LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2015 2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015

LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2015 2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015

Innhold 1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID... 3 2 STATSBUDSJETTET 2015... 4 2.1 Kommunesektorens inntekter... 4 2.2 Særskilte satsninger... 6 2.3 Kommunereform... 8 3 ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2014 (RNB)... 9 4 OPPSUMMERING VEDRØRENDE ØKONOMISK OPPLEGG FOR 2015... 11 5 KONSULTASJONSORDNINGEN... 12 6 BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLANEN 2015-2018... 13 6.1 Økonomiplanens bestemmelser... 13 6.2 Rammetilskudd 2015... 13 6.3 Kommunens skattefundament:... 14 6.4 Kostnadsutvikling kommunale avgifter og gebyrer... 14 6.5 Fond pr. 01.01.2014... 15 6.6 Forutsetninger for årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018.... 15 6.7 Driftsrammer 2015... 16 6.8 Nye driftstiltak (2015-2018)... 18 6.9 Rente- og avdragsoversikt eksisterende lån og nye låneopptak 2015 2018... 20 6.10 Handlefrihet... 21 6.11 Investering... 23 6.12 Videreførte prosjekter... 26 7 ANDRE PLANER OG TIDSPUNKT FOR RULLERING/VEDTAK... 28 8 HMS... 29 9 SVEKKET ØKONOMI... 29 10 SENTRALADMINISTRASJONEN... 30 11 OPPVEKSTETATEN PLANOMRÅDE 1.2000-2999... 34 12 HELSE- OG SOSIALETATEN... 38 12.1 PLANOMRÅDE 1.3100, 1.3120, 1.3130, 1.3140, 1.3170 og 1.3180 SOSIAL/BARNEVERN... 39 12.2 PLANOMRÅDE 1.3115 - NAV... 40 12.3 PLANOMRÅDE 1.3300, 1.3310, 1.3330, 1.3340, 1.3350 og 1.3360 PLEIE/OMSORG... 42 13 UTBYGGINGS- OG NÆRINGSETATEN. PLANOMRÅDE 1.4000-4999, 1.5310-5321... 47 Side 2

1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID Administrasjonens utgangspunkt for økonomiarbeidet er kommunelovens 44 og 45 samt K-sak 44/93 om rullering av økonomiplan og årsbudsjett. Basisdokumentene som er lagt til grunn er fjorårets økonomiplan 2014-2017, årsberetning og årsregnskap for 2013, samt konklusjonene fra kommunestyremøte den 3. mai 1995 om mål og strategier. Foreløpige driftsrammer er basert på rammene for 2014 med tillegg av beregnet lønns- og prisvekst, samt varige driftstiltak som er vedtatt innarbeidet. Budsjettrundskrivet baserer seg på Prop. 1 S (2014-2015), Kommuneproposisjonen 2015 og KS sin prognosemodell. Hovedsatsingsområder Mål- og strategimøte den 3. mai 1995 konkluderte med at Lurøy kommunes overordnede mål fortsatt skal være: Å SKAPE GODE LEVEVILKÅR FOR INNBYGGERNE I LURØY BYGD PÅ KVALITET, TRYGGHET OG TRIVSEL For å oppnå kommunens overordnede målsetting ble 3 hovedsatsingsområder pekt ut: Næringsutvikling med vekt på infrastruktur Bygdeutvikling med vekt på barn og unge Kompetanseutvikling med vekt på organisasjonsutvikling Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett Kommunens skattefundament Kommunale avgifter og egenandeler Regjering Solberg la den 8. oktober 2014 frem sitt første ordinære statsbudsjett. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og må derfor søke støtte hos andre partier, fortrinnsvis Venstre og Krf, for å få gjennom budsjett for 2015. Dette medfører erfaringsmessig at en må forvente noe justering av fremlagte budsjett, dog mest sannsynlig omfordeling innenfor gitte makroramme. Side 3

2 STATSBUDSJETTET 2015 2.1 Kommunesektorens inntekter Skatteinngangen i 2014 trekker i retning av at kommunesektoren skatteinntekter i 2014 vil kunne få en nedgang på 0,9 mrd. i forhold til hva som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dette fordeler seg med 750 mill. kr til kommunene og 150 mill. kr til fylkeskommunene. Nedjusteringen av skatteinngangen påvirker ikke inntektsnivået i kommunesektoren i 2015, siden veksten regnes fra nivået i revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen kommer i tillegg til nedjusteringen på 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Pris og lønnsveksten i kommunesektoren (deflator) er uendret fra RNB 2014 og anslås til 3 %, herav er lønnsveksten anslått til 3,3 % og prisstigning 2 %. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslås etter dette til 6,2 mrd. kroner. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 4,4 mrd. kroner, henholdsvis 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 %. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett for 2014 er vekstanslagene for samlede og frie inntekter nedjustert med henholdsvis 0,6 og 0,9 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter. Svikten i skatteinntektene på 0,9 mrd. kroner belaster kommuneøkonomien, men inntektsreduksjonen videreføres ikke i 2015, som er i tråd med etablert praksis. Dette betyr i sum at varslet inntektsnivå opprettholdes. Dette illustreres i figuren under: Som en ser av figuren er veksten i frie inntekter på 4,4 milliarder kroner regnet fra RNBnivå. Herav er veksten for kommunene 3,9 mrd. kroner som nevnt ovenfor. Side 4

Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Med basis i Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine beregninger er det indikasjoner på at kommunesektoren vil få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av demografisk utvikling. Av dette er det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres av de frie inntektene. I kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner benyttet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunal tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Satsingen fordeles likt mellom en fordelingsnøkkel for rus og en for psykiske lidelser Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehagene. I dette ligger at 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksible barnehageoppdrag. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015, noe kommunene blir kompensert for. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i 2015. Blant annet gjelder dette endringene innenfor kontantstøtten der rammetilskuddet i 2014 ble redusert med 344 mill. kr. I ettertid viste deg seg at uttrekket var for høyt. Dette ble det kompensert en del for i RNB 2014, der kommunene fikk tilført 175 mill. kr. Uttrekket ble dermed redusert til 169 mill. kroner. Helårseffekten av dette utgjør 243 mill. kroner. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattøren for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Avvikling av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommuner øker. Samlet sett må de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 %. Med denne bakgrunn reduseres det kommunale skattøre til 11,25 %. I statsbudsjettet prisjusteres kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer og tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsveksten teller knapt 2/3 av deflatoren. Følgende kostnadselementer er ikke inndekket av deflatoren og må følgelig dekkes av frie inntekter: Rentekostnader Pensjonskostnader utover det som dekkes av deflatoren Demografikostnader Side 5

