Bacheloroppgave i GLU5-10 Emne 4 G5BAC3900

Gutter med AD/HD i ungdomsskolen av Øyvind Amundsen Østby Kandidatnummer: 580 Veileder: Mette Birgitte Helleve Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU5-10 Emne 4 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 23 April 2014 Antall ord: 6712 Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 1

Gutter med AD/HD i ungdomsskolen. Øyvind Amundsen Østby Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 2

Skal man lykkes i å føre et menneske i utvikling fra ett sted til et annet, må man passe på å finne den andre der hvor vedkommende befinner seg, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For i sannhet å kunne hjelpe en annen må jeg nok forstå mer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Gjør jeg ikke det, hjelper min mereviten ham slett ikke. Feil! Fant ikke referansekilden. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 3

Sammendrag I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på hvordan tre erfarne lærere opplever at gutter med AD/HD ivaretas i ungdomsskolen. Siden jeg i praksisperiodene opplevde at lærerne møter disse elevene på svært ulike måter, ønsket jeg ved hjelp av brevmetoden å få større innsikt i hva lærerne selv tenker om dette. Grunnet oppgavens begrensede omfang har jeg i denne studien bare valgt å ha fokus på gutter med AD/HD. Følgende problemstilling er utgangspunkt for studien; Hvordan opplever lærere at gutter med AD/HD ivaretas i ungdomsskolen? På spørsmål om informantene fikk noe informasjon om elever med AD/HD da de tok utdanning, svarer alle at de fikk lite informasjon om diagnosen AD/HD, og de oppgir alle at de ønsker mer kunnskap om diagnosen. Når det gjelder spørsmål om informantene opplever at de får god nok rådgivning og hjelp fra andre instanser med tanke på tilrettelegging for elever med AD/HD, kommer det fram at de har ulike erfaringer. Også i forhold til spørsmålet «Opplever du at skolens rammebetingelser er gode nok til at elever med AD/HD får et tilfredsstillende undervisningstilbud?» er det uenighet blant lærerne. Mens to av lærerne oppgir at skolens rammebetingelser er gode nok, svarer den tredje at ungdomsskolens rammebetingelser ikke er lagt til rette for elever med denne diagnosen. Når det gjelder spørsmål om strategi og klasseledelse, tyder svarene på at informantene i stor grad har samme holdninger. De vektlegger alle det å ha en god relasjon til elevene. De presiserer også at det er viktig med stor grad av forutsigbarhet, og viser til at de gjør spesielle avtaler med disse elevene. To av informantene viser også til at de bruker psykologisk «time out» som et pedagogisk grep. Lærerne har også samme oppfatning når det gjelder spørsmål om hvordan de tilrettelegger for faglig og sosial fungering for elever med AD/HD. Det er verdt å merke seg at alle tre ser sosial- og faglig tilrettelegging som to sider av samme sak, og de vektlegger det sosiale aspektet. Lærerne deler en bekymring for at de sosiale vanskene kan være til hinder for faglig utvikling. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 4

Innhold 1 Innledning... 6 2 Hva er AD/HD... 7 2.1 Lærevansker... 9 2.2 Sosiale ferdigheter... 10 2.3 Kommunikasjonsvansker... 10 3 Presentasjon av studie... 11 4 Metode og metodekritikk... 115 5 Presentasjon og drøfting av funn... 14 5.1 Kunnskap om AD/HD under utdanning... 14 5.2 Samarbeid med andre instanser... 15 5.3 Skolens rammebetingelser... 16 5.4 Strategi og klasseledelse... 18 5.5 Faglig og sosial tilrettelegging... 21 6 Avslutning... 23 7 Referanser... 25 Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 5

Gutter med AD/HD i ungdomsskolen. 1 Innledning Det er i dag en klar målsetting at den norske skolen skal framstå som en inkluderende og tilpasset oppvekstarena for alle elever. I KunnskapsløftetsFeil! Fant ikke referansekilden. læreplaner presiseres det at tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et grunnleggende element, og at undervisningen derfor skal legges til rette slik at alle elever skal oppleve glede ved å mestre og nå sine egne mål. Dette betyr at skolen må ha rom for alle, og lærerne må evne å se den enkelte elevs individuelle behov. Det er således lærernes ansvar å ikke bare tilpasse undervisningen til det enkelte fag, men også til elevenes alderstrinn og utviklingsnivå. I praksis de siste årene i forbindelse med lærerutdanningen har jeg selv erfart at elever med AD/HD ofte faller utenfor både faglig og sosialt, og jeg har sett at mange lærere sliter med å komme disse elevene i møte på en god måte. Når mellom tre til fem prosent av elevgruppen har AD/HD Feil! Fant ikke referansekilden., sier det seg selv at enhver lærer før eller siden vil få elever med AD/HD i klassen. Til tross for dette uttaler flere lærere at de kan altfor lite om diagnosen, og jeg observerte i praksis at lærerne møtte disse elevene på svært ulike måter. Dette var årsaken til at jeg valgte dette tema da jeg skulle skrive bacheloroppgaven. Jeg ønsket selv å lære mer om AD/HD, samtidig som jeg ønsket å vite mer om hvordan erfarne lærere mener ungdomsskolen ivaretar denne elevgruppen. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i tre erfarne lærere ved en av praksisskolene jeg selv har vært på, og ønsker å se nærmere på hvilke tanker de gjorde seg rundt disse elevenes møte med ungdomsskolen. For at lærerne skulle få mer tid til å reflektere over svarene, har jeg valgt å bruke brevmetoden. Utgangspunktet for studien er følgende problemstilling; Hvordan opplever lærere at gutter med AD/HD ivaretas i ungdomsskolen? I oppgaven vil jeg se nærmere på hvordan lærerne opplever møtet med gutter med AD/HD. Jeg har valgt å gi en kort beskrivelse av hva det innebærer å leve med AD/HD, for deretter å presentere studien og drøfte funnene i lys av aktuell teori. Diagnosen arter seg noe forskjellig hos gutter og jenter, men på grunn av oppgavens begrensede omfang vil jeg her kun forholde meg til gutter med AD/HD. Fokuset mitt er av Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 6

