på å få en bestemt tjeneste. Kommunene skal også per i dag vurdere rett omsorgsnivå, uavhengig av kapasitet. Hvis en kommune ikke har ledig kapasitet på sykeheim, må kommunen i så tilfelle yte en forsterket tjeneste i heimen, som gir en forsvarlig tjeneste. Ventelister Det kan være utfordrende å forklare for brukerne hvordan ventelisteordningen fungerer. Brukeren får en rett til å stå på venteliste på plass, men kan samtidig «rykke bakover i køen» dersom det er noen som har større behov for sykeheimsplass. Ordningen kan i tillegg føre til mer byråkrati, ved at kommunene skal fatte vedtak om venteliste i tillegg til vedtak om tildeling av konkret plass. Fokus på hjemmebasert omsorg Gjennom samhandlingsreformen og fokus på forebyggende helsetjenester og folkehelse har kommunene satset på rehabilitering, mestring og styrking av tjenestene til heimeboende eldre. I kommunens helse- og omsorgsplan settes det som et mål å gi innbyggerne mulighet til å bo heime så lenge som mulig. En presisering av rett til sykeheimsplass kan forskyve kommunenes satsing over mot mer institusjonsbasert omsorg. Rådmannens innstilling: Osen kommune avgir høringsuttalelse i tråd med forslaget i saksframlegget

107 Høringsbrev Vår ref.: 15/2889 Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester kriterier og ventelister. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 7. desember Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

108 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat forslag til lovendringer Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister

109 Innhold 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v Pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Sykehjem Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Finansiering og egenandel for botilbud Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig Kriterier Ventelister Brukernes oppfatninger Klage og tilsyn Innbyggerundersøkelsen Dagens rettstilstand Innledning Kommunens ansvar og plikter heldøgns tjenester Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Klage og tilsyn Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig Departementets vurderinger og forslag Innledning Generelt om rettighetsfesting i helse- og omsorgslovgivningen Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig presiseres i lov Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Innledning Objektive vilkår Nasjonale kriterier

110 4.4.4 Kommunale kriterier Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i forskrift - ventelister Innledning Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsophhold Rett til vedtak Ventelister Klage Ikraftredelse Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Utkast til lovtekst:

111 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag Regjeringen vil skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Pasientens og brukerens behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal være utformet slik at de møter pasientenes og brukernes behov og ønsker, og bidrar til god helse og mestring. For å møte de fremtidige utfordringene, er det behov for endringer i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Forsøket skal etter planen være gjennomført i løpet av første halvdel av Forsøksordningen skal følgeevalueres. I regjeringsplattformen fremgår det at Regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. Regjeringen foreslår i dette høringsnotatet lovendringer som skal bedre rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til plass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. I høringsnotatet er det foreslått følgende lovendringer: - Retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil etter forslaget fremgå klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester presiseres i helse- og omsorgstjenesteloven. - Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, og foreslår hjemmel for å gi slike nasjonale kriterier. Slike kriterier vil etter Regjeringens mening bidra til økt kvalitet og mer likeverdige tjenester. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten får en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie- og omsorg i flere kommuner. Erfaringene fra forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig finansiering være et viktig grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde for alle kommunene. Denne delen av høringsforslaget vil derfor først iverksettes når dette arbeidet er gjennomført. I denne sammenheng vil også de økonomiske konsekvensene av innføring av nasjonale kriterier bli utredet. - Inntil nasjonale kriterier er på plass foreslår Regjeringen at pasient og bruker gis rett til vedtak om vedkommende oppfyller kommunale kriterier for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kommunen skal i forskrift fastsette kriterier ut fra lokale behov og tjenestetilbud. Kommunen skal føre ventelister over brukere og pasienter som venter på langtidsplass. Kommunens forskrift skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Kommunene har

112 ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. Pasientens og brukerens rett til vedtak i dette systemet skal gi trygghet for at vedkommendes behov er sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår. Regjeringens samlede forslag innebærer: Vesentlig styrking av rettighetene til omsorgstrengende i praksis Vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har Vil tydeliggjøre at alle med omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da Vil gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, legge et sterkere press på kommunene. Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet. Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og omsorgstjenestetilbud, både når det gjelder innholdet i tjenestene og hvor tjenestene ytes. Det er etter hvert vanskelig å se forskjell på nye sykehjem og enkelte omsorgsboliger. For å ta høyde for kommunenes ulike tjeneste-/boligtilbud omfatter forslaget både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med tilsvarende bolig menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2. Opphold i sykehjem er oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere

113 2 Kommunale heldøgns helse- og omsorgstjenester m.v. 2.1 Pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene De kommunale helse- og omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper med svært ulike behov og et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og utfordringer. Det er stor variasjon i hvordan kommunene har organisert sine helse- og omsorgstjenester. Noen kommuner har valgt å fokusere på sykehjem og institusjonstjenester, mens andre kommuner satser mer på hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud og omsorgsboliger. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i alt var om lag personer som mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester ved utgangen av Av disse mottakerne hadde om lag personer opphold i institusjon, og om lag personer mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem (herunder beboere i omsorgsboliger). Vel personer mottok andre typer tjenester til hjemmeboende (som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv.). Tallene viser videre at vel to av ti tjenestemottakere bor i en institusjon, eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Halvparten av disse bor alene. Med gjennomstrømming menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære tverrsnittsstatistikken ved årets slutt. Foreløpige tall viser at hele unike personer mottok kommunale institusjons- og hjemmetjenester i løpet av De største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har først og fremst skjedd i hjemmetjenestene, og det er hjemmesykepleien som vokser. Dette er uttrykk for to markante utviklingstrekk i sektoren, der retningen på tjenesteutøvelsen går fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester og fra praktisk bistand til helsetjenester. I de siste tiårene er tallet på tjenestemottakere under 67 år nesten tredoblet, og utgjør snart 40 pst. av de som mottar disse tjenestene. Samtidig er tallet på tjenestemottakere mellom år redusert, mens tallet på tjenestemottakere 80 år og over har holdt seg på om lag samme nivå til tross for sterk vekst i de eldste eldres andel av befolkningen. 2.2 Botilbudet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kommunene tilbyr tjenester i institusjon, herunder sykehjem, eller eventuelt tjenester i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift. Siden 1998 er om lag

114 halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut, og standarden på institusjonsplassene har derfor økt. Bl.a. er nå de fleste institusjonsplassene i enerom. Utvikling i antall plasser i institusjon Sykehjem Aldershjem Barnebolig Avlastningsbolig Institusjon i alt Merknad: Tall for 2014 er foreløpige. Kilde: Statistisk sentralbyrå Tall fra SSB viser at for 2014 var dekningsgraden for heldøgns plasser i institusjon og omsorgsboliger på 29 pst. sett i forhold til antall innbyggere på 80 år og over. Foreløpige tall viser at antall beboere i boliger med heldøgns bemanning har økt fra om lag i 2008 til i overkant av ved utgangen av Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i institusjon. Samtidig er det en del mennesker som får et omfattende tjenestetilbud i eget opprinnelig hjem. Utvikling i antall beboere i boliger med heldøgns bemanning Beboere i bolig med heldøgns bemanning Merknad: Tall for 2014 er foreløpige. Kilde: Statistisk sentralbyrå Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen er i ferd med å forenes, og det er etter hvert blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger, og tun med omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. I realiteten er ofte det eneste skillet mellom boformene finansierings- og brukerbetalingsordningene, som er ulike alt ettersom brukeren mottar tjenester i sitt eget hjem (herunder tjenester i omsorgsbolig) eller tjenester i institusjon

115 2.2.1 Sykehjem De fleste tjenestemottakerne som mottar institusjonstjenester befinner seg på et sykehjem. Dette gjelder både langtidsopphold og korttidsopphold. Tallet på mottakere av langtidsopphold i institusjon har vært stabilt på rundt målt ved årets slutt de siste årene. Flertallet blant mottakerne med langtidsopphold i institusjon har omfattende bistandsbehov. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 pst. yngre enn 50 år, og nesten 80 pst. er 80 år eller eldre. Langtidsopphold i institusjon er derfor langt på vei en tjeneste for de eldste eldre. Sykehjem er en lovpålagt oppgave for kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, og nærmere regulert gjennom sykehjemsforskriften (forskrifter av 14. november 1988 nr. 932). I forskriften stilles det som krav at sykehjemmet har en administrativ leder, en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling, en sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien, og det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. Det er ikke lagt til grunn noen kvalitetsnorm eller bemanningsnorm for drift av sykehjem. Institusjonen må imidlertid bemannes og driftes på en slik måte at kravet til forsvarlighet oppfylles, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og helsepersonellovens Omsorgsboliger/bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Omsorgsboliger er et vidt begrep og omfatter mange typer boliger. Begrepet er en fellesbetegnelse på boliger oppført helt eller delvis med offentlige midler, og som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Begrepet omsorgsbolig er et relativt nytt begrep, og benyttes eksklusivt for botilbud utenfor institusjon. Omsorgsboliger kan eies eller disponeres av kommunene, eller de kan organiseres som for eksempel borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere. Kommunene er ikke forpliktet til å tilby omsorgsboliger til mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester, og det finnes ingen legaldefinisjon av omsorgsbolig. En omsorgsbolig kjennetegnes gjerne av at det er en tilrettelagt bolig som kommunen disponerer til sine tjenestemottakere, og som disse tjenestemottakerne betaler husleie for. Leieforholdet reguleres av husleieloven. Videre innebærer dette at en beboer i en omsorgsbolig, som alle andre som bor hjemme, må betale for de tjenester vedkommende mottar, herunder også de helse- og omsorgstjenester som kommunen kan kreve egenandel for. En omsorgsbolig er dermed ikke en bestemt tjeneste. Beboeren leier eller kjøper en omsorgsbolig, men det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Vedtakene kan handle om praktisk bistand, antall besøk fra sykepleier eller annet helsepersonell, matombringing eller lignende. Det finnes om lag slike boliger, som i hovedsak eies av kommunene og leies ut til beboere med behov for tjenester. Et stort antall nye omsorgsboliger er bygd i kommunene til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester

116 Kommunenes heldøgns tjeneste- og botilbud er forskjellig organisert. Det kan gis tilbud tilsvarende det som gis i sykehjem i omsorgsboliger. Av hensyn til kommunene omfatter derfor lovforslaget både plass i sykehjem og opphold i tilsvarende type omsorgsbolig som kan sammenlignes med sykehjem og det tilbudet en mottar der. Forslaget omfatter således omsorgsboliger som er særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med dette menes boliger særskilt tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt. 2.3 Finansiering og egenandel for botilbud I dagens regler for finansiering og egenbetaling av helse- og omsorgstjenester går det et skille mellom de som bor i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon og de som bor i egen bolig. Med egen bolig menes i denne sammenhengen både de som bor i privat eid eller leid bolig, og de som bor i omsorgsbolig. Kommunene har hovedansvaret for finansiering av tjenestetilbudet uansett hvor tjenesten ytes, men kommunene har samtidig anledning til å kreve egenandel for de fleste av tjenestene. Adgangen til å kreve egenandel er nærmere regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. I institusjon betaler beboeren for et samlet bolig- og tjenestetilbud uten hensyn til omfanget av de tjenester som mottas. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester skiller mellom langtids- og korttidsopphold på institusjon. For korttidsopphold kan kommunene kreve betaling per døgn eller for det enkelte dag- eller nattopphold. For langtidsopphold kan kommunen for inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et sentralt fastsatt fribeløp også definert i forskriften, kreve 75 pst. i egenbetaling. Av inntekter utover grunnbeløpet kan kommunen kreve inntil 85 pst. Det legges i tillegg noen begrensninger på egenandelens størrelse for å skjerme beboerens økonomi. Brukere som bor i egen bolig betaler for hjemmetjenester. Hjemmesykepleie og personrettet praktisk bistand er fritatt for egenandel. Det samme er støttekontakt og avlastningstiltak. Som personrettet praktisk bistand regnes personlig stell og egenomsorg, som nødvendig hjelp til å stå opp, toalettbesøk, personlig hygiene, hjelp til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Tall fra SSB for 2014 viser at egenandelen for opphold i kommunale institusjoner utgjorde om lag 15 pst. av kommunenes kostnader til slike institusjoner. For hjemmetjenester utgjorde brukerbetalingen i overkant av 1 pst. 2.4 Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene Kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenestene er for det meste finansiert gjennom frie inntekter (rammefinansiering) og øremerkede tilskudd, og dels gjennom egenandeler. Samlede brutto driftsutgifter for de kommunale helse- og omsorgstjenestene beløp seg i 2014 til nesten 122 mrd. kroner. Samlet representerer disse tjenestene om lag en tredel av kommunenes totale driftsutgifter

117 Gjennomsnittlige driftsutgifter for en institusjonsplass på landsbasis i 2014 beløp seg til kroner, mens driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene var i gjennomsnitt kroner. Det er imidlertid store variasjoner i kommunenes kostnader for både en institusjonsplass og for driftsutgifter per bruker i hjemmetjenestene. Tall for ressursfordelingen i kommunene mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester viser at kommunene i vesentlig større grad i dag enn tidligere benytter mer ressurser på hjemmetjenester fremfor institusjonstjenester. 2.5 Praksis ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig Norge har i dag 428 kommuner som varierer både geografisk, demografisk, i fysisk størrelse og i sentralitet. Det er derfor stor variasjon i hvordan kommunene har organisert sine helse- og omsorgstjenester. Mange kommuner har etablert egne bestillerkontor eller funksjoner som ivaretar saksbehandlingen av søknader og tildeling av tjenester. Søknad eller en henvendelse om et hjelpebehov kan komme både fra brukeren, pårørende eller fra sykehus, fastlege eller omsorgtjenesten i kommunen m.fl. Bestillerkontoret har ansvaret for å innhente nødvendig informasjon både fra brukeren selv og fra andre. Når behovet endrer seg, må tjenestetilbudet vurderes på nytt. Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og betalingsordning for disse, har medført at mange kommuner har endret på arbeidsflyten og rutiner for utredning og tildeling av tjenester. Det er ofte vanskelig å kunne vurdere hva brukerne vil ha behov for av tjenester når de ligger i sykehus, og man ser at mange kommuner tilbyr korttidsplass i sykehjem for å kunne gjøre en grundigere utredning og vurdering av brukerne Kriterier Mange kommuner har utviklet egne kriterier som legges til grunn ved vurdering av behov for tildeling av tjenester. Kriteriene sier noe om hva som skal vurderes for å få tildelt ulike typer tjenester, alt fra trygghetsalarm, omsorgsbolig og til forsterket sykehjemsplass. Ved søknad om rehabiliteringsopphold kan det f.eks. stilles krav til at søker er motivert, tar ansvar for egentrening og har et faglig begrunnet behov for rehabilitering. Et annet eksempel er Oslo kommunes tildeling av trygghetsalarm, der alder er et kriterium: Er du over 75 år kan du få tildelt trygghetsalarm etter søknad. Søkere under 75 år blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, og det må følge legeopplysninger med søknaden. Mange kommuner vil også utarbeide særskilte kriterier for å kunne innvilge plass i sykehjem. Som eksempel kan nevnes Stavanger kommune som har utarbeidet følgende kriterier for å kunne innvilge plass i somatisk avdeling: Behovet for medisinsk behandling og/ eller sykepleie må være av så omfattende karakter at det er behov for heldøgns pleie og omsorg i institusjon. Ektepar skal tilbys plass i samme sykehjem. Andre aktuelle hjelpetiltak skal være vurdert før langtidsplass i sykehjem innvilges, som f.eks.:

118 - Tilpasning av bolig, evt. skal alternativt botilbud være vurdert iht søkerens fysiske, psykiske og sosiale situasjon - Tilrettelegging av hjelp i hjemmet, for eksempel hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp - Korttids- /vekselopphold i sykehjem - Familiesituasjon og nettverk skal være kartlagt - Sosiale støttetiltak, for eksempel dagsenter - Trygghetsskapende tiltak, for eksempel trygghetsalarm. Kriterier kan settes sammen ut fra ulike parametere, der man eventuelt kan legge enkelte av dem til grunn på ulike nivå i tjenestetildelingen. I den kommunale omsorgstjenesten snakker mange om "tiltakskjede" og "omsorgstrappen". Dette er benevnelser som viser til at det finnes mange typer helse- og omsorgstjenester, og at disse må ses i sammenheng ved tildeling av tjenester. For eksempel vil begrepet "omsorgstrappen" vise til en sammenheng der økende behov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Begrepet illustrerer en forståelse av at ulike helse- og omsorgstjenester (eller deltjenester), utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Det kan eksempelvis tas utgangspunkt i: - vurdering av behov, basert på skåringsverktøy - ut fra gitte forutsetninger, f.eks alder - ut fra saksbehandlingsprosedyrer, der ulike nivå i omsorgstrappen skal prøves ut først - ut fra brukerens ønske. Det finnes per dags dato flere ulike verktøy som kan brukes i kartlegging av behov for helse- og omsorgstjenester. Oslo kommune har utviklet inntakskriterier for institusjonsopphold som presiserer at tjenestene skal tilbys i henhold til LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) og tilpasses omsorgstrappen. Hensikten med å utarbeide et sett felles inntakskriterier for bydelene, er å legge til rette for mest mulig rettferdig og likeartet praksis for tildeling av ulike typer institusjonsopphold i Oslo kommune. Inntakskriteriene er ment å sikre at ulike institusjonstilbud blir rettferdig og riktig fordelt, uavhengig av hvilken bydel vedkommende mottaker tilhører. Det er også viktig at bydelenes bestillerkontor gis rom for å foreta faglig skjønn. Kriteriene må samtidig være fleksible nok til ikke å utelukke pasienter med særlige behov for å kunne motta de tjenester de har krav på Ventelister Kommunene følger i dag utviklingen i enkeltbrukeres behov gjennom ulike kontaktpunkter med bruker- og pårørende, samt ulike saksbehandlings- og dokumentasjonsverktøy. Kommunen skal ha oversikt over den enkelte brukers/pasients behov, og det er mange måter dette kan gjøres på. Det er usikkerhet knyttet til i hvor stor grad kommunene har systematisk oversikt over hvor mange som har søkt om en sykehjemsplass, hvor mange som har fått vedtak om en sykehjemsplass, og hvor mange som har fått tildelt plassen

119 Etter sikker fortolkning av dagens regelverk kan personer som kun kan få oppfylt sitt behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i sykehjem eller tilsvarende bolig, ikke settes på venteliste. Dette følger også av forslag til 2-1e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven. 2.6 Brukernes oppfatninger Klage og tilsyn I alt avsluttet fylkesmennene vurderingen av 1282 klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a i I 428 av sakene fikk klageren helt eller delvis medhold. Av disse sakene ble det avsluttet 114 klagesaker om plass i sykehjem og 74 klagesaker om plass i annen institusjon. Klageren fikk helt eller delvis medhold i til sammen 63 av disse klagene. I 2010 og 2011 ble det utført 562 tilsyn i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og fylkesmennene fant lovbrudd ved over 300 av dem. Helsetilsynet konkluderte slik: Ikke gode nok tjenester til hjemmeboende brukere med demenssykdom. Ikke trygg nok legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling. For lite fokus på ernæringsproblemer hos eldre. For lite tverrfaglighet i sykehjemmenes rehabilitering. Mangelfull saksbehandling ved søknader om avlastning. Uanmeldt tilsyn: Låste dører og begrenset bevegelsesfrihet for beboere i sykehjem. Tjenestene må styres personellet må ikke overlates til seg selv. Regelverk og anbefalinger ikke godt nok kjent og etterlevd. Kilde: Statens helsetilsyn: Tilsyn med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre i Innbyggerundersøkelsen 2013 Innbyggerundersøkelsen 2013, Difi rapport 2013:7, består av en innbyggerdel og en brukerdel. Innbyggerdelen besvares av innbyggere både med og uten brukererfaring, mens brukerdelen kun besvares av dem med brukererfaring. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har sammenlignet svarene fra disse to delene, og sett at brukerne av helse- og omsorgstjenestene jevnt over er mer fornøyde enn det innbyggerne generelt er. Det gjelder for hele 16 av de 23 tjenestene. Utslagene er til dels store, særlig for omsorgstjenestene hvor brukerne er klart mer fornøyd enn det inntrykket til innbyggerne tilsier. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har langt mer fornøyde brukere enn innbyggernes oppfatninger skulle tilsi (jf. innbyggerdelen av innbyggerundersøkelsen 2013). I møte med brukerne får tjenestene jevnt over høye skårer. Spesielt fastlegene får svært gode tilbakemeldinger, men også omsorgstjenestene får på flere områder gode skussmål

120 Undersøkelsen innbefatter også flere spørsmål som går på kvaliteten på en rekke helse- og omsorgstjenester. Jevnt over skårer alle tjenestene bedre i 2013 enn i Endringene er ikke så store, men viktige. Det er bare for hjemmehjelp skåren er uforandret. Tilgangen på sykehjemsplasser er det spørsmålet i 2013 som får lavest skår av de omsorgsrelaterte spørsmålene med en skår tilsvarende nøytral eller dårlig. Den lave skåren viser at innbyggerne ikke er fornøyde. Alle andre tjenester får en skår som indikerer at innbyggerne er delvis fornøyde. 3 Dagens rettstilstand 3.1 Innledning Det er en overordnet målsetting for helse- og omsorgstjenestene at befolkningen skal sikres lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi og bosted. Å gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker står sentralt i tjenesteytingen. Andre verdier som er grunnleggende for tjenestene er trygghet, respekt, individuelle hensyn og valgfrihet, medvirkning, selvbestemmelse og faglig god kvalitet. Disse og andre grunnleggende verdier ligger nedfelt i regelverket for helse- og omsorgstjenesten i dag. Regelverket skal også gi rettssikkerhet til pasienter og brukere, det vil si at den enkelte lett skal kunne sette seg inn i hva kommunens helse- og omsorgstilbud skal omfatte, hvilke rettigheter den enkelte har og en klagegang som sikrer at den enkeltes rettigheter blir ivaretatt. Det er videre et prinsipielt utgangspunkt at kommunene selv organiserer sine tjenester ut fra lokale forhold og behov. Det er særlig nærhet til brukerne, effektiv tjenesteproduksjon og hensynet til demokratisk styring av tjenestene, som begrunner lokal handlefrihet. 3.2 Kommunens ansvar og plikter heldøgns tjenester Helse- og omsorgstjenesteloven angir rammene for det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Det sentrale er at kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke er spesialisthelsetjeneste, og at kommunene innenfor disse rammene skal tilby et forsvarlig, helhetlig og koordinert tilbud. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, der det fremgår at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med private, jf. loven 3-1. Hva som ligger i kravet "nødvendige" tjenester må sees i sammenheng med kravet til forsvarlige tjenester, hvilket betyr at tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet fremgår av loven 4-1. For helsepersonell følger kravet av helsepersonelloven 4. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, må denne dimensjoneres ut fra en konkret vurdering av den hjelpetrengendes behov ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Dette betyr at kommunen må foreta en

121 individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 bidrar til en ytterligere utdyping av kravet til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» ved å angi de tjenestene kommunen som et minimum plikter å sørge for. Av bestemmelsens første ledd nr. 6 fremgår det at kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon, herunder sykehjemsplass og avlastning. Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter kommunens plikt til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester også heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har kommunen plikt til å tilby sykehjemsplass. Heldøgns helse- og omsorgstjenester er ikke definert i dagens regelverk. I praksis er det lagt til grunn at kommunene yter heldøgns tjenester både i institusjon og i pasientens eller brukerens eget hjem. Plass i institusjon, herunder sykehjem, regnes alltid som et heldøgns tilbud, selv om det i liten grad er nærmere presisert hva tjenestetilbudet skal omfatte. Se kapittel 3.6 om regulering av tjenester i sykehjem og egne boliger. For å sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i relevante lover og forskrifter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 tredje ledd. For å kunne ivareta planleggingsansvar må kommunen for eksempel til enhver tid kjenne til hvor mange som venter på plass i sykehjem eller opphold i omsorgsbolig. Kommunens plikt til internkontoll er utdypet i forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. 3.3 Rett til heldøgns helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i, jf. loven 2-1a. I forarbeidene til loven, Prop. 91 L ( ) punkt , er det presisert at pasientog brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd skal tolkes slik at pasient og bruker har krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering av behov. Det er også uttalt at det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig hjelp på et overordnet nivå, og at omfang og nivå på hjelpen må bestemmes etter en konkret vurdering. Videre er det presisert: I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. ( ) Selv om en person har et rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester betyr ikke det at vedkommende i utgangspunktet har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen. Med andre ord er det ikke slik at selv om en person har krav på helse- og omsorgstjenester fra kommunen, så har personen også dermed et rettskrav på en bestemt tjeneste, for eksempel en institusjonsplass. Dette er en videreføring av gjeldende rett ( ),

122 men blir nå tydeliggjort ved at kommunens plikter og pasientens og brukernes rettigheter blir regulert i ulike lover. Dersom en pasient eller bruker har krav på nødvendige helseog omsorgstjenester, er det kommunen som må vurdere og i utgangspunktet beslutte hva slags hjelp som skal tilbys ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har. Slik sett kan en kommune fatte vedtak om tilbud om helsetjenester i hjemmet, fremfor tildeling av plass i institusjon under forutsetning av at det innebærer et forsvarlig tilbud. Kommunen står imidlertid ikke helt fritt. Formålsbestemmelsene i lovene er utgangspunktet, og det skal tas hensyn til tjenestemottakernes ønsker og synspunkter. Dette gjelder særlig ved utforming av tjenester etter forslaget i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, hvor det skal legges stor vekt på hva brukeren mener ( ) I tillegg er det sentralt at formen for tjenesteyting må være forsvarlig. Hva som er å anse som forsvarlig vil være en helsefaglig og /eller sosialfaglig vurdering i det konkrete tilfellet. Det vil si at dersom for eksempel en plass i institusjon er eneste alternativ for at hjelpen er å anse som forsvarlig i det konkrete tilfellet, vil vedkommende pasient eller bruker ha et rettskrav på opphold i institusjon. Selv om det ikke går klart frem av loven, omfatter altså rettigheten også rett til heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Kommunen kan i noen tilfeller vurdere at sykehjemsplass vil være det ideelle tjenestetilbudet for en pasient, selv om forsvarlige tjenester kan ytes i pasientens hjem. Da det kan være knapphet på sykehjemsplasser velger enkelte kommuner å føre opp disse pasientene på venteliste til sykehjemsplass, se punkt I disse tilfellene har pasienten krav på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i ventetiden. Ved søknad om helse- og omsorgstjenester, herunder sykehjemsplass i kommunen har pasient og bruker rettigheter under saksbehandlingen, som for eksempel rett på informasjon og medvirkning, se om dette i punkt Krav til saksbehandlingen ved søknad om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Forvaltningsloven regulerer saksbehandlingen i forvaltningssaker og inneholder viktige rettssikkerhetsgarantier for den enkelte i møte med den offentlige forvaltning. I helse- og omsorgstjenesteloven 2-2 fremgår det at forvaltningsloven gjelder for kommunens virksomhet, men at særlige bestemmelser kan følge av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet i at helseog omsorgslovgivningen har særlige regler som sikrer at pasientenes og brukernes interesser blir ivaretatt når det gjelder blant annet informasjon, medvirkning og rett til å klage

123 Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper vil også gjelde for saksbehandlingen og innholdet i avgjørelse om helse- og omsorgstjenester. Prinsippene skal blant annet hindre vilkårlige og sterkt urimelige avgjørelser samt usaklig forskjellsbehandling. Tildeling av helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastning og sykehjemsplass som forventes å vare lenger enn to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Krav til enkeltvedtak følger av forvaltningsloven kapittel V. Der fremgår det at enkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlige ( 23), og at de skal begrunnes ( 24). Dersom den som har søkt om tjenester fullt ut har fått innvilget det vedkommende har søkt om er det ikke nødvendig å begrunne vedtaket, jf. loven 24 andre ledd. Når en søknad eller et hjelpebehov meldes på annen måte til kommunen har kommunen opplysnings-, veilednings- og informasjonsplikt. Dette følger av forvaltningsloven 11 og 17. I tillegg gir pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 regler om pasientens eller brukerens rett til informasjon. Brukeren skal bl.a. ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. God og grundig kartlegging av behovet for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet på best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Den enkeltes evne og mulighet til selv å ivareta sin helse eller sosial aktivitet skal danne utgangspunkt for kartlegging av hjelpebehovet. Forvaltningsloven 17 gir regler om forvaltningsorganets utredningsplikt. Etter bestemmelsen skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Helse- og omsorgstjenester som kommunen tilbyr etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. loven 4-1. Kommunens utredning av brukerens hjelpebehov og innhenting av opplysninger fra andre må etter dette være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester som tilfredsstiller forsvarlighetskravet. Kommunene er pålagt å bruke IPLOS som en del av saksbehandlingen. IPLOS er et lovbestemt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. I IPLOS registreres brukerens behov for bistand, assistanse og helsehjelp. Ved søknad om heldøgns tjenester i sykehjem eller omsorgsbolig vil kommunen i de fleste tilfelle kreve en uttalelse fra søkers fastlege med funksjonsbeskrivelse og vurdering av hjelpebehov samt nødvendig medisinsk dokumentasjon. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Ved behov for helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, avlastningstiltak og plass i sykehjem gir pasient- og brukerrettighetsloven pasienten og brukeren en rett til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 andre ledd at slikt tjenestetilbud så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient og bruker. Videre skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet. Kommunen må sikre slik brukermedvirkning i saksbehandlingen og hele prosessen frem til et tjenestetilbud er på

124 plass. Pasient- og bruker har også rett til å medvirke ved gjennomføringen av tjenestetilbudet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 første ledd. Tildeling av omsorgsbolig eller annen kommunal disponert bolig vil være tildeling av et velferdsgode det er knapphet på i de fleste kommuner og er i forvaltningsrettslig forstand et enkeltvedtak. Tildeling av slik bolig skal derfor følge reglene i forvaltningsloven, herunder også reglene for enkeltvedtak. Tildeling av helse- og omsorgstjenester treffes som oftest i eget vedtak. Saksbehandlingstid. Etter forvaltningsloven 11a skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre søknad om helse- og omsorgstjenester uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en søknaden kan besvares, skal kommunen i løpet av en måned gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. Pasient og bruker som har søkt sykehjemsplass har rett på nødvendig helse- og omsorgstjenester under saksbehandlingstiden og i ventetiden dersom det treffes vedtak om sykehjemsplass og pasienten/brukeren må vente på ledig plass. 3.5 Klage og tilsyn Vedtak om helse- og omsorgstjenester, herunder avslag på søknad, etter helse- og omsorgstjenesteloven kan påklages til fylkesmannen etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7, se 7-1. Det følger av loven 7-2 at pasienten eller brukeren kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven eller helse- og omsorgstjenesteloven er brutt til ulempe for seg. Enkeltvedtak om kommunal bolig kan påklages til kommunen. Tilvisning av den konkrete boligen kan som hovedregel ikke påklages. 3.6 Regulering av tjenester i sykehjem og egen bolig Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer sitt helse- og omsorgstjenestetilbud både når det gjelder innhold i tjenestene og hvor tjenestene ytes, se kapittel 2. Tjenestene kan ytes i institusjon, herunder sykehjem, eller i eget hjem. Rettslig regnes helse- og omsorgstjenester tildelt i omsorgsboliger og andre kommunalt tildelte boliger som tjenester tildelt i eget hjem. Skillet i og utenfor institusjon har rettslig betydning i flere sammenhenger. Tjenester i institusjon, herunder sykehjem Følgende tjenestetilbud regnes som kommunal helse- og omsorgsinstitusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven: barneboliger, kommunale rusinstitusjoner, aldershjem, sykehjem og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det er stilt få krav til tjenestetilbudet i sykehjem. Forskrift om sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg er fra 1989, og er i liten grad endret siden da. Det fremgår av

125 forskriften at boformer etter forskriften skal gi heldøgns opphold. I tillegg er det blant annet stilt krav om at det i tilknytning til oppholdet skal være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste. Det skal treffes vedtak om plass i institusjon som forventes å vare lenger enn to uker, se pasient- og brukerrettighetstjenesteloven 2-7, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tjenestene følger forutsetningsvis av vedtaket. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for tjenester i institusjon, jf. forskriften kapittel 1. Reglene om egenbetaling er omtalt i punkt 2.3. Tjenester i hjemmet, herunder omsorgsbolig og andre kommunalt tildelte boliger Det er ikke gitt rettslig definisjon av omsorgsboliger eller andre kommunalt tildelte boliger. Slike boliger regnes rettslig som beboerens eget hjem. Leieforholdet reguleres av husleieloven og leieavtale. Helse- og omsorgstjenester tildeles på samme måte som til tjenestemottakere som bor i sitt eget hjem. Helse- og omsorgstjenester i hjemmet som er forventet å vare lenger enn to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har særskilte regler for tjenester utenfor institusjon, jf. forskriften kapittel 2. Reglene er omtalt i punkt Departementets vurderinger og forslag 4.1 Innledning Regjeringen mener det er behov for å bedre rettsstillingen for personer som har behov for opphold i sykehjem eller tilsvarende boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Helse- og omsorsdepartementet foreslår derfor at retten til slike tjenester presiseres i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Inntil slike kriterier foreligger foreslår departementet å lovfeste krav for kommunene til å fastsette kommunale kriterier for å bli vurdert for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig. Kriteriene skal fastsettes ut fra lokale behov og tjenestetilbud, se punktene og 4.5. Kommunene skal ha oversikt over hvilke personer som venter på langtidsplass i kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken grad kommunene har systematisert dette og i hvilken grad det er gjort kjent for brukerne. Regjeringen foreslår at dette blir regulert på en mer ensartet måte ved at kommunene pålegges å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, se punkt

