Tilgjengelighet som vilkår for nytte- og varetransport i sentrum NSUs fagseminar Trondheim 23 april 2012 Jürg Berger Spesialrådgiver LUKS
Bergen Varelevering i Vaskerelven
Flaskehalsen og roten til alt ondt for vareleverandørene er et dårlig varemottak Et godt varemottak har tatt tilstrekkelig hensyn til disse 4 forholdene: - Adkomst - Plassering - Utforming Organisering av arbeidet
Arbeidsmiljøloven med forskrifter Vegtrafikkloven med forskrifter BVL Mattilsynets internkontrollforskrift og HACCP Plan- og bygningsloven med forskrifter
Prosjektet er støttet av NHOs Arbeidsmiljøfond Transportbransjen i Norge har samlet seg bak én felles standard for varelevering Standarden finnes på: luks.no lastebil.no ltl.no
Kortversjon av BVL Bilstørrelser + bakløfter, speil etc i meter: Singel bil Semitrailer Vogntog Lengde 12,0 + 3,0 17,5 + 3,0 19,5 + 3,0 Bredde 2,6 + 0,6 2,6 + 0,6 2,6 + 0,6 Høyde 4,5 4,5 4,5 Oppstillingsplass angitt i meter. I tillegg kommer nødvendig manøvreringsareal for å få parkert BIL Parkering 90 grader på varemottak Parallelt mot varemottak Parallelt mot fortauskant Lengde: Singel bil 15 15 15 Semitrailer 20,5 20,5 20,5 Vogntog 22,5 22,5 22,5 Bredde: 1 bil 5,5 4,2 3 2 biler 10 3 biler 14,5
Sykkelfelt i Oslo sentrum Sykkelfelt som dette gjør at vareleverandører og renholdsvesen ikke kan utføre sitt arbeide uten å bryte norsk regelverk.
Hva gjøres få å få bedre tilgjengelighet for nytte og varetransport i sentrum? Etablering av flere styringsgrupper Etablering av flere næringslivsgrupper Aktiv informasjon om BVL. Arbeide med opplæring av arkitekter Være høringsinstans for byggesaker/arealplaner etc. Osv..
München Tyskland
København Danmark Sykkelfelt Havneholmen
ULLENSAKER KOMMUNE HØRINGSFORSLAG TIL BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM
8.2 Delmål samferdsel For å unngå køer og at sentrumsområdene på Jessheim blir for preget av biltrafikk, må det som nevnt legges til rette for at størst mulig andel av trafikkveksten i Jessheimområdet skal tas gjennom kollektivtrafikk og av gående og syklende. Dette må gjøres gjennom tilrettelegging av gode alternativer til bil, og forutsetter også vesentlige forbedringer i kollektivtilbudet. Det er generelt et behov for styrking av kollektivtilbudet på Øvre Romerike herunder regionsenteret Jessheim. Dette er også i samsvar med kommunens satsning på folkehelse og tiltak i kommunedelplan for klima- og energi, vedtatt 30.11.2009. Utviklingen av Jessheim skal i størst mulig grad bygge opp under eksisterende kollektivtilbud. Det forventes høyere frekvens som gjenytelse. I tillegg må også flatedekningen i regionsenteret bedres. Det legges vekt på gode forbindelser fra Jessheim sentrum til bydelene/omlandet rundt med kollektivbetjening, gående/syklende og bil på Jessheim. Gang- og sykkelvegnettet skal være sammenhengende. Det skal legges vekt på forbindelser i form av snarveger, som gjør gange og bruk av sykkel mer attraktivt enn bil. Vegnettet, inkludert kollektivknutepunktet, bussholdeplasser, byrom, gang- og sykkelveger skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle. Transportsystemet skal ha løsninger som er utformet slik at personer med nedsatt funksjonsevne på en enkel måte kan orientere seg og ta seg fram dit de skal.
