Regionale utviklingstrekk 2007
Innhold INNHOLD... 1 FIGURER... 1 TABELLER... 2 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 4 1.2 OPPBYGGING AV RAPPORTEN... 4 1.1 OPPSUMMERING - SENTRALISERING I BOSETNINGSMØNSTER OG VERDISKAPING... 5 2 GEOGRAFI, REGIONER, OG DATAFANGST... 8 3. DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... 10 3.1 FLYTTING TIL SENTRALE STRØK ØKER I HØYKONJUNKTURER... 12 3.2 INNVANDRING FORSTERKER SENTRALISERINGEN, MEN MOTVIRKER OGSÅ FOLKETAPET I MINDRE SENTRALE REGIONER... 18 3.3 FORTSATT SENTRALISERING SELV UTEN FLYTTING... 20 4. ARBEIDSMARKED OG INNTEKT... 22 5. ØKONOMISK VEKST OG VERDISKAPING... 26 5.1 ULIKE MÅL FOR VERDISKAPING... 26 5.2 SYSSELSETTINGSVEKSTEN BETYR MYE FOR DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I SENTRALE STRØK... 34 6. NÆRINGSSTRUKTUR OG HJØRNESTEINSBEDRIFTER... 37 6.1 FORSKJELLER I NÆRINGSSTRUKTUREN I EN SENTRUM PERIFERIEDIMENSJON... 37 6.2 HJØRNESTEINSBEDRIFTER RISIKO ELLER RESSURS?... 40 7. INNOVASJON, FOU, ENTREPRENØRSKAP OG UTDANNING... 45 7.1 INNOVASJON BIDRAR TIL OMSTILLING... 45 7.2 FOU-AKTIVITET LIKE MYE DISTRIKT SOM BY... 50 7.3 ENTREPRENØRSKAPSKULTUR BETYR OGSÅ MYE... 52 7.4 KOMPETANSE EN VIKTIG DEL AV INNOVASJONSSPØRSMÅLET... 55 Figurer Figur 1.1 Befolkningstetthet i Europeiske regioner... 7 Figur 3.1 Befolkningsendring 1.1.1996-1.1.2007 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002)... 11 Figur 3.2 Årlig nettoflytting i prosent av middelfolkemengden 1981-2006 - årlig vekst i sysselsettingen 1981-2006... 12 Figur 3.3 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002)... 13 Figur 3.4 Nettoflytting 01.01.1997-01.01.2007, etter kjønn. BA-regioner.... 15 Figur 3.5 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen 15-44 år etter sentralitet, 1.1.1997 og 1.1.2007... 16 Figur 3.6 BA-regioner med høy andel eldre og/eller lav kvinneandel i aldersgruppen 15-44 per 1.1.2007... 17 Figur 3.7 Befolkningsendring 1.1.1997-1.1.2007 etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BAregioner... 21 Figur 4.1 Andel arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken - årsgjennomsnitt 2006.... 23 Figur 5.1 Brutto landsdelsprodukt 2004... 26 Figur 5.2 Verdiskaping i 2005 etter sentralitet 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted som indikator... 28 1
Figur 5.3 Produktivitet etter sentralitet, 2005, målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted... 30 Figur 5.4 Produktivitet 2005 etter BA-regioner målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted (eksklusiv Oslo)... 32 Figur 5.5 Sysselsettingsvekst i perioden 1996 2006 i prosent etter BA-regioner... 36 Figur 6.1 Bo- og arbeidsmarkedsregioner med hjørnesteinsbedrifter... 41 Figur 7.1 Innovasjon etter fylke (prosent)i perioden 2002 2004... 47 Figur 7.2 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen, etter fylke... 48 Figur 7.3 FoU-kostnader 2004 per sysselsatt etter fylke tall i 1000 kr... 51 Tabeller Tabell 2.1 Kategoriseringen av BA-regioner etter sentralitet... 9 Tabell 2.2 Fylkene plassert i landsdelsinndelingen... 9 Tabell 3.1 Befolkning1.1.2007 etter sentralitet og landsdel... 10 Tabell 3.2 Befolkningsvekst 1.1.1997 1.1.2007 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002) BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang... 11 Tabell 3.3 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002)... 14 Tabell 3.4 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting... 14 Tabell 3.5 Andel innvandrere av totalbefolkningen 1.1.2007... 19 Tabell 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen 1.1.2007 BA-regioner med høyest og lavest andel... 19 Tabell 4.1 Arbeidsledighet etter sentralitet og landsdel, årsgjennomsnitt 2006... 22 Tabell 4.2 Arbeidsledighet årsgjennomsnitt 2006 BA-regioner med størst og lavest ledighet... 22 Tabell 4.3 Avvik fra gjennomsnittelig bruttoinntekt i 2005 på landsbasis for personer 17 år og over... 24 Tabell 4.4 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i 2005... 25 Tabell 5.1 Brutto landsdelsprodukt 2004... 27 Tabell 5.2 Verdiskaping etter sentralitet 2005 med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator... 28 Tabell 5.3 Årlig vekst i verdiskaping i prosent etter sentralitet 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted som indikator... 29 Tabell 5.4 Årlig vekst i verdiskaping i prosent 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyeste og laveste nivå... 29 Tabell 5.5 Regional arbeidsproduktivitet 2005 målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted BA-regioner med høyest og lavest verdi... 31 Tabell 5.6 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til 2005... 33 Tabell 5.7 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til 2005 BA-regioner med høyest og lavest verdi... 33 Tabell 5.8 Vekst i sysselsetting etter sentralitet og landsdel i prosent... 34 Perioden 1996 2006... 34 Tabell 5.9 Sysselsettingsvekst i prosent i perioden 1995 2005 BA-regioner med høyest vekst og størst reduksjon... 35 Tabell 6.1 Næringsstruktur etter sentralitet fordelt på 9 hovedgrupper, målt etter sysselsetting 2006, prosent... 38 Tabell 6.2 Endringer i næringsstruktur etter sentralitet fordelt på 9 hovedgrupper, målt etter sysselsetting 1996 2006... 39 Tabell 6.3 Sysselsettingsvekst 1996 2006 i regioner med hjørnesteinsbedrifter... 43 2
Tabell 6.4 Sysselsettingsvekst 1996 2006 i regioner med færre enn 5 000 innbyggere med minst én bedrift med mer enn 100 ansatte... 44 Tabell 7.1 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen ti på topp... 49 Tabell 7.2 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet og landsdel... 49 Tabell 7.3 FoU per sysselsatt i 2004 tall i 1000 kr Økonomiske regioner med høyest og lavest verdi... 52 Tabell 7.4 Etableringer etter landsdel og sentralitet - vekst i løpet av perioden 1.1.2002 1.1.2007 i prosent... 53 Tabell 7.5 Vekst i etableringer i perioden 1.1.2001 1.1.2006 i prosent BA-regioner med høyest og lavest vekst... 54 Tabell 7.6 Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning 1. oktober 2005... 56 Tabell 7.7 Andel med høyere utdanning i prosent i 2005 BA-regioner med høyest og lavest andel... 57 3
1. Innledning og oppsummering Dette er et utrykt vedlegg til St.prp. nr.1 (2007-2008) for Kommunal- og regionaldepartementet. Det inneholder oversikt over samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner som er viktige i forhold til distrikts- og regionalpolitiske mål og strategier. Dette er et utvalg av tilgjengelig statistikk og indikatorer, og er ikke ment å gi en uttømmende oversikt over alle mulige tema. Utvalget av tema og indikatorer, og beskrivelser og analyser, er basert på norske og utenlandske forsknings- og utredningsrapporter om regionale utviklingstrekk. Samtidig gjenspeiler utvalget og bearbeidingen av dataene hvilke utviklingstrekk departementet mener det kan være nyttig å ha informasjon om i forhold utfordringer i av distrikts- og regionalpolitikken. Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelige informasjon om de utvalgte utviklingstrekkene. På hjemmesidene til KRD er det lagt ut mer ufyllende data om alle regioner på de aktuelle indikatorene enn det som er presentert i rapporten. 1.2 Oppbygging av rapporten Rapporten er bygd opp rundt fem temaområder med tilhørende indikatorer. De fire første temaområdene skal gi et bilde av samfunnsutviklingen i ulike deler av landet på noen utvalgte indikatorer. Det femte temaområdet inneholder presentasjoner av indikatorer som sier noe om viktige rammebetingelser for næringsutvikling i ulike deler av landet. 1. Befolkningsutvikling og demografi Under dette temaet ser vi både på befolkningsutviklingen og flytting samlet, for ulike aldersgrupper og for kvinner og menn, utvikling i fødselsrater og i andel innvandrere. Demografisk utvikling er en sentral målestokk for utviklingen i bosettingsmønsteret, som lenge har vært sentralt i norsk distrikts- og regionalpolitikk. 2. Arbeidsmarked og inntekt Mulighet for arbeid er den viktigste enkeltfaktoren for valg av bosted, og inntektsnivå er en sentral del av dette igjen. Regionale forskjeller i arbeidsledighet og inntekstnivå kan derfor bidra til å forklare utvikling i bosettingsmønsteret, og gi grunnlag for å vurdere politisk innsats. Data for arbeidsledighet sier likevel ikke noe om hvor interessant et arbeidsmarkedet er. Det bør derfor ses i sammenheng med beskrivelsen av regionale forskjeller i næringsstruktur under tema 4. Data for inntektsforskjeller får ikke fram ulikheter i levekostnader, for eksempel i boutgifter mellom by og land, men er en av flere mulige indikatorer for interessant arbeidsmarked. 3. Økonomisk vekst og verdiskaping Økt verdiskaping er en sentral del av de distrikts- og regionalpolitiske målene, som bidrag til overordna mål om økonomisk vekst. Den økonomiske veksten i ulike regioner viser også indirekte hvilke regioner som har forutsetninger som gjør dem at- 4
traktive i forhold til materielle levekår. Under dette temaet beskrives derfor utvikling i verdiskaping på regionalt nivå. Da det ikke finnes data for BNP under fylkesnivå gjør vi bruk av inntektsdata, basert på metoder fra svensk regionalforskning. I tillegg gjør vi bruk av utvikling i sysselsetting som en indikator på økonomisk vekst. 4. Næringsstruktur og hjørnesteinsbedrifter Næringsstrukturen og utviklingen i denne har stor betydning både for arbeidsmarkedet, bosetting og verdiskaping, og dermed for distrikts- og regionalpolitiske mål. Forskjeller i næringsstruktur kan også gi ulik grad av næringsmessig sårbarhet. Under dette temaet beskrives derfor den regionale fordelingen av sysselsettingen i næringer etter bransjer, samt områder som er preget av en eller noen få store hjørnesteinsbedrifter. Slike samfunn utgjør en spesiell regionalpolitiske utfordring, da de er sårbare ved eventuelle endringer i ramme- og konkurransevilkår for de aktuelle bedriftene. 5. Innovasjon, FoU, entreprenørskap og høyere utdanning Utviklingen i næringslivet kan også variere mellom regioner uavhengig av næringsstruktur, knytta til i hvor stor grad en region eller et næringsmiljø er preget av bedriftsetableringer, innovasjon og FoU. På dette området er det mange forhold som påvirker hverandre, og datakilder må brukes med forbehold om at de bare viser en del av et sammensatt bilde. I dette kapitlet presenteres likevel en del indikatorer som blir brukt for å si noe om graden av entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i ulike regioner, og for potensialene for framtidig utvikling. 1.1 Oppsummering - Sentralisering i bosetningsmønster og verdiskaping Den regionale utviklingen er i stor grad preget av en vedvarende sentralisering i den forstand at en stadig større del av befolkningen lever i eller nær større bysentra. Samtidig foregår en stadig større del av verdiskapningen i storbyområdene. Sentraliseringen har vist seg å være sterkere i tider med økonomisk vekst. Norge er for tiden inne i en oppgangstid med vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsløshet. Veksten skjer i alle landsdeler og det er stadig meldinger om knapphet på kvalifisert arbeidskraft. I denne situasjonen trekker byområdene arbeidskraft fra mindre sentrale strøk. Sysselsettingsveksten har totalt vært på 18% de siste 10 årene, og veksten er sterkere jo mer sentral regionen er. Vi ser derfor også en klar sentrum-periferi dimensjon i befolkningsveksten, der områdene med spredt bosetning opplevde en klar tilbakegang, mens storbyområdene hadde en sterk vekst. Sterkest befolkningsnedgang var det i små arbeidsmarkeder med til dels relativ høy arbeidsledighet i Nord-Trøndelag og Nord- Norge. Det er likevel slik at det er større samvariasjon mellom forskjellene i inntektsnivå mellom regionene og flyttestrømmene enn arbeidsledighetsnivået. Det er stor innflytting til mange byer selv om ledigheten her er høyere enn i mange mindre sentrale regioner. 5
Et nytt trekk ved flyttemønsteret fra mindre sentrale områder det siste tiåret er en større likhet mellom menn og kvinner. Det har lenge vært slik at kvinner i større grad enn menn har bosatt seg i mer sentrale strøk. Nye tall fra SSB viser at denne forskjellen de siste årene har blitt mindre. Dette skyldes ikke at flere kvinner blir værende i småsentre og spredtbygde strøk, men at mennene i større grad enn før også flytter til sentrale strøk. Nå mister periferikommunene rundt 30 % av kullene sine fra de er 15 til de er 35 grunnet netto utflytting, både blant menn og kvinner. En konsekvens av dette har vært at kjønnsbalansen i de minst sentrale områdene har blitt jevnere, med et relativt større innslag av kvinner. En av grunnene til at menn i mindre grad enn før bosetter seg i mindre sentrale områder kan være at mannsdominerte yrker i disse områdene innenfor primærnæringene og industri og bergverk samlet har hatt en nedgang i sysselsettingen, selv i en periode med vekst i økonomien. Det var også en stor nedgang i sysselsettingen innen kraft- og vannforsyning, som er en liten næring, men som i enkelte regioner kan ha stor betydning for sysselsettingen. For de store kvinnearbeidsplassene innen kommunal tjenesteyting har veksten vært jevnere mellom by og land. Derimot er det skjedd en sentralisering av statlige arbeidsplasser det siste tiåret. Selv om det var en sterk vekst i statlig virksomheter det siste tiåret var det en nedgang i statlig sysselsetting i spredtbygde strøk. Dette må nok særlig ses i lys av omstillingene i Forsvaret, men også i andre statelige virksomheter. De generelle trekkene må likevel ikke skygge for at det skjer positive utviklingstrekk i enkeltregioner og enkeltkommuner i mindre sentrale strøk. På grunn av utbyggingene knyttet til Snøhvit har Hammerfest hatt den høyeste økonomiske veksten det siste tiåret. Også spredtbygde strøk som Lierne, Nore og Uvdal og Sirdal har hatt en sterk økonomisk vekst, og arbeidsledigheten er lav i flere lite sentrale regioner. Mye av den distriktspolitiske virkemiddelbruken er rettet inn mot innovasjon og etablering av nye virksomheter i mindre sentrale områder for å fremme omstilling og nyskapning. Det er generelt en høyere entreprenørskapsgrad i byene enn i mindre kommuner, selv om enkeltkommuner kan kommer godt ut i statistikken. Kvinner i små kommuner har også en større entreprenørskapsaktivitet enn kvinner i byene. Når det gjelder innovasjon er det ikke en helt entydig sentrum-periferi-dimensjon i indikatorene vi har sett på. Rogaland og Akershus er fylker der bedriftene rapporterer om høy innovasjonsaktivitet. Det samme er også tilfellet i Nord-Trøndelag. Kunnskap og kompetanse blir sett på som viktige forutsetninger for nyskaping og for å ta i bruk innovative løsninger. En utfordring framover vil være å sikre at ungdom finner det attraktivt å bosette seg i mindre sentrale områder etter endt utdanning. Regioner med mange og store utdanningsinstitusjoner har også en stor andel av personer med høy utdanning. Det tilsier at lokalisering av utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud påvirker bosettingsvalg for høyere utdannede. 6
Norge er et lite land i Europas periferi. Innenfor rammen av dette skal det føres en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til verdiskaping og bevaring av bosettingsmønsteret. Kartet nedenfor illustrerer på mange måter forutsetningene for den regionale utviklingen i Norge. Figur 1.1 Befolkningstetthet i Europeiske regioner Kilde: Nordregio www.nordregio.se Last ned figur i jpg-format her! 7
2 Geografi, regioner, og datafangst For å kunne si noe om utviklingstrekk i forskjellige deler av landet må vi bruke en inndeling av landet i geografiske områder. Denne inndelingen bør være slik at den får fram relevante forskjeller og likheter mellom de ulike delene av landet, samtidig som den er begrenset i antall for å være statistisk håndterlig. I distrikts- og regionalpolitisk sammenheng er sentrum periferidimensjonen en helt sentral dimensjon. Da er verken fylke eller kommune de mest aktuelle inndelingene, men heller avgrensinger av områder i egne regioner basert på lokale arbeidsmarkeder, tjenesteområder eller lignende. Både i dagligtale og i ulike typer faglige utredninger blir begrepet regioner brukt om svært ulike størrelser og tema. Det blir brukt både over og under nasjonsnivå, og både om administrative enheter og om sammenhengende områder med bestemte fellestrekk. Det er i den siste betydningen vi bruker begrepet regioner i denne rapporten. Tabeller, kart og figurer i rapporten er som hovedregel basert på data for 161 bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), jf Juvkam i NIBR-rapport 2002-20. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i arbeidsmarkedet som både personer og bedrifter i regionen reelt benytter seg av. Dette påvirker bosettings- og lokaliseringsvalget til personer og bedrifter, og gjør derfor BAregionene til et interessant nivå for analyser av regionale utviklingstrekk. I enkelte tilfeller brukes fylker eller økonomiske regioner 1 pga. begrensinger i datatilgangen. I tabellene benytter vi en inndeling av BA-regionene i fem regiontyper, der blant annet folketall i største senter i regionen er kriterium for avgrensingen, jf tabell 2.1 under. Vi har valgt å bare bruke senterstørrelse og ikke samlet folketall i regionen som inndeling. Senterstørrelse gir indikasjoner både om hvilke tjenester som tilbys i senteret og om variasjoner i arbeidsmarkedet. Dette er en inndeling som ble brukt i rapporten Regionenes tilstand, ØF-rapport nr.07/2004. I den samme rapporten ble det også brukt en inndeling av landet i sju landsdeler, som grunnlag for å fram likheter ulikheter i sentrum-periferidimensjonene i ulike deler av landet. Dette blir brukt i denne rapporten også. I tabell 2.2 under viser vi hvilke fylker som inngår i hvilke landsdeler i denne sjudelingen. I vedlegg 1 viser vi konkret hvilke regiontyper, landsdeler og BA-regioner (kursivert) kommunene i landet er plassert i. Dataene er hentet fra åpne kilder, i hovedsak SSB. Mye av bearbeidingen av dataene har skjedd i KRD, men metodene er som hovedregel kjente og etablerte. 1 Inndelingen i økonomiske regioner er laget av SSB, og baseres på arbeidsmarked og tjenesteområde. 8
Tabell 2.1 Kategoriseringen av BA-regioner etter sentralitet Regiontype Kriterier Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Områder med spredt bosetting Regioner med senter med mer enn 50 000 innbyggere Regioner med senter mellom 15 000 og 50 000 innbyggere Regioner med senter mellom 5 000 og 15 000 innbyggere Regioner med senter mellom 1 000 og 5 000 innbygger Regioner med senter under 1 000 innbyggere Last ned tabellen i Word-format her! Tabell 2.2 Fylkene plassert i landsdelsinndelingen Landsdel Fylker Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Østfold, Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Buskerud, Vestfold og Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Last ned tabellen i Word-format her! 9
3. Demografi og befolkningsutvikling Den regionale befolkningsutviklingen er i stor grad preget av en sentralisering i den forstand at en stadig større del av befolkningen lever i eller nær større bysentra. I løpet av de siste 10 årene har storbyområdene og omlandet rundt Oslo hatt en sterk befolkningsvekst. 55% av Norges befolkning bor nå i de 9 storbyregionene (med senterstørrelse større enn 50 000). Dette er en økning fra 53% i 1997. Sterkest befolkningsnedgang finner vi i små arbeidsmarkeder i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Tabell 3.1 Befolkning1.1.2007 etter sentralitet og landsdel Sentralitet Storbyregioner Småbyregioner Mellomstore byregioner Småsenterregioner Områder med spredt bosetting Landsdel Øst-Viken 1 249 563 82 530 36 610 1 368 703 Innlandet 189 943 76 607 70 481 4 765 341 796 Vest-Viken 271 487 224 255 78 454 31 555 11 362 617 113 Sørlandet 122 660 73 853 36 295 30 727 8 046 271 581 Vestlandet 639 481 257 902 156 027 123 420 29 391 1 206 221 Trøndelag 239 995 101 852 54 444 17 192 413 483 Nord-Norge 66 836 107 900 103 020 139 692 44 789 462 237 Totalt 2 590 022 936 383 588 865 450 319 115 545 4 681 134 Kilde: SSB og Panda Last ned tabellen i Excel-format her! Det har lenge vært slik at kvinner i større grad enn menn har flyttet fra mindre sentrale til sentrale områder. Denne forskjellen har de siste årene blitt mindre ved at menn i større grad også flytter til sentrale strøk. En konsekvens av dette har vært at kjønnsbalansen i de minst sentrale områdene har blitt jevnere, med et relativt større innslag av kvinner, men også at flere flytter i sum. Utviklingen de siste årene har vist at tendensen til at sentraliseringen forsterker seg i tider med økonomisk vekst fortsetter. Dette skyldes dels at kull med unge voksne ser muligheter for arbeid andre steder i oppgangstider. Dels skyldes det også at vekstnæringene ligger i sentrale strøk og således tiltrekker seg arbeidskraft i gode tider. Det er en klart sentrum-periferi dimensjon i befolkningsveksten, der områdene med spredt bosetning har opplevd en klar tilbakegang, mens storbyområdene har hatt en sterk vekst. Områder med små sentra og spredt bosetning i Nord-Trøndelag og Nord-Norge hadde den sterkeste nedgangen i folketall. Kommuner som for eksempel Leka og Røyrvik, som allerede i utgangspunktet har lavt folketall, mistet over en fjerdedel av befolkningen de siste 10-årene Totalt 10
Figur 3.1 Befolkningsendring 1.1.1996-1.1.2007 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002) Totalt Områder med spredt bosetting Småsenter-regioner Småby-regioner Mellomstore byregioner Storby-region -10,0 % -8,0 % -6,0 % -4,0 % -2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % Kilde: Panda og SSB Last ned figur i Excel-format her! Tabell 3.2 Befolkningsvekst 1.1.1997 1.1.2007 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002) BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Ti på topp Vekst i folketall Ti på bunn Reduksjon i folketall Stavanger/Sandnes 13,3 % Leka -29,1 % Oslo 11,7 % Røyrvik -27,0 % Tromsø 11,0 % Vardø -27,0 % Trondheim 10,5 % Loppa -24,0 % Moss 10,1 % Gamvik -22,7 % Bergen 9,9 % Ibestad -22,3 % Alta 9,7 % Hasvik -22,0 % Kristiansand 9,3 % Beiarn -20,8 % Bodø 9,2 % Rødøy -20,4 % Askim/Eidsberg 9,0 % Måsøy -20,4 % Kilde: Panda og SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner 11
3.1 Flytting til sentrale strøk øker i høykonjunkturer I de siste tiårene har de perifere kommunene mistet omtrent 30% av sine ungdomskull i alderen mellom 15-35 (Sørli 2004). I lavkonjunkturer med høy arbeidsledighet er flyttetilbøyligheten spesielt lav, mens det er omvendt i perioder med lav arbeidsledighet. Det har vist seg at sentraliseringen er sterkest i perioder med fallende arbeidsledighet(carling 1999). Dette skyldes at unge mennesker som har hatt et ønske om å flytte på seg utsetter flyttingen når utsiktene til arbeid er få andre steder. Dessuten har det vist seg at veksten i økonomien er sterkere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk i oppgangstider (se kapittelet om økonomi). I figur 3.2 ser vi at nettoflyttingen fra de mindre sentrale områdene var sterkere i de periodene da det var vekst i økonomien og lav arbeidsledighet, som under jappetiden på 80-tallet og midten av 90-tallet. Nå er vi igjen inne i en vedværende høykonjunktur og igjen ser vi en økt nettoflytting fra mindre sentrale til sentrale områder. Figur 3.2 Årlig nettoflytting i prosent av middelfolkemengden 1981-2006 - årlig vekst i sysselsettingen 1981-2006 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Prosent - Nettoflytting 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 Storbyer Små og mellomstore byer Småsentra og periferi Syssvekst 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Prosent - sysselsettingsvekst 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00-4,00 Kilde: SSB og Panda Last ned figur i Excel-format her! Det er særlig unge voksne som flytter og som utgjør hoveddelene av flyttestrømmene. Tilgangen på relevant arbeid er avgjørende for om man velger å flytte eller ikke (det følgende er basert på Sørli 2006). Ved spørsmål om flyttemotiv, skårer tilgangen på meningsfullt arbeid høyest. Når man har fått ønsket arbeid kommer valg av bosted som et viktig element. Her er det boligstandarden og boligmiljøet som er viktig. Når det høye prisnivået i byene ikke skremmer folk fra å bosette seg i byene, skyldes dette nok at boligmotivet er underordnet arbeidsmotivet: man tar seg den boligen man har råd til. 12
Andre forhold, som tilgangen til kulturtilbud, kafeer og butikker har en avgjørende betydning først når valgfriheten knyttes til arbeid og bolig. Hvis man får de samme jobbene og boligene flere steder vil servicetilbudet ha en utslagsgivende rolle i forhold til flyttemotivene. Figur 3.3 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent av middelfolkemengden 2 (1.1.2002) Kilde: Panda og SSB Last ned figur i pdf-format her! 2 Middelfolkemengden er folkemengden i midten av perioden. 13
Tabell 3.3 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent av middelfolkemengden (1.1.2002) Sentralitet Storbyregion Mellomstore Småby- Småsenter- Områder Totalt Landsdel byregioner regioner regioner med spredt bosetting Østviken 6,4 % 7,4 % 8,1 % 6,5 % Innlandet 3,3 % 4,0 % -1,6 % -2,4 % 2,3 % Vest-Viken 4,8 % 7,0 % 4,9 % -1,7 % -4,1 % 5,1 % Sørlandet 5,1 % 3,4 % 2,0 % 0,0 % -0,7 % 3,4 % Vestlandet 4,8 % 1,3 % -2,7 % -4,4 % -5,8 % 1,8 % Trøndelag 5,6 % -0,4 % -2,0 % -4,7 % 2,6 % Nord-Norge 2,7 % -0,8 % -3,9 % -6,4 % -9,9 % -3,7 % Totalt 5,6 % 3,5 % 0,3 % -3,8 % -6,6 % 3,2 % Kilde: Panda og SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabell 3.4 Nettoflytting 1.1.97-1.1.07 i prosent BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Ti på topp Nettoflytting Ti på bunn Nettoflytting Askim/Eidsberg 8,1 % Røyrvik -27,7 % Moss 8,1 % Vardø -25,8 % Fredrikstad/Sarpsborg 7,7 % Båtsfjord -24,3 % Tønsberg 7,5 % Leka -23,4 % Larvik/Sandefjord 7,0 % Gamvik -21,4 % Holmestrand 6,7 % Rødøy -21,3 % Drammen 6,3 % Hasvik -20,8 % Oslo 6,2 % Loppa -20,2 % Halden 6,2 % Moskenes -16,5 % Elverum 5,7 % Måsøy -16,4 % Kilde: Panda og SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner Mindre kjønnsforskjeller i flyttemønstrene Blant annet grunnet ulik tilgang på næringseiendom og arbeid er menn mer stedbundne enn kvinnene. Dette bidrar til at færre kvinner bosetter seg i den kommunen de vokste opp i, og i større grad flytter til mannens hjemsted ved samlivsetableringer. Denne stedbundetheten har også lenge bidratt til at netto flyttetap for periferikommunene har vært større for kvinner enn for menn, med den følge at det har blitt et overskudd av menn i reproduktiv alder i disse områdene. Kjetil Sørlie har påvist at for kohortene født etter 1965 har det vært en økende flyttetap også for menn i periferikommunene. Derfor er det ved 35 års alder for disse kohortene bare en liten forskjell i flyt- 14
tetapet mellom menn og kvinner. (Sørli (2004) ser på Perferikommuner etter SSBs definisjon. Dette tilsvarer i hovedsak småsenter- og regioner med spredtbygd bosetning). Figur 3.4 Nettoflytting 01.01.1997-01.01.2007, etter kjønn. BA-regioner. Kilde: Panda og SSB Last ned figur i pdf-format her! 15
Dette kommer også til uttrykk i nettoflyttingen de siste 10 årene. Her ser vi ingen entydighet i at det er kvinnene som flytter fra spredtbygde regioner, og tallene viser også at det er større nettoutflytting blant menn enn kvinner fra småsenterregionene. Faktisk er det flertall av fraflyttingsregionene med høyere utflytting av menn enn blant kvinnene jf figur 3.4. Hva som er årsaken til at menn i større grad flytter enn før er ikke klart. En grunn kan være en større samvariasjon i livsløpet mellom kjønnene. Menn og kvinner har en større parallellitet knyttet til tidspunkt for utdanning og jobb før etablering enn tidligere. Dermed kan man også forvente en større grad av likhet i flyttemønsteret enn tidligere. men fortsatt skjev kjønns- og alderssammensetning mange steder Selv om det har vært en bedring i kjønnsbalansen i mange regioner er det fremdeles en skjev kjønnsstruktur mange steder jf. fig 3.5. Områder med både en høy andel eldre og en lav andel kvinner vil kunne få problemer med opprettholde bosetningen ved at det fødes for få barn i forhold til antallet som dør. Man vil få netto fødselsunderskudd. I Nord-Norge er det i flere regioner en kraftig utflytting som fører til befolkningsnedgang. I områder utenfor byene i Sør-Norge derimot, der fødselstallene har vært lave over lang tid, påskyndes befolkningsnedgangen i stor grad av økende fødselsunderskudd. Figur 3.5 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen 15-44 år etter sentralitet, 1.1.1997 og 1.1.2007. Totalt Områder med spredt bosetting Småsenterregioner 1997 2007 Småbyregioner Mellomstore byregioner Storbyregion 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 92,0 94,0 96,0 98,0 Kilde: Panda og SSB Last ned figur i Excel-format her! 16
Figur 3.6 BA-regioner med høy andel eldre og/eller lav kvinneandel i aldersgruppen 15-44 per 1.1.2007 Last ned figur i pdf-format her! 17
En sterk utflytting har lenge ført til en skjevhet i alderssammensetning i utflyttingsregioner, med relativt få personer i etableringsalder. Tilsvarende er det relativt mange unge voksne i regioner med sterk tilflytting, noe som igjen fører til at det blir født flere barn i slike regioner. En netto tilflytting av unge voksne til byregionene over lang tid, og dermed av kvinner i fødeyktig alder, har ført til at en stadig større andel av barna i Norge fødes i disse områdene. For å på sikt å kunne opprettholde bosetningen i hele landet vil det kreve at en del av disse barna flytter ut av byområdene til mindre sentrale strøk. Samtidig har fødselstallene mellom sentrum og periferi jevnet seg ut. Disse utviklingstrekkene kommer særlig godt til syne i store deler av Nord-Norge. Fram til slutten av 60-tallet var fruktbarheten i Nord-Norge, og særlig i Finnmark, betydelig høyere enn i resten av landet. Det var mange kvinner i fødedyktig alder og disse fødte flere barn hver seg enn kvinner i resten av landet. Man kan si at Nord-Norge hadde en overproduksjon av folk, og mange kunne flytte uten at det hadde konsekvenser for befolkningstilveksten ettersom det ble født så mange barn. Dette mønsteret har endret seg og fødselstallene har jevnet seg ut mellom kvinner i Nord-Norge og resten av landet. 3.2 Innvandring forsterker sentraliseringen, men motvirker også folketapet i mindre sentrale regioner Innvandring har de siste årene bidratt til halvparten av befolkningsveksten i landet. Hvor innvandrere bosetter seg er derfor viktig i forhold til om bosetningen i alle deler av landet opprettholdes. Innvandringen kan virke sentraliserende på bosetningen ved at det skjer en konsentrasjon av innvandrere i storbyområdene. Samtidige er det mange mindre regioner hvor innvandrere bidrar til å minske befolkningsnedgangen. En utfordring for mindre kommuner er at innvandrerne i utgangspunktet er mindre knyttet til en kommune eller region og dermed mindre stedbundne enn de som er født og oppvokst i området. For eksempel flytter mange av flyktingene som kommer til en mindre kommune videre til mer sentrale strøk etter få år. I de senere årene har arbeidsinnvandringen til Norge vært relativt stor, særlig fra de nordiske land, Tyskland og Polen. Dette har bidratt til å etterfylle noe av det økende arbeidskraftbehovet som har gjort seg synlig over det meste av landet. Når man ser på innvandrerbefolkningen er det særlig Osloregionen som skiller seg ut. 45% av innvandrerbefolkningen bor her. Totalt bor 75% av innvandrerbefolkningen i storbyregionene. 18
Tabell 3.5 Andel innvandrere av totalbefolkningen 1.1.2007 3 Sentralitet Landsdel Mellomstore byregioner Storbyregioner Småbyregioner Småsenterregioner Områder med spredt bosetting Totalt Østviken 15,9 % 9,2 % 9,4 % 15,3 % Innlandet 5,2 % 5,0 % 3,9 % 2,5 % 4,8 % Vest-Viken 9,9 % 7,4 % 5,7 % 6,8 % 4,5 % 8,2 % Sørlandet 9,1 % 6,3 % 5,9 % 5,9 % 4,4 % 7,4 % Vestlandet 8,1 % 4,9 % 4,3 % 3,9 % 4,0 % 6,4 % Trøndelag 6,3 % 3,3 % 2,8 % 3,5 % 5,0 % Nord-Norge 6,5 % 3,7 % 4,8 % 4,0 % 3,5 % 4,4 % Totalt 11,9 % 5,9 % 4,9 % 4,1 % 3,7 % 8,9 % Kilde: Panda og SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Også her er det en klar sentrum-periferi dimensjon, med færrest innvandrere i de minst sentrale regionene. Samtidig er det verdt å merke seg at veksten i innvandrerbefolkningen har skjedd i alle deler av landet. Faktisk er det slik at den geografiske fordelingen av innvandrerbefolkningen i Norge er nesten identisk med det den var for 10 år siden. Dette betyr at de ulike regionene klarer å tiltrekke seg sin relative andel av innvandrerne. Tabell 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen 1.1.2007 BA-regioner med høyest og lavest andel Ti på topp Andel innvandrere Ti på bunn Andel innvandrere Oslo 16,7 % Beiarn 0,4 % Drammen 12,0 % Osen 0,7 % Båtsfjord 11,6 % Modalen 0,8 % Moss 9,7 % Åfjord/Roan 1,1 % Askim/Eidsberg 9,4 % Surnadal 1,5 % Stavanger/Sandnes 9,4 % Rødøy 1,6 % Kristiansand 9,1 % Masfjorden/Gulen 1,6 % Vadsø 9,1 % Flatanger 1,7 % Fredrikstad/Sarpsborg 9,0 % Bindal 1,7 % Halden 8,4 % Lurøy 1,7 % Kilde: Panda og SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner 3 Omfatter personer som har to utenlandsfødte foreldre 19
3.3 Fortsatt sentralisering selv uten flytting Utfordringene knyttet til målet om å opprettholde bosetningsmønsteret har blitt større de siste tiårene. Dette skyldes ikke at det er flere bygdeungdommer som flytter til sentrale strøk nå enn for 20-30 år siden. Men tiår med sentralisering har ført til at barn i stadig større grad blir født og vokser opp i sentrale strøk. I dag bor 56 % av barna under 15 år i sentrale strøk. Tidligere ble flyttingen fra mindre sentral regioner til en viss grad utlignet ved at det ble født flere barn i disse områdene. Dermed var det et fødselsoverskudd som gjorde at disse regionene unngikk en altfor stor befolkningsnedgang selv med en stor utflytting. Nå er fødselstallene lavere og jevnere geografisk fordelt. Dermed er det mange områder som opplever befolkningsnedgang både på grunn av utflytting av unge og fordi det ikke fødes nok barn til å holde folketallet oppe. Særlig i indre strøk i Sør-Norge og Trøndelag, langs Sognefjorden og store deler av Nordland er fødselstallene så lave at det fører til en nedgang i folketallet (figur 3.6). En nærmere undersøkelse av tallene viser at fødselsunderskuddet har blitt stadig større det siste tiåret i spredtbygde områder, og at det siden 2001 også er et samlet fødselsunderskudd i småsenterregionene. For å opprettholde bosetningsmønstret vil man i fremtiden være avhengig av at ungdom oppvokst i sentrale strøk velger å bosette seg i mindre sentrale områder som voksne. Det er lite som tyder på at dette er i ferd med å skje i større målestokk, selv om det finnes eksempler på vellykkete kampanjer for å få dette til. Hvis man ser på kohortene født mellom 1950 og 1970 er det en synkende andel som flytter til mindre sentrale regioner enn der de vokste opp (Sørli 2004). I de perifere kommunene består bosetningen i økende grad av personer som har vokst opp i kommunen, samtidig som fraflyttingen ikke har avtatt. 20
Figur 3.7 Befolkningsendring 1.1.1997-1.1.2007 etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BAregioner Last ned figur 3.7 i pdf-format her! 21
4. Arbeidsmarked og inntekt Muligheten for interessant arbeid er den viktigste enkeltfaktoren som avgjør valg av bosted, jf forrige kapittel. Vi så også at flyttestrømmene og dermed også sentraliseringene økte i perioder med økonomisk vekst og lav arbeidsløshet. I dette kapittelet skal vi se nærmere på arbeidsmarket og inntektsnivået i de ulike regionene i landet. I 2005 lå alle regiontypene tett opptil landsgjennomsnittet på 3,6 %. I 2006 hadde ledighetsnivået falt til 2,6 %, og fortatt var det små forskjeller mellom de ulike sentralitetstypene. Derimot ser vi klarere forskjeller mellom landsdelene, der Nord-Norge utmerker seg med et noe høyere ledighetsnivå enn resten av landet begge årene. Tabell 4.1 Arbeidsledighet etter sentralitet og landsdel, årsgjennomsnitt 2006 Sentralitet Storbyregion Mellomstore Småby- Småsenter- Områder Totalt byregioner regioner regioner med spredt Landsdel bosetting Østviken 2,7 % 2,8 % 2,2 % 2,7 % Innlandet 2,2 % 3,2 % 1,9 % 1,4 % 2,3 % Vest-Viken 2,9 % 2,6 % 2,3 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % Sørlandet 2,8 % 2,8 % 2,0 % 3,0 % 1,0 % 2,6 % Vestlandet 2,3 % 2,1 % 2,1 % 1,7 % 1,8 % 2,2 % Trøndelag 2,9 % 2,7 % 2,3 % 2,5 % 2,7 % Nord- Norge 2,4 % 3,1 % 3,4 % 3,9 % 4,0 % 3,4 % Totalt 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % Kilde: SSB og Panda Last ned tabellen i Excel-format her! Tabell 4.2 Arbeidsledighet årsgjennomsnitt 2006 BA-regioner med størst og lavest ledighet Ti på topp Arbeidsledighet Ti på bunn Arbeidsledighet Båtsfjord 10,3 % Sandøy 0,7 % Vardø 10,1 % Norddal/Stranda 0,8 % Værøy 9,0 % Sirdal 0,8 % Guovdageaidnu Kautokeino 8,7 % Vik 0,8 % Loppa 6,7 % Lærdal/Årdal 0,9 % Berlevåg 6,5 % Hattfjelldal 0,9 % Hasvik 6,5 % Suldal 0,9 % Gamvik 6,4 % Indre Vest-Agder 1,0 % Tysfjord 6,2 % Valle/Bykle 1,0 % Nordkapp 6,1 % Sogndal 1,1 % Kilde: SSB og Panda Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner 22
Alle de ti regionene med høyest ledighet ligger i Nord-Norge og alle er småsenter- eller perifere regioner. Nord-Norge er også den eneste landsdelen der det er økende arbeidsledighet med minkende grad av sentralitet. I motsatt ende er det mange småsenter- og spredtbygde regioner som har lav arbeidsledighet. Figur 4.1 Andel arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken - årsgjennomsnitt 2006. Last ned figur i pdf-format her! 23
Inntektsforskjellene betyr mer for retningene på flyttestrømmene enn arbeidsledighet Inntektsforskjellene mellom regionene sier noe om en økonomisk tiltrekkingskraft i forhold til å kunne sikre seg et høyt inntektsnivå. Dette gjelder både for vanlige lønnsmottakere og for gründere som ønsker å starte en egen bedrift, og vil være viktig for mange unge i etableringsfasen som skal vurdere bosted og karriere i arbeidslivet i sammenheng. I de største byene er det et større arbeidsmarket, der det er lettere å sikre seg en godt betalt jobb. Samtidig er det også et større market for gründere som ønsker å utvikle et produkt eller en tjeneste. Levekårene er i også stor grad påvirket av den økonomiske utviklingen i et område, noe som bl.a. kommer til syne gjennom utviklingen av inntektsnivået. Det er store forskjeller mellom de ulike regionene i utviklingen av inntektsnivået, Jf. tabell 4.2. Sentrum-periferidimensjonen kommer ganske klart frem her med storbyregionene i en særklasse. Særlig Oslo-regionen trekker landsgjennomsnittet klart opp. Faktisk er det bare storbyregionene på Vestlandet som ellers har en gjennomsnittsinntekt høyere enn landsgjennomsnittet. Dette viser også at man skal være forsiktig med å legge for stor vekt på denne indikatoren når det gjelder å måle regionale forskjeller i velstand og levekår. Tabell 4.3 Avvik fra gjennomsnittelig bruttoinntekt i 2005 på landsbasis for personer 17 år og over. Mellomstore byregioner Storbyregion Småbyregioner Småsenterregioner Områder med spredt bosetting Totalt Østviken 17,3 % -8,3 % -11,9 % 15,0 % Innlandet -13,6 % -18,0 % -19,1 % -22,7 % -15,8 % Vest-Viken -5,4 % -1,9 % -2,2 % -0,7 % -14,2 % -3,6 % Sørlandet -1,7 % -9,2 % -12,2 % -14,1 % -4,1 % -6,6 % Vestlandet 7,5 % -5,2 % -8,4 % -14,7 % -8,6 % -0,1 % Trøndelag -3,4 % -18,5 % -18,9 % -22,5 % -10,0 % Nord-Norge -1,9 % -10,6 % -16,3 % -18,3 % -25,5 % -14,5 % Totalt 9,2 % -7,3 % -12,4 % -16,0 % -18,2 % 0,0 % Kilde: SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Oslo-regionen har de fleste personene med høyest inntekt i landet, men er også den regionen med høyest registrerte fattigdom (Langørgen et.al.). Samtidig ser vi av tabell 4.3 at flere mindre enkeltregioner kommer høyt opp på statistikken over høy bruttoinntekt. En stor del av forklaringen på dette er nok at enkeltpersoner trekker opp gjennomsnittet. 24
Tabell 4.4 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i 2005 Ti på topp Gj.snitt br.inntekt Ti på bunn Gj.snitt br.inntekt Sandøy 504500 Beiarn 196000 Oslo 370748 Guovdageaidnu Kautokeino 200100 Austevoll 359200 Hattfjelldal 203100 Stavanger/Sandnes 345286 Gáivuotna Kåfjord 207600 Sirdal 337000 Steigen 215200 Ringerike 331330 Røyrvik 216900 Hallingdal 325975 Loppa 216900 Valle/Bykle 325266 Bindal 217000 Bergen 317899 Leka 217200 Ulstein 313809 Namsskogan 217400 Kilde: SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner Svak økonomisk utvikling innenfor en næring kan føre til et lavt inntektsnivå relativt sett. Det samme kan nedleggelse av arbeidsplasser som gjør at mange faller utenfor arbeidslivet, enten som arbeidsledig eller trygdet. Røyrvik opplevde for eksempel høy utflytting etter at gruvedriften der ble lagt ned. Det er likevel ikke bare arbeidsledige som bidrar til flyttestrømmen fra områder med høy ledighet. Det er de unge som flytter mest og unge i etableringsfasen vil i stor grad søke seg vekk fra områder der muligheten for fremtidig arbeid er liten. Dette er særlig tydelig i små regioner med kanskje et ensidig næringsliv. I større regioner i Østfold og Grenland med forholdsvis høy ledighet virker ikke dette i like stor grad inn på flyttestrømmene. 25
5. Økonomisk vekst og verdiskaping Verdiskaping er et viktig politisk mål som er sidestilt bosettingsmålet. I dette kapitlet vil vi presentere data om hvor den økonomiske veksten skjer, hvordan ulike regioner og regiontyper bidrar til landets samlede verdiskaping og hvordan utviklingen i verdiskapingen har vært i ulike regioner. Vi skal belyse dette med indikatorer for verdiskaping og økonomisk vekst, som vi igjen belyser med produktivitet, produktivitetsvekst og sysselsetting. Faktorene vil bare delvis bidra til å forklare verdiskapingsmønsteret og forskjellene i økonomisk vekst. Det er viktig å skille mellom verdiskaping på den ene siden og sammenhenger i grunnlaget for verdiskaping (også omtalt som verdikjeden) på den andre siden. Verdiskaping skjer når kapital og arbeidskraft brukes i produksjonen av varer og tjenester. Høyt lønnsnivå, som vi som regel finner i byene, vil gjøre at registrert verdiskaping blir høyere i bystrøk enn utenfor. Mindre sentrale regioner har imidlertid sentrale roller som produksjonssted for industriprodukter, råvareproduksjon og for etterspørsel etter private og offentlige tjenester. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom by og land som blir underkommunisert i den territorielle avgrensningen av verdiskapingsbegrepet og ulike verdiskapingsmål. 5.1 Ulike mål for verdiskaping BNP bare på landsdels og fylkesnivå BNP er det vanligste verdiskapingsmålet på nasjonalt nivå. I figuren under framgår fordelingen av bruttoprodukt etter landsdel. Figur 5.1 Brutto landsdelsprodukt 2004 Trøndelag Nord-Norge Øst-Viken Vestlandet Sørlandet Vest-Viken Innlandet Kilde: SSB Last ned figur i Excel-format her! 26
Tabell 5.1 Brutto landsdelsprodukt 2004 BNP Befolking BNP per Andel Landsdel (i mill kroner) capita av BNP Øst-Viken 500 870 1 282 606 390 510 36,9 % Innlandet 85 684 371 550 230 612 6,3 % Vest-Viken 152 599 630 516 242 022 11,2 % Sørlandet 62 605 264 872 236 359 4,6 % Vestlandet 349 358 1 193 168 292 799 25,7 % Trøndelag 100 991 401 011 251 841 7,4 % Nord-Norge 107 001 462 640 231 284 7,9 % Totalt 1 359 108 4 606 363 295 050 100,0 % Kilde: SSB og Panda. Alle tall per 2004 Last ned tabellen i Excel-format her! Det er i Øst-Viken 4 og på Vestlandet verdiskapingen er størst, både i absolutte tall og per capita. Det er nettopp her de store befolkningskonsentrasjonene ligger. Vi ønsker imidlertid å vise variasjonen i verdiskaping etter ulike typer regioner. Lønnsinntekt som indikator for verdiskaping på regionalt nivå Dessverre er tilgangen på regionale mål for bruttoproduktet under fylkesnivå mangelfullt. Vi må derfor tilnærme oss problemstillingen på en annen måte. Utfordringen blir å finne indikatorer som kan gi oss svar på hvordan verdiskapingen er i ulike regiontyper, og om de klarer å ta ut sitt verdiskapingspotensiale. Svenske Institutet för Tillväxtpolitiska Studier (ITPS) bruker lønnsinntekt for henholdsvis nattbefolkningen (etter bosted) og dagbefolkningen (etter arbeidssted) som erstatning for brutto regionalprodukt. I den videre analysen av verdiskaping og økonomisk vekst i ulike regioner og regiontyper har vi derfor brukt disse indikatorene. Forskjellen mellom de to indikatorene er knyttet til pendling. Lav verdiskaping utenfor byene Verdiskapingen er lavere jo mindre sentral regionen er, målt med lønnsinntekt som indikator jf figur 5.2 og tabell 5.2.Variasjonene i verdiskapingsmønsteret har imidlertid sammenheng med hvor virksomheter er lokalisert. Merk at dette ikke er per-capita-mål. Verdiskapingen i storbyregioner vil derfor være stor som en naturlig konsekvens av at det bor mange mennesker i storbyregioner. I sentrale strøk vil verdiskapingen være høy fordi visse typer virksomheter med høyt lønnsnivå er lokalisert der. Det gjelder for eksempel hovedkontorer i store selskapers, advokater, forskning, forretningsmessig tjenesteyting, spesialiserte sykehus og statlig sentraladministrasjon. Den registrert verdiskapingen i mindre sentrale strøk blir derfor tilsvarende lav. Det betyr imidlertid ikke at mindre sentrale strøk er uviktige i det nasjonale, økonomiske systemet. 4 Øst-Viken omfatter fylkene Oslo, Akershus og Østfold. 27
Figur 5.2 Verdiskaping i 2005 etter sentralitet 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted som indikator Områder med spredt bosetting Småsenterregioner Småbyregioner Småbyregioner Småsenterregioner Områder med spredt bosetting Mellomstore byregioner Storbyregion Mellomstore byregioner Storbyregion Lønnsinntekt etter arbeidssted Lønnsinntekt etter bosted Kilde: SSB Last ned figuren i Excel-format her! Tabell 5.2 Verdiskaping etter sentralitet 2005 med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator Arbeidssted Bosted Sentralitet mill kr Prosent mill kr Prosent Storbyregion 376 937 63,6 % 361 616 60,4 % Mellomstore byregioner 103 794 17,5 % 112 109 18,7 % Småby-regioner 58 779 9,9 % 65 822 11,0 % Småsenter-regioner 43 232 7,3 % 47 833 8,0 % Områder med spredt bosetting 9 734 1,6 % 11 400 1,9 % Totalt 592 477 100,0 % 598 780 100,0 % Kilde: SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Dessuten vokser økonomien raskere i byene Den økonomiske veksten er størst i byene. Deretter faller den etter hvert som regionen blir mindre og mindre sentral, jf tabell 5.3. Det er likevel ikke store forskjeller som mellom ulike typer regioner. Mye av forklaringen på forskjellene ligger antakeligvis i flytting og mobilitet i arbeidsmarkedet. Det er tilflytting til byene, og disse får da en økt arbeidsstyrke, som igjen vil ha lønnsgivende arbeid. Vi skal se nærmere på dette i neste avsnitt. Det er likevel blant de minste regioner vi finner flere av regionene med høyest økonomisk vekst, jf tabell 5.4. Noen av disse er enkle å forklare, som for eksempel at veksten i Hammerfest har sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet. Andre er mindre åpenbare. (Merknad: Se nærmere på enkeltregioner som gjør det godt.) 28
Tabell 5.3 Årlig vekst i verdiskaping i prosent etter sentralitet 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted som indikator Sentralitet Lønnsinntekt etter arbeidssted Lønnsinntekt etter bosted Storbyregion 2,8 % 2,9 % Mellomstore byregioner 2,8 % 2,7 % Småbyregioner 2,6 % 2,5 % Småsenterregioner 2,1 % 2,1 % Områder med spredt bosetting 1,8 % 2,1 % Totalt 2,7 % 2,7 % Kilde: SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabell 5.4 Årlig vekst i verdiskaping i prosent 2000 2005 med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyeste og laveste nivå Lønnsinntekt etter arbeidssted Lønnsinntekt etter bosted Ti på topp Ti på bunn Ti på topp Ti på bunn Region Vekst Region Vekst Region Vekst Region Vekst Hammerfest 7,1 % Gamvik -5,5 % Hammerfest 4,8 % Båtsfjord -4,4 % Modalen 6,5 % Loppa -5,0 % Orkdal 4,0 % Vardø -3,3 % Hjelmeland 5,7 % Vardø -4,6 % Mandal 4,0 % Leka -2,9 % Mandal 5,2 % Båtsfjord -4,3 % Sirdal 4,0 % Gamvik -2,3 % Nore og Uvdal 4,7 % Hasvik -3,5 % Indre Vest-Agder 4,0 % Hasvik -2,1 % Lierne 4,6 % Lebesby -3,0 % Stavanger 3,9 % Loppa -2,0 % /Sandnes Alta 4,3 % Utsira -2,6 % Alta 3,8 % Berlevåg -1,1 % Haugesund 4,2 % Flatanger -2,4 % Hjelmeland 3,7 % Nordkapp -0,5 % Sirdal 4,1 % Leka -2,3 % Trondheim 3,6 % Lebesby -0,5 % Trondheim 4,0 % Nordkapp -2,1 % Levanger/Verdal 3,6 % Ibestad -0,4 % Kilde: SSB Last ned tabellen i Excel-format her! Tabellen med alle BA-regioner Produktiviteten er høyest i byene Produktiviteten har en klar sentrum-periferi-dimensjon. Jo mer sentral regionen er, dess høyere er produktiviteten. Et vanlig mål på produktivitet er bruttoprodukt per 29
timeverk. Dette er størrelser vi ikke får på et tilstrekkelig lavt nivå. Vi bruker derfor samme tilnærming som ITPS for å måle regional arbeidsproduktivitet 5. Regional arbeidsproduktivitet = Total lønnssum for lønnsmottakere etter arbeidssted per lønnsmottaker etter arbeidssted. Her har vi brukt en av indikatorene over (total lønnsinntekt blant lønnsmottakere etter arbeidssted), bare at vi har målt de i forhold til antall lønnsmottakere (etter arbeidssted). Figur 5.3 Produktivitet etter sentralitet, 2005, målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted Totalt Områder med spredt bosetting Småsenter-regioner Småby-regioner Mellomstore byregioner Storbyregion - 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 Kilde: SSB Last ned figur i Excel-format her! Det kan være mange årsaker til at produktiviteten er lavere i mindre sentrale regioner. Vi har ikke som ambisjon å undersøke dette i detalj, men det er nærliggende å anta at næringsstruktur forklarer mye av forskjellene. Byene har næringer som gir høye lønninger. Dette er for eksempel næringer som statlig sektor (hovedkontorer for tilsyn, direktorater, sykehus) finansiell og forretningsmessig tjenesteyting der i alle fall deler av de ansatte har svært høye lønninger, sammenliknet med lønnsmottakere i andre deler av landet. Dessuten kan det ha sammenheng med strukturelle årsaker: Hovedkontorene i ulike foretak ligger i større grad i byer enn i mindre sentrale regioner, og her finner man også høyt avlønnede ansatte. 5 ITPS (2006): Regional arbetsproduktivitet = Dagbefolkningslönesumma per förvärvsarbetande i regionen. 30