126 4.2 Generelt om rettighetsfesting i helse- og omsorgslovgivningen I helse- og omsorgslovgivningen skilles det mellom regler som pålegger kommunene eller helseforetakene ansvar og plikter, og regler som gir den enkelte pasient og bruker rettigheter. Begge settene med regler har som formål å sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. I pasient- og brukerrettighetsloven, hvor en stor del av pasient- og brukerrettighetene er samlet, finnes både prosessuelle og materielle regler. Når det gjelder den enkelte pasient eller brukers rettigheter, kan det generelt trekkes et skille mellom materielle og prosessuelle rettigheter. Det som kjennetegner en prosessuell pasient- og brukerrettighet er at den har som hovedformål å styrke pasienter og brukeres rettssikkerhet. Prosessuelle regler er regler om saksbehandling i relativt vid forstand. Det er regler om hvordan avgjørelser skal treffes, hvem som har kompetanse til å treffe avgjørelser osv. I pasient- og brukerrettighetsloven er en stor del av lovbestemmelsene prosessuelle regler, for eksempel retten til informasjon, retten til medvirkning og retten til å samtykke til helsehjelp. Materielle pasient- og brukerrettigheter kjennetegnes ved at de gir rett til ulike former for helse- og omsorgstjenester. I pasient- og brukerrettighetsloven er det i utgangspunktet kapittel 2 som inneholder de materielle rettighetene. Det kan for eksempel vises til pasient- og brukerrettighetslovens 2-1 a andre ledd som gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dersom en person oppfyller vilkårene som gir en rettighet, kan han eller hun ta rettslige skritt for å få denne oppfylt. Dette i motsetning til pliktbestemmelser som retter seg mot det offentlige, men som ikke direkte motsvares av en individuell rettighet for den enkelte. Rettighetsfesting skal bidra til å styrke pasienters og brukeres rettssikkerhet, og sikre den enkeltes mulighet til å få gjennomført sine rettigheter. I juridisk sammenheng er det vanlig å knytte en rettighet til en form for sanksjon eller håndhevelse. Det gir en pasient/bruker som opplever at han eller hun ikke får oppfylt sin rettighet, mulighet til å ta rettslige skritt for å få den oppfylt, for eksempel ved å klage til Fylkesmannen. Det følger av pasient- og brukerrettighetslovens 7-2 at pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Dersom saken ikke fører frem etter klage til Fylkesmannen, kan vedkommende pasient eller bruker ta saken inn for domstolen. Det er gjennom klage- og domstolsbehandling at pasienten eller brukeren kan anvende rettighetene som et grunnlag for å oppnå det helse- og omsorgstilbudet som vedkommende mener å ha krav på (hvis kommunen ikke frivillig innfrir). Rettighetsfesting bidrar på denne måten til større trygghet og forutsigbarhet for den enkelte, og reduserer risikoen for vilkårlig forskjellsbehandling. Hvordan rettigheten er utformet vil ha innvirkning på hvor sterk eller svak rettigheten vil være sett ut i fra et pasient- og brukerperspektiv. En rettighet som gir en pasient eller bruker et rettskrav dersom et objektivt og lett målbart vilkår er oppfylt, vil være naturlig å

127 anse som en sterk rettighet. En rettighet som er utformet mer generelt og hvor det kreves for eksempel en medisinsk kompetanse for å avgjøre om vilkårene i rettighetene er oppfylt, vil fra et pasientperspektiv være å anse som en svakere rettighet. Spørsmålet om innføring av rettigheter må også vurderes ut fra et bredere perspektiv hvor blant annet hensynet til likeverdige tjenester, ressurser og prioritering tas inn. Rettigheter som er utformet med klare og lett målbare vilkår kan ha utfordrende sider ved seg. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et helhetlig ansvar for å yte tjenester til hele befolkningen. Rettigheter for en gruppe av pasienter og brukere kan medføre en vridningseffekt som kan medføre færre valgmuligheter og et dårligere tjenestetilbud til andre grupper brukere og pasienter. Det er til enhver tid en utvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som følge av blant annet nye brukergrupper og faglig og teknologisk utvikling. Det tilsier at rettighetsbestemmelser bør utformes slik at vilkårene er generelle nok til å ta høyde for den utviklingen som skjer, selv om bestemmelsen fra et pasient- og brukerperspektiv kan fremstå noe svakere. Det er med andre ord mange avveininger og vurderinger som må gjøres når det er tale om å innføre nye pasient- og brukerrettigheter. Det er ikke nødvendigvis slik at pasient- og brukerrettigheter som i utgangspunktet sett fra en gruppe pasienters og brukeres perspektiv oppfattes som sterke, bidrar til et godt, forsvarlig og likeverdig tjenestetilbud for kommunens pasienter og brukere samlet sett. En rettighet til et bestemt kommunalt tjenestetilbud bidrar heller ikke nødvendigvis til en best og mest effektiv bruk av kommunens ressurser. 4.3 Retten til sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig presiseres i lov Rettighet for pasient og bruker Som det er gjort rede for under kapittel 3, har pasient og bruker rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a. Selv om det ikke går klart frem av lovteksten, er det sikker fortolkning av pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a at retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen kan omfatte rett til heldøgns tjenester. Dersom heldøgns tilbud med opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for slikt tilbud er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til dette tilbudet. Enkelte brukere og pårørende opplever ikke at det foreligger en slik rett i dagens regelverk. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er det derfor behov for å tydeliggjøre den enkelte brukers og pasients rett til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig i lov. Departementet foreslår derfor følgende nye bestemmelse i pasientog brukerrettighetsloven 2-1e: "Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering

128 er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. " Forsvarlighetskravet er grunnleggende i helselovgivningen og favner vidt. Det omfatter både helsefaglige vurderinger, herunder medisinske, og omsorgsfaglige vurderinger. Plikten for kommunen til å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. For helsepersonell følger kravet av helsepersonelloven 4. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, må dette dimensjoneres og utformes ut fra en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av den hjelpetrengendes behov. Dette betyr at kommunen må foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. I utformingen av tjenestetilbudet skal det etter loven legges stor vekt på hva brukeren mener. I helhetsvurderingen vil blant annet følgende elementer normalt inngå: - brukerens/pasientens funksjonsnivå og hjelpebehov - medisinske vurderinger og diagnoser - prognoser mht. hjelpebehov, diagnoser oa. - pasientens/brukerens ønsker - tjenestetilbudet kommunen for øvrig kan tilby, herunder bl.a. hjemmetjenester og teknologi - hvor pasienten/brukeren bor og muligheten for å tilpasse boligen - pasientens/brukerens hjemmesituasjon, herunder pårørendesituasjon og annet nettverk. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Elementene ovenfor vil være sentrale også når den enkelte kommune skal fastsette kommunale kriterier, se punkt Vektingen av elementene vil avgjøre om pasienten omfattes av basisrettigheten, jf. dagens rettighet som er foreslått presisert, og dermed ha rett til opphold i sykehjem/tilsvarende bolig, eller om det vil være hensiktsmessig og forsvarlig å sette vedkommende på venteliste samtidig som det gis tilbud om for eksempel hjemmesykepleie. Rettigheten gjelder både korttidsopphold og langtidstilbud. Det nærmere innhold i denne rettigheten vil ha nær sammenheng med innretningen av den enkelte kommunes tjenestetilbud. Alle pasienter og brukere har rett på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, men kommunene vil kunne tilby dette på forskjellige måter. Noen kommuner har forholdsmessig mange sykehjemsplasser og tilsvarende mindre hjemmebaserte tjenester. I andre kommuner kan denne fordelingen være motsatt. Det varierer også i hvilken grad kommunene har satset på utbygging av heldøgns tilbud i sykehjem eller i særskilte tilrettelagte boliger, se om dagens helse- og omsorgstjenester i kommunene i kapittel

129 For å avgrense hvilke boliger det her siktes til brukes begrepet tilsvarende bolig. Med dette menes boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og som er tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se under kapittel 2. Regulering av kommunens ansvar Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven korresponderer med kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 til å sørge for slike tjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Ansvaret omfatter også en plikt for kommunen til å sørge for heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig, herunder plass i sykehjem eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette er eneste forsvarlige tilbud for en pasient eller bruker. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering bør dette komme tydeligere frem også i lovreguleringen av kommunens plikter. Departementet foreslår derfor følgende presisering i ny 3-2a i helse- og omsorgstjenesteloven: "Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester." Dersom kommunen på bakgrunn av en samlet vurdering av kommunens tilbud og en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av pasientens/brukerens behov kommer til at sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er det eneste forsvarlige tilbudet for en pasient eller bruker, må vedkommende tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Behandlende leges vurderinger/erklæring/epikrise etc. skal vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget. Departementets forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Gjeldende rett er nærmere beskrevet i kapittel Fastsettelse av kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Innledning Kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller tilsvarende bolig kan utformes på ulike måter. Et hovedskille går mellom å fastsette objektive vilkår og skjønnsmessige kriterier. Et lovbestemt objektivt vilkår innebærer at en omfattes av rettigheten når det lovbestemte vilkåret er oppfylt. Slikt objektivt vilkår kan for eksempel være alder på 80 år. Ved skjønnsmessige kriterier må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet og hvor vektingen av kriteriene kan variere ut fra for eksempel pasientens/brukerens hjelpebehov, diagnose, boligforhold, nettverk etc

130 4.4.2 Objektive vilkår Departementet foreslår ikke å supplere den materielle retten til sykehjemsplass og tilsvarende bolig med enkelte objektive vilkår. Pasienter og brukere som tilfredsstiller nærmere angitte vilkår ville etter en slik modell i så fall ha rett til å få plass i institusjon eller tilrettelagt bolig uavhengig av et faglig skjønn. Objektive kriterier kan for eksempel være knyttet til alder (eks. over 67 eller 80 år) eller diagnosen demens. Fordelen med en slik modell er at det gir mer forutsigbarhet for brukere som oppfyller de objektive kriteriene og som dermed faller inn under rettigheten. Kommunen må da sørge for heldøgnstilbud i sykehjem og tilrettelagte boliger i et omfang som tilsvarer at alle som oppfyller inngangskriteriet kan få rettigheten oppfylt. En slik løsning vil imidlertid kunne medføre en vridningseffekt på kommunenes heldøgns tjenestetilbud i form av økt satsing på heldøgns tjenestetilbud i institusjon og kommunale botilbud på bekostning av tilbud tilpasset brukere med stort hjelpebehov som ønsker tjenester i eget hjem. Skal en unngå en slik vridningseffekt og sikre brukere valgfrihet med hensyn til hvor heldøgns tjenester skal ytes, herunder kunne bo hjemme så lenge som mulig, må kommunen dimensjonere for begge former for tjenester, dvs. bygge opp en overkapasitet for å ta høyde for dette. Dette er ikke ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor ikke at den materielle retten til sykehjemsplass suppleres gjennom mer objektive vilkår Nasjonale kriterier Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Slike kriterier vil kunne bidra til økt kvalitet og mer likeverdige tjenester. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. En del av forsøket innebærer at Helsedirektoratet skal utvikle nasjonale tildelingskriterier. Gjennom forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenesten får en også prøvd ut nasjonale kriterier for inntak til heldøgns pleie og omsorg i flere kommuner.forsøksordningen skal evalueres. Erfaringene fra forsøksordningen vil uavhengig av erfaringene med statlig finansiering være et viktig grunnlag for å utarbeide nasjonale kriterier som skal gjelde for alle kommunene. Forskriftshjemmelen for nasjonale kriterier er foreslått utformet slik: "Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester." Kommunale kriterier Inntil nasjonale kriterier er på plass, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene pålegges å gi forskrifter med kriterier for langtidsplass i egen kommune og å føre ventelister over personer som fyller kriteriene og venter på plass. Kommunene har ansvaret for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. De må etter forslaget være tydelige overfor egne innbyggere på hvilke tjenester som kan forventes i egen kommune. For å gi pasienten og brukeren trygghet og forutsigbarhet for at vedkommendes behov er

131 sett og at et kommunalt tilbud om sykehjemsplass eller tilsvarende bolig er der når behovet oppstår, foreslår departementet en rett til vedtak om å stå på venteliste etter kommunale kriterier. Se mer om dette under punkt Nærmere om rett til vedtak etter kommunale kriterier fastsatt i forskrift - ventelister Innledning Også pasienter og brukere som ikke har en umiddelbar rett på opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, fordi dette ikke vil være det eneste forsvarlige tilbudet jf. 4.3, vil kunne oppfylle kommunale kriterier for tildeling av langtidsopphold. For denne gruppen varierer praksisen i kommunene i dag når det gelder hvillken type vedtak de får. Dette kan skape usikkerhet og konflikt. Dette gjelder særlig personer hvor utviklingen av helsetilstanden og helse- og omsorgstjenestebehovet tilsier at vedkommende vil være best tjent med en langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av slik plass. Denne gruppen har behov for bedre trygghet og forutsigbarhet med hensyn til hvilket tjenestilbud de kan forvente å motta fra kommunen fremover. Etter departementets vurdering bør regelverket endres slik at også pasienter og brukere som kvalifiserer for langtidsplass i kommunen får rett til vedtak om dette. Kommunene må etter dette, og på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud, utarbeide kriterier for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i egen kommune. For å sikre en ensartet oversikt over personer som har fått vedtak om at de kvalifiserer for langtidsplass i kommunene, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, foreslår departementet at kommunene pålegges å føre ventelister. Departementets forslag vil gi pasienter, brukere og pårørende større trygghet for at behovet for langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig er sett og vil bli ivaretatt av kommunen Plikt for kommunen til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnsophhold Selv om pasienten kan klare seg hjemme med forsvarlige tjenester i en periode, er det viktig for bruker og pårørende å oppleve trygghet for at den enkeltes behov fremover er registrert og vurdert, og at dette vil bli fulgt opp videre av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å gi den enkelte innbygger forutsigbarhet i hva vedkommende kan forvente av tjenester, bør det utarbeides kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem og opphold i tilsvarende bolig. For å sikre den nevnte forutsigbarhet må disse kriteriene gjøres tilgjengelige for brukerne. Kommunale kriterier

132 Forslaget bygger på dagens ansvarsdeling der kommunene har det helhetlige ansvaret for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Kriteriene for tildeling av sykehjemsplass og opphold i tilsvarende bolig skal utarbeides av kommunene slik at den enkelte kommune kan ta hensyn til lokale forhold og behov, samt det tjenestetilbudet kommunen har tilgjengelig. Kriteriene vil derfor variere noe avhengig av hvordan kommunen har innrettet sine tjenester. Departementet foreslår at kommunenes plikt til å utarbeide forskrifter med kommunale kriterier reguleres på følgende måte: "Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester." På sikt vil departementet fastsette nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, se punkt I høringsnotatet foreslås det derfor nå å innta hjemmel til å fastsette slike nasjonale kriterier ved forskrift. Regjeringen er i ferd med å igangsette et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. En del av forsøket innebærer at det skal utvikles nasjonale tildelingskriterier. Kriteriene skal utarbeides av Helsedirektoratet og kan, dersom ønskelig, danne grunnlag for utarbeiding av de kommunale kriteriene. Nærmere om plikten til å fastsette kommunale kriterier gjennom forskrift Etter departementets forslag skal kommunen på bakgrunn av kommunenes helhetlige tilbud utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig i egen kommune. Kriteriene bør også omfatte personer som etter kommunens vurdering er best tjent med et slikt tilbud, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Det samlede tjenestetilbudet i kommunen vil være av betydning for hvordan den enkelte kommune utformer sine kriterier. Dette vil kunne medføre ulike kriterier i kommunene. Kommuner som har lagt forholdene til rette for at pasientene skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og hvor hjemmetjenesten har kort responstid og god faglig kvalitet, vil kunne ha høyere terskel for sykehjemsinnleggelse enn andre kommuner. Flere kommuner satser på heldøgnstilbud i særskilte tilrettelagte boliger som supplement eller alternativer til heldøgnstilbud i sykehjem. Kriteriene kan ikke utformes på en slik måte at kommunen innsnevrer den enkelte pasients/brukers rett til til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig etter gjeldende rett som er foreslått presisert i ny 2-1e i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.3. Kriteriene for langtidsopphold kan settes sammen ut fra ulike variabler. Eksempler på kriterier er gitt i kapittel 3. Se også punkt 4.3 hvor det gis eksempler på ulike elementer som normalt vil inngå i den helhetsvurdering som må foretas som følge av forsvarlighetskravet. Som nevnt ovenfor kan kommunene velge å basere sine kriterier på de nasjonale kriteriene som vil bli utarbeidet av Helsedirektoratet som en del av Regjeringens forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

133 Etter forslaget omfatter kriteriene både langtidsplass i sykehjem og i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Med tilsvarende bolig menes boliger særskilt tilpasset personer med funksjons- og kognitiv svikt, se punkt Plikten til å utarbeide kommunale kriterier avgrenses til langtidsplass/-opphold, da korttidsopphold på sykehjem i mange tilfeller har andre formål og begrunnelser enn langtidsopphold. Dette gjelder også for avlastnings- og rehabiliteringsopphold. Med langtidsopphold menes opphold uten sluttdato/tidsubegrenset opphold. Dette vil omfatte tilfeller der pasientens/brukerens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester gjør at det ikke er sannsynlig at vedkommende vil flytte hjem eller til lavere grad av helse- og omsorgstjenestetilbud. I utgangspunktet vil de kommunale kriteriene omfatte alle brukergrupper. Kriteriene omfatter langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for personer med funksjon- og kognitiv svikt. Langtidsplass i sykehjem er imidlertid oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere. Departementet antar kommunens kriterier for korttidsplass langt på vei vil være de samme fra kommune til kommune, men at det er vektingen av kriteriene som avgjør om pasient/bruker tildeles langtids- eller korttidsopphold. Kommunene står fritt med hensyn til om kriteriene som skal fastsettes også skal omfatte korttidsplasser. Kriteriene/forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter og brukere som er best tjent med langtidsopphold i sykehjm eller tilsvarende bolig men som settes på venteliste i påvente av plass. Kommunen kan for eksempel vurdere om det skal bli en del av kommunens rutiner at personer som venter på plass skal revurderes med et fast tidsintervall (under forutsetning om at dette er forsvarlig i det enkelte tilfellet). Forskrift De kommunale kriteriene vil gjelde rettigheter for kommunens innbyggere og skal derfor fastsettes gjennom forskrift, jf. forvaltningsloven 2 bokstav c. Ved fastsettelse av forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester må kommunen følge kravene om forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII. Bestemmelsene i forvaltningsloven gir regler om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelse fra interesserte, jf. 37. I loven 38 er det gitt formkrav og krav til kunngjøring Rett til vedtak Tildelig av sykehjemplass og annet heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud i hjemmet etter helse- og omsorgstjenesteloven som varer ut over to uker skal treffes ved enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. Plikten for kommunene til å utarbeide kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for helsedøgns tjenester vil omfatte brukere/pasienter som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Dette er

134 pasienter/brukere som etter dagens regelverk ikke har rett på vedtak om tildeling av langtidsplass. For å gi den enkelte bruker og pasient forutsigbarhet og trygghet for at vedkommende er vurdert i forhold til kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold er det viktig at personer som oppfyller kommunens kriterier gis rett til vedtak om dette. Departementet foreslår at en slik rettighet tas inn i forslag til ny 2-1e (andre ledd) i pasient- og brukerrettighetsloven på følgende måte: "Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a, har rett til vedtak om dette." Det er foreslått presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd at vedtak om en pasient eller bruker oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, skal følge reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven med de særlige bestemmelsene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Dersom pasienten ikke blir tildelt plass med en gang, men plasseres på venteliste, må kommunen tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester mens pasienten venter på plass. Det vil være klageadgang på vedtaket etter kapittel 7 i pasient- og brukerrettighetsloven, se punkt 4.6 nedenfor. Vedtaket innebærer ikke at vedkommende tildeles plass på vedtakstidspunktet. Kommunen må treffe nytt vedtak når konkret plass tildeles. Bør det settes en frist for oppfyllelse av vedtak? Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om det bør settes en frist for når søkere som settes på venteliste senest skal tildeles plass. Alternative måter å fastsette frist på kan være å sette en konkret frist i lov, eller å pålegge kommunene å fastsette en generell kommunal frist eller å fastsette en individuell frist basert på den enkelte søkers behov. Kommunene har uansett ansvar for at alle som har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester, til enhver tid tilbys dette. Kommunene må alltid vurdere hvem som har størst behov for langtidsplass. Det kan ikke settes frister som undergraver prinsippet om at den som trenger plassen mest, har fortrinnsrett. Uavhengig av om søker plasseres på venteliste eller ikke skal kommunen foreta en fortløpende vurdering av søkerens helsetilstand og funksjonsnivå for å fange opp eventuelle endringer i bistandsbehov. Dersom det settes en nasjonal generell frist kan det være en risiko for at tilbudet ikke blir revurdert ofte nok. Det bør etter dette være opp til den enkelte kommune å vurdere om det er behov for å sette frist for når søker senest skal tildeles plass. Selv om det ikke er foreslått en frist i loven, anbefaler departementet at det likevel angis et tidspunkt for når plass kan påregnes. Hvor presist tidspunktet angis, beror på hvor langt frem i tid det kan påregnes en plass. Selv om tidspunktet som gis til pasienten ikke er rettslig bindende, skal tidspunktet være reelt

135 4.5.4 Ventelister Departementets forslag om plikt for kommunene til å utarbeide forskrift med kriterier for langtidsplass i sykehjem eller opphold i tilsvarende særskilt tilrettelagt bolig, vil omfatte pasienter og brukere som med annet forsvarlig tilbud fra kommunen kan bli boende hjemme i påvente av at langtidsplass blir ledig. Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at kommuner har utarbeidet oversikter over hvilke personer som venter på langtidsplass i kommunen. Det varierer imidlertid i hvilken grad kommunene har systematisert dette og i hvilken grad det er gjort kjent for brukerne. Etter departementets vurdering er det behov for at dette blir regulert på en mer ensartet måte. En praksis med å behandle søknad om sykehjemsplass umiddelbart og eventuelt sette pasienten på venteliste, er brukervennlig og i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om å forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Systemet gir videre en god oversikt over hvem som står på venteliste til de ulike sykehjemmene/botilbudene, hvilket også gir en god oversikt over hvilke heldøgns tjenester som har størst press. Modellen er altså brukervennlig, da den gir trygghet for at den enkeltes behov er sett, samtidig som den bidrar til å ivareta kommunens behov for oversikt og grunnlag for prioriteringer. Departementet foreslår derfor at kommunene pålegges å føre ventelister over personer som venter på langtidsplass, jf. forslegets 3-2a tredje ledd. Forslaget tydeliggjør kommunenes planleggingsansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven i denne sammenheng. Departementet vil presisere at ventelister ikke innebærer et køsystem. Heldøgnsplass skal alltid vurderes etter behovet til den enkelte og ikke etter den plassen pasienten har på en venteliste. Dette innebærer at senere plasserte pasienter på listen vil få plass først, dersom deres behov vurderes som større. Det er viktig at behovet for helse- og omsorgstjenester vurderes kontinuerlig for personer som står på en venteliste. Helse- og omsorgsdepartementet vil presisere at kommunen fortsatt har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester i den perioden pasient eller bruker står på venteliste, på lik linje med andre som mottar hjemmetjenester. Det er et mål at lokale ventelister skal rapporteres nasjonalt. Rapporteringen skal skje gjennom allerede etablerte ordninger, for eksempel KOSTRA. 4.6 Klage Et avslag fra kommunen på søknad om sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig kan påklages til Fylkesmannen. Klageretten følger av pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. For klagen og behandlingen av denne gjelder reglene i lovens kapittel 7 og forvaltningslovens regler om klager over enkeltvedtak så langt de passer, se pasient- og brukerrettighetsloven 7-6. En pasient/bruker kan i tillegg etter de samme reglene klage til Fylkesmannen på at vedkommende ikke har fått vedtak om at vedkommende fyller kommunens kriterier for

136 langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på at vedkommende ikke føres på kommunens venteliste for plass i sykehjem eller tilsvarende bolig. En løsning med kommunal klagebehandling er et mulig alternativ til Fylkesmannen. Fylkesmannens kompetanse i disse sakene reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 første ledd andre punktum. Det vil si at Fylkesmannen har samme kompetanse til å prøve klage på rett til sykehjemsplass (og opphold i tilsvarende bolig) og klage på rett til vedtak etter kommunens kriterier. 4.7 Ikraftredelse I lovforslaget del II er det foreslått at loven skal gjelde fra den tid Kongen bestemmer, og at Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig tid. Kommunene må gis tid til å vedta kommunale forskrifter med kriterier for langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene. Helse- og omsorgsdepartementet legger derfor opp til at kommunens plikter, herunder hjemmel til å gi forskrifter, skal tre i kraft før rettighetsbestemmelsen i forslag til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e trer i kraft. Målet er å få dette på plass i løpet av Den foreslåtte forskriftshjemmelen for å gi nasjonale kriterier vil først bli satt i kraft etter at evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er gjennomført. Forsøksordningen for statlig finansiering av omsorgstjenesten følgeevalueres. Forsøket avsluttes i Når det gjelder ikrafttredelse foreligger det to alternativer. Det første er å innføre nasjonale kriterier etter dette. Alternativt, hvis det foreligger tilstrekkelig erfaringer med bruk av nasjonale kriterier før forsøksperiodens utløp, kan det være aktuelt å innføre nasjonale kriterier før dette. Departementet antar at det ikke er realistisk at det vil foreligge tilstrekkelig erfarings-/evalueringsgrunnlag før forsøksperioden er over, etter tre år. Etter departementets vurdering er det mest realistiske at nasjonale kriterier vil bli innført etter at forsøksordningen er avsluttet. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om å presisere gjeldende rett til sykehjemsplass er tydeliggjøring av en plikt kommunene allerede har og vil derfor ikke kreve en utredning av økonomisk kompensasjon for kommunene. Det er imidlertid behov for flere plasser for at kommunene skal kunne oppfylle sine gjeldende forpliktelser og forberede seg på det behovet som kommer fremover. Regjeringen vil følge opp dette i de årlige budsjetter. Det vises for øvrig til at Regjeringen, gjennom budsjettene for 2014 og 2015, har forbedret den statlige tilskuddsordningen, lagt til rette for flere søknader om tilskudd fra kommunene, og lagt til rette for en vekst i kommunenes økonomiske handlingsrom. I 2014 så vi også at hele tilskuddsrammen for investeringstilskudd fra Husbanken ble utnyttet. Kommunene har allerede i dag plikt til å gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine brukere, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Forslaget om presisering av gjeldende rett og forslaget om innføring av krav om en oversikt over de som venter på langtidsplass

137 parallelt med at de får forsvarlige tjenester, vil følgelig ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Tjenestemottakerne skal, etter forslagets ordlyd, fortsatt ha krav på nødvendige og forsvarlige tjenester etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering, uavhengig av hvorvidt vedkommende står på liste eller ikke. Det vil medføre noe ekstra administrativt arbeid å fastsette kommunale forskrifter om kriterier og administrere ventelistene. Kommunene er forpliktet til å ha systemer for å fange opp søknader om helse- og omsorgstjenester og treffe vedtak om eventuell tildeling av tjenestene. I enkelte tilfeller skal det, etter forslagets ordlyd, for en tjenestemottaker treffes to vedtak istedenfor ett. Dette vil kunne medføre noe økt administrativt arbeid. Etter en samlet vurdering har imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at dette ikke medføre vesentlige kostnader som må kompenseres. Regjeringen vil foreslå nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i etterkant av evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, se punkt Innretning av tjenestetilbudet til brukere av omsorgstjenestene varierer fra kommune til kommune, bla med bakgrunn i befolkningens tjenestebehov, befolkningssammensetningen, geografiske avstander i kommunen og personellets kompetanse. Hva som er forsvarlig og hensiktsmessig grunnlag for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, vil dermed kunne variere betydelig. Standardisering av slike tildelingskriterier vil derfor kunne ha økonomiske konsekvenser. Disse må utredes. 6 Forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Utkast til lovtekst: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a, har rett til vedtak om dette. I 2-7 andre ledd skal lyde:

138 For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her. Tilsvarende gjelder for vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som ville vært best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen etter en helhetlig vurdering finner det forsvarlig at vedkommende kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. [Kongen gir i forskrift bestemmelser om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.] (Merknad: Vil ikke tre i kraft før forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten er evaluert, se punkt ) Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. II

139 OSEN KOMMUNE Arkiv: M75 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 72/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset HØRING OG VARSEL VEDR. OMORGANISERING AV 110-SENTRALENE Sakens bakgrunn og innhold: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har sendt ut på høring varsel om høring vedrørende omorganisering av 110- sentralene i politidistriktene Sunn-Møre, Nord- Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal. Det ble i siste møte i Osen kommunestyre, hvor saken ble lagt frem som referat, bedt om at høringen ble satt opp på sakskartet i førstkommende kommunestyremøte. Ut fra dette legger rådmannen saken frem til behandling, for høringsuttalelse. Høringsfrist er satt til 10. desember Vurdering: DSB`s varsel om vedtak om nye 110- regioner samsvarer med Stortingets beslutning om nye politidistrikt, med ett avvik. Os i Hedmark fylke skal omfattes av Trøndelag politidistrikt. Ny 110 region som omfatter Osen, er foreslått å dekke begge Trøndelagsfylkene samt Os i Hedmark. En av intensjonene med omorganiseringen er ut fra merknaden fra Justiskomiteens innstilling til Stortinget, målet om å samlokalisere nødmeldingssentralene for brann og politi i samme bygg, og slik at de dekker de samme geografiske områdene. Det er grunn til å se på denne saken i samme lys som de fleste andre reformer som er igangsatt innenfor statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning de siste år. De fleste samlokaliseringer ser ut til å gi et sentraliseringsresultat, i alle fall hva angår lokalisering av arbeidsplasser. På den andre siden kan en samlokalisering føre til sterkere fagmiljø, og innsparing av økonomiske ressurser, samt at nødetatene kan samhandle bedre innenfor sine respektive fag. Osen kommune ser ut til å bli lite direkte berørt av en samlokalisering, ut fra at man allerede i dag har store avstander inn til sentral. Men, det kan være riktig å signalisere en bekymring over statens stadige reformiver som innenfor alle områder ser ut til å inneha et ønske om sentralisering av offentlige arbeidsplasser og funksjoner. Rådmannens innstilling: Til diskusjon -139-

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 -143-

144 -144-

145 -145-

146 OSEN KOMMUNE Arkiv: V70 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 73/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Ivar Dybdahl VIDEREFØRING AV LENSA FOSEN - ET SAMARBEIDSPROSJEKT INNENFOR SKOGBRUKSNÆRINGEN - FOR PERIODEN Vedlegg 1 Ang. Lensa-Fosen - Brev til ordførerne 2 Årsrapport 2014-Lensa Fosen Sakens bakgrunn og innhold: Lensa er et samarbeidsprosjekt som søker å skape økt aktivitet i skogbruket. LENSA står for Lokalt initiativ, engasjement, nettverk, samarbeid og aktivitet. Samarbeidet omfatter skogeiere, tømmerkjøpere, skogindustri, kommunal skogforvaltning, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Kystskogbruket og Skognæringa i Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det fem nettverk, hvor Osen deltar i Lensa-Fosen, som ellers omfatter kommunene Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn, Ørland og Leksvik. I perioden var det i Lensa-Fosen ansatt en pådriver i 40 % stilling som ble Finansiert gjennom midler fra bl.a. Kystskogbruket, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I k-sak 43/2012 ble det vedtatt å gå inn med årlige midler fra næringsfond I med kr ,- for treårsperioden Osen kommune hadde da en kostnadsandel på 7 % av de totale kostnadene for Fosen-kommunene, dette beregnet ut fra skogressursene/produktivt areal for kommunene. Den øvrige finansieringen stod i hovedsak fylkesmennene og fylkeskommunene for. Det er et ønske fra styringsgruppen/arbeidsgruppen på Fosen om å videreføre prosjektet for 3 nye år. Arbeidsgruppen består av representanter for landbruksforvaltningen fra alle kommunene. Det er dessuten kommet et brev fra skogeierlagene på Fosen som anbefaler at prosjektet videreføres, med bakgrunn i oppnådde resultater. Fylkesmennene i Nord og Sør- Trøndelag samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt å dekke 40 % av prosjektkostnadene, slik at det faller kr ,- til fordeling på Fosen-kommunene. Det er fortsatt samme fordelingsnøkkel mellom kommunene, slik at for Osen sin del utgjør kostnadene da kr ,- årlig i treårs-perioden

