Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.33 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av7 Skole: vgs Dato: 29.01.2015 Ansvarlig: Teknisk ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Elin Eidsvik Assisterende rektor Lisbeth Øgsnes Avdelingsleder Steigen Guri Falch Elever: Monica Westermann (elevrådsleder) Hallvard Heide (friluftsfag) Sondre Øvre (byggfag) Veronika Olsen (helsefagarbeider) kun morgen Dag Magne Olaisen (Steigenmodellen) kun 13.15-14.30 Ingrid Fagnastøl (kontaktlærere elevrådet) kun 13.15-14.00 Tillitsvalgte: Ketil Bordewich (Utdanningsforbundet) Anne Sofie Bratli (Fagforbundet) Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan 2014-2018, Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland 2014-2017. Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret 2013-14, med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen Studietilbud Oppeid: Vg1 Bygg og anleggsteknikk, 6 elever Vg2 Byggteknikk, 6 elever Vg1 Helse og oppvekstfag, 6 elever Vg2 Helsearbeiderfag, 7 elever Vg1 Studiespesialisering, 21 elever Vg2 Studiespesialisering, 17 elever Vg3 Studiespesialisering, 28 elever Vg1 Idrettsfag, friluftsliv, 11 elever Vg2 Idrettsfag, friluftsliv, 12 elever Spesialundervisning egen gruppe, 3 elever Delkurs, 7 elever
Ver.0.00 Side: 2 av 7 Studietilbud Steigen: Vg1 Studiespesialisering, 14 elever (derav 5 intro.kurs) Steigenmodellen 8 elever + 4 (kun fellesfag) Antall ansatte: Oppeid: 33 årsverk (44 ansatte) Steigen: 6 årsverk (8 ansatte) Hovedområder under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan 2014-2018 Skolen har en mål og tiltaksplan for 2014-2015 som henger godt sammen med Bedre læring. Planen er omfattende og inneholder mange gode og viktige tiltak. Skolen har også en relativt ny pedagogisk plattform. Disse dokumentene har vært aktivt i bruk en tid, og er jobbet med i personalet, både på planleggingsdager og ellers i felles pedagogiske møter. Det er likevel varierende tilhørighet til skolens pedagogisk plattform blant de ansatte. Det har bedret seg de siste årene, men det er fortsatt noen ansatte som er lite vant til å jobbe med målstyring. Profesjonell ledelse Ansatte og elever er tydelig stolt av skolen. Det har vært store utskiftinger i ledelsen den siste tiden, 2 av 3 i ledergruppen er nye fra dette skoleåret. Organisasjonsmessig er ledergruppen redusert, og det er opprettet fagseksjoner. Dette er under utprøving, og skal evalueres til våren. Den nye ledergruppen er kommet svært godt i gang og synes å ha fått god legitimitet. Ledergruppen er fornøyd med resultatene de har oppnådd på kort tid. Det ligger likevel utfordringer i hvordan det videre arbeidet skal sikre skolen ønskede resultater. Skolen har endret rammebetingelsene for lærere og elever ved å utvide uketimeplanen med flere timer. Dette for å skape mer rom for samarbeid, erfaringsutveksling og andre pedagogiske aktiviteter. Blant annet har klasselærerråd, seksjonsmøter og elevrådsmøter nå fast plass på halvårsplanen. Dette gir også mulighet for å gjennomføre opplæring på tvers av klasser innenfor tema som for eksempel kildebruk, studieteknikk, skrivekurs. Skolen jobber aktivt ut mot lokalt næringsliv for å skaffe læreplasser, og for å få Steigenmodellen etablert på lang sikt. Det jobbes for økt rekruttering til skolens forskjellige utdanningsprogram, spesielt innenfor friluftsfag og yrkesfagene. Skolen ønsker å få etablert en desentralisert utdanning i Hamarøy: «Flerkulturell forståelse», i samarbeid med Høgskolen i Nesna og RKK Ofoten, men dette arbeidet er utsatt. Profesjonell undervisning Skolen jobber kontinuerlig med felles verdisyn og felles regelhåndtering. Spørsmålet om felles normer er tema som stadig diskuteres. Det er satt fokus på undervisningspraksis, og alle lærere har fått oppdrag knyttet til egen undervisning. Dette skal følges opp i medarbeidersamtaler. Undervisningspraksis evalueres også i fagseksjonene. Det er en felles oppfatning at tverrfaglig samarbeid er viktig, og flere prosjekter er gjennomført. Felles
Ver.0.00 Side: 3 av 7 vurderingspraksis er også et tema skolen jobber med. "Ploging" og periodisering av fag utprøves med mål om økt motivasjon og læringseffekt. Organisatorisk har endringene av timeplanen vært positive for personalet, mens det har gitt noen utfordringer for elever som tar buss til og fra skolen, og får lange skoledager. Viktige og nødvendige aktiviteter er satt opp på felles møteplan, noe som gir god oversikt og forutsigbarhet for de ansatte. Skolen har etablert en praksis der kalenderen på its learning brukes til å sette opp prøveplan for elevene. Det er dermed mulig å sjekke elevenes belastning i de enkelte tidsperioder, og er et verktøy for å fordele arbeidsmengden til den enkelte elev. Skolen mener å ha felles elevsyn, mens det er variasjon i kollegiet rundt synet på undervisningsmetoder og undervisningsevaluering. Det er variasjoner mellom opplæringen i forskjellige fag og mellom undervisningen forskjellige lærere gjennomfører, og dette arbeides det kontinuerlig med. Det gjennomføres en forventningssamtale med den enkelte elev i hvert fag for å motivere og bidra til økt læringseffekt. Ledergruppen opplever at det er god kultur for deling på skolen, og at skolen oppleves som en skole på tross av geografiske avstander. Skolen har introduksjonsprogram for nytilsatte. Skolens internasjonaliseringsprogram er satt på vent dette året. Skolen har et etablert samarbeid med en skole i Sør-Afrika, og har tidligere hatt mobiliteter som har omfattet både elever og lærere. Dette har vært en del av Nord/Sør samarbeid som har bidratt med midler. I høst gjennomførte skolen FN-rollespill for alle elever. Tema var Syria-konflikten, og gikk på forhandlinger i sikkerhetsrådet. Det var folk fra FN ledet som ledet dagen. Den var lærerik og internt ressurskrevende. Profesjonell fag- og yrkesopplæring: Oppfølgning av Steigenmodellen er en viktig sak for skolen. Modellen innebærer at all opplæring i lærefaget gjennomføres i bedrift, mens fellesfag tas i skolen over to år. I tillegg har man en fagopplæringsveileder som fungerer som kontaktlærer og er bindeledd mellom skole og bedrift. Lokalsamfunnet har tatt et stort ansvar for å utdanne fagarbeidere og varsles om at det også vil bli tilbudt mange læreplasser i 2015. Skolen har jobbet opp mot både offentlige og private bedrifter for å skaffe læreplasser og partnerskapsavtaler, og har blant annet oppnådd avtale med Steigen kommune om 5 nye læreplasser i året i 4 år. De jobber videre mot Tysfjord og Hamarøy. Skolen jobber også med forsøk om nytt tilbud for kombinasjonsløp fag/svennebrev og studiekompetanse over 4 år. Det er en utfordring å få til god yrkesretting av fellesfag fordi elever fra forskjellige yrkesfag jobber i felles gruppe i fellesfagene. Av resultatene dokumentert i skolebesøkskompendiet ser man at gjennomføring i det yrkesfaglige løp er en stor utfordring. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring Antall elever med fullført og bestått har gått ned totalt for skolen i 2013-2014. Årsaker til dette kan være variasjoner i elevenes karakternivå fra ungdomsskolen. Skolen setter eleven i sentrum, og er god på å se og bry seg om hver enkelt elev. Lærere jobber i team rundt den enkelte klasse, og fanger raskt opp elever som er i faresonen enten det er faglig eller sosialt, og det er kort vei fram til iverksettelse av tiltak. Dette kan være noe av grunnen til at det er få elever som slutter. Skolen jobber med miljøet blant elevene, har mange hybelboere og det organiseres en del sosiale aktiviteter for elevene. Hybelmiljøet er veldig bra. Elevene opplever i all hovedsak at det er høy trivsel i skolemiljøet, og at skolen er et trygt
Ver.0.00 Side: 4 av 7 sted å være. Det er et tett samarbeid mellom rådgivere i ungdomsskolen og i videregående skole, og rådgiver er en viktig omsorgsperson. Når det gjelder fravær så har skolen relativt lavt timefravær, mens dagfraværet er høyt. Dette kan forklares med at elever som for eksempel skal ha kjøretimer eller skal til kjeveortoped må reise så langt at de blir borte en hel dag hver gang. I den grad det er mulig jobber skolen med å få elevene til å bruke fridager til denne typen aktiviteter, og dersom det ikke lar seg gjøre, å få spredt fraværet ut over forskjellige ukedager, slik at det blir forskjellige fag som belastes hver gang. Skolen har som forberedelse til skolebesøket gjort en egenvurdering basert på tema i det felles nasjonale tilsyn 2014-2017. Skolen svarer for det alt vesentlige at de nødvendige vurderinger foretas og at rutiner er på plass. Skolen må likevel arbeide med å styrke dokumentasjonen for at rutinene er på plass og blir fulgt opp. Faglige resultater Kroppsøvingsfaget har fått et oppsving de siste årene, noe som skyldes et målrettet arbeid fra lærernes side. Det stilles tydelige krav til hver enkelt elev. Den enkelte elev blir sett, følges tett opp, og har tilpasset opplæring. Eleven opplever mestring, og progresjon måles ut fra elevens ståsted. Samme filosofi benyttes på byggfag hvor mange elever har relativt lav kompetanse fra ungdomsskolen. Elevenes karakternivå fra ungdomsskolen (13-14) alle tall i prosent vgs ST ID HO BA Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,5 44,1 42,3 36,2 30,8 12,0 20,3 7,1 4,5 0,0 46,2 55,9 64,3 27,3 8,3 32,5 20,3 28,6 54,5 50,0 9,4 3,4 0,0 13,6 41,7 For å redusere andelen elever som får karakteren 1 eller IV settes det inn ekstra tiltak i form av ekstra undervisning i enkeltfag som for eksempel matematikk. Det gjennomføres også leksehjelp i basisfagene. Det er også rom for høyt presterende elever på skolen. Et eksempel på det er 2 elever fra skolen som gikk videre til andre runde i kjemi OL høsten 2014. Skolen har en målsetning om yrkesretting av fellesfag så langt det er mulig. Her mangler skolen en plan, og har potensiale for forbedring. Det er gjennomført noen tverrfaglige prosjekter hvor det har vært samarbeid mellom flere lærere. Erfaringene er gode, men det oppfattes som noe mer arbeidskrevende enn tradisjonell undervisning. Det gjennomføres forventningssamtaler, fagsamtaler og elevsamtaler ved skolen. Hvordan vurderingsarbeidet blir gjort varierer mellom forskjellige fag og forskjellige lærere. Skolen har innarbeidet rutiner for vurdering, men må sørge for å dokumentere rutinene. Elevene involveres i vurderingsarbeidet i varierende grad.
Ver.0.00 Side: 5 av 7 Læringsmiljø Det er viktig å ha gode relasjoner til elevene. Skolen er liten, og miljøet blir mer oversiktlig på alle måter, og det blir dermed lettere å følge opp hver enkelt elev. Skolen er i gang med oppfølging av elevundersøkelsen, og vil jobbe videre med resultatene sammen med personale og elevråd, og ta viktige tema videre inn i de klassene der det er nødvendig. Skolen kom i år sent i gang med arbeidet med elevundersøkelsen. De elevene vi hadde samtale med var ikke blitt gjort kjent med resultatene fra elevundersøkelsen. Det kan være vanskelig å jobbe med resultatene fra elevundersøkelsen på klassenivå, fordi gruppene da blir så små at resultatene ikke blir synlig. Hvis så skjer må skolen vurdere om små klasser skal slås sammen neste gang til større grupper slik at det fremkommer resultater for alle, for eksempel at vg1 og vg2 på byggfag slås sammen til en gruppe. Når friluftsliv kommer ut med lave resultater på elevundersøkelsen, så kan dette ha flere årsaker. Elevene kan ha hatt høye forventninger til at friluftsdelen av undervisningen skulle ha en mye større plass enn den har, og ikke forventet at utdanningsprogrammet skulle inneholde store mengder teori. Dette har skolen tatt med seg i markedsføringen som nå blir gjort av friluftsliv. Elevgruppen, spesielt i det første kullet, er svært lite homogen, og det jobbes kontinuerlig med klassemiljøet. De aller fleste elevene på skolen opplever et trygt miljø. Det er likevel enkeltelever som opplever mobbing. Skolen har informasjon om dette, og følger opp saken. Kravene i oppll. 9a er kjent for de ansatte. Det viktig å sørge for at rutiner er på plass, og at det som blir gjort dokumenteres i henhold til eksisterende rutiner. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Slik situasjonen er nå har skolen rom for pedagogisk utviklingsarbeid innenfor de rammene som er lagt, og skolen har mange viktige tiltak i sin tiltaksplan som er et godt redskap i arbeidet videre. Det er viktig med felles verdi- og elevsyn. Arbeidet med evaluering av undervisningspraksis er i gang, men det er fortsatt en vei å gå. Tillitsvalgte er enig i at det må være klare rammer for undervisningen, og metodefrihet innenfor rammene. Elevene må også ha mulighet til å påvirke undervisningsmetoder. I en liten skole som er det innarbeidet en del rutiner for å sikre elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og som praktiseres uten at de er dokumentert. Rutiner som gjennomføres må dokumenteres. Delingskulturen oppleves som positiv i noen sammenhenger. Det er likevel lærere som er bundet av gamle vaner, og som opplever det som vanskelig å endre på egen undervisning enten det er snakk om å dele egne opplegg med andre eller å ta i bruk nye metoder i egen undervisning. Dette kan bedres med tydelig ledelse. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet.
Ver.0.00 Side: 6 av 7 Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Det står litt om dette i kompendiet, og er et viktig tema som må følges opp. Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. På ST er ikke hele skoleåret planlagt ennå, men kommer på plass i løpet av kort tid. Vi konstaterer at føring av ekstra timer og timer som faller bort kan forbedres. Dette problematiseres av tillitsvalgte i forhold til at det ikke er klare rutiner for hvordan fellesaktiviteter skal belastes enkeltfag, og at føringen oppleves som komplisert for en del ansatte. Her har skolen forbedringspotensiale. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det er veldig godt samarbeidsklima ved skolen, og dialogen er god. Tillitsvalgte og ledelsen prater ved behov, tar opp saker fortløpende og skriftliggjør saker etter behov. Det avholdes faste medbestemmelsesmøter med saksliste og referat. Miljøet er lite og fagforeningene blir hørt. Det er mer konflikter innad i forbundet enn mellom forbund og ledelse. Arbeidsmiljøet på skolen er godt, det er høy trivsel og alle er inkludert. De ansatte er fornøyd med ny leder og opplever godt samspill. Tillitsvalgte påpeker likevel at ledelsen godt kan være enda mer tydelig angående hvor de vil. Da blir det lettere å gå mot målet. Det er viktig å utvikle skolen til å bli en av landsdelens beste, og når skolen har gode ideer er det et ønske at skoleeier bidrar til nyutvikling. Elevene: Elevene velger skolen av flere årsaker, hvor beliggenhet og studietilbud er de viktigste. Elevene opplever at de blir tatt godt vare på og at det er godt miljø på skolen. Elevene ønsker mer tverrfaglig arbeid, mer varierte undervisningsmetoder i teoretiske fag og mer samarbeid mellom lærere, spesielt når det gjelder planlegging av prøver. Det har vært utfordrende å komme i gang med elevrådsarbeid pga mye utskifting av elever og vanskelig å finne felles tid til møter når forskjellige klasser har utearbeid, utplasseringer osv. Elevrådet har gått gjennom resultatene fra elevundersøkelsen, og vil delta i det videre arbeidet i klassene. Saker som har vært tatt opp i elevrådet er hovedsakelig sosiale tiltak som idrettsdag og valentinsfeiring, samt å få på plass en fungerende kaffemaskin. Når det gjelder tilbakemelding på undervisning synes elevene at det er et vanskelig tema å ta opp med enkelte lærere, spesielt hvis undervisningsmetodene blir ensformig. Det er ikke tilstrekkelig at enkelte lærere ber om muntlig tilbakemelding i timen. Hos andre lærere fungerer det bra. Elevene bør be om undervisningsevaluering i fag der det mangler. Det er gjennomført forventningssamtaler i de fleste fag. Yrkesfagelevene er i henhold til elevundersøkelsen mer fornøyd med opplæringen de får enn elever på studieforberedende programområder. Det er en del lærere som med fordel kunne brukt mer varierte undervisningsmetoder. Oppsummering: Vi møtte både ansatte og elever som er stolt av skolen. Skolens nye ledelse er godt i gang, har god legitimitet og et godt samarbeid med ansatte og elever. Skolen tør å tenke nytt, og har engasjerte ledere og medarbeidere.
Ver.0.00 Side: 7 av 7 Skolens pedagogiske plattform sammen med mål og tiltaksplanen henger godt sammen med fylkeskommunens strategiplan Bedre læring. Det er bra at status er gjort opp. Skolen må nå gjøre en jobb med å prioritere hvilke tiltak som skal følges når. Det er viktig å løfte fram undervisningsevaluering og undervisningspraksis i tillegg til yrkesretting av fellesfag og arbeid for flere læreplasser. Som resultatene presentert i skolebesøkskompendiet viser har skolen betydelige utfordringer knyttet til gjennomføring og må stadig ha oppmerksomhet rettet mot resultater og vurdere " hvor skoen trykker". Skolen må også ha stadig fokus på fraværet. Tillitsvalgte gir gode tilbakemeldinger, og det er tydelig felles mål mellom ledelse og tillitsvalgte. Elevrådet har slitt noe med logistikk, og kan trenge litt hjelp til å rydde plass til møter og til å ta opp saker som berører elevenes læring. Eksempler på slike saker kan være lærere som ikke bruker vedtatt felles kalender på its learning for å legge inn prøver, og elevenes mulighet til å påvirke undervisningsmetoder og undervisningsevaluering. Tidligere rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen bør hentes fram, og følges opp. Videre er det viktig at etablerte rutiner blir dokumentert skriftlig, spesielt oppfølging av lovkrav rundt mobbesaker. Yrkesopplæringen i Steigen er bra, likeså det arbeidet som gjøres i kroppsøvingsfaget. Her ligger det overføringsverdi til mange andre fag. Oppfølgningspunkter: Mål- og tiltaksplanen bør gjennomgås på nytt med tanke på prioritering. Kanskje må noen tiltak skyves på? Det må vurderes når det er kapasitet til å gjennomføre de ulike tiltakene. En tiltaksplan som ikke er mulig å følge opp kan miste sin legitimitet. Tiltakene som er knyttet opp mot pedagogisk praksis bør ha høy prioritet. Hvilke systemer har skolen for å sikre god undervisning? Hvordan engasjeres elevene i evaluering av undervisningen? Skolen må styrke arbeidet med yrkesretting av fellesfag og arbeidet med å finne læreplasser på ha høy prioritet. Skolen må arbeide videre med elevenes psykososiale miljø og sikre at rutiner for oppfølgning av mobbesaker er kjent. (Håndbok for elevenes psykososiale arbeidsmiljø). Skolen må støtte elevrådet i ennå større grad og bidra til at elevrådet blir en arena som også blant annet kan ta opp forhold som berører elevenes utbytte av opplæringa. Interne referanser Eksterne referanser