LUKS dok. nr. 3561 Dato: 2012-02-15 Rev. 0 Byutviklingsstrategi for Jessheim høring Oslo. 2012-02-15 Kommentar fra LUKS. 8.2 Delmål samferdsel Ser av dokumentet at Cowi s trafikkanalyse har utelatt varetransporten i sentrum. Trafikkanalysen tar for seg elementene som kollektivbetjening, gående, syklende, transportsystemer for personer med nedsatt funksjonsevne og bil. Skal man ha et fungerende og levende sentrum trenger man forretninger, kontorer, kjøpesentra etc. Denne driften er avhengig av vareleveranser for å kunne fungere. Det kan synes som om byutviklingsstrategien helt har glemt denne transporten som til tider kan være både utfordrende og plasskrevende. Ullensaker bør derfor legge inn strukturen for vareleveranser til den handelen de ønsker i sentrum av sine tettsteder. Her følger noen viktige elementer som må ivaretas. Varelevering/kjøring på gang/sykkelvei er ikke tillatt. Varelevering fra kollektivfelt er ikke tillatt. Ref. Vegtrafikkloven. Brutt kjølekjede for transport av næringsmidler er ikke tillatt i.h.h. til IK-mat forskriften. Minner om at atkomstveier til skoler og barnehager etc. ikke må ha varemottak/henting av gods og avfall etc. via barnas oppholdsområde, som skolegårder etc. Det må tilrettelegges med nødvendig areal tidlig i planleggingen til hele prosessen på følgende områder: Atkomst Plassering Utforming Organisering av arbeidet Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Vegtrafikkloven med forskrifter. LOV 2008-06-27 nr 71: Plan- og bygningsloven samt tek-10 med veiledning. Matloven med forskrifter (internkontrollforskriften og HACCP) Vedlegg: Bransjestandard for varelevering. Jürg Berger Spesialrådgiver LUKS Pb 493 Sentrum 0105 Oslo M: 91776743 E: jb@luks.no W: www.luks.no
1. Stk. 26 tonns lastebil. Nyttefrakt totalt: 14.800. kg Totalvekt: 26.000 kg CO²-utslipp pr. mil: 11,6 kg CO² Forbruk av gateareal ved lossing/lasting: 17 meter Forbruk av gateareal ved kjøring v/ hastighet 50 km/t: 40m til bil foran + 12m (bilens lengde) = total 52 meter Forbruk av gateareal = 52 meter 3. Stk 12 tonns lastebiler Total vekt: 36.000. kg Nyttelast totalt: 13.500 kg CO²-utslipp pr. mil: 19.5 kg CO² Forbruk gateareal ved lossing/lasting: 42 meter Forbruk gateareal ved kjøring v/ hastighet 50 km/t: Bilens lengde: 9 m x avstand til foranliggende bil: 40 m x 3 biler = 147 m 19 stk 3.5 tonns varebiler Total vekt: 66.500 kg Nyttelast totalt: 14.250 kg CO²-utslipp pr. mil: 66.7kg CO² Forbruk gateareal ved lossing/lasting: 266 meter Forbruk gateareal ved kjøring v/ hastighet 50 km/t: Bilens lengde: 7 m x avstand til foranliggende bil: 40 m x 19 biler = 893 m Forbruk gateareal total: 893 meter Forbruk gateareal total: 147 meter
Kunden må være til stede for å ta imot varene mens innkjøring er tillatt
Gjennomgang av de nye forskriftene til plan- bygningsloven
8-8. Kjøreatkomst Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.
Til bestemmelsen Veiledning til 8-8 Kjøreatkomst Kjøreatkomst til byggverk utformes med hensyn til persontrafikk, tilgjengelighet for ambulanse og rednings- og slokkemannskap eller vareleveranser. Krav i forhold til brannog slokkeutstyr er beskrevet i 11-17. Varemottak må ha tilfredsstillende kjøreatkomst og eventuelt areal til venteplass. Med venteplass forstås areal for lastebil som benyttes når de ikke står ved varemottaket og laster eller losser varer. Preaksepterte ytelser 1. For vareleveranse må kjøreatkomst dimensjoneres slik at bil enten kan parkere på oppstillingsplass i 90 graders vinkel på rampe eller parallelt med varemottaket. 2. Kjøreatkomst må være slik at bilen enkelt og trygt kan rygge mot rampen ved varemottaket. 3. For vareleveranse må kjøreatkomsten dimensjoneres for den størrelse bil som vil bli benyttet. Krav til varemottak beskrives i 12-14. Henvisninger Håndbok 250, Statens vegvesen, www.vegvesen.no
8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass (1) Byggverk skal ha nødvendig parkeringsog oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon. (2) Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.
Til første ledd Veiledning til 8-9 Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Et grunnlag for beregning av antall slike plasser gis av kommunal myndighet. Til annet ledd Sammenhengen mellom tilstrekkelig oppstillingsplass og forutsatt vareleveranse må vurderes. Trafikale forhold, varemottakets beliggenhet og varestrømmen i byggverket må legges til grunn. Fleksible losninger bør vurderes. For eksempel kan leieforhold og forretningsinnhold i butikker i byggverk endres over tid. En konsekvens av en slik endring kan vare at mengde og volum av varestrøm vil øke og at det kreves større oppstillingsplass. Preaksepterte ytelser 1. Oppstillingsplass må ved parkering av en bil i 90 grader på rampe, vare minimum 5,5 m bred slik at det er plass til bilen, samt at bakdører kan slas til begge sider av bilen. Øvrige plasser må tillegges minimum 4,5 m pr. bil. I tillegg må det være manøvreringsareal. 2. Oppstillingsplass må ved parallell parkering ved rampe være minimum 4,2 m bred. Ved fortau må bredde på oppstillingsplassen være minimum 3,0 m. Lengden vil variere mellom 15 m og 22,5 m og være avhengig av forventet bilstørrelse og vareleveranse til byggverket. 3. Der oppstillingsplass er i samme plan som varemottaket, må det vare rampe. Rampe må vare minimum 0,2 m høy slik at bakløfter kan ligge horisontalt når varer trekkes fra bil til rampe. Der rampe skal flukte med lasterom i bilen må rampe vare 1,2 m høy slik at varene kan trekkes direkte fra bilen inn på rampen
12-14. Varemottak Varemottak skal ha plassering, atkomst, størrelse og utforming tilpasset byggverkets funksjon.
