Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010

25.mai 2011 Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Innhold 1. Sammendrag...4 2. Hovedområder og indikatorer...5 2.1. Elever og undervisningspersonale...5 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6 2.1.2. Lærertetthet...8 2.2. Læringsmiljø...9 2.2.1. Trivsel med lærerne...9 2.2.2. Mobbing på skolen... 11 2.2.3. Faglig veiledning... 13 2.2.4. Mestring... 14 2.2.5. Faglig utfordring... 16 2.3. Resultater... 17 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 18 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn... 19 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 20 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 21 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 23 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn... 24 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 25 2.3.8. Grunnskolepoeng... 27 2.4. Gjennomføring... 27 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 28 3. Barnehagen...28 4. Konklusjon...30 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

1. Sammendrag Elever og undervisningspersonale I Meløy viser prognosene at elevtallet går ned. Dette kommer også fram i GSI, der elevtallet de siste årene har gått ned. Skoleåret 2004/05 var det 990 elever og inneværende skoleår er det 898 elever pr 01.10.2010. Når det gjelder undervisningspersonale fra samme periode, viser tallene at det i 2004/05 var 109 årsverk i skolen, mens det i år er totalt 119 årsverk. Læringsmiljø Elevene trives fortsatt godt i skolen. Dessverre har mobbinga økt, spesielt på ungdomstrinnet. Elevenes læringsmiljø har stor sammenheng med deres læringspotensiale. Nasjonale prøver Tilbakemeldingene fra de fleste skolene i forbindelse med nasjonale prøver, er at det har vært viktig med forberedelsesfasen. Skolene synes å ha innført tid til forberedelse i forkant av nasjonale prøver. På den måten er elevene kjente med prøveformen, og tar seg tid til å jobbe med oppgavene. Det er en klar forbedring i resultatene i lesing, regning og engelsk. Arbeid med lesing og regning i skolene, gir resultater. Tilbakemeldinger fra halvårsrapporter fra skolene viser at de fleste skolene jobber målrettet og systematisk med lesing. Det samme skjer i matematikk, men ikke så systematisk på alle skolene. Avgangsprøver Avgangselever våren 2010 hadde en fin økning i karakterer. Det er fortsatt stort avvik mellom karakterer i matematikk, standpunkt og eksamen. Det kan være flere grunner til det, og det er noe kommunen må jobbe videre med. Barnehage Seksjonen har valgt å ha med et kapittel om barnehage for å synliggjøre barnehage som en del av det totale tilbudet for barn og unge i kommunen. Side 4 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) Vi ser store forskjeller mellom skoler som har ansatt personale uten pedagogisk kompetanse i undervisningsstillinger. Oversikten viser at Enga skole har 44 % ufaglærte. Samtidig er Enga skole en av kommunens største skoler med 175 elever. Skoler som har stor andel ansatte uten den formelle pedagogiske kompetansen, har større utfordringer og må jobbe mer blant annet tid til veiledning, oppfølging av planlegging, gjennomføring og etterarbeid for undervisningen. Selv om vi vet at de som er ansatt i undervisningsstillinger, ofte har god kompetanse, viser også forskning og erfaring at det skaper en del merarbeid for de som er faglærte og for administrasjonen. Det er ønskelig med tiltak som fører til at skolene i størst mulig grad har ansatt personale med den kompetansen som etterspørres. Her tenker vi på både pedagogisk og fagkompetanse. I administrasjonsutvalget er det vedtatt en rekrutteringsplan med tiltak for Meløy kommune. Planen skal systematisere arbeidet med å rekruttere og beholde personale i kommunen. Meløy kommune deltar i 2011 i et utviklingsprosjekt i regi av KS. Kompetansestyring skal sette fokus på kommunens innsats innen rekruttering, beholde personale og omdømmebygging. Seksjon undervisning er med i prosjektet sammen med personalavdelingen, omsorg og fagorganisasjonene. Oversikt over andel faglærte og ufaglærte i barnehage og skole viser at det er store variasjoner. Oversikt dispensasjoner barnehageåret 2010/11, pr 15.januar 2011 Barnehage Antall ped ledere Antall dispensasjoner Reipå 400 % 200 % Fjøshaugen 300 % (inkl prosjektstilling) 80 % Spildra 200 % 0 % Neverdal 300 % 0 % Glomfjord 500 % 200 % Halsa 300 % 200 % Vall 180 % 100 % Meløy 100 % 100 % Bolga 100 % 100 % Sum: 2380 %, 23.8 årsverk 980 %, 9,8 årsverk Kilde: Årsmeldinger for barnehagene i BASIL Side 5 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Oversikt pedagoger i skole pr 1.oktober 2010 Skole Årsverk antall over 55 år Antall ufaglærte Reipå 9,87 1 1 Ørnes 19,5 5 2,3 Spildra 14,58 5 3,48 Neverdal 11 1 0,49 Glomfjord 22,13 5 2 Halsa 9,87 4 3,41 Enga 22,04 6 8,86 Meløy 5,15 2 0,46 Bolga 4,37 1 2,03 Sum: 118,51 30 24,03 Kilde:(GSI 2010) Når antallet ufaglærte i barnehage og skole er så vidt stort, stiller det krav til rekrutteringstiltak som gir resultater. I januar 2011 ble plan for rekruttering i Meløy kommune vedtatt i Administrasjonsutvalget. Målet for Meløy kommune er at alle pedagogstillingene skal være besatt av faglærte. Vi er i konkurranse med alle landets kommuner om de samme personene. Flere kommuner har iverksatt ulike tiltak for å rekruttere og beholde pedagogisk personale. Når kommuner som Asker vurderer å bygge lærerboliger, stiller det krav til tiltak i Meløy kommune for å få kvalifisert personale. Det er en kjensgjerning at barnehager og skoler med kvalifisert personale, har et større utviklingspotensiale enn enheter med stor andel ufaglærte. Kravet om kompetanse må være det grunnleggende. For å komme dit, må vi ha et engasjement fra alle parter for å oppfylle andel faglærte. Samtidig som vi har stor andel ufaglærte, ser vi at det er mange lærere i skolen som er over 55 år. Det gir Meløy kommune en annen utfordring med tanke på rekruttering til læreryrket. I løpet av ca 10 år, får vi en naturlig avgang der lærere blir pensjonister, og deres plass skal fylles opp. Tiltak 1. Tidlig felles utlysning av ledige stillinger 2. Vedtatt plan for rekruttering iverksettes 3. Deltakelse på høgskoler/universitet ved hovedutlysning i februar/mars 4. Videreutdanning for lærere (nasjonal satsing) 5. Etterutdanningstiltak for lærere, førskolelærere, fagarbeidere, assistenter 6. Omdømmebygging 7. Enhetsledere er aktive i prosessene rundt tilsettinger med potensielle søkere 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Side 6 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Tallet på elever 990 981 954 945 929 929 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Meløy kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk 109 110 110 115 111 117 2009-10 Vurdering Elevtallet har gått ned de siste årene, og prognoser framover tyder på en ytterligere nedgang. Samtidig er det flere årsverk i skolen siste skoleår. Seksjonen har tatt initiativ til og utarbeidet en prognose for elevtallsutviklingen i Meløy. Den baserer seg på oversikt over antall fødte i kommunen. Det er ikke tatt med eventuell inn- og utflytting. Skoler 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 pr 15.10. Glomfjord 176 172 160 159 152 145 146 Enga 167 175 168 157 162 168 177 Spildra 128 131 122 124 118 122 125 Halsa 87 81 73 77 74 71 69 Neverdal 86 74 74 72 58 54 56 Reipå 58 60 55 56 57 54 57 Ørnes 160 158 153 124 122 114 111 Meløy 20 20 18 18 17 15 15 Bolga 16 15 14 11 11 11 8 Til sammen 898 886 837 798 771 754 764 Det er flere grunner til at høy årsverk ved skolene. Meløy kommune har i vedtak om rammetimer bestemt gruppedeling når det blir flere enn 24 elever i gruppa. Vi har mange skoler, der fem av skolene har under 100 elever. Dette utløser behov for flere lærere, selv om klasser blir slått sammen og at det er færre elever på skolene. Minimumstimetallet som er bestemt i LK 06 legges som grunn for tildeling av ressurser. I tillegg er det en rekke tildelinger som gjøres utover timer til opplæring. Departementet har ved flere omganger økt timetall til elever og lærere i skolene. Til sammen er det økt 4 t/u på Side 7 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

småskoletrinnet som er lagt i fag- og timefordeling. Videre er det satt inn til økt lærertetthet på småskoletrinnet, til sammen 152 årstimer. Samlet gir økte rammer fra nasjonalt hold, behov for flere lærere. Det er fortsatt en høy andel elever som får spesialundervisning på skolene. Samlet er det 12,6 % andel elever som har spesialundervisning i Meløy. Av disse er bortimot 2/3 av enkeltvedtak om spesialundervisning tildelt gutter. Fra 2000/01 har behovet for spesialundervisning hatt en kraftig økning. Dette innebærer større krav til personale. Elever med store og sammensatte vansker, må ofte ha egen pedagog og assistent/fagarbeider for at vi skal kunne gi et tilbud som er i samsvar med elevenes behov. Nasjonale og lokale føringer for ressurser til blant annet kontaktlærere, rådgivere, IKT ansvarlige, teamledere tas ut av den totale rammen for skole. Tiltak 1. Ny ressursmodell for ressurser til skolene (Vestvågøymodellen) 2. Plan med tiltak som tar for seg barn og unge i skolen med store og sammensatte vansker i grenselandet mellom opplæring, behandling, pleie og omsorg. 3. Presentere og vurdere fleksibel organisering av arbeidsdagen for lærere. Bedre ressursutnyttelse 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål Side 8 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vurdering En medvirkende årsak til at Meløy kommune har færre elever pr lærer, er den desentraliserte skolestrukturen. Ressurs til spesialundervisning bidrar også til at Meløy kommune har færre elever pr lærer. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål 1. Satsing på læreren som leder. 2. Fokus på opplæringslovens 9A om elevenes arbeidsmiljø Side 9 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

3. Nedgang i antall elever som opplever mobbing og trakassering. Skolene har egne mål skissert i enhetens virksomhetsplan. Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Vurdering Vi opplever en nedgang i elevenes tilbakemelding om trivsel med lærer. Dette må tas opp på skolene der skolene analyserer svarene i egen enhet. Forskning og erfaring tilsier at trivsel med lærer er viktig for at elevene skal ha et læringspotensiale i skolen. Derfor må skolene som ikke har høyt skår, jobbe spesifikt med dette området. Trivsel på skolen må ses i sammenheng med de etterfølgende punktene i rapporten. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål 1. Skolene i Meløy skal være en god arbeidsplass for elever og ansatte 2. Meløy kommune har vedtatt et kommunal ordensreglement 3. Så raskt som mulig og på laveste nivå gripe fatt i episoder som omfattes av trakassering og mobbing Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for elevresultatene for 2010 viser at det er en kraftig økning på antall elever som melder inn mobbing på 10.trinn. Dette kommer også fram i tilsyn som fylkesmannen i Nordland gjennomførte høsten 2010 på Ørnes skole. Fylkesmannen viser til manglende system for å håndtere mobbing og trakassering. Det er grunn til å jobbe aktivt for å få til et bedre miljø i skolen for at elevene uansett klassetrinn og skole skal føle seg trygge. Her må vi se på mer enn det å ha ordensregler og plan mot mobbing. Et godt læringsmiljø kan i neste omgang gi elevene en trygg skolehverdag. Tilbakemeldingene fra skolene viser at resultatene fra elevundersøkelsene blir tatt opp i alle skolens fora og utvalg. Resultatene blir også tatt opp med elevene i gruppe og individuelt. Halsa skole skriver at de tar mobbeproblematikken på alvor, og at sakene løses på lavest mulig nivå med en gang. Skolen praktiserer en god leveregel. Dette gjenspeiler elevenes tilbakemelding om at det ikke er mye mobbing på skolen. Mobbing er et fenomen som ikke kun skjer i skoletiden. Ofte skjer det episoder i fritiden som trekkes inn i skolen. Arbeid mot mobbing og trakkasering i skolen, er et felles ansvar for hjem og skole. Den største effekten for å skape en god og trygg skole for barn i Meløy, er et tett og strukturert samarbeid mellom foresatte og skole. Skolen er avhengig av et godt samspill og tett samarbeid med foresatte når det gjelder å bygge opp et godt læringsmiljø. Både forskning og erfaring på området viser at foresattes innsats i skolen er et tiltak som gir synlige resultater. Nasjonalt er det stor satsing på mobbing i skolen. I en veiledning som nylig er sendt fra Utdanningsdirektoratet, vektlegges system for å forebygge mobbing, rutiner for ansatte og hvordan vi skal opptre når vi oppdager mobbing. Veilederen gjøres kjent for ansatte i skolen. Veilederen beskriver ulike former for mobbing. Meløy kommune utarbeider et manifest mot mobbing som forplikter både kommune og skole. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Tiltak 1. Systematisere og utvikle gode rutiner og system i arbeid mot mobbing og trakassering på skolene 2. Skolene jobber med resultater etter elevundersøkelsene. Tas spesielt opp i samtale og samarbeid med foresatte 3. Analysere/vurdere egen rolle som lærer i klasserommet 4. Løse mobbing raskt på lavest mulig nivå 5. Manifest mot mobbing i Meløy kommune 6. Foresatte og skole samarbeider om tiltak for å redusere mobbing i skolen 2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering For både 7. og 10.trinn komme det fram at elevene opplever mindre faglig veiledning enn tidligere år. Selv om forståelsen av hva som menes med faglig veiledning kan misforstås blant elevene, er det en drastisk nedgang totalt i kommunen. Det er variasjon mellom skolene, men faglig veiledning gir elevene muligheter for å fokusere på egen læring. Skolene rapporterer om fokus på individvurdering, noe som er kommunens satsingsområde for 2010/11 og i samsvar med nasjonale føringer. Gjennom systemisk arbeid for å skape gode struktur og rutiner for hvordan tilbakemeldinger til elevene skal gjennomføres og hva skolene skal ha fokus på, gir resultater. Neverdal skole skriver i sin halvårsrapport at ved å jobbe med elevvurdering, er siktemålet å øke elevens motivasjon for læring. Glomfjord skole rapporterer også fokus på elevvurdering for å øke motivasjonen. Rektor skriver i rapporten at det forutsetter et nært samarbeid med heimen. Tiltak: 1. Satsing på læreren som leder i klasserommet gjennom ulike satsingsområder for skoleåret 2011/12 2. Ha fleksible rammebetingelser som kan gi lærere muligheter til å jobbe mer med veiledning av elever, enten i gruppe eller individuelt. 3. Individuell vurdering fokus på vurdering for læring. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 14 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevenes mestring er et nytt område i tilstandsrapporten og skal gi et bilde av elevens opplevelse av mestring av arbeid med lekser og arbeid på skolen. Side 15 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Resultatene viser at elevene er tett opp til nivå med resten av landet. Skolene gir tilbakemelding om at de jobber med resultatene fra alle områdene i elevundersøkelsen. Seksjonen har tidligere fått melding om elever som ikke yter maksimalt i skolen. Underyting blant elevene er ikke nytt og skolens utfordring blir å tilpasse opplæringa og organisere skoledagen slik at elevene får mest mulig igjen for timene på skolen. Også på dette området er samarbeid med foresatte en suksesskriterie for at elevene skal mestre de kravene og oppgavene som skal gjøres i skolen. Tiltak 1. Fortsatt fokus på individuell vurdering for å skape vurdering for læring. 2. Tilpasse opplæring til elevenes forutsetninger. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Dette punktet kan i stor grad ses i sammenheng med forrige punkt. Også dette punktet er nytt for denne tilstandsrapporten. Elevene er litt lavere enn nasjonalt, uten at det er grunn til å bli bekymret. Dersom vi ser sammenhengen mellom mestring og faglig utfordring, er det en mulighet for at elevens mestring gir seg utslag i den faglige utfordringen. Elever som ikke har motivasjon for skolearbeid, kan føle at de faglige utfordringene blir for store. I LK 06 skal de fem grunnleggende ferdighetene synliggjøres i alle fag. Hvordan det gjøres i klasserommet, avhenger av den enkelte lærer og/eller skolens fokus på at all opplæring skal synliggjøre de grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning, digital kompetanse, muntlig kompetanse og sosial kompetanse. Det er påvist at elevens mestring innen de grunnleggende ferdighetene, gir seg utslag i det å mestre de faglige utfordringene. 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Side 17 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 1. Elevene skal lære å lese innen utgangen av 1.klasse 2. Få flere elever på nivå 3 i lesing på 5.trinn Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I lesing ser vi en positiv utvikling, der vi nå har flere elever på nivå 3. Dette er en ønsket utvikling. Skolenes systematiske arbeid med lesing synes å gi resultat. Flere skoler rapporterer at de jobber med Side 18 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

lesing i alle fag, og at det legges opp til lesing i timene. Elevene får leselekser som de skal gjøre sammen med foresatte. Ekstra innsats innen lesing, gir elevene en glede og ikke minst forståelse for behovet for lesing. Dess eldre elevene blir, dess høyere krav er det til høy leseforståelse. Faglesing stiller krav til forståelse av teksten, og dette er noe elevene må få opplæring i. Seksjonen har iverksatt kompetanseheving innen lesing, for samme lærergruppe som forrige år. Begynneropplæringa i Meløy er tilfredsstillende. Meløy kommune har innført Lesetrappa i barnehage og skole. Lesetrappa er en leseplan som omfatter språkstimulering i barnehagen og lesing i alle fag i skolen. Det har vært avholdt informasjonsmøter i alle barnehagene og skolene høsten 2010. Tiltak 1. Lesetrappa implementeres i barnehage og skole 2. Fortsatt kompetanseutvikling i barnehage og skole innen språkutvikling og lesing 3. Innføre LESELOS et veiledningshefte for lesing i skole 4. Innkjøp av nivåbaserte lesebøker i norsk 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 1. Få flere elever på nivå 4 og 5 i lesing på 8.trinn Side 19 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering På 8.trinn ser vi en gledelig økning fra de nederste nivåene til de øverste nivåene. Siste nasjonale prøver viser at 69,8 % av elevene er på mestringsnivå 3-5. Å mestre lesing, er en av grunnleggende ferdighetene som er viktig at elevene har høy mestring innenfor. Skolene gjør en god innsats for å heve kompetansen innen lesing. PPT har vært en god bidragsutøver i denne prosessen. Tiltak 1. Fokus på faglesing 2. Lesetrappa implementeres i fagene 3. Innkjøp av nivåbaserte bøker i norsk 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 20 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I matematikk er det samme positive framgang som i lesing. Nedgangen på mestringsnivå 1 er ganske stor. Det kan tyde på at systematisk arbeid med både lesing og regning, gir elevene en større forståelse i regning. Tiltak 1. Kompetanseutvikling/etterutdanning for lærere i skolen RKK Indre Salten og internt i kommunen 2. Bruke Newtonrommet i tilknytning til realfagsatsinga 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Side 21 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Vurdering På 8.trinn er 74 % av elevene på de tre øverste nivåene. Dette er en framgang fra forrige år. Det er spesielt gledelig at vi har så liten andel elever på nivå 1. Skolenes innsats innen regning synes å gi resultater. Flere lærere på ungdomstrinnet har deltatt i et kompetansehevingsprogram sammen med Meløy videregående skole. Tilbakemeldingene fra skolene er entydig positive, og er noe vi bør satse videre på. Ørnes og Glomfjord skole deltar i Ny Giv prosjekt, initiert av Utdanningsdirektoratet. Gjelder elever på 10.trinn som har gjennomsnittskarakter under 3, og som ikke har spesialundervisning. Tiltak 1. Kompetanseutvikling/etterutdanning for lærere i skolen 2. Bruke Newtonrommet i tilknytning til realfagsatsinga 3. Lærere på ungdomstrinnet deltar i matematikknettverk sammen med Meløy videregående skole 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 23 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I engelsk er det flere elever på mestringsnivå 3 enn forrige år. Det er samtidig altfor mange elever på mestringsnivå 1, noe som indikerer at vi har elever som ikke mestrer engelsk på et funksjonelt nivå for trinnet. 1. Kompetanseutvikling/etterutdanning for lærere i skolen 2. Drøfting på skolene om metodikken rundt engelskopplæringa 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 24 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Mens elevene på barnetrinnet har forholdsvis mange på nivå 1, ser vi at det er en stor andel på mestringsnivå 3-5. Nedgangen på nivå 1 og 2 er positiv, selv om vi har ca 25 % av elevene på de laveste nivåene. For å lære seg fremmedspråk, er det viktig å ha kompetanse for hvordan elevene lærer fremmedspråk og ha metodikk som ivaretar fremmedspråkopplæringa. Tiltak 1. Kompetanseutvikling/etterutdanning for lærere i skolen 2. Drøfting på skolene om metodikken rundt engelskopplæringa 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget Side 25 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vurdering Fortsatt er elevene i Meløy på et lavere nivå i noen fag enn de vi kan sammenlikne oss med. Det er verdt å merke seg at vi har høyere karaktersnitt i norsk standpunkt enn landsgjennomsnittet. Og vi er på nivå i matematikk. Variasjonene mellom standpunkt og eksamen i matematikker for stort. Vi må se på årsakene til avviket, og jobbe med de funnene vi finner. Arbeid med vurdering og kriterier for vurdering må knyttes til avviket. Tiltak Side 26 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

1. Fokus på måloppnåelse ved vurdering 2. Delta som sensor, sentralt gitt og lokalt gitt eksamen 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Meløy kommune er på nivå med resten av landet. Det er en klar økning fra forrige skoleår. En slik økning viser at elevene har større muligheter for å søke på de studieretningene de ønsker. Høye gjennomsnittspoeng viser at elevene er på faglig kunnskapsnivå som landsnivået. Elever med lave gjennomsnittspoeng, kan få vansker med å få innfridd sitt førstevalg. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Side 27 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Meløy kommune skoleeier Kommunegruppe 12 Nordland fylke 96,2 97,2 96,5 96,8 Meløy kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO Nasjonalt Vurdering Mens det i 2008 var 100 % søkning til videregående skole, var det i 2009 en nedgang. Det kan være flere grunner til det. Selv om det er så pass stor andel elever som søker videregående skole, vet vi at en del elever avbryter videregående opplæring. Søkning til videregående opplæring vil bestandig ha en variasjon fra år til år. Vi ser at grundigere arbeid med karriereveiledning/yrkesorientering kan påvirke andelen elever som søker videregående opplæring. Utdanningsvalg i ungdomsskolen skal ha en gjennomgang av muligheter for elevene til å bli kjent med og kunne gjøre valg ved søkning til videregående opplæring. Tiltak 1. Plan for utdanningsvalg for Meløy kommune 3. Barnehagen Meløy kommune har ti barnehager, ni kommunale og en privat. Dette er : Reipå barnehage (2 avd) Fjøshaugen barnehage(2 avd) Spildra barnehage (2 avd) Neverdal barnehage (3 avd) Glomfjord barnehage (5 avd) Halsa barnehage (3 avd) Vall barnehage (3 avd) Bolga oppvekstsenter Meløya oppvekstsenter Mosvold barnehage (1 avd og privat) Side 28 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Barnehagelovens 12 gir rett til barnehageplass for barn som er født før 1. september det året det søkes barnehageplass for. I 2010 fikk de fleste barna plass i barnehagen. Ventelistene som ble opprettet, gjaldt i stor grad barn som er født etter 1. september. Ved ledig plass i barnehagen, blir nye barn på ventelistene tatt inn. I og med at ventelistene i all hovedsak består av barn under 3 år, opptar de to plasser i barnehagen. Alle barnehagene full oppdekning av barn, utenom Vall. Barnetallet varierer fra år til år. Det bygges ut ny barnehage på Reipå og det vurderes utbygging på Halsa. Barnehagen som læringsarena: Satsningsområdet for barnehagen er barnehagen som læringsarena. Rammeplanen for barnehagen er bygd opp med 7 fagområder. Disse er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. Barnehagens årlige rullering i årsplanen, fører til at barna i løpet av en fireårsperiode har vært innom rammeplanens satsninger. Barnehagene har en frihet til å velge hvilke områder de jobber med. I halvårsrapportene fra barnehagene, kommer det fram at mange har fokus på KRAFT satsningen som folkehelsekoordinator har igangsatt i barnehage og skoler. Det er spesielt fokus på fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse. I Glomfjord barnehage har fokus på psykisk helse med sosial kompetanse vært satt på dagsorden. Innføring av Lesetrappa, bygget opp over samme lest som Porsgrunn kommune sin lesetrapp, et redskap som gjør det lettere å arbeide systematisk med leseopplæringen, blir også rapportert som en plan barnehagene jobber med. Spildra barnehage skriver i rapporten at Lesetrappa har ført til en mer bevisst holdning hos personalet i forhold til språkstimulering. Vi vurderer vår barnehage er også et godt arbeidsredskap i forhold til systematisk kartlegging av ståstedet i egen enhet. Gjennom satsning i matematikk som Halsa barnehage skriver om, jobbes det matematikk- og begrepsutvikling. I Halsa er det også fokus på fysisk aktivitet og friluftsliv. Det samme skriver Vall barnehage i sin rapport. I Fjøshaugen barnehage er det også fokus på språkutvikling gjennom språktekst-kommunikasjon. Verktøy for tilbakemeldinger: Det er gjennomført brukerundersøkelser i barnehagene i Meløy dette året, det gjennomføres annet hvert år. Barnehagene i Meløy skårer høyt i disse undersøkelsene, men det dukker også opp ting som må tas tak i. Resultatene i disse gås gjennom både med personalet og foreldregruppen. Og det jobbes aktivt i etterkant med ting som eventuelt er kommet fram i undersøkelsen. Pedagogtettheten i Meløy er liten, vi har flere stillinger på dispensasjon, noe som ikke er heldig. Medarbeiderkartleggingen viser et personale i barnehagene i Meløy som trives i jobben sin, men utfordringer som stor mangel på vikarer, gjør arbeidsdagene i barnehagen i Meløy travle. Vurdering: Barnehagene er i all hovedsak basert på lek, omsorg og læring. Gjennom aktivitetene som gjøres i barnehagen, skjer det læring. Satsningene i barnehagene viser at det fokus og bevissthet for at barn i Meløy skal få et godt barnehagetilbud. Brukerundersøkelsen i 2010 gir samme tilbakemelding. Side 29 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

KRAFT satsningen i kommunen har gitt barnehagene gode vilkår for å gå inn i noen vesentlige områder for å skape positive opplevelser i ernæring og fysisk aktivitet. Den grunnmuren barnehagen skaper, danner grunnlaget for oppstart i skolen. Kunnskap om hva barnehagen gjør og hvordan den gjøres, er viktig kompetanse å ha i skolen. 4. Konklusjon Tilstandsrapporten gir skoleeier kunnskap om resultater innen nasjonale prøver, elevens besvarelse for å vurdere læringsmiljøet. Elevundersøkelsen ble tatt våren 2010 og nasjonale prøver er gjennomført høsten 2010. Nasjonale prøver viser bedre resultater i nasjonale prøver og resultater avgangselever. Gode resultater på disse områdene viser at skolene jobber systematisk og godt innen de faglige områdene i skolen. For Meløy kommunes del vil det være viktig å ha fortsatt fokus på kompetanseutvikling for å øke læringstrykket i klasserommet. I halvårsmeldingene fra skoler meldes det om gode rutiner for arbeid med resultatene fra både nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Alle skolene rapporterer at resultatene tas opp med elevene, foreldre og i personale. Det lages handlingsplaner for å forbedre resultatene. Samarbeid skole hjem Ansvaret for å sikre gode resultater for elevene, ligger hos både foreldre og skolen. Foreldre har hovedansvaret for egne barn, og skolen skal sikre at elevene får mulighet for å utvikle seg faglig og sosialt. Foreldres oppgaver er blant annet å se til at barn får nok søvn for å mestre skoledagen, har spist frokost og har med seg niste for å klare å følge med i de oppgavene som skal utføres i løpet av en dag på skolen. Sammen med foreldre skal skolen bidra til at alle elevene får en trygg skoledag. Elevene skal slippe å bli trakassert og mobbet både i skolen og i fritida. Vi har så små miljø at det som skjer i fritida gjerne trekkes inn i skolen og vice versa. Skolen har bedre sjanse for å lykkes når det er et tett og godt samarbeid mellom hjem og skole. Dette gjelder innenfor alle områder. Innenfor læringsmiljø får eleven et godt grunnlag om hjemmet og skolen jobber i samme retning. Skolene må ta initiativ til et slikt samarbeid, enten til foresatte som gruppe eller på individuelt nivå. Flere kommuner initierer til foreldreskoler, spesielt når barna skal begynne i skolen på 1.trinn. En slik skole kan danne grunnlag for samarbeidet skolen og hjemmet skal ha. Flere skoleforskere skriver at mange elever med atferdsvansker kunne fått en bedre skoledag om foresatte og skole samarbeidet om å etablere systemer og tiltak som skaper bedre læringsmiljø. Ofte er det enkle grep som fører til endring i atferd. De beste resultatene kommer i god samhandling mellom foresatte, skole og eventuelt andre samarbeidsparter som PPT og barnevern. Å bli god leser, krever et tett samarbeid mellom hjem og skole. Det er veldig viktig at foresatte følger opp lesing i alle fag, slik at elevene blir kjente med tekster i norsk så vel som i naturfag. Barnehagens innsats innen språkutvikling og begrepsforståelse får i neste omgang betydning for elevens mestring i skolen. Barnehage Barnehagen som læringsarena er en viktig innfallsport for god skolestart. Barns naturlige nysgjerrighet og vitebegjærlighet er motivasjonen for å lære. Ansatte i barnehagen bruker dette i det pedagogiske arbeidet når de planlegger og gjennomfører aktivitet under de ulike fagområdene. Skolens forståelse for hvordan barnehagene jobber, danner et bedre grunnlag for hvilket nivå skolen skal sette ved planlegging. Barnehagene rapporterer at mange barn leser før de begynner i skolen. Skolens utfordring ligger i hvordan de griper an dette for å skape gode læringsvilkår for elevene og opplæring etter egne forutsetninger. Side 30 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011

Oppsummering Det faglige nivået er på vei opp, noe som framkommer av resultatene i nasjonale prøver og oversikt over avgangkarakterer/standpunkt. Skolene i Meløy jobber mer systematisk med leseopplæring. Vi må fortsatt jobbe med elevenes læringsmiljø for å skape rom for mestring og motivasjon for læring. Lærerens ledelse i klasserommet og relasjoner til elevene er de viktigste suksesskriteriene for å nå det målet. Foresattes engasjement har også relevans for elevenes mestring og bedre læringsvilkår. Dette er et område Meløy kommune bør ha fokus på videre, der det jobbes for å lage møteplasser og arenaer for medinnflytelse i elevenes hverdag i skolen. Elevundersøkelsen gir kommunen en tilbakemelding om at det er en forholdsmessig høy andel barn og unge som gir uttrykk for at de blir mobbet i skolen. Regjeringen har anmodet alle kommunene til å skrive under et lokalt manifest mot mobbing, noe Meløy kommune også ønsker å gjøre. Arbeid mot mobbing må være et ansvar for alle i samfunnet, der foresatte og skole sammen kan lage felles strukturer for å forhindre mobbing. Side 31 av 31 - Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010-25.mai 2011