Deflatoren er som tidligere nevnt anslått til 3 % for 2015. I dette ligger en anslått lønnsvekst på 3,3 %. 2.2 Særskilte satsninger Helse og omsorg I tillegg til satsing på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes inntekter foreslår regjeringen: Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2015. I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgning til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2015. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar 2015. Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Øyeblikkelig hjelp som døgntilbud i kommunene bygges videre ut i 2015. Her gis det et tilskudd i 2015 på vel 300 mill. kroner til dette. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs utgiftsnivået kommunene ville ha hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 mrd. kroner i 2015. I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbelfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Ressurskrevende tjenester For regnskapsåret 2013 fikk kommunene kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester utover innslagspunktet på 1 010 000 kroner. På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med 37 000 kroner utover prisjustering, til kr 1 080 000,-som innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk og bevilgningene til ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til 2015. Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens tilskudd i statsbudsjettet for 2015 få virkning på kommuneøkonomien allerede fra 2014. Side 6

Barnehage og skole Det er begrunnet at 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter omfatter økt fleksibilitet i barnehageopptaket. I tillegg fremkommer følgende satsninger innenfor barnehage og skole: Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett i 2015. Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formål med om lag 60 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetaling i barnehagen. Det foreslås at nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015. Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehage øker fra 1. januar 2015 med 100 kroner til 2 580,- kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg. Styrke kommuner med store investeringsbehov Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. I kommuneproposisjonen ble grensen for å kvalifisere til tilskuddet redusert til 1,7 % i gjennomsnitt årlig befolkningsvekst de siste tre årene. I tillegg ble satsen økt til 60 000,- kr per nye innbygger ut over vekstgrensen. Stortinget ba regjeringen se på muligheter for ytterligere utvidelse av tilskuddet. Med denne bakgrunn foreslår nå regjeringen å redusere vekstgrensen til 1,6 %. Økningen finansieres delvis med trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner, og delvis ved at satsen for kommunene som mottar veksttilskuddet reduseres til 55 0000,- kr per innbygger utover grensen. Veksttilskuddet utgjør 393 mill. kroner i 2015. I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i 2015. Side 7

2.3 Kommunereform Regjeringen ønsker robuste kommuner som ivaretar rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. I følge regjeringen skal kommunereformen sikre gode og likeverdige tjenester for innbyggere, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Videre beskrives det at Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Under illustreres milepælene i kommuneprosessen, samt bebudede melding om nye oppgaver og nytt inntektssystem. I tillegg er det 2 kommunevalg og ett Stortingsvalg i dette tidsrommet/tidslinjen. Prosess/milepæler kommunereform: 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Ekspertutvalgets innstilling vår 2014 Oppstart reformprosess høst 2014, ledes av fylkesmannen Kommunestyrevedtak om kommunesammenslåing, høst 2015 Nasjonalt vedtak om kommunesammenslåing, vår 2016 Ikrafttredelse kommunesammenslåing 01.01.2018 Vedtak om kommunesammenslåing i Stortinget for de kommunene som ikke besluttet dette i første runde. vår 2019 Kommunereform vedtatt i Stortinget våren 2014 Melding om nye oppgaver til robuste kommuner, vår 2015 Gjennomgang av inntektssystemet (kommuneproposisjon), vår 2016 Mulig iverksetting av nytt inntektssystem 01.01.2017 Ikrafttredelse kommunesammenslåing 01.01.2020 Kommunevalg Stortingsvalg Kommunevalg Fylkesmannen har pådriverrollen overfor kommunene mht. utredning av kommunestrukturen. I tillegg vil fylkesmannen gi tilrådning til regjeringen med basis i gjennomførte kommunestrukturutredninger, som alle kommunene er pålagt å gjennomføre. Lurøy kommune har som målsetning innen utgangen av 2014 å ha vedtatt strategi og retning for utredning av kommunestruktur. Rådmannen vurderer at dette i hovedsak bør vurderes søkt løst i samarbeid med tilgrensede kommuner i Indre Helgeland Regionråd (IHR), som Lurøy er tilsluttet. Side 8

3 ENDRINGER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2014 (RNB) Saldert budsjett 2014 innebærer at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 %. Veksten i frie inntekter ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 %. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2014. Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd. kroner lavere enn forutsatt i tilleggsproposisjonen for 2014. Skatteinngangen til og med mars 2014, samt noe lavere anslått lønnsvekst, trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for 2014. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 % til 3,3 %. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2014 med om lag 0,4 mrd. kroner. Samlet sett er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2013 nedjustert med 0,9 mrd. kroner, mens realveksten i de frie inntektene er nedjustert med 1,5 mrd. kroner. Følgende bevilgninger/omprioriteringer er gjennomført i revidert nasjonalbudsjett for 2014: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende refusjonsordning for barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere: Noen kommuner som søkte refusjon mot slutten av 2013 fikk utbetalt 80 % refusjon i 2014. Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner til å utbetale de gjenstående 20 % av utgiftene til de berørte kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vedrørende tilskudd til utleieboliger: Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 495,3 mill. kroner i 2014, og tilsagnsrammen er 572,4 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen på posten med 222,2 mill. kroner i 2014, til sammen 794,6 mill. kroner. Rammetilskudd kommuner: For å legge til rette for oppstart av regionale prosesser i forbindelse med kommunereformen, vil regjeringen gi støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete fra høsten 2014. det bevilges derfor 6,9 mill. kroner til formålet i 2014, som inndekkes ved bruk av bevilgede skjønnstilskudd. Side 9

