Songdalen kommune Side 1 av 85
Innhold Forord 4 Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser 6 Prognoser 7 Boligbygging 9 Generelle kommentarer til økonomien 10 Nøkkeltall 11 Netto driftsresultat 12 Lånegjeld 13 Fond 13 Driftsbudsjett Forutsetninger 15 Nærmere om rammetilskuddet 16 Eiendomsskatt 17 Generelle statstilskudd 18 Finansinntekter/finanskostnader 19 Kapitalutgifter 19 Rentestrategi 19 Renteutgifter 20 Avdrag på lån 20 Kapitalinntekter 20 Renteinntekter 21 Renter og kurs på obligasjoner 21 Utbytte kraftfondet 21 Utbytte Agder Energi 21 Utbytte Avfall Sør 22 Rådmannens forslag til driftsbudsjett 2011 2014 23 Investeringer i perioden 2011 2014 25 Investeringer ikke prioritert 26 Handlingsprogrammet Kommunens visjon og overordnede mål 27 Balansert befolkningsutvikling 27 Nærings- og sentrumsutvikling 27 Boligbygging 28 Handel og infrastruktur 28 Samferdsel 29 Konseptvalgutredning 29 Kommuneplan 29 Samfunnssikkerhet og beredskap 30 Informasjonsstrategi, markedsføring og profilering 30 Publikumstjenester 31 Regionsutvikling og interkommunalt samarbeide 31 Kommunens organisering 33 Arbeidsgiverfunksjonen 33 Helse, miljø og sikkerhet 34 Kvalitetssystem 34 Fra fravær til nærvær 35 Likebehandling og likestilling 35 Prosjekt boligsosial tilrettelegging 36 Folkehelsearbeid 37 SLT-koordinator 37 Songdalen kommune Side 2 av 85
Systemkorrdinator Individuell plan 38 Mål- og resultatrettet styring 39 Barnehagene 40 Skoleenhetene 44 Kultur- og levekår 49 NAV 53 Barnevern i Søgne og Songdalen 56 Habilitering 59 Helse- og omsorg 62 Teknisk enhet 66 Staben 73 Politisk styring og kontrollorgan 76 Kirkelig fellesråd 77 Fellesområdene 78 Tilleggsbevilgning 79 80 Budsjettskjema driftsbudsjett 82 Noter til driftsbudsjett 83 Budsjettskjema investeringsbudsjett 84 Songdalen kommune Side 3 av 85
Rådmannens kommentarer Songdalen kommune er en kommune i vekst, noe foreliggende forslag til handlingsprogram for 2011-14 bærer mange bud om. Kommunen har en visjon om å bidra til livskvalitet for innbyggerne, både dagens og morgendagens. Songdalen kommune har grunn til å være stolt av de mange gode tjenestene vi i dag leverer. For å sikre et godt tjenestetilbud også fremover, stilles det krav om en ansvarlig økonomisk styring og langsiktighet i all vår planlegging. 2011 blir et spennende år i så måte, fordi kommunen da tar mål av seg til å revidere kommuneplanen. I tillegg til det vanlige fokuset på arealbruk, vil en i kommuneplanen også ha tydelige ambisjoner om utviklingen fremover på viktige områder som levekår, folkehelse, likestilling, kompetanseutfordringer, kommunal tjenesteproduksjon og stedsutvikling. Rådmannen har et håp om at 2011 også blir et år hvor det systematiske kvalitetsarbeidet i kommunen gis et løft. Inneværende år har det vært en god opptakt til dette arbeidet gjennom en systematisk mål- og resultattilnærming til skolesektoren. Alene er Songdalen kommune sårbar. Sammen med gode nabokommuner i samarbeidet Knutepunkt Sørlandet, står vi sterkere. I 2011 blir behandlingen av den felles arealplanen for knutepunktet en milepæl. Ellers registreres at det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune brer om seg, til nytte og glede for begge kommuner. Driften og investeringene 2011-2014 Rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden 2011-2014 bygger på hovedpremissene fra gjeldende handlingsprogram vedtatt av kommunestyret i desember 2009. Eiendomsskatten holdes uendret på 2 promille, fremtidig utbytte fra Agder energi antas å ligge på dagens nivå, rammetilskuddet antas økt med minst 1 % reelt årlig, driften utsettes for visse mindre innsparinger samtidig som noen tjenesteområder som barnehage og omsorg styrkes som følge av økt antall brukere. Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet slår positivt ut for Songdalen kommune. Til tross for at kommunen er en av vinnerne i omleggingen, skaper ikke foreliggende budsjettforslag økt handlingsrom i driften. En sentral årsak til dette er store økte kostnader knyttet til drift av nye barnehageplasser. Netto driftsresultat er meget svakt i hele perioden (i likhet med vedtatt økonomiplan). Rådmannen legger likevel frem et forslag til handlingsprogram som ikke i nevneverdig grad baserer seg på ytterligere bruk av oppsparte fondsmidler for å saldere driften. Ser en bort fra ekstraordinære kortsiktige svingninger i inntekter og utgifter, må kommunen over tid ha et reelt netto driftsresultat på om lag 3 prosent av inntektene for å ha en bærekraftig økonomi. Forslag til handlingsprogram for 2011-2014 har årlige netto driftsresultat svært nær null, mens disse burde ligget på 7-9 mill. kroner årlig. Rådmannen har imidlertid tatt til etterretning kommunestyrets syn om at eiendomsskatten ikke skal økes, men har heller ikke oppfattet kommunestyret dit hen at driften skal utsettes for krevende kutt for å bedre driftsresultatet. Rådmannen vil imidlertid være klar på at foreliggende budsjettforslag ikke kan være uttrykk for et permanent bærekraftig budsjettnivå. Gjeldende handlingsprogram opprettholder behovet for å heve inntektene i fremtiden eller foreta nye krevende kutt om noen år. Rådmannen har i lys av ovenstående og i tråd med klare signaler fra kommunestyret tatt som utgangspunkt at lånegjelden ikke bør økes. Rådmannen har likevel måttet foreslå en viss økt opplåning i 2011 som følge av økte investeringsbehov på barnehagesiden. Kanskje burde investeringene på barnehagesektoren vært ennå høyere? Fremtidige behov for barnehageplasser og derpå følgende investeringer og økt lånegjeld, er en av de store usikkerhetsfaktorene i programperioden. Songdalen kommune Side 4 av 85
Ut over barnehageinvesteringene er det særlig prioritert tunellutbedring på Mjåvann, ny bro fra Fagermoen til Rismyr, bygningsmessig oppgradering, tilrettelegging for en mer klimavennlig drift, oppdatert elektronisk plattform for bedre kommunale tjenester, HMS-tiltak og noen kulturtiltak. Nodeland 10.11.2010 Vidar Skaaland rådmann Songdalen kommune Side 5 av 85
Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge en utvikling i kommunen. Aldergruppene stiller krav til at det er barnehageplasser, undervisningstilbud, kulturtilbud, omsorg osv. Alle disse tjenestetilbudene koster penger å gi og utvikle. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et ressurskrevende tilbud er blitt mindre (se for eksempel aldersgruppen som går i grunnskolen). Historisk utvikling Pr. 31.desember Aldersgrupperinger 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0-5år 495 499 481 453 439 425 451 450 440 482 6-15 år 946 945 949 966 951 950 915 909 895 893 16-66 år 3535 3535 3530 3555 3631 3712 3 744 3804 3887 3952 67-79 år 382 381 370 376 369 372 391 399 409 442 80-89 år 138 144 148 141 147 141 144 144 150 148 over 90 år 22 24 24 24 21 21 19 22 26 23 Samlet 5518 5528 5502 5515 5558 5621 5 664 5728 5807 5940 % vis vekst 0,2 % -0,5 % 0,2 % 0,8 % 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,4 % 2,3 % Utviklingen over siste 10-årsperiode viser at det har vært en gjennomsnittlig vekst på noe i underkant av 0,8 % pr. år. et 2001/2002 viste en liten nedgang, mens veksten de 3 siste årene har vært god. Utviklingen de tre siste årene har ligget langt over landsgjennomsnittet. Det er noen typiske tendenser i utviklingen: Antall barn under skolepliktig alder viste siste året en betydelig oppgang. En undersøkelse som er gjennomført i løpet av 2010 viser åpenbare tendenser spesielt nord i kommunen. Eldre folk, gjerne enslige flytter ut av kretsen og erstattes av relativt unge og fruktbare familier. Det er en vesentlig faktor i den tendensen som viser seg i tallene over. Antall barn i skolepliktig alder fortsetter å falle, dog noe moderat. Det innebærer likevel at elevkapasiteten i skolene er god. Kartleggingen som ble gjennomført i 2010 viser at det på tross av en forventet høy boligbygging de neste årene så vil det være god kapasitet i skolene. Aldersgruppen 16-66 år har økt jevnt og trutt i hele perioden og vil ifølge prognosene fortsette å øke de nærmeste årene (se nedenfor). Aldersgruppen over 67 år har lenge vist en moderat økning. Dersom prognosene skulle slå til vil antallet av de yngste eldre øke ganske kraftig utover i perioden. Antallet av de eldste vil være relativt stabilt Songdalen kommune Side 6 av 85
Utviklingen innad i kommunen 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Finsland 850 865 857 868 869 874 878 886 904 937 Stokkeland og Gjervollstad 413 400 390 382 384 389 386 383 383 391 Hortemo 745 743 753 774 777 781 776 750 759 741 Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia 2374 2387 2382 2340 2361 2378 2432 2499 2562 2613 Brennåsen, Birkenes og Volleberg 1136 1094 1123 1107 1155 1194 1184 1202 1191 1247 Denne tabellen er laget med utgangspunkt i folketallsutvikling på grunnkrets. Kommentarene nedenfor er laget på noe mer informasjon enn ovenstående tabell gir informasjon om. I den grad det er mulig å snakke om en sterk vekst så er det områdene Rosseland, Brennåsen, Kulia og Nodeland som har hatt den sterkeste veksten i folketallet. Overraskende på mange så viser utviklingen i nord av bygda nå en veldig sterk vekst. Området Stokkeland, Gjervollstad og Hortemo har hatt en stagnasjon i noen deler også en tilbakegang. Innvandring, nettoflytting, døde og nyfødte 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Innvandring 64-3 34 15 53 41 48 53 36 42 Nettoflytting -29-69 -35-69 -9 27-51 -24 16 37 Døde -30-38 -43-44 -38-49 -48-28 -36-39 Fødte 69 83 62 66 64 45 93 65 59 97 Tabellen ovenfor bekrefter på mange måter det som er sagt annet sted under dette kapitlet, at den sterke befolkningsveksten i stor grad skyldes en høy fruktbarhet og en netto tilflytting til kommunen. Prognoser SSB s prognoser bygger på at Norge vil ha en sterk befolkningsvekst i årene som kommer i forhold til resten av Europa. Innenlands vil folk fortsette å flytte fra nord mot syd. Songdalen kommune Side 7 av 85
I kombinasjon med en høy fruktbarhet så vil området rundt Kristiansand ha en relativt sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Bryter vi dette ned på lokalnivået Songdalen så antas kommunen å få en utvikling slik det antydes nedenfor. 31. desember 2009 2010 2011 2012 2013 0 år 104 80 82 84 86 1-5 år 378 420 446 432 445 6-12 år 602 578 558 583 595 13-15 år 291 299 285 273 250 16-19 år 386 380 385 385 383 20-66 år 3566 3621 3675 3717 3748 67-79 år 442 475 472 488 523 80 år og eldre 171 172 183 201 203 Totalt 5940 6025 6086 6163 6233 Ovenstående tabell er dels laget på grunnlag av en faktisk og kjent utvikling som allerede har funnet sted. Grunnlagsmaterialet er ajourført så sent som i juni 2010. Tallene for årene 2010 2013 fremkommer ved å kjøre SSB s prognosemodell som ligger tilgjengelig på SSB s hjemmeside. I modellen har vi lagt inn Alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Folketallet vil øke med fra 1,1 % til noe over 1,4 % under disse forutsetningene. Prognosetallene er selvfølgelig svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder. Det vil derfor annet sted i dette dokumentet bli vist en noen annen utvikling som i større grad har i seg en utvikling basert på en konkret forventet boligbygging. Fremskrivningen av folketallsutviklingen bygger selvfølgelig på mange uforutsigbare faktorer. Når SSB lager sine nasjonale prognoser opereres det blant annet med en stor arbeidsinnvandring og en økt levealder i befolkningen (se utviklingstrekkene ovenfor). Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som er ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover forsterker det inntrykket vi har hatt de siste årene. Barn i den skolepliktige alderen fortsetter å synke og antall eldre tiltar. Det som er den mest gledelige utviklingen er det forventede høye fødselstallet. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Graden av denne utviklingen i egen kommune vil etter all sannsynlighet være avhengig av i hvor stor grad Songdalen kommune kan tilrettelegge boliger med nærområder som vil appellere for småbarnsfamilier. Songdalen kommune Side 8 av 85