samme årsak begrenset til ungdomsskolens ordinære undervisningstilbud, og jeg vil derfor ikke omtale andre hjelpeinstanser eller alternative undervisningstilbud. 2 Hva er AD/HD AD/HD er en hjerneorganisk funksjonsforstyrrelse grunnet ubalanse i hjernekjemien. Siden midten av 1990-årene har forskning med bildediagnostikk vist at hos mennesker med AD/HD er visse regioner av hjernen forbundet med mindre hjernevolum, lavere opptak av kjemiske substanser, og annerledes blodgjennomstrømning Feil! Fant ikke referansekilden.. AD/HD er en nevrologisk betinget vanske som berører ulike deler av hjernen, men særlig frontallappene Feil! Fant ikke referansekilden.. Elever med AD/HD vil ofte slite med manglende impulskontroll. Dette kombinert med lav frustrasjonsterskel og vanskelig temperament, fører ofte til vansker for den det gjelder. AD/HD er en tredelt diagnose. Man kan ha primært oppmerksomhetssvikt, primært hyperaktivitet eller en kombinasjon av disse to. I dag er det en allmenn oppfatning at AD/HD med og uten hyperaktivitet/impulsivitet kan være to ulike tilstander Feil! Fant ikke referansekilden.. Gillberg og Kadesjøs Feil! Fant ikke referansekilden. har med bakgrunn i studier av 7-åringer med AD/HD, vist til at AD og HD er ulike problemer, og de mener det derfor er misvisende å sette disse sammen til én diagnose. Det pedagogiske og psykologiske fagfeltet er således delt når det gjelder spørsmål om sammenheng mellom AD og HD. Likevel er AD/HD fremdeles ansett som én medisinsk diagnose, og jeg velger i oppgaven å forholde meg til dette uten å ta utgangspunkt i de spesifikke undergruppene. For å forstå AD/HD er det nødvendig å kjenne til vilkårene for utredelse av diagnosen. Diagnostiseringen baserer seg på anamnese og rapporterte symptombeskrivelser. Anamnese innebærer selverklærte opplysninger om symptomer og utfordringer en person har. For å få påvist diagnosen må symptomene for uoppmerksomhet og /eller impulsivitet-hyperaktivitet ha vært til stede i minst seks måneder, og disse må ha vist seg i to eller flere arenaer/situasjoner. Symptomene må ha medført nedsatt funksjonsevne sosialt, skolefaglig eller yrkesmessig Feil! Fant ikke referansekilden.. DSM-5 er den amerikanske psykiaterforeningens diagnostiske system. Uten å gå inn på de spesifikke kriteriene, er det en liste med 18 symptomer fordelt på tre forskjellige områder; Uoppmerksomhet (AD) (ni kriterier). Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 7

Hyperaktivitet (H) (seks kriterier). Impulsivitet (I) (tre kriterier). På grunnlag av disse kriteriene opererer man med tre undergrupper av AD/HD: 1. AD/HD - kombinert type: personen viser minst seks AD og seks HI symptomer. 2. AD/HD - hovedsakelig uoppmerksom type (AD eller ADD): Personen viser minst seks AD symptomer. 3. AD/HD - hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv type (HI): Personen viser minst seks HD symptomer. Opp gjennom historien har det vært ulik forståelse av årsaken til problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon hos elever med AD/HD. Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at moderne teori handler om nedsatt evne til å filtrere bort ulike impulser, såkalt disinhibisjon. Barkley Feil! Fant ikke referansekilden. forklarer dette med at når man ikke evner å filtrere bort impulser, blir man ukonsentrert fordi man har «for mange ting i hodet på en gang». Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. skriver at vansker med hyperaktivitet og impulsivitet kan vise seg i form av følgende oppførsel; Svarer ofte på spørsmål før spørreren er ferdig. Er alltid utålmodig. Avbryter stadig vekk andre i lek og samtale. Får nye ideer hele tiden. Gjør ubetenksomme og, av og til, farlige ting. Handler før en får tenkt seg om. Greier ikke vente på tur. Konsentrasjonsvanskene viser seg ofte i hverdagen ved; Greier ikke å konsentrere seg lenge om gangen. Mister fort interessen for det han/hun holder på med. Følger ikke beskjeder eller instruksjoner. Blir lett distrahert. Vanskeligheter med å organisere og planlegge oppgaver. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 8

Glemmer ting. Motstand mot å sette seg ned med oppgaver som krever innsats over tid. 2.1 Lærevansker Kadesjø og Gillberg Feil! Fant ikke referansekilden. fant at 87 % av 7- åringer med AD/HD har en eller flere komorbide psykiatriske diagnoser. Begrepet komorbiditet innebærer at flere lidelser eller vansker foreligger på samme tidspunkt. I 1999 gjennomførte National Institute of Mental Health en studie av 579 amerikanske skolebarn med AD/HD i alderen sju til ni år. MTA- studien (Multimodal Treatment Study of Children With AD/HD ), viser at rundt 70 % av elever med AD/HD også har tilleggsvansker: 60-70 % har atferdsforstyrrelse, 20-40 % har spesifikke språk- og lærevansker, 10-20 % sliter med depresjon, og 10-20 % sliter med angstproblematikk Feil! Fant ikke referansekilden.. Barkley Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at dersom man tar utgangspunkt i elevenes generelle evnenivå, har nesten 60 % av elever med AD/HD matematikkvansker. Hvis man definerer matematikkvansker som evner betydelig under normalnivået, altså uavhengig av intelligensnivået, er tallet 28 prosent. Ulike studier konkluderer med ulike tall, men alle konkluderer med betydelig forekomst av lærevansker blant personer med AD/HD. Forsinket og nedsatt språkutvikling er ofte en konsekvens av AD/HD Feil! Fant ikke referansekilden.. I følge Gillberg Feil! Fant ikke referansekilden. kan grammatikkproblemer, dårlig ordforråd, artikulasjonsvansker og nedsatt fonologisk bevissthet følge diagnosen. Gillberg påpeker også at over halvparten av elevene som både har AD/HD og lese- og skrivevansker, også har dysleksi. Dette tallet vil avhenge av hvordan man definerer lese- og skrivevansker, men i henhold til MTA-studien Feil! Fant ikke referansekilden. og Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. er forekomsten av dysleksi hos elever med AD/HD fire til åtte ganger så høyt som hos resten av befolkningen. I tillegg har åtte av ti barn med AD/HD et eller annet problem når det gjelder lesing og skriving, ifølge Gillberg Feil! Fant ikke referansekilden.. Helland med flere Feil! Fant ikke referansekilden. gjennomførte en studie blant 59 barn med AD/HD i alderen 6-12 år, og han konkluderer med at barn med denne diagnosen sliter mer med språkforståelse enn det barn Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 9