Innbyggertilskudd: Regjeringen foreslår å overføre 1,4 mill. kroner fra posten til tilskudd til særskilte skoler (Signo og Briskeby under kunnskapsdepartementet). Videre foreslås det å overføre 1. mill. kroner fra posten til Regionale helseforetak (Særskilte tilskudd). Det foreslås også å overføre 0,4 mill. kroner fra posten til Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv (Arbeids- og sosialdepartementet). Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2,8 mill. kroner. Skjønnstilskudd: Ved en feiltakelse ble midlene til psykisk helse bevilget over rammeoverføring kommuner i statsbudsjettet for 2014. På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 16. mill. kroner fra skjønnstilskudd til primærhelsetjenesten. Utover dette foreslås det å redusere bevilgningen med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på rammetilskudd til kommuner. Samlet sett foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 22,9 mill. kroner. I forbindelse med behandling av RNB i Stortinget ble det inngått et forlik/avtale mellom Regjeringen, Venstre og Krf. Avtalen innebærer en økning av bevilgningene til barnehage gjennom økning av innbyggertilskuddet til kommunene med 175 mill. kroner. Bakgrunnen var kutt som følge av endret kontantstøtte i tilleggsproposisjonen 2014. Denne avtalen er ikke konkret i forhold til 2015 budsjettet. I tråd med vanlig praksis forventes det at regjeringen følger dette opp i budsjett for 2015, med en helårseffekt på 420 mill. kroner. Inntreffer dette vil de økonomiske konsekvensene (negative) av omleggingen av kontantstøtten reduseres fra 825 mill. kroner til ca. 400 mill. kroner. Avtalen/forliket hadde i tillegg med følgende forutsetning: «Stortinget ber Regjeringen etablere en ny metode for å beregne etterspørselseffekter av endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehage. Bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014 gjennomgås sammen med KS som en del av arbeidet. Det forutsettes at dette danner grunnlaget for beregning av endringer i innbyggertilskudd som følge av etterspørselsendringer på barnehageområdet fra og med 2015.» Skatteanslaget er i RNB nedjustert med 974 mill. kroner, som følge av lavere skatteinngang i 2013 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2014, samtidig som årets skatteinngang er lavere enn forventet. I tillegg er innbyggertilskuddet nedjustert med 2,8 mill. kroner. Deflatoren for 2014 er justert ned fra 3,1 % til 3,0 % som følge av forventninger om noe lavere lønnsvekst. Nedjusteringen av lønns- og prisveksten bidrar isolert til å trekke opp realveksten med 400 mill. kroner for kommuner og fylket samlet. I tillegg har teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren justert ned anslaget for merutgifter som følge av befolkningsutviklingen med om lag 500 mill. kroner for kommuner og fylker samlet. Side 10

4 OPPSUMMERING VEDRØRENDE ØKONOMISK OPPLEGG FOR 2015 Rådmannen ser med bekymring på den omfordeling som skjer innenfor rammene til kommunene. Veksttilskudd til kommuner med vekst over 1,7 % og andre omfordelinger medfører i sum lavere innbyggertilskudd til fordeling til kommunene. For Lurøy kommune utgjør omfordelingen ca. kr 100 000,- i mindre rammeoverføring. Derimot er det gledelig at regjeringen fortsetter satsningen på barnevern. Ordningen med øremerket tilskudd til barnevern videreføres dermed i 2015. I rammefordelingen for 2015 er det gitt ekstra tilskudd til styrking av barnevern, styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten og deltidsbrannpersonell. Rus og psykisk helse er styrket. Midlene er uavkortet innarbeidet i tabellen for Nye driftstiltak. I tillegg ble det i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett inngått forlik som medførte at barnehagene skulle kompenseres for deler av kuttet til barnehagene. For 2014 utgjorde dette ca. kr 60 000,-. Dette følges opp i statsbudsjettet med kr 58 000,- for Lurøy kommune, som innarbeides i 2015. Utover ovenstående sementeres kuttene og tilleggsbevilgningene som ble gjennomført i tilleggsproposisjonen (budsjett 2014). Nedjustering av skatteanslaget fremover påvirker vår handlefrihet. Med et skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet som utgjør ca. 84 % er inntektsutjevningen av stor betydning for inntektsgrunnlaget til Lurøy kommune. Skatteanslaget i dette dokumentet er basert på det relative skattenivået for årene 2011-2013. Som anslag for folketallet 01.01.2015 er SSB sin befolkningsprognose lagt til grunn. KS mener at denne måten å vurdere skatteanslaget vil treffe bedre på kommuner som har svak vekst eller nedgang i folketallet, og hvor skatteinntekter per innbygger er under 90 % av landsgjennomsnittet. I sum vil foreslåtte rammeoverføringer ikke medføre de store endringene i Lurøy kommune. Kommunen har som følge av sin desentraliserte struktur en relativt kostbar drift, som det blir kompensert for gjennom dagens inntektssystem. Det er knyttet stor usikkerhet rundt fremtidig finansiering/inntektssystem. Dagens drift og investeringsnivå vil derfor kunne påvirke vår handlefrihet ved endringer. De senere års større investeringer medfører økning i de langsiktige kapitalkostnadene, som igjen reduserer øvrig handlefrihet over tid. Det er i den forbindelse viktig at vi opprettholder økonomisk kontroll med driften, samt at en er tilbakeholden med å øke driftskostnadene. Rådmannen anser rammene for 2015 som relativt stramme, men at en også i 2015 vil klare å opprettholde driften som forutsatt, på samme nivå som i 2014. Opprettholdelse, og faktisk styrking av driftsnivået bør ansatte og politiker glede seg over i en tid der vi ser en rekke kommuner må håndtere kutt og strukturendringer. Side 11

5 KONSULTASJONSORDNINGEN Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer. Et annet mål er å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler ved at staten og kommunesektoren blir enige om prioriteringen av kommunesektorens ressurser. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å koordinere ordningen. Det er i utgangspunktet fire, faste politiske plenumsmøter i året. Tidspunktene for de faste møtene er i forkant av viktige milepæler i regjeringens årlige budsjettprosess. I tillegg er det bilateral kontakt mellom enkeltdepartementer og KS utenom disse møtene, både på administrativt nivå og på politisk nivå. Noen av de bilaterale prosessene blir initierte i konsultasjonsmøtene, og det er ikke uvanlig at saker som er håndtert i slike bilaterale prosesser blir tatt med tilbake til konsultasjonsmøtene. Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig virkemiddel i styringen og styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavtaler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS og ett eller flere departement, og skal bidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse på sentrale områder som kommunesektoren har ansvaret for. Et annet formål med samarbeidsavtalene er å fremme samordning mellom ulike fagområder og sektorer. Avtalene kan brukes på prioriterte kommunale politikkområder som alternativ til sterkere styringsvirkemidler som lovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkt i at staten og kommunesektoren har sammenfallende interesser på et område, og definerer felles mål for samarbeidet. Departementene og KS har per mai 2014 følgende fem gjeldende bilaterale avtaler: Avtale om veiledning av nytilsatte, nyutdannede pedagoger i barnehagen og skolen Samarbeidsavtale om bosetning av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene Utviklingsavtale for partnerskapet i stat-kommune om NAV-kontorene. Side 12

