SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESREVISJONEN Forvaltningsrevisjonsrapport 2002 Lokal Agenda 21 i Sør-Trøndelag fylkeskommune Januar 2003
FORORD Fylkesrevisjonen i Sør-Trøndelag har gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt om oppfølging av Lokal Agenda 21 i fylkeskommunen. Rapporten bygger på informasjon fra vedtak og plan- og styringsdokument, og dessuten intervju med ansatte og ledere som har vært sentrale i oppfølgingen av LA 21. Fylkesrevisjonen vil med dette takke for velvillig bistand fra disse personene. Fylkesrevisjonen håper at informasjonen er nyttig og bevisstgjørende for arbeidsutførelsen i fylkeskommunen, ikke minst med tanke på prosessen med å få etablert balansert målstyring som styringsverktøy.
0 SAMMENDRAG III 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 1 1.1 Innledning...1 1.2 Formålet med fylkesrevisjonens prosjekt...2 2 GJENNOMFØRING OG ORGANISERING AV PROSJEKTET 3 2.1 Dokumentanalyse...3 2.2 Intervju...3 2.3 Revisjonskriterier...3 2.4 Avgrensing...4 3 OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR LOKAL AGENDA 21 4 4 INTEGRERING I DET ORDINÆRE PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET 6 4.1 Budsjett- og rapporteringsprosessen i 2001...7 4.2 Budsjett og rapporteringsprosessen i 2002...8 4.3 Integrering av miljøaspekt i fylkeskommunens ordinære virksomhet...9 5 BALANSERT MÅLSTYRING OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING 11 6 FYLKESREVISJONENS VURDERINGER OG KONKLUSJON 14 6.1 Oppfølging av handlingsplanen for LA 21...14 6.2 Integrering i fylkeskommunens ordinære plan- og styringssystem...14 6.3 Synliggjøring i Balansert målstyring...15 6.4 Høringskommentarer...15 6.5 Fylkesrevisjonens konklusjon...16 ii
0 Sammendrag Den 29.05. 2002 ga kontrollutvalget sin tilslutning til at det skulle settes i gang et forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens oppfølging av Handlingsplan for Lokal Agenda 21. Lokal Agenda 21 er en internasjonal forpliktelse til å bygge på og omsette lokalt engasjement til handling for å nå målet om bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. Betegnelsen Lokal Agenda 21 ( LA 21 ) ble til under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. På konferansen ble det vedtatt en handlingsplan for det 21. århundre. Den ble kalt Agenda 21. Agenda 21 oppfordrer lokalsamfunn til å ta ansvar for jordens utvikling og samfunnsutviklingen ved å utarbeide en handlingsplan for det 21. århundre. Bakgrunnen var en erkjennelse av at miljøproblemene er globale, men oppstår lokalt, og må løses der de oppstår. Sør-Trøndelag fylkeskommune har forpliktet seg i forhold til LA 21 på flere måter. I 1997/98 vedtok fylkestinget Handlingsplan for Lokal Agenda 21 (1998), som konkretiserer en rekke forslag til tiltak ved ulike virksomheter internt i fylkeskommunen. Handlingsplanen bygger på samme tenkning som ligger bak Fredrikstadserklæringen (1998), som fylkestinget vedtok å slutte seg til i 1998. I desember 2000 behandlet fylkestinget en statusrapport for arbeidet med handlingsplanen for LA 21, og fattet i den anledning et vedtak om å avslutte handlingsplanen, og integrere arbeidet med bærekraftig utvikling i det ordinære plan- og styringssystemet. Styringsverktøyet Balansert målstyring (BMS) skulle legges til rette slik at innsats og resultat på området ble synliggjort. Formålet med fylkesrevisjonens prosjekt har vært å vurdere om fylkeskommunen har fulgt opp målene i handlingsplanen for Lokal Agenda 21, særlig etter at fylkestinget vedtok å integrere arbeidet for bærekraftig utvikling i det ordinære plan og styringssystemet /BMS. Dette har vi gjort ved å belyse følgende problemstillinger: Hvordan ble Handlingsplan for Lokal Agenda 21 fulgt opp i fylkeskommunen? Hvordan har arbeidet med bærekraftig utvikling blitt ivaretatt i det ordinære plan- og rapporteringssystemet, og hvordan er eventuelle resultat blitt synliggjort? Hvordan ivaretas målene om bærekraftig utvikling i arbeidet med balansert målstyring? Sentrale vedtak i saken, og styrings- og rapporteringsdokument for fylkeskommunen er det viktigste informasjonsgrunnlaget i rapporten. I tillegg er det intervjuet en rekke personer, som var sentrale i utformingen av Handlingsplan for LA 21, og som er sentrale i styringsprosessene i fylkeskommunen. Fylkesrevisjonen har gått i gjennom tre faser av LA 21 arbeidet i fylkeskommunen. Den første fasen var arbeidet med, og oppfølgingen av handlingsplanen for LA 21. Denne fasen var kjennetegnet av en viss aktivitet umiddelbart etter handlingsplanen ble vedtatt, men som ble iii