med lese- og skrivevansker gjør. Mange elever med AD/HD sliter med søvnproblemer, noe som betyr at de har problemer med å sovne om kvelden, og derfor kan holde det gående langt utpå kvelden eller natten. Redusert søvnkvalitet kan føre til redusert psykisk helse, konsentrasjonsvansker og problemer med utholdenhet over tid. Hjelde Hansen Feil! Fant ikke referansekilden. fant i sin doktoravhandling, en studie som omfattet 141 barn i alderen sju til tretten år, at barn med søvnvansker har hyppigere følelsesmessige vansker og atferdsvansker. 2.2 Sosiale ferdigheter Erfaring viser at elever med AD/HD ofte faller utenfor sosialt (Zeiner, 2007). De strever i sin omgang med både jevnaldrende og voksne. De har vansker med å innordne seg normale handlingsregler, og deres sosiale ferdigheter ligger etter det som er vanlig for alderen. I form av impulsiv oppførsel og høyt motorisk tempo sliter de ofte ut omgivelsene. Becker med flere Feil! Fant ikke referansekilden. fant at barn med ADHD i langt større grad opplever å bli sosialt avvist enn hva deres medelever gjør. Med bakgrunn i rapporterte beskrivelser fra lærere angående sosiale forhold i klassen, konkluderer de med at disse elevene er langt mindre populære og har færre venner. Undersøkelser fra USA viser at 30-40 % av barn med AD/HD mottar spesialundervisning, 46 % utvises fra skolen og 10-35 % faller ut av videregående skole (Barkley, 2006). Vanskene som følger elever med AD/HD er så omfattende at de må regnes som funksjonshemning på lik linje med fysiske funksjonshemninger som syns- eller hørselshemming Feil! Fant ikke referansekilden.. Interesseorganisasjonen ADHD Norge setter i sin lærerguide Feil! Fant ikke referansekilden. fokus på utvikling av sosial kompetanse hos elever med AD/HD. Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. skriver at denne elevgruppen ofte mangler forståelse for sosiale koder, og ender opp med kortvarige og stadig utskiftninger av vennskap til medelever. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 10

2.3 Kommunikasjonsvansker Kommunikasjonsvanskene hos elever med AD/HD kan gi problemer både sosialt og faglig. Impulsiv oppførsel gir utslag verbalt, og Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. skriver at elevene ofte ikke makter å «regulere sin egen talestrøm» og ofte avbryter andre. I tillegg har de en sterk tendens til å utvise utålmodighet i samtaler, for eksempel kommer de med svar ofte uten å ha tenkt seg om. Å følge en samtale om ett tema kan være vanskelig for elever med AD/HD, fordi de så lett lar seg styre ut av kurs Feil! Fant ikke referansekilden.. Det er lett å forestille seg den frustrasjonen mange av disse elevene opplever i en teoretisk tung skolehverdag. «Skolen er i utpreget grad en sitte- og lytteplass, og dårlig tilpasset barns store aktivitetsnivå» Feil! Fant ikke referansekilden.. Helland med flere Feil! Fant ikke referansekilden. advarer mot at barn med AD/HD lett kan falle utenfor i skolen, både faglig og sosialt, som følger av kravene til språk og kommunikasjon med andre. Mange elever med AD/HD opplever i tillegg vansker med å sette ord på tanker, meninger og følelser som følge av språkproblemer. 3 Presentasjon av studie Som tidligere nevnt ønsket jeg i denne studien å innhente informasjon fra tre lærere fra en av mine praksisskoler. Valg av skole og informanter var ikke tilfeldig. Jeg ønsket å ta utgangspunkt i en ungdomsskole jeg kjente fra tidligere, og tok utgangspunkt i tre erfarne lærere som hadde god erfaring med den aktuelle elevgruppen. Jeg sendte forespørsel om å få gjennomføre studien til rektor. Lærerne sa seg villige til å delta på studien som er basert på frivillig deltagelse og informert samtykke. Dalen Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker at antallet informanter ikke bør være for stort når man bruker brevmetoden. Grunnet oppgavens begrensede omfang valgte jeg her bare å bruke tre informanter. Etter avtale med skolen sendte jeg ut mail til de tre aktuelle lærerne, med fem åpne spørsmål vedrørende sosial og faglig inkludering, og tilrettelegging for elever med AD/HD. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 11

4 Metode og metodekritikk Med bruk av åpne spørsmål står respondenten fritt til å formulere egne svar Feil! Fant ikke referansekilden.. Da jeg ønsket å få innsikt i lærernes egne erfaringer og meninger, var dette et naturlig valg. Ulempen ved bruk av åpne spørsmål er at det krever større grad av tolkning og analyse fra min side enn hva lukkede spørsmål gjør. Brevmetoden anses å være en mellomting av intervju og undersøkelsesskjema. Spørsmålene blir formulert med utgangspunkt i informasjonsbehovet innenfor et tema, og ut ifra hvilken grad av åpenhet som er nødvendig Feil! Fant ikke referansekilden.. Et positivt moment ved bruk av brevmetoden, er ifølge Dysthe med flere Feil! Fant ikke referansekilden. at skriving kan bidra til at tankene blir mer synlig for respondenten. Det er således lettere for informanten å føre en oversiktlig refleksjon. Man kan gå tilbake eller formidle nye tanker rundt et tema uten å miste den røde tråden. En annen fordel ved brevmetoden, er at informantene får god tid og ro til å utforme presise og gjennomtenkte svar. For å sikre anonymitet har jeg valgt å ikke oppgi navnet på skolen eller annen informasjon som kan spores tilbake til informantene. En av utfordringene er at svarteksten avhenger av informantenes skriftlige ferdigheter og vilje til å utforme svar Feil! Fant ikke referansekilden.. I tillegg er både min og informantenes forståelse av spørsmålene og svarene svært viktig for relevansen og validiteten til studiet. Det kan kanskje være lettere å unngå misforståelser med et muntlig intervju, hvor bruk av kroppsspråk og oppfølgingsspørsmål er gode hjelpemidler til felles forståelse. For at brevmetoden skal være en vellykket metode må informantene ha høy grad av engasjement og motivasjon for å svare Feil! Fant ikke referansekilden.. Jeg mener det er grunn til å tro til at dette er tilfredsstilt i denne undersøkelsen, da jeg kjenner informantene fra min praksisperiode og de var positivt innstilt til å delta på studien. Målgruppens motivasjon blir ofte påvirket av informasjon om studiens bakgrunn og hensikt Feil! Fant ikke referansekilden.. Dette ble også tydeliggjort i forkant av undersøkelsen. Ved bruk av brevmetoden har man ingen innflytelse på eventuelt samarbeid eller diskusjon informantene imellom. Men av variasjonen på svarene er det lite som tyder på at dette er tilfelle i denne studien. I kvalitative studier har respondentene ofte spesielle forventninger til forskeren, fordi de har Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 12

dannet seg et bilde av han eller henne Feil! Fant ikke referansekilden.. I dette tilfellet er det klart at informantene hadde dannet seg et bilde av meg som student ved Høgskolen i Oslo. Som erfarne lærere er det mulig at de ønsket å fremstå som profesjonelle og trygge overfor meg, som tross alt ennå bare er student. Det er mulig at dette har preget svarene i så stor grad at det kan ha påvirket studiens validitet. Før jeg begir meg ut på analyse og tolkning av dataene jeg har samlet inn, er det viktig med noen grunnleggende premisser for behandling av data. Som den franske sosiologen Bourdieu Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker må man «sette seg selv under lupen» og objektivere objektiveringens subjekt. Bak dette ligger det et konstruktivistisk syn på kunnskap. Det er umulig å tolke eller analysere verden uten å bli påvirket av sin egen forforståelse Feil! Fant ikke referansekilden.. Gjennom en «dialog» med teksten forsøker leseren å gjøre seg opp en forståelse, og denne forståelsen preges i stor grad av forholdet mellom teksten og egne assosiasjoner, begrepsforståelser og erfaringer. I følge Bourdieu Feil! Fant ikke referansekilden. finnes det ingen vei utenom denne «hermeneutiske sirkelen», men man kan bøte på problemet ved å være mest mulig selvkritisk og refleksiv i sin analyse og tolkning. Hermeneutikk betyr fortolkningslære Feil! Fant ikke referansekilden.. Dette er en hermeneutisk studie der min oppgave er å fortolke informantenes meninger og oppfatninger. I analysen er ikke bare min fortolkning basert på den informasjonen jeg hadde før studien, men den er også som Grønmo Feil! Fant ikke referansekilden. og Dalen Feil! Fant ikke referansekilden. viser til, bygget på den forforståelsen jeg hadde. I denne sammenheng betyr dette den forståelse jeg selv dannet meg av hvordan skolen håndterte elever med AD/HD da jeg var i praksis ved skolen. Min forforståelse kan være en svakhet ved studien, men det faktum at jeg kjenner skolen og situasjonen her fra egen praksisperiode over en periode på seks uker, kan også være en styrke. Jeg kjenner rammebetingelsene, og har sett hvordan lærerne i praksis møter elever med denne diagnosen. Jeg har valgt å bruke en strategisk utvelgelse av informanter. Lund Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at en svakhet ved å be informanter om å gi informasjon om egne meninger og holdninger, er at man er avhengig av at de har tilstrekkelig selvinnsikt og vilje til å gi riktige svar. I denne sammenheng kan det være en fordel at jeg kjenner informantene, og Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 13

valgte disse fordi de er erfarne og trygge i lærerrollen. Utvalget var således ikke tilfeldig, men basert på ønske om å høre stemmene til erfarne og profesjonelle lærere. 5 Presentasjon og drøfting av funn 5.1 Kunnskap om AD/HD under utdanning På spørsmål om informantene fikk informasjon om elever med AD/HD da de tok utdanning, svarer alle at de fikk lite informasjon om diagnosen AD/HD, og særlig når det kommer til tilrettelegging for disse elevene. Dette er i tråd med den amerikanske studien jeg har vist til tidligere, der Bussing med flere Feil! Fant ikke referansekilden. fant at blant amerikanske lærere var det 94 prosent som ønsket mer kompetanse om elevgruppen AD/HD. Thygesen med flere Feil! Fant ikke referansekilden. stiller spørsmål ved om generell pedagogisk kompetanse er tilstrekkelig for å sikre målsetningen om et inkluderende skolesamfunn for alle. Han mener at inkludering og tilpasset opplæring ikke er lett å gjennomføre i praksis, fordi vi ser at i en skole for alle, vil det alltid være noen elever som har så spesielle behov at ordinær undervisning ikke strekker til. I denne forbindelse hevder Thygesen med flere Feil! Fant ikke referansekilden. at for å kunne møte de elevene som ikke opplever tilfredsstillende opplæring, bør man ha tilgang på spisskompetanse utover det en kan forvente at en allmennlærer innehar. Christensen Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker at lærerens yrkesoppgaver er komplekse, og at det i dag er stor enighet om at lærerutdanningen er grunnmuren for et yrkeslangt byggeprosjekt. Hun viser videre til at studier av allmennlærerutdanningen viser at utdanningen, slik denne framstår i dag, skaper for få gode diskusjoner og for liten kunnskap om hva det vil si å være lærer. Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 14

Tilpasset opplæring er tett knyttet opp mot mestring. Når elever er motiverte og opplever å mestre, er man på god vei til å oppnå målet om tilpasset opplæring. Det er en utfordring for lærer at oppgavene ikke bare skal være så enkle at alle elevene mestrer disse, men også at elevene skal få utfordringer i henhold til egne evner og behov. I Stortingsmelding 18 Feil! Fant ikke referansekilden. presiseres det at det skal være høye forventninger til alle elevene, men disse skal være tilpasset deres forutsetninger. Dette forutsetter at lærer kjenner hver enkelt elev godt. Når Bussing med flere Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at 94 % av amerikanske lærere oppgir at de ønsker mer kompetanse om elever med ADHD, indikerer dette at de selv er klar over at de kommer til kort i forhold til denne elevgruppen. 5.2 Samarbeid med andre instanser Når det gjelder spørsmål om informantene opplever at de får god nok rådgivning og hjelp fra andre instanser med tanke på tilrettelegging for elever med AD/HD, viser svarene at informantene har ulike oppfatninger. En skriver følgende; Jeg har aldri fått god rådgivning fra andre instanser. Deres råd har vært så teoretiske og virkelighetsfjerne at de ikke kan brukes i skolehverdagen. En annen informant viser til at dersom man har elever med en slik diagnose, søker man hjelp ut fra elevens spesielle behov. Hun skriver at de har gode rutiner på overgangen mellom barne- og ungdomsskolen der det deles relevant informasjon. Videre viser hun til at alle elever med AD/HD har veldig ulike behov. Fra de som ikke trenger noen spesielle tilpasninger, til de som trenger mye. I det siste tilfellet skriver hun at det er greit å få hjelp spesielt hos rådgivere og PP-tjenesten. Dette er ikke opplevelsen til den siste informanten som skriver; Nå som vi har internett er det lett å finne informasjon om AD/HD. I tillegg finnes det mye erfaring blant kollegaer og venner (jeg har ei god venninne som er psykolog) som jeg drøfter mange forskjellige problemstillinger i forhold til elever med spesielle behov. Det fremgår av svarene at lærerne har ulike erfaringer med hjelpeapparatet. Funnene indikerer at PP-tjenesten svikter i rollen som rådgivende instans, noe som er alvorlig. Det er også til Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 15

ettertanke at en av informantene bruker en venninne som er psykolog til rådgivning, da vedkommende ikke kan kjenne den spesielle eleven. Dette betyr at disse rådene vil være på et mer generelt nivå. PP-tjenesten derimot skal som sakkyndig instans sørge for at eleven får det spesialpedagogiske tilbudet individuelt tilrettelagt. Det gjensidige samarbeidet mellom skolen og PP-tjenesten blir av informantene beskrevet som preget av distanse og dårlig kommunikasjon. Det er positivt at den ene informanten viser til gode samarbeidsrutiner i overgangen mellom barneskole/ungdomsskole, noe som er i henhold til Holtskog med flere (2001) sine anbefalinger for å sikre god kunnskap og informasjon rundt elever med særlige behov. Svarene støtter opp om det Thygesen med flere Feil! Fant ikke referansekilden. etterlyser, nemlig at det er behov for mer spesialpedagogisk kompetanse i skolen dersom man skal sikre en inkluderende skole for alle. Den ene informanten har liten tillit til PP-tjenesten, og omtaler de ansatte her som «virkelighetsfjerne og for teoretiske». Det er uheldig hvis den spesialpedagogiske kompetansen som finnes utenfor skolen, ikke oppleves som nyttig av lærerne som har behov for assistanse. Midthassel Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at siden nedleggelsen av spesialskoler på 1990- tallet har det vært en klar politisk målsetting å skape et tettere samarbeid mellom skolen og PP-tjenesten, noe som resulterte i prosjektet SAMTAK i 2000 som skulle styrke PP-tjenestens utviklingsarbeid i skolen. 5.3 Skolens rammebetingelser På spørsmålet «Opplever du at skolens rammebetingelser er gode nok til at elever med AD/HD får et tilfredsstillende undervisningstilbud? (lærertetthet, grupperom, pedagogiske verktøy, skolens samarbeid internt og eksternt)», er det verdt å merke seg at informantene har ulike oppfatninger. Den ene informanten skriver følgende: Skolens ressursteam er veldig initiativrike, og deler gjerne sin kunnskap, og kommer med råd og veiledning i forhold til de elevene som trenger ekstra oppfølging. En av de andre informantene opplever situasjonen slik; En lærer vil vel alltid føle at han/hun ikke bestandig strekker til Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 16

når det gjelder å følge opp hver enkelt elev... Personalet ved skolen har et åpent og godt samarbeid når det trengs og alle er behjelpelige til å være med på å finne gode løsninger. Den tredje informanten er opptatt av at rammebetingelsene er for dårlige, og skriver følgende: Skolens rammebetingelser er ikke lagt til rette for disse elevene. De har ofte en praktisk vinkling på temaer og burde fått bruke kroppen sin mer. De kan ikke sitte i ro med teoretisk kunnskapsinnlæring så lenge. Vi har hatt noen elever ute i praktisk arbeid en eller to dager i uka. Elevene opplever mestring. Det er spesielt av interesse at de tre informantene har så ulik oppfatning siden de er ansatt på den samme skolen. Det kan være flere grunner til denne uenigheten. Kanskje har de ulike personlige erfaringer med elever, skoleledelse og hjelpeinstanser. Men siden de jobber på samme klassetrinn, og på samme skole, kan det også være at dette gjenspeiler det faktum at de har ulike oppfatninger av hvilke behov elevene har for tilpasning og oppfølging. Den ene informanten uttrykker mistillit til skolens evne å tilrettelegge for elever med AD/HD. Personen mener at det er nødvendig med strukturelle endringer i undervisningsopplegget, i retning mer praktisk tilnærming. At det er misforhold mellom skoletilbudet og behovene til elever med AD/HD slik en av informantene beskriver det, er helt i tråd med Befrings Feil! Fant ikke referansekilden. oppfatning. Han beskriver skolen som en utpreget «sitte- og lytteplass», og uttrykker stor bekymring for elever med AD/HD. Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. og Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker også at denne elevgruppen har et større behov for visuell og praktisk tilnærming til læring, og derfor lett faller fra når undervisningen blir for teoretisk og abstrakt. De to andre respondentene stiller seg imidlertid positive til skolens tilbud for elever med AD/HD. Begge peker på et godt samarbeid internt på skolen; «Skolens ressursteam er veldig initiativrike, og deler gjerne sin kunnskap og kommer med råd og veiledning» og «personalet ved skolen har et åpent og godt samarbeid når det trengs og alle er behjelpelige». Dette er i tråd med Midthassel Feil! Fant ikke referansekilden. sitt råd om å skape en inkluderende skole; «Kollegiet må få utvikle sin kompetanse til å bidra til hverandres læring og ledelsen må få utviklet sin kompetanse til å utvikle skolen som Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 17

organisasjon». I Stortingsmelding 16 «...og ingen sto igjen», står det blant annet; " Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeid med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene» Feil! Fant ikke referansekilden. Mange lærere opplever forståelig nok oppgaven om tilpasset opplæring i et klasserom preget av variasjon i evner, kultur, interesser og erfaring som en vanskelig oppgave. Sett i lys av formelle krav om måloppnåelse i læreplanene og politikernes forventninger om resultater, mener jeg Mjøs Feil! Fant ikke referansekilden. stiller et betimelig spørsmål om det vi er vitne til i dagens skole er en tilpasning for eleven eller av eleven. Mjøs viser videre til at omfanget av spesialundervisning har vært økende de siste årene. Kanskje bør dette ses som et resultat av den nevnte situasjonen? I så fall er det et paradoks at den økte bruken av spesialundervisning strider med sentrale mål, visjoner og tiltak. Det er uenighet blant informantene når det gjelder spørsmål om hvorvidt skolens rammer representerer muligheter eller begrensninger for elever med AD/HD. I hvilken grad en evner å bruke de mulighetene som er tilgjengelige for undervisning, er selvfølgelig varierende fra lærer til lærer. Kanskje er godt internt samarbeid, slik to av informantene mener de har, tilstrekkelig for å tilby disse elevene opplæring preget av mestring og glede. Ogden Feil! Fant ikke referansekilden. hevder at det å inkludere en elevgruppe som bare består av tre til fem prosent av elevene, bør være en overkommelig oppgave for skolen. Likevel avhenger dette av at skolens kompetanse internt er god nok. Flere studier indikerer at skolen mangler god nok kompetanse i forhold til elever med AD/HD, og 70-80 % av elever med AD/HD gjør det dårligere på skolen enn det deres evner og ressurser skulle tilsi (Barkley, 1990). Studier fra USA viser også at 46 % utvises fra skolen og 10-35 % faller ut av videregående skole (Barkley, 2006). 5.4 Strategi og klasseledelse Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. skriver til at foreldre til barn med AD/HD ofte Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 18

forteller om varierende fungering når det gjelder oppmerksomhet og konsentrasjon. Barnets konsentrasjon varierer i løpet av dagen, og for foreldre og lærere kan denne uforutsigbarheten oppleves som vanskelig og frustrerende. Den store variasjonen når det gjelder oppførsel er ikke er en viljesak, men derimot en konsekvens av diagnosen. Det oppstår ofte misforståelser og konflikter, fordi elevenes varierende oppførsel kan oppfattes som latskap eller uvilje Feil! Fant ikke referansekilden.. Den varierende oppførselen kan kanskje ses i sammenheng med at barn med AD/HD ofte har problemer med selvregulering Feil! Fant ikke referansekilden.. Tilrettelegging blir en utfordrende oppgave for læreren, og det kreves at man legger vekt på å etablere god relasjon til elevene. Det krever at læreren har evne til god klasseledelse. På spørsmål om «Har du noen strategi dersom det oppstår konflikter i klasserommet som inkluderer elever med AD/HD?» svarer en informant blant annet følgende; Alle de elevene jeg har hatt med AD/HD eller lignede vansker, er like forskjellige som antallet. Jeg er av den oppfatning at alle elever kan lære og tar man alle elever på alvor, gjør de det. Å gjøre tydelige avtaler og skrive beskjeder som blir gitt i timen på tavla er også en fornuftig strategi å bruke. En annen svarer følgende på samme spørsmål: Ved uro forsøker jeg å få den urolige ut av situasjonen. Ved en senere anledning snakker jeg med vedkommende i ro og lager avtaler. "Du kan bare gå ut når du blir sint. Ta ti armhevninger og kom inn igjen." Må alltid fokusere på sterke sider ved eleven. Den siste informanten skrev; Alle elever er forskjellige og alle situasjoner er ulike. God relasjon til eleven er det viktigste. Mange elever er også avhengig av forutsigbarhet og det å ha få beskjeder å forholde seg til om gangen. Dette gjelder ikke bare elever med AD/HD, men også andre diagnoser. Informantene vektlegger det å ha en god relasjon til eleven. De skriver også at det er viktig med stor grad av forutsigbarhet, og viser til at de har spesielle avtaler med disse elevene. To av informantene nevner en psykisk «time out» som et pedagogisk grep. Dette er i tråd med Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 19

Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. som skriver at elever med AD/HD opplever å bli fysisk slitne av å sitte stille på skolebenken, mens aktivitet og utfoldelse av energi ofte har motsatt effekt. Som følger av nedsatt konsentrasjonsevne er det vanskelig for mange elever med AD/HD å få med seg beskjeder. Zeiner Feil! Fant ikke referansekilden. forklarer dette med at elever med AD/HD har vansker med å filtrere impulser fra omstendighetene, og har derfor ofte vanskelighet med å holde fokus i undervisningen. I henhold til dette skriver samtlige av informantene at skriftlige beskjeder er en nødvendig strategi for ikke å «miste» disse elevene i undervisningen. Som en av informantene vektlegger;.å gjøre tydelige avtaler og skrive beskjeder som blir gitt i timen på tavla er også en fornuftig strategi å bruke. Om elevene ikke får det med seg muntlig, står det på tavla, og de klarer da å starte med/få med seg hva de skal gjøre eller huske. På den måten slipper de usikkerheten. Hvis man ikke gjør det, «detter» man lettere ut og tiltrekker seg negativ oppmerksomhet. Svaret til informanten viser at det er viktig med forutsigbarhet og tydelige rammer i undervisningen. Det er også interessant at informanten har erfaring med at elever med AD/HD ofte «detter ut» av undervisningen, og dermed tiltrekker seg negativ oppmerksomhet. En annen informant skriver «... ved uro forsøker jeg å få den urolige ut av situasjonen». Det er flere måter å tolke svarene på, men det kan virke som informantene mener elevene ofte ufrivillig havner i vanskelige situasjoner. Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. har tydeligvis samme erfaring; Jeg pleier å bruke begrepet «å tape ansikt» som en forståelsesramme i forhold til vanskelige elever eller vanskelige situasjoner. Med det mener jeg at det man kan oppleve som en overreaksjon fra elevens side, kan være vedkommendes måte å takle eller prøve å dekke over en såret stolthet på. For å aktivt hjelpe elever ut av situasjoner uten at de «taper ansikt» er det viktig å vise at man er på lag med eleven. Lunde Feil! Fant ikke referansekilden. omtaler det som å spille på samme banehalvdel. Å «tape ansikt» handler om at en elev opplever situasjoner der han eller hun mister anseelse eller sosial status i gruppen. I dette ligger en forståelse av elevens Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 20

perspektiv, faglig og sosialt. Enhver handling må forstås ut i fra elevens motivasjon og mål for handlingen Feil! Fant ikke referansekilden.. Elevens oppførsel kan i mange tilfeller stride med lærerens krav og forventninger, og informantene skriver at god relasjon er en forutsetning for god konflikthåndtering. Slik legges grunnlag for forståelse og samarbeid, noe som er spesielt viktig når det gjelder elever med AD/HD. Som følger av konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og mangel på sosiale ferdigheter, har de ofte normbrytende atferd og kommer lett opp i vanskelige og konfliktfylte situasjoner. To av informantene vektlegger variasjonen innad i gruppen elever med AD/HD. «Alle de elevene jeg har hatt med AD/HD eller lignede vansker, er like forskjellige som antallet», skriver den ene respondenten. Dette er selvfølgelig også en oppfatning i fagfeltet, og kan virke som triviell informasjon. Likevel er det et viktig utgangspunkt for lærere og andre pedagoger som omgår disse elevene. Ogden Feil! Fant ikke referansekilden. går så langt som å hevde at det er uhensiktsmessig for skolen å beskrive barns vansker ut fra diagnoser, og at det heller utelukkende bør settes fokus på individuell funksjons- og utviklingsprofil. Selv om han har liten støtte ellers i det pedagogiske fagmiljøet for å gå så langt, er det enighet angående betydningen av å ha et individuelt perspektiv. 5.5 Faglig og sosial tilrettelegging Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker at problematikken som følger av de nevrobiologiske forstyrrelsene diagnosen AD/HD innebærer, lett kan forveksles med det man kaller rampestreker, uoppdragenhet, frekkhet, latskap, giddeløshet, uordentlighet, løgnaktighet, rot og uberegnelighet. For lærere med liten kunnskap om AD/HD kan dette lett føre til problematisk forhold elev og lærer imellom. Når de voksne tror at «han kan hvis han vil», mens dette absolutt ikke er situasjonen, oppstår det lett frustrasjon og aggresjon som igjen lett fører til problematferd. Elevene kan gjøre lite med sin manglende evne til konsentrasjon, impulsive væremåte og hyperaktivitet. Dette er symptomer knyttet til diagnosen. Derimot kan pedagogiske tilpasninger skape bedre læringsbetingelser for disse elevene. En slik endring av fokus i retning miljømessige vilkår, på bekostning av individuelle tilpasninger hos eleven, er i tråd med Salamanca-erklæringens anbefalinger Feil! Fant ikke referansekilden.. Erklæringen er Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 21

et resultat av en internasjonal konferanse i regi av FN, med mål om å sikre en inkluderende skole for alle elever. Det er mye vi som lærere kan gjøre for å tilrettelegge situasjonen best mulig for disse elevene, men det forutsetter at vi har solid kunnskap og forstår elevenes utgangspunkt. På spørsmål om hvordan man kan tilrettelegge for faglig og sosial fungering for elever med AD/HD, skriver en informant blant annet; Jeg har erfart at elever med AD/HD kan slite med å konsentrere seg, og ha «ro i rompa». La elevene få «time out» innimellom når de trenger det. Fullfør en og en oppgave og la de ta en liten pause etter hvert. Det er viktig å vise elevene at man har tro på dem og at det stilles krav! En annen vektlegger det sosiale aspektet i undervisning; Elever med AD/HD har større utfordringer med å bli akseptert både faglig og sosialt i forhold til gjennomsnittseleven. De forstår som regel ikke de sosiale kodene og uskrevne reglene, som «normaleleven» automatisk har innebygd. Ofte blir jo AD/HD elevene misforstått og forstår ikke hvorfor medelever vender dem ryggen. Jeg har også lykkes med å lage avtaler, ved at jeg sier et ord, gir et blikk el.l, når dette ordet eller blikket blir gitt, vet eleven hva det betyr og kan selv gjøre noe med det uten at medelever får med seg at læreren har en finger med i spillet. Den tredje informanten har et annet perspektiv enn sine kolleger; Man burde tilrettelegge med et helt parallelt løp. De kunne fått en undervisning med mye større muligheter før å bruke sine praktiske evner. De må også se på kosthold og hvordan de bruker fritiden sin. De må ikke sitte foran en PC hele dagen, men få ut futt på en positiv måte. Det er interessant at ingen av informantene skiller mellom faglige og sosiale faktorer når det gjelder tilrettelegging for elever med AD/HD, og at de i stor grad vektlegger det sosiale aspektet. Det kan virke som informantene mener de sosiale barrierene representerer de største hindringene for faglig utvikling. En annen forklaring kan være at respondentene mener disse elevene faktisk har et så stort behov for utvikling av sosiale ferdigheter at dette bør vektlegges Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 22