Figur 1 boligbygging (tatt i bruk) Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 70 62 60 55 56 50 50 42 40 35 30 29 20 18 23 21 23 20 18 21 12 10 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Nedenfor finnes en grov oversikt over aktuelle nye boområder med anslag over antall enheter i områdene. Noen av disse boområdene er enten bare meldt inn med interesse fra grunneier andre er kommet vesentlig lengre, blant annet er det flere områder som det er under utarbeidelse egne reguleringsplaner. Vestmoen på Nodeland med sine 100 enheter er ferdig regulert og arbeidet med regulering av Nodelandsheia øst er meldt oppstart. Songdalen nord - Finsland Ant enheter Tidsperspektiv 4 områder 125 2 6 år Songdalen midt - Hortemo og Nodeland 8 områder 1000 Kort og Lang sikt Songdalen sør - Brennåsen 3 områder 200 Kort og Lang sikt Tabellen er ikke justert siden den ble lagt frem for ett år siden. Den kan derfor gi et litt unyansert bilde.. Det er allerede bestemt å utarbeide et eget Boligbyggeprogram som en del av ny kommuneplan. Songdalen kommune Side 9 av 85
Generelle kommentarer til økonomien Globalt Verden er nå inne i finanskrisens femte stadium. Effektene av stimulansene begynner å avta, og en rekke land skal stramme til i budsjettpolitikken fremover. Samtidig er ledigheten høy, og privat innenlandsk etterspørsel ennå beskjeden. Etter 3 prosent løft i industrilandenes BNP siden bunnen for et drøyt år siden, ventes derfor vesentlig lavere vekst fremover. Neste år anslås OECD-BNP å øke med 1¾ prosent, ½ prosentenhet lavere enn det som var anslått i aprilrapporten. Deretter ventes en vekst på 2½ prosent, også dette noe lavere enn sist anslått. Globalt blir veksten trolig 3½ prosent neste år, og deretter i overkant av 4 prosent. Selv om potensielt BNP vil vokse svakere fremover enn historisk, vil det ta tid å vende tilbake til normal kapasitetsutnytting. Det innebærer at prisveksten vil holde seg lav, med fare for deflasjon i enkelte land. Derfor forventes det at dagens nullrentepolitikk i de store landene vil videreføres helt til første halvår 2012, ett år lengre enn det eksperten trodde i april. Dette vil holde lange renter nede, og det vil holde norske renter nede. Norge Norsk økonomi vokser, men svakere enn ventet. Hovedårsaken er tilbakeholdne norske forbrukere preget av en rekordhøy gjeldsbyrde etter åtte år med tosifret kredittvekst. Budsjett- og rentestimulansene er langt på vei uttømt også hos oss. Et svakt globalt oppsving vil legge en demper på investeringsvilje og eksportvekst fremover, og bidra til moderate lønnsoppgjør. Aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg videre opp, men vil - som i øvrige land - preges av etterdønningene av finanskrisen. Kommuneøkonomien Regjeringen skriver i sin forslag til Statsbudsjett at - de vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene. Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige. Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, og dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene selv kan disponere disse midlene fritt så lenge lovpålagte oppgaver gjennomføres på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene utgjør i 2011 om lag tre fjerdedeler av kommunesektorens samlede inntekter Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 er i Nasjonalbudsjettet 2011 anslått til 5,7 milliarder 2011-kroner, tilsvarende 1,7 prosent. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,75 milliarder kroner fra 2010 til 2011, eller 1,0 prosent. Veksten er i tråd med innarbeidet praksis regnet i forhold til inntektsanslaget for 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,1 milliarder kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2010 er oppjustert. Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,9 milliarder kroner i 2011. Songdalen kommune Side 10 av 85
Lokalt Når vi nå skal fordele midler ut på enhetene vil det i stor grad være tilførsel av midler for å dekke de statlige satsningsområdene som gis gjennom Statsbudsjettet. I tillegg er det kostnader forbundet med åpning av nye lokaliteter samtidig som det er vanskelig å la være å disponere gamle lokaler som står tilgjengelige. Det er meldt inn store investeringsbehov som det er helt nødvendig å prioritere mellom. Hvis kommunen sier ja til alle de behovene som meldes inn, så vil kostnader forbundet med økt lånebehov ta en så stor del av driftsinntektene at det vil gå ut over tjenestetilbudet. Det er alminnelig akseptert at nye låneopptak må begrenses i hele planperioden. Rådmannen har i sitt forslag i noen grad lagt inn effekter av den demografiske utviklingen. Statens overføringer til oss reguleres med bakgrunn i endringer av demografiske forhold. Det er derfor langt på vei en nødvendighet å videreføre den politikken internt i vår organisasjon. Utvalgte nøkkeltall, kommuner Songdalen Kommunegr 10 Kristiansa nd 2009 2008 2009 2008 2009 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 8,2-5,9 1,9-1,8 4,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 214,7 221,2 185,5 190,4 180,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 30 908 28 655 32 268 29 492 31 364 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 49 874 42 498 37 115 35 982 43 388 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 13 566 14 453 10 547 10 252 9 839 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år 84 377 78 425 80 822 76 052 85 418 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 509 2 111 2 030 1 883 2 183 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten 5 370 4 847 4 734 4 228 5 474 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 79,6 79,5 89 87,4 83,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,6 7,8 7,9 7,3 9,8 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,4 8,6 7,9 8 8,3 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,9 9,8 13 12,4 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innb 20-66 år 3,8 3,4 3,6 3,2 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 4,1 3,5 4 3,9 4,2 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 13 13 20 19 17 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 131 158 122 739 127 889 117 652 131 777 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 89 611 79 911 84 551 78 874 86 588 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14 13,7 12,9 13,1 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,2 15,6 15,3 15,3 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 187 890 186 173 187 979 178 595 149 780 sgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1 570 1 570 2 334 2 228 2 105 sgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 260 2 260 3 067 2 906 3 483 sgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 560 2 844 2 204 2 104 2 498 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 104 575 84 025 81 918 73 336 89 782 Den skjematiske oppstillingen ovenfor er trukket frem for å vise kommunens økonomiske status sammenlignet med andre kommuner (Kostra). Noen av elementene er kommentert nedenfor. Hovedbildet som vises under nøkkeltallene er at kommunen har en høy gjeld og høye driftsutgifter i forhold til de inntektene kommunen råder over. Samtidig er det slik at kommunen har høyere andel fondsmidler enn gjennomsnittet. Songdalen kommune Side 11 av 85
Netto driftsresultat MÅL 1. Fra sentralt hold blir det påpekt at kommunens netto driftsresultat bør være 3 % av samlede driftsinntekter 10,0 % 8,2 % 8,0 % 6,0 % 4,2 % 4,0 % 2,0 % 1,5 % 2,3 % 0,2 % 0,9 % 0,2 % 0,8 % 0,7 % 1,4 % 1,4 % 0,0 % -2,0 % -2,2 % -4,0 % -7,6 % -6,0 % -8,0 % -5,9 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsresultat Korrigert netto driftresultat Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat anbefales å være minst 3 % av samlede driftsinntekter. Et godt netto driftsresultat kan brukes som egenkapital ved fremtidige investeringer, avsetning til fremtidige driftsprosjekter eller til styrking av likviditeten. Det dårlige resultatet i 2008 var mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Resultatforbedringen fremover i tid er en kombinasjon av innstramninger i tjenestene, eiendomsskatt og forventet avkastning i finansmarkedet. For å fremvise hvilken resultateffekt som momskompensasjonen har gitt og vil gi, så vises korrigert netto driftsresultat det vil si det netto driftsresultatet som kommunen vil(le) ha hvis vi tar bort den positive effekten som momskompensasjonen gir/har gitt. Songdalen kommune Side 12 av 85
Lånegjeld MÅL 1. Kommunen bør over en periode ikke ta opp større lån enn det som betales i avdrag hvert år. På sikt bør vi finne rom for en større egenfinansiering se netto driftsresultat over. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Beh. 01.01 362 548 417 664 424 298 437 267 424 930 419 591 Nye lån 67 323 23 243 29 540 7937 15 525 7 042 Avdrag 12 207 16 609 16 571 20 273 20 865 21 713 Beh. 31.12 417 664 424 298 437 267 424 930 419 591 404 920 Oversikten vil ikke gi et nøyaktig bilde av utviklingen fremover. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som vil vanskelig å beregne i forkant av investeringene. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Det gjøres videre og spesielt oppmerksom på at beholdningene inneholder innlån av Startlån fra Husbanken. Lånegjelda vil øke noe det første året. I stor grad så skyldes dette investeringsprosjekter som allerede er politisk initiert, men som krever mer tilførsel av kapital les barnehagebygg. Investeringene er i det alt vesentlige finansiert med lån, men endringene i momsbestemmelsene innebærer at finansiering vha momskompensasjon vil gi et noe større finansieringsbidrag utover i perioden. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Det er planlagt salg av noen av kommunens eiendommer i årene som kommer. Estimert salgssum er forutsatt å gå som delfinansiering av investeringsprosjekter. I 2011 legges det opp til et deloppgjør mellom utbygger av Fagermoen og kommunen. Det ligger til grunn en avtale om at entreprenøren skal betale for grunn i henhold til en verditakst. Til fradrag kommer den delen av et oppgjør som allerede er foretatt og en avtalt del av kostnadene med infrastrukturen. Gjelda vil øke noe det første året, men vil avta senere i perioden hvis forutsetningene holdes. Det vil si at investeringene begrenses slik de fremkommer annet sted i dette dokumentet, avdragsplanen holdes og kommunen mottar oppgjør for fast eiendom (Fagermoen og Nodelandsheia øst). Fond MÅL 1. Kommunen bør over tid ha positive driftsresultater slik at man tar vare på og får en god forvaltning av de midlene som ble utløst etter salg av Agder Energi. 2. Det skal ifølge kraftfondets vedtekter hvert å avsettes tilstrekkelig med midler til å opprettholde realverdien av fondets verdier. 3. Den delen av integreringstilskuddet som ikke brukes direkte til flyktningene bør trekkes ut av driften og avsettes på fond. Songdalen kommune Side 13 av 85
2009 2010 2011 2012 2013 2014 Beløp i kr. 1000 Saldo 01.01. 160167 184090 184965 188159 187796 188321 Avsetning i året 35226 1999 3194 2137 2000 2192 Forbruk i året 11303 1124 0 2500 1475 0 Beh. 31.12 184090 184965 188159 187796 188321 190513 Det vil være et visst forbruk/avsetning av/til fond fremover forbundet med VAR-området. Det regnes likevel å være så beskjedent i størrelse at det ikke tas inn i tabellen ovenfor. Pga det gode driftsresultatet vi hadde i 2009 ble det en betydelig netto avsetning til fond. Fremover i årene som kommer legger vi opp til å møte de utfordringene vi får relatert til pensjonen for ansatte og pensjonister. Fondsbruken i 2010 og 2011 er i stor grad relatert til tidligere vedtak om å være med på å finansiere det nye menighetshuset på Nodeland. Avsetningene i perioden er knyttet til pensjonsforpliktelser og vedtektsbestemte avsetninger til kraftfondet. For øvrig er det grunn til å peke på den betydelige usikkerheten som ligger i fondsutviklingen og som i stor grad er relatert til resultatutviklingen i kommunen. Songdalen kommune Side 14 av 85