mer personavhengig og tilfeldig etter som tiden gikk. Etter fylkesrevisjonens vurdering ble ikke handlingsplanen for LA 21 fulgt opp etter fylkestingets intensjoner. Den andre fasen var etter fylkestingsvedtaket i desember 2000, der det ble vedtatt å integrere LA 21 i det ordinære plan- og styringssystemet. Selv om dette vedtaket synes riktig i forhold til bl.a intensjonene Fredrikstadserklæringen, virker det som at miljøarbeidet ble mindre forpliktende etter dette vedtaket. Dette kan skyldes at det ikke ble fulgt opp med konkrete miljømål for virksomheten og arbeidsutførelsen i fylkeskommunen, og følgelig ingen resultatvurdering i forhold til dette. Den tredje fasen er den fylkeskommunen er inne i nå, med prosessen rundt balansert målstyring. Fylkesrevisjonen ser en fare for at målsettingene i LA 21 ikke vil bli prioritert innenfor rammen av BMS. Dette bekreftes av økonomiavdelingen, som antyder at LA 21 er et spesialtema som må følges opp gjennom spesialanalyser. Fylkesrevisjonen har gjennomført dette prosjektet parallelt med at det i fylkeskommunen foregår en prosess for å få etablert balansert målstyring som styringsverktøy. Ved å intervjue aktører som er sentrale i denne prosessen håper vi at vi kan bidra til refleksjon og bevisstgjøring om hvordan LA 21 målsettinger kan ivaretas innenfor denne rammen. Slik vi tolker høringsuttalelsen fra planavdelingen, vil de bidra at miljøtenkning blir synliggjort i de felles strategiske målene for fylkeskommunen. iv
1 Bakgrunn for prosjektet 1.1 Innledning Den 29.05. 2002 ga kontrollutvalget sin tilslutning til at det skulle settes i gang et forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens oppfølging av Handlingsplan for Lokal Agenda 21. Lokal Agenda 21 er en internasjonal forpliktelse til å bygge på og omsette lokalt engasjement til handling for å nå målet om bærekraftig utvikling og bedre livskvalitet. Betegnelsen Lokal Agenda 21 ( LA 21 ) ble til under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. På konferansen ble det vedtatt en handlingsplan for det 21. århundre. Den ble kalt Agenda 21. Agenda 21 oppfordrer lokalsamfunn til å ta ansvar for jordens utvikling og samfunnsutviklingen ved å utarbeide en handlingsplan for det 21. århundre. Bakgrunnen var en erkjennelse av at miljøproblemene er globale, men oppstår lokalt, og må løses der de oppstår. Begrepet bærekraftig utvikling er et vidt begrep, som kan forstås og anvendes på mange måter. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) sin anvendelse av begrepet har vært utgangspunkt for forståelsen av begrepet i sammenhenger som har med miljø og ressursspørsmål: Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene for dagens generasjon uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner får dekket sine behov. (VKMU, Vår felles framtid, 1987.) Denne definisjonen lå også til grunn i handlingsplanen for LA 21. Målsettingene i fylkeskommunens handlingsplan for LA 21 var: - skape miljøholdninger - miljøvennlig forvaltning av fylkeskommunale bygg og eiendommer - miljøvennlig arealbruk - miljøvennlig transportmønster Sør-Trøndelag fylkeskommune har forpliktet seg i forhold til LA 21 på flere måter. I 1997/98 vedtok fylkestinget Handlingsplan for Lokal Agenda 21 (1998), som konkretiserer en rekke forslag til tiltak ved ulike virksomheter internt i fylkeskommunen. Handlingsplanen bygger på samme tenkning som ligger bak Fredrikstadserklæringen (1998, se vedlegg 3) og som fylkestinget vedtok å slutte seg til i 1998. I desember 2000 behandlet fylkestinget en statusrapport for arbeidet med handlingsplanen for LA 21, og fattet i den anledning et vedtak om å avslutte handlingsplanen, og integrere arbeidet med bærekraftig utvikling i det ordinære plan- og styringssystemet. Styringsverktøyet Balansert målstyring (BMS) skulle legges til rette slik at innsats og resultat på området ble synliggjort. Fylkesrevisjonen har ellers tolket det slik at prinsippene og målene som lå til grunn i handlingsplanen skal videreføres i det ordinære plan og styringssystemet. Arbeidet med å utvikle BMS som styringsverktøy har tatt litt lengre tid enn hva som var planlagt i utgangspunktet. I løpet av høsten 2002 har det vært en prosess for å utarbeide 1
overordnet styringskort for fylkeskommunen. Et forslag til styringskort ble behandlet av fylkestinget i desember. Utover første halvår i 2003 vil det bli en prosess på enhetsnivå, hvor enhetene skal utarbeide interne styringskort. 