Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Transkript

1 TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal vurderes med tanke på vern/bevaring samt at bygningene skal vurderes i forhold til sine omgivelser. I denne utredningen er det først og fremst tre eiendommer som forslagstiller foreslår revet, som blir vurdert. I denne vurderingen er der

2 Tidligere vurderinger Siden kulturminnevernplanen fra 1990 ble vedtatt som retningsgivende komunedelplan, har verneverdige bygninger vært kartfestet og utvalget lagt til grunn for senere reguleringsplaner. For Kvadraturen ble det utarbeidet en delrapport i 1989 som var grunnlag for kulturminnevernplanens del 1. Delrapporten deler Kvadraturen inn i områder. Kvartal 2 ligger i nordvestre del av Kvadraturen, omgitt av Markensgate, Tordenskjoldsgate, Kirkegata og Kristian IV s gate. Områdene er gitt en kort beskrivelse og karakteristikk, og problemer og muligheter drøftes. Registrerte enkeltobjekter er vernevurdert i 4 kategorier. De fleste bygninger som i dag er regulert til bevaring, betegnes som «Bygning som er karakteristisk for sin tid og av verdi i miljøsammenheng.» Av problemstillinger som drøftes, er blant annet at mange gateløp i dag er uheldig oppbrutt av nye bygninger som dominerer i form, volum og utforming, og sprenger en eldre skala. Dette har skjedd ut fra et plangrunnlag som har hatt som forutsetning at hele bygningsrekka kan fornyes, og uten tanke på tilpasning. «Punktsanering» har ofte ført til en oppstykking av et ellers helhetlig gateløp, og som følge av det en svekking av byens karakter. Det motsatte forhold; «punktbevaring», får en når én eller et fåtall eldre bygninger står igjen i et overveiende nytt miljø. Det oppsummeres med at blanding av ny og gammel bebyggelse, «punktbevaring og punktsanering», er en situasjon en må leve med framover, men i et verneperspektiv bør det legges vekt på at helhetlige bygningsrekker bevares. Vurderingen av kvartal 2 TORDENSKJOLDSGATE Oppbrutt bygningsrekke som består av trehus med store variasjoner i volum og bygningstype. Et hull i rekka og et nytt dominerende bygg med flatt tak ødelegger helheten. Bebyggelsens karakter bør i hovedsak opprettholdes. Den er en del av et lengre gateløp med trehusbebyggelse. Hjørnehuset mot Markens er en karakteristisk del av Markensgate/Tordenskjoldsgate, og bør derfor vurderes bevart. KIRKEGATA Enhetlig rekke av stort sett eldre og svært enkle to-etasjes tre-/murhus. Bebyggelsen trappes seg ned i én etasje mot Tordenskjoldsgate. Bygningsrekka gir sammen med motstående bebyggelse gaterommet et enhetlig og meget tiltalende preg. De eldre godt bevarte bygningene bør bevares, og bebyggelsens karakter ellers opprettholdes. KRISTIAN IV s GATE Bortsett fra hjørnet mot Kirkegata (to-etasjes murhus), består gaterekka av sammenhengende trehusbebyggelse i to etasjer. To nye bygg med lange og monotone fasader, bryter den fine variasjonen i volum, gesimshøyde og uttrykk som ellers preger gaterekka. Bebyggelsen spiller fint sammen med motstående trehusbebyggelse, og knytter seg fint til det videre gateløpet ned mot havnen. Deler av bygningsrekka bør bevares, og karakteren ellers oprettholdes. MARKENSGATE Bygningsrekka består hovedsakelig av eldre to-etasjes trehusbebyggelse. Et nytt bygg på fem etasjer bryter opp og sprenger kvartalet slik at det er liten kontakt mellom trehusbebyggelsen på hver side. Trehusene står i sammenheng med øvrige gateløp, karakteren bør opprettholdes. 2

3 Verneplankart Konklusjonene ble tatt med i verneplankartet for Kvadraturen som inngår som del av kulturminnevernplanen for Kristiansand, vedtatt som retningsgivende kommunedelplan. Verneplankartet for Kvadraturen ble revidert første gang i forbindelse med kommunedelplan for Kvadraturen Ved denne vurderingen ble bebyggelse i kvartal 2 med lavest verneverdi tatt ut, mens østre del gjennom plankrav var forutsatt regulert til bevaring. I dette lå at resten av kvartalet kunne bygges ut som del av «city»-delen av Kvadraturen. I gjeldende kommunedelplan er dette opprettholdt. Verneverdier er vurdert på nytt, med samme konklusjon for stående verneverdige bygninger i østre del av kvartalet. Vernevurdering fra 1989: Øverste kart viser bygningenes autentisitet (opprinnelighet) Nederste kart viser verneverdi 3