6 BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLANEN 2015-2018 6.1 Økonomiplanens bestemmelser Kommunelovens 44 og 45 pålegger kommunene å vedta henholdsvis økonomiplan og årsbudsjett. Kommunal- og regionaldepartementet her i medhold av kommunelovens 44 nr. 6 fastsatt forskrift om kommunale økonomiplaner. (27. desember 1994). Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunene: All planleggingsvirksomhet i kommunen skal skje i sammenheng med økonomiplanleggingen, jfr. bestemmelsene i kommuneloven. Hoved premisser som ligger til grunn i økonomiplanen, kan ikke fravikes i andre planer så som årsbudsjett, sektorplaner eller kommuneplaner uten av konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene ikke er av vesentlig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. I motsatt tilfelle hvor konkrete tiltak i andre planer binder opp ressurser, er det et krav at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling 6.2 Rammetilskudd 2015 Beregninger ut i fra kommuneproposisjonens forutsetninger for 2015 vil gi følgende fordeling av rammetilskudd for Lurøy kommune: Innbyggertilskudd 42697 Utgiftsutjevningen 65599 Nord-Norgetilskudd 3127 Småkommunetilskudd 5475 Saker til særskilt fordeling 211 Ordinært skjønn 208 INGAR -121 Sum rammetilskudd 117196 Toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester er fortsatt basert på en refusjonsordning i forhold til kommunens utgifter utover innslagspunktet, som for øvrig foreslås økt med kr 37 000,- utover prisstigning. Nytt innslagspunkt vil dermed bli kr 1 080 000,-. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Finanstilsynet har besluttet at grunnlagsrenten for ny opptjening av pensjonsrettigheter skal settes ned fra 2,5 % til 2 % fra 2015. Dette medfører følgelig økning i premien fra 2015. Som motstykke til dette trer nye regler for uførepensjon i kraft fra 01.01.2015, der folketrygden dekker en større andel av ytelsene til uføre. Side 13

6.3 Kommunens skattefundament: Lurøy kommune har i 2014 hatt en forventet utvikling i skatteinntektene i forhold til budsjett. 45 000 40 000 Prognose, skatteinntekter Lurøy kommune For 2015 er det stipulert en marginal økning i skatteinngangen, målt mot året før. Hele tusen (kr) 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Serie1 27 000 25 880 26 500 29 000 31 000 32 857 35 657 34 494 36 304 37 846 40 443 40 643 Som følge av at kommunesektorens skatteinntekter skal ligge på ca. 40 % av kommunesektorens frie inntekter foreslås det en nedjustering (0,15 %) av det kommunale skattøret til 11,25 % i 2015. Til sammen er det innenfor næring, verker og bruk budsjettert med en skatteinngang på 1 750 000 kr i 2015. Skattesatsen er for 2015 satt til 6 promille. Med bakgrunn i regnskap 2013 er skatteinngangen for dette området derfor satt til 1 750 mill. kroner, hensyntatt innvilgede fritak. Det er i 2015 budsjettert med en skatteinngang på 4,2 mill. kroner for skatteområdet bolig- og fritidseiendommer. Skattesatsen for boliger- og fritidseiendommer er for 2015 satt til 4 promille, med et bunnfradrag på 200 000 kr, som er samme nivå som i 2014. Med bakgrunn i regnskap 2013 er skatteinngangen for dette området derfor satt til netto 4,2 mill. kroner, hensyntatt innvilgede fritak og andre kostnader med eiendomsskatteordningene. 6.4 Kostnadsutvikling kommunale avgifter og gebyrer 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Husleier indeks indeks indeks indeks indeks indeks Omsorgstjenester 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Egenandel barnehage justeres justeres justeres justeres justeres justeres Egenandel musikkskole 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Egenandel SFO 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Vannavgifter selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost Kloakkavgifter selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost selvkost Tilknytningsavgifter 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Kaiavgifter 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Kart-/delingsforretninger 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Festetomter m.v 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Byggesaksgebyrer 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Side 14

6.5 Fond pr. 01.01.2014 Bundne driftsfond 3 764 Ubundne investeringsfond 3 363 Bundne investeringsfond 1 702 Disposisjonsfond* 26 641 Saldo 35 470 * Disposisjonsfondet består for øvrig av pensjonsmidler/premieavvik/aksjefond/likviditet og avsatte midler av mindreforbruk til regulering av budsjett ved befolkningsnedgang etc. 6.6 Forutsetninger for årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Følgende forutsetningene er i hovedsak basert på 2014 størrelser og kjente anslag for 2015: Samlet lønns og pensjonsvekst anslås for 2015 til 4,0 % av samlet lønnsbudsjett for 2014. I dette ligger det en anslått lønnsvekst på 3,3 %. Det legges videre til grunn at eventuelle økninger i pensjonskostnader og EK til KLP utover avsatte midler i investeringsregnskapet dekkes av lønnsvekstposten, så fremt det er rom for det. Det er lagt inn kr 0,5 mill. kroner i investeringsregnskapet til årlig EK- innskudd i KLP Det er lagt til grunn en prisvekst på 2 % i 2015. Deflatoren for 2015 er anslått til 3 %. Lånerente på 3,5 % Økning i kommunale avgifter og egenandeler på henholdsvis indeks, selvkost, og 5 % økning på øvrige tjenester og avgifter. Eiendomsskatt for verker- og bruk og næring med 6 promille Eiendomsskatt bolig- og fritidseiendommer med 4 promille og bunnfradrag på kr 200 000. Arbeidsgiveravgift på 5,1 %. Pensjonsandel KLP på 20,00 % på fellesordningen, inkludert lønn, G- regulering og AFPtilskudd. For folkevalgte er pensjonsandelen lik fellesordningen (fra og med 2014). Folkevalgtpensjon opparbeidet før 2014 inndekkes gjennom trekket i fellesordningen. Pensjonsandel KLP for sykepleierordningen på 21,40 %. Pensjonsandel på 13,00 % for ansatte på statlig avtaleverk (STP). Premien for drift av pensjonskontoret utgjør 0,007 % av samlet pensjonsgrunnlag pr 31.12 foregående år, jfr HA vedlegg 5 16-3. Tilskuddet til sikringsordningen for 2015 er fastsatt til 0,075 % av pensjonsgrunnlaget for aktive medlemmer av pensjonsordningen jfr. overføringsavtalens 9 første ledd. Sikringsordningen ivaretar samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlig tjenestepensjon. Rammetilskuddet er korrigert for endringer i kostnadsnøkkel og systemendringer. 2015 2018 Faste priser, dvs. at en ikke tar hensyn til fremtidig lønns- og prisvekst Faktisk utvikling i rente- og avdragsbelastning i henhold til de låneopptak som er foretatt + beregnede konsekvenser av nye lån foreslått opptatt i planperioden. Side 15