1.2 Formålet med fylkesrevisjonens prosjekt En av målsetningene med fylkesrevisjonens forvaltningsrevisjonsprosjekter er å bidra til fornuftig ressursbruk i fylkeskommunen. Lokal Agenda 21 skisserer en rekke forslag til tiltak som kan medføre bedre forvaltning av naturressurser og andre ressurser som fylkeskommunen har hånd om. Målsetningen er at dette skal føre til kvalitativ forbedring av miljøet og hindre ytterligere natur- og miljøødeleggelser. Det er en målsetning at fylkeskommunens økonomi kommer i balanse. En rekke av tiltakene i LA 21 forutsettes i det lange løp å resultere i redusert ressursbruk for fylkeskommunen, men på kort sikt vil noen av tiltakene innebære økte kostnader. For en hver handlingsplan vil det være en risiko for at den ikke blir fulgt opp. Miljøsatsing kan f.eks komme i konflikt med andre virksomhetsområder som har større prestisje. Dessuten kan miljøtiltak være kostbare på kort sikt, og i den vanskelige økonomiske situasjonen som fylkeskommunen er i nå vil slike tiltak kunne bli nedprioritert. Derfor ønsket fylkesrevisjonen å vurdere fylkeskommunens arbeid med målene i LA 21, ut fra følgende formål med prosjektet: Formålet med prosjektet har vært å vurdere om fylkeskommunen har fulgt opp målene i handlingsplanen for Lokal Agenda 21, særlig etter at fylkestinget vedtok å integrere arbeidet for bærekraftig utvikling i det ordinære plan og styringssystemet /BMS. I foranalysen som lå til grunn for kontrollutvalgets vedtak var det foreslått flere aktuelle innfallsvinkler til prosjektet. Fylkesrevisjonen har avgrenset prosjektet til å se på følgende problemstillinger: Hvordan ble Handlingsplan for Lokal Agenda 21 fulgt opp i fylkeskommunen? Hvordan har arbeidet med bærekraftig utvikling blitt ivaretatt i det ordinære plan- og rapporteringssystemet, og hvordan er eventuelle resultat blitt synliggjort? Hvordan ivaretas målene om bærekraftig utvikling i arbeidet med balansert målstyring? 2
2 Gjennomføring og organisering av prosjektet 2.1 Dokumentanalyse Vurderingene som er gjort i denne rapporten bygger på en gjennomgang av de mest sentrale styringsdokumentene i fylkeskommunen. Fram til desember 2000 var Handlingsplan for LA 21 det mest sentrale styringsdokumentet for oppfølging av LA 21. Etter desember 2000 skulle LA 21 arbeidet integreres i det ordinære plan og styringssystemet. Styringsdokumentene som ligger til grunn i denne rapporten er først og fremst: - FT 100/97: Politisk høring, fylkeskommunal agenda 21, forslag til handlingsplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune. - Handlingsplan for Lokal Agenda 21, med tilhørende forarbeider og vedtak - Vedtak i fylkestinget den 24.06.98, FT 33/98: Fredrikstaderklæringen - Norske kommuners og fylkeskommunens oppfølging - Vedtak i fylkestinget den 11.12.00, FT 79/00: Fylkeskommunal Agenda 21 Handlingsplan for Lokal Agenda 21 i Sør-Trøndelag fylkeskommune/integrering i plan og styringssystemene - Fylkesplanen for Sør-Trøndelag 2000-2003, Livskvalitet i en endringstid - Økonomiplan for 2001-2004, med budsjett for 2001 og tilhørende tertialrapporter - Økonomiplan for 2002-2005, med budsjett for 2002, og tilhørende tertialrapporter for 1. og 2. tertial - Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2003 2006 med budsjett for 2003 Fylkesrevisjonen har også gjennomgått dokumenter i tilknytning til fylkeskommunens engasjement i forhold til Interreg, som er et rammeverk for grenseregionalt samarbeid innen regional utvikling (samarbeid og nettverksbygging innen næringsutvikling, forskning og utvikling, miljø og kultur). 2.2 Intervju Fylkesrevisjonen har gjennomført intervjuer med ressurspersoner i administrasjonen. Det er foretatt intervju både med personer som var sentrale da forslaget til handlingsplan for LA 21 ble vedtatt i 1998, og personer som hadde et oppfølgingsansvar. Personer som har hatt et ansvar i forhold til implementering i det ordinære plan- og styringssystemet er også intervjuet. I alt er det, ut fra dette, foretatt intervju med seks personer innenfor økonomiområdet, planområdet og nærings- og samferdselsområdet. 2.3 Revisjonskriterier Fylkesrevisjonen har hentet revisjonskriteriene fra Handlingsplanen for Lokal Agenda 21 med tilhørende fylkestingsvedtak, og fra vedtak fattet i etterkant, som for eksempel FT 33/98, tilslutning til Fredrikstadserklæringen, og FT 79/00, integrering av lokal lokal agenda 21 i fylkeskommunens ordinære plan og styringssystemer. Målene og tiltaksplanen er gjengitt i vedlegg 1, og fylkestingets vedtak i tilknyting til saken er gjengitt i vedlegg 2-4. 3
2.4 Avgrensing Bærekraftbegrepet er et vidt begrep, som brukes i ulike sammenhenger. Her brukes det i forhold til det som var intensjonen med LA 21. Fylkesrevisjonen har ikke sett på effekten av de ulike satsingene, og vi har heller ikke tatt stilling til hvorvidt miljøsatsingene er miljøvennlige eller ikke. 3 Oppfølging av handlingsplan for Lokal Agenda 21 I følge personer fylkesrevisjonen har intervjuet, kom arbeidet med LA 21 i stand etter initiativ fra enkeltpolitikere i fylkestinget. En arbeidsgruppe ble satt ned, med representanter fra ulike virksomheter i fylkeskommunen. Arbeidsgruppen bestod i hovedsak av personer på saksbehandlernivå, mens den daværende ledelsen ikke var representert. Prosjektet var forankret hos fylkesrådmannen, og et utkast til handlingsplan ble godkjent av fylkesrådmannens ledergruppe. Utover det var det ikke noen styringsgruppe eller lignende knyttet til arbeidet under selve prosessen. Organiseringen