Side 1 av 17
Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie og omsorg... 9 2.4 Sosial... 10 2.5 Barnehage... 11 3 RESULTATER... 12 3.1 Grunnskole... 12 3.2 Pleie og omsorg... 13 3.3 Barnehagedekning... 14 3.4 Sosial... 15 3.5 Byggesak... 16 Side 2 av 17
Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2007 i de 10 største kommunene i Norge. På 16 sider får du noen litt spissformulerte smakebiter av en større rapport laget av KS for de 10 kommunene, i ASSS-nettverket. Kortversjonen er altså ikke ment som noen oppsummering. Hovedrapporten finner du på www.ks.no. ASSS-nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene, Kostratall og ulike spørreundersøkelser (brukere og medarbeidere). Rapporten bygger ikke direkte på regnskapene man finner på internett. Regnskapstallene fra Kostra er blant annet korrigert for ulikheter i behov (demografi, geografi osv). Oppsummert kan man si at av samarbeidskommunene har Stavanger de beste finansene. Sandnes har de laveste driftsutgiftene, alle sektorer sett under ett. Trondheim scorer best på de kvalitetsmålene som er valgt ut i denne rapporten. Regnskap, ressursbruk og resultater 2007 Kortversjon av hovedrapporten til ASSS-nettverket. Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Side 3 av 17
1 Regnskap Flere og flere kommunale oppgaver skilles ut i egne foretak og interkommunale samarbeid. I denne rapporten ser vi på hele kommuneregnskapet (konsernregnskapet) for å gjøre kommuneregnskapene mest mulig sammenlignbare. Drammens konsernregnskap er ikke helt korrekt. Drammen Eiendom KF har ikke levert regnskap til SSB for 2007. Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger er de ASSS-kommunene med de beste regnskapstallene i 2007. Disse kommunene har gode driftsresultater og lav gjeld. 1.1 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling) minus driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger). Finansposter (renter og avdrag) er ikke tatt med her. For å se spesielt på den løpende driften har man sett bort fra avskrivningene i ASSSanalysen. Brutto driftsresultat i denne rapporten er derfor ikke det samme som SSB har publisert. Det var Bærum som hadde det beste brutto driftsresultatet i fjor. Overskuddet utgjorde 12 prosent av løpende inntekter. Drammen hadde det dårligste resultatet med omtrent 0. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 1 under. Fig 1: Brutto driftsresultat før avskrivninger 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig brutto driftsresultat uten avskrivninger i ASSS-nettverket var ca 7 prosent. Det er ca 2 prosent bedre enn gjennomsnittet i de andre kommunene i landet. Brutto drifteresultat i ASSS-kommunene gikk ned med ca 3 prosent fra 2006 til 2007. Side 4 av 17
1.2 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen kan sette av til investeringer etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er det tallet som ligner mest på årsresultatet i et privat firma. Forenklet kan man si at avskrivningene i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån. Det er alminnelig akseptert i bransjen at netto driftsresultat bør være minst 3 prosent av driftsinntektene i en kommune med sunn økonomi. Da har kommunen nok overskudd til investeringer og til å dekke uforutsette utgifter. Av sammenligningskommunene var det Stavanger som hadde det beste netto driftsresultatet i 2007 med 9,6 prosent. Bærum, Oslo og Sandnes oppfylte også kravet om tre prosent netto driftsoverskudd. Tromsø hadde det svakeste resultatet med minus 1,8 prosent. Netto driftsresultat i alle ASSS-kommunene i 2007 er fremstilt i figur 2. Fig 2: Netto driftsresultat 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Det er finansutgiftene som er forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat. Blant ASSSkommunene var det Tromsø som hadde de største finansutgiftene i 2007. Renter og avdrag i Tromsø utgjorde hele 8 prosent av driftsinntektene. Dette er årsaken til det negative netto driftsresultatet. Det er store forskjeller i finansutgifter mellom ASSS-kommunene. Fredrikstad og Bærum hadde også finansutgifter over 4 prosent. Drammen og Sandnes, derimot, hadde netto finansinntekter. Renteinntektene var større enn netto avdrag og renter på lån. Side 5 av 17