6.7 Driftsrammer 2015 Sentraladministrasjonen og Politisk styring Oppvekstetat Ramme budsjett 2014* 16 391 Ramme budsjett 2014* 46 625 Prisvekst 109 Prisvekst 127 Deflator, tilskudd etc. 176 Deflator, tilskudd etc. 63 Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 398 Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 1 762 Økt pensjonskostnad Økt pensjonskostnad Lønnsvekst og pensjonsvekst 2015** 4 728 Nye tiltak/reduksjoner: Nye tiltak/reduksjoner: Nettoramme 2015 21 802 Nettoramme 2015 48 577 Helse- og sosialetat Utbyggings- og Næringsetat Ramme budsjett 2014* 62 403 Ramme budsjett 2014* 10 717 Prisvekst 173 Prisvekst 240 Deflator, tilskudd etc. 94 Deflator, tilskudd etc. 14 Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 1 922 Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 437 Økt pensjonskostnad Økt pensjonskostnad Nye tiltak/reduksjoner: Nye tiltak/reduksjoner Uttrekk medfinansiering (samhandlingsreform) -2 507 Nettoramme 2015 62 085 Nettoramme 2015 11 408 143 872 Total netto driftsramme for 2015 for alle etater: Kr 143.872.000,-. *Ramme budsjett 2015 omfatter revidert ramme 2014 tillagt varige driftstiltak 2014 (planperioden) **Lønnsvekst og pensjonsvekst 2015 baseres på en vekst på 4 % av samlet lønnsbudsjett 2014. Side 16

Lønnsreguleringsmidler fordeles på etatsnivå basert på faktisk lønnsregulering/pensjonsregulering i 2015, samt andre kostandsendringer innenfor pensjon og lønnsreguleringer. Endringer av godtgjørelse og pensjon for folkevalgte fordeles også fra disse midlene. Det påpekes at etatene har fått lettelse i pensjonsbelastningen som følge av budsjett fra KLP vedrørende fellesordningen. Dette medfører en reduksjon i arbeidsgivers pensjonsandel fra 22,24 % til 20,00 % i 2015. Etatene har tidligere år blitt kompensert for økte pensjonskostnader. Det legges derfor til grunn at etatene har dette med seg, og eventuelt tar høyde for en reserve ved økt pensjonskostnad senere år. Der er videre gjennomført en reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene for Statens pensjonskasse (STP) fra 13,43 % til 13,00 %. Oppvekst ble tildelt kr 400 000,- ekstra i 2013 for økte kostnader STP. Det legges derfor til grunn at etaten tar høyde for eventuell økning senere år i sine budsjetter. Skulle ikke budsjett for pensjon være tilstrekkelig vil en i løpet av 2015 måtte vurdere å øke arbeidsgivers andel av pensjonstrekket noe. Det legges til grunn at eventuelle mindreforbruk av lønnsvekstmidlene i 2015 overføres til Lønnsvekstfond for å håndtere årlige svingninger innenfor lønnsforhandlinger og kostnadsendringer innenfor pensjon. Regjeringen har foreslått at medfinansiering til sykehusene skal overføres fra kommunene til sykehusene fra 01.01.2015. Dette medfører at kostnadsnøkkelen fjernes. Finansiering av utskrivningsklare pasienter overføres til delkostnadsnøkkel for pleie- og omsorgstjenester. Utskrivningsklare pasienter utgjør en mindre del av samhandlingstilskuddet til kommunene. Årsvirkning lønnsoppgjør 2014 er basert på beregnede kostnader av lønnsoppgjøret/lønnsforhandlingene, samt 10 % påslag i forhold til fordeling av variabel lønn/vakanse basert på differanse samlet budsjett lønn og fremforhandlet lønn fast ansatte. Side 17