4 I verneplankartet for Kvadraturen ble bygninger tillagt autentisitet tatt med i laveste kategori Temakart bevaring fra kommunedelplan Rød farge: Bygning hvor verneinteressen tilsier at tiltak kun kan skje etter utarbeidet reguleringsplan 4

5 Om enkeltbygningene Kirkegata 41 Eiendommen Kirkegata 41 besto rundt århundreskiftet 1900 av dagens hjørneeiendom og Tordenskjoldsgate 38A. Bebyggelsen på Tordenskjoldsgate 38A ble revet, og omkring 1900 ble det bygd en ny bygning på eiendommen. Huset ble bygd samtidig med de tre kvartalene i Nybyen, og hadde den samme karakteristiske enkle sveitserstilen, med spiss gavl på langveggen ut mot gata som fondmotiv. Bygningen brant ned i Kirkegata 41 er opprinnelig laftet, med stokkelengden som dimensjonerende for rommenes og dermed husets størrelse. Huset ble bygd som bolig i en håndverksgård, med verksteder og kontor mot Tordenskjoldsgate (nr. 38A). Fra ca har det vært kombinert bruk, med butikklokale i nesten halve huset og bolig i resten. Hjørnehuset har alltid hatt én etasje. Det har vært planer for påbygg, men disse har ikke blitt realisert. Huset er preget av manglende vedlikehold. Den tekniske tilstanden vurderes av byantikvaren som såpass dårlig at en rivesøknad sannsynligvis bør imøtekommes. Tilstandsrapport bør utarbeides. En forutsetning må være at et nybygg på denne og den ubebygde naboeiendommen i Kirkegata er tilpasset i form, volum og materialbruk til den bevaringverdig bebyggelse på begge sider av Kirkegata. Hjørnehus er i verneplanen tillagt ekstra verneverdi. Kirkegata 41 fungerer som portal fra Nybyen /Tordenskjoldsgate til Kirkegata. For eiendommen må tilpasning til den bevaringsregulerte bebyggelsen på begge sider av Tordenskjoldsgate opp til Festningsgata også vektlegges. Tegning fra Hjørnehuset er bolig. Snekkermester Alfr. Andersen søker om forlengelse av verkstedbygningen mot Tordenskjoldsgate (ikke gjennomført) 5

6 Tegning fra 1900 søknad om nybygg mot Tordenskjoldsgate Kirkegata 41 i Hjørnehuset er nå bygget om fra bolig til butikk og bolig 6

7 Kristian IV s gate 29A Kristians IV s gate 29 var fram til 1985 et av få større kjøpmannsgårdsanlegg som var bevart intakt stort sett som det sto på 1800-tallet. Bakgårdsbebyggelsen ble antatt å være eldre. I 1985 ble deler av gårdsbebyggelsen; blikkenslagerverkstedet, godkjent revet for å bli gjenoppbygget i «Bygaden» på muséet på Vige. Samtidig ble dagens to-etasjes bolighus godkjent inne i kvartalet. I årene før det hadde eieren iflg. notat til bygningsrådet i 1979, restaurert bygget mot gata på en nennsom måte, og hadde forsøkt å bevare gårdsinteriøret så langt som mulig. Både for bymiljøet generelt og kulturhistorisk sett mente byplankontoret at det ville ha interesse om gården ble bevart, og at det burde vurderes nærmere i forbindelse med en framtidig regulering av kvartalet. Gatehuset fra 1800-tallet har over lang tid hatt kombinert bruk med butikker og bolig. Slik er situasjonen fremdeles. I årene rundt 1980 ble det godkjent en del til-/påbygginger av bestående bebyggelse i kvartal 2, og flere av små-eiendommene langs Kirkegata ble rehabilitert og ombygget for boligformål. Dette var for øvrig iflg. den gang Byplansjefen, ikke i samsvar med gjeldende sentrumsplan. Kristian IV s gate 29A er i god stand og fremdeles bevaringsverdig. Omkring 1990 ble ny trapp og balkonger bygget til på gårdssiden, samtidig som 2. etasje og loftsarealet ble innredet til 4 boenheter. De to nye bolighusene inne i kvartalet er i form og volum tilforlatelig tilpasset omkringliggende bygningsmiljø og passer godt inn i denne del av kvartalet. Søknad om modernisering i 1970 større butikkvinduer i første etasje 7

8 Foto fra 1983 I 1985 er nr. 27A og 29A slått sammen med felles adkomst til bakgården der to nye to-etasjes bolighus blir bygget i felles gårdsrom 8

9 Kristian IV s gate 27A Kristian IV s gate 27 er første gang dokumentert med tegninger i 1899, da i forbindelse med søknad om et shed (skur/uthus) inne i gården. Huset er et tradisjonelt byhus med portrom inn til gården, kontor og værelse i første etasje og bolig i andre. Bygningen er opprinnelig laftet på samme måte som Kirkegata 41. Huset ble brannskadet i 1954, men er rehabilitert. Det var ubetydelig vannskader i første etasje, noe mer skade i 2. etasje, mens trapperom og loft var gjennombrent. En gjenoppbygging var også i dette tilfellet i strid med gjeldende sentrumsplan. I 1983 ble huset godkjent bygget om. Dagens gatefasade er en tilpasset kombinasjon av ombygging i første etasje og uendret andre etasje. Innvendige tømmervegger ble godkjent fjernet, trolig for å etablere et mer hensiktsmessig butikklokale. Huset beholdt imidlertid sin opprinnnelige form og skala, og vurderes fremdeles som en naturlig del av det verneverdige bygningsmiljøet i østre del av kvartal 2. Kristian IV`s gate 27A i 1899 det søkes om å bygge «shed» i gården 9

10 Foto fra 1983 i forbindelse med søknad om ombygging Tegning levert inn ved søknad om ombygging i

11 Gatemiljø Ved å bevare den sammenhengende gatebebyggelsen langs Kirkegata, de to bygningene nr. 27A og 29A i Kristian IV s gate og gjenoppbygge bebygggelse på Kirkegata 41 og Tordenskjoldsgate 38A i samme form og skala, vil en oppnå å beholde et lite, tradisjonelt bygningsmiljø i østre del av kvartal 2. Byantikvaren viser i den forbindelse til pbo s anbefaling hva gjelder det indre av kvartalet på denne delen, og illustrasjonen i saksfremlegget. Forholdet til Kirkegata og krysset Kirkegata/Kristian IV s gate er også viktig. Ved å holde ny, høy bebyggelse og nedtrapping mot eldre bebyggelse vekk fra kryssene, opprettholdes det også her et helhetlig miljø som spesielt oppleves når en går i Kirkegata. Bebyggelsen må videre sees i sammenheng med verneverdig bebyggelse i kvartal 1 og kvartal 3 langs Kristian IV s gate, og tilsvarende eldre bebyggelse langs Tordenskjoldsgate. I kvartal 1 er situasjonen lik i den forstand at det er mer enn hjørnehuset som har bevaringsverdi. Konklusjon Byantikvaren mener det kan dokumenteres at bygningene i Kristian IV s gate 27A og 29A har så stor verneverdi at de bør bevares. Det legges da først og fremst vekt på miljøverdien. Kristian IV s gate 29A har også verdi som enkeltobjekt som representant for en større kjøpmannsgård. Både stil og funksjon er karakteristisk for eldre bebyggelse i Kvadraturen. I dag er bygningstypen sjelden. Byantikvaren har funnet at Kirkegata 41 sannsynligvis vil kunne rives pga dagens tilstand. Ved å gjenoppbygge bebyggelse på denne eiendommen og på deler av Tordenskjoldsgate 38A i i prinsippet samme form og skala som tidligere, vil en oppnå å bevare et lite, tradisjonelt og helhetlig miljø i østre del av kvartal 2. Byantikvaren vil ut fra dette anbefale at Kristian IV s gate 27A og 29A bevares, og at Kirkegata 41/Tordenskjoldsgate 38A gjenoppbygges i samme form og skala som tidligere. Bya anbefaler videre at pbo s anbefalinger vedrørende kvartalets indre følges. Kristiansand, Helge Solli byantikvar 11