147 I prosjektplanen for vil man ha fokus på nye skogeiere, skogbruksplaner, skogsveier, skog-klima-skogkultur for å nevne noe. Vurdering: Prosjektet har bidratt til økt aktivitet i skogen og mer bevisstgjøring blant skogbrukerne om avvirkning og kulturtiltak i skogen. Nye skogbruksplaner vil oppdatere eierne og gi muligheter for mer målrettede tiltak. Oppsummering: Det anbefales at Osen kommune tar del i en videreføring av prosjektet for perioden , dette under forutsetning av at prosjektet fullfinansieres og at Osen kommune sin årlige andel i prosjektkostnadene blir kr ,-. Rådmannens innstilling: Det vises til søknad om å forlenge skogprosjektet «LENSA» fra 2016 til og med Osen kommune vedtar å delta med kr ,- pr. år for de tre årene 2016 til Osen kommune sin andel finansieres gjennom bruk av midler fra Næringsfond II. Som vilkår for videre deltakelse i prosjektet settes at dette fullfinansieres slik som forutsatt gjennom deltakelse av de øvrige samarbeidspartnerne, slik at Osen kommune sin årlige andel ikke overstiger kr ,- for den nye treårs-perioden. Roar Leirset Rådmann -147-

148 -148-

149 -149-

150 o Arsrapport 20L FOSEN

151 t Forord Da er år 2 med I0O% skogpådriverressurs på Fosen avsluttet. De faktiske resultatene er oppsiktsvekkende. Fosen er best på ungskogpleie i Sør-Trøndelag, og Leksvik kommune er best på ungskogpleie i Nord-TrØndelag, sett i forhold til produktivt skogareal. Det er nesten naturstridig at Fosen med vår eiendomsstruktur, terreng/geografi og bestokning/skogtilstand topper statistikken foran de tunge skogdistriktene itrøndelag - men desto mer gledeligl Stell av ungskogen med sikte på kvalitetsvirke i framtiden har vært hovedsatsingsområdet i Lensa-Fosen. Arbeidet som legges ned i dag vil ha stor betydning for verdiskaping på lang sikt både lokalt og regionalt. I tillegg til godt arbeid fra skogpådriveren må skogeierne berømmes; kompetente og motiverte beslutningstakere er nødvendig for å få resultat. Kommunene i Lensa-Fosen har prioritert et høyt tilskuddsnivå til ungskogpleie. Dette har vært en riktig satsing og avgjørende i forhold til resultatene som er oppnådd. Lensa-Fosen vil også framover søke å opprettholde et tilskuddsnivå til ungskogpleie som bidrar til en høy andel ryddet areal. På Fosen har vi i tillegg arbeidet målrettet med å fremme skogfondsordningen, både gjennom en bevisstgjøring av regnskapskontorene og kursing av skogeiere. Virkemidlene i skogbruket må sees i sammenheng og kunne differensieres etter hvor man befinner seg, dette gjelder ikke minst tilskuddsordningene. I 2015 vil skogbruksplanlegging med miljøregistreringer ha fokus. Åf;ord, Roan og Osen har forholdsvis ny plan eller er i en planprosess. Planprosessen er startet også i Bjugn, Leksvik og Rissa (fellesprosjekt). Det betyr at hele Fosen i overskuelig framtid vil ha forholdsvis oppdaterte skogbruksplaner. Dette vil legge grunnlaget for en langsiktig ressursutnyttelse og fortsatt høy aktivitet innen skogbruket i regionen Fylkesmennene i henholdsvis Nord- ogsør-trøndelag er gode samarbeidspartnere for kommunene på Fosen. I Lensa-Fosen sammenheng oppfordrer vi til ytterligere dialog og samhandling mellom skogavdelingene hos fylkesmannen i de to fylkene. Vi trenger samarbeid og felles tenking på tvers av fylkesgrensene til skogbrukets beste. Både når det gjelder NMSK-midler, andre økonomiske virkemidler i skogbruket (bl.a. driftstilskudd) og strategier for høy aktivitet er det mer å hente på økt samarbeid. Tore Solli, leder i styringsgruppa for Lensa-Fosen

152 2 Innholdsfortegnelse -152-

153 3 Innledning Lensa er et samarbeidsprosjekt som tar sikte på økt aktivitet i skogbruket. Denne årsmeldingen gjelder for Lensa-Fosen som er et av fem nettverk i Lensa-prosjektet. I perioden 2OO9-2Ot2var det ansatt en pådriver i 40o/o stilling som dekket kommunene Bjugn, Ørland, Osen, Rissa, Roan og Åf;ord. Med god jobbing i siste prosjektperiode har tidligere pådriver og kommunene fått til en L00 % stilling for perioden L5. Den nye pådriveren er Simon Larsen og ble ansatt Den nye stillingen dekker kommunene Bjugn, Ørland, Osen, Rissa, Roan og Åf ord i Sør-Trøndelag, samt Leksvik i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er for andre året i Lensa Fosen med pådriver Simon Larsen Figur 1. Fordelingsn6kkel arbeidstid

154 4 Nettverkets stvre/ arbeidsgruope Navn Edmar BakØy lvar Dybdahl Vemund Stjern Rune Knutzen Tore Solli Ansvar: Funksjon Leder Organisasjon Ørland/Bjugn Kommune Osen Kommune Äfiord Kommune Roan Kommune Rissa/Leksvik Kommune Nettverket har etablen en fast struktur, med styringsgruppe' o Nettverkets leder er representant sørtrøndersk skogforum som er koordineringsgruppa for Lensa. o Det er viktig at representanten bidrar til god informasjonsflyt mellom Lensa Fosen og Lensa koordinering. Lensa Fosen må ta ansvar for en god forankring av nettverkets ambisjoner hos skogaktørene for øvrig på Fosen.. Representantene for kommunene må ta et særlig ansvar i forhold til involvering av øvrige kommuner mht. samkjøring av virkemiddelbruk.. Rapportere til hovedprosjektet til Lensa koordinering ved FM Lensa nver Navn: Simon Larsen Ressurs (andel avårsverk): LOO% Arbeidsgive rve rt/prosje ktvert: Rissa Utvikling KF Kontorsted, base: Hjemmekontor, Rissa Kommune ved behov Oppstart: Ansvar: o Bidra til å iverksette felles tiltak i tråd med nettverkets prioriteringer Rapporterer til styret og forumet o Delta på kontaktmøter i regi av Lensa koordinering. Deltar på alle møter i Lensa Fosen og er styrets sekretær Fokusområder Nettverket vil ha fokus på følgende innsatsområder: o Avvirkning Foryngelse. Ungskogpleie Effektmål Nettverket har for satt seg følgende aktivitetsmål: o Avvirkning: m3 o Foryngelse: planter o Ungskogpleie: daa

155 5 Resultat Avvirkning L5000 L Cn<lúlt.oN0OOlOrlNm<f OOOOOOOFTT-tr-lrl oooooooooooo ÑÑNñIN(\NNNC\ NC\I Fl Figur 2. Awirkning antall,2oo3-20l4. Kilde StF Det ble i 2Ot4 avvirket m3 på Fosen. Planting s m\t (of\0oolorlnm<t OOOOOOOTIFIi{r'{-l oooooooooooo ññc.tc!nc!nnc{nnr\ Figur 3. Antall planter,2oo3-2ol4. Kilde SLF. Det ble i2a1.4 plantet planter på Fosen

156 6 Ungskogpleie 4s rì1 <t tô (o l\ 0O Ol O rl N Í) sf cioooooc)r'{éñflf oooooooooooo ñc..tñ NNNN(\r!c\NN Figur 4. Ungskogpleie antall dekar, Kilde: 5[F. Det ble i2oi4 utført ungskogpleiepâ4429 dekar på Fosen 1,2 Prosentvis utført ungskogpleie av produktivt skogareal i 2OL L 0r8 c v, o o 0,6 L ô. 0,4 o,2 0 sû Figur 5. Prosentv s utført ungskogpleie av produktiw skogareal, kommunevis i Nord-Trøndelag' Kilde: FMNT og StF) Leksvik kommune har utført ungskogpleie på hele I% av det produktive skogarealet i 201"4.

157 7 Prosentvis utført ungskogpleie av produktivt skogare al i 2AL4 0,7 0,6 0,5 c o( o À o,4 0,3 o,2 0,1 0 Fosen Nidaros Orkla Gauldal Ytre kyst Figur 6. Prosentvis utført ungskogpleie av produktivt skogareal, nettverkene Lensa. Kilde: SSB og StF Lensa Fosen har høyest aktivitet mellom nettverkene på ungskogpleie sett i forhold til produktivt skogareal Kommentar resultatmål I år har vi økt avvirkningsmålet fra m3 i 2Ot3 til 40 OOO m' i 2Ot4. Dette målet strekte vi oss godt etter og endte opp på m3 innmålt før årsskiftet. Det skal også nevnes at det lå rundt 2000 m3 på vegkant som ventet frakt ved årsskiftet. Vi har nok en gang hatt rekordawirkning på Fosen i nyere tid! Vi mener at gode driftstilskudd, god entreprenørtilgjengelighet samt økt fokus på skogbruk har slått positivt ut på avvirkningstallene. Når det gjelder målet for planting så ble dette nådd med god margin. Målet var planter, og resultatet ble planter som også er rekord i nyere tid. Grunnen til at målet ble nådd kan forklares med høy awirkning året forut. Målet for ungskogpleie var på 3000 dekar. Resultatet havnet pä a429 dekar og er langt over målet, samt rekord i nyere tid på Fosen. Det gode resultatet på ungskogpleie kan forklares med stort fokus på oppfølgingen av ungskog, gunstig tilskudd, kompetente skogeiere og tilgjengelig arbeidskraft.

158 8 Andre resultat Skosbruksplan Gjennom møter med styringsgruppa og skogeierlag har fokuset på viktigheten av nye skogbruksplaner med MlS. kommet på dagsorden. Roan og Osen er i gang med skogbruksplanprosessen og venter å få nye planer i starten av Rissa, Leksvik og Bjugn har hatt oppstartsmøter for et felles prosjekt. 2L.OL.LA, Skogbru kspla n møte Rissa, Leksvi k, Bj ugn 12.O2.t4, Skogbruksplan infomøte Osen L4, Skogbruksplan infomøte Roan 03.I2.I4, Skogbru kspla n møte Rissa, Leksvik, Bj ugn Aktivt Skoebruk Lensa Fosen har tett samarbeid med skogkurs og ser store fordeler med å ha en slik kompetansetilbyder i nærområdet. Lensa Fosen har bidratt aktivt for å skaffe påmeldinger til kursopplegg. Dette for å sikre arbeidskraft i hver kommune, samt kvalitet på arbeidet. Det ble gjennomført seks kurs på Fosen. Et foryngelseskurs, et ungskogpleiekurs, tre kurs i hogstteknikk, og et kurs i motorsag Kommunikasion/ formid line/ omdømmebvgsins Oppslog i medio 2074: A2.O1't, Fosna-Folket,- Bruk skogfond aktivt 20.O3.L4, Fosna-Folket,- Mye hogst (artikkel som oppsummerer Lensa 2013) , Fosna-Folket,- Ungskogpleie og uttrekning av ryddesag M øte r i stvr nqsq ru ppo : Styringsgruppa med skogpådriver har hatt ett møte. Dette er gjennomført24.o3.l4

159 9 Skoqeierlaasmøter: 04.O3.14, ÅrsmØte Åf ord og Bjugn skogeîerlag-> sammenslåing til Nordfosen skogeierlag LL.O}.L4, Årsmøte Leksvi k skogeierlag l.2.o3.t4, Årsmøte Rissa skoge ie rlag 22.IO.L4, Fel lesm øte a ngående bjel lesa u prosjektet 23.L0.t4, Møte i Nordfosen skogeierlag Strateaimøter: Lensa Fosen har gjennomført to strategimøter med lederne i skogeierlagene på Fosen. Møtene er viktig for samordning av skogmilj6et på Fosen t4,Skogmøte Fosen 22.1rO.L4, Skogmøte Fosen, tema Bjellesau Skoakvelder L6.O9.t4, Skogkveld igrenda på Stjern, Tema samkjøring av hogstopplegg og ressursforvaltning Skoodoqer 28.O2.L4, Skogdag Âf. ord, Tema awirkning ,4, Regional skogdag Rissa, Tema avvirkning 24.1O.L4, Skoleskogda g Leksvik Pådriveren har i tilleaq deltott pã: o Samling i skogbruksfunksjonærer i Nord-trøndelag o Fylkessamling Lensa, lnnlegg om Lensa Fosen og Bjellesauprosjektet o Fagsamling skog, Fosen. Fagtur til Mayr Melnhof karton Vegkurs Lensa o Fagdag Landbruk Äf ord, lnnlegg om Lensa Fosen

160 10 Sammendrag regnskap 2O L4 Hoved ster inntekt kroner Lensa koordinering 2OI4 (75%) Lensa koordinering rest 2013 (25%) FMNr (7s%) FMNT rest 2013 (25%) Deltakerkomm unene Rda rissa 2013 Mva Tilskudd caps Sum inntekter r_ r, ,74 Hovedposter utgift Lønnskostnader Kontorhold Kjøring/reise Kurs/ møter la nnonsering Mva Sum utgifter Kroner , , , ,20 25trt,74 766t46,9L Be overskudd Kroner Sum inntekter Sum utgifter 86L236, ,9L Overskudd ,83 Bundet Fond fra ,52 Bundet Fond L7, kommer ut med et overskudd på 95089,83 kr. Dette kan forklares med at Rissa Kommune sin andel i 2013 ikke ble innbetaltfør i 2OL4 og derfor ble ført som inntekt i Pådriver har arbeidskontrakt til og med , slik at overskuddet fra iårvil gå med til å dekke utgiftene i2016

161 LL Oppsummering 2OL4 Året sett fra pådrivers ståsted har vært spennende og utfordrende. Med god relasjonsbygging fra 2013 og med erfaring for hva som utløser mest aktivitet, har 20L4 vært et godt år. Vi har nådd alle aktivitetsmålene vi satte oss. Om ikke det var nok så har vært et rekordår i nyere tid på alle områdene på Fosen. Suksessfaktoren er flinke skogeiere, god entreprenørtilgjengelighet, gode driftsforhold, gunstige tilskudd, gudegaven skogfond, godt samarbeid og samhold i næringen Pådriver og styringsgruppa er godt fornøyd med resultatene på Fosen for 2OL4. Bilde 1. Regional skogdag R ssa: Tømmeret er hogget og kjørt fram til veg. Her starter videre frâkt t l Steinkjer. lokalt skogbruk er avhengig av alle ledd! Rissa ifv10n l^ fï*t Pådriver \ Leder styringsgruppa

162 OSEN KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 74/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid T. Angen VELFERDSTEKNOLOGI - ANSKAFFELSER: SYKESIGNALANLEGG OG TRYGGHETSTILTAK I HEIMEN Sakens bakgrunn og innhold: I helse- og omsorgsplanen for Osen kommune heter det blant annet at «Det finnes mange muligheter for bruk av velferdsteknologi i helsetjenestene, både for kommunikasjon med brukere, trygghetstiltak i heimen mv. Kommunen deltar i et prosjekt sammen med kommunene i Midtre Namdal og Flatanger for å utrede mulighetene teknologien gir, og tilpasse dette til behovene i den enkelte kommune. Prosjektet vil munne ut i en rapport som kan brukes som grunnlag for videre arbeid i kommunene, og en vurdering av satsinger på dette området.» Kommunestyret behandlet i sak PS 39/15 den rapport fra det interkommunale prosjektet om velferdsteknologi, og fattet følgende vedtak: «Kommunestyret tar rapport fra velferdsteknologiprosjektet til orientering. Det arbeides videre med anskaffelse av nye trygghetsalarmer og sykesignalanlegg, og forslag til tilleggsfinansiering til prosjekt 4022 legges fram i forbindelse med budsjettbehandlingen Konkrete utprøvinger av løsninger for kommunikasjon med brukere i hjemmet via nettbaserte løsninger og bruk av medisindispensere påbegynnes inneværende år. Innføring av multidose vurderes i forbindelse med budsjett 2016.» Nettverk for smarte anskaffelser: Kommunen har knyttet kontakt med Nasjonalt og regionalt program for leverandørutvikling, som er et samarbeid mellom NHO, Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS med flere, og som skal bidra til innovative offentlige anskaffelser på velferdsteknologiområdet. Kommunen deltar på nettverkssamlinger med flere kommuner i Nord-Trøndelag, for å få bistand til å gjennomføre et prosjekt med anskaffelse innen velferdsteknologi. Nettverkssamlingene tar for seg en anskaffelse innen velferdsteknologi steg for steg, men fokus på behovskartlegging, organisering av arbeidet, gjennomføring av konkurranse, og iverksetting av anskaffelsen. Samlingene gir mulighet for læring av andre kommuner, og -162-

