Prosjekt MøreAlliansen. Rapport fra forprosjektet

Prosjekt MøreAlliansen Rapport fra forprosjektet

Til styringsgruppa for prosjekt MøreAlliansen Ved årsskiftet 2009/2010 ble prosjektet MøreAlliansen etablert av høgskolene i Møre og Romsdal, med visjon om å utvikle Nordvestlandet som en sterk kunnskapsregion. Det ble oppnevnt en prosjektgruppe som fikk til oppgave å gjennomføre et forprosjekt i form av et utredningsarbeid. Prosjektgruppa legger med dette fram sin utredning. Januar 2011 Gunnar Stave Arild Hervik Per Ekelund leder Kjell Bugge sekretær

Forord Rapporten fra forprosjektet i MøreAlliansen er utarbeidet av prosjektgruppa på oppdrag fra styringsgruppa. Arbeidet har vært opplevd som interessant og meningsfylt. Kap. 5 og kap. 8, inkl. avsnitt under kap. 3 og 14, er ført i pennen av hhv. Finn Ove Båtevik ved Møreforsking Volda og Roar Tobro ved Møreforsking AS. Det er likevel prosjektgruppa som står ansvarlig for den endelige framstillingen, slik den her foreligger. Prosjektgruppa vil rette en takk til alle som gjennom opplysninger, synspunkt, vurderinger og på annen måte har bidratt til gjennomføring av prosjektet. En særlig takk går til Øivind Opdal ved Høgskolen i Molde og Bjørn Bergem ved Møreforsking Molde for verdifull bistand under en hektisk innspurt i utredningsarbeidet.

INNHOLD Side Kap. 1 Innledning 7 1.1 Oppnevning og mandat 7 1.2 Prosjektgruppas tolkning av mandatet 9 1.3 Arbeidsform 9 Kap. 2 Sammendrag 11 Kap. 3 Høgre utdanning i Møre og Romsdal 15 3.1 Kort historikk 15 3.1.1 Lærerutdanning 15 3.1.2 Sykepleierutdanning 15 3.1.3 Ingeniørutdanning 15 3.1.4 Distriktshøgskoler 16 3.1.5 Maritim utdanning 16 3.1.6 Styreordning 17 3.1.7 Oppdragsforskning og utredningsarbeid 17 3.1.8 Nærmere om Møreforsking 18 3.2 Høgskolereformen 1994 i Møre og Romsdal 19 3.3 Høgskoleundervisning i Kristiansund 21 3.4 Høgskolesamarbeid Møre 22 3.5 Dagens høgskoler nøkkeltall 24 Kap. 4 Den nasjonale utdanningspolitikken 29 4.1 Utgangspunkt 29 4.2 Ekspansjon og desentralisering 29 4.3 Strukturendring og arbeidsdeling 31 4.4 Lovgrunnlag og tilknytningsform 33 4.5 Internasjonale trender og kvalitetsreform 35 4.6. Evaluering og akkreditering 36 4.7 Generelle forvaltningsreformer 38 4.8 Stjernø-utvalget og SAK-prosesser 39 Kap. 5 Kompetansebehov i Møre og Romsdal 41 Kap. 6 Landskapet rundt oss 55 6.1 Innledning 55 6.2 Forskerutdanning 55 6.3 Endring av institusjonskategori 56 6.4 Fusjoner 57 6.5 SAK- og SAK-lignende prosesser 57 6.5.1 Troms og Finnmark 57 6.5.2 Nordland 58 6.5.3 Midt-Norge/Trøndelag 59 6.5.4 Vestlandet 59 6.5.5 Telemark Agder 60 6.5.6 Oslofjordalliansen 60 6.5.7 Oslo/Akershus 61 6.5.8 Innlandsuniversitetet 62 6.5.9 Avsluttende merknad 63

2 Kap. 7 Utfordringene 65 7.1 Innledning 65 7.2 Internasjonale trender 67 7.3 Forandringer i institusjonsstrukturen 68 7.4 Kvaliteten i utdanningene 69 7.5 Rekruttering av kvalifiserte medarbeidere 70 7.6 Rekruttering av studenter 71 7.7 Forskningens vilkår 71 7.8 Behovet for utdanning og kompetanse i regionen 72 7.9 Regionale utfordringer og forventninger 73 7.10 Administrative utfordringer 78 Kap. 8 Eksternt finansiert forskning Møreforsking 79 8.1 Samarbeidet mellom høgskolene og Møreforsking 79 8.2 Utfordringer 81 8.2.1 Økende konkurranse 81 8.2.2 Arbeidsdeling og samarbeid 82 8.2.3 Nærmere om oppdragsmarkedet 84 Kap. 9 Faglige samarbeidsområder og grenseflater 87 9.1 Innledning 87 9.2 Eksisterende samarbeid 87 9.2.1 Høgskulen i Volda 87 9.2.2 Høgskolen i Ålesund 88 9.3.3 Høgskolen i Molde 88 9.3 Ledelsens foreløpige vurderinger 88 9.3.1 Høgskulen i Volda 88 9.3.2 Høgskolen i Ålesund 89 9.3.3 Høgskolen i Molde 89 9.4 Samtaler med fagmiljø og ledelse 89 9.4.1 Høgskulen i Volda 90 9.4.2 Høgskolen i Ålesund 94 9.4.3 Høgskolen i Molde 96 Kap. 10 Konkrete forslag om faglig samarbeid 101 10.1 Tre hovedpilarer 101 10.2 Forslag etter idédugnad 102 Kap. 11 Administrativt samarbeid 105 11.1 Tilbakemelding fra administrative ledere 105 11.2 Forslag etter idédugnad 106 Kap. 12 Organisatoriske implikasjoner 109 12.1 Innledning 109 12.2 Samarbeid fra sak til sak mellom selvstendige institusjoner 111 12.3 Nettverk av selvstendige institusjoner 113 12.4 Fusjon 116

3 Kap. 13 Finansiering 119 13.1 Innledning 119 13.2 Bevilgningsfinansiering 119 13.3 Spesiell finansiering ved øremerkede midler 121 13.4 Ekstern finansiering 122 13.5 Behov for nytt regionalt initiativ 123 Kap. 14 Prosjektgruppas forslag og anbefalinger 125 14.1 Målsettingen for MøreAlliansen 125 14.2 Utvikling av det faglige samarbeidet 125 14.2.1 Helse- og sosialfag ved alle tre høgskolene 125 14.2.2 Teknologiske /maritime fag HiÅ og logistikk/økonomi HiM 126 14.2.3 Mediefag ved HVO og informatikk ved HiÅ 126 14.3 Samarbeid om FoU 127 14.3.1 Felles organisering og satsing for økt FoU-aktivitet 127 14.3.2 Organisert samarbeid gjennom felles forskningsgrupper 127 14.3.3 Samordnet forskningsledelse 128 14.3.4 Felles faglig satsing og kompetanseoppbygging 128 14.4 Administrativt samarbeid 129 14.5 Finansiering 129 14.6 Organisering 130 14.6.1 Samarbeid innenfor en nettverksmodell 130 14.6.2 Fusjon 132 14.7 Videreføring av MøreAlliansen 137 Vedlegg: MøreAlliansen Et bakgrunnsnotat (16.11.09) 139