6.8 Nye driftstiltak (2015-2018) Tall i hele 1000 kr Nye driftstiltak 2015-2018 Bruttoutgifter Bruttoinntekter Netto 2015 2016 2017 2018 2015 2016 2017 2018 2015 Sentraladministrasjon Valg 150 100 150 Folkevalgtopplæring 50 Lærlingeordning 100 100 100 100 100 Ungdomsleder Lovund 51 26 51 Kjøp av tjenester skatteoppkrever** 200 200 200 200 200 Kirkeregnskap** 120 120 120 120 120 Forsikring flerbrukshall* 20 20 20 20 20 Oppvekst Strømkostnader/forbruksmatr. flerbrukshall* 180 180 180 180 180 Renhold flerbrukshall/hallgruppen* 242 242 242 242-40 -40-40 -40 202 Drift sv.basseng Onøy 300 300 Kompensasjon barnehager 58 58 58 58 58 Økt elevtall Nesøy skole 360 360 Frukt og grønt i skolen 150 150 Helse- og sosial Stimuleringstiltak rekruttering 200 200 200 200 200 Helsestasjon/skolehelsetjenesten 136 136 136 136 136 Barnevern 55 55 55 55 55 Styrking krisesenter 100 100 100 100 100 Skjønnstilskudd sosialtjenester 208 208 Frivillighet for gamle og unge 150 150 200 200 150 Styrking rus og psykisk helse*** 138 138 138 138 138 Utbygging og Næring Utdanning brannkonstabler 150 120 120 120 150 Driftstilsk. Kystinkubator 150 150 Tilsk.landbruksvikar 75 75 Vedlikehold/utleie flerbrukshall* 100 100 100 100-75 -75-75 -75 25 Totalt 3 093 1 995 2 369 2 269-115 -115-115 -115 2 978 Tiltak som gjelder hele planperioden legges inn i rammene til den enkelte etat. Tabellen over viser forslag til nye driftstiltak. Følgende justeringer fra økonomiplan 2014 2017 er gjennomført: Kommunevalg 2015 er økt fra kr 100 000 til kr 150 000. Ungdomsleder Lovund er lagt inn med tilskudd på kr 51 000,- i 2015 og 25 500 i 2016 jfr. kst-sak 30/14. I 2014 utgjorde tilskuddet kr 25 500,-. **Det er lagt inn et anslag på kr 200 000,- for kjøp av tjenester for å ivareta skatteoppkreverfunksjonen. Kommunen er pålagt oppgaven og må løse dette ved å kjøpe tjenesten, grunnet langtidssykemelding og for å redusere arbeidsbelastningen innenfor økonomiområdet. *Det er lagt inn et anslag på utflytting av kirkeregnskapet for å kunne ha tilstrekkelig fokus på eget regnskap. Dette gjennomføres i forståelse med kirkekontoret, samt for å legge til rette for revisjon av tjenesteavtalen. *Drift Lovund (skole/gymsal/flerbrukshall) er lagt inn med beregnet bruttoutgift (kr 500 000), samt effekten av inntektene til utleie (avtale) av treningssenter, som utgjør kr 75 000 hvert år. I tillegg inngås det avtale om at kommunen forestår renhold av treningssentret innenfor en ramme på kr 40 000,-, som inndekkes av hallgruppen. Side 18

Drift Onøy svømmebasseng er forskjøvet ett år frem i tid, grunnet anslått byggetid på 18 mnd. Det ble inngått forlik i Stortinget vedrørende uttrekk av midler til barnehage som følge av utvidet kontantstøtte. Det tilbakeføres derfor midler, som for vår del er beregnet til kr 58 000,-. Midlene tilføres oppvekst. Det er ikke foretatt reduksjon/økning av netto driftsramme til oppvekst med bakgrunn i trekk i rammetilskudd som følge av økt sats (kr 2 580,-) for foreldrebetaling i barnehage (-312 mill. kroner) og innføring av bedre sosial profil på foreldrebetaling i barnehage (111,6 mill. kroner). Med bakgrunn i økt elevantall (3 til 7 stk.) på Sørnesøy foreslås rammen økt med kr 360 000,- for 2015. Det er lagt inn 150 000,- kroner til dekning av frukt og grønt i skolen i 2015. Innenfor Helse- og Sosial er stimuleringstiltak rekruttering videreført frem til 2017, jfr. vedtak kst.-sak 2/12. Det er lagt opp til årlig evaluering av ordningen ved at HSO fremlegger administrativ analyse før budsjettdugnad. Regjeringen styrker helsestasjon/skolehelsetjenesten, samt barnevern ytterligere. Midlene er derfor medtatt ut i fra beregninger av økt ramme på kr 136 000,- per år. Barnevern er styrket med kr 55 000,- per år. Rammen til krisesenter er styrket i henhold til grønn bok, regulert for deflator jfr. kst. vedtak (20/14) i juni 2014. HSO er tildelt kr 208 000,- til sosialtjenesten i første fordeling av skjønnsmidler 2015. Frivillighet for gamle og unge er lagt inn med kr 150 000 per år i hele planperioden. Det legges til grunn at det utarbeides særskilt sak slik at midlene blir benyttet målrettet og etter hensikten. ***Styrking rus og psykisk helse er lagt inn med kr 138 000,- per år, som følge av styrkingen av rammetilskuddet på området. Av rammeøkningen utgjør rus kr 116 000,- og psykisk helse kr 22 000,-. Med denne bakgrunn er tiltaket lagt inn som driftstiltak. Utdanning brannkonstabler foreslås redusert til kr 120 000,- fra 2016. Fra og med 2014 (jfr. kst.-sak 73/13) settes midlene av på fond til opplæring av brannkonstabler, slik at avsetningen akkumuleres. Det er foretatt en styrking av brannpersonell med kr 75 000,- i rammeoverføringen. Tilskudd landbruksvikar og driftstilskudd Kystinkubatoren videreføres som forutsatt ut 2015. Midler til vedlikehold Lovund flerbrukshall er lagt inn som driftstiltak, samt at husleien fra «hallgruppen» tilføres UN-etaten. En må merke seg at det ikke er innarbeidet midler til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) da fordelingen ikke klar. Ordningen vil gjelde fra 01.01.2015. Dette er midler som ligger inne i rammen og som eventuelt må innarbeides når vi får oversikt over kostnader og konsekvenser. Side 19

6.9 Rente- og avdragsoversikt eksisterende lån og nye låneopptak 2015 2018 For kommende planperiode foreslås det opptatt ordinære lån (5 år) for kortsiktige innvesteringer. I tillegg kommer langsiktige låneopptak (20 år) for finansiering av bygningsmasse, og nasjonale satsinger (jfr. GR 97 og handlingsplanen for eldre). Det søkes rentekompensasjon der det er ordninger for dette. I låneoversikten er det tatt hensyn til ordinære og langsiktige lån vedrørende finansiering av investeringer. 2015 2016 2017 2018 Renter 3 471 3 946 4 351 4 631 Avdrag 12 915 13 065 13 275 12 200 Sum 16 386 17 011 17 626 16 831 Total lånegjeld pr. 31.12.2013: 67.254 mill. kr. Lånegjeld pr. innbygger pr 31.12.2013: 35.378,- Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 31.12.2013: 31,6 % Lånegjelden økte til i overkant av ca. 100 mill. kroner medio 2014, når låneopptak ble gjennomført i august 2014. Økt opptak av langsiktige lån vil redusere handlefriheten i årene framover, samt utgjøre et usikkerhetsmoment mht. konsekvensene av eventuell renteøkning. I tillegg er det verdt å merke seg at opptak av langsiktig låneopptak er å overføre kostnader til senere generasjoner. Vedlikehold bør derfor i størst mulig grad finansieres over driftsbudsjettet. Med en lånegjeld på 100 mill. kroner vil vi oppnå en lånegjeld per innbygger på hele kr 52 600,- i Lurøy. Landsgjennomsnittet var i 2013 på kr 51 475,- per innbygger. I Nordland var gjennomsnittet i 2013 på kr 59 199,- per innbygger. Side 20