parallelt med faglige kompetansemål. Da vi vet at elever med AD/HD ofte opplever sosial avvisning Feil! Fant ikke referansekilden., er det positivt at lærerne vektlegger sosial fungering. To av informantene påpeker viktigheten av å stille krav og ha forventninger til utvikling også hos elever med AD/HD. Prinsippet om selvoppfyllende profeti gjør seg sterkt gjeldende hos elever med AD/HD Feil! Fant ikke referansekilden.. Det er derfor viktig at man har forventninger til elever med lærings- og/eller atferdsvansker, men man må da ikke glemme at disse forventningene må tilpasses elevenes mestringsnivå. Den ene informanten skriver «..fullfør en og en oppgave og la de ta en liten pause etter hvert». Dette er i tråd med Barkley som viser til at det å generere motivasjon for å løse oppgaver som i utgangspunktet ikke er lystbetont, antas å være vanskelig for elever med AD/HD (Barkley, 2006). Elever med AD/HD er også i større grad avhengig av umiddelbar belønning for å oppnå resultater. Belønninger som kommer en dag, uke eller måned i etterkant av oppgaven, har ofte liten eller ingen effekt på motivasjonen hos elevene Feil! Fant ikke referansekilden.. I skolen vil det derfor være de rutinepregede og utfordrende oppgavene som krever tid, som vil være den største utfordringen for elever med AD/HD. Iglum Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at forenkling, gjentakelse, færre elementer av gangen, tid til gjenkjenning, tid til å dvele/undre seg over "de nære ting" danner grunnlag for motivasjon. I tråd med dette viser forskning at forhold som virker motiverende, er opplevelsen av mestring, opplevelse av å ha kontroll eller oversikt, et positivt selvbilde, det å vite hva som skal skje og hva som forventes av en, det å møte anerkjennelse, og det å være betydningsfull for noen Feil! Fant ikke referansekilden.. Det er verdt å merke seg at en av informantene påpeker at elever med AD/HD kan ha behov for en alternativ tilnærming til læring. Informanten argumenterer for at disse elevene bør ha et parallelt løp som er mer praktisk tilrettelagt. Det er godt dokumentert at vanskeligheter med teoretisk og abstrakt undervisning er en vanlig konsekvens av diagnosen (Zeiner 2007, Barkley 2006). Avvikende atferd i skolen avdekker både individuelle særtrekk og svakheter ved sosiale systemer, for eksempel skolens innhold, ifølge Befring Feil! Fant ikke referansekilden.. Han viser til at elever med AD/HD kan være ofre for forsømmelser, urimelige tilpasningskrav og ulike former for omsorgssvikt. Dette støttes av Barkley Feil! Fant ikke referansekilden. som Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 23

viser til amerikanske studier som indikerer at 70-80 % av elever med AD/HD gjør det dårligere på skolen enn det deres evner og ressurser skulle tilsi. 6 Avslutning Utgangspunktet for denne studien var spørsmålet om hvordan lærere opplever at gutter med AD/HD ivaretas i ungdomsskolen. Når lærerne etterlyser mer kompetanse, indikerer dette at ungdomsskolen kommer til kort i forhold til denne elevgruppen. Barkley Feil! Fant ikke referansekilden. viser til at man kan trekke fra 1/3 av alderen til elever med AD/HD når det gjelder sosial- og emosjonell fungering. Når en elev på femten år emosjonelt og sosialt sett fungerer som en tiåring, sier det seg selv at utfordringene er store. I forsøket på å hevde seg, eller leve opp til skolens og jevnaldrenes forventninger, er det lett å forstå at mange unge mister troen på egne evner og ressurser. Det er alvorlig når skolen svikter på denne måten. Ekstra alvorlig er det når årsaken til dette er mangel på kompetanse hos lærerne. Holtskog med flere Feil! Fant ikke referansekilden. påpeker at det er viktig at lærerne får kunnskap om hva tilstanden innebærer, fordi informasjon kan bidra til at den unge blir møtt med realistiske forventninger. Videre advarer de mot at særlig i overgangsfaser mellom barnehage/barnetrinn og barneskole/ungdomsskole, er det fare for at kunnskapen hos omgivelsene ikke er god nok. Selv om AD/HD ikke kan anses som en funksjonshemming, er dette viktig også for denne elevgruppen. I hvilken grad elever med AD/HD opplever inkludering og tilpasset opplæring i ungdomsskolen, avhenger av at læreren har solid kompetanse, og evner å se den enkelte elev. Dette er ingen enkel oppgave for læreren. Det har ikke vært min hensikt med denne oppgaven å søke en pedagogisk oppskrift for tilpasset opplæring for disse elevene, fordi dette ikke finnes. Elever med AD/HD er like forskjellige som alle andre barn og unge. På grunnlag av høye og stigende tall for antall elever som ikke fullfører videregående skole, hevder Eriksen Feil! Fant ikke referansekilden. at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved skolen evne til inkludering. Som leder i PP-tjenesten skriver han at barn og unge med AD/HD ofte blir møtt av pedagogisk personale som ikke har god nok kunnskap om diagnosen. Eriksen viser til at det i flere fylker er et omfang på nesten 20 % elever som bryter ut av videregående skole. Amundsen Feil! Fant ikke referansekilden. og Eriksen Feil! Fant ikke referansekilden. deler en bekymring for skolens evne til inkludering og tilrettelegging, særlig Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 24

for elever med AD/HD. De konkluderer alle med at skolen ikke evner å tilrettelegge undervisningen for denne elevgruppen. Dette viser seg også ved at en altfor høy andel av disse elevene faller ut av videregående skole. Hattie Feil! Fant ikke referansekilden. konkluderer med at læreren er en av de viktigste faktorene for læring. Han omtaler læringsprosessen som en personlig reise for eleven, der læreren fungerer som veileder. For elever som sliter med konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet, er det lett å forstå at denne reisen kan være både slitsom og vanskelig. Dessverre vet vi at mange opplever et møte med krav og forventninger de umulig kan leve opp til, og at derfor går ut av ungdomsskolen med manglende tro på egne evner og ressurser. En forutsetning for at elever med AD/HD skal ha mulighet til å finne sin plass i skolen er at læreren har solid kunnskap om hva det innebærer å leve med denne diagnosen. Det er derfor alvorlig at mange utdanningsinstitusjoner ikke tar opp dette tema i grunnutdanningen på lærerutdanningene. I hvilken grad en elev med AD/HD blir synlig med sine vansker, avhenger av omstendighetenes krav og forventninger (Barkley, 2006). Dersom høyskoler og universiteter sikrer at alle lærere får solid kunnskap om AD/HD, er det et håp om at også elever med denne diagnosen i framtiden vil kunne oppleve ungdomsskolen som en tilrettelagt og inkluderende oppvekstarena. Feil! Bokmerkenavn er ikke angitt. 7 Referanser Gutter med AD/HD i ungdomsskolen 25