av prosjektet hadde sin bakgrunn i prinsippet om å handle lokalt, og at ideer og initiativ skulle komme nedenfra. Arbeidsgruppen savnet mer eierskap fra ledelsens side. Før handlingsplanen ble politisk vedtatt ble den sendt til alle ansatte på høring. Hensikten var å forankre handlingsplanen blant de ansatte. Framdriften i prosjektet ble litt begrenset av at begrepsapparatet rundt LA 21 var diffust. Det var vanskelig for arbeidsgruppen å komme fram til en felles forståelse av hva som skulle være innholdet i en handlingsplan for LA 21. I desember 2000 ble det lagt fram en sak (FT 79/2000) for fylkestinget, som blant annet inneholdt statusrapport for oppfølgingen av handlingsplanen. I tabellen nedenfor oppsummeres status for arbeidet med de ulike målsettingene/tiltakene pr. desember 2000: 4
Tabell 1: Tiltak og statusrapportering for handlingsplan for LA 12 pr. desember 2000. Fylkesrådmannens statusrapport. Tiltak i handlingsplan for LA 21: Status pr. desember 2000: SKAPE MILJØHOLDNINGER -Miljødag for FT -Miljøopplæring av administrasjonen -Utarbeidelse av informasjonsmateriell -Egne miljøplaner ved de videregående skolene -Natur- og ressursforvaltning som eget valgfag -Grønn kultur -Engasjere barn og unge i Trondheim i kampanje mot biltrafikk -Stimulere til økt friluftsliv -Gjennomført -Kursdag i Grønt kontor gjennomført for kontor-ansatte på fylkeshuset - Innlegg i Fylket Vårt -Ikke gjennomført -Se foran om videregående skoler (nedenfor) - - - - Ikke gjennomført - - - - Den fylkeskommunale støtten ble økt til kr. 200.000,- i 1999 og er på samme nivå i 2000. Det er laget egne retningslinjer for forvaltningen av disse midlene. - Koblingen mellom friluftsliv og kulturminneforvaltningen har et kontinuerlig fokus og opplevelsesverdien blir trukket fram i argument i kulturminneforvaltningen, inkl. i arbeidet med Forvaltningsplan for kultur-minner i Sør-Trøndelag som nå er under utarbeidelse. MILJØVENNLIG FORVALTNING AV FYLKESKOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Bruk av miljøkriterier ved valg av tomt Bruk av miljøkriterier ved bygging Grønn drift MILJØVENNLIG AREALBRUK Helhetlig og regional forvaltning av uberørte områder Videreføre arbeidet med biologisk mangfold Ivareta kulturarven - Miljøkriterier tillegges vekt ved valg av tomt og miljømessige konsekvenser blir regelmessig belyst gjennom utarbeidelse av konsekvensutredninger i medhold av Plan- og bygningsloven. - Miljøkriterier tillegges vekt ved nybygg bl.a. ved utarbeidelse av byggeprogram. Forøvrig er miljøhensyn tillagt betydelig vekt i ny Plan- og bygningslov. - Egen sak om strategi for energi og miljø forelagt Fylkes-utvalget sommeren 2000. - Fylkestinget har vedtatt at frigjorte midler ved salg av fylkeskommunal eiendom skal benyttes til verdibevarende vedlikehold. Dette gjør det mulig å utnytte eksisterende areal mer effektivt og reduserer dermed behovet for økt arealbruk og nybygging. - Punktet tas inn i all relevant saksbehanding og fungerer som kriterie for utfall/konklusjon i saksbehandlingen. - I all kommuneplanvegledning tas forhold omkring biologisk mangfold inn. I det daglige arbeidet med å finne gode lokaliseringskriterier for utbyggingstiltak er biologisk mangfold, allmennhetens frie ferdsel og landskap tre fundamentale momenter. - Egen plan om kulturminnevern er under utarbeidelse, hvor LA21 får sentral plass. MILJØVENNLIG TRANSPORTMØNSTER Bidra til at de ansatte får et mer miljøvennlig transportmønster - Sykkel innkjøpt til bruk for ansatte i fylkeshuset. - Sak om reisemåte tog/fly ved lengre arbeidsreiser drøftet administrativt. - Det arbeides for overgang fra bruk av privatbil til leiebil i arbeidstiden, for å redusere bruk av bil til og fra jobb. Tiltak som fremmer innbyggernes transportmønster - Jfr. Ny Giv, fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster. 5
GRØNT NÆRINGSLIV Følge opp SNDs miljøkriterier Miløjøkriterier ved tildelig av BU-midler og ved etableringer Utvikle reiselivet i grønnere retning Bidra til å videreutvikle prosjekter innenfor miljøbasert næringsutvikling i Sør-Trøndelag - SND er utskilt og ansvarsområdet overført. - FMLA/SND har ansvaret her -Prosjektgruppe Natur- og kulturbasert reiseliv er nedsatt og en rekke prosjekter pågår, bla. Trøndersk mat og mattradisjon, Pilgrimsledprosjektet, Nasjonalparksentre på Røros og Dovre. -Det arbeides aktivt med å lage opplegg for systematisk gjennomføring av miljøsertifi-sering av små og mellomstore bedrifter, i samarbeid med KS (miljøfyrtårn). Miljøsertifisering er foreslått som tiltak i Fylkesplanen for 2000-2003. Tabellen ovenfor viser at fylkeskommunen hadde gjennomført noen av de foreslåtte tiltakene pr. desember 2000. Det er uklart om fylkeskommunen uansett ville ha jobbet med en del av tiltakene, eller om de kom i stand som resultat av handlingsplanen for LA 21. I fylkesrådmannens oppsummering