6.10 Handlefrihet Kommunens økonomiske handlefrihet uttrykker hvor mye som er igjen til investeringer og nye driftstiltak (som ikke allerede ligger i vedtatt økonomiplan) etter at driften av kommunen er justert i forhold til fjorårets nivå, samt etter at renter og avdrag er betalt og netto avsetninger er foretatt. Usikkerhetsmomenter ved beregning av forventet handlefrihet kan bl.a. være: Rente-, pris- og lønnsutvikling Økte pensjonskostnader Driftskonsekvenser nye investeringer Statlige rammeoverføringer Skatteinntekter, endring i skatteregler Fremtidige låneopptak Befolkningsendringer Tall i hele 1000 kr HANDLEFRIHET 2015 2016 2017 2018 Skatt på formue og inntekt 40897 40897 40897 40897 Eiendomsskatt verker, bruk og næring 1750 1750 1750 1750 Eiendomsskatt bolig- og fritidseiendom 4200 4200 4200 4200 Netto inntektsutjevning 4949 4949 4949 4949 Rammetilskudd 117196 117327 117327 117327 Rentekompensasjon investeringer 900 900 900 900 Sum 169892 170 023 170 023 170 023 Netto driftsutgifter -143 872-143 872-143 872-143 872 Brutto driftsresultat 26020 26151 26151 26151 Renter inn (innskudd + utlån) 1100 1100 1100 1100 Renter ut -3471-3946 -4351-4631 Avdrag ut -12915-13065 -13275-12200 Overfør invbudsjett - Avdrag startlån -400-400 -400-400 Netto driftsresultat 10334 9840 9225 10020 Anvendt slik: Reservepost* -2984-3280 -2851-2962 Udisponert Tilskuddspost 1. * -1000-1000 -1000-1000 Tilskuddspost 2. * -800-800 -800-600 Overføring disposisjonsfond 1. -664 Øk.plan tiltak netto -2978-1880 -2254-2154 Øk.plan investeringer netto (inkl EK KLP) -2572-2880 -2320-2640 Sum 0 0 0 0 Side 21

Skatteanslaget er redusert med 1 mill. kroner, som i 2014. I revidert nasjonalbudsjett 2014 ble skatteanslaget redusert, noe det heldigvis var tatt høyde for i budsjett 2014. Eiendomsskatt er lagt inn med basis i regnskapstall for 2013 fratrukket innvilget fritak og andre kostnader relatert til ordningen. Med denne bakgrunn er linjen fra 2014 med kostnad eiendomsskatt trukket ut av tabellen. Rammetilskuddet og inntektsutjevningen er lagt inn med basis i KS sin prognosemodell, sammenstilt med «grønn bok». Rentekompensasjonen er regulert i henhold til regnskapstall for 2013. Netto driftsutgifter fremkommer i kapittel 6.7 vedrørende netto driftsrammer 2015. Avdrag inn, som relateres startlån, inntektsføres i investeringsregnskapet. Med denne bakgrunn fremkommer dette som inntekt i tabellen finansiering investering. Renter inn baseres på renter fra bankinnskudd og utlån (næringslån og startlån). Renter ut omfatter egne lån, samt rentekostnader på startlånene. Avdrag ut omfatter avdrag på kommunens lån som er benyttet til investering. Overføring til investeringsbudsjett omfatter kommunens andel av avdrag på startlån, som ikke inndekkes av låntakerne. Dette er naturlig når utlånsrammen til kommunen ikke fullt ut er disponert. Avdragene og rentekostnadene vil løpe uavhengig om midlene er utlånt eller ikke. Etter rådmannens vurdering bør reserveposten være på minimum ca. 3,5 mill. kroner for å kunne håndtere driftsendringer og andre påkommende forhold som påvirker kostnadene i løpet av budsjettåret. Tilskuddspost 2 er økt til kr 800 000,- per år for å håndtere tilskudd til kjøp av bolig/leilighet (Folk i Husan tilskudd). Tilskuddspost 1 er for planperioden videreført som i 2014. Tidligere tiltak som gjaldt hele planperioden er innarbeidet i driftsrammene. I anvendelse av handlefriheten fremkommer også overføringer til investeringsbudsjettet. Rådmannens vurdering er at en i løpet av få år bør etterstrebe budsjettering av midler fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer med minimum 3 mill. pr år. Overføring investering innbefatter EK -midler til KLP med kr 500 000,-, som må finansieres over drift. Dette vil være en årlig kostnad fremover som følgelig må årlig budsjetteres over drift. Side 22

6.11 Investering Investeringer 2015-2018 2015 2016 2017 2018 Enøk 100 100 100 100 Asfaltprogram 1000 1000 1000 1000 Kloakkprogram 1400 1400 1400 1400 Kommunale veger 300 500 500 500 Vannverk 1000 1500 1500 1500 Asfaltering/opprusting kommunal vei Sørmarka 440 Utvidelse industriarealer 1000 1000 Lastebil 1000 Mudring Aldersund havn* 1063 Kostnader gateadresser 600 Uteanlegg skoler/barnehager 200 200 200 200 Basseng Onøy 15000 2500 Utvidelse gymsal/garderober Konsvik skole 3000 Konsvik skole vent. ung.skole 3500 Lurøy/Onøy barnehage 1500 2600 Utvidelse Kvarøy barnehage 2000 500 Lovund barnehage 5400 IT utstyr skoler 250 250 250 250 Varige boliger ressurskrevende brukere 2000 6500 Utvidelse Lovund helsetun 2000 2850 Lurøy omsorgssenter 3000 3000 Fiber Lurøy innland 1 000 Tall i hele 1000 kr Boligplan 2 500 2 500 2 500 Avdrag Startlån 1 000 1 000 1 000 1 000 Egenkapitalinnskudd KLP 500 500 500 500 Finansieringsbehov (A) 29 353 26 050 23 850 14 800 Investeringstabellen (over) er revidert med basis i tabell fra 2014 budsjettet, samt vedtak fattet i 2014 og prioriteringer fremmet i budsjettdugnad. Utover dette er avdrag startlån økt til kr 1 000 000,- jfr. regnskapstall, samt at Årlig egenkapitalinnskudd til KLP (fellesordningen og sykepleierordningen) er lagt inn med kr 500 000,- per år. I tillegg er asfaltering/opprusting kommunal vei i Sørmarka på Lovund lagt inn med kr 440 000,-, jfr. vedtak i kst.-sak 31/14. Investering i industriarealer øremerket i kst sak 8/12 er tatt ut av budsjett, da midlene står på fond øremerket til formålet. Opparbeidelse Rådhustomta er tilknyttet forutsetningene i kst sak 8/12. Arbeidet ble oppstartet høsten 2014, og har en kostnadsramme på kr 110 000,-. Side 23

Basseng Onøy dominerer investeringene i 2015 med 15 mill. kroner, samt 2 mill. kroner i 2016. Det er lagt opp til anbudskonkurranse for hovedentreprisen tidlig i 2015. Byggetiden er beregnet til 18 mnd. Aldersund havn finansieres med kommunal egenandel på kr 400 000,-, samt bevilgning fra statsbudsjettet med kr 450 000,-. I tillegg er det lagt inn en egenandel fra havna med kr 50 000,-. Kommunen vil måtte forestå utdypingen og må følgelig medta mvakompensasjon. Dette betyr at kostnaden for kommunen vil utgjøre 1 063 000,- inkl mva. Nettofinansieringen for kommunen utgjør med dette kr 400 000,-. Det er lagt inn kr 600 000,- til finansiering av skilting av gateadresser. Uteanlegg er økt fra kr 100 000,- til kr 200 000,- per år. Prioritering av utvidelse og ombygging av barnehager ble drøftet i budsjettdugnaden der det ble gitt signaler om at en måtte prioritere der behovet var størst. Her ble barnehagen på Indre Kvarøy fremhevet som prioritering i 2015, mens Lurøy/Onøy barnehage tas året etter. Videre ble Lovund barnehage foreslått finansiert i 2017. Utvidelse barnehage Indre Kvarøy er lagt inn med 2 mill. kr i 2015 og 0,5 mill. kr i 2016. Ombygging/utvidelse Lurøy/Onøy barnehage er lagt inn med 1,5 mill. kroner i 2015 og 2,6 mill. kr i 2016. Utvidelse Lovund barnehage er lagt inn med kr 5,4 mill. kr i 2017. Det er lagt inn kr 250 000,- per år til innkjøp av IT-utstyr i skolene. Igangsetting av prosjekt med Varige boliger ressurskrevende brukere i Aldersundet er lagt inn med 2 mill. kr i 2016, samt restfinansiering med 6,5 mill. kr i 2016. Dette omfatter kun kommunens finansieringsandel. Utgangspunktet er at investeringskostnaden skal være selvfinansierende. Det forutsettes at det fremmes sak vedrørende drift og finansiering våren 2015, slik at prosjektet kan anbudsutsettes medio 2015. Utvidelse Lovund helsetun er lagt inn med 2 mill. kr i 2017 og 2,85 mill. kr i 2018. Gjennomføring av fase 3 ombyggingen av Lurøy omsorgssenter er lagt inn med 3 mill. kr i 2017, samt 3 mill. kr i 2018 til utskifting av ventilasjon. Opparbeidelse av Rådhustomta ble oppstartet høsten 2014. Blir ikke dette ferdigstilt vil investeringen bli medtatt/overført til 2015. Prosjektet vil uansett bli finansiert ved bruk av avsatte fondsmidler til formålet. Side 24

Finansiering: 2015 2016 2017 2018 Ordinært låneopptak 5000 2500 2300 2000 Langsiktig lån investering 13 000 13 000 12000 6500 Momskomp. investeringer 5571 4910 4470 2660 Spillemidler flerbrukshall** 1760 1760 1760 Investeringstilskudd Aldersund havn 450 Avdrag inn (startlån) 600 600 600 600 Overføring fra drift avdrag startlån 400 400 400 400 Bruk av handlefrihet* 2572 2880 2320 2640 Sum finansiering (B) 29353 26050 23850 14800 Diff behov og finans (A-B) 0 0 0 0 Ordinært/kortsiktig låneopptak med 5 mill. kr. benyttes i hovedsak til finansiering av infrastrukturtiltak. Det foreslås opptatt ekstraordinært/langsiktig lån på 13 mill. kroner i 2015 til finansiering av Basseng Onøy. Prosjektets endelige kostnadsramme vil først bli kjent når entreprisekonkurransen er gjennomført. Samlet prosjektering beløper seg opp mot 2,5 mill. kroner, som spiser av avsatte ramme for prosjektet. I den forbindelse bemerkes det at vedtatte ramme for prosjektet var av kommunestyret å anse som maksimal ramme for prosjektet. Refundering/innvilgning av spillemidlene for flerbrukshallen på Lovund er lagt inn som finansieringen av investeringene over tre år fra 2015. Benyttelse av midlene anses som lånefinansiering av investering. I prioriteringen fra fylkeskommunen ligger Lurøy kommune inne i nevnte periode, men dette fordrer at fylkesrådet bevilger midlene i juni 2015. Blir ikke midlene bevilget må alternativ finansiering vurderes som egen sak. Mva. kompensasjonen, utløst av investering, er i sin helhet inntatt i investeringsbudsjettet, jfr. nye regler fra og med regnskapsåret 2014. Avdrag inn relateres til innbetalte avdrag fra låntakerne vedrørende startlån (formidlingslån), som inntektsføres i investeringsregnskapet. Overføring fra drift, vedrørende avdrag startlån, er som tidligere nevnt kommunens utlegg på startlånene grunnet ubenyttet låneramme/periodisering. I Bruk av handlefrihet ligger innskudd EK til KLP med kr 500 000,- per år, som skal finansieres av driften, men føres i investeringsregnskapet som følge av at dette omfatter vår eierandel i et selskap. Egenkapitalinnskuddet beregnes tilsvarende ca. 0,3 % av premiereserven for fellesordningen, og 0,7 % av premiereserven for sykepleierordningen. Handlefriheten er noe redusert i økonomiplanperioden for å skaffe rom til finansieringen av investeringene. Låneopptakene er justert som følge av endrete forutsetninger. Side 25