163 drøfting av felles problemstillinger. Flere av de andre kommunene skal også anskaffe nye trygghetsalarmer og sykesignalanlegg. Vurdering: Behovskartlegging: Når det gjelder valg av teknologiske løsninger er det viktig å gjennomføre en grundig behovskartlegging, i forhold til de ulike interessentene som omfattes av anskaffelsen. Det kan være vanskelig å frigjøre seg fra de teknologiske løsningene vi kjenner i dag, og å se framover i tid, og vurdere løsninger som kan fungere for en stadig mer teknologikyndig brukergruppe. «Interessenter» i denne sammenhengen vil i første rekke være brukerne, ansatte, pårørende, IT-ansvarlig og vaktmester/drift. Det er startet et arbeid med behovskartlegging, og satt ned arbeidsgrupper med ansatte i heimetjenesten (for trygge løsninger i heimen) og på sykeheimen (for sykesignalanlegg). Det planlegges også en nærmere kartlegging av brukernes behov, og pårørendes vurdering. Tidsplan: Det skal lages en tidsplan for arbeidet videre, med milepæler fra start til mål i prosjektet. Det foreslås at anskaffelsen gjennomføres i 2016, og at prosjektet bruker tida fram til sommeren for behovskartlegging, utarbeidelse av kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag mv. Det kan være aktuelt med dialogkonferanser med mulige leverandører sammen med andre kommuner i prosjektet, for å kartlegge de muligheter som finnes i markedet per i dag. Anskaffelsen skal være implementert innen utgangen av Prosjektgruppe: Programmet for leverandørutvikling anbefaler at kommunen har en prosjektgruppe som dekker de ulike fagområdene anskaffelsen omfatter, og som kobler på IT-kompetanse og bygg-/driftsfaglig kompetanse. Det foreslås at det settes ned en prosjektgruppe som består av pleie- og omsorgsleder (prosjektleder), fagsykepleier hjemmesykepleie, fagsykepleier institusjon, helse- og omsorgsleder, rådgiver IT, og representant fra Utvikling og Miljø. Nærmere om vurdering av behov Tryggende løsninger i heimen/trygghetsalarm: Dagens analoge trygghetsalarmer må erstattes med digitale løsninger i alle kommunene. Dette gir grunnlag for å se på nye løsninger for trygghetsalarm, men også på flere og andre måter å kommunisere med brukerne på i et videre perspektiv. Behovskartleggingen så langt har resultert i en vurdering av at det er behov for løsninger som sikrer kommunikasjon med brukerne på flere steder og på flere måter. Det er ønskelig å kunne kommunisere med brukeren utenom det rommet trygghetsalarmen befinner seg på (som er dagens løsning), kunne se brukeren på skjerm mv. Videre er det ønskelig at brukeren kan utløse alarm på flere måter (utløse alarm ved talebeskjed for eksempel), og at alarmen kan fungere om brukeren ikke befinner seg i heimen. Løsninger for å kunne kommunisere med bruker i heimetjenesten om behov for heimebesøk osv. er også ønskelig. Dette kan komme i tillegg til trygghetsalarm. For eksempel at brukeren på en enkel måte kan gi beskjed til heimetjenesten om at han ikke trenger tilsyn i dag, at han ikke er heime i dag, eller at han har behov for tilsyn i dag. Osen kommune er en grisgrendt kommune, hvor en del innbyggere bor langt unna sentrum. Løsninger for å gi innbyggerne økt trygghet i heimen gjennom økt kontakt med heimesykepleien hadde vært svært ønskelig

164 Hovedhensikten med tryggende løsninger i heimen er at brukerne skal oppleve trygghet, og at de kan bo heime så lenge som mulig. Videre kan løsningene gi grunnlag for mer tid til brukere som har større behov, og større sjølstendighet for brukere som ikke har behov for fysisk tilsyn. Et aktuelt tiltak for trygghet i heimen vil være å utarbeide brosjyrer til innbyggerne som forteller hva som finnes av tilbud for heimeboende eldre, og hva som tilbys som tjenester fra kommunen. Det er flere løsninger som kan kjøpes i vanlige butikker, som for eksempel komfyrvakt, sensorbaserte belysningsløsninger, enkle fjernkontroller osv. NAV hjelpemiddelsentralen har en del hjelpemidler det kan søkes på, og kommunen har ulike tjenester, herunder trygghetsalarm. Sykesignalanlegg: Når det gjelder sykesignalanlegget på sykeheimen, så er dette gammelt, og det er vanskelig å få skaffet reservedeler til det, og det er derfor nødvendig å skaffe et nytt anlegg. Behovskartleggingen har vurdert behov for et anlegg som er enkelt, gir muligheter for varsling for eksempel når bruker går ut av seng, ut av rom osv., som er tilpasset brukers funksjonsnivå, gir større bevegelsesfrihet for brukerne, som gir varsel for flere oppgaver (for eksempel om medisinutdeling, avlesing av prøvesvar), gir stille varsling, gir oversikt over hvor ansatte befinner seg mv. Overordnet målsetting/effekt av nytt sykesignalanlegg vil være bedre sikkerhet, bedre ressursutnyttelse av personalet og økt frihet for brukerne. Parallelle prosesser På grunn av omlegging av nytt telefonsystem i kommunen fungerer ikke trygghetsalarmene i omsorgsboligene på Mølnbergtunet. Kommunen har derfor skaffet 5 nye digitale trygghetsalarmer for disse boligene. Kommunen er også i dialog med et firma om å prøve ut 1-2 digitale trygghetsklokker, som kan gi brukerne mulighet for større bevegelsesfrihet (trygghetsalarmen vil fungere for eksempel på tur i nærmiljøet). Rehabilitering/innsatsteam/ forebyggende helsetjenester til eldre Det er ønskelig å se de teknologiske løsningene i sammenheng med målsettinger om satsing på forebyggende helsetjenester for eldre. En økt mulighet for kommunikasjon med omsorgstjenesten kan være ett bidrag til å oppleve større grad av sjølstendighet og mestring. Kommunen har vedtatt i helse- og omsorgsplan at et økt fokus på hverdagsrehabilitering og mestring, og tilrettelegging for at flest mulig kan bo heime lengst mulig er en mulig strategi for å begrense behovet for institusjonsplasser. Det er satt som mål at hjemmetjenesten i årene framover bør vektlegge forebyggende helsearbeid rettet mot innbyggere over 60 år, for å motivere til god helse gjennom aktivitet og ernæring. Fallforebyggende arbeid og hverdagsrehabilitering skal være en prioritering, og det skal gjennomføres temakvelder for innbyggere over 60 år. Heimetjenesten har satt i gang et opplegg med temadager for eldre, som et ledd i denne satsingen. Det er ønskelig å jobbe mer systematisk med innsatsteam/økt satsing på hverdagsrehabilitering for eldre med behov for det. Flere andre kommuner gjør dette med bruk av ansatte innen praktisk bistand, og tildeler tjenester som hverdagsrehabilitering med forsterket innsats en periode. Det bør settes som et mål at tjenesten kommer konkret i gang med arbeidet med hverdagsrehabilitering som tjeneste i 2016, og definerer hvordan denne tjenesten skal tilbys og av hvem

165 Det er satt opp som et tiltak i helse- og omsorgsplanen og handlingsplanen for folkehelse at eldre skal inviteres til en helsesamtale, og få tilbud om heimebesøk. Videre skal heimebesøk også tilbys for å vurdere boligen og ev. behov for tilpasning med tanke på alderdommen. Det er ønskelig å sette dette tilbudet i gang i 2016, i samarbeid med Utvikling og Miljø når det gjelder kartlegging av bygg. Rådmannens innstilling: Det arbeides videre med anskaffelser innen velferdsteknologi i tråd med saksframlegget. Det settes ned prosjektgruppe som skissert, og utarbeides prosjektplan med sikte på å ha gjennomført anskaffelsen i I 2016 skal arbeidet med hverdagsrehabilitering konkretiseres og settes i system, og eldre skal få tilbud om helsesamtale og heimebesøk, og det utarbeides brosjyre med oversikt over tilgjengelige tjenester og løsninger for økt trygghet i heimen

166 OSEN KOMMUNE Arkiv: F47 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 75/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid T. Angen BARNEVERNTJENESTEN - BESTILLING FRA OSEN KOMMUNE Vedlegg 1 Rammeavtale om felles barneverntjeneste 2 Innstilling fra Kontrollutvalget 3 Opprettelse av arbeidsgruppe Fosen regionråd 4 Rutinebeskrivelse - bekymring for barn og unge 5 Rutinebeskrivelse Familieteam Sakens bakgrunn og innhold: Det ble etablert en interkommunal barneverntjeneste for kommunene på Fosen med Rissa kommune som vertskommune i I den forbindelse ble det utarbeidet en rammeavtale om felles barneverntjeneste, som skal regulere samarbeidet om tjenesten (vedlagt). Rammeavtalen regulerer hvilke oppgaver som legges til vertskommunen på et generelt nivå, økonomiske forpliktelser, inn- og uttreden av samarbeidet mv. Kontrollutvalget i Osen kommune behandlet sak om internkontroll for barneverntjenesten i april 2015 (vedlagt) som ble lagt fram for kommunestyret. Bakgrunnen for saken i kontrollutvalget var forvaltningsrevisjon som ble gjennomført i Ørland kommune av barneverntjenesten. Ansvaret for barneverntjenesten i den respektive kommune ligger til kommunestyret. Myndighetsutøvelsen er overført til Rissa kommune som vertskommune. Men Osen kommune skal ha en internkontroll som sikrer at kommunen har en barneverntjeneste som utføres i henhold til loven. Rammeavtalen for samarbeidet på barnevernområdet er ikke tilstrekkelig som styringsverktøy/internkontroll. Kommunestyret fattet 24. juni 2015 vedtak om at «Kommunestyret pålegger rådmann å utarbeide en detaljert bestilling fra Osen kommune til Rissa kommune for kjøp av barneverntjenester. Bestillingen behandles av kommunestyret senest november 2015.». Rådmannsgruppa for Fosen regionråd satte på møte 21. august 2015 ned en arbeidsgruppe (se vedlegg) som skal se på hvordan kravet til internkontroll og en beskrivelse av -166-

167 samarbeidskommunens og vertskommunens ansvar kan beskrives nærmere i den felles rammeavtalen for barnevernstjenesten. Det legges til grunn at den felles rammeavtalen ikke bør være på et slikt detaljnivå at den kan erstatte en konkret bestilling fra kommunen. Rammeavtalen bør si noe om rådmannens ansvar i samarbeidskommunen og vertskommunen, regulere felles møtepunkter for alle kommunene mv. på et mer overordnet nivå. Beskrivelser av for eksempel hvilke konkrete team og grupper Osen kommune forutsetter at barnevernet skal delta i, hvilke utvalg barnevernet bør orientere osv., bør gjøres i Osen kommunes bestilling til Fosen barneverntjeneste. Barnevernloven omfatter ikke bare tiltak for enkeltbarn og deres familier, men også oppgaver knyttet til forebyggende tiltak, råd og veiledning i forhold til kommunale planer, samarbeid med andre forvaltningsorganer osv. En internkontroll for barneverntjenesten må også si noe om disse punktene, og hvordan barneverntjenesten forutsettes å samarbeide med de øvrige kommunale tjenestene i forhold til barn og unge, og hva kommunens oppgaver på det forebyggende området dreier seg om. Vurdering: Bestilling til Fosen barneverntjeneste fra Osen kommune Rammebetingelsene for felles barneverntjeneste på Fosen reguleres i Vertskommuneavtalen av Barnevernloven Kapittel 2 Ansvarsfordeling og administrasjon, jf. Kapittel 4 Særlige tiltak Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevernloven (bvl.) som ikke er lagt til et statlig organ, jf. bvl. 2-1 første ledd. Kommunen skal etter bvl. 2-1 andre ledd ha en internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov/i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan kravet til internkontroll oppfylles. I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgaver etter bvl. Barneverntjenestens administrasjon har ansvaret for det daglige, løpende arbeidet, herunder å gi råd og veiledning, treffe vedtak etter bvl., forberede saker til fylkesnemnda, og iverksette og følge opp tiltak. Ansvar for oppgaver etter bvl. Kapittel 4 Særlige tiltak dreier seg om å følge opp meldinger, foreta undersøkelser, gi råd og veiledning, hjelpetiltak, midlertidig vedtak om plassering utenfor hjemmet mv. Bvl. 2-1 fjerde ledd gir barnevernleder en særlig myndighet for ansvar og oppgaver etter loven. På saksnivå kan ikke barnevernleder overprøves av kommuneledelsen. Osen kommune har delegert oppgavene etter loven, inklusive myndighetsutøvelsen for barneverntjenesten, til Rissa kommune som vertskommune. I et interkommunalt samarbeid om barneverntjenesten har Osen kommune fortsatt ansvar for at barneverntjenesten oppfyller sine oppgaver etter loven, selv om myndighetsutøvelsen er delegert til en annen kommune. Osen kommune må derfor motta tilstrekkelig rapportering til å vite at barneverntjenesten utfører sine oppgaver på en god måte, for eksempel undersøker og følger opp meldinger, lager og følger opp tiltaksplaner, har et system for avviksrapportering osv. Kommunen må også ha gode rutiner for å sikre at øvrige kommunale tjenester ser og tar tak i bekymring for barn og unge, og melder bekymring til barneverntjenesten når dette er nødvendig

168 Det forutsettes at Fosen barneverntjeneste har et internkontrollsystem for tjenesten som beskriver organisering, fordeling av ansvar og myndighet, mål for forbedringsarbeid og system for registrering og rapportering av avvik, og at dette følges opp av vertskommunen for tjenesten. Osen kommune skal: - Bruke felles rutinebeskrivelse (jf. vedlegg) for bekymring for barn og unge for å ta tak i og ev. melde bekymring. - Påse at enhetene i kommunen utarbeider egne beredskapsplaner/rutiner for melding til barnevernet mv. som supplement til felles rutine. - Ha en definert kontaktperson i administrasjonen for barneverntjenesten. - Ha faste punkter i kommunens årshjul for når barneverntjenesten skal inviteres inn for å orientere om tjenesten. - Legge fram barneverntjenestens rapportering til politiske utvalg. - Informere om barneverntjenesten på kommunens nettside. Fosen barneverntjeneste skal: - Delta på årlig orientering for kommunestyret. - Delta på orientering til hovedutvalg. - Rapportere kvartalsvis på status for økonomi, oppfølging av saker, antall meldinger, avvik mv. - Levere årsmelding til kommunen om tjenesten, inklusive en kommunespesifikk del. - Gi skriftlig budsjettforslag til kommunen. - Orientere kommunen utenom faste rapporteringer ved behov (for eksempel ved større saker, og saker som har betydning for kommunens budsjett). - Sørge for tilstedeværelse i kommunen på på forhånd bestemte tidspunkter, slik at innbyggerne og de kommunale tjenestene kan vite når tjenesten er tilstede i kommunen. - Utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester (jf. bvl. 3-2 a)), og samarbeide med andre instanser barnet mottar tiltak fra, herunder delta i og lede aktuelle ansvarsgrupper ved behov. Barnevernloven Kapittel 3 Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver Barnevernloven Kapittel 3 legger et ansvar på kommunen og barneverntjenesten når det gjelder forebyggende oppgaver. Dette dreier seg blant annet om forebyggende virksomhet, samarbeid med andre deler av forvaltningen mv. Kommunen skal følge nøye med i de forholdene barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt mv. tidlig for å forebygge varige problemer, og å sette inn tiltak i forhold til dette, jf. bvl Barneverntjenesten skal etter bvl. 3-2 samarbeide med andre sektorer når dette kan bidra til å løse oppgaver etter bvl., og bidra inn i den kommunale planleggingen, delta i samarbeidsorganer mv. Osen kommune skal: - Drøfte og synliggjøre i kommunens planverk forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. - Ha tverrfaglige team som kan fungere som møteplasser på tvers av tjenester og sektorer, for å drøfte forhold som omhandler barn og unges levekår generelt. Teamets funksjon, mandat og deltakere skal være beskrevet. - Ha tverrfaglig team for å drøfte enkeltsaker. Teamets funksjon, mandat og deltakere skal være beskrevet (jf. vedlegg)

169 Fosen barneverntjeneste skal: - Bidra med innspill til kommunal planlegging på områder som dreier seg om barn og unges oppvekst- og levekår. - Delta i kommunens tverrfaglige team (per 2015 Team Familie Barn, og Familieteamet). - Informere kommunens tjenester og innbyggerne om barneverntjenestens tilbud og virkeområde. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar bestilling til Fosen barneverntjeneste i tråd med saksframlegget

