HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY



Like dokumenter
«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE

Helsefremmende skoler Kartlegging 2015

Helsefremmende barnehager og skoler

Strategiplan for Meløyskolen Lære for livet Økt læringsutbytte og helsefremmende fokus i skolen

Helsefremmende barnehager og skoler

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Handlingsplan helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler

Kantinesamling

Kommunal ernæringspolitikk

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler

Arbeid med å fremme psykososialt

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Helsefremmende skoler

Kantineundersøkelse 2017

Helsefremmende vgs. Bjørn-Are Melvik. Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bodø

Skolemat viktig for elevene og skolen?

NOU: 2015:2 Å høre til

Halden videregående skole 9. september 2015

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Helsefremmende vgs. Bjørn-Are Melvik. Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Faglærersamling Bodø

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Retningslinjer for skolemåltidet

Trivsel + læring = sant

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Hvordan organisere skolekantina?

Kriterier - Helsefremmende barnehage

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

RAMMEPLAN FOR SFO

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Innspill elevråd/ungdomsråd

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

GRANLY SKOLE ORDENSREGLEMENT

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune.

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen Grav barnehage

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Årsplan Hjelteryggen sfo

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Helsefremmende skoler

»Liv og røre i kragerøskolene»

Hadsel videregående skole

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Helsefremmende barnehager og skoler

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Transkript:

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes Anbefalte kriterier og veileder for helsefremmende grunnskoler er med i Strategiplan for Meløyskolene 2016-2019. Verktøyet skal brukes internt som et hjelpemiddel for evaluering av skolens pedagogiske virksomhet knyttet til helsefremmende arbeid. Målet er at det skal bidra til gode refleksjoner over egen praksis, og føre til positive endringer. VERKTØYET TAS I BRUK FOR SKOLEÅRET 2015/2016, OG SELVEVALUERINGA SKAL DANNE GRUNNLAGET FOR SKOLENS PRIORITERINGER INNENFOR OMRÅDET HELSEFREMMENDE SKOLE. DETTE SYNLIGGJØRES I SKOLENS VIRKSKOMHETSPLAN. Uteområdet ved Halsa skole innbyr til lek, Foto: Trond Loge, Salten friluftsråd

1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolens årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Forankringen skjer i alle ledd: elever, ansatte, ledelse og foreldre. Skolen evaluerer helsefremmende arbeid årlig gjennom bruk av dette selvevalueringsverktøyet De ansatte har kompetanse til å sikre en helsefremmende skolehverdag. Skolen markedsfører seg som helsefremmende skole. 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme god helse og godt psykososialt miljø Skolen har god oversikt over det psykososiale miljøet i skolen. Skolen har en plan for systematisk og kontinuerlig arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø, samt rutiner for oppdatering og oppfølging av planen. Skolen har rutiner og metoder for avdekking og krenkende atferd og oppfølging av eventuelle hendelser. Skolen har rutiner for samarbeid mellom skolen og foreldrene om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Skolen har rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og barnevern. Skolen har rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l Skolen oppdager og håndterer brudd på retten til et godt læringsmiljø på en effektiv måte. Skolen jobber systematisk med faktorene læringsmiljø, klasseledelse og relasjonskompetanse. 3. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag Det legges til rette for varierte aktiviteter, slik at elevene blir utfordret fysisk og motorisk på ulike måter. Aktivitetene er av moderat eller høy intensitet (blir andpusten). Skoleplassen er en spennende arena for sosial og fysisk aktivitet- sommer som vinter. Utetid i friminuttene er en obligatorisk del av skoledagen. Skolen har en tiltaksplan med mål om flere aktive elever langs skoleveien.

