VEDLEGG VRI Vestfold PROSJEKTPLAN Innsatsområde A Mikroteknologi/elektronikk Bakgrunn VRI har i årene 2007-2009 hatt tett samspill med NCE Micro- and Nanotechnology (NCE MNT) og Electronic Coast (EC). Vestfolds NCE MNT består av 3 delprosjekt: FoU hvor Høgskolen i Vestfold sterkt har utvidet sine utdanningsprogram innen master og PhD, og hvor NCE MNT planla og startet bygging av FINsenteret i tilknytning til Høgskolen. FIN = Forskning Industri Nyskaping MTI, MicroTechInnovation som er et aksjeselskap hvis visjon er å bidra til økt kommersialisering og innovasjon for teknologiprosjekter Electronic Coast (EC) nettverket med ansvar for klyngeutvikling I NCE Det arbeides generelt for å støtte opp mot NCEs hovedmål og strategier. Høsten 2009 ble det ansatt ny delprosjek for VRI delprosjekt A Mikroteknologi/elektronikk, igangsatt nye VRI-aktiviteter og nye bedrifter kom med i VRIporteføljen. Samarbeidet med EC og NCE fortsatte og i delprosjektets arbeidsgruppe inngår også leder av EC. Det er forventninger i nettverket om at aktiviteter initiert av VRI i fase 1 fortsetter i fase 2, da man opplever at VRI har utfylt NCE MNT på områder som kompetanseheving, innovasjon og bedriftsutvikling. I siste driftsår fase 1, har Mikroteknologi/elektronikk jobbet med markedsføring og gjennomføring av prosjekkurs hvor bedrifter fra alle de tre klyngene er invitert til å delta. Ca 1000 bedriftstimer fordelt på 3 kursmoduler med 35 deltakere er registrert på denne aktiviteten. Det er jobbet videre med kompetansestyringssystemet SkillStation som også skal tilbys bedrifter i alle tre klyngene. Fire av bedriftene som er engasjert i VRI har søkt og fått BIOmidler hos NAV til intern kompetanseheving. bidrar med veiledning i søknadsskriving og kompetansedeling mellom bedriftene. Nytt team i Electronic Coast - Team Nyskaping - er under planlegging. Vestfold Kompetanse, elektronikkbedriftenes eget opplæringskontor, markedsfører ingeniørog teknologiutdanning i fylkets ungdomsskoler i samarbeid med HiVEs avd for tekniske og maritime fag Utfordringer Bedrifters resultatkrav gjør at man kontinuerlig må vurdere hva som er lønnsomme leveranser uten å gå på bekostning av kvalitet og miljøkrav. Et område man anser å kunne redusere kostnader er innen ledelse av ressurs- og tidsbegrensede oppgaver som for eksempel prosjektoppdrag. Også veletablerte bedrifter ser at mer effektiv ledelse av salgs- og utviklingsprosjekter er et område man trenger mer kunnskap om og utvikling på. Siden tidlig 1990-tallet har etableringstakten vært svært lav mht typiske elektronikkbedrifter i vårt fylke. I stedet for kun å måle industrisuksesser i antall nye (elektronikk)virksomheter så 1
ønsker vi parallelt å fokusere på uutnyttede utviklingspotensialer i eksisterende bedrifter. 80 % av skapte verdier/produksjonen i Vestfolds elektronikkbedrifter eksporteres. I møter med de globale konkurranseutfordringene, som virksomhetene alltid står overfor, er det viktig at man kontinuerlig vurderer egne arbeids- og produksjonsmetoder og sikrer at disse er optimale og kostnadseffektive. Ved å dele erfaringer og lære av hverandre har vi tro på at vi kan få til enda flere og bedre lønnsomme leveranseprosjekter som igjen generer økt etterspørsel og flere arbeidsplasser. Teamorganisering i nettverket er for oss en nyttig arbeidsform vi har gode erfaring med gjennom flere år. Deltakere med sammenlignende oppgaver fra flere bedrifter møtes regelmessig til arbeidsmøter og/eller seminarer for å lære av hverandre og for å bygge eget fagnettverk utenfor egen bedrift. EC har flere veletablerte aktive team, innen for eksempel HR, produksjonsledelse og pakking /innkapsling av mikroelektronikk. Klyngen har ikke ressurser til drift og oppfølging av nye team. Følgende nye team ønskes etablert i VRI Vestfold fase 2: 1) Team Utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene 2) Team Produktinnovasjoner med fokus på stimulering til økt FoU Mål og hovedstrategier NCE MNT har følgende visjon og mål: Hovedmålet er å bidra til økt vekst i klyngen i et avverdens raskest voksende og mest konkurranseutsatte industribaserte markedssegmenter. Hovedstrategiene for å oppnå dett er: Videreutvikle det regionale nettverket for å få størst mulig synergieffekter av klyngens kompetanse, og hjelpe bedrifter uten internasjonal orientering ut på det internasjonale markedet. Videreutvikle det nasjonale og internasjonale nettverket, slik at samarbeidet med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer utvikles videre. Klyngen skal profileres nasjonalt og internasjonalt som et ledende industri- og forskningsmiljø innen dets fokusområder Initiere økt produktutvikling som grunnlag for kommersialisering Initiere økt teknologiaktivitet og FoU for klyngens bedrifter Gjennomføre trendanalyser og strategiprosesser med klyngens bedrifter Delmål VRI Vestfold 1. Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 2. Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering. 3. Økt tilgang på kompetent arbeidskraft. 4. Økt forskning med relevans for næringsmiljøene innen innovasjon, organisasjon, nettverk og regionalutvikling. Gjennomføring og virkemidler I innsatsområde A arbeides det for å nå VRI Vestfolds delmål og noen av NCEs delmål 2
Aktiviteter som igangsettes skal oppleves som nyttige umiddelbart: Har man en idé til prosjekt kan dette sjekkes ut med potensielle partnere i et møte der og da, med mål om å skrive forprosjektsøknad i løpet av en dag. Forprosjekter leder til søknad om FoU-prosjekter Fagmøter og nettverksmøter arrangeres jevnlig og nye deltakere ser at nettverk gir varige tillitsforhold med muligheter for utvikling av nye eller egne bedriftsporteføljer. EC tilbyr nye team som ivaretar samhandling innen flere fagområder, nå rekruttering og FoU Kursporteføljen innen innovasjons- og prosjektledelse er et kontinuerlig tilbud og tilbys i en form som er gjennomførbar ifht bedriftens liv og den ansattes arbeidshverdag. Kompetansestyringssystemet kan brukes til e-læring av internkurs, for komplette sertifiseringsoversikter og kompetansekartlegging. Kontakt student vs bedrift styrkes ved å legge til rette for regelmessige møteplasser og intensjonsavtaler om gjennomføring av studentoppgaver i bedrift VRI Vestfolds delmål oppnås gjennom aktiviteter angitt i tabell nedenfor: HOVED AKTIVITET VIRKE-MIDDEL RESULTATMÅL GJENNOM- FØRING ANSVAR Delmål 1: Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 1.A.1 Igangsette forprosjekter Nettverksbasert kompetansemeglin g, nettverks IGP og Gjennomføring av minst en nettverksbasert kompetansemegling og 2 og 3kv 2011-2013 1.A.2 Søke eksterne FoU midler 1.A.3 Vedlikeholde og utvikle møteplasser forprosjekter Forprosjekter, nettverks IGP og regional læringsarena Dialog, nettverks IGP og fire forprosjekt/år. Minst et kurs i søknadsskriving/år. Minst 4 søknader sendt til, Oslofjordfondet/ NFR, og 1 EU søknad hvor tema som energihøsting og smarte løsninger for lavere energiforbruk i nye produkter blir prioritert 15 nye medlemsbedrifter i EC, fem pr år. Iht EC/NCEs nye differensierte medlemstilbud 2 og 3kv 2011-2013 t leder t leder 2011-2013 Leder av EC og delprosjekt leder Delmål 2: Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering 2.A.1 Koordinering av team Dialog, nettverks IGP og læringsarena Team Utdanning og Team Produktinnovasjon er 2011-2012 Leder av EC og delprosjektle 2.A.2 Ta i bruk FoU Kartlegging og læringsarena etablert Minst tre bedrifter/år tar verktøyet 1, 2, og 4kv hvert år der tl eder 3
kompetansekartleggingsverktø y 2.A.3 Kurs i innovasjonsog prosjektledelse 2.A.4 Samhandling med klima- og miljøaktører dialog og nettverksrefleksjon Dialog, forprosjekt (SkillStation) i bruk Minst et kurs/ år i innovasjonsledelse og prosjektledelse sammen med de andre næringene i VRI Vestfold. Minst 10 deltakere fra fem bedrifter To prosjekter sammen med Vestfold energiforum og prosjektet Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp 3 og 4kv hvert år 2kv 2012-2013 Prosjek og delprosjektle der Regionalavd. Vestfold fylkeskomm une og delprosjektle der Delmål 3: Økt tilgang på kompetent arbeidskraft 3.A.1 Temakveld student-bedrift dialog og Gjennomføre minst en temakveld/år på HiVe sammen med Karrieresenteret og de 3.A.2 Student-Bedrift dialog og andre 6 hovedprosjekter og 3 masteroppgaver i bedriftene pr år 1kv 2011, 2012 og 2013 tl eder og avd TekMar HiVe 2011-2013 tl eder og avd Tek-Mar HiVe Organisering Det samarbeides med NCE og EC og HiVEs avdeling