170 -170-

171 -171-

172 -172-

173 -173-

174 -174-

175 -175-

176 -176-

177 -177-

178 -178-

179 -179-

180 -180-

181 -181-

182 Godkjent dato: Godkjent av: Antall sider: Ledergruppa 3 Revideres innen: Revideres av: Versjon: Evalueres årlig Ledergruppa, etter innspill fra TFB 1:0 RUTINEBESKRIVELSE VED BEKYMRING FOR BARN OG UNGE «Du ser det ikke før du tror det» «Det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn» Utgangspunkt: - Alle ansatte er ansvarlige for å ta tak i bekymring for barn og unge. Dette innebærer at den som ser/observerer situasjoner det er grunn til å bli bekymret for, har ansvar for å følge dette opp, ev. i samråd med sin nærmeste leder. - Offentlig ansatte har en særlig plikt til å ta tak i, og si fra om/melde bekymring. - Hovedfokuset skal være på hva vi kan gjøre for det aktuelle barnet/ungdommen, og å hjelpe barnet å løse utfordringen det står overfor. Vi må se barnet i miljøet. Det innebærer blant annet å se voksenmiljøet barnet er i, både i skole/barnehage, og heimesituasjonen, og barnets sosiale miljø ellers. - Det forutsettes en profesjonalitet fra alle ansatte i kommunen, og at man følger opp sin bekymring, også om det dreier seg om «kjentfolk» (som det ofte vil gjøre i en liten kommune som Osen). Er relasjonene så nære at habilitetsreglene i forvaltningsloven kommer inn (jf. forvaltningsloven 6), må man forholde seg til det og løse situasjonen gjennom ordinære rutiner for slike situasjoner, slik at andre kan følge opp saken. Det legges til grunn at å melde/si fra om bekymring ikke omfattes av habilitetsspørsmålet. Hva kan være grunnlag for bekymring? Eksempler kan være: - Endringer i barns atferd for eksempel i konsentrasjon, skoleresultater, fravær, humørsvingninger ol. - Konkrete, observerbare forhold som for eksempel manglende matpakke over tid, høyt fravær osv. - Utsagn barn kommer med, for eksempel om heimesituasjon - Barn som er tydelig alene i friminutter/faller utenfor - Uønsket atferd og mobbing (jf. Olweusprogrammet og de prosedyrer for oppfølging som angis der)

183 Godkjent dato: Godkjent av: Antall sider: Ledergruppa 3 Revideres innen: Revideres av: Versjon: Evalueres årlig Ledergruppa, etter innspill fra TFB 1:0 - Barn som er ukritisk kontaktsøkende, eller engstelige/redde/bekymrede - Lista er ikke uttømmende. Aktuelle tiltak ved bekymring for et barn/ungdom - Den som er bekymret tar dette opp med det aktuelle barnet/ungdommen hvis det er naturlig (ut fra bekymringens art). - Den aktuelle enheten innkaller foresatte til samtale om bekymringen (Jf. for eksempel opplegg for «den vanskelige samtalen» fra Kompetansesenter Rus Midt-Norge). Det skal alltid være 2 til stede fra enheten, og den ene av disse skal være den som har bekymringen/har sett det aktuelle forholdet. Hovedvekt bør legges på hva man har sett/observert, framfor å «mene/påstå», og det bør understrekes at fokus er på barnets beste. Det kan være greit med en rolleavklaring: Enhetens ansvar er å følge opp bekymringen og meddele denne til foresatte, og om mulig finne en løsning/tiltak som bedrer situasjonen. Hvis det er nødvendig med oppfølging fra barnevern, PPT eller andre, vil det være de som vurderer saken og fatter vedtak om oppfølging, etter melding fra enheten. Samtalen kan danne grunnlag for ev. bekymringsmelding til barneverntjenesten. (Hvis bekymringen er så alvorlig at det bør meldes direkte til barnevernet, gjøres dette uavhengig av samtale.) - Hvis behov kan det tas kontakt med helsestasjon, PPT, barneverntjenesten eller andre for råd og veiledning. - Den ansatt/enhet som er bekymret skal straks agere, og ikke bare overlate bekymringen til for eksempel helsestasjonen for oppfølging, men være med på oppfølgingen. - Hvis bekymringen gjelder forhold som gir grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet, skal det alltid meldes dit. Den ansatte orienterer i så fall sin nærmeste leder og melding sendes etter vanlige prosedyrer som enheten har, jf. også skjema for bekymringsmelding tilgjengelig på kommunens nettsider under Tjenestetilbud/Barneverntjenesten i Fosen. Offentlig melder kan ikke melde anonymt. Det må derfor avklares på enheten hvem som er kontaktperson for barneverntjenesten

184 Godkjent dato: Godkjent av: Antall sider: Ledergruppa 3 Revideres innen: Revideres av: Versjon: Evalueres årlig Ledergruppa, etter innspill fra TFB 1:0 - Hvordan kan jeg vite om bekymringen er alvorlig nok til at det skal meldes til barnevernet? Er du bekymret, skal du melde fra uansett. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker signaler. Mange lurer på om dette ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer. Det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig. Er du fortsatt i tvil, er det fullt mulig å først drøfte saken med en fagperson i barnevernet uten å nevne hvem det gjelder. Hvis det går tid etter første melding og du fortsatt er bekymret, skal du melde en gang til. - Politi skal varsles dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller forhindre mishandling, overgrep og/eller begrense omfang av skade. Det er straffbart å la være å anmelde slike forhold til politiet. Varsling til politi bør gjøres så raskt som mulig av hensyn til barnet og for at politiet kan ha behov for å sikre spor. Ved slike tilfeller skal foresatte ikke varsles først. Informasjon om rutinen: - Alle ledere plikter å sørge for at ansatte kjenner rutinen - Alle ledere ved aktuelle enheter skal årlig orientere foreldre/foresatte (for eksempel på foreldremøter eller tilsvarende) om rutiner ved bekymring

185 Godkjent dato: Godkjent av: Antall sider: Team Familie Barn 2 Revideres innen: Revideres av: Versjon: Ved behov Team Familie Barn 1.0 Familieteam Osen kommune - rutinebeskrivelse Medlemmer: Helsesøster, psykiatrisk koordinator, saksbehandler Fosen barneverntjeneste, kommunelege Helsesøster er leder for teamet. Leder har ansvar for å innkalle til møter i teamet/sette møteplanen. Møtefrekvens: Familieteamet i Osen kommune møtes månedlig (onsdager kl. 13:00). Møtedatoer for teamet skal være godt kjent blant ansatte i organisasjonen. Hva kan drøftes i teamet: Familieteamet kan ta opp saker som det er nødvendig å drøfte tverrfaglig. Saker kan tas opp på basis av samtykke. Samtykke skal være skriftlig, og foreligge før drøfting. Hvordan meldes saker inn: Saker meldes inn til leder senest mandag før hvert møte. For eksempel styrere, rektorer, PPT og andre kan melde inn saker til teamet, og delta på drøftingen av den aktuelle saken. Hvis det ikke foreligger samtykke, men ansatte eller medlemmer i teamet har behov for å drøfte en problemstilling, MÅ denne generaliseres slik at det ikke er mulig å identifisere den familien eller det barnet det dreier seg om. Hvis det er aktuelt, kan også for eksempel foreldre delta i teammøtene, og være med på drøfting av sin sak/problemstilling. Evaluering: Teamets arbeid evalueres årlig i forbindelse med kommunens årsmeldingsarbeid, Dokumentasjon: -185-

186 Godkjent dato: Godkjent av: Antall sider: Team Familie Barn 2 Revideres innen: Revideres av: Versjon: Ved behov Team Familie Barn 1.0 Drøftinger av enkeltsaker basert på samtykke dokumenteres i aktuell faginstans journalsystem (Profil, Winmed, SystemX eller Familia), siden det vil dreie seg om sensitive personopplysninger/helseopplysninger. Generelt møtereferat skrives i ephorte. Her kan også diskusjon av generelle problemstillinger dokumenteres

187 OSEN KOMMUNE Arkiv: 243 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 76/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Jørn Pedersen ÅRSRAPPORT NÆRINGSFONDENE 2014 Vedlegg 1 Årsmelding Osen kommunes næringsfond 2 Rapport ramme kommunalt næringsfond Rapport tilsagn næringsfond I Rapport tilsagn næringsfond II Sakens bakgrunn og innhold: KMD s retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler (kapittel 551) forutsetter at det lages årsrapport for foregående års bruk av disse midlene og at årsrapporten behandles politisk, før utbetaling av inneværende års midler finner sted. Utbetaling av midlene for 2015 vil skje etter at STFK har mottatt og godkjent skriftlig rapport. I tillegg må KMD godkjenne tallrapporteringen. Vurdering: Kommunen har i sin næringsplan vedtatt å satse på landbruk, havbruk/fiske og turisme. Dette avspeiles også i fordelingen av innvilgede prosjektsøknader. Slik er fordelingen av tilsagnsbeløp på de ulike næringer: Fiske 25% Turisme 7% Landbruk 29% Annen virksomhet 39% Det er totalt gitt tilsagn om støtte fra næringsfondene på kr , hvorav kr er årets bevilgning fra STFK. Det er gitt tilsagn om støtte til prosjekter til en verdi av kr. Enkelte tilsagn vil ikke bli benyttet av søker. Støtte til fiske er gitt både til kjøp av fiskekvoter og til anskaffelse av fartøy og utstyr

188 Næringsfondets støtte til landbruket består i støtte til oppkjøp av melkekvoter, samt støtte til nydyrking av areal. Oppkjøp av statlige melkekvoter utgjør liter, til en literpris på kr 2.50, mens privat oppkjøp av melkekvoter utgjør liter. Literprisen på privat oppkjøp av kvoter er stiger kraftig, og er nå langt høyere enn prisen for statlige kvoter. Støtten fra næringsfondet utgjør kr 0,75 per kvoteliter uansett om det er statlig eller privat kvote. Nytt av året er at det er gitt støtte til nydyrking av areal tidligere støtteordning for dette formålet har falt bort fra 1. januar 2014, og Landbruksforvaltningen gir ikke lenger støtte til nydyrking. Satsing på støtte til melkekvotekjøp har vært meget vellykket og har bidratt til å øke størrelsen på brukene i kommunen. Dette er helt i tråd med nasjonal politikk. Sakene er behandlet i Osen Næringsfondsstyre og Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre tar årsmeldingen til orientering

189 Osen kommune 7740 STEINSDALEN Osen, 9. november 2015 Årsmelding Osen kommunale næringsfond 2014 Næringslivet i Osen Næringslivet består primært av bedrifter innen fiske, akvakultur, landbruk og teletjenester, samt enkelte entreprenør- og turistbedrifter. Kommunen har i underkant av innbyggere. Kommunen satser aktivt på å stimulere og styrke bedrifter innen disse områdene. Satsingen innen teletjenester har vært meget vellykket og bedriften One2Cel har etablert seg solid i kommunehuset. Bedriften har økt arbeidstokken i løpet av Kommunen har stabil arbeidskraft og tilnærmet ingen ledighet. En utfordring når det skal etableres nye arbeidsplasser er mangel på boliger. Opp til 21 leiligheter i «Sandviksberget Panorama» er under bygging. Det vil føre til en betydelig bedring av boligtilbudet i kommunen. Det er potensial for å utvikle turismen i området. Vurderinger Kommunen har i sin næringsplan vedtatt å satse på landbruk, havbruk/fiske og turisme. Dette avspeiles også i fordelingen av innvilgede prosjektsøknader. Slik er fordelingen av tilsagn på de ulike næringer: Fiske 25% Turisme 7% Landbruk 29% Annen industri 39% Det er totalt gitt tilsagn om støtte fra næringsfondene på kr , hvorav kr er årets bevilgning fra STFK. Det er gitt tilsagn om støtte til prosjekter til en verdi av kr. Enkelte tilsagn er ikke benyttet av søker. Støtte til fiske er gitt både til kjøp av fiskekvoter og til anskaffelse av fartøy og utstyr. Næringsfondets støtte til landbruket består i støtte til oppkjøp av melkekvoter, samt støtte til nydyrking av areal. Oppkjøp av statlige melkekvoter utgjør liter, til en literpris på kr -189-

190 2.50, mens privat oppkjøp av melkekvoter utgjør liter. Literprisen på privat oppkjøp av kvoter er stiger kraftig, og er nå langt høyere enn prisen for statlige kvoter. Støtten fra næringsfondet utgjør kr 0,75 per kvoteliter uavhengig av om det er statlige eller private kvoter. Nytt av året er at det er gitt støtte til nydyrking av areal tidligere støtteordning for dette formålet har falt bort fra 1. januar 2014, og Landbruksforvaltningen gir ikke lenger støtte til nydyrking. Det er imidlertid nødvendig å dyrke nytt areal for å få tilstrekkelig mengde for. Satsing på støtte til melkekvotekjøp har vært meget vellykket og har bidratt til å øke størrelsen på brukene i kommunen. Dette er helt i tråd med nasjonal politikk. Sakene er behandlet i Osen Næringsfondsstyre og Årsrapport til KMD er innsendt Oversikter Tilsagnsoversikt (fra RF 13.50) Begge næringsfond Ramme / saldo oversikt (fra RF 13.50) begge næringsfond -190-

191 Osen kommunes Næringsfond I - Rapport fra RF Postering Posteringsdato Posteringstype Bevilgning Inn Ut Avdrag Tilbakeføring Overføring til budsjettområdet Renter Overføring til Overføring Bevilgning fra STFK Bevilgning Overført fra Overføring TOTALT Osen kommunes Næringsfond II - Rapport fra RF Postering Posteringsdato Posteringstype Bevilgning Inn Ut Overføring til Årsavslutning Overføring til budsjettområdet Overføring Overføring fra Overføring TOTALT

192 År Søknadsnr Arkivsak Tittel Søker Prosjektstatus Tilskudd Tilbakeført Saldo /718 Kjøp av fiskebåt, MS Vikabas HEPSØFJORD AS Avsluttet /998 Søknad om lån/tilskudd til kjøp av henger Åsegg Sag AS Avsluttet /998 Søknad om lån/tilskudd til kjøp av henger Åsegg Sag AS Avsluttet /997 Søknad om støtte til løyvekurs for varetransport Åsegg Sag AS Innvilget /999 Oppgradering av drivstoffanlegg Auto`n AS Avsluttet /1116 Boreapplikasjon til gravemaskin STEIN MASKIN AS Avsluttet /1116 Boreapplikasjon til gravemaskin STEIN MASKIN AS Avsluttet /1226 Osen Elveeierlag: Strømforsyning til kamera i fisketrosen Elveeierlag Innvilget /4623 Osen produsentlag - kjøp av melkekvote. Osen produsentlag Avsluttet /4261 Anskaffelse av minigraver for utleie By Sandviksberget as Avsluttet /4265 Kjøp av fiskebåt Jan Albertsen Avsluttet /4276 Nydyrking, Hansenget Elin Nancy Osen Innvilget /0018 Osen produsentlag - kjøp av melkekvote Osen produsentlag Innvilget TOTALT

193 År Søknadsnr Arkivsak Tittel Søker ProsjektstTilsk. Tilb.ført Saldo /3050 Støtte til profilering/markedsføring av bedrgalleri Den Blå Katt DA Avsluttet /4683 Restaurering av gapahuker langs Steinsdal Osen Elveeierlag Innvilget /4574 Utbygging av marineanlegg STRAND MARINA OG BÅTFORENING Innvilget /4674 Skilting Lilleenget Camping Lilleenget Camping Avsluttet TOTALT

194 OSEN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 77/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset VALG AV NEMNDER Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret skal velge en rekke nemnder og utvalg, i tillegg til å stille forslag til medlemmer i en del utvalg som senere velges av andre instanser. De fleste nemndene trer inn ved valgtidspunkt, mens andre valg er gjeldende fra 1/ Det vil være formålstjenlig å velge også de siste, i samme møte. Diverse anmerkninger er gjort i forhold til enkelte utvalg, for drøfting. Følgende styrer, råd og utvalg (i alfabetisk rekkefølge) skal velges: Administrasjonsutvalg: (Formannskapet har innehatt denne rollen fra politisk side) 3 fra arbeidstakerorganisasjonene (Disse velger selv sine representanter) Barnehagen kommunens representanter i samarbeidsutvalgene Medlem NN Medlem NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN Barn og unges representant i planutvalg NN Vara NN Brannvesenet Midt - representantskapet Medlem NN Varamedlem NN Dyrevernsnemnd kommunens forslag til mattilsynet Medlem NN Medlem NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN -194-

