VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region vest Stavanger kontorsted Dato:06.10.2011
Kulturminnevurdering Kort oppsummering I det pågående planarbeidet for Oalsgata har Statens vegvesen gjort en foreløpig vurdering av kulturminne og kulturmiljø i deler av planområdet. Dette har resultert i en vurdering som tilsier at en eventuell utvidelse av veg, gang og sykkelfelt bør gjøres mot sør for å skåne viktige historiske bygningsmiljø. Tiltaket kan samlet sett føre til at mellom 20-30 bygninger må rives for å realisere vegplanene. Forholdet til de historiske miljøene er vurdert slik at dette ikke utløser konsekvensutredning (KU). Ingen av bygningene som ligger i konflikt med tiltaket er etter de opplysningene som nå foreligger vurdert som bevaringsverdige. Statens vegvesen har som mål å sikre kulturminneverdier på en god måte i det pågående planarbeidet og følger derfor de føringer som er lagt i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005-2017. Oalsgata: Historikk Oalsgata er en gate i Sandnes som strekker seg fra Elveplassen i sentrum nord-vestover til E39 nord på Stangeland. Den har navnet sitt fra Oalsbekken, som stort sett har fulgt samme løp som dagens gatetrasé mellom Storgata og Stangeland Mølle. Vannet kom fra Oalskilden som lå ved kryss et Syrinveien/Solaveien og ble brukt som drivkraft til en rekke møller på veien mot utløpet i Vågen der det endte i Gandsfjorden. Det ble også brukt til brannkummer, private vannverk og garverier. Oalskilden het opprinnelig Olavskilden og den antas å være oppkalt etter Olav den hellige. Bortsett fra første kvartal fra Elveplassen, der gaten er klassifisert som riksvei 505, er gaten en del av riksvei 509 som går over i Sandnesveien og fortsetter via Stavanger lufthavn, Sola til Stavanger. Gaten er en av hovedårene inn til sentrum fra E39 og er en av de mest trafikkerte gatene i byen Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/oalsgata_(sandnes) Kilder: SEFRAK-registeret og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005-2017 Etter som det allerede et er utarbeidet en oversiktelig kulturminneplan for Sandnes kommune er de vurderingene som er gjort i forhold til bygninger i Fig. Her gikk Oalsbekken før den forsvant. Øverst står Harald Egelandsdal, til venstre Geir Arne Ommundsen og til høyre Eyvind Nødland fra Vassbakk & Stol. (Foto: Åsmund Ådnøy). Kilde: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article4767 12.ece utgangspunktet basert på denne. Utfyllende opplysninger er hentet fra SEFRAK som er gjort tilgjengelig i Sandnes sin egen kulturminnebase. Kulturminne og kulturmiljø Området langs Oalsgata er vurdert på stedet gjennom en synfaring den 08.11.08 av Jan Adriansen og Arnulf Østerdal.
KM 1 Stangelands Mølle med møllemesterbolig og arbeiderboliger (se kart) Oalsgata 37 Stangeland gnr. 62 bnr. flere bruk Havregrynsmølla som ble bygd i 1918 og utvidet 1930 er en stor murbygning i nøktern utforming. Den utgjør et enhetlig industri-/boligmiljø sammen med et mindre uthus i mur og Møllemesterboligen. Mølla er en typisk representant for en næringsgren med lange tradisjoner i regionen. Den har vært i kontinuerlig drift siden starten, og er med og dokumenterer industrimiljøet på Stangeland. Møllebygningen og hele det opprinnelige anlegget har stor historisk verdi. Anlegget har også stor identitetsskapende verdi i lokalsamfunnet. Miljøverdien i landskapet er stor. Anlegget ligger ved en av hovedinnfartsårene til Sandnes - like ved sentrum - og utgjør ved sin størrelse og markante plassering i gatebildet, et særpreget og karakteristisk innslag i miljøet på Stangeland. Bygget: 1918 / 1930 Gjelder også bnr. 84. Verdi: Stor. Tilstand: God Fig. Utsnitt av kart over kulturminne og kulturmiljø, Oalsgate i Sandnes kommune. Den røde markeringen viser kulturmiljøet KM1.De to grønne markeringene betyr at bygningene er verneverdige. Møllemesterboligen frå 1926. Det er en trevilla i utpreget tidstypisk jugendstil med stort mansardtak, og hjørnepilastre med joniske kapiteler. Det ligger i stor hage og har uthus. Verdi: Stor. Tilstand God Fig. Stangelands Møllemidt i bildet. Møllemesterboligen kan skimtes til høyre. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen.
Oalsgata 27, 29 og 31. Stangeland gnr. 62/354, 62/372 og 62/370 Tre hus som henger sammen med miljøet rundt Stangelands Mølle. Trolig arbeiderboliger eller tilsvarende reist i forbindelse med møllene. Har kulturhistorisk verdi. Verdi: Middels Tilstand: Middels til dårlig. Bygningene ligger tett ut mot veien. De er tidstypiske og hører sammen med møllemiljøet lenger nord. Fig. Tre arbeiderboliger sør for Stangelands Mølle. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen.
KM 2 Utsatte enkeltobjekt sør for Oalsgata Oalsgata 6. 111/162 Bevaringsverdig trehus. Det er usikkert hvorfor dette huset ikke er avmerket under tema: villastrøk i Sandnes kommune sin kommunedelplan for kulturminner. Huset ser ut til å være rimelig inntakt men med noen fasadeendringer. Bygget: Etter 1900. Verdi: Middels Tilstand: Middels til god. Huset er i konflikt med tiltaket som er under planlegging. En bør her vurdere alternative løsninger slik som flytting av bygningen hvis dette er mulig. Fig. Utsnitt av kart over kulturminne og kulturmiljø, Oalsgate i Sandnes kommune. Lokalisering av Oalsgata 3 og 6. Oalsgata 3, 111/160 Murvilla i funkisstil ligger tett sørøst for Oalsgata 6. Murvillaen ser ut til å være i god stand og det ser ikke ut til at det er utført størrefasadeendringer. Murvillaen ser ut til å være autentisk. Tidstypisk. Bygningen er vurdert til å være bevaringsverdig. Verdi: Middels Tilstad: God Huset kan være i konflikt med tiltaket som er under planlegging.
Fig. Oalsgata 6. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. Fig. Oalsgata 3. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen.
KM 3 Krossen Havremølle. Industrianlegg med tradisjoner fra århundreskiftet, men med sin endelige utforming fra 1930-tallet. Selve mølla er et murhus med forsiktig preg av jugendstil - typisk for tidas næringsbygg. I drift til nylig (1988), og gammelt produksjonsutstyr er intakt. Indre og ytre autensitet er derfor høy. To bolighus hører til anlegget. Et eldre, ombygd trehus og en murvilla fra 1923 i utpreget jugendstil. Den siste har ganske høy grad av opprinnelighet. Til anlegget hører også to mindre uthus i mur, en garasje fra 1926 med samme tilpreg som jugendvillaen, og inntil mølla en stall fra 1942. En stor hage hører også til. Anlegget viser den typiske blandingen av næringsbygg og bolighus som var karakteristisk for det eldre bysamfunnet. Krossen Havremølle representerer dessuten en tradisjonsrik og typisk næringsgren i regionen. Det er få slike anlegg som står så intakte som Fig. Utsnitt av kart over kulturminne og kulturmiljø, Oalsgate i Sandnes kommune. Lokalisering av Oalsgata 3 og 6. dette. Mølla spesielt og anlegget i sin helhet har derfor høy historisk verdi. Da anlegget utgjør en viktig del av de gamle bykvartalene i Sandnes må miljøverdien framheves, likeså dets høye formidlingsverdi. Verdi: Tilstand: Stor. God Mølla er ikke i konflikt med tiltaket. Fig. Krossens Havremølle. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen.
Fig. Krossens Havremølle sett fra Oalsgata. Foto: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen. Vurdering i forhold til krav om konsekvensutredning (KU) Tiltaket som er planlagt fører trolig til at mellom 20 og 30 bygninger blir revet på begge sider av Oalsgata men med vekt på den vestre siden. Etter en foreløpig vurdering av bygningenes kulturhistoriske verdi er det ikke funnet grunnlag for at dette kan utløse KU. Det ser heller ikke ut til at de viktigste kulturmiljøene endres i vesentlig grad eller at en bør utrede dette gjennom KU. Foreløpig vurdering av kulturminne og kulturmiljø Tiltaket som er under planlegging bør ta hensyn til kulturmiljø og de kulturminnene som ligger langs gaten. Det er derfor gjort en foreløpig vurdering av tiltaket som tilsier at en bør ta omsyn til områdene med de kulturhistorisk viktige møllene og heller utvide veien mot sør. Dette grepet fører til at mølleområdene spesielt KM 1 - blir sikret på en god måte. Et slikt valg fører til at man må rive bygninger på motsatt side av gaten slik som Oalsgate 6 under KM 2. Ut fra et kulturhistorisk syn kan slike grep være uheldige og det bør vurderes å finne alternative løsninger slik som flytting av bygningen. Følger man det generelle grepet med å ta omsyn til mølleområdene vil lesbarheten og de historiske sammenhengen bli tatt vare på. De fleste av bygningene som ligger i konflikt med tiltaket er ut fra de opplysningene som nå foreligger ikke antatt å ha en spesiell kulturhistorisk verdi eller verneverdi. Dette gjelder ikke KM 2. Den søre delen av Oalsgata den bymessige delen med kvadratur er ikke vurdert i denne omgang ettersom det her ikke er bygninger i direkte konflikt med det pågående planarbeidet.