1.3 Gjeld I denne rapporten sammenlignes netto lånegjeld. Kommuner med høy netto lånegjeld har vanligvis høye finansutgifter (renter og avdrag). Disse kommunene får mindre midler til overs til driften. Netto lånegjeld er innlån minus utlån. Pensjonsforpliktelser føres også som langsiktig gjeld i regnskapet, men er ikke med i dette begrepet. Regnskapstallene er per 31.12.2007. Blant sammenligningskommunene er det Tromsø som har høyest netto lånegjeld. Gjelden utgjør 118 prosent av årlige driftsinntekter, altså mer enn de samlede driftsinntektene i 2007. Stavanger og Oslo har lavest netto lånegjeld med rundt 30 prosent av årlige inntekter. Tallene fremgår av figur 3 under. Fig 3: Netto lånegjeld 2007 i prosent av samlede inntekter. Konsern. 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Når Tromsø skiller seg ut med høy netto gjeld, så skyldes det høye investeringer over en lengre periode. I 2007 var investeringsnivået i Tromsø 14 prosent av driftsinntektene. Det er litt lavere enn gjennomsnittet i ASSS-gruppen. Gjeldsbelastningen blant ASSS-kommunene er lavere enn i øvrige kommuner. Netto lånegjeld i ASSS-kommunene er under 40 prosent i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet i andre kommuner er ca 70 prosent. Side 6 av 17
2 Ressursbruk I dette kapitlet ser vi på pengebruken i ASSS-kommunene. Hvem leverer de billigste tjenestene? Konklusjonen er at Sandnes driver billigst og Tromsø driver dyrest. Ved å drive på samme måten som Sandnes ville Tromsø spare 276 millioner kroner per år, se kap 2.1. Det er netto driftsutgifter vi sammenligner (utgifter minus egenbetaling og statstilskudd). Det er disse pengene kommunestyret må bevilge. Vi sammenligner netto driftsutgift per innbygger. En slik sammenligning blir urettferdig hvis vi ikke korrigerer for forskjeller i behov. Det gjelder spesielt demografi (andel eldre og andel barn/unge). I denne rapporten bruker vi behovsindeksene fra statsbudsjettet. Dessuten korrigerer vi for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Vi ser fremdeles på kommunekonsernet. Behovskorreksjonen er nærmere forklart i hovedrapporten. 2.1 Alle tjenester Her ser vi på alle tjenestene som inngår i grunnlaget for rammetilskuddet til kommunene. Det vil si grunnskolen, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det vil si alt utenom administrasjon, teknisk, kultur og barnehage. Det utgjør ca 80 prosent av kommunebudsjettet. Sandnes leverer de billigste tjenestene. Kostnaden per innbygger er ca 1.500 kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø leverer de dyreste tjenestene. Der er samlede utgifter 3.100 kroner over landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 4 under. Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Figur 4 viser at tjenestene koster 4.600 kroner mer per innbygger i Tromsø enn i Sandnes etter korreksjon for ulikheter i behov. Det er omtrent 60.000 innbyggere i Tromsø. Tromsø ville altså spare 276 millioner kroner årlig hvis kommunen drev like billig som Sandnes. Side 7 av 17
2.2 Grunnskole Grunnskolen er den største enkeltoppgaven i kommunen og tar nesten en tredel av budsjettet. I grunnskolesammenligningen er regnskapet korrigert for elever i private skoler og antall fremmedspråklige elever. Blant ASSS-kommunene er det Drammen, Sandnes og Stavanger som driver den billigste grunnskolen med utgifter på ca 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger. Tromsø driver dyrest med over 700 kroner høyere utgifter per elev enn landsgjennomsnittet. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 5 under. Fig 5: Korrigerte netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet. 800 600 400 200 0-200 -400 Figur 5 viser at Tromsø bruker ca 1.000 kroner mer til grunnskole per innbygger enn Stavanger. Tromsø kommune har omtrent 60.000 innbyggere. Tromsø ville altså spare 60 millioner kroner per år hvis kommunen drev grunnskolen like billig som Stavanger. Forskjellen i figur 5 mellom Tromsø og for eksempel Stavanger skyldes ikke forskjeller i geografi. Stavanger er bitteliten i utstrekning, mens Tromsø er en langstrakt kommune med spredt bosetting. Dette er det korrigert for i sammenligningen. Hovedårsaken til de høye grunnskoleutgiftene i Tromsø er at kommunen har valgt å ha svært mange små skoler med små grupper. Det gjelder både barneskolen og ungdomsskolen. Side 8 av 17
2.3 Pleie og omsorg Pleie og omsorg er en av de store tjenesteområdene i kommunene og tar ca en tredel av budsjettet. Sektoren omfatter pleietjenester i hjemmet, pleie i institusjon og aktivisering/dagtilbud til alle grupper pasienter (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer med psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Fredrikstad som driver den billigste pleie- og omsorgstjenesten. I Fredrikstad er korrigerte netto driftsutgifter per innbygger ca 1.000 kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø driver den dyreste tjenesten. Der er pleiekostnadene 2.500 kroner høyere enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 6 under. Fig 6: Korrigerte netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet. 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 Figur 6 viser at pleietjenestene i Tromsø koster ca 3.500 kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad. Tromsø har 60.000 innbyggere. Tromsø ville altså spare 210 millioner kroner per år hvis tjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. En viktig årsak til de høye pleiekostnadene i Tromsø ser ut til å være at kommunen har større dekningsgrad av institusjonsplasser enn mange andre kommuner og høyere kostnader per institusjonsplass. Det er uklart om de lave utgiftene i Fredrikstad skyldes høy effektivitet eller lav standard på tjenesten. Institusjonsdekningen er lav, men legedekning er god, og de ansatte har høy utdanning. Side 9 av 17
2.4 Sosial Sosialtjenesten i kommunene utgjør ca 5 prosent av netto driftsutgifter. Sosialtjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, rådgivning, rusomsorg, vernet arbeid og boligtiltak. Alle ASSS-kommunene har et beregnet behov for sosialtjenester som ligger over landsgjennomsnittet. Blant ASSS-kommunene er det Sandnes som driver den billigste sosialtjenesten. De behovskorrigerte utgiftene til sosialtjenesten i Sandnes er ca 740 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Trondheim har de høyeste utgiftene med ca 400 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 7 under. Fig 7: Korrigerte netto driftsutgifter til sosiale tjenester per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet. 600 400 200 0-200 -400-600 -800 Figur 7 viser at sosialtjenesten i Trondheim koster 1.100 kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad, etter korreksjon for ulikheter i behov. Trondheim har 165.000 innbyggere. Trondheim kommune ville altså spare 161 millioner kroner i året hvis sosialtjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. Utgiftene til sosialtjenesten har steget raskere i Trondheim de siste to årene enn i de øvrige ASSS-kommunene. Utgiftsveksten siden 2005 har vært omtrent 400 kroner mer enn landsgjennomsnittet per innbygger. Det vil si omtrent 60 millioner kroner. I Sandnes er utgiftene til sosialtjenesten sunket de siste årene i forhold til landet for øvrig. Side 10 av 17
2.5 Barnehage Barnehagene utgjør bare to prosent av nettobudsjettet i kommunene. Det er likevel en viktig sektor. Fra 2011 blir barnehagene rammefinansiert og vil da utgjøre 10-15 prosent av nettobudsjettet. Barnehagesektoren omfatter vanlig barnehagetilbud, støttetiltak til funksjonshemmede og lokaler for tjenesten. Barnehagesektoren er ikke med i grunnlaget for rammetilskudd til kommunene, og det er ikke laget noen behovsindeks for barnehage. Vi sammenligner derfor kommunene ved hjelp av netto driftsutgifter per barn 1-5 år. Blant ASSS-kommunene har Stavanger den billigste barnehagedriften. Netto barnehageutgifter per innbygger 1-5 år i Stavanger var ca 8.000 kroner i 2007. Oslo og Bergen hadde de høyeste utgiftene. Der kostet barnehagene ca 21.000 kroner per innbygger 1-5 år. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 8 under. Fig 8: Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Figur 8 viser at barnehagene kostet 13.000 kroner mer per innbygger 1-5 år i Bergen enn i Stavanger i fjor. Det er omtrent 15.000 innbyggere i alder 1-5 år i Bergen kommune. Bergen kommune ville spare 195 millioner kroner i året hvis man drev barnehagetilbudet like billig som Stavanger gjør. Side 11 av 17
3 Resultater I denne rapporten presenteres fem viktige måltall for kvalitet i kommunale tjenester. Hovedrapporten bygger på et bredere datagrunnlag. Trondheim kommer best ut av denne sammenligningen hvis man rangerer kommunene og ser på gjennomsnittlig plassering på de fem målingene. Oslo kommer ut dårligst. 3.1 Grunnskole Læringsutbyttet i grunnskolen kan måles ved eksamensresultater, gjennomsnittskarakter på vitnemålene eller nasjonale prøver. I denne rapporten er det årets nasjonale prøver på åttende trinn som er benyttet. På åttende trinn er det gjennomført nasjonale prøver i matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Alle elever i grunnskolen har deltatt. Skalaen på disse prøvene går fra 1 til 5. Blant ASSS-kommunene er det Bærum som har de beste resultatene i grunnskolen. Gjennomsnittsresultatet i Bærum på de tre prøvene i skoleåret 2007/08 var 3,6. Fredrikstad og Drammen hadde de dårligste resultatene med gjennomsnitt 2,9. Tall for alle ASSSkommunene er vist i figur 9 under. Fig 9: Gjennomsnitt resultat nasjonale prøver 8.trinn 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Det er Oslo kommune som imponerer mest når det gjelder elevenes læringsutbytte. Oslo har det nest beste resultatet i ASSS-nettverket på nasjonale prøver på åttende trinn. Det antas at resultatene i grunnskolen har stor sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Bærumselevene har de best utdannede foreldrene og bør derfor gjøre det godt i grunnskolen. I Oslo, derimot, er utdanningsnivået langt lavere. Oslo kommune er den kommunen som er kommet lengst når det gjelder systematisk arbeid for å forbedre skoleresultatene. Side 12 av 17
3.2 Pleie og omsorg Det finnes ikke noe direkte mål for kvaliteten i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Andelen ansatte med helsefaglig utdanning er et indirekte mål for kvaliteten i tjenesten. Helsefaglig utdanning er også utdanning fra videregående skole (f.eks helsefagarbeider). Pleie og omsorg omfatter pleie i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud for alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Trondheim som har størst andel pleieansatte med fagutdanning. I Trondheim har 78 prosent av de pleieansatte fagutdanning. Bærum har færrest fagutdannete med 61 prosent. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 10 under. Fig 10: Andel pleieansatte med fagutdanning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vi så i kapittel 2 at Tromsø er den av ASSS-kommunene som bruker mest penger på pleie og omsorg. Figur 10 viser at de høye kostnadene ikke skyldes høy andel kvalifiserte ansatte. Kapittel 2 viste at Fredrikstad har de laveste kostnadene innenfor pleie og omsorg i ASSSnettverket. Vi ser av figur 10 at Fredrikstad likevel har en svært høy andel ansatte med fagutdanning i pleietjenesten. Sandnes og Kristiansand er også kommuner som har høy andel fagutdannete i forhold til kostnadsnivået i tjenesten. I hovedrapporten fremheves spesielt Sandnes kommune. Sandnes har lave kostnader, god kvalitet og et svært differensiert tilbud til brukerne (omsorgstrapp med mange trinn). Side 13 av 17
3.3 Barnehagedekning Det viktigste målet i barnehagesektoren er å få full barnehagedekning. De fleste kommuner har nå full dekning for barn over tre år. Mangelen på plasser er størst når det gjelder plasser for de minste barna (1-2 år). Dataene gjelder plasser per 15.12.07. Blant ASSS-kommunene er barnehagedekningen for barn 1-2 år best i Tromsø. Der har 84 prosent av barna 1-2 år plass i barnehage. Den dårligste dekningen i denne aldersgruppen har Sandnes. Der har bare 53 prosent av barna barnehageplass. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 11 under. Fig 11: Barnehagedekning 1-2 år 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vi så i kapittel 2 at Stavanger drev sitt barnehagetilbud svært mye billigere enn Trondheim og Oslo. Det er ikke lav dekningsgrad blant barn 1-2 år som fører til lave utgifter i Stavanger. Stavanger har lavere dekning av småbarnsplasser enn Trondheim, men høyere enn Oslo og høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Dekningen blant barn over tre år er også god i Stavanger. Stavanger utmerker seg ved lave timekostnader. Side 14 av 17
3.4 Sosial Sosialstønad er ment som en midlertidig ytelse. Det er viktig å unngå at folk blir gående på sosialhjelp lenge. Andelen sosialklienter med økonomisk sosialhjelp over 6 måneder sier noe om effekten av arbeidet. I hovedrapporten finner du flere kvalitetsindikatorer. Blant ASSS-kommunene er det Tromsø som har færrest langtidsklienter på økonomisk sosialhjelp. 32 prosent av sosialklientene i Tromsø hadde sosialhjelp mer enn seks måneder i 2007. Bergen og Drammen hadde flest langtidsklienter. Der fikk 49 prosent av klientene sosialhjelp i seks måneder eller mer. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 12 under. Fig 12: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vi så i kapittel 2 at Sandnes kommune har svært lave utgifter til sosialtjenesten etter korreksjon for behov. Figur 12 viser at en av grunnene til de lave utgiftene er at kommunen har få langtidsklienter. Sandnes har en annerledes utgiftsprofil på sosialtjenesten enn de andre ASSS-kommunene. Sandnes bruker mindre penger på sosialhjelp og mer penger på rådgivning og jobbtrening (sysselsettingstiltak). Side 15 av 17
3.5 Byggesak Plan- og bygningsloven krever at en enkel byggesak skal være ferdig behandlet i løpet av 12 uker, det vil si 84 kalenderdager. En enkel byggesak vil si en søknad om enebolig i samsvar med reguleringsplan. Det eksisterer dessverre ingen direkte måling av antall lovbrudd. Det nærmeste vi kommer er gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Hvis gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 84 dager, betyr det at kommunen bryter loven ofte (ikke nødvendigvis i halvparten av sakene). Av ASSS-kommunene er det Sandnes og Fredrikstad som utmerker seg med rask saksbehandling. I Sandnes ble enkle byggesaker i gjennomsnitt behandlet på 50 dager i 2007. Trondheim brukte 69 dager. I Oslo tok det i gjennomsnitt 212 dager å behandle den samme typen saker. Tall for alle ASSS-kommunene utenom Stavanger fremgår av figur 13 under. Lovens saksbehandlingsfrist er angitt med en strek i figuren. Stavanger er ikke med i ASSSnettverket når det gjelder byggesak. 250 Fig 13: Saksbehandlingstid byggesak, gjennomsnitt dager 200 150 100 Saksbehandlingsfrist 50 0 Figur 13 viser at både Oslo, Bergen, Bærum, Tromsø og Kristiansand har gjennomsnittlig saksbehandlingstid lenger enn maksimaltidene i Plan- og bygningsloven. Situasjonen i Oslo er mest dramatisk. Øvrige tall fra nettverket viser at Oslo har færre saker til behandling og bedre bemanning i byggesaksavdelingen enn de andre kommunene. En hypotese er at saker i Oslo er mer komplekse enn andre steder. En annen forklaring kan være at plangrunnlaget i Oslo er gammelt. Side 16 av 17
Side 17 av 17