7 1 Innledning 1.1 Oppnevning og mandat Samtaler mellom ledelsen ved de tre høgskolene i Møre og Romsdal mot slutten av 2008 pekte mot et mulig utredningsarbeid med sikte på å utvikle Nordvestlandet som en sterk kunnskapsregion. Ideen ble drøftet i Høgskoleforum Møre og Romsdal og tok etter hvert form ut over i 2009. Høsten samme år var det lagt grunnlag for å kunne starte samarbeid gjennom et prosjekt med arbeidstittel MøreAlliansen. Det ble laget bakgrunnsnotat og saksdokumenter, der det går fram at hovedsiktemålet vil være en styrket og mer samordnet satsing på høgre utdanning og forskning i samspill med næringsliv og offentlig virksomhet. Det vil igjen styrke regionens evne til innovasjon og verdiskaping, god tjenesteproduksjon og strategisk handlekraft. Et forsterket samarbeid mellom høgre utdanningsinstitusjoner, øvrige FoU-miljø og samfunns- og arbeidsliv skal bidra til å realisere målsettingene. Etter styrebehandling ved alle tre høgskolene, var det vinteren 2010 grønt lys for å gå i gang med et forprosjekt for å kartlegge muligheter og peke på veger å gå videre på. Det ble søkt om - og innvilget - økonomisk støtte til arbeidet fra Møre og Romsdal fylkeskommune (tiltaksfondet) og fra Kunnskapsdepartementet (SAK-midler samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon). Til grunn for arbeidet ligger en prosjektbeskrivelse. Forprosjektet ble organisert med en styringsgruppe, bestående av rektor og høgskoledirektør ved hver av de tre institusjonene, samt daglig leder i Møreforsking AS. Høgskoleforum var forutsatt å fungere som referansegruppe. Til å utføre selve utredningsarbeidet ble det oppnevnt en prosjektgruppe med slik sammensetning: - professor Arild Hervik (Høgskolen i Molde) leder - førsteamanuensis Gunnar Stave (Høgskulen i Volda/Møreforsking Volda) - førsteamanuensis Per Ekelund (Høgskolen i Ålesund) Som sekretær ble utpekt seniorrådgiver Kjell Bugge (Høgskolen i Molde) I prosjektbeskrivelsen er målsetting og mandat for arbeidet formulert slik: Hovedmål: Forprosjektet har som hovedmålsetning å etablere et felles beslutningsgrunnlag vedrørende framtidig samarbeid mellom de tre høgskolene i M&R, samt vurdere vesentlige suksesskriterier inkludert finansierings- og rekrutteringsbehov og relasjoner til andre institusjoner, samfunn og næringsliv. Delmål: 1. utrede og videreutvikle de faglige visjonene for et sterkere samarbeid mellom høgskolene i M&R med spesielt fokus på: a. Utvikling av nye felles forsknings- og utviklingsprosjekter og undervisningssamarbeid b. Fremme forslag til nye doktorgradsprogrammer 2. å gjennomføre et felles program, Forskningsledelse Nordvest del 2 (FNV2), for vitenskaplig personell for å skape en felles faglig ledelseskultur i og mellom institusjonene og bygge nettverk mellom nøkkelpersoner. 3. skape regional mobilisering og finne fram til gode modeller for utvidet samarbeid med samfunn, nærings- og arbeidsliv.

8 Hovedleveranser fra forprosjektet: 1. KOMPETANSEBEHOV - Utrede utfordringer, framtidige behov og muligheter for høyere utdanning i regionen med utgangspunkt i regionale behov, samt regionale, nasjonale og internasjonale potensialer. Dette gjelder spesielt det kortsiktige og langsiktige behovet for kompetanse på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i offentlig og privat virksomhet. Dette baseres på tilgjengelig bakgrunnsmateriale som bl.a.: Foresight-prosjektene for Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Fylkesplan - handlingsprogram for kompetanse Framtidige arbeidskraft og kompetansebehov Nasjonal og internasjonal innsikt og bakgrunnsmateriale 2. FAGLIG UTVIKLING - Utrede og utvikle de faglige visjonene for samarbeid mellom høgskolene i M&R med fokus på: a. Vurdere og foreslå aktuelle flerfaglige forsknings - og utviklingsprosjekter b. Vurdere og foreslå nye doktorgradsprogrammer og andre felles rekrutteringsog kompetansehevingsaktiviteter. c. Vurdere og foreslå undervisningssamarbeid på bachelor-, master- og doktorgradsnivå inklusive forslag til nye utdanninger Disse vurderingene skal ta utgangspunkt i kompetansebehov og en kartlegging av: 1. vitenskapelig status (kompetanse og kapasitet) ved den enkelte institusjon 2. hvor "skoen trykker" mhp videreutvikling 3. behovet for interne og eksterne virkemidler 3. ORGANISERING AV FAGLIG OG ADMINISTRATIVT SAMARBEID - Utredninger av samarbeidsområder og samarbeidsformer og potensielle gevinster innenfor organisatoriske og administrative områder. Aktuelle tema er: a. Ulike alternativer og modeller for framtidig samarbeid b. Ulike samarbeidsområder c. Ulike ledelsesstrukturer 4. FINANSIERING - Utredning av behov og muligheter for å oppnå finansiell støtte fra regionale og andre aktører, inklusive banker, regionale forskingsfond m.m. 5. STRATEGISKE FORHOLD - Utrede strategiske konsekvenser (i form av muligheter og trusler, styrker og svakheter) av de ulike samarbeidsmodellene, samt alternative handlinger hvorav "ingen handling" er ett alternativ (SWOT- analyse). Strategiske vurderinger skal inkludere en vurdering av: o En sterkere tilknytning opp mot andre høgskoler og universitet i nære regioner, nasjonalt og internasjonalt o Aktuelle handlinger for å posisjonere seg i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale akademiske partnere 6. REKRUTTERINGSBEHOV - forprosjektet må i sitt arbeid vurdere og foreslå hvordan en skal forholde seg til de rekrutteringsbehov som vil ligge i de forslag prosjektet fremmer. 7. EKSTERNT SAMARBEID - forprosjektet må i sitt arbeid vurdere og foreslå hvordan en skal forholde seg til eksterne aktører som andre utdannings og forskningsinstitusjoner, samfunns-, arbeids- og næringsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 8. UTVIKLING I SEKTOREN - forprosjektet bør inkludere en vurdering av hvordan utviklingen i sektoren vil være med tanke på forholdet mellom universitet og høgskoler og fremtidige kriterier for å oppnå universitetsstatus 9. VIDERE ARBEID - forprosjektet må skissere prinsipper og prosesser for oppfølging av forprosjektet.

9 1.2 Prosjektgruppas tolkning av mandatet Mandatet har fokus på utvikling av samarbeid mellom de tre høgskolene for å styrke kvaliteten på undervisning, forskning og utvikling/formidling. Ved alle de tre høgskolene er det utviklet samarbeid med universitet/høgskoler og FoU-institusjoner utenfor fylket. Prosjektgruppa har i noen grad gått inn i kartleggingen av omfanget av samarbeidet med slike institusjoner, men har ikke spesielt gått inn på videreutvikling av slike strategiske allianser ved de tre høgskolene. Fokus på samarbeid mellom høgskolene og det mulighetsrom som kan identifiseres, er ikke her tenkt å være til erstatning for eksisterende strategiske allianser, men snarere et redskap for å styrke de faglige områder hvor man fra før av står sterkt. Prosjektgruppa har valgt å følge eiernes strategiske perspektiver fra SAK-programmer (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), hvor departementet har lagt stor vekt på å fremme samarbeid spesielt i små sårbare miljø for å sikre faglig kvalitet ved høgskolene. I dette perspektivet blir MøreAlliansen et redskap for å styrke overlevelsesevnen på lang sikt, men også et tiltak for å fremme kvalitet på høgskolene. Prosjektgruppa har også valgt å fokusere de faglige fortrinn som har utviklet seg over tid ved hver av høgskolene. Spesielt har vi valgt å vektlegge den styrken som kan leses av høgskolenes studietilbud i dag på felter hvor man forventer økt behov for kompetanse i næringslivet og det offentlige. Profesjonsutdanningene både innenfor helse- og sosialfag, som man har ved alle tre høgskoler, samt lærerutdanningen i Volda, ingeniørutdanningen i Ålesund og logistikk- og økonomiutdanningen i Molde, forventes å bli viktige rekrutteringsgrunnlag i det regionale arbeidsmarkedet. Prosjektgruppa har også vektlagt perspektivet i mandatet å skulle arbeide ut fra et bottom-up perspektiv, som har påvirket arbeidsformen med å kommunisere tett med utvalgte fagmiljøer ved de enkelte høgskoler, samt delta aktivt i det felles forskningslederkurset som integrert del av MøreAlliansen. I samtaler med fagmiljøene har prosjektgruppa forsøkt å identifisere grunnlaget for nye masterkurs, potensialet for nye PhD-utdanninger og hvor man kan oppnå ressursbesparelser med bedre koordinering av overlappende kurs. SAK-perspektivet knyttet til konsentrasjon har først og fremst hatt fokus i arbeidet med å styrke forskningen i små høgskolemiljøer. Generelt er konkurransen om forskningsmidler blitt sterkere og størrelse og konsentrasjon på områder med faglige fortrinn er helt nødvendig for å overleve som små forskningsmiljø. 1.3 Arbeidsform Prosjektgruppa startet sitt arbeid med en gjennomgang av sine tanker om arbeidet på seminar i Molde 22. februar, hvor statsråden og departementsansatte var til stede, sammen med ledelsen ved alle høgskoler og Møreforsking, samt fylkeskommunen. Deretter ble det innhentet omfattende informasjon i form av faktiske opplysninger og foreløpige vurderinger fra hver av høgskolene, som grunnlag for heldagssamlinger som ble gjennomført før sommeren. Her møtte prosjektgruppa fire fagmiljø på prioriterte områder pluss ledelsen ved hver høgskole. Parallelt med disse møtene

10 hadde prosjektgruppa og styringsgruppa også møte med departementet om deres forventinger til MøreAlliansen. Resultatet fra dette bottom-up perspektivet ble presentert for ledelsen ved høgskolene på seminar på Øye 22. juni. En egen samling i forskningslederkurset var satt av til MøreAlliansen, og prosjektgruppa deltok med innlegg på dette seminaret. Prosjektet har også vært presentert for de ansatte ved alle tre høgskolene. I tillegg har arbeidet med MøreAlliansen vært lagt frem på strategiseminar for Høgskolen i Volda og for styrene ved Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. Til sammen har prosjektgruppa hatt ti møter, samt fire møter med styringsgruppa.

11 2 Sammendrag Forventningene til høgskoler og universiteter fra samfunnet omkring har forandret seg. Det har blitt en økende interesse for institusjonenes rolle som helt sentral i kunnskapssamfunnet. Det gjelder utvikling og innovasjon, nasjonalt og regionalt, både i offentlig og privat sektor. Ikke minst framheves høgskolenes rolle i å rekruttere relevant kompetanse til framtidig regionalt arbeidsmarked. De tre høgskolene i fylket er i dag godt tilpasset denne utfordringen; med helsefag, lærerutdanning, tekniske fag og logistikk- og økonomifag. Departementet har gjennom SAK fokusert på problemene med mange små fagmiljø, som kan ha vansker med å rekruttere både studenter og fagfolk, og som konkurrerer med hverandre. Dette gjelder ikke minst på mastergradsnivå, og departementet vurderer dette som en fare for den faglige kvaliteten. Vi har opplevd store strukturelle endringer siden de 26 statlige høgskolene ble etablert i 1994. Tre av dem har fått status som universitet, én er blitt det ved å fusjonere med et universitet og én har fått status som vitenskapelig høgskole (Høgskolen i Molde ). Ytterligere to har fattet alle vedtak om fusjon og vil bli det neste universitet. Hele 12 av de gjenværende høgskolene er inne i prosesser om fusjon, med sikte på å bli universitet. Status som universitet kan man oppnå enten ved å fusjonere med et eksisterende universitet eller ved fusjon av høgskoler som til sammen har vunnet fram med doktorgradsakkreditering på fire ulike felt. I fylket har vi i dag bare én akkreditering, og det er i logistikk ved Høgskolen i Molde. Departementet er i ferd med å endre forskriftene slik at det vil bli vanskeligere å oppnå akkreditering. MøreAlliansen ble lansert under vignetten Møre og Romsdal - en sterk utdannings- og forskingsregion. Hovedmålet for forprosjektet var å undersøke hvordan samarbeidet mellom de tre høgskolene kan bidra til å realisere denne visjonen. I prosjektnotatet er det sagt at forprosjektet skal kartlegge alternativer knyttet til samarbeid, satsingsområder, arbeidsdeling, organisering m.m. som kan styrke forskning, utvikling, kompetanseheving og forskingsbasert undervisning på Nordvestlandet. Med utgangspunkt i mandatet, har prosjektgruppa fokusert på det mulighetsrommet som faglig samarbeid og ekstern finansiering kan gi for å styrke den faglige profilen og den faglige kvaliteten ved høgskolene. Det gjelder særlig på felt hvor de har sine komparative fortrinn. Gjennom arbeidet identifiserte vi tre hovedområder, der vi anbefaler at det opprettes faggrupper med mandat å konkretisere formålet med samarbeidet og foreslå tiltak for iverksetting. Det første området som pekte seg ut var helsefag, som finnes ved alle tre høgskolene. Dette framstår som et høgt prioritert område, fordi behovene for denne typen kompetanse i arbeidsmarkedet forventes å øke sterkest i framtiden. Her er det fra før erfaring med samarbeid mellom høgskolene som har fungert godt, og fagmiljøene ved alle høgskolene var innstilt på å videreutvikle dette. På dette området har Høgskolen i Molde ambisjoner om å utvikle PhD-nivå, gjerne i

12 samarbeid med de to andre høgskolene, og samlet synes fagmiljøene å ha den nødvendige kompetansen for å kunne få til dette. Den andre faggruppa vi foreslår opprettet, tar utgangspunkt i de teknologiske og maritime utdanningene i Ålesund og logistikk og økonomifagene i Molde. Disse har i dag lykkes med å utvikle studieprogram innrettet mot det regionale næringsliv og er en viktig base for rekruttering av relevant kompetanse. Man har fått opp masterstudier godt tilpasset næringslivets behov, og det planlegges to til innenfor økonomi, én på hver av høgskolene. Man har ikke uttalte ambisjoner om å utvikle et PhD-nivå på dette området ved Høgskolen i Ålesund. Med dagens omfang på antall ansatte med vitenskapelig kompetanse, samt omfanget av vitenskapelig publisering, synes det å ligge et stykke unna. Fra begge fagmiljøene var det interesse for å videreutvikle samarbeidet og dette kan utvikle seg til en vinn - vinn situasjon. Det tredje prioriterte området har utgangspunkt i mediefag ved Høgskulen i Volda, som er det fagområdet ved de tre høgskolene som er mest profilert nasjonalt, og som i betydelig grad også rekrutterer studenter nasjonalt. Man har ikke i dag masterutdannelse på dette feltet, men det arbeides med planer. Et mulig samarbeid med informatikkmiljøet i Ålesund på området animasjon blir diskutert. Dette er et område hvor også brukermiljøet i næringslivet har utvist stor interesse. Fagmiljøet i Volda har heller ikke ambisjoner om å få fram doktorgradsakkreditering på noen felt, men på sikt kan likevel mediefag være en kandidat. Når det gjelder organiseringen av samarbeidet i MøreAlliansen, har prosjektgruppa beskrevet tre hovedmodeller for det videre samarbeidet: 1. Samarbeidet fortsetter som nå, med tre selvstendige institusjoner som samarbeider fra sak til sak, uten faste organisatoriske løsninger 2. Høgskolene etablerer et avtalefestet langsiktig samarbeid innenfor utdanning og forsking på nærmere definerte områder og utvikler en organisatorisk overbygning som ivaretar disse oppgavene. Det innebærer at høgskolene delegerer myndighet til disse organene, men fortsetter som selvstendige institusjoner innenfor et samarbeidsnettverk 3. De tre høgskolene fusjonerer til en ny høgskole med felles ledelse. Arbeidsgruppa har valgt å se nærmere på alternativ 2 og 3 som organisatoriske løsninger for å utvikle MøreAlliansen. En nettverksorganisering vil gi MøreAlliansen et konkret organisatorisk uttrykk og være et signal om forpliktelse og vilje til å satse. Alliansen vil framtre som en enhet i forhold til omgivelsene. En slik overbygning vil kunne håndtere saker som gjelder arbeidsdeling og samarbeid, innenfor både forskning, utdanning og det administrative feltet. Det vil være gjøre det mulig å skape en felles plattform for samarbeid med regionale aktører. Begrensningen ved nettverksmodeller er at det er vanskelig å legge overordnede strategier for samarbeidet som blir styrende for den

enkelte høgskole. Dette vil lett bli oppfattet som innblanding i styringen av autonome institusjoner. Det som gjør fusjonsalternativet aktuelt for mange institusjoner i dag, er for det første ønsket om å bli universitet, for det andre ønsket om å utvikle større miljø som er over kritisk masse, uten at det er faglig helt klart hva dette er, og for det tredje svare på det konkurransepresset høgskolene opplever, uten at det er faglig helt klart hvordan man oppnår det. En fusjon kan gjøre det lettere å prioritere den typen samarbeid som kan styrke høgskolene samlet, dersom det er en vellykket fusjon med lite kulturelle konflikter. Konsekvensene av en fusjon blir diskutert i forhold til ulike sider ved institusjonenes virke, og vi ser at vurderingene spriker både i den politiske debatten og i forskingsbaserte rapporter. Ut fra interne og institusjonsmessige vurderinger vil det være argumenter både for og mot en slik løsning og vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Prosjektgruppas medlemmer Per Ekelund og Gunnar Stave mener at den viktigste prøvesteinen i vurderingen av fusjonsalternativet er institusjonenes samfunnsrolle, og spesielt den regionale rollen. Dersom forventningene høgskolene stilles overfor fra det samfunnet de er en del av skal kunne innfris, bør man velge en organisering som på en best mulig måte gjør det mulig å se utdannings- og forskingsressursene i de tre høgskolene i sammenheng. På bakgrunn av en samlet vurdering av høgskolenes utfordringer og deres rolle i regionen, har de kommet til at en fusjon mellom de tre høgskolene til én institusjon, vil gi det beste grunnlaget for å møte disse forventningene og de utfordringene de står overfor i årene som kommer. Den konsolidering man ser i andre regioner taler etter deres mening også for dette alternativet. Prosjektgruppas leder, Arild Hervik, ser ikke på fusjon som treffsikkert tiltak for å møte høgskolenes hovedproblemer i dagens situasjon. En større fusjonert høgskole vil ikke ha noen effekt på rekruttering av studenter eller fagfolk, og de mange små mastertilbud man har ved alle høgskoler kan like godt styrkes med faglig/ kvalitativt, frivillig avtalebasert samarbeid. Arbeidsdeling og konsentrasjon, der man styrer fram nedlegging av små fagtilbud ved noen høgskoler til fordel for andre, vil være like vanskelig i en fusjonert høgskole som det i dag er ved hver av høgskolene. Hervik vil og understreke at fusjoner som skal smelte sammen ulike kulturer må forankres i tillit for å være vellykkede og at fusjon kan skape så mange problemer at man tappes for krefter på bekostning av faglig utvikling. Samarbeidsmodellen som videreføring av Mørealliansen er beste alternativ i dagens situasjon. De mange fusjonsplaner som vi opplever fra de mange høgskoler er alle motivert ut fra ønske om å bli universitet og Mørealliansen bør ha beredskap til å møte denne utfordringen hvis de aller fleste høgskolene rundt oss fusjonerer til universitet. Skal vi oppnå universitetsstatus på lang sikt, må også høgskolene i Ålesund og Volda øke ambisjonene og søke akkreditering for å få doktorgradsutdanning. Da kan fusjon være et mulig alternativ, men under forutsetning av at høgskolene sammen utvikler fire områder for doktorgradsutdanning som grunnlag for å oppnå universitetsstatus. 13

En hovedkonklusjon som prosjektgruppa samlet står bak, er å foreslå at MøreAlliansen føres videre under den modellen som omtales som samarbeidsmodellen. Det foreslås nå å opprette de tre strategiske faggruppene og skaffe ekstern finansiering, slik at de er byggeklosser for å utvikle sterke sider ved høgskolene. Styringsgruppa gjøres til et permanent organ for å utvikle innholdet i MøreAlliansen, og denne nettverksorganisasjonen bør styrkes. Selv om man ikke har som strategisk siktemål å utvikle mange nok doktorgrader for å bli universitet på et nærmere angitt tidspunkt, bør man ha beredskap og fortsatt holde en slik mulighet åpen i et utdanningsmarked som endrer seg fort. Uansett hvilken form og retning det legges opp til i en videreføring av MøreAlliansen, anbefaler prosjektgruppa at det tas kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane, som inviteres til å ta del i de kommende overlegninger. 14

15 3 Høgre utdanning i Møre og Romsdal 3.1 Kort historikk 3.1.1 Lærerutdanning Så tidlig som rundt 1850 var det noen som syslet med tanker om å få i stand en utdanning av lærere i Volda. Første skritt ble tatt gjennom Voldens høiere Almueskole med annecteret Dannelsesanstalt i perioden1861-1880. Dette var forløperen til Voldens Privatseminarium, som ble grunnlagt i 1895, og siden den gang det vært drevet kontinuerlig lærerutdanning i Volda (bortsett fra et avbrekk 1942-45). Skolen ble overtatt av staten i 1924 og gitt navnet Volda off. lærarskule. Gjennom ny lærerutdanningslov i 1973 fikk den status som pedagogisk høgskole, og fra 1980 ble betegnelsen Volda lærarhøgskule tatt i bruk. Fra 1.8.1994 er høgskolen innlemmet i Høgskulen i Volda. Volda har hatt en sentral plass i lærerutdanning for grunnskolen i Norge gjennom mer enn 100 år. 3.1.2 Sykepleierutdanning Utdanning av sykepleiere i Norge har fra gammelt av vært lite enhetlig organisert og har ofte vært ivaretatt av de enkelte sykehus selv, samt av humanitære og religiøse organisasjoner. Det var først i 1948 at det kom en lov om utdannelse og offentlig godkjenning av sykepleiere, samtidig som det etter krigen var et stort rekrutteringsbehov. I Møre og Romsdal var det ingen slik utdanning, da Nasjonalforeningen rundt 1950 tok initiativ for å få i gang et tilbud i Molde, i samarbeid med fylket. Det tok noe tid før planene ble realisert, men i februar 1958 kunne Nasjonalforeningens og Møre og Romsdals sykepleieskole ta imot sine første elever. Utdanningsbehovet fortsatte å øke, og rundt 1970 ble det reist spørsmål om å starte parallellklasser i Ålesund, knyttet til sykehuset der. Resultatet ble imidlertid at det kom en egen skole i fylkeskommunal regi Sjukepleiarskolen i Ålesund fra 1974. Staten kom etter hvert stadig sterkere inn i bildet, og i 1980 ble det fastsatt nye forskrifter med bl.a. krav til videregående skole som opptaksgrunnlag. Sykepleieskolene fikk i 1983 status som høgskoler, men det var først i 1986 at de ble overtatt av staten med fullt faglig og økonomisk ansvar. I vårt fylke fikk vi da Sjukepleierhøgskolen i Molde og Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund. Fra 1.8.1994 er disse innlemmet i hhv. Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. 3.1.3 Ingeniørutdanning I etterkrigstiden var det et økende behov for teknisk kompetanse i næringslivet, ikke minst på mellomnivå, noe som førte til utbygging av tekniske skoler og fagskoler en rekke steder. I vårt fylke var det Sunnmøre som hadde den sterkeste og mest allsidige industriutviklingen, og det var ikke unaturlig at utdanning i tekniske fag ble lagt dit. I 1964 ble Møre og Romsdal tekniske skole etablert i Ålesund. I 1968 kom også teknisk fagskole i gang, først lagt til Ålesund yrkesskole; fra 1971 til den tekniske skolen. Det var fylkeskommunen som stod ansvarlig for de tekniske utdanningstilbudene fram til 1977. Da kom det nye nasjonale bestemmelser som medførte at de tekniske skolene ble overtatt av staten og fikk status som ingeniør-

16 høgskoler (fagskolene fortsatte som fylkeskommunale). I Ålesund ble navnet Møre og Romsdal ingeniørhøgskole. 1.8.1994 ble den innlemmet i Høgskolen i Ålesund. 3.1.4 Distriktshøgskoler På slutten av 50-tallet og først på 60-tallet var det stor økning i studenttilstrømning, og i 1965 ble Ottosen-komiteen nedsatt for å utrede alternativ til de tradisjonelle, langvarige universitetsstudiene, med ønske om å avlaste disse. Det var et tydelig nærings- og regionalpolitisk perspektiv på arbeidet, og komiteens mest vidtrekkende forslag var å etablere en ny type høgskoler distriktshøgskoler lokalisert utenfor universitetsbyene og med i hovedsak yrkesrettede studier. Ideen fikk sterk støtte i det politiske miljø og ble realisert i rekordfart. Det var et politisk gullegg som var lagt. En proposisjon om prøvedrift ble våren 1969 lagt fram for Stortinget, som fattet sitt (enstemmige) vedtak 20.6.69, og i august samme år (!) startet undervisningen på tre steder Agder (Kristiansand), Rogaland (Stavanger) og Møre og Romsdal (etter paraplymodell, i Molde fra 1969 og i Volda fra 1971, med sistnevnte som hovedsete). Dermed var Møre og Romsdal distriktshøgskole etablert, med to studiesteder, Molde og Volda. Fra 1977 ble denne organiseringen splittet, og vi fikk to separate virksomheter Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda og Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde. Det utviklet seg tidlig en arbeidsdeling mellom disse to; slik at sosialfag, humanistiske fag, mediefag og kirkefag ble lagt til Volda, mens økonomi/administrasjon, transportfag, informatikk og matematikk ble lagt til Molde. 1.8.1994 ble de to innlemmet i hhv. Høgskolen i Volda og Høgskolen i Molde. Distriktshøgskolene fikk jevnt over god studentsøkning, rask anerkjennelse i arbeidslivet og etter hvert en relativt omfattende FoU-aktivitet. Det er verdt å merke seg at de var de eneste utenom vitenskapelige høgskoler som ble opprettet som høgskoler; det vil si med kompetansekrav, arbeidsvilkår og undervisningsformer hentet fra universitetskulturen, riktig nok med unntak av professorstillinger. 3.1.5 Maritim utdanning Både Ålesund og Kristiansund har lange tradisjoner med utdanning av navigatører og maskinister til fiske- og handelsflåten. I Ålesundsregionen ble det i slutten av 70- årene arbeidet for å få i gang maritim utdanning på høgskolenivå med utgangspunkt i fagmiljøet ved Ålesund maritime skole. Dette var godt koordinert med planer på sentralt nivå om styrking av høgre fiskeri- og maritim utdanning, og det kom et stortingsvedtak om oppretting av fiskeritekniske studietilbud i Bodø og Ålesund. Høgskolestyret i Møre og Romsdal oppnevnte i 1979 et utvalg for å utrede saken. Siktemålet var todelt dels å sikre utdanning for de høgeste maritime sertifikat innenfor nautikk og maskinfag, dels å få satt i gang undervisning i fiskeritekniske og biologiske emner med vekt på ernæring og matproduksjon. I 1983 kunne Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole starte sin virksomhet; i fylkeskommunal regi og samlokalisert med den maritime skolen. Høgskoledelen ble overtatt av staten i 1988 under samme navn og overlevde den sterke saneringen i maritim høgskoleutdanning som kom like etterpå. Fra 1.8.1994 er høgskolen innlemmet i Høgskolen i Ålesund.

17 3.1.6 Styreordning Ottosen-komiteen så for seg en institusjonell sammenknytning av all høgre utdanning i den enkelte region/fylke, bortsett fra universitet og vit. høgskoler, under et felles styre og organisert i paraplymønster rundt studiesentra som nav i strukturen. Det var komplisert å få til en slik integrasjon på kort sikt, og departementet oppnevnte et eget styre for hver av de nye distriktshøgskolene, mens de øvrige institusjonene enten fortsatt var fylkeskommunale eller sorterte direkte under departementet. Fra 1976 kom det en ny styringsordning, da regionale høgskolestyrer ble opprettet i de enkelte fylkene. Disse fikk et omfattende og bredt mandat, men en beskjedent utbygd administrasjon. I tillegg til å ha direkte forvaltningsansvar for de statlige høgskolene i sitt område, ble de også tillagt arbeid med planlegging og utvikling av all høgre utdanning i regionen. Et spesielt og uvanlig trekk ved styrene var at de hadde et flertall av fylkespolitikere, oppnevnt etter forslag fra den aktuelle fylkeskommunen. Det regionale høgskolestyret for Møre og Romsdal ble etablert med sete i Volda. Styringsinstrumentene var ikke godt tilpasset til de store oppgavene høgskolestyrene var pålagt; f.eks. ble budsjettmidler tildelt fra departementet direkte til den enkelte høgskole (mens styret måtte sende inn felles forslag med prioriteringer). Organiseringen hadde, som man kunne vente, en noe varierende legitimitet innad i ulike deler av høgskolemiljøene, og den var komplisert og til dels konfliktfylt å arbeide under i de 18 årene den varte, til den ble opphevet gjennom høgskolereformen i 1994. 3.1.7 Oppdragsforskning og utredningsarbeid At høgre utdanning skal være forskningsbasert, innebærer at forskning, utredningsarbeid og formidling må være en integrert del av oppgavene for tilsatte i faglige stillinger ved universitet og høgskoler. Fra gammelt av har FoU hatt liten plass eller vært fraværende i de fleste utdanningsretningene som er løftet opp til høgskoler. Her har distriktshøgskolene gått foran og vist veg for de øvrige, og i dag er forskning og forskningsrelatert arbeid en naturlig og akseptert aktivitet i hele sektoren. Parallelt med framvekst og styrking av forskning på generelt grunnlag, har det lenge - både fra sentralt og lokalt hold - vært forventninger til høgskolenes rolle overfor sine omgivelser; særlig gjelder det nærings- og distriktsutvikling. Anvendt forskning og utredninger har vært etterspurt på en rekke områder, og allerede på 1970-tallet ble det opprettet regionale forskningsstiftelser o.l. for å ivareta oppdragsforskning, gjerne organisert som randsoneinstitusjoner dvs. i tilknytning til, men formelt utenfor høgskolene. Et utvalg oppnevnt av høgskolestyret i Møre og Romsdal utredet aktuelle spørsmål for vårt område i 1979, og styret konkluderte med å be fylkeskommunen om å opprette en stiftelse. Det ble imøtekommet, og Møreforsking kunne forsiktig starte sitt arbeid i 1980, først knyttet til distriktshøgskolene i Volda og Molde; etter hvert også til andre høgskolemiljø i fylket. Som næringspolitiske tiltak ut over i 80-årene oppmuntret myndighetene sentralt til etablering av teknisk/merkantile kompetansesenter, og slike ble også startet i Møre og Romsdal. I tillegg hadde vi kompetansesenter innenfor IKT i Ålesund og Kristiansund og en egen organisasjon for fiskerifaglig forskning i Ålesund. Organiseringen var uryddig, og med fylkeskommunal bistand ble det foretatt en sanering mot slutten av 80-tallet. Da ble det meste ble lagt inn under

18 Møreforsking, som for øvrig selv har vært gjennom en rekke omorganiseringer siden starten. I dag er Møreforsking organisert som en overbygning i form av aksjeselskap, med de tre høgskolene og fylkeskommunen som eiere. I Volda og Ålesund er det underavdelinger, mens det i Molde er et datterselskap, Møreforsking Molde AS. I dag har Møreforsking totalt ca. 50 ansatte og omsetter for ca. 45 mill. kr. Det foregår også forskning og utviklingsarbeid i regi av en rekke virksomheter og organisasjoner rundt om i fylket, herunder helsevesenet. Blant de større og mest kjente kan nevnes Hydro Aluminium sitt metallurgiske forskningssenter i Sunndal, Nofima Marin (tidl. Inst. for akvakulturforskning) samme sted og Bioforsk Økologisk (tidl. Norsk senter for økologisk landbruk) i Tingvoll. I de senere år er bl.a. kunnskapsparker i Molde og Ålesund og Norwegian Centre of Expertise (Ålesund) kommet til, og nå er det nye Norsk maritimt kompetansesenter under oppbygging, også det i Ålesund. 3.1.8 Nærmere om Møreforsking Møreforsking har siden 1981 drevet oppdragsrettet forsknings- og utviklingsarbeid i randsonen til de tre høgskolene i Møre og Romsdal. Få andre miljøer i institutt- og UH-sektoren i Norge har tilsvarende omfattende og langvarige samarbeidsrelasjoner. Gjennom å trekke eksterne forskingsmidler til regionen, har Møreforsking har bidratt til å styrke forskingsaktiviteten ved de tre høgskolene, og til å skape karrieremuligheter i regionen for personer med anlegg og interesse for å drive forsking. Møreforsking henter om lag 90 % av sine inntekter fra oppdragsmarkedet og utfører oppdrag for kunder fra næringsliv og offentlig sektor både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å ha Møreforsking som en selvstendig, spesialisert oppdragsenhet har en oppnådd å profesjonalisere gjennomføringen av eksternt finansierte oppdragsprosjekter og hatt fleksibilitet til å rekruttere nye forskere uavhengig av stillingshjemler og budsjettrammer. Opp gjennom årene har mer enn 200 personer vært ansatt i Møreforsking og de fleste av disse har vandret mellom fagmiljøene ved Møreforsking og høgskolene. For Møre og Romsdal fylke har Møreforsking vært et viktig redskap for regional utvikling. Motivet har vært å styrke det faglige grunnlaget for høgskolene gjennom å drive oppdragsforsking, formidle og drive forskning for lokalt næringsliv, og å ha et bindeledd til nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Møreforsking har helt fra starten hatt som strategi å være både en regional og en nasjonal forskingsaktør. Møreforsking er et av 51 norske institutter som mottar basisbevilgning fra Forskingsrådet. Møreforsking er en virksomhet som eies av og profilerer de tre høgskolene i regionen fellesskap, og er således et potensielt, felles strategisk redskap for høgskolene i forhold til å øke omfanget av eksternt finansiert FOU. Møreforsking består i dag av morselskapet Møreforsking AS, avdelingene Møreforsking Volda og Møreforsking Marin (Ålesund) og datterselskapet Møreforsking Molde AS, der Møreforsking AS eier 51 % av aksjene og Høgskolen i Molde 49%. De tre forskningsavdelingene fungerer som selvstendige, uavhengige enheter under en felles administrativ paraply og med Møreforsking som felles identitet og merkevare.

19 Møreforsking Volda driver samfunnsvitenskaplig forsking med vekt på velferd og regional utvikling. Folkehelse, inkludering og utdanning er hovedtema innenfor velferdsforskinga, mens samfunnsplanlegging, arbeidsmarkeder, kompetansebehov og forholdet menneske steder er faglige hovedtema innenfor regionalforsking. Fagområdene er utviklet i nært samarbeid med Høgskulen i Volda. Møreforsking Marin i Ålesund driver forsking og utviklingsarbeid retta mot marine næringer. Sentrale fagområde innen forskingsfeltet ressurser og fangst er fiskeribiologi, fangstmetoder, fangstbehandling, levende lagring og havbruk. Viktige fagområde innen foredling er råstoffbehandling, videreforedling, utnytting av restråstoff og produktutvikling. Innen fagområdet marked drives det markedsundersøkelser/analyser, produktuttesting og merkevarebygging. Innen marin bioteknologi er aquamedisin, biofilm, marin bioprospektering, marine oljer og molekylærbiologi viktige fagområder. Møreforsking Marin har et tett faglig og operativt samarbeid med Institutt for biologiske fag ved Høgskolen i Ålesund. Møreforsking Molde driver samfunnsøkonomisk forsking på tre fagfelt; innen transportøkonomi gjøres økonomiske analyser av infrastrukturtiltak, utvikling av transportmodeller og studier av effekter av offentlig innkjøp av transporttjenester. Et annet sentralt forskingsfelt er logistikk med analyse og design av logistikksystem, utvikling av modeller, metodikk og styringssystem og analyser av verdikjeder. Forskingsfeltet næringsøkonomi har særlig fokus på utvikling av nytte/kostnad-analyser av offentlige tiltak, utvikling på nye virkemidler og forsking på effekter av offentlig støtte til næringsutvikling. Møreforsking Molde har et særlig tett faglig og personalmessig samarbeid med Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag (ØIS) ved HiMolde. 3.2 Høgskolereformen 1994 i Møre og Romsdal Utredningen fra Hernes-utvalget, som kom høsten 1988 (NOU 1988:28), la grunnlaget for den store høgskolereformen i 1994 og påpekte et åpenbart behov for strukturrasjonalisering. Det er imidlertid ikke slik at en hardhendt sanering var det sentrale budskapet fra utvalget. Institusjonsmønster var bare ett av mange spørsmål i en bred gjennomgang av hele universitets- og høgskolesektoren, og de konkrete forslagene om sammenslåing m.v. må karakteriseres som skånsomme og hadde karakter av anbefalinger om nærmere utredning. For Møre og Romsdal sin del foreslo utvalget en sammenslåing av lærerhøgskolen og distriktshøgskolen i Volda og samlokalisering av høgskolene i hhv. Molde og Ålesund. Det var først i arbeidet med oppfølging av Hernes-utvalget at departementet (utvalgets leder var da blitt statsråd) tok grep som medførte en sterk og sentralisert styring av den kommende reformen. Mange sider var berørt, både samarbeid og arbeidsdeling, men selve institusjonsstrukturen fikk raskt hovedfokus. Tidlig i oppfølgingen kom det tydelige politiske signal som sa at sammenslåinger gjerne må strekke seg over et helt fylke og at det i hvert fall var uaktuelt å ha flere statlige høgskoler i én og samme kommune.

I Volda fanget man tidlig opp signalene fra sentralt hold og tok konsekvensen av dem. Det første initiativet til samtaler kom fra lærerhøgskolen allerede før utredningen var formelt overlevert, og distriktshøgskolen fulgte opp umiddelbart. På den måten kom man i forkant av prosessen nasjonalt. Høgskolestyret ble etter hvert koblet inn, og i 1989 ble daværende Statskonsult engasjert for å bistå med nærmere utredning av grunnlaget for sammenslåing. Den endelige rapporten, med positiv tilråding, forelå i juni 1990. Også i Molde og Ålesund ble de omtalte signalene selvsagt fanget opp, og i Molde signerte de to høgskolerektorene en form for intensjonserklæring som pekte fram mot fusjon. I høgskolemiljøene begynte man å forberede seg på omorganisering lokalt. Inntil videre var det et åpent spørsmål om det ville bli noe mer enn det. Departementet tok raskt styring over hele prosessen, satte opp rammer for det videre arbeid og bestemte hva som skulle avklares, hvordan det skulle gjøres og hvem som skulle delta. De regionale høgskolestyrene fikk ansvaret både for utredning og i sin tur iverksetting av reformene, og et omfattende arbeid ble satt i gang over hele landet. Høgskolestyret i Møre og Romsdal oppnevnte tidlig på høsten 1990 et utvalg for utgreing av høgre utdanning og forsking i fylket. Utvalget lyktes ikke i å komme fram til enighet om organiseringen. De eksterne styremedlemmene som var med, ville samle alle de 7 høgskolene i én institusjon, mens høgskolenes egne representanter (rektorer) gikk inn for tre høgskoler Volda, Ålesund og Molde. Etter runder med informasjon, diskusjon og intern behandling, skulle høgskolestyret gi sin endelige tilråding til departementet i møte 6.3.1992. Fra direktøren forelå det innstilling om å fusjonere til én høgskole, men i løpet av møtet ble innstillingen endret til å anbefale at det ble tre. Dette fikk flertall i styret, men et mindretall stemte for den opprinnelige innstillingen. Flertallsvedtaket sier bl.a. at styret rår i første omgang til en framtidig struktur med 3 høgskolesenter, at ordninga blir evaluert etter ein periode på 5 år og at styret ut fra en utdanningspolitisk vurdering vil trekkje fram eit meir langsiktig alternativ med eitt høgskolesenter. Det er grunn til å anta at vedtaket skapte begrenset entusiasme i departementet, som nok ønsket seg en tilråding om én høgskole i fylket, slik det lå an til mange steder i landet. Vi vet at det var sonderinger om saken i politiske miljø, før departementet gav sitt samtykke sommeren 1992. Når vi ser på hele prosessen i ettertid, kan det slås fast at vi den gang var nærmest en hårsbredd fra å få én høgskole i fylket. Det viser også hvordan situasjonsbestemte forhold og stor grad av tilfeldighet kan ha betydning når en avgjørelse blir tatt. Etter at institusjonsmønsteret i realiteten var avklart, artet resten av arbeidet seg langt på veg som et pliktløp derfra og inn. Spørsmålene som skulle besvares stod i kø, og utallige styringsgrupper, arbeidsgrupper og undergrupper var i sving så å si kontinuerlig fram til iverksetting. I Volda gikk man så langt som til å etablere en formell prosjektorganisasjon med tilsatt prosjektleder for å realisere sammanslåingen. Den faglige organiseringen med inndeling i ulike enheter måtte avklares; likeså intern styringsordning og ledelse, og ikke minst administrasjonsordning og støttefunksjoner, der det var store omlegginger. Departementet delte ut oppgaver ut fra gitte rammer og tok fortløpende stilling til forslagene som ble sendt inn. Det ble som ventet mange meninger om de konkrete løsningene, og diskusjonene kunne gå høgt, men etter at de store spørsmålene var avklart, fikk det hele preg av praktisk tilrettelegging. 20