Til bestemmelsen Veiledning til 12-14 Det er viktig at varemottak planlegges, prosjekteres og utføres slik at det oppnås funksjonelle losninger med hensyn til atkomst, størrelse og de aktiviteter som lossing og lasting av varer innebærer. Et varemottak består av oppstillingsplass, lasterampe og lager. Oppstillingsplass er nødvendig areal for oppstilling av kjøretøy som benyttes ved lossing eller lasting av varer. Oppstillingsplass er regulert i 8-9. Med lasterampe forstås av- og pålessingsplass for vareog lastebiler. Med lager forstås en funksjonell fortsettelse av lasterampen, som benyttes til plassering av varer som skal ut og inn av bygget, avfallssortering, lastbærere og lignende. Høyden på lasterampe tilpasses vareleveransene. Lager planløses og merkes for varetrafikk, kildesortering og lastbærere (paller). Ettersom de fleste varer leveres på paller som lastbærere, må det tas hensyn til dette ved planlegging og utforming av varemottak. Anbefalinger Plassering av varemottak i byggverket bor vurderes med hensyn til trafikk og fri sikt på gatenivå og interne transportveier til bestemmelsessted. Varemottaket bor ikke plasseres slik at varetransport krysser atkomst til byggverkets hovedinngang Lasterampe bør ha sklisikker overflate som tåler forutsatt belastning og være beskyttet mot is og snø. Henvisninger Anvisning 379.413 Varemottak. Sintef Byggforsk Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) har utarbeidet 4 veiledninger for planlegging av varemottak. www.luks.no
Ordfører Rita Ottervik Rådhuset Trondheim Trondheim 2012-04-11 Vanskelig vareleveranse i Trondheim Sett i lys av planene i Miljøpakke Trondheim trinn 2 Vi viser til ditt brev av 2012-03-30 (deres ref. 12/10777/U60/) svar på vår henvendelse vedrørende varelevering og sykkelprosjekter i Trondheim. LUKS er enig i at det må tilrettelegges for sykkel traséer, men som du vil se av vedlagt høringssvar til Statens vegvesen Miljøpakke Trondheim trinn 2 så er det et ønske fra vareleverandørene at vår bransje også må komme sterkere inn på dagsorden i Miljøpakke Trondheim trinn 2. Dette sett opp imot de utfordringene som vår bransje allerede har i dag når det gjelder sykkelveier, kollektivfelt og gågater Vi ønsker derfor og inviterer deg og dine kolleger som du unner en uforglemmelig tur med på å oppleve Trondheim på en annen måte med som medhjelper på bil med en av vareleverandørene i sentrum, gjerne i midtbyen. Vi tror på demonstrasjonsprosjektenes overbevisende kraft. En dag som medhjelper eller sjåfør hvis du har sertifikat for stor lastebil, vil gi deg mer innsikt enn å studere mange rapporter. Da håper vi du tar opp disse sakene i full bredde i Bystyret og ønsker deg (og dine kolleger) hjertelig velkommen til en annerledes tur i byen For ordenskyld vil jeg opplyse om at ordfører Fabian Stang i Oslo har gjennomført denne øvelsen med stor suksess og bred mediedekning i Tv og aviser. På vegne av bransjen imøteser jeg et positivt og raskt svar.
LUKS dok. Nr. 3502 Dato: 2011-10-02 Rev. 0 Viktige momenter fra utredningsrapporten som ble lagt frem 1. februar 2011 Kilde. http://www.ntp.dep.no/2014-2023/pdf/hovedrapport.pdf Noen viktige nasjonale trekk og behov frem mot 2040 vil være: Kjøpekraften per person i Norge vil øke med 66 pst innen 2040. Transportmiddelvalg avgjøres av logistikkostnader og pålitelighet. Mye gods vil komme fra Sverige hvor sjøtransport i liten grad vil være et alternativ. Mye peker i retning av økt behov for transport på veg. Det innenlandske godstransportarbeidet vil trolig øke med 75 pst. Lastebiltransport vil styrke sin markedsandel fra 48 til 55 pst. Godstransportarbeidet med lastebil beregnes å øke med 18 mrd tonnkm. Godstransportarbeidet i hovedstadsområdet beregnes å øke 65 pst mer enn landsgjennomsnittet. Transport på veg vil øke 6 ganger så mye som transport på bane frem mot 2040
Dette er kanskje for mye å forlange. Men med samarbeide og BVL så kommer man et godt stykke på vei? Takk for meg