i forbindelse med statusrapporten går det fram at han i liten grad hadde maktet å sette LA 21 på dagsorden for de øvrige delene av fylkeskommunen, slik fylkestinget forutsatte. Heller ikke motivering og bevisstgjøring blant de ansatte var tilstrekkelig fulgt opp. Det ble heller ikke tatt initiativ til egne miljøplaner i de videregående skolene, slik fylkestinget vedtok. I forbindelse med Interreg-prosjektene ble det satt i gang en miljøsamarbeid mellom Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og Jämtland gjennom prosjektet Nordens Grønne Belte. Miljøsertifisering og kontinuerlig vurdering av egen miljøsatsing var eksempel på tiltak her, og noen få virksomheter i fylkeskommunen har jobbet målrettet med miljøsertifisering. Utover dette har miljøaspektet ikke vært særlig framtredende i Interreg-sammenheng. I 1998 ble det inngått en avtale mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Miljøverndepartementet om å opprette knutepunktstillinger i fylkene, som skulle bidra til bærekraftig utvikling og LA 21 kom på den politiske dagsorden og avspeilet i kommune- og fylkesplanleggingen. Gjennom intervjuene, som fylkesrevisjonen foretok, kom det fram at det var positiv vilje og engasjement i organisasjonen i begynnelsen for å følge opp handlingsplanen. Engasjementet dalte imidlertid ganske raskt, og oppfølgingen ble mer personavhengig. Personer som var sterkt engasjerte i utarbeidingen av handlingsplanen sluttet i organisasjonen, og engasjementet ble ytterligere svekket. Intensjonen var at handlingsplanen skulle revideres hvert år. Det ble den ikke før den nevnte statusrapporten ble utarbeidet i desember 2000. 4 Integrering i det ordinære plan- og styringssystemet I forbindelse med FT-sak 79/00 ble det reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av å ha en egen plan knyttet til arbeidet med LA 21, og det ble vist til at i Fredrikstadserklæringen har kommunene og fylkeskommunene sluttet seg til at de vil gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og 6
forpliktende verktøy i arbeidet for bærekraftig samfunnsutvikling. Videre ble det vist til fylkesplanen for 2000-2003 der bærekraftig utvikling er sentralt i premissgrunnlaget, og til fylkeskommunens arbeid med balansert målstyring. Det ble hevdet at fordelen ved å knytte arbeidet med bærekraftig utvikling opp mot det ordinære plan- og styringssystemet var at bærekraft i større grad ble synliggjort som integrert del av virksomhetens premissgrunnlag. Det ble vist til totalkvalitetsmodellen (EFQM-modellen), som fylkestinget vedtok innført i fylkeskommunen i 1998, og balansert målstyring, som i flere år har vært planlagt som styringsverktøy i fylkeskommunen. I begge disse styringsverktøyene er det et mål- og rapporteringsområde som omhandler samfunnsmessige resultater og konsekvenser. Fylkesrådmannen konkluderte med at arbeidet for bærekraftig utvikling skulle integreres i den øvrige virksomheten, og at ansvarliggjøring skulle skje gjennom lederavtaler, tiltak som følges opp i budsjettprosessen, og synliggjøring av resultat i rapporteringssystemet. Fylkestinget vedtok innstillingen, der det også ble understreket at balansert målstyring må tilrettelegges slik at innsats og resultater på området ble synliggjort. Fra å være forankret i en handlingsplan med konkrete forslag til tiltak, ble arbeid for bærekraftig utvikling nå det førende målet for miljøarbeidet i fylkeskommunen. Fylkesrevisjonen er kjent med at lederavtale ble utarbeidet for noen av direktørene, bl.a. direktørene for divisjon utdanning og næring, samferdsel og kultur, og dessuten fylkestannlegen. I lederavtalen for NSK-direktøren og direktøren for divisjon utdanning er det en uttalt forventning om oppfølging av en rekke handlingsplaner, deriblant LA 21. Det er utarbeidet et grunnlag for lederavtaler for lederne i den nye organisasjonen, som ble i verksatt fra mai 2002. I 2000 vedtok fylkestinget ny fylkesplan, Livskvalitet i en endrigstid, der bærekraftig utvikling var et av to underliggende prinsipp i planen. Dette prinsippet skal ligge under prioriteringer og valg av tiltak. I budsjett- og rapporteringsdokumentene fra 2000 og utover vises det til fylkesplanen. Fylkesrevisjonen har gått gjennom budsjett- og rapporteringsdokumentene fra 2001 og fram til fylkesrådmannens budsjettforslag for 2003. 4.1 Budsjett- og rapporteringsprosessen i 2001 I kapitlet 1 som beskriver aktiviteten og ressurssituasjonen for de politiske organer, og sentraladministrasjonen (kap 5) vises det til fylkeskommunens regionalpolitiske rolle og at det skal bygges ut samarbeidsordninger med NTFK innenfor viktige samfunnsområder som bl.a miljø og energi. I kapitlet som omtaler regionsykehuset, er et av tre overordna målsettinger at RiT skal ta miljøansvar og arbeide for en bærekraftig utvikling i tråd med fylkeskommunal handlingsplan for LA 21. Videre vises det til ansvarområdet forskning og utvikling, og at samspillet mellom teknologi, miljø og medisin skal vektlegges. 1 Vedtatt økonomiplan 2001 2004, med budsjett for 2001. 7
I kapitlet som omhandler Divisjonen for næring, samferdsel og kultur (NSK) er det to virksomhetsmål som henspeiler på bærekraftig utvikling, slik det forstås i LA 21 sammenheng. Divisjonen skal legge til rette for utviklingen av gode lokalsamfunn og være pådriver for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning (virksomhetsmål 1), og den skal legge forholdene til rette for utviklingen av samferdselssystem som fremmer bosetting og aktivitet i fylket, og et samfunnsøkonomisk, miljøvennlig og behovs- og markedstilpasset transporttilbud (virksomhetsmål 2). Under kapitlet som beskriver kapitalbudsjettet, som blant annet omhandler mye av bygge- og eiendomsavdelingens virksomhet, legges det vekt på verdibevarende vedlikehold. Utover det er fylkeskommunens arbeid med bærekraftig utvikling og LA 21 ikke synliggjort i budsjettdokumentet for 2001. Når det gjelder virksomhetsrapporteringen, går det fram av resultatvurderingene for NSK for første tertial i 2001 at divisjonen er i rute med transport- og arealplanen for Trondheimsregionen (kollektivtilbud og arealplanlegging). Det går ikke fram av vurderingene hvorvidt divisjonen legger vekt på bærekraftighet i dette planarbeidet. På grunn av fylkeskommunens vanskelige økonomiske situasjon vurderte divisjonen om det skulle settes i gang ressurstilpassende tiltak, enten i form av økte kollektivsatser eller redusert ruteomfang. Andre tertialrapport for 2001 inneholder stort sett de samme beskrivelsene som den første, og arbeidet med bærekraftig utvikling er lite omtalt. I resultatvurderingene for NSK-divisjonen går det fram at det har skjedd en takstøkning for kollektivtilbudet. Årsrapporten legger i større grad vekt på en helhetlig resultatvurdering av de ulike virksomhetene i fylkeskommunen enn de øvrige tertialrapportene. Heller ikke her er arbeid for bærekraftig utvikling nevneverdig synliggjort. 4.2 Budsjett og rapporteringsprosessen i 2002 I et kapittel 2, som omhandler fylkeskommunens strategi og forvaltning, blir verdibevarende vedlikehold trukket fram som det bærende prinsippet for forvaltning av eiendomsmassen. Inneklimatiltak skal være et av satsingsområdene her. Videre skal det satses på energiøkonomisering, ved utarbeiding av energiavtaler og liknende. I kapitlet om divisjon utdanning framheves arbeidet med en handlingsplan for inneklima i skolen. Dessuten vurderer utdanningsdivisjonen mulighetene for framtidig sentralisering av skolestrukturen. Dette skal konsekvensvurderes i forhold behovet for skoleskyss og miljøpåvirkninger. Når det gjelder Divisjon næring, samferdsel og kultur hadde denne divisjonen som visjon at Sør-Trøndelag skulle være et godt fylke å bo i, både sosialt, kulturelt og arbeidsmessig, med en balansert by- og distriktsutvikling og en bærekraftig miljø og ressursforvaltning. Dette var gjentatt i divisjonens overordna målsetting. 2 Vedtatt økonomiplan for 2002-2005, med budsjett for 2002. 8
Et av årsbudsjettmålene for divisjonen for 2002 var å utvikle et miljøvennlig behovs- og markedstilpasset samferdselssystem som fremmer bosetting og aktivitet i fylket. Både i brukermålsettinger og tjenestemålsettinger er et attraktivt kollektivtilbud gjentatt som målsetting. Divisjonen var dessuten involvert i regionale utviklingsoppgaver, som kystsoneplanlegging), transport- og arealplanlegging ( Ny giv i Trondheimsregionen ) og liknende. F.o.m. 01.08.02 planla divisjonen igangsetting av en rabattordning for unge i kollektivtrafikken. Ordningen med ungdomsrabatt var et pålegg fra sentralt hold, og fylkeskommunen fikk kompensasjon fra staten for sikre rabatt til unge kollektivtrafikanter. Bærekraftig utvikling blir ikke direkte berørt i tertialrapportene, men noen divisjoner/enheter har virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til dette temaområdet. Særlig NSK, fra mai 2002 NASA, er involverte i kollektivsatsing og arealplanlegging, som er knyttet til miljøspørsmål. Det finnes ikke noen konsekvensvurderinger i tertialrapportertene av hvordan dette arbeidet vil påvirke miljø og ressurser. I fylkesrådmannens budsjettdokumentet for 2003 er det ikke noen målsettinger, tiltak, el.l. som skiller seg fra de tidligere budsjettdokumentene. 4.3 Integrering av miljøaspekt i fylkeskommunens ordinære virksomhet Gjennom intervjuene som er foretatt får fylkesrevisjonen inntrykk av at det er tatt initiativ til en rekke tiltak som ikke er synliggjort i statusrapporten for LA 21 eller styringsdokumentene i fylkeskommunen. Økonomiavdelingen har invitert enhetene til å rapportere resultater når det gjelder LA 21 gjennom budsjettrundskriv. Manglende rapportering fra enhetenes side har imidlertid ikke blitt fulgt opp. Som nevnt tidligere, har enkelte enheter jobbet målrettet for å bli miljøsertifiserte. En prosjektstilling finansiert av KS hadde dette som sitt spesielle arbeidsfelt. Målsettingene i handlingsplanen for LA 21 om miljøvennlig forvaltning av fylkeskommunale bygg og eiendommer har blitt vektlagt både når det gjelder RIT 2000 og Byåsen videregående skole. Målsettingen er at Byåsen videregående skole skal bli en miljøsertifisert virksomhet. Flere av de fylkesrevisjonen har intervjuet framhever særlig Bygge og eiendomsavdelingens (BEA) innsats for miljøarbeid. Tidligere er verdibevarende vedlikehold nevnt. Det foregår også en satsing på energiøkonomiserende tiltak, særlig ute på skolene, i regi av BEA. Et annet område som blir trukket fram er innkjøp, der miljøaspektet er forsøkt integrert i fylkeskommunens innkjøpspolitikk. Den tidligere NSK-divisjonen var den virksomheten i fylkeskommunen som jobbet mest med direkte miljørettede oppgaver. Gjennom sitt kommunal-, nærings og samferdselsansvar var divisjonen i nær kontakt med arealbruk, ressursbruk og kollektivtrafikk. Fylkesrevisjonen får, gjennom intervjuene inntrykk av at fylkeskommunen har kommet til kort på samferdselssiden. Et initiativ fra daværende samferdselsavdeling om å innføre en ordning som påla medarbeiderne å reise mer miljøvennlig, strandet i fylkesrådmannens ledergruppe. 9
Ifølge personer fylkesrevisjonen har intervjuet, kommer satsing på miljø ofte i konflikt med andre oppgaver som fylkeskommunen har. Fylkeskommunen er som næringsutvikler ofte så ensidig opptatt av å skape næringsvirksomhet at miljøaspektet kommer i bakgrunnen. Den vanskelige økonomiske situasjonen som fylkeskommunen har vært i de siste åren,e legger heller ikke grobunn for miljøsatsing. Mange av de foreslåtte miljøtiltakene har en kostnadsside på kort sikt, men på lang sikt er de besparende. Kollektivsatsing koster en del for fylkeskommunen, vanskelig økonomisk situasjon har ført til takstøkninger i stedet for reduksjon, slik intensjonen var. 10
5 Balansert målstyring og bærekraftig utvikling Fylkeskommunen har i noen år jobbet med å få implementert balansert målstyring (BMS) som styringsverktøy i fylkeskommunen. Noen enheter har etter hvert laget styringskort, men fortsatt gjenstår det et betydelig arbeid med dette. I fylkestinget sitt vedtak i sak 79/00 ble det forventet at BMS skulle legges til rette slik at resultater for bærekraftig utvikling / LA 21 ble synliggjort. I løpet av høsten 2002 har ledere på administrativt og politisk nivå jobbet med å få til et styringskort på overordnet nivå i fylkeskommunen. I følge de personene fylkesrevisjonen har snakket med har bærekraftig utvikling eller LA 21 ikke vært tema i denne prosessen. Fylkesrevisjonen har fått tilbakemelding om at implementering av LA 21 forutsetter at det blir tatt høyde for det i planprosessen. Dersom LA 21 blir tatt med i styringskortet på overordnet nivå vil det være lettere å få det implementert nedover i alle delene av organisasjonen. Fylkesrevisjonen fikk også inntrykk av at det i løpet av høsten skulle tas et veivalg om miljøaspektet skal være et sentralt styringsparameter i forhold til ollen som regional utviklingsaktør. Nedenfor gjengis det som er fastsatt som fylkeskommunens strategiske mål. Videre gjengis noen eksempler på styringskort som er utarbeidet i forbindelse med busdjettet for 2003. 2003. Fig. 1: Sør-Trøndelag fylkeskommunes strategiske mål. Utviklet i forbindelse prosessen rundt BMS, høsetn 2002 Styringsperspektiver Strategisk Mål Kunder/ Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket. Interne prosesser Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med kvalitet og service i alle ledd. I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Som figuren viser skal miljø inngå i et samspillet med kompetanse, kultur, og næringsliv, som STFK skal jobbe for i sin rolle som regional utviklingsaktør. Nedenfor gjengis Nærings- og samferdselsavdelingens styringskort for 2003, som et eksempel på styringskort for en virksomhet. NASA er valgt som eksempel fordi det er en av de enhetene som har virksomhet som i størst grad berører miljøaspekter: 11
Fig. 2: Styringskort for NASA, 2003. Styringsperspektiv Samfunnsutvikling/Regional utvikling Mål 1. Utvikle gode lokalsamfunn for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i fylket. 2. Utvikle et omstillingsdyktig og bærekraftig næringsliv, basert på regionens kompetansemessige og ressursmessige fortrinn. 3. Et miljøvennlig, behovs og markedstilpasset samferdselssystem som fremmer bosetting og Kritiske suksessfaktorer Styringsparametre Resultatmål aktivitet i fylket. 1.a Avdelingen må være en troverdig medspiller for eksterne samarbeidsparter og kunne ta en lederrollen i det regionale partnerskap som aktiv tilrettelegger, samarbeidspartner og pådriver for nye løsninger. Vektlegge helhet, brukervennlighet og medvirkning. 1.b Krevende og resultatorientert samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen 1.c Prinsippene om LokalSamfunnsUtvikling må ivaretas. 2.a Enighet mellom sentrale aktører om hovedstrategi for arbeidet. 2.b God dialog og samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen, SND, FMLA, næringsliv, FoU-miljø, LEN/SIVA og andre aktuelle samarbeidspartnere. 3.a Evne til å gripe tak i nye utfordringer/endret oppgavefordeling innenfor samferdselssektoren. 3.b Utvikle samarbeid med eksterne aktører. 1. Aktiv deltakelse fra kommuner og andre samarbeidspartner i utarbeidelse og gjennomføring av Fylkesplanens handlingsprogram (Regionale Utviklingsprogram). 2. Bidrag til å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser, internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringer, utløse uutnyttet verdiskapingspotensiale. 3. Gjennomføringsgrad av prioriterte utrednings- og oppfølgingsoppgaver. 1.a Utviklingsprogram for Innlandet. Utvikle programmet innen 01.01.03 og igangsette utviklingsprogram for Innlandet i et bredt partnerskap innen 1. kvartal 2003. 1.b Utvikling av småsamfunnsstrategi med sluttbehandling i fylkestinget i løpet av 2003. 1.c Marine ressurser. Gjennomføre HASUT-prosjektet ihht. vedtatt prosjektplan samt få Aquareg i gang i løpet av året såframt prosjektet blir godkjent av EU. 1.d Øke antall etableringer av foretak innen helseteknologi. 2.a Sammen med våre samarbeidspartnere få koordinert og igangsatt minst ett nytt program innen innovasjon/kompetanse/næringsutvikling spesielt rettet mot nyskaping/kompetaseutvikling i etablerte bedrifter. 2.b Få etablert minst en ny næringshage og ett reir for nye ideer i distriktet. 2.c Internasjonalisering. Videreføre Interreg IIIA og Eksportprogrammet ihht. vedtatt program. Være aktiv medspiller i forhold til arbeidet vedr. internasjonalisering av v.g. opplæring og vedr. Europakontoret. 3.a Etablere forsøksordning med endret organisering i samferdselssektoren (i samarbeid med Trondheim kommune). 3.b Etablere samarbeid om finansieringsplan for Ny Giv/incitamentbasert kollektivfinansiering. 3.c Vurdere felles administrasjonsselskap for Trøndelag i løpet av våren 03. 3.d Politisk behandling av nytt rutetilbud i Øyrekken. 2.b Forberede utnyttelsen av statlige ordninger med incitamentbasert kollektivtilskudd. 1. Saksbehandlingstid. 2. Grad/omfang av tilbudsforbedring. Styringsperspektiv Brukertilfredshet/tjenestekvalitet Mål 1. Avdelingens overordnede mål skal nås gjennom god service og kvalitet på de tjenester som ytes. 2. Kollektivtrafikken skal framstå som et kvalitativt godt reisealternativ. Kritiske suksessfaktorer 1.a Effektiv saksbehandling. 1.b Tilgjengelighet. Stille opp når kommunene ber om det. 1.c Samarbeid og gjensidig tillit. Spesielt viktig i forhold til nye, regionale samarbeidspartnere. 2.a Utvikle mer kundevennlig/bedret kollektivtilbud på noen delmarkeder. Styringsparametre Resultatmål 1. Forbedre servicenivå og saksbehandlingstid i forhold til 2002. 2.a Oppfølging av prosjektet Attraktive kollektivårer. 2.b Full drift av system for elektronisk billettering. 12
Styringsperspektiv Tjenesteproduksjon Mål 1. Sikre et tilfredsstillende kollektivtilbud. 2. Framkommelige og trygge fylkesveger hele året. Kritiske 1. Følge opp (kvalitets)avtaler med ruteselskapene. suksessfaktorer 2. Framkommelighet i teleløsningen Styringsparametre 1. Omfang av kollektivtilbud (rutekm). 2. Drift og vedlikehold av fylkesvegene. Resultatmål 1. Gjennomføre evaluering av 4-årige avtaler med ruteselskap. 2. Fylkesvegdrift i henhold til vedtatt standard. Styringsperspektiv Personell og kompetanse Mål 1. Avdelingen skal ha tilstrekkelig og rett kompetanse på rett plass. 2. Avdelingen skal være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass med engasjerte medarbeidere. Kritiske 1. Opplæring/kompetanseutviklingsplanlegging. suksessfaktorer 2.a Tilrettelegging for et bedre arbeidsmiljø. 2.b Avklare begrepet myndiggjorte medarbeidere og utvikle det i det daglige arbeid. Styringsparametre 1. Gjennomføring av opplærings/kompetanseutviklingsplanlegginga. 2. Medarbeidertilfredshet. Resultatmål 1. Gjennomføring av plan for kompetanseutvikling i avdelinga. 2. Minst 75% av de ansatte skal være fornøyd med arbeidsmiljøet. Styringsperspektiv Økonomi Mål 1. Følge opp fylkesplanens handlingsplan/regionalt utviklingsprogram. 2. Mer effektiv utnyttelse av midler til kjøp av transporttjenester. 3. Effektiv og målrettet bruk av investerings- og drifts- og vedlikeholdsmidler for fylkesvegene i samsvar med fylkesvegplanen. Kritiske suksessfaktorer 1.a Utvikling av nytt målings- og resultatstyringssystem for den nye virkemiddelmodellen med utg.pkt. i RUP. 1 b Må ta /fylle rollen som regional utviklingsaktør og etablere et effektivt og kreativt partnerskap basert på gjensidig tillