Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta, og vi synes det er naturlig og viktig å gi noen tilbakemeldinger på rapporten. 2.2 Demografiske forhold Utredningsgruppen opplyser at Alta kommune har ca 20.000 innbyggere. Videre samler de Rest Vest Finnmark som 19000 innbyggere. Her vil vi tilføye at flere kommuner som eksempelvis: Kvænangen og Nordreisa i Nord Troms er naturlig å ta med i beregningen, da en tar hensyn til geografi, avstand og kommunikasjon til alternative tilbud. 2.3 Dagens organisering av det billeddiagnostiske tilbudet s 9. 2.3.1 I dette punktet blir det opplyst at det er etablert røntgenberedskap ved store idrettsarrentementer, normalt tre-fem helger per år. Dette er ikke korrekt. I forbindelse med Alta-turneringen i august hvert år, blir radiografene kontaktet av Alta IF pr mail/tlf om vi vil være rtg vakt den ene helga. Vi pleier å ordne dette oss imellom og mottar lønn direkte fra Alta IF. 3. Dagens bruk av billeddiagnostikk 3.1.1 Alle modaliteter Utredningsgruppen viser til tabellen om antall registrerte NCRP takster pr år. 6184 undersøkelser og ca 6400 pasienter i Alta. Vi synes det er viktig å informere om at de nye takstene kan samle flere undersøkelser. For eksempel taksten rtg totalcolumna inneholder i praksis tre undersøkelser : cervikalcolumna, thoracalcolumna og lumbalsakralcolumna = 11-12 bilder. På denne måten gjennomfører man flere undersøkelser enn det som er opplyst. Dette har vi flere eksempler på. Informasjon om antall bilder vil være mer riktig for å måle produktiviteten ved røntgenavdelingen. Vi har ved vår enhet ført statistikk hver dag om vår reelle produksjon (antall pasienter/undersøkelser/øhj pasienter og antall bilder).
4 Fremtidige behov 4.2 Forbruksadferd Utredningsgruppen skriver på s 19, Det er verdt å merke seg ar forbruksraten for CT undersøkelser er betydelig høyere i Finnmark enn i landet som helhet. Videre, at dette fremstår som klart uheldig i et strålehygienisk perspektiv.. Gruppen viser til beregninger om framtidsbehovet for CT, der målet er en reduksjon på 17%. Vi stiller oss meget undrende til tiltaket om og ikke opprette et CT tilbud i Alta som et strålehygienisk tiltak. Da vi mener dette tilhører en annen debatt, hvor det naturlig ville være å gå igjennom legenes henvisningsrutiner og radiologenes vurderinger for CT undersøkelser. Vi vil tilføye at på side 14, skriver gruppen at..ved Hammerfest sykehus er det slik at polikliniske CT undersøkelser utgjør den største andelen. Her mener vi at det vil være best for mange pasienter å gjennomføre CT polikliniske undersøkelsene her/nærmere bosted, også ut fra et økonomisk perspektiv. 4.4 Estimert fremtidig behov Under punkt 4.4.1 skriver utredningsgruppen at ved befolkningsutviklingen fram til 2030, vil det i gjennomsnitt utgjøre ca 24 NRCP undersøkelser og at det bør være mulig produksjon med dagens installasjon og bemanning (1,5 radiografstilling). Her ønsker vi å minne om våre egne tall på produksjon. Videre stiller vi oss undrende på om hvorfor dette er tatt med, siden gruppen ønsker å øke den polikliniske driften betraktelig. Det som er interessant er hvordan anbefaler gruppen at bemanningen skal være når disse ekstra polikliniske tallene er tatt med? Ved å ha en ortoped oftere tilstede, som åpner for at røntgen og ortopediske kontrollene gjøres her, vil naturligvis NRCP undersøkelsene økes betraktelig?? 4.4.2 Ultralyd, MR og/eller CT MR undersøkelser og CT undersøkelser benyttes ved ulike formål og modalitetene har sine styrker og svakheter. Modaliteten kan ikke erstatte hverandre fullt og helt. Arbeidsgruppen vurderer det slik dersom man etablerer et tilbud om CT undersøkelse i Alta før et tilsvarende MR tilbud, vil den relative bruken av CT diagnostikk øke ytterligere. Her vil vi kommentere at med det pasientgrunnlaget Alta med omegn og deler av Nordtroms representerer, vil det uansett være behov for både MR og CT. Ved gode henvisningsgrunnlag og gode radiologiske vurderinger, vil man han ha tilgjengelige modaliteter for å kunne velge den optimale undersøkelse ut fra problemstilling og ut fra et strålehygienisk perspektiv.
4.4.3 Billeddiagnostikk ved akutt-tilstander Utredningsgruppen skriver Ved akutte tilstander for eksempel mistanke om hjerneslag; blodpropp eller hjerneblødning, er det av betydning å stille diagnosen raskt for å kunne iverksette riktig behandling så tidlig som mulig. 1) Gruppen opplyser om tall som 17 personer pr år fra Alta, kan CT undersøkes i Alta med denne problemstilling. Da med det utgangspunkt at vi kun har oppe på dagtid (08-1530). Når Alta og omegn representerer en populasjon på godt over 25 000 innbyggere, vil et eventuelt utvidet åpningstilbud, omhandle flere pasienter. Videre uttrykker rapporten at en CT undersøkelse vil kunne verifisere eller avkrefte hjerneblødning, men ikke alltid kunne vise hjerneinfarkt. Ved mistanke om alvorlig sykdom vil pasienten måtte innlegges i sykehus uavhengig av resultat av CT undersøkelse. 2) Hjerneslag er en dominerende årsak til uførhet i Norge. For hvert minutt som går før behandling dør 2 millioner hjerneceller. Jo før pasienten får hjelp, jo større er sjansen for å unngå varige me`n eller død. Med mistanke om hjerneslag er det viktig å utelukke hjerneblødning (noe som ses med en gang på CT caput). Ved mistanke om hjerneslag og ved at man kan utelukke hjerneblødning, kan man gi blodfortynnende medisin her i Alta, slik at skaden etter blodproppen blir minst mulig. Deretter kan man fraktes til sykehuset i Hammerfest, videre utføre CT caput ved et senere tidspunkt for å se omfanget av hjerneslaget. Dette er et helsetilbud vi mener absolutt bør være på plass her i Alta, og at pasientene her og omegn kan føle seg trygg på å få rask hjelp. Det er såpass lange avstander til nærmeste sykehus, kolonnekjøring over Sennalandet og det kan også skje at man ikke kommer seg med fly. Norsk legeforening skriver at Nesten to av tre slagpasienter som kunne fått trombolytisk behandling, får ikke dette fordi de blir utsatt for forsinket diagnostikk og transport. (http://tidsskriftet.no/article/1511382 ) 3) Tidlig diagnostisering og riktig behandling, vil i tillegg til å gi pasienten en bedre mulighet til rehabilitering, også gi store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Utredningsgruppen mener at det ikke er medisinskfaglig grunnlag for å anbefale installasjon av CT i Alta. Vi mener at det er både det er medisinskfaglig, økonomisk og etiske gode argumenter til å etablere CT, både ved akutte og polikliniske undersøkelser. Viser til gruppens tabell 8.1.2, som viser mange CT undersøkelser i hode/ansiktskjelett (hvor mange av disse henvisningene er henvist fra ØNH spesialist i Alta). Videre mange CT columna, med utredningsformål mtp prolaps. I kapittel 4.4.5, skriver utredningsgruppen.økt aktivitet i poliklinikken, spesielt innenfor indremedisin, og øre-nese-hals fagene, må også forventes å representere en økt etterspørsel etter CT undersøkelser. Gruppen viser til reisekostnader under punkt 5.2, på 1206 kr pr konsultasjon Alta- Hammerfest.
5. Fremtidig kapasitet 5.1 Ingen endring fra dagens situasjon Som beskrevet i denne tilbakemeldingen punkt 4.4, stiller vi oss undrende til hvorfor dette står som et punkt. Dette da det foreslås å øke antall polikliniske konsultasjoner, her også økt ortopedisk virksomhet med tilhørende røntgen. Her vil den forventede økende produksjon, sammen med økende innbyggertall måtte være grunnlaget for endring av dagens bemanning. Det nevnes også ved punkt 6.3.3 for legevakten i Alta og nabokommuner vil tilbud om røntgendiagnostikk i begrenset tidspunkt tidlig på dag lør / søn -helligdag være nyttig for å avklare for eksempel bruddmistanke, og slik hvilke pasienter må videresendes til sykehus til behandling.. Gruppen skriver i sine anbefalinger under 7.1.2, at det i Alta etableres et utvidet billediagnostisk tilbud i tillegg dagens tilbud innen konvensjonell radiologi. videre.. forutsatt nødvendige personellressurser anbefales en vakt/beredskapsordning som muliggjør et tilbud utover normaltiden. Det vi spør om, er hvilke økt bemanning følger med disse anbefalingene? Spørsmål angående økt ortopedisk virksomhet, og et bedre tilbud til omkringliggende kommuner. Akutt-tilbud til pasienter i omkringliggende kommuner Vi har observert at innbyggere i nabokommuner og nordtroms, kunne hatt et bedre tilbud enn i dag når det gjelder ØHJ funksjon innen røntgen og ortopedi. I dag praktiseres det slik at vi i Alta tar røntgenbilder, med at henvisende lege har ansvaret med å følge de opp med røntgensvar og eventuelt sende de videre til Hammerfest eller hjem for behandling. Eksempelvis en pasient fra Burfjord skader seg, og pasienten henvises til Alta med spørsmål om brudd. Det tas røntgenbilder og pasienten får beskjed fra oss om å kontakte legekontoret sitt og oppholde seg i Alta. Fastlegen kontakter Hammerfest, hvor et evt brudd konstateres. Videre kontakter legen i Burfjord pasienten og informerer om at han må til Hammerfest eller hjem igjen. Vi har merket oss at dette er et tilbud som har et forbedringspotensiale, hvor vi mener Finnmarkssykehuset og Helse Nord, gir et mangelfullt akutt tilbud for disse pasientene. Oppfølging hos ortoped/lege/røntgen her i Alta, vil innebære kortere reisevei og bedre forutsigbarhet for pasienten.
Økt ortopedisk virksomhet ved spesialistpoliklinikken Utredningsgruppen for utredning av poliklinikk i Alta, skriver under punkt 1.1.4 s 6 som anbefaler å se til Nordfjordeid sykehus, her er det etablert skadepoliklinikk integrert med ordinær legevakt. I Alta ville dette være naturlig å drøfte i forhold til kontinuerlig tilstedeværelse av ortoped for samdrift mellom ordinær poliklinikk, brudd - og skadekontroller, postoperative kontroller, dagkirurgi og akutte/øhjelp tilfeller. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra pasienter bosatt i Alta og nærområdet, om at de ønsker et bedret ortopedisk poliklinisk tilbud her på spesialistpoliklinikken. Vi merker oss at organiseringen av slike ortopediske kontroller er mangelfull, noe som slår negativt ut på pasientene. Pasienter kan: - Bli henvist til røntgen uten påfølgende ortopedisk kontroll, - Henvises til legevakt til kontroll etter røntgen. Legevakten i Alta avviser ofte disse kontrollene, da de har en akuttfunksjon og ikke poliklinisk funksjon. - Ved noen tilfeller avtales det telefonisk ortopedisk konsultasjon mellom Hammerfest og pasient. - Andre ganger vet ikke pasienten hvordan videre forløp utarter seg. Vi på røntgen møter ofte forvirrede og frustrerte pasienter, over at kontrollene ikke er organisert bedre og at de ikke får utført hele kontrollen her i Alta. VI mener at helsetilbudet bedres betraktelig, ved at spesialistpoliklinikken får økte ressurser til utvidet ortopedisk virksomhet, samt et bedret røntgentilbud med økt bemanning til to 100 % radiografstillinger. Pasientene får et godt tilbud nærmest mulig bosted. Tilbudet medfører opplagt store tidsbesparelser, store økonomiske besparelser og fornøyde pasienter. Ved spørsmål, ta gjerne kontakt med oss på røntgen i Alta (tlf 78483920) Vennlig hilsen Radiograf Tore Gundersen Radiograf Helen Mella