H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune



Like dokumenter
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Kulturminneplaner - muligheter

1 Om Kommuneplanens arealdel

Plansystemet etter ny planlov

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Folkehelse i byplanlegging

UU og Ny Plan- og bygningslov

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Regional og kommunal planstrategi

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE

Folkehelsedagane

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Soria Moria-erklæringen

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Koblingen folkehelse planlegging

Kommuneplanens samfunnsdel og UU et spørsmål om kunnskap, holdning og innretning?

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Regionalplan for folkehelse

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Hvordan skape meir folkehelse?

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsefremmende barnehager og skoler

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Folkehelse et samfunnsansvar

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vår/høst 2013

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Helsekonsekvensvurdering

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Transkript:

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REV. 01.07.09 For alle sektorer planarbeid og samhandling skal skje gjennom PBLs rammeverk 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d)legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde utfordrer velferdssamfunnets bæreevne. Sosial ulikhet, inaktivitet

Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre Øking i sosiale helseforskjeller Sykdomsutvikling påvirket av levevaner og samfunnsforhold Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk Rusmidler Ulykker og skader Kols, diabetes, overvekt og fedme, angst, depresjon, søvnvansker og alkoholavhengighet

Gradientutfordringen

Hva er folkehelse? Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler Fremtidens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelselovens mål Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning Helse i alt vi gjør Føre var prinsippet Medvirkning er et sentralt prinsipp og kommunen skal også legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Fremtidens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet

Flytte fokus bakover i kjeden = samfunnsplanlegging

Utdanning som årsak til helse Utdanning Levekår som voksen Helse som voksen Helserelaterte forhold som barn Psykologiske ressurser Jon Ivar Elstad 2008. Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn. Helsedirektoratet IS-1573

5H molekylet Helse = det som trengs for å gjøre livet verdt å leve ref. prof. Per Fugelli tilhørighet likeverdighet sammenheng mening rom for beslutninger i eget liv

Utfordringer for Stange kommune Stangesokningene blir eldre Hvordan skal vi møte morgendagens eldre? Hvilke strukturelle endringer i tjenestene er det behov for? Andelen 20 44 år forblir nesten uendret Behov for økt befolkningsvekst Hvordan skal vi sikre framtidig behov for arbeidskraft? Økonomiske konsekvenser Stange må redusere kostnader og/eller øke inntekter Kvalitet i skolen Hvordan utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser? Hvordan heve nivået i skolene? Hvordan kan vi få ned frafall i videregående skole?

Prioriterte innsatsområder Kommunen vil satse på befolkningsutvikling 1. Barnehage, skole og utdanning; Sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. 2. Folkehelse; Tenke folkehelse i alt vi gjør. Hvilke positive og negative påvirkningsfaktorer, relatert til folkehelse, finnes i kommunen? Hvordan skal vi lykkes med å tenke folkehelse i alt vi gjør? 3. Infrastruktur; Mer enn veg og bane. 4. Bolyst / attraktivitet; Å skape gode og attraktive lokalsamfunn. Hvilke utviklingsstrategier skal vi satse på i de tre tettstedene Tangen, Stange og Ottestad? Hvordan kan grender og tettsteder utfylle hverandre?