Kroppsøvingsfaget fokuserer på motivasjon og mestring, slik at gode relasjoner til faget opparbeides. Skolen tar nærmiljøet i bruk og kombinerer uteundervisning og fysisk aktivitet. Skolen har utarbeidet en enkel årsplan for å sikre at elevene får minst 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet gjennom hele året. 4. De nasjonale retningslinjene for skolemåltider følges Skolen har minimum 20 minutter matpause. Skolen tilbyr gratis frukt/grønt eller er med i en skolefruktordning. Skolen er med i en melkeordning som tilbyr lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk. Skolen tilbyr enkel brødmat til elever som ikke har egen matpakke. Elevene har tilgang på kaldt drikkevann. Skolen legger til rette for et trivelig spisemiljø. Måltidene gjennomføres med maksimalt 3-4 timers mellomrom. Skolen tilbyr ikke elevene brus, saft, potetgull, snacks, godteri. Heller ikke kaker, vafler og boller daglig. Skole med ungdomstrinn har kantine eller matbod. Dersom skolen har kantine, er mattilbudet basert på varierte og grove brødvarer, myk margarin, variert pålegg, frukt, grønnsaker, skummet/ ekstra lett/lettmelk, juice og kaldt drikkevann. 5. Skolen er tobakks- og rusfri Skolen jobber med holdninger og atferd til tobakk (røyk, snus, skråtobakk o.a) og rusmidler. Skolen har tydelige og felles regler og rutiner for hvordan man forholder seg til elever man antar har eller er i ferd med å utvikle et rusproblem, eller som kommer ruset på skolen. Alle ansatte avstår fra tobakksbruk i skoletiden. 6. Skolen har en tilfredsstillende tverrfaglig skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten er tilgjengelig på skolen som et lavterskeltilbud med «drop-in»-muligheter.

Skolehelsetjenesten jobberhelsefremmede, forebyggende, avdekker skjevutvikling, men har samtidig et «friskfokus». Skolehelsetjenesten bidrar med tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen. Personalet i skolehelsetjenesten har kompetanse på å fange opp signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik. 7. Skolen har gode rutiner for samarbeid med og medvirkning fra elever og foresatte Hjemmet får informasjon om arbeidsmåter, vurderingsformer, målene for opplæring i fagene, faglig utvikling, hvordan hjemmet kan bidra til å fremme måloppnåelse. Skolen har aktiv medvirkning fra elever i utviklingen av skolens miljø og ulike tilbud. Skolen har aktive rådsorganer: Elevråd, skoleutvalg/skolemiljøutvalg (SU/SMU) og foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU). Elevenes helse, læringsmiljø og skoletrivsel er tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler. 8. Skolen gir opplæring i levevaner og har en arbeidsmåte som fremmer helse Elevene kjenner de nasjonale retningslinjene for sunn mat og fysisk aktivitet. Helsefremmede undervisning er inkludert i alle skolens fag/fagplaner. Skolen har et startprogram for å etablere trygghet, trivsel og tilhørighet på skolen. Ansatte har god kompetanse til å drive helsefremmende undervisning. 9. Skolen samarbeider med andre instanser Det er etablert tverrfaglig samarbeid for helhetlig tenking rundt elevene. Skolen melder i fra hvis elever ikke har det bra. Det er etablert tilbud om helsestasjon for ungdom. Skolen samarbeider med lokale lag og foreninger.

10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid Skolen har fokus på internkontroll og systematisk arbeid, dette gjelder både fysisk og psykososialt miljø. Skolen arbeider med trafikkopplæring. Skolen er utformet etter retningslinjene for universell utforming. Kriterier helsefremmede skole Ønsket resultat Tiltak vurderes Tiltak iverksettes 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen 80 % 60-79 % 59 % 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme god 80 % 60-79 % 59 % helse og godt psykososialt miljø 3. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver 80 % 60-79 % 59 % dag 4. De nasjonale retningslinjene for skolemåltider 80 % 60-79 % 59 % følges 5. Skolen er tobakks- og rusfri 80 % 60-79 % 59 % 6. Skolen har en tilfredsstillende tverrfaglig 80 % 60-79 % 59 % skolehelsetjeneste 7. Skolen har gode rutiner for samarbeid med og 80 % 60-79 % 59 % medvirkning fra elever og foresatte 8. Skolen gir opplæring i levevaner og har en 80 % 60-79 % 59 % arbeidsmåte som fremmer helse 9. Skolen samarbeider med andre instanser 80 % 60-79 % 59 % 10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid 80 % 60-79 % 59 % Hva har vi funnet? Her gis en samlet vurdering av skolens ståsted for området «Helsefremmende skole». Let etter hovedtrekk og diskuter dere fram til en samlet vurdering. Noter viktige momenter fra diskusjonen. Få med både det skolen allerede er god på, og områder som peker seg ut for forbedring. Velg en eller noen få utfordringer det bør jobbes videre med!

Beskrivelse av skolens mål og tiltak Gi en kort beskrivelse av utfordringer knyttet til fagområdet «Den helsefremmende skole». Hvilke tiltak skal settes i verk og hvordan skal tiltakene organiseres? Hvem er ansvarlig og hvilke interne frister settes for framdriften av arbeidet? Hvordan skal skolen evaluere tiltakene? Dette tas med i skolens virksomhetsplan (lokal strategiplan for helsefremmende skole).