Driftsbudsjettet Forutsetninger All fremskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 2011-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Deflator: 2,8 %. Deflatoren består av en vektet beregning av prisvekst og lønnvekst fra 2010 til 2011. Lønnsvekst 3,5 % som settes av som en tilleggsbevilgning i budsjettet for regulering av lønnsbudsjettene på enhetsnivå når de faktiske lønnstillegg vil være kjent i 2011. Resultatet av forhandlingene gjennomført vår og sommer 2010 er i sin helhet godskrevet de rammene som ligger i dette dokumentet. Renter: Vi har valgt å bruke FRA-renten for de 2 første årene i perioden og en swaprente for de 2 siste årene i økonomiplanen. Basert på signaler fra tilbydere så forventes en flate rentebane fremover på et historisk lavt nivå. Det lave nivået innebærer en stor fordel for kommuner med en høy lånegjeld, men representerer likevel en betydelig risiko ved renteoppgang. Kommunen har bevisst prøvd å begrense denne risikoen ved å binde ca 50 % av våre lån i en fastrente. Pensjonsordningene i kommunen Vital er selskapet som forsikrer de fleste av våre kommunalt ansatte Sykepleierne er sikret gjennom KLP og Lærerne gjennom STP. KLP sykepleierordningen: (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 14,31 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstakers andel på 2 % og AFP 0,90 %. STP (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 8,28 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 % og AFP 2,18 %. Songdalen kommune Side 15 av 85
Vital (arbeidsgivers del) Premien er beregnet til 11,41 %. Det er da gjort fradrag for arbeidstaker andel på 2 %, AFP på 1,8 % og bruk av premiefondet på 2 mill kroner. Premiefondet som er akkumulert i Vital er brukt i 2009 og 2010 med 2 mill kroner og det legges opp til at det vil bli brukt 2 mill kroner også i 2011 til betaling av premie. Premien som belastes enhetene er derfor redusert i forhold til de satsene som fremkommer ovenfor. Dette er lagt til grunn i hele 4- årsperioden. For at ikke totalbudsjettet skal vise en for liten belastning budsjetteres det med avsetning til disposisjonsfond som tilsvarer den reduserte premien ute på enhetene. Arbeidsgiveravgift Det foreslås ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift. Avgiften utgjør 14,1 % i sone I. Nærmere om rammetilskuddet Beløp i kr. 1000 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Skatter 103 886 112 165 105 850 107 021 108 680 110 144 Rammetilskudd 79 706 80 430 136 889 139 010 141 300 183 592 192 595 242 739 246 031 249 980 253 070 Modellberegningen er basert på regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2011. Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentene for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. Oversikten over viser antatt utvikling fra 2009 til 2014 med de usikre forutsetninger rådmannen har lagt til grunn for perioden. Det er lagt til grunn at Stortinget vil legge inn en vekst i de frie inntektene fremover på ca 1 1,4 % hvert år i perioden. I tillegg er skjønnstilskuddet forutsatt å ligge på 1,2 mill kroner i hele perioden fra 2010. Også forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikre, men her har det de 3 siste årene vært en svært god utvikling med vekst som overstiger landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at økningen i antall personer i den yrkesaktive alderen i kombinasjon med et godt arbeidsmarked er hovedårsaken til den positive utviklingen. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Modell basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 fremlagt i oktober 2010. Videre bygger modellen på folketallet pr. 1. juli 2010. De endelige tallene vil derfor bli noe justert når folketallet pr. 1. januar 2011 blir klart. Kommunesektorens frie inntekter anslås til 265 mrd. kr i 2011. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå til sammen nesten 76 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er en betydelig økning fra 2010 og skyldes i det alt vesentlige at tilskudd til drift av barnehagene er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Legger vi også til momskompensasjonen fra investeringer, så utgjør de frie inntektene nesten 80 % av de totale inntektene. Av de frie inntektene så vil skatteinntektene utgjøre ca 40 % av skatteinntektene fra og med 2011. Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2011 på 5,7 mrd kroner, tilsvarende 1,7 pst reell vekst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2010. Songdalen kommune Side 16 av 85
Forslag til skattøre er fremmet i Prop. 1 S (2010 2011) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 pst., som er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra 2010. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt til 2,65 pst., samme sats som i 2010. Endring i skattøre vil innebære en reduksjon i kommunens skatteinntekter på ca 6,1 %. Dette gjøres for å redusere betydningen av kommunens skatteinntekter og er et ledd i de store endringene som nå skjer med virkning fra 2011. Modellen er nå bygget på statsbudsjettets forutsetning for lønns- og prisstigning i kommunesektoren med 2,8 pst fra 2010 til 2011. På bakgrunn av disse forutsetninger beregnes en vekst i de frie inntektene fra 2010 til 2011 på ca 13,2 mill kroner. Denne økningen skal dekke lønns- og prisstigning og nye tiltak som skal finansieres gjennom rammetilskuddet. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år 2009. Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane og det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunestyret fastsetter hvert år i sammenheng med budsjettet hva slags satser som skal benyttes i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal være minst 2 promille og ikke mer enn 7 promille av takstgrunnlaget. Det første året må satsen ikke være større enn 2 promille. Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1.mars i skatteåret. Kommunestyret kan nå velge å la skatten stå på 2 promille, avvikle den eller sette opp grensen for den alminnelige eiendomskatten til 3 eller 4 promille. Satsen kan ikke settes høyere enn 4 promille for 2011. I løpet av året 2009 ble samtlige eiendommer i kommunen besiktiget og taksert. Det er i løpet av 2010 gjennomført klagebehandling og takst av nye eiendommer som er kommet til etter 2009. Samlet ventes eiendomsskatten for 2010 å utgjøre noe i underkant av 6,0 mill kroner. Inntekten for 2011 vil avhenge av hva kommunestyret bestemmer seg for mht promillesats og bunnfradrag. Rådmannen har lagt til grunn at kommunestyret holder satsen på 2 promille. Følgende opplysninger forelå etter takseringen i 2009. Type Antall Boenheter Sum takst i 1 000 Sum skatt i 1 000 i 2009 Bolig 1 754 2 026 3 037 685 4 054 Fritid 90 101 45 302 15 Næring 109 0 392 812 785 Landbruk 304 359 317 439 315 Verk og bruk 53 0 468 293 936 6 166 Takstene som nå er foretatt skal stå i 10 år før eventuell regulering. Skatten vil endres i takt med promillesatsen og endringer i takstgrunnlaget som følge av nye eiendommer eller endring i eiendommer som allerede er taksert. Songdalen kommune Side 17 av 85
Generelle statstilskudd Økonomiplan og handlingsprogram 2011 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Integreringstilskudd 13 647 12 500 14 500 14500 14 500 14 500 Momskompensasjon investeringer 13 455 15 350 12 937 5 904 3 156 3 178 R-97 komp renter og avdrag 551 404 400 390 380 370 Omsorgsboliger komp renter og avdrag 2 534 1 950 2 044 2 007 1 951 1 932 Investeringer i skolebygg - komp renter 812 422 478 443 407 372 Investeringer i nye skolebygg - komp renter 0 450 430 410 Investeringer i kirkebygg 0 28 28 28 Sum 30 999 30 626 30 359 23 722 20 852 20 790 Integreringstilskudd Fremskrivningen av integreringstilskuddet er basert på et årlig mottak av 17 18 flyktninger. Tilskuddet er oppjustert med de satser som er foreslått i regjeringens forslag til Statsbudsjett. Tilskuddet trappes ned over en 5-årsperiode. Det innebærer at kommunen ikke mottar tilskudd på personer som har vært bosatt i Norge i mer enn 5 år. Momskompensasjon investeringer Regleverket har vært slik at momsen på investeringer kan føres som driftsinntekt og disponeres til vanlige driftstiltak. I flere år nå har kommunen hatt et høyt investeringsnivå og dermed også fått betydelige inntekter inn i driften. Denne ordningen er nå endret med virkning fom 2010. Den nye ordningen går ut på at momsen relatert til investeringene nå kun kan disponeres til finansiering i investeringsbudsjettet. Ordningen vil ikke bli gjennomført med full virkning fra 2010, men skal gradvis gjennomføres ved at kommunene skal overføre hhv 20 %, 40 %, 60 %, 80 % og 100 % fra driften til investeringsbudsjettet. 20 % i år 2010 og 100 % i år 2014. Kommunen innfrir gjennom de vedtak som gjelder investeringene og finansiering av prosjektene i denne planen de krav som ligger i regelverket. R-97 - kompensasjon renter og avdrag Staten kompenserer for renter og avdrag på investeringer som kommunene hadde i forbindelse med R- 97. Det er forutsatt at 1/11 av investeringene ble gjort i inventar og 10/11 i bygg. Til grunn for kompensasjonen ligger en avdragtid på 10 år på inventar og 20 år på bygg. Beregningsrenten fastsettes hver år i forbindelse med Statsbudsjettet. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem I forbindelse med eldresatsingen ble det innført en delvis kompensasjon til kommunene for rente- og avdragsutgifter som kommunene hadde i forbindelse med bygging av boliger og sykehjemsplasser. Beregningsgrunnlaget er basert på serielån med 30 års løpetid og den til enhver tid gjeldende korte renten i Husbanken. Songdalen kommune Side 18 av 85
Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter Staten bidrar med kompensasjon for renteutgifter til investeringer for opprusting av skolebygg. Beregningsgrunnlaget som er fastsatt for Songdalen kommune utgjør ca. 19 mill. og er basert på et serielån med 5 års avdragsfri periode og 20 års løpetid. Etter utløp av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år. Dette er en ordning som har vart siden Tunballen skole ble utvidet. I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2009 ble det på nytt lagt inn en ny og tilsvarende kompensasjonsordning. Beregningsgrunnlaget er denne gangen noe lavere enn forrige gang på grunn av et noe lavere elevantall i Songdalen enn ved forrige tildeling. Den nye kompensasjonsordningen er tenkt brukt på de tiltak som kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for ett år siden. Kompensasjonen blir ikke gitt før skolebyggene står ferdig. Finansinntekter/finansutgifter I beregningene nedenfor bygger vi på signaler fra Norges Bank og de store bankene om en forventet renteutvikling i perioden (se lenger foran i dette dokumentet). Signalene går i oktober 2010 i retning av en svært flat kurve med et rentenivå på noe over 3 % i 2011 stigende til ca 4 % over en 10 årsperiode. Vi har i våre beregninger lagt denne renteutviklingen til grunn. Kapitalutgifter Alle tall i kr. 1.000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Renteutgifter 14 424 15 075 14 713 14 671 14 542 14 617 Avdrag på lån 12 207 16 609 16 571 20 273 20 865 21 713 Sum 26 631 31 684 31 284 34 944 35 406 36 330 Rentestrategi Kommunen reviderte finansreglementet sommeren 2010. Kommunestyret har gitt følgende føringer til rådmannen. MÅL 1. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Kommunens gjeldsituasjon har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt stor. Dette har selvfølgelig sammenheng med den betydelige satsningen man har gjort først innenfor eldreomsorgen, senere innenfor skole og nå i det siste året til administrasjonsbygg. Med en langsiktig lånegjeld på mer enn 370 mill. excl lån til videreutlån så vil en liten bevegelse i renta få ganske stor betydning på driftsresultatet. På den annen side har kommunen også høyere fondsreserver, noe som demper effekten av en renteendring. Rentevilkårene er derfor til enhver tid under vurdering. En lav rente sommeren 2009 og tilbud om en relativt lav rente på å binde renten gjorde at vi nå har fastrente på ca 50 % av våre lån, dog med relativt kort gjennomsnittlig rentebindingsperiode. Songdalen kommune Side 19 av 85
