Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler

Transkript

1 Mai, 2012 Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Barnehage: Oversikt over barnehager Behov for ekstraplasser: Satsninger Etterutdanning/kompetanseheving 2011: Barnehagen som læringsarena: Rammeplan barnehagenes valgte tema Vi vurderer vår barnehage Dispensasjoner Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

4 1. Sammendrag Generelt Når det gjelder resultatene i både elevundersøkelsen og nasjonale prøver, vil det hvert år være nye elever som gjennomfører både elevundersøkelsen og nasjonale prøver. Resultatene kan da ikke ses som en oppfølging av forrige års elever. Elever og undervisningspersonale I Meløy viser prognosene fortsatt nedgang i elevtallet. Dette kommer også fram i GSI, der elevtallet de siste årene har gått ned. Skoleåret 2004/05 var det 990 elever og inneværende skoleår er det 889 elever pr Det har vært en jevn nedgang i antall elever. Når det gjelder undervisningspersonale fra samme periode, viser tallene at det i 2004/05 var 109 årsverk i skolen, mens det pr er totalt 118 årsverk. Læringsmiljø Elevene trives fortsatt godt i skolen. Det er fortsatt en del mobbing i skolene, spesielt på ungdomstrinnet. Elevenes læringsmiljø har stor sammenheng med deres læringspotensiale. Dette er områder skolene og skoleeier må jobbe videre med. Nasjonale prøver Tilbakemeldingene fra de fleste skolene i forbindelse med nasjonale prøver, er at det har vært viktig med forberedelsesfasen. Skolene synes å ha innført tid til forberedelse i forkant av nasjonale prøver. På den måten er elevene kjente med prøveformen, og tar seg tid til å jobbe med oppgavene. Det er en klar forbedring i resultatene i lesing, regning og engelsk. Arbeid med lesing og regning i skolene, gir resultater. Tilbakemeldinger fra halvårsrapporter fra skolene viser at de fleste skolene jobber målrettet og systematisk med lesing. Det samme skjer i matematikk, men ikke så systematisk på alle skolene. Det er til dels store forskjeller mellom skolene, noe som er drøftet med de enkelte rektorene, og i felles ledermøter. Avgangsprøver Avgangselever våren 2011 hadde en fin økning i karakterer. Det er fortsatt stort avvik mellom karakterer i matematikk, standpunkt og eksamen. Det kan være flere grunner til det, og det er noe kommunen må jobbe videre med. Barnehage Seksjonen har valgt å ha med et kapittel om barnehage for å synliggjøre barnehage som en del av det totale tilbudet for barn og unge i kommunen. Denne gangen har vi hatt fokus på barnehagens deltakelse i den kommunale KRAFT satsinga. Side 4 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål 1. Heve andelen faglærte i barnehage og skole. 2. Rekruttere og beholde skoleledere 3. Igangsette traineebasert lærerutdanning 4. Ha en rekrutteringspatrulje for undervisning som besøker lærerutdanningsinstitusjoner Det er flere grunner til økt årsverk ved skolene. Vi har mange skoler, der fem av skolene har under 100 elever. Dette utløser behov for flere lærere, selv om klasser blir slått sammen og det er færre elever på skolene. Minimumstimetallet som er bestemt i LK 06 legges som grunn for tildeling av ressurser. I tillegg er det en rekke tildelinger som gjøres utover timer til opplæring. Departementet har ved flere omganger økt timetall til elever og lærere i skolene. Til sammen er det økt 4 t/u på småskoletrinnet som er lagt til i fag- og timefordeling. Videre er det satt inn timer til økt lærertetthet på småskoletrinnet, til sammen 152 årstimer. Samlet gir økte rammer fra nasjonalt hold, behov for flere lærere. I timetallet ligger også 76 årstimer til fysisk aktivitet på 5.-7.trinn og leksehjelp for 1.-4.trinn der hver elev får 8 t over 4 skoleår. Det er fortsatt en høy andel elever som får spesialundervisning på skolene. Samlet er det 13,8 % andel elever som har spesialundervisning i Meløy. Av disse er bortimot 2/3 av enkeltvedtak om spesialundervisning tildelt gutter. Fra 2000/01 har behovet for spesialundervisning hatt en kraftig økning. Det er en kraftig økning på elever som har store og vedvarende hjelpebehov. Denne elevgruppa trenger øremerkede ressurser for å få et likeverdig tilbud i skolen. Ressursen må være av en slik art at det gir rektor en forutsigbarhet knyttet til ressursomfang gjennom alle skoleårene. Side 5 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

6 Elever med store og sammensatte vansker, må ofte ha egen pedagog og assistent/fagarbeider for at vi skal kunne gi et tilbud som er i samsvar med elevenes behov. Nasjonale og lokale føringer for ressurser til blant annet kontaktlærere, rådgivere, IKT ansvarlige, teamledere tas ut av den totale rammen for skole. Tiltak 1. Ny ressursmodell for ressurser til skolene er tatt i bruk. Modellen skal evalueres i Rekruttering til lederstillinger må prioriteres gjennom studietilbud Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Meløy kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Sammen med skolene og barnehagene hadde vi tidlig utlysning av stillinger for de fleste av skolene og barnehagene i kommunen. Enga skole som hadde stor andel ufaglærte, har fått ned andelen ufaglærte. Tiltakene rektor på skolen gjorde, var tidlig utlysning samt god kontakt med aktuelle søkere gjennom hele tilsettingsprosessen. Dette har vist seg å gi resultater, og bør være et tiltak alle enhetsledere har som utgangspunkt. Også der styrerne har vært bevisst kontakten med aktuelle søkere for å sikre seg kvalifisert personale, har det gitt gode resultater. Styrer på Reipå barnehage har hatt denne strategien. Arbeid med rekruttering gir resultater, både på kort og lang sikt. Seksjonen har etablert en rekrutteringspatrulje som i første omgang skal på Universitet i Nordland. Meløy kommune var representert på den lokale utdanningsmessa som ble avholdt i Ørnes i oktober Sammen med personalavdelingen og seksjon omsorg, har vi fokus på strategisk kompetansestyring. Meløy kommune har deltatt i et KS nettverk for strategisk kompetansestyring i Vi har satt i gang arbeid med å utarbeide plan for strategisk kompetansestyring. Planen ferdigstilles i Seksjon undervisning ser fordelen med å ha felles satsing på kommunalt nivå, der vi sammen kan lage noen prinsipper og styringer for framtidig kompetansebehov og strategi som alle er kjent med. Meløy kommune har vansker med å rekruttere til rektorstillinger i Meløy. Siste år er rektorstillingen på Glomfjord skole lyst ut to ganger. Samtidig har vi engasjert et rekrutteringsfirma for å bistå oss i arbeidet. Verken utlysning eller aktivt arbeid med å finne aktuelle personer har gitt resultater. For vikariat på Halsa skole var det kvalifiserte søkere, og det er tilsatt rektor i vikariat der. De siste årene har det ikke vært mange søkere til administrative stillinger i skolen. Det skaper en del utfordringer for å få et stabilt lederskap i skolen. Seksjonen må sammen med administrasjonen i kommunen og RKK Salten vurdere tiltak og grep for å få kvalifiserte søkere til stillingene. I det videre må vi fortsatt ha fokus på å rekruttere og beholde kvalifisert personale i barnehager og skoler. Tiltak: 1. Rektorer tilbys å ta rektorskole 2. Tilbud om videreutdanning framtidige skoleledere 3. Videreutdanning for lærere Side 6 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

7 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål Ikke utarbeidet lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering En medvirkende årsak til at Meløy kommune har færre elever pr lærer, er den desentraliserte skolestrukturen. Vi har mange skoler med til dels små klasser/grupper. Ressurs til spesialundervisning bidrar også til at Meløy kommune har færre elever pr lærer. Lærertetthet må også ses i sammenheng med punktet ovenfor, med økte timer i skolen. Meløy kommune har vært på omtrent nivå i forhold til lærertetthet de senere årene. Side 7 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

8 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Ikke utarbeidet lokale mål Side 8 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

9 Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

10 Vurdering Vi ser at elevene trives bedre sammen med lærerne på barnetrinnet, og er på samme nivå som forrige år på ungdomstrinnet. Resultatene varierer mellom skolene. Det er viktig for de skolene som har lavt skår på området, å jobbe med punktet for å sikre seg at elevene trives sammen med sine lærere. Det er tidligere poengtert hvor viktig det er at elevene trives i klasserommet sammen med sin lærer. Kommunen har fortsatt fokus på relasjonskompetanse og vurdering for læring. Høsten 2011 var Inge Eidsvåg invitert til felles kursdag knyttet til tema relasjonskompetanse i barnehage og skole. Kurset har relevans i forståelsen av betydningen for å være leder i relasjon med barn og unge. Tiltak 1. Utarbeid lokale mål innen området 2. Utvikle større kompetanse for hvordan bygge opp relasjonelle og sosial kompetanse blant elever og voksne Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål 1. Skolene i Meløy skal være en god arbeidsplass for elever og ansatte. 2. Barnehager, skoler, fritidsmiljøer og andre steder der barn og unge oppholder seg er mobbefrie soner. 3. Det skal foreligge en handlingsplan for godt skolemiljø ved alle enheter. - Fokus på det forebyggende arbeid. - Vektlegging på å styrke barn og unges sosiale kompetanse. - Planen skal inneholde rutiner for tiltak når mobbing oppdages. 4. Elevundersøkelsen skal gjennomføres på alle skoler og skal være et verktøy for arbeidet mot mobbing. Side 10 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

11 Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

12 Vurdering Mens det er en nedgang på tilbakemeldinger fra elever om mobbing på ungdomstrinnet, er det økning på barnetrinnet. Tallene fra skolene viser at det er økning på de fleste skolene. Sammen med enhetslederne må dette følges opp i det videre. Innen utgangen av februar skal alle skolene ha gjennomført ny elevundersøkelse. Arbeid med mobbing skal være et kontinuerlig arbeid i skolen. Alle skolene er forpliktet til å utarbeide en plan mot mobbing. Planen skal si noe om hvordan skolen jobber forebyggende med mobbing, og hvilke grep skolen gjør når mobbing inntreffer. Skolene skal også ha en plan for sosial kompetanse. I Meløy har ikke alle skolene utarbeidet en plan mot mobbing, eller at planen ikke er revidert de siste årene. Dette må skolene jobbe med i Seksjonen har ikke vært tilstrekkelig påpasselig med oppfølging av resultatene etter elevundersøkelsene. Tema har vært drøftet på ledermøter, men vi har ikke gått tilstrekkelig inn i resultatene og drøftet dette i rektorkollegiet. Dette vil vi sette på dagsorden på ledermøter framover. Alle skolene skal i halvårsrapportene til seksjonen orientere om prosesser knyttet til arbeid med oppfølging av resultatene. Ørnes skole som hadde stor andel mobbing i undersøkelsen i 2010, har lagd en plan for sosial kompetanse og mot mobbing. Gjennom det aktive arbeidet på skolen, både blant elever, foreldre og i personale, gir elevene tilbakemelding om mindre mobbing. Meløy kommune har vedtatt og underskrevet Manifest mot mobbing. Dette forplikter barnehagene og skolene i arbeidet for å forebygge mobbing. Tiltak 1. Påse at alle skolene har plan mot mobbing 2. Påse at alle skolene har plan for sosial kompetanse 3. Oppfølging av resultatene fra seksjonsnivå og skolenivå 4. Sikre at meldinger om mobbing tas opp raskt og på laveste nivå, og at alle parter involveres i arbeidet med å hindre mobbing. 5. Skolene må fatte enkeltvedtak etter 9a Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål 1. Det må skapes en arena for gode relasjoner mellom elev og lærer. 2. Alle elever har krav på å bli møtt med positive forventninger ut i fra deres ståsted. 3. Elevene må bli stilt overfor realistiske krav og utfordringer. 4. Faglig støtte og veiledning skal både skje kontinuerlig, og i forbindelse med utviklingssamtaler og halvårsrapporter. Side 12 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

13 Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

14 Vurdering Kommunens satsing på relasjonell kompetanse og individvurdering går direkte inn i dette punktet og de fokusområdene vi har valgt. Elevene på både 5. og 10.trinn gir tilbakemelding om at de opplever større faglig veiledning enn forrige år. Samtidig jobber alle skolene med individvurdering. I dette inngår framovermelding for hvordan eleven best kan lære. Det innebærer at eleven for en tilbakemelding fra læreren på oppgaver som er gjort, der de sammen ser på hva er gjort, og hvilke grep eleven må gjøre for å ha en fortsatt utvikling i faget. Tiltak: 1. Vurdering for læring med fire viktige prinsipper for god underveisvurdering implementeres i alle skolene 2. Fortsatt kompetanseheving/nettverksoppbygging innen område Vurdering for læring. 3. Deltakelse i nasjonalt prosjekt Vurdering for læring Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Ikke utarbeidet lokale mål. Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

15 Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tilbakemeldingene fra elevene på 7.trinn viser at de opplever større grad av mestring. På ungdomstrinnet er det lik tilbakemelding fra forrige år. Det er ofte en sammenheng mellom faglig veiledning og elevens følelse av mestring. Dette er noe vi i samarbeid med skolene vil jobbe videre med. Gjennom jevnlig dialog og i underveisvurderinga kan vi jobbe med å utvikle elevens mestring i skolen. Tiltak 1. Elevsamtalen tas i forhold til underveisvurdering i fag 2. Tilpasse opplæringa til elevens forutsetninger Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

16 Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her foreligger kun resultatene fra elevene på 10.trinn. Elevene sier at de opplever stor grad av faglig utfordring. I det ligger det at lærerne tilrettelegger og har en variasjon i opplæringa slik at den tilpasses den enkelte elev. De fleste elevene trives i skolen og med de oppgavene de jobber med. Samtidig har vi en elevgruppe som ikke finner seg til rette og som skaper utfordringer for både skolen og seg selv. Oppgaven for administrasjonen og skolene blir i større grad å se til at vi tilpasser opplæringa slik at elevene lykkes, og at de mestrer. Ørnes og Glomfjord skoler deltar i NY GIV satsinga der elever på 10.trinn gis en ekstra mulighet for å gjennomføre grunnskolen. Tilbudet gis i norsk og matematikk fra januar til juni. Målgruppa er 10 % av de svakeste elevene uten IOP. Utvelgelsen skjer ved at skolen gjør en henvendelse til elever i målgruppa og som ikke har spesialundervisning. Elevene og foreldrene skal bekrefte deltakelse i NY GIV. Elevene skal også få muligheter for sommerjobb og deltakelse i 2 ukers forkurs i regi av Meløy videregående skole. Fra høsten 2012 innføres valgfag i skolen. Dette gir elevene muligheter til å velge mellom ulike valgfag, som skolen tilbyr. Tiltak: 1. Innføring av valgfag på ungdomstrinnet 2. Alle de store ungdomsskolene deltar i NY GIV fra skolestart 2012 Side 16 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

17 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 1. Elevene skal lære å lese innen utgangen av 1.klasse 2. Bidra til å øke leseforståelsen for elevene Side 17 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

18 Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Arbeidet med satsing på lesing, synes å gi resultater. Vi har enda flere elever på nivå 3, noe som indikerer at måten skolen jobber på, gir resultater. Her ser vi at felles satsing i barnehage og skole med fokus på språk- og begrepsutvikling i barnehagen, gir resultater i skolen. Barnehagenes bevisste arbeid på området, gir skolene et bedre utgangspunkt i begynneropplæringa. 1. Lesetrappa brukes i barnehage og skole 2. Fortsatt kompetanseutvikling i barnehage og skole innen språkutvikling og lesing Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

19 Lokale mål 1. Få flere elever på nivå 4 og 5 i lesing på 8.trinn Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Samlet er det en positiv økning når det gjelder leseforståelsen for elever på ungdomsskolen. Det er variasjoner i resultatene mellom skolene. Glomfjord skole skriver i sin rapport at de har lagt klare planer slik at elevene som i dag er på 8.trinn får økt sitt mestringsnivå når de kommer på 9.trinn. Ørnes skole rapporterer at elevene på 9.trinn er på landsnivå i lesing, mens det på 8.trinn er en jobb å gjøre. På Enga skole er også resultatene på ungdomstrinnet høye. Alle skolene rapporterer om at det brukes tid til forberedelser før gjennomføring av nasjonale prøver. Elevene er kjente med formen og prøvetypen. Elever som sliter med motivasjonen, bør få en pause for å fullføre prøven og besvare alle oppgavene. Tiltak: 1. Lesetrappa brukes i barnehage og skole 2. Deltakelse i nasjonalt prosjekt med satsing på ungdomstrinnet, fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Side 19 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

20 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

21 Vurdering Oversikten viser at vi har mange elever på nivå 1. Dette er en ikke ønsket situasjon, noe administrasjonen og skolene må gripe fatt i. Det gledelige er at vi har en liten økning på nivå 3. Gjennom RKK Salten har skolene i Meløy fått tilbud om å bruke Kai Bråthen fra Sørfold som inspirator for matematikkopplæringa på barnetrinnet. Flere av skolene har tatt initiativ til å invitere han til skolen. Newtonrommet er etablert, og skolene kan nå få et godt og variert tilbud innen matematikk/realfagssatsinga ved å være på Newtonrommet. Skolene kan også bruke Newtonrommene i RKK Salten området. Tiltak 1. Gjennomgang av resultater i ledermøte med rektorene 2. Kompetanseheving knyttet til matematikkopplæring, nettverk knyttet til matematikk ungdomstrinnslærerne. 3. Bruke Newtonrommet i matematikkopplæringa/realfagsatsinga Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 21 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

22 Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Fra forrige år er det en større andel elever som i dag er på nivå 4 og 5, noe som er positivt. Samtidig ser vi at andelen elever på nivå 1 og 2 har økt. Dette er bekymringsfullt. For å heve nivået og interessen for matematikk i skolen, må vi sammen med rektorene vurdere hvilke grep vi som skoleeier og skole kan gjøre sammen. Sammen med Meløy videregående skole og lærer Anne Mari Jensen, har lærere på ungdomstrinnet i Meløy, Gildeskål og Rødøy vært med i et kompetansehevingsprogram i matematikk skoleåret 2011/12, og som fortsetter skoleåret 2012/13. Tiltaket oppfattes som positivt, og vi må vurdere å fortsette med tiltaket. Tiltak: 1. Gjennomgang av resultater i ledermøte med rektorene 2. Kompetanseheving knyttet til matematikkopplæring, samarbeid med Meløy videregående skole 3. Bruke Newtonrommet i matematikkopplæringa/realfagsatsinga 4. Deltakelse i nasjonalt prosjekt med satsing på ungdomstrinnet, fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Side 22 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

23 Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene fra engelsk er ikke publiserte, på grunn av tekniske problemer under gjennomføringa Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere Side 23 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

24 beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Siden forrige år, er det en større andel elever som er på nivå 1 og 2. Vi ser at det er færre elever på nivå 3, mens det på nivå 4 og 5 er forholdsvis jevnt fra tidligere år. I og med at flere elever er på nivå 1 og 2, er det grunn til å ha dette som tema i rektorkollegiet for å drøfte fagets plassering i skolen. Tiltak 1. Engelskfaget er tema i rektorkollegiet, fremme tiltak for å utvikle elevenes ferdigheter innen faget Side 24 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

25 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 25 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012

26 Vurdering Det er en for stort avvik i resultatene i matematikk, når det gjelder skriftlig eksamen. Det samme ser vi i engelsk. I norsk er det på nivå med landsgjennomsnittet, og i standpunkt er vi over landsgjennomsnittet. Variasjonene mellom karakterene i standpunkt og eksamen er for stort. Vi må se på årsakene til avviket, og jobbe med de funnene vi finner. Arbeid med vurdering og kriterier for vurdering må knyttes til avviket Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Meløy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 26 av 31 - Tilstandsrapport Meløy barnehager og skoler - mai 2012