195 Fiskeri- og havbruksutvalg Medlem NN Personlig vara NN Medlem NN Personlig vara NN Medlem NN Personlig vara NN Medlem NN Personlig vara NN Medlem NN Personlig vara NN Fjellstyret Medlem NN Medlem NN Medlem NN Medlem NN Medlem NN Personlig vara NN Personlig vara NN Personlig vara NN Personlig vara NN Personlig vara NN Forhandlingsutvalg for ledere (har bestått av ordfører og hovedutvalgsledere, med varaordfører og nestledere av hovedutvalgene som vara) Medlem NN Medlem NN Medlem NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN Forhandlingsutvalg vindkraft (Har bestått av ordfører, varaordfører, rådmann og hovedutvalgsledere) Behovet må tas opp til vurdering. Sørmarksfjellet er ferdig forhandlet fra kommunens side, og utvalget har per i dag ingen reell forhandlingsfunksjon. Forliksråd Utvalget skal tre i funksjon fra 1/1. Roan har leder i perioden , og Osen skal derfor velge 2 medlemmer Medlem NN Medlem NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN Forliksråd møtefullmektig Medlem NN Medlem NN Fosen Revisjonsdistrikt sekretariat Medlem NN Varamedlem NN Fosen Revisjonsdistrikt representantskap Medlem NN Varamedlem NN Fosen Regionråd styret Medlem (ordfører) valgt i møte den Varamedlem (varaordfører) valgt i møte den

196 Fosen Regionråd rådet Medlem valgt i møte den Varamedlem valgt i møte den Fosen vekst AS, kommunens representant i styret Medlem NN Varamedlem NN Heimevernsnemnd Medlem NN Medlem NN Interkommunalt kjøtt- og næringsmiddeltilsyn/miljørettet helsevern rep.skap Medlem NN Varamedlem NN Jordskiftedommere Er valgt ut 2016 Kirkelig fellesråd Medlem NN Varamedlem NN Klagenemnd Formannskapet er klagenemnd per i dag, og bør ut fra lovverket opprettholdes Klientutvalg Har bestått av 5 medlemmer (fra UKO), med 1 varamedlem (fra UKO). (Har i siste periode ikke behandlet saker, omlegging av NAV og Fosen barnevern tilsier at behovet for klientutvalg er lite, og ikke eksisterende) Kommunikasjonsnemnd Leder NN Medlem NN Medlem NN Varamedlem NN Varamedlem NN Varamedlem NN Konfliktrådets kontaktperson NN Kontrollutvalg Leder (valgt i møte ) Medlem (valgt i møte ) Medlem (valgt i møte ) Varamedlem (valgt i møte ) Varamedlem (valgt i møte ) -196-

197 Kontrollutvalg for skjenking av øl, vin og brennevin Roan har leder i perioden , og Osen skal derfor velge 2 medlemmer Medlem NN Medlem NN Varamedlem NN Varamedlem NN Lagrettemedlemmer og meddommere i lagmannsretten De 2 valgte medlemmene sitter ut 2016 Meddommere til tingretten (3 kvinner og 3 menn) De valgte medlemmene sitter ut 2016 Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA)- representantskapet Medlem NN Varamedlem NN Næringsfondsstyret Har i siste periode bestått av utvidet formannskap Overformynderi Går ut etter at ansvaret ble lagt til Fylkesmannen Overligningsnemnd Går ut Råd for eldre og funksjonshemmede (NB! Viser til brev med oppfordring til å dele rådet) Medlem NN Medlem NN Numerisk vara NN Numerisk vara NN I tillegg velger eldrerådet 3 medlemmer og 3 varamedlemmer til rådet. Skjønnsmedlemmer forslag til Sør- Trøndelag fylkeskommune Gjelder fra 1/1-16 Forslaget skal inneholde 2 navn, 1 mann og 1 kvinne Stadnamn nemnd Har bestått av 5 medlemmer, uten varamedlemmer Behov? Sør Trøndelag Fylkeskrets Kommunens representant til fylkeskretsmøte Representant NN Vara NN Trafikksikkerhetsutvalg Har bestått av 3 valgte med vara, pluss lensmann, leder for FAU Strand skole og leder for elevrådet ved Strand skole Turistnemnd Har bestått av leder, 4 medlemmer og personlig vara for disse -197-

198 Ungdomsrådet, kommunestyrets representant Representant NN Vara NN Utvalg for plansaker Formannskapet innehar rollen Valgstyret Formannskapet innehar rollen Andre utvalg og styrer av midlertidig karakter Arbeidsgruppa for ny FV 17 Ordfører har innehatt vervet, med varaordfører som vara Arbeidsutvalg for Dåapma prosjektet Hovedutvalgsleder UM har innehatt vervet, med nestleder UM som vara Behovet må diskuteres -198-

199 OSEN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 78/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset NEDSETTING AV UTVALG FOR Å SE PÅ POLITISK ORGANISERING I OSEN KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: I siste kommunestyre-møte ble det bestemt at man ønsker å se på politisk organisering i Osen kommune, og på om man skal endre struktur på styrer, råd og utvalg. Vurdering: Det vil legges frem mandat for utvalgets arbeid og funksjonstid i møtet. Utvalget skal være sammensatt av politisk valgte representanter, mens rådmannen kan stille med sekretariat, hvis ønskelig. Rådmannens innstilling: Uten innstilling

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Orientering fra prosjektleder 19.6.2015

Kommuneoverlegen i Midtre Namdal. Orientering fra prosjektleder 19.6.2015 Kommuneoverlegen i Midtre Namdal Orientering fra prosjektleder 19.6.2015 Bakgrunn/vedtak - MNS Samkommunestyrevedtak fra 14.11.2014: «Gjennomføre en konsekvensanalyse for den interkommunale legevakten

Detaljer

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: 05.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid Angen KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELPTILBUD Vedlegg 1 Tilbakemelding fra helseforetaket

Detaljer

ORGANISERING AV LEGEVAKT I NAMDALEN

ORGANISERING AV LEGEVAKT I NAMDALEN ORGANISERING AV LEGEVAKT I NAMDALEN ORIENTERINGER UKE 24 Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune har medisinskfaglig og administrativt ansvar for: - MNS legevakt og LINA legevakt (Legevaktsamarbeidet

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/228-22 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Kommunalt døgntilbud - videre prosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

K o n se k ve n su tr e d n i n g

K o n se k ve n su tr e d n i n g Konsekvensutredning MNS kommuneoverlegen 201503. 09. 2015 201 5 K o n se k ve n su tr e d n i n g M N S kommuneoverlegen Konsekvensutredning for MNS Legevakten/LINA Legevakten ved etablering av Kommunalt

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/4942-2 24.06.2014 Kommunereform - Oppdragsbrev til Fylkesmannen Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen.

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/7273-27 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos

Detaljer

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-3 07.04.2017 Informasjon om videre prosess for r som skal slå seg sammen 22. februar ble det lagt fram en avtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun For kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hensikt... 3 3. Omfang...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven.

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1039-2 17.03.2017 Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Innledning Endring og fastsetting

Detaljer

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/1369-1 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 15/1408-5 29.06.2015 Fylkesvise skjønnsrammer 2016 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Møteprotokoll. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Tina Osen Hagen Håvard Strand OS-KRF/V Randi Jakobsen Stener Andre Hepsø OS-FRP

Møteprotokoll. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Tina Osen Hagen Håvard Strand OS-KRF/V Randi Jakobsen Stener Andre Hepsø OS-FRP Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 30.01.2019 Tid: 09:00 12:10 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Henning

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 08:15 14:50

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 08:15 14:50 Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 03.05.2017 Tid: 08:15 14:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Stener Andre Hepsø MEDL OS-FRP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Stener Andre Hepsø MEDL OS-FRP Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 08.03.2017 Tid: 08:15 13:35 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Statsråden Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 15/1354-1 29.04.2015 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vi er i gang med en kommunereform som skal gi større

Detaljer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/228-8 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

Hvorfor 4 folkemøter?

Hvorfor 4 folkemøter? Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere

Detaljer

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 16/1250-6 01.07.2016 Fylkesvise skjønnsrammer 2017 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/7273-60 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Etablering av øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015 Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 14/3665-5 08.07.2014 Fylkesvise skjønnsrammer 2015 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD

Detaljer

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-34 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets

Detaljer

Fylkesvise skjønnsrammer 2018

Fylkesvise skjønnsrammer 2018 Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/1640-3 Dato 15.06.2017 Fylkesvise skjønnsrammer 2018 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen av

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: 17.09.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til sentralbordet tlf 72578200, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Henning Sundet MEDL OS-AP Stener Andre Hepsø MEDL OS-FRP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Henning Sundet MEDL OS-AP Stener Andre Hepsø MEDL OS-FRP Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 07.03.2018 Tid: 09:00 14:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato:

Deres ref: Vår ref: Dato: Arbeids- og sosialdepartementet v/ Statsråd Anniken Hauglie Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 20.06.17 Regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arbeids- og velferdsdirektøren

Detaljer

Kommunereform - Status og videre arbeid

Kommunereform - Status og videre arbeid Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2016 4815/2016 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Kommunereform - Status og videre arbeid Forslag til vedtak

Detaljer

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-2 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets

Detaljer

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling

Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 15.03.2016 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2014/4038 Arkivkode:321 Deres ref.: «REF» Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Brevet gir informasjon

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 14:10

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 14:10 - Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 19.06.2019 Tid: 09:00 14:10 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Samarbeidskommuner LINA Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/2050-54 «REF» Ingvill Dahl Håpnes 46898849 11.04.2016 Melding om vedtak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Fosnes Partsammensatt utvalg

Fosnes Partsammensatt utvalg Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes Partsammensatt utvalg Møtested: kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: 16.09.2015 Tidspunkt: 11:30 De faste medlemmene innkalles med dette

Detaljer

Erfaringer med KAD /ØHD

Erfaringer med KAD /ØHD rfaringer med KAD /ØHD rfaringskonferansen 24.11.2015 Olav Bremnes,Samhandlingssjef HNT Intensjon Intensjonen med KAD-tilbud var å bidra til døgnåpne kommuner ndret seg fra 1.12.12 ved oppstart av reformen

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorg Flatanger. Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2013/188-2 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Møteinnkalling ekstraordinært møte

Møteinnkalling ekstraordinært møte Ordfører og rådmannsmøte (ORM) Møteinnkalling ekstraordinært møte Utvalg: Regionrådet for Hamarregionen Ordfører og rådmannsmøte (ORM) Møtedato: 11. desember 2014 kl. 14.15-15.30 Møtested: Møterom Mjøsa,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/ Kommunestyret 54/ Kommunereformen prosessplan for Ytre Namdal og Bindal

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/ Kommunestyret 54/ Kommunereformen prosessplan for Ytre Namdal og Bindal Leka kommune Ordfører Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-8 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 76/14 14.10.2014 Kommunestyret 54/14 30.10.2014 Kommunereformen

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:50

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:50 Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 12.10.2016 Tid: 09:00 13:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Solvår Anita Johansen MEDL OS-BYS Ann Jorid T. Gåsmo MEDL OS-KRF/V

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Solvår Anita Johansen MEDL OS-BYS Ann Jorid T. Gåsmo MEDL OS-KRF/V Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 24.10.2018 Tid: 09:00 13:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Henning

Detaljer

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud amarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud Innledning til diskusjon amfunnsmedisinsk forum fylkeslege Jan Vaage Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunens

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform

Detaljer

SAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER

SAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER Arkivsaksnr.:17/1887 SAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skaun kommune slutter seg til anbefalingen fra Vertskommunenemda om å endre

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 14:00

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: 05.09.2018 Tid: 14:00 Forfall meldes via Osen kommunes hjemmeside, www.osen.kommune.no, eller til postmottak@osen.kommune.no.

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Kommunereform. Departementsråd Eivind Dale. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Departementsråd Eivind Dale. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Departementsråd Eivind Dale Stortinget: - Sett i gang! Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan

Detaljer

Komite barn, helse og velferd

Komite barn, helse og velferd Møteinnkalling Utvalg: Komite barn, helse og velferd Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 16.06.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09: Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 07.09.2016 Tid: 09:00 13.20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Halsa, Hemne og Snillfjord

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Halsa, Hemne og Snillfjord Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-27 Dato 29. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Halsa, Hemne og Snillfjord Kommunal - og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/ Follo lokalmedisinske senter (LMS) - legevakten Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/02998-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial 01.11.2017 Formannskapet 08.11.2017

Detaljer

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune.

Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-034, TI-&40 14/705 14/6961 Stian Skjærvik 19.10.2014 Kommunestruktur - utredningsalternativer for Hattfjelldal kommune. Utvalg

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Innspill til Nasjonal Helse og sykehusplan

Innspill til Nasjonal Helse og sykehusplan Innspill til Nasjonal Helse og sykehusplan ASU 27.09.18 Olav Bremnes Bakgrunn RHFene har fått i oppdrag å gi innspill til Nasjonal helse og sykehusplan knyttet til områdene: Teknologi Kompetanse Psykisk

Detaljer

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Visjon legevakt 2015 Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Jesper Blinkenberg Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Spesialist i allmennmedisin, fastlege og legevaktlege Askøy Medredaktør

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Kommunereformen status og rammer for veien videre

Kommunereformen status og rammer for veien videre Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereformen status og rammer for veien videre Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Oppstartsseminar, Gardermoen, 31. oktober 2016 11 kommuner blir til 5, og 2

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Legevaktsamarbeidet i Namdalen- Utredning og anbefalinger2017

Legevaktsamarbeidet i Namdalen- Utredning og anbefalinger2017 Sluttrapportlegevaktsamarbeidet i Namdalen Utredningog anbefalinger2017 01.06.2017 Legevaktsamarbeidet i Namdalen- Utredning og anbefalinger2017 Rapport med anbefalinger ElinSkageKnappe MIDTRENAMDALSAMKO

Detaljer

Overhalla kommunestyre

Overhalla kommunestyre Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 24.10.2017 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp? Finnsnes Interkommunale Legevakt Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp? Høringskonferanse om akuttforskriften, 21.august 2014 Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien, Senjalegen og Finnsnes Interkommunale

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer..

Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer.. Prosjektledersamling Kommunereform 20. oktober 2015 Lierne kommune En kort oppsummering av utredninger i Lierne: innhold, sammenheng, utfordringer.. Utredninger i Lierne - kommunereformen Utredninger i

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013 Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013 Hva er gjort? ØHJ problemstillingen drøftet i mange fora, blant annet i INR og i region Namdal pluss en rekke prosjekter

Detaljer

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune.

Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune. Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune. Statsbudsjett etter en rådmanns hjerte Forutsigbart følger opp kommuneprop en og «revidert» Mye

Detaljer

Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 05.09.2017 Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Detaljer

Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud. Veileder for kommunale frisklivssentraler - Høring

Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud. Veileder for kommunale frisklivssentraler - Høring Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud Deres ref.: Saksbehandler: EBL Vår ref.: 10/6724 Dato: 07.12.2010 Veileder for kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Knut O. Dypvik

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Knut O. Dypvik Fosnes kommune Fellesfunksjoner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Strandveien 38 7734 Steinkjer Att. Snorre Aurstad Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/9643-3 Knut O. Dypvik 74286470 15.01.2008 Interkommunalt

Detaljer

Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget

Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget 30.09.2010 Utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak Olav Bremnes, prosjektleder Mental Helse

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt Bakgrunn samhandlingsreformen kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (Hdir rundskriv) Alle kommuner vil

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

Kommunereformen - faktainnsamling for kommunene i Indre og Midtre Namdal

Kommunereformen - faktainnsamling for kommunene i Indre og Midtre Namdal Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2014/6920-14 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Kommunereformen - faktainnsamling for kommunene i Indre og Midtre Namdal

Detaljer

Kommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte

Kommunereformen - status og retningsvalg. Folkemøte Kommunereformen - status og retningsvalg Folkemøte 14.01.2016 Program for kvelden Status/historikk kommunereformen Informasjon om alternativene for sammenslåing for Overhalla Øst eller Vest? Nytt inntektssystem

Detaljer

Ifølge liste 12/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 12/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3060 16.12.2013 Instruks om tidsfrister i saker knyttet til rovvilt fastsatt av Miljøverndepartementet 16. desember 2013. I kraft fra 1. januar 2014. Miljøverndepartementet

Detaljer

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess.

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess. Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 14/5600-3 04.06.2015 Oppdrag om forskning på kommunereform Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gi grunnlag for forskning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562

Saksframlegg. Trondheim kommune. Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Saksframlegg Plan for legevakten 2008-2010/Interkommunalt legevaktsamarbeid Arkivsaksnr.: 08/35562 Forslag til vedtak: Trondheim kommune inngår interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner

Detaljer

Kommuneoverlegen ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN. Lillehammer, 14.mai 2018

Kommuneoverlegen ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN. Lillehammer, 14.mai 2018 Kommuneoverlegen Lillehammer, 14.mai 2018 ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN Kommunens ansvar for å tilby innbyggerne tilgang til legetjenester er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer