Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3



Like dokumenter
Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for klarinett

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Hole kulturskole tenner gnister

Kvæfjord kulturskole. Fagplan messing. Lærer: Erlend Ruud

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Kvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Hole kulturskole tenner gnister

Kreativitet og Glede Setter Spor

FAGPLAN. For fagområde Drama. INNLEDNING TIL FAGPLANENE KULTURSKOLENS FAG. Utviklingsfaser.

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN

Læreplan kulturkarusellen

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune

LANGSIKTIG PLAN FOR SAMISKE TILTAK I BÆRTUA BARNEHAGE

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten studiepoeng

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2001 Teater og bevegelse 1

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Søknadsskjema og informasjon for skoleåret 2015/2016

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for blokkfløyte

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Læreplan Juniororkesteret

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

Progresjonsplan 2016/17

LOKAL LÆREPLAN for GITAR

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2015/16

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE

Pedagogisk Plattform

Informasjon om de ulike tilbudene HØST 2013

Kvæfjord kulturskole. Fagplan dans. Lærer: Kristine Øseth

KARMØY KULTURSKOLE UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2016/17

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

Frøystad Andelsbarnehage

Danske (manglende) læreplaner. Drama og teater i kulturskolen. Cutting Edge 2015 Marianne Nødtvedt Knudsen

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Fagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Transkript:

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger... 5 2. Mål... 5 Tekniske ferdigheter... 5 Sosiale ferdigheter... 7 3. Organisering... 8 Undervisningsformer... 8 Rapporteringslinje, pedagogisk ansvar, instruks og taushetsplikt... 8 4. Vurdering... 8 Veiledning... 8 Samtale og tilbakemelding Prøver 1

Innledning Denne fagplanen beskriver innhold, mål, organisering og vurdering i skuespillerundervisningen i Forstudium Teater ved OMK. Til grunn for fagplanen ligger OMKs visjon, OMKs pedagogiske plattform, skolens serviceerklæring. Pedagogisk og kunstnerisk mangfold og romslighet settes høyt hos oss. Vårt mål er at fagplanene blir til nytte for de som har med skolen å gjøre, og at skolens og elevenes arbeide på denne måten fremmer kunstnerisk og pedagogisk nyskapning. Denne fagplanen forutsetter en undervisningsplanlegging med både faste og variable mål. Det betyr at noen mål er bestemt på forhånd, mens andre mål oppstår som følge av elevens progresjon, interesser og resultater, og som følge av aktivitetene. 1. Innhold Mål for studiet Forstudium teater har som mål å gjøre hver enkelt elev bedre rustet til et videre studium i teater. Skuespillerarbeid er en evig utvikling som aldri er statisk eller sluttført men et arbeid som fortsetter hele livet. Men med mer kunnskap og innsikt i yrke får elevene et fokus på seg selv som utøver her og nå og forhåpentligvis ikke lete etter målbare resultater og raske svar. Eleven skal gjennom året trene seg i å forstå og internalisere et dramatisk høydepunkt, som er grunnlaget for alt teater. Som utøver er formidlingen og metodene for å oppnå dette, noe av det viktigste man tilnærmer seg. Gjennom daglig kroppstrening utvikler elevene smidighet, styrke og kroppslig tilstedeværelse. Fundamentet i stemme- og språkarbeidet er styrke og fleksibilitet gjennom kunnskap om pust og støtte. Ved sammensetningen av alt dette opparbeider og utvikler elevene over et år, de verktøy som er nødvendige for å tilnærme seg skuespillerfaget. 2. Arbeidsmåter Hovedfag: 1. skuespillerteknikk 2. kroppstrening 3. stemme- og sangtrening 2

Faget skuespillerteknikk deles inn i 4 moduler, hvor kropp, stemme og sang underbygger og utfyller slik at det blir en helhetlig undervisningsplattform. Det vil si; i modul 1 er for eksempel hovedfokuset bevegelses metoden, hvor lytting, samspill og konsentrasjon er gjennomgående. Dette vil da også være i fokus i kroppstrening, stemme og sang. 1. Skuespillerteknikk: Målsetting modul 1: Elevene skal lære: Å bruke sin fysiske intuisjon. Øve opp timing og lyttevne. Samt gjøre seg kjent med gruppedynamikk og samspill uten ord. Det vil ikke brukes tekst eller ord helt bevisst for at elevene skal lære seg å jobbe gjennom kroppen. Elevene skal legge vekk sitt tenkende og analytiske jeg og finne sin naturlige impuls, intuisjon og kroppslig tilstedeværelse. Samt trene opp evnen til å lytte med kroppen og lytte til hverandre og situasjonen de skaper på scenen. Med vekt på assosiasjoner - hva kan assosieres ut ifra det vi ser/ opplever, vil eleven lære å mestre konsentrasjon og tilstedeværelse. Introduksjon til Bevegelses metoden. Det assosiative utrykk. Det vil legges stor vekt på assosiativt utrykk. Gjennom kontakt improvisasjon vil elevene kun bruke kroppen for å kommunisere med hverandre, og man skal oppleve det man ser som assosiativt. Dette er en helt spesiell uttrykksform. Det kreves av utøveren en konsentrasjon og tilstedeværelse som kommer fra samspillet med motspilleren(e) og sin egen kropp. Rommets definisjon, tid og sted; Ved å sette disse assosiative bevegelsene inn i naturalistiske settinger øker assosiasjonene. Utøvere blir mer avhengi av timing og hverandre og hva som sies. Man er også mer bevisst hva som kan assosieres i det gitte rom og det påvirker utrykket. Tilslutt vil man bestemme en gitt handling og man øver inn sekvenser hvor timingen og historien vil gi publikum en sluttet etyde. Karakterer tar mer form og driver handlingen fremover. Mot visning. Elevene deles i grupper og jobber frem sekvenser både alene og under veiledning, som så settes sammen til en helhetlig visning. Elevene jobber kun med kroppen i et definert og evt. møblert rom. Stemmen kan brukes men kun som lydkuliss, ikke tale/tekst basert. 3

Målsetting modul 2: Kunne lage en karakter basert på eventyr og arketyper, hvor man må igjennom en prosess som ikke er basert på psykologi eller litterær analyse. Lære hva ordet, tilstand og det umiddelbare, betyr for karakteren. Å lage en eventyrkarakter basert på arketyper. Disse karakterene skal vises i en større forestilling For å komme frem til disse karakterene skal det arbeides med den nøytrale maske, dyrefigurer og klovnen. Det skal arbeides i grupper, en og en og i par. Vi begynner med improvisasjon før arbeidet gradvis går over til tekst. Karakter med tekst. Fortelleren med tekst. Målsetting modul 3. Metoden for handlende analyse. Etyde: en improvisert dramatisk situasjon uten ord. Gjennom arbeidet med metoden for handlende analyse skal elevene bevisstgjøre seg sitt fysiske og psykologiske liv på scenen. Stanislavskij ønsket å finne en måte å skape inspirasjon hos skuespilleren. Å finne bevisste veier for å vekke underbevisstheten. Deretter ikke forstyrre underbevisstheten i å skape. Stanislavskijs lære handler om den enhetlige psyko-fysiske prosess hos skuespilleren. Grunnarbeidet med scenisk etyde ligger i alt arbeidet. Skuespillere skal handle på scenen. Publikum vil se aktiv handling; Hva gjør du? Hvordan gjør du det? Gjennom arbeidet med karakterer i sceniske etyder skal elevene utforske hva mål er og hvordan man oppnår mål man setter i en etyde. Elevene vil først få en teoretisk introduksjon. Deretter skal de lage etyder med 3 hendelser. Gjennom å gjøre blir man bedre kjent med det underbevisste. Eleven forbereder en situasjon hvor de velger tre hendelser og et mål. Deretter viser de dette arbeidet i klassen og får tilbakemelding. Dette arbeidet bygges sakte opp i forskjellige vanskelighets grader. Det vurderes når man går videre etter hver enkelt av elevenes læringskurve. Elevene tar i bruk rekvisitter og scenografi og kostymer etter behov. Elevene lærer at disse virkemidlene er noe som planlegges og har sin spesielle funksjon. Arbeidet går over til en valgt tekst. Elevene får en rolle og dramatikerens anvisninger og undertekst å forske i. 4

Målsetting modul 4. I siste modul vil elevene jobbe med en dramatisk tekst. Her får de muligheten til å utforske og bruke teknikkene de har vært innom gjennom året, med en offisiell visning av sluttproduktet som mål. En klassisk tekst og elevene får roller. Innøving av scener, læring av tekst, tolkning av rollen, alt under veiledning av pedagogen som også er regissør. Kostymer, scenografi og rekvisitter 2. Kroppstrening: Målsetting gjennomgående for hele året: Arbeidet med kroppen er en viktig del av skuespillerarbeidet som fremmer fokus, fleksibilitet og nærvær. Hensikten er å kunne bruke kroppen mer økonomisk, og samtidig gi mulighet for et presist og personlig uttrykk. Fysisk styrke hjelper elevene til utholdenhet. Når styrken kombineres med fleksibilitet og en kjennskap til dypere avspenning, legges det til rette for at hver enkelt skal finne sitt optimale kunstneriske uttrykk. Undervisningen henter også kunnskap fra moderne dans hvor man tar utgangspunkt i tyngdekraften, dvs. at man bruker kroppen på en naturlig og dynamisk måte. Gjennom daglig trening utvikler elevene kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse. Kroppen blir sterk og smidig og man får frigjort energi. Moderne dans inneholder mer abstrakte bevegelser enn klassisk og jazzdans. Elevene skal utvikle musikalitet og dynamikk, som er viktige komponenter fra dansefaget. Dette er kvaliteter som hjelper elevene å uttrykke seg ut ifra sin erfaringsbakgrunn. Det legges vekt på at elevene skal få veiledning ut ifra egne forutsetninger. I undervisningen benyttes det ulike yoga-stillinger både med tanke på styrke, avspenning og plassering. Daglig trening i strekk-, avspenning-, og styrkeøvelser Gjennom bevisstgjøring av kroppens anatomi og bevegelses funksjon vil elevene bedre bruke kroppen økonomisk. Bevisst forhold og bruk av underlaget, på alle nivåer i rommet og i samarbeid med andre. Bruk av tyngdekraft, fall og fraskyv er grunnleggende prinsipper. 5

Elevene skal kunne ta bevisste valg i forhold til bevegelsenes kvalitet, kraft og retning, noe som er avgjørende i arbeidet med en fysisk uttrykksform. Utgangspunktet for arbeidet med bevegelse er kroppens anatomi og bevegelsenes funksjon. Elevene skal utvikle forståelse for egne muligheter og begrensinger i den fysiske treningen. Plassering og sentrering av egen kropp gir elevene balanse og styrke i arbeidet med bevegelse. Elevene skal utvikle kroppens evne til å sanse bevegelse. Møtet med andre og deres kropper styrker bevisstheten om egen kropp. Gjennom fysisk samarbeid med andre vil elevene utvikle økt kunnskap om egen kropp og evne til å ta tydelige valg i forhold til kraft, retning og energi. Metoder: - øvelser som fremmer bevisst arbeid med plassering og sentrering - kontaktimprovisasjon og fysisk samarbeid med andre. Partnerteknikk, bruk av kraft, fraskyv og felles sats i samarbeid med en eller flere partnere - bevegelseskombinasjoner på ulike nivåer i rommet der kroppens funksjonalitete er i fokus 3. Stemmetrening og sang Målsetting gjennomgående for hele året: Gi en grunnleggende stemmetrening hvor elevene jobber med å få tak i sin egen stemmefunksjon, sammenhengen mellom kropp - pust og stemme - lyd. Målet er å finne frem til den enkeltes unike stemmeuttrykk og også arbeide med hvordan kroppsbruk, intonasjon og lytteevnen henger sammen. Elevene skal kunne kjenne og benytte sin egen stemme. Kunne forstå og bevisst benytte seg av pust og støttearbeid i sang og tekstarbeidet, samt kjenne til og bevisst benytte seg av de forskjellige artikulasjons- og resonansstedene. Stemmeproduksjon er en fysisk aktivitet, og det vil derfor være naturlig at de erfaringer elevene har i bevegelsesfaget blir innlemmet i stemmebruksarbeidet og omvendt. Praktisk og teoretisk undervisning i sang og stemmebruk. Individuell oppfølgingen av eleven med utgangspunkt i elevens evner og muligheter, og bidra til å hjelpe eleven til å finne fram til egne metoder og uttrykk. I sang/kor vil eleven gjennom året arbeide med korsatser, hvor lytteøvelser står sentralt, og hvordan man tilpasser seg hverandre i et ensemble. 6

Formidling; Visninger og forestillinger Elevene skal gjennom hele året hver uke ha interne visninger av gruppearbeidsoppgaver de blir tildelt av pedagogene. Dette arbeidet gir elevene erfaring i gruppesamarbeid hvor man må finne løsninger på forholdsvis kort tid. Samt trene på å vise sitt arbeid hvor prosessen er viktigere enn resultatet. Dette gir elevene en bevissthet rundt prosessorientert arbeid. Det er også en unik måte for pedagogene å følge opp elevene og forsikre seg om at de tilegner seg den kunnskap som det undervises i. Hver modul avsluttes med en egen visning av det arbeidet man har vært igjennom de siste 8 ukene. Denne visningen er noe mer planlagt og gjennomarbeidet slik at elevene får mulighet til å sette sin kunnskap ut i praksis. Til jul fremfører elevene korsang ved Oslo barne- og ungdomsteaterets juleavslutning. Til våren skal elevene ha en sang- og dikt presentasjon. Pedagogene innenfor fagfeltene samarbeider slik at undervisningen samkjøres spesielt for dette. Ved endt studieår skal Forstudium Teater ha en stor offentlig avslutningsforestilling jfr. modul 4 (side 5) 3. Mål Tekniske ferdigheter Etter endt studieår skal elevene kunne varme opp kroppen og stemmen slik at de er klare for å arbeide. De skal kunne velge, forbrede og vise en egenvalgt monolog for opptakk til videre studier. De skal være bedre rustet fysisk og psykisk til videre studier innen teaterfaget. Ha større kunnskap om teater og faget generelt. De skal ha utvidet sin kunnskap om og kjennskap til hva som finnes av nyskrevet og klassisk drama, både i bokform og på spillescener i Oslo og omeng. Sosiale ferdigheter (Sitater fra OMKs pedagogiske plattform): OBUT og OMK - skal kjennetegnes ved holdninger og tanker som er preget av åpenhet og respekt for den enkelte, uansett forutsetninger og kulturell bakgrunn - ønsker å gi elevene mulighet til å oppleve glede ved å mestre, uttrykke og formidle ulike kunstformer alene og sammen med andre 7

4. Organisering Undervisningsformer Året deles inn i 4 moduler á 8 uker. Arbeidet med skuespillerteknikk har en naturlig progresjon og former hovedfokuset for hver modul. Kropp - og stemmetreningen støtter opp slik at undervisningen har en rød tråd og henger sammen. Det er to pedagoger for hvert av hovedfagene som utfyller og komplimenterer hverandre. Alle pedagoger har ansvar for at all undervisning er i samsvar med fagplan og har en modulrelatert sammenheng. Alle elever skal ha min.18 undervisningstimer i uken. All undervisning organiseres i en fleksibel timeplan. I enkelte undervisningsuker kan timeplanen bli lagt om, til fordel for spesielle prosjekter. Rapporteringslinje, pedagogisk ansvar, instruks og taushetsplikt Pedagogene har ansvar for sin undervisning, og rapporterer til sine overordnede i OMK. Pedagogene har taushetsplikt på samme måte som i resten av Oslo-skolen. 5. Vurdering og tilbakemelding Veiledning Pedagogen vil gi veiledning og informasjon til elever og eventuelt også foresatte, og kan gi råd ved spørsmål om for eksempel øving og motivasjon. Samtale og tilbakemelding Hver fredag skal det være minst to pedagoger tilstede ved gruppearbeidsvisningen som gir tilbakemelding på gruppearbeidet. Ved hver fredag i slutten av hver modul skal samtlige pedagoger være tilstede og gi tilbakemelding til elevene. Til jul og til endt skoleår skal alle elever få individuell tilbakemelding fra alle pedagoger om progresjon, utvikling og fremdrift. Prøver For opptak til Forstudium Teater, må det avlegges audition. 8