21 I en optimistisk stemning gikk høgskolestyret i sitt vedtak så langt som til å si at det forutsetter at de tre nye høgskolene kan etablerast seinast 1.1.94, altså et drøyt halvår for reformen skulle tre i kraft. Departementet var ikke innstilt på det og ønsket at overgangen skulle skje samlet for hele sektoren. Det viste seg da også at vedtaket var urealistisk; man trengte tiden fram til 1.8. bl.a. til formelle prosedyrer omkring personalets rettigheter og plikter, stillingsstruktur, overføringer m.v. 3.3 Høgskoleundervisning i Kristiansund Høsten 1968 oppnevnte fylkesutvalget i M & R et interimsutval for distriktshøgskole. Utvalget anbefalte organisering etter paraplymønster og så for seg framtidig høgskoleundervisning i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Fylkestinget sluttet seg til dette i 1969, men gikk inn for å starte med to distriktshøgskoler én i Volda (enst.) og én i Molde (28 st., 23 for Ålesund). Den tekniske skolen i Ålesund skulle være fundamentet i en avdeling der, og det var en forutsetning å kome attende til spørsmålet om distriktshøgskole i Kristiansund. Det ser ut til at statlige myndigheter lyttet til dette rådet, i og med at den nye distriktshøgskolen ble etablert i Volda og i Molde. Den store integrasjonen lot vente på seg, og ingen kom attende til Kristiansund med noe konkret. Dette førte naturlig nok til utålmodighet på Nordmøre, som ventet på å få sin del av høgskoleparaplyen. Dermed startet et møysommelig arbeid som har pågått i 40 år, for å få høgskoleutdanning til Nordmøre. Gjennom utallige utredninger og utvalg, politiske vedtak og offentlig debatt har kommuner og næringsliv prøvd å øve påtrykk for å få til høgskoleundervisning. Gjennom årtier har fylkeskommunen og høgskolestyret gitt støtte til ulike planforslag, men gjennom alle de 40 årene har de sentrale statlige myndigheter under skiftende regjeringer satt foten ned og sagt at nok er nok når der gjelder spredning av faglige og økonomiske ressurser i vårt fylke. På 70- og 80-tallet var det en viss kursvirksomhet med karakter av voksenopplæring/ etterutdanning i regi av eksisterende høgskoler, og det har fra langt tilbake vært deler av sykepleierutdanning i byen. I 1987 lyktes det å få startet en avdeling av Bedriftsøkonomisk institutt, som var i virksomhet i mange år, til siste studentopptak i 2003. Etter Hernes-utvalget og høgskoleformen, med konsentrasjon og sammenslåinger, var toget i realiteten gått for egen høgskole i Kristiansund. Fra først på 90-tallet ble da også strategien lagt om, slik at man konsentrerte seg om å få desentraliserte studietilbud inn i fastere former, gjerne med ordinært opptatte studenter på heltid eller deltid. Det ble da også levert en rekke studieprogram på denne måten, med eksisterende institusjoner som operatør, både fra Møre og Romsdal og andre steder. Siden 2003 har Høgskolen Molde hatt tilnærmet faste tilbud med årlig opptak av studenter. I perioder har institusjonene i noen grad vært oppmuntret fra sentralt hold til å drive med desentralisert undervisning, og det har vært element av litt økonomisk kompensasjon for å gjøre det. I de senere år er ethvert anstrøk av stimulans borte, og høgskolene er henvist til å legge studieplasser dit de finner det tjenlig, innenfor sine økonomiske rammer og fullmakter ellers. En desentralisert student betyr ikke mer for inntektene enn en på det faste studiested, mens utgiftene er vesentlig større.

22 Det sier seg selv at dette gir dårlig tilrettelegging for slik aktivitet, særlig hvis man ønsker et minimum av nødvendig infrastruktur for å få til et fungerende læringsmiljø. For å få i stand bedre organisering og rammer rundt undervisningen, ble Høgskolesenteret i Kristiansund AS stiftet i 2007. Eiere er Kristiansund kommune, fylkeskommunen, Nordmøre næringsråd, KOM Vekst AS og de tre høgskolene i fylket. Selskapet skal legge til rette og finansiere opp en tjenlig infrastruktur, samtidig som det skal arbeide for kompetanseutvikling og videre utbygging av studietilbudet. Finansieringen er i første omgang dekket gjennom et spleiselag med kommuner næringsliv som aktører. Det arbeides med å sikre et mer permanent driftsgrunnlag, herunder sterkere statlig medvirkning. 3.4 Høgskolesamarbeid Møre I Forskerforbundets blad Forskerforum, nr. 6 (juni) for 2002, finner vi en artikkel med overskrift Skal etablere Møreuniversitetet. Her omtales et prosjekt som skal munne ut i et nytt norsk universitet Høgskolesamarbeid Møre. Prosjektet har to hovedmålsettinger; for det første å styrke samarbeidet mellom høgskolene i fylket med sikte på å etablere et eget universitet, og for det andre å styrke samhandlingen mellom høgre utdanning og forskning på den ene siden og nærings- og samfunnsliv på den andre. Prosjektlederen, Jan Driveklepp, uttaler at det nye universitetet vil kunne være en realitet om 8-10 år. Det framgår videre at også Høgskulen i Sogn og Fjordane vil bli invitert til å være med. I så fall vil Møre-universitetet bli på størrelse med og kanskje større enn Universitetet i Tromsø, sier prosjektlederen. Høgskolesamarbeid Møre kom i stand på grunnlag av samtaler høgskolene imellom, og mellom høgskolene og fylkeskommunen, i tiden omkring årtusenskiftet, og det ble gradvis konkretisert ut over i 2001. Det ble først definert et forprosjekt, som formelt startet 1.1. 2002 og hadde varighet fram til 30.6. 2003. Forprosjektet ble organisert med en styringsgruppe bestående av ledelsen ved høgskolene og i fylkeskommunen, samt representanter fra Møreforsking og Innovasjon Norge. Et arbeidsutvalg på 4 av medlemmene i styringsgruppa ble tillagt ansvaret for det løpende arbeidet, og det ble tilsatt prosjektleder. Søknad om økonomisk støtte fra Kommunalog regionaldepartementet ble innvilget, og det resterende finansieringsbehov ble dekket gjennom bidrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune og høgskolene selv. På den tiden prosjektet ble utformet, forelå det - gjennom nasjonale utredninger og fra politisk hold - tydelige signaler som bar bud om vesentlige endringer i rammevilkår for høgre utdanning og forskning i Norge. Institusjonene måtte regne med å stå overfor nye utfordringer på en rekke områder. Det gikk klart i retning av større frihet med ansvar (Mjøs-utvalget, 2000), og vekt på resultatorientering og markedstilpasning. Det var sentraliseringstendenser både i studentrekruttering og fordeling av forskningsmidler, og det var lett å se at konkurranse ville komme til å prege sektoren i langt sterkere grad. Samtidig ble det fra regjeringens side bebudet en det om kort tid ville bli iverksatt en omfattende kvalitetsreform med bl.a. ny gradsstruktur og mulighet for studier på høgre nivå, med påfølgende krav til kompetanseheving og forskningsaktivitet. Det skulle også være tettere oppfølging av studentene, og kvalitetskravene i