Tabellen nedenfor viser antall millioner som er bundet i avtaler med varierende utløp: Status 31.10.2010 Låne- Fast Herav Flytende Snitt saldo rente renteswap rente rente rentebinding kredittid Investeringslån 370055 134324 33224 235730 3,68 % 1,18 år 27,85 år Formidlingslån 47189 32564 14624 3,46 % 2,45 år 18,24 år Sum lån 417244 166888 33224 250354 3,65 % 1,32 år 26,85 år Renteutgifter For å spre risikoen ved store endringer i rentenivået, så har vi spredd rentevilkårene på en skala fra kort rente til 7 års binding i tråd med bestemmelsene i finansreglementet. I fremskrivningen av rentebelastningen har vi lagt til grunn en renteutvikling i den korte renten som skissert lenger fremme i dette dokumentet. Over lang tid vil det normalt være mer lønnsomt å ligge med flytende rente. En fastrente har en usikkerhet i seg som bankene priser inn når de selger produktet. Når vi har valgt å binde en så stor del av våre lån så har det primært sammenheng med at fastrentenivået er historisk lavt, vi er nå svært sårbare for en høy rente, men også fordi det gir en helt annen forutsigbarhet når man skal fordele disponible midler. Avdrag på lån MÅL 1. Nye låneopptak nedbetales innenfor regelverket og fortrinnsvis innenfor 30 år. Kommunen bør velge serielånalternativet. De store innlånene kommunen har gjort de siste årene belaster driftsbudsjettet på en helt annen måte enn tidligere. Selv om vi i stor grad nedbetaler våre lån opp mot grensen for maks avdragstid, så gjør størrelsen på lånene at avdragene tar rundt 20 mill kroner av driftsbudsjettet hvert år. Den lange nedbetalingstiden gir kommunen mindre muligheter for å ta opp nye lån. Kapitalinntekter MÅL 1. Avkastningsmålet er å oppnå en tilfredsstillende avkastning. Målet innebærer at en søker å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet for de respektive porteføljer, gitt ved definerte referanseindekser. Alle tall i kr. 1.000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Renteinntekter 11318 7800 6780 6599 6514 6405 Utbytte 22288 16565 14963 16677 16912 17165 Sum 33 606 24 365 21 743 23 276 23 426 23 570 Songdalen kommune Side 20 av 85
Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet Kommunen har lenge hatt en god likviditet pga de store fondene og fordi det allerede for to år siden ble opptatt lån til bygging av nytt rådhus og Finsland skole. Når byggeprosjekt som er vedtatt gjennomført blir igangsatt, vil renteinntektene av ordinære bankinnskudd reduseres etter hvert som kapitalbeholdningen tappes som følge av at prosjektene skrider frem. Til grunn for beregning av innskuddsrenten har vi lagt de samme forutsetninger som nevnt ovenfor Rente- og kursutvikling obligasjoner Kraftfondet utgjorde ved månedsskiftet september/oktober i år 173,4 mill kroner. Av dette var 137,9 mill kroner plassert i norske obligasjoner. Verdiutviklingen har svingt kraftig over år som følge av den store uroen som har vært i rentemarkedet. Etter anbefalinger fra vår rådgiver og med signaler fra markedet, så har vi lagt inn en forventet avkastning i 2011 på 3,5 %. Det har ved flere anledninger vært tatt opp med politikerne forholdet mellom bufferfond og risikoprofil i våre plasseringer. Det er av avgjørende betydning for å være i dette markedet at kommunen har et solid bufferfond for å takle vanskelige år slik vi opplevde 2008. Utbytte kraftfondet Resterende del av kraftfondet, 35,5 mill. kroner var ved månedsskiftet september/oktober i år plassert i globale aksjefond. Aksjefondet har hvert år, med unntak av 2008 gitt et betydelig bidrag inn i driften. Det vil være våre plasseringer i aksjemarkedet som over tid vil gi den meravkastningen som det vises til ovenfor. I dette dokumentet legger vi til grunn en aksjeavkastning som over tid skal være 8,0 % pr år. Utbytte Agder Energi Agder Energi legger enda frem relativt gode resultater fra virksomhetene. Det legges likevel ikke skjul på at dagens lave kraftpriser er en utfordring for mange kraftselskap. For å motvirke og møte en utvikling med et lavere prisleie gjøres det tilpasninger i markedet i form av større produksjonsanlegg. I tillegg vil AE kunne utnytte et eventuelt bedre overføringsnett til Europa. Songdalen kommune har en eierandel på 1,496 % som vil gi et bidrag på bortimot 13,5 mill kroner basert på et utbytte på 900 mill kroner fra AE. Det forventede utbytte fra selskapet er videreført i hele perioden. Utbytte for 2009, utbetalt i 2010 ble delt i 2 deler på henholdsvis 800 mill og 100 mill kroner. Den største utbetalingen var relatert til resultatet av driften for 2009 og kunne inntektsføres i kommunenes driftsregnskap, mens den minste delen som AE tok fra sin akkumulerte egenkapital måtte inntekstføres i kommunens investeringsregnskap. Vi har lagt til grunn at tilsvarende vil bli gjort i 2011. Det har helt siden dannelsen av selskapet pågått en mer eller mindre kontinuerlig diskusjon blant de kommunale eierne om hvordan kommunene gjennom sitt eierskap skal ta et samfunnsansvar samtidig som kommunene får ta del i den verdiskapningen som skjer i selskapet. Det er gjennom eierskapsmeldinger nedfelt en del viktige prinsipper blant annet formål og kjerneaktiviteter, selskapets samfunnsansvar, kapital og utbytte med mer. Songdalen kommune Side 21 av 85
Utbytte fra Avfall Sør As Deler av virksomheten i Avfall Sør As gir grunnlag for utbytte til eierne dersom denne delen går med overskudd. Daglig leder i selskapet har i et notat til kommunene redegjort for hvilke resultatutsikter det ligger i denne delen av virksomheten. Notatet gir følgende anslag for utbytte: Utbytte utbetalt i 2010 4 mill kr Utbytte utbetalt i 2011 5 mill kr Utbytte utbetalt i 2012 6 mill kr Utbytte utbetalt i 2013 6 mill kr Det er grunn til å tro at anslaget for 2010 og 2011 er satt lavt. Etter å ha konferert med andre eierrepresentanter har vi valgt å legge til grunn et utbytte til utbetaling fra Avfall Sør As på 6 mill kroner i 2010. Songdalen kommune har en eierpost på 5,5 % i selskapet. Songdalen kommune Side 22 av 85
Rådmannens forslag til driftsbudsjett i perioden 2011-2014Alle beløp i hele kr. 1.000 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 2013 2014 Frie inntekter Skatter 112 165 105 850 107 021 108 680 110 144 Rammetilskudd 80 430 136 889 139 010 141 300 142 926 Eiendomsskatt 6 150 6 000 6 050 6 100 6 150 Premieavvik pensjon, netto Momskompensasjon 15351 12 937 5 904 3 156 3 178 Integreringstilskudd 14 500 14 500 14 500 14 500 Andre statstilskudd 15 276 2922 3318 3196 3112 Sum frie disponible midler 229 372 279 098 275 803 276 932 280 010 Poltisk styring og kontrollorgan 3094 3640 3260 3625 3260 Staben 24456 29454 28565 28115 27749 Skoleenhetene 59488 61688 61096 60782 60653 Barnehageenhetene 5823 37110 39404 40633 40552 Kultur og levekår 13842 14563 14491 14491 14456 NAV 12018 14811 14976 14976 14958 Barnevernstjenesten 8110 8524 8477 8477 8453 Habiliteringsenheten 15742 16496 16379 16361 16796 Helse- og omsorgsenheten 44201 46163 45698 45546 45440 Teknisk enhet 16795 18582 18452 18638 19305 Kirkelig felleråd 2514 2584 2584 2684 2684 Tilleggsbevilgninger 6300 4000 4000 4000 4000 Fellesområdene 4725 3574 3574 3574 3574 Diverse Netto driftsutgifter i rammeområdene 217108 261189 260956 261902 261880 Brutto driftsresultat 12 264 17 909 14 847 15 031 18 130 Renteutgifter 15 075 14 713 14 671 14 542 14 617 Renteinntekter 7 800 6780 6599 6514 6405 Utbytte 16 565 14963 16677 16912 17165 Netto renteinntekter/utgifter -9290-7031 -8605-8884 -8954 Avdrag på lån 16 609 16 571 20 273 20 865 21 713 Mottatte avdrag på lån Netto gjeldsavdrag 16 609 16 571 20 273 20 865 21 713 Netto finansområdet 7 319 9 541 11 668 11 981 12 759 Netto driftsresultat 4 945 8 369 3 179 3 050 5 370 Avsetning til fond 1999 3194 2137 2000 2192 Bruk av fond 124 0 2500 1475 0 Netto avsetning til fond 1875 3194-363 525 2192 Brukt til finansiering i kapitalregnskapet 3070 5175 3543 2525 3178 Netto avsetninger 4945 8369 3180 3050 5370 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 * Korrigert netto driftsresultat -7 336 607 817 2 419 5 370 Songdalen kommune Side 23 av 85
* For å synliggjøre den effekten som momskompensasjonen har på driftsresultatet, så opererer vi i oppstillingen ovenfor med benevnelsen Korrigert netto driftsresultat. Pga omorganisering i 2009 og store endringer i rammeoppbyggingen så har vi valgt å unnlate å legge inn tall for dette året. Endringene i aktivitetene innenfor rammeområdene er beskrevet i handlingsprogrammene som ligger lenger bak i dette dokumentet. Rådmannen har i sitt forslag saldert driftsbudsjettene med å avsette/forbruke midler til/av disposisjonsfond/bufferfond. Bufferfondsproblematikken er tidligere vist betydelig oppmerksomhet. Rådmannen ser gjerne at kommunen styrker bufferfondet for å kunne øke risikoeksponeringen i finansmarkedene og derved over tid også øke avkastningen. Songdalen kommune Side 24 av 85
Rådmannens forslag til investeringsplan i perioden 2011 2014 Tekst 2010 Tidligere år 2011 2012 2013 2014 Nye barnehagelokaler i Songdalen 15 900 16 400 6 300 6 300 0 Bofelleskap Kirkevegen 0 * 0 300 3 000 3 000 Finsland skole inkl. brann 20 788 0 0 0 0 Tunballen skole forsterket enhet - gjerde - bybygg 0 370 0 0 1 600 Mjåvann - Oppgradering tunnel 0 3 150 2 100 0 0 Rosseland skole - oppgradering branndører 0 250 0 0 0 Svarttjønnheia 2 - Oppgradering brann, obs farlig konstruksjon 0 800 0 0 0 Nodeland u-skole - søppelbod 0 400 0 0 0 Rosseland skole - søppelbod 0 400 0 0 0 Turløype Grundetjønnløypa 700 * 0 0 0 0 Skanning av arkiv teknisk enhet 350 2 890 0 0 0 Ny terminalserver Teknisk enhet 300 150 0 0 0 Brannsikring generelt på kommunale bygg 800 400 320 0 0 Bro Fagermoen - Rismyr 0 * 300 3 150 2 840 0 Bygg behovsutredning Birkelid 2009 4 500 0 0 0 0 Adm del av Songdalstunet (Ventilasjon oppgradering brann) 0 0 0 1 320 0 Adm del av Songdalstunet 1 450 0 0 0 0 Birkelid, regulering 500 0 0 0 0 Objekt nr 305 - Garderober SUS (hallen), brannsikring, vinduer mv 14 750 0 0 0 0 Objekt nr 305 opparbeidelse av P-plass og asfaltere internvei 0 0 550 0 0 Objekt nr 306 - Tunballen skole div HMS tiltak 120 670 0 0 0 Objekt nr 306 - Tunballen skole Søppelbod 450 0 0 0 0 Objekt nr 501 - SD-anlegg Songdalstunet 1 250 0 0 0 0 Utbedring av Gangdalen bru og Møllebekken gs bru 200 0 0 0 0 Utbedring av Møllebekken bru (syd) 0 400 0 0 0 Nytt (oppgradert) telefonsystem 234 0 0 0 0 IKT Knutepunktet 550 580 370 370 0 Utvikling boområde Nodelandsheia øst (jf prosjekt 46803, 2007) 1 000 0 0 0 0 Kommuneplankart 300 0 0 0 0 Nytt kirketak Greipstad 1 000 * 0 0 0 0 Adressering - skilt 0 250 0 0 0 Forbedre uteområdet ved Tunballen skole 0 0 0 160 1 050 Kartlegging, Ortofoto, laserhøyder 650 320 320 Utskifting gressklippere på teknisk 300 0 210 0 0 Bolig for vanskeligstilte 1 3 000 * 0 0 0 0 IKT internt i kommune 250 210 210 210 0 Kirkegårdsområde ved Greipstad kirke 0 * 210 0 0 0 Ny avlastningsbolig 0 * 0 0 110 3 300 Turløype Elvestien sør 0 * 65 1 050 0 0 Veg til nøytralitetsfestningen på Rosseland 0 * 530 0 0 0 Skinnarsmoen, plan, overvann og veg 0 0 900 210 740 Ombygging helsehuset (kulturformål) 0 1 400 0 0 0 Haugenparken 0 * 1 000 0 0 0 Planer - Hovedplan vann og avløp 0 1 000 0 0 0 Pumpestasjon - Linnegrøvan, Søgne 0 1 900 0 0 0 Høydebasseng i Kilenområde 0 0 320 2 840 0 Utbedringer på Høllen renseanlegg 863 340 380 370 530 Sum investeriger 69 555 34 715 16 480 18 050 10 220 Beløpene som er oppført i tabellen ovenfor er å betrakte som en rammebevilgning til prosjektene incl moms. * I de tilfeller kommunen mottar tilskudd eller refusjoner som ikke er budsjettert, så skal disse midlene gå til nedbetaling av lån, hvis ikke kommunestyret selv bestemmer en annen bruk av disse midlene. Se for øvrig kommunens Økonomireglement. Beskrivelsen av tiltakene finnes under handlingsprogrammet som følger lengre bak i dette dokumentet. Songdalen kommune Side 25 av 85