TekMar knyttet til gjennomføring av aktivitetene. Den dynamiske arbeids-/referansegruppen rundt delprosjektet opprettholdes. er Lill-Kristin Gundersen, Vestfold Kompetanse AS. I året 2009-2010 arbeidet følgende i gruppen: Tittel Navn Bedrift - Konsernsjef Merete Berdal Jotron - HR-Manager Per Harstad Vinghøg - Innkjøpssjef Frode Myhre Arctic Heating - Daglig leder Sissel Haugseth Electronic Coast - HR-Manager Lisbeth Cale Norspace - Daglig leder Torun Degnes TECHNI - Plansjef Ellen Åse Thu Norautron - HR- Consultant Jon Harald Espolin Johnson MARIS - HR-Manager Elfrid Moe Nielsen Sensonor Technologies - Manager Production/Planning Gunnar Flaatnes Kongsberg Maritime - Managing Director Bjørnar Tønnesen Mectro 4
Gruppens sammensetning med mange bedrifter representert har sikret forankring av planlagte aktiviteter og høy deltakelse ved gjennomføring. Alle deltakere ønsker å være med videre i fase 2. I tillegg har det vært ytterligere fire (utviklings)prosjeke i en referansegruppe som har arbeidet med kursportefølje innen prosjektledelse. De har representert Norspace, Jotron, Jotron Phontech og Vinghøg. Også disse fire deltar gitt fortsatt VRI program i Vestfold. Budsjett BUDSJETT 2011 2012 2013 TOTALT (tall i 1000 kr, inkl 25 % egeninnsats) Delmål 1 500 500 500 1 500 Delmål 2 500 500 500 1 500 Delmål 3 300 300 300 900 SUM 1 300 1 300 1 300 3 900 PROSJEKTPLAN Innsatsområde B Vannrenseteknologi Bakgrunn VRI har tatt initiativ til og bidratt betydelig i utvikling av Vannklyngen gjennom aksjonsforskning. I CWN-Vannklyngen samarbeides det om rekruttering, kompetanseutvikling, økt utdanningskapasitet, markedstilgang nasjonalt og internasjonalt, forskning og produktutvikling. Vannklyngen var Arena finalist i 2009, søker på nytt i 2011. Vannklyngen ble fusjonert med bransjeorganisasjonen Clean Water Norway i mai 2010 til CWN-Vannklyngen. Samarbeidet mellom bedriftene er betydelig og egeninnsatsen fra bedriftene i 2009 utgjorde hele 2,2 mill nok. Utfordringer Det er enormt behov for rent vann nasjonalt og globalt, men liten kjøpekraft hos mange av de gruppene som trenger det mest. Videre har det store fokuset på klimaproblemet redusert fokuset på andre typer miljøproblemer, for eksempel utslipp til vann, nasjonalt og internasjonalt. Bare i Norge antar Folkehelseinstituttet at 300 000 sykefraværsdager/år skyldes forurenset drikkevann. Det er stort underskudd av ingeniører og sivilingeniører innen fagområdet regionalt og nasjonalt. Deler av bransjen er basert på relativt gammel teknologi. Videre har bransjen som helhet hatt relativt lite bruk av FoU og lav kompetanse på søknader og bruk av støtteordninger i virkemiddelapparatet. Vannklyngen har bidratt betydelig til økt samhandling innen næringen og mellom næringen og FoU regionalt. Klyngen mangler ressurser til drift og oppfølging av tiltak og utvikling av igangsatte team og trenger langsiktig samarbeid med utdanningsinstitusjonene og stimulering til økt FoU og innovasjon. Mål og strategier CWN Vannklyngens visjon er å framstå som internasjonalt anerkjent kompetanse- og bedriftsmiljø for vannbehandling. Hovedmålet er å styrke verdiskaping i bedriftene gjennom å legge til rette for økt verdiskaping og fremtidsrettet teknologi og organisering i bedriftene. 5
Delmål VRI Vestfold: 1. Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 2. Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering. 3. Økt tilgang på kompetent arbeidskraft. 4. Økt forskning med relevans for næringsmiljøene innen innovasjon, organisasjon, nettverk og regionalutvikling. Strategiene for å oppnå dette er å videreutvikle en velfungerende næringsklynge der bedriftene samarbeider og konkurrerer (Coopetition) med hverandre, og i økende grad tar i bruk FoU. Dette skal gjøres ved bruk av nettverks refleksjon, nettverks IGP, nettverksbasert kompetansemegling, FoU kartlegging, 1-2 nye virkemidler, samt de fleste VRI virkemidlene i programplanen for 2011-2013. Tradisjonell kompetansemegling skal ikke benyttes. Gjennomføring og virkemidler HOVED AKTIVITET VIRKE-MIDDEL RESULTATMÅL GJENNOM- FØRING Delmål 1: Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 1.B.1 Fyrtårnprosjekter 1.B.2 Igangsette forprosjekter 1.B.3 Søke eksterne FoU midler 1.B.4 Fagseminar for PHD studenter og bedrifter 1.B.5 Stimulere bedriftene til bruk av nærings PhD 1.B.6 Vedlikeholde og Nettverksbasert komp.megling, nettverks IGP, personmob., forprosjekter Nettverksbasert komp.megling, nettverks IGP og forprosjekter Forprosjekter, nettverks IGP og regional læringsarena Dialog, nettverks IGP, læringsarena og nettverks refleksjon Forprosjekter Dialog, nettverks IGP, Team internasjonalisering igangsetter fyrtårnprosjekt i 2011 og team produktutvikling sitt fyrtårnprosjekt i 2012 Gjennomføre minst en nettverksbasert komp.megling og fem forprosjekt/år. Majoriteten av forprosjektene initiert av bedriftene, minst ett/år fra forskere på HiVe Minst er kurs i søknadsskriving/år. Minst 8 søknader sendt til Oslofjordfondet, 4 søknader til NFR og 2 EU søknader Minst en samling for PhD studenter i vannfag på UMB pr år arrangeres som et kombinert fagseminar for bedriftene Lyse ut 2 stipend/år for å forberede søknad. Innen 2013 er minst to ansatte i gang med nærings PhD CWN-Vannklyngen har høyt egeninnsats fra 3kv 2011 ANSVAR Teamleder og prosjektled er forprosjekt Klyngekoo rdinator i 6
utvikle infrastruktur og møteplasser 1.B.7 Koordinering av team 1.B.8 Planlegge mål og strategier for 2012-2016 prosjektgenerator og læringsarena Dialog, nettverks IGP og Foresight og prosjektgenerator bedriftene, minst en nyhet/uke på hjemmesiden, minst fire nettverkssamlinger/år og nettverkskoordinator i Tønsberg Utvikling Minst 4 aktive team. En teamleder ansatt i deltidstilling på HiVe Fullføre foresight prosess i 2011. Lage et dokument som beskriver mål, strategier og aktiviteter i 2012-2016. Søke Arena i 2011 1kv2011 3kv 2011 TU Teamleder Vannklyng ens styre Delmål 2: Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering 2.B.1 Team Produktinnovasjon Dialog, og læringsarena 2.B.2 Samhandling med klima- og miljøaktører 2.B.3 Kurs i innovasjonsledelse og prosjektledelse 2.B.4 Ta i bruk kompetansekartleggingsverktø y 2.B.5 Team internasjonaliserin g Dialog, forprosjekt dialog og nettverks refleksjon FoU Kartlegging og læringsarena Dialog, nettverks IGP og læringsarena Teamleder 20 % stilling. Bruke SIMSAM labprosessen med MTDI på HiVe. Minst en fagdag/år. Fyrtårnprosjekt, se 1.B.1 To prosjekter med energiforum og prosjektet Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp Minst et kurs/ år i innovasjonsledelse og prosjektled. med de andre næringene. Minst 10 deltakere fra fem bedrifter Minst fire bedrifter/år tar verktøyet (Skillstation) i bruk Bedriftene samarbeider i det internasjonale vann nettverket EUCETSA, og deltar sammen på minst 2 konferanser/år. Minst to utenlandskontorer er åpne for alle bedriftene. Fyrtårnprosjekt, se 1.B.1 3kv 2011 3kv 2011 og teamleder Klyngekoo rdinator i TU Teamleder Delmål 3: Økt tilgang på kompetent arbeidskraft 3.B.1 Temakveld student - bedrift dialog og Gjennomføre minst en temakveld/år på HIVE sammen med karrieresenteret og de Virkemidd elansvarlig 7
3.B.2 Rekruttering dialog og andre næringene i VRI Vestfold Øke studieplasser for siv.ing i vann & miljø på UMB er fra 12 til 20. Valgfag i vann- og miljøteknikk er innført på HIVE med minst 20 studenter Organisering CWN Vannklyngens sekretariat driftes av Tønsberg Utvikling med støtte fra Innovasjon Norge og VRI. er Anne H. Gausdal, HiVe. CWN-Vannklyngen har fem aktive team i 2013 og minst to av disse driftes av VRI. Teamleder for produktinnovasjon er frikjøpt i 30 % stilling fra sin stilling i en av bedriftene for å lede teamet og bistå bedriftene i innovasjonsprosesser og med søknadsskriving. CWN- Vannklyngen disponerer tre kontorer ved FIN senteret på HiVe og i tillegg til delprosjek og teamleder for PI brukes kontorene av ansatte i 10 av medlemsbedriftene. Det er utviklet et godt samarbeid med HiVEs avdeling TekMar, HiT og UMB om utdanning og forskning. Budsjett BUDSJETT 2011 2012 2013 TOTALT (tall i 1 000 kr inkl 25 % egeninnsats) Delmål 1 1000 900 800 2 700 Delmål 2 600 600 600 1 800 Delmål 3 300 200 100 600 SUM 1 900 1 700 1 500 5 100 PROSJEKTPLAN Innsatsområde C Energi og Maritim Engineering Bakgrunn Energi og maritim engineering er et innsatsområde i VRI fase 1 2007-10. I denne perioden er nettverksorganisasjonen Engineering Coast (ECO) etablert. I 2008 sysselsatte bedrifter innen energi og maritim sektor ca 2600 mennesker i Vestfoldsregionen. Medlemsbedrifter i ECO fra august 2010 er NLI, Kongsberg Maritime Engineering, GL Noble Denton, Rambøll Oil & Gas og Det Norske Veritas. Hver bedrift er representert i styringsgruppen. Leder for styringsgruppen er Pål Evju (Det Norske Veritas). ECO ser mulighetene for samarbeid innen ikke konkurransevridende områder som kan bidra til å gjøre bedriftene mer konkurransedyktig og ledende innen visse områder. Det er etablert flere team eller forum på områder bedriftene synes er viktige, som f. eks samarbeid om å utvikle felles engineeringsverktøy. Gjennom samarbeid med Hi Ve skal det sikres forskningsaktivitet og infrastruktur som er relevant for næringen. Maritim teknologi, drift og innovasjon (MTDI) er etablert som et nytt 8
strategisk satsingsområde på HiVe, og 20 studieplasser på masterstudium i MTDI er finansiert, og en massiv oppbygging av kompetanse- og forskningsmiljø pågår. ECO vil videreutvikle samarbeider med HiVe i oppbyggingen av MTDI, slik at faginnhold og FoUkompetanse blir relevant for regionalt næringsliv. Det er av stor interesse fra både student, bedrifter og faglig stab til å styrke dette samarbeidet. Utfordringer Kundene krever i økende grad nøkkelferdige leveranse. Dette bidrar til endrede konkurranseforhold for bedriftene og høyere fokus på mulige samleleveranser. Det er stort fokus på sikkerhet, risiko, miljø og gjennomløpstid i næringen og den internasjonale konkurranse er sterk. Gjennom samarbeid vil bedriftene kunne styrke sin konkurranseposisjon og regionen sin attraksjonskraft på viktige ressurser. De maritime engineerings bedriftene har høy synlighet i Vestfold, mens nettverket ECO og det samarbeidspotensialet som ligger i dette, har lav synlighet både i regionen og nasjonalt. Det ligger et stort uutnyttet potensial for blant annet en styrket konkurranseposisjon gjennom økt samarbeid på strategisk viktige områder. En tydeligere profil og bedre markedsføring av nettverket i fylket, vil bl. a. gjøre det lettere å rekruttere relevant personell også fra andre geografiske områder. Bedriftene har i liten grad erfaring fra spesifikt samarbeid med forskere og FoU-institusjoner. I tillegg er det blant medlemsbedriftene liten tradisjon for å drive med eksplisitt intern forskning og utvikling. Samtidig antas det at ny kunnskap og forskning vil påvirke konkurransefortrinnet til hver enkelt bedrift og miljøet samlet i fremtiden. Derfor er det en ambisjon for ECO å påvirke bedriftene til å se muligheter i samarbeid med FoU-institusjoner og å bruke mer FoU i egne utviklings- og forbedringsprosesser. Mål og strategier Visjon for ECO er: "Å fremstå som Norges mest attraktive og fremtidsrettede næringsklynge innen engineering for energi og maritim sektor" og delmål er: 1. Styrke klyngens attraksjonsverdi. 2. Øke klyngens innovasjonstakt. 3. Nettverksbygging og etablering av møteplasser. ECO ønsker også å være talerør for næringen ovenfor kommunen og andre relevant offentlige institusjoner og bidra til at regionen blir kjent som et attraktivt høykompetanseområde for oppdragsgivere, for forskermiljøet, for arbeidstagere og for investorer. For å øke klyngens innovasjonstakt er det en målsetning å søke prosjekter og midler blant annet fra Forskningsrådet, Regionale forskningsfond og Innovasjon Norge, herunder Arena Målene for ECO nås gjennom VRI Vestfold og hovedaktivitetene angitt under: HOVED AKTIVITET VIRKE-MIDDEL RESULTATMÅL GJENNOM- FØRING ANSVAR Delmål 1: Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 9
1.C.1 Informasjon om FoU-fin.muligheter 1.C.2 Identifisere og gjennomføre innovasjons- og FoU prosjekter 1.C.3 Delta på messer/arr. nasjonalt 1.C.4 Utvide ECO/nettverket med flere SMB bedrifter Læringsarena Forprosjekt, nettverksbasert Kompetansemeglin g, Nettverks IGP Oppdatert oversikt på web over FoU-fin. kilder 9 forprosjekter, 2 Oslofjordfondet + 4 NFR, 4 skattfunn Læringsarena En pr år, til sammen 3 Forsight, læringsarena 5 nye bedrifter pr år i nettverket, til sammen 15 Delmål 2: Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering. 2.C.1 Se på mulighet for samhandling om personell og organisatoriske løsninger Dialog, Innleiepool med kompetanse til flere bedrifter. 2.C.2 Kurs i innovasjonsled./ prosjektledelse spesielt for SMB. 2.C.3 Ta i bruk komp.- kartleggingsverktø y for nye medl. i ECO dialog, nettverks refleksjon FoU Kartlegging og læringsarena Delmål 3: Økt tilgang på kompetent arbeidskraft. 3.C.1 Delta på og karrieredager, med dialog HiVe 3.C.2 Forsterke samarbeidet med HiVe /MADI 3.C.3 Gjennomføre temakveld studentbedrift mobilitet dialog og Minst et kurs/ år i innovasjonsledelse og prosjektled. Minst 10 deltakere fra fem bedrifter Minst 2 bedrifter/år tar verktøyet (Skillstation) i bruk 6 Master / bachlor oppgaver pr år, 1 NæringsPhD 2 prof II stillinger / bruk av fagpersoner i bedrift i undervisning 1 til 2 pr. år. Sammen med karrieresenteret. 3.C.4 Prosjektgenerator, Konsept for programmet. 10
Utvikle Traineeprogram/ prosjekthosp. 3.C.5 Gjennomføre Traineeprogram læringsarena, dialog og dialog og 2011 1-3 studenter pr år, 2012-13 Organisering er bindeleddet mellom VRI Vestfold og prosjektledelsen og ECO og deltar på styringsgruppemøtene til ECO. er Hallstein Bast, Grenland Group. Budsjett BUDSJETT 2011 2012 2013 TOTALT (tall i 1000 kr, inkl 25 % egeninnsats) Delmål 1 400 500 500 1 400 Delmål 2 400 500 500 1 400 Delmål 3 400 400 600 1 400 SUM 1 200 1 400 1 600 4 200 PROSJEKTPLAN Innsatsområde D Mat og andre næringer Bakgrunn I Innsatsområde D åpnes det opp for å arbeide med næringer som pr i dag ikke er definert som næringsmessige innsatsområder. Dette for å skape fleksibilitet og for å gjøre det mulig å fokusere på næringsområder som av regionen defineres som interessante eller og viktige i løpet av 2011-13. Prosjektene i D vil bli evaluert årlig med tanke på om de skal videreføres eller ikke. I Innsatsområdet D vil en skape dialog med et bredere utvalg næringsmiljøer i Vestfold omkring mulighetene som ligger i VRI. Virkemidler vil bli brukt der de bidrar til samhandling og innovasjon i aktuelle næringer. I fase 1 har VRI Vestfold hatt forprosjekter i Mat- og Kulturnæringer. I mat ble det vurdert å opprette et nettverk blant store bedrifter, noe det viste seg at det ikke var grunnlag for. Det fokuseres nå på samarbeid med VestfoldMat BA, et eksisterende nettverk av små produsenter med blant annet fokus på økologisk mat. Et viktig mål er å tilføre beredskap for innovasjon og generere nye FoU-prosjekter. Mat har ikke vært et eget hovedsatsningsområde innen VRI Vestfold i fase 1, men det har vært gitt finansiering til en forberedende kartlegging av feltet og utredning av muligheter for oppstart av VRI-aktiviteter siden høsten 2009. Utfordringer for matnæringen Vestfold er et ledende matfylke med et aktivt og mangfoldig produsentmiljø, flere nisjeprodusenter som har opparbeidet egne merkevarer og et samlet volum på produksjonen som er langt høyere enn fylkets relative størrelse skulle tilsi. Samtidig står produsentene 11
overfor en rekke utfordringer som det krever en ekstra innsats å løse, og potensialet for økt verdiskaping er stort. Næringsaktørene opplever virkemiddelapparatet som uoversiktlig og til dels utilgjengelig. Virkemiddelapparatet består av flere aktører som både hver for seg og samlet har som ambisjon å styrke den lokale matproduksjonen i Vestfold. Men det samlede tilbudet er ikke gjort tilgjengelig på en lettfattelig måte for produsentene, og det er heller ikke blant de ulike aktørene full oversikt over hva øvrige aktører kan tilby. Næringsaktørene har et suboptimalt produsentsamarbeid omkring salg og markedsføring. Det er fremdeles en tendens til at produsenter med sammenfallende interesser i for stor grad skjermer om seg og sitt. Distribusjon og omsetningskanaler ser ut til å være en felles problemstilling for mange av produsentene, og det er behov for samarbeidsallianser og nettverk som gjør at den enkelte produsent stiller sterkere i konkurransen og ved forhandlingsbordet. Det er på nasjonalt nivå økende etterspørsel etter kortteist mat med lokal identitet. Her har de store aktørene innen distribusjon i Vestfold i liten grad utviklet et tilbud, og logikken som ligger til grunn for disse aktørenes virksomhet er heller ikke lett forenlig med større lokalorientering. Det er stort behov for å utrede mulighetene for alternative distribusjonskanaler. Mål og strategier Innsatsen inn mot mat sorteres inn under VRI Vestfolds delmål 1 og 2: 1. Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 2. Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering. Satsningen på matnæringen planlegges i hovedsak å skje gjennom Vestfoldmat BA som er et eksisterende nettverk av produsenter. Til tross for at nettverket har eksistert noen år og har en rekke innovative aktører som medlemmer, har nettverket i mindre grad greid å initiere samarbeid om innovasjon Et viktig mål for den kommende søknadsperioden er derfor å tilføre nettverket økt kunnskap og kompetanse som gir økt beredskap for innovasjon og nyskaping. Dette er hovedstrategi for den første delen av den nye søknadsperioden. I andre del av perioden rettes fokus også på arbeidet med å generere FoU-prosjekter, samtidig som det finner sted en fortsatt kunnskapstilførsel. Se mer om dette i neste avsnitt. Gjennomføring og virkemidler HOVED VIRKE- AKTIVITET MIDDEL RESULTATMÅL GJENNOM- FØRING ANSVAR Delmål 1: Forbedre bedriftenes, høgskolens og nettverkenes innovasjonsevne og -vilje. 1.D.1 Igangsette forprosjekter Nettverksbasert kompetansemeglin g, Prosjektgenerator, forprosjekter Gjennomføre minst en nettverksbasert kompetansemegling og to forprosjekt/år. 1.D.2 Forprosjekter, Minst er kurs i 12
Søke eksterne FoU midler nettverks IGP, regional læringsarena søknadsskriving/år. Minst 2 søknader sendt til Oslofjordfondet per år. Delmål 2: Utvikle prosesser og kunnskap for å fremme produkt-, prosess-, organisatorisk-, markedsinnovasjon og internasjonalisering. 2.D.1 Bedriftsutviklingsprosjekter Dialog, forprosjekt og læringsarena Minst 1 bedrift/pr år m økt innovasjonsevne/ vilje, organisere for økt eff. og samhandling. Organisering Aktivitetene gjennomføres sammen med representanter fra produsentene gjennom Vestfoldmat BA, Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, HiVe, universitetsmiljøet på Ås, IN og andre representanter for virkemiddelapparatet. er Helge Svare, AFI. Budsjett og Finansiering BUDSJETT 2011 2012 2013 TOTALT (tall i 1000 kr, inkl 25 % egeninnsats) Delmål 1 250 250 250 750 Delmål 2 250 250 250 750 SUM 500 500 500 1 500 NOTAT HVORDAN KAN HØGSKOLEN STØTTE BEDRIFTERS OG KLYNGERS INNOVASJONSEVNE I EN LOKAL KONTEKST? Funn fra forskningen i den første VRI perioden i Vestfold (2007-2010) viser at bedriftene innoverer ved å nyttegjøre seg erfaringsbasert kunnskap i kombinasjon med vitenskapsbasert kunnskap. Bedriftene tilegner seg kunnskap og ideer gjennom eksterne eller globale nettverk som gir både tilgang til erfaringsbasert og vitenskapsbasert kunnskap som igjen er kritisk kunnskap for bedriftenes innovasjonsaktivitet. Dette viser en generell tendens hvor bedrifter knytter seg sterkere til internasjonale nettverk og dermed nyttegjører seg den globale teknologiske arbeidsdelingen. Ett annet moment i dette perspektivet er også betydningen av om bedriftene opplever seg teknologisk nære eller om de finner at avstanden er for stor i forhold til regional kunnskapsdeling. Det første fremmer økt regional samhandling, mens det andre skaper hindringer eller barrierer for ytterligere samarbeid. Bedrifter og bedriftsklynger gjennomgår ulike utviklingsfaser etter hvert som teknologien går fra ide til produkt til marked. Bedrifter eller klynger av bedrifter som tidligere har sett seg teknologisk nære både som samarbeidspartnere/konkurrenter opplever at klyngen/bedrifter gjennomgår utviklingsfaser som kan skape fragmentering av det industrielle fellesskapet. 13
Aktiv itet VEDLEGG VRI Vestfold 2011-13 Samhandlingsprosjekt ENDELIG Gjennom VRI prosjektet har bedriftene i de tre industrielle klyngene først og fremst adressert tiltak som er rettet mot å sikre bedriftenes tilgang til kompetanse. VRI har således lyktes svært godt med å koble de tre klyngenes behov for kompetanse med HiVe. De tre klyngene og deres medlemsbedrifter står imidlertid ovenfor svært ulike utfordringer når det gjelder å utvikle gode samarbeidsformer mellom bedriftene og med HiVe når det gjelder teknologisamarbeid for å øke innovasjonsevnen. Ikke minst er det utfordrende for bedriftene å omsette samspill i nettverkene til aktiviteter som er direkte relevante for deres kjernekompetanse og innovasjonsevne. Noe av forklaringen knyttet til disse utfordringene kan forklares ut fra global versus lokal/regional kunnskapsnettverk (globale buzz local piplines) og i hvilken grad bedriftene oppfater seg teknologisk nære hverandre (relatedness). Ett tredje moment som bør inngå i denne analysen er betydningen av bedriftenes og klyngenes utviklingsfaser. Det vil si at disse industrielle klyngene og bedriftene gjennomgår ulike utviklingsfaser. Hvor noen bedrifter befinner seg i ett voksende og spennende marked kan andre befinne seg i ett stagnerende og begrensende marked. Eksempelvis utviklet mikro- og elektronikk nettverket seg på 80-tallet med mange nystartet virksomheter som enten startet opp med basis fra en moderbedrift eller som en ren nystartet bedrift. Miljøet bar preg av ekspansjon i forhold til teknologisk plattform og nye markeder. I dag er situasjonen vesentlig annerledes med tilgang til få nye bedrifter og de også oppfatter seg forholdsvis ulike med hensyn til teknologisk plattform, markedsfokus og kunnskap. Basert på en modell utviklet av Lester og Sotarauta (2007) typologiseres regioner ut fra fire ideelle industrielle utviklingsstadier: 1) Utvikling av ny industri i regionen (entreprenørskap og nyskaping) 2) Tilflytting av ny type industri (eks. olje og gass industrien på Vestlandet) 3) Industriell diversifisering, dvs. den rådende industrien forvitrer, men teknologien spres til nye industrielle muligheter 4) Oppgradering av eksisterende industri, dvs. utvikling av nye produksjonsmåter og teknologiplattformer En region vil sannsynligvis mer eller mindre kjennetegnes av kombinasjoner av disse fire utviklingsstadier, men forfatternes poeng er at minst ett av stadiene vil kunne være mer gjenkjennelig enn andre. Forfatterne påpeker at et innovasjonssystem innehar en rekke andre elementer som også må samspill for å fremme økt konkurransekraft. Eksempelvis er regionale kunder/leverandører, finansieringsinstitusjoner, offentlige støtteapparat og programmer etc. I forhold til disse fire stadiene viste det seg at utdanningssystemets rolle og evne til å samarbeide i stor grad var betinget av hvilket stadium industrien befant seg i. Med utgangspunkt i de fire ideelle industrielle utviklingsstadier fant de også en sammenheng type aktivitet og hvilke stadier industrien befant seg i. Type 1. Ny industri Type 2. Tilflytting av industri Kompetansemegling Teknologiske støttefunksjoner Type 3. Industriell diversifisering Kultivere og utvikle teknologikoblinger Type 4. Oppgradering av eksisterende industri Spredning av teknologi 14
Fokus Offensive lpr politikk/verktøy Konferanser og workshop Foresight og beskrivelse av vekstpotensialet Skape entreprenørielle holdninger og felles identitet Entreprenørielle støtte virkemidler som inkubatorer etc. Tiltrekke seg kapital, ideer og talentfulle personer Utvikling av nye utdanningsprogrammer for å styrke arbeidskraftens relevans Utvikling av leverandørfunksjoner Utvikling av forum og møteplasser hvor aktører kan møtes Skape en felles identitet Tette strukturelle hull Problemløsning gjennom kontraktforskning og konsultasjon Utvikle relevante utdanningsprogram Globale best practice analyser Foresight og beskrivelse av vekstpotensialet Utvikle kunde/leverandør forum Tilpasning Integrasjon Unlocking and redirecting knowledge Et vesentlig poeng med denne modellen er at det ikke er mulig å lage one-size-fits-all tilnærming til regionale og bedriftsspesifikke utfordringer. Dette er også erfart igjennom VRI. Men, gjennom en slik analyse kan VRI designe eksisterende og nye virkemidler til å bli ytterligere presise i sin måloppnåelse ved å ta mer hensyn til bedriftenes og klyngenes situasjon. Ikke minst vil en slik tilnærming kunne fremtvinge en ytterligere avklaring av FoUmiljøets rolle og hvilke bidrag/aktiviteter høgskolen bør iverksette for utvikle industrien videre. Med bakgrunn i VRI forskningen ( Different modes of Innovation og høgskolens regionale rolle ) og denne veldig korte gjennomgangen ville det vært høyst relevant om både samhandlingssøknaden og forskersøknaden kunne bruke denne kunnskapen i sin søknadsutforming. Referanse: Lester, R. K., & Sotarauta, M. (2007). Innovation, Universities, and the Competitiveness of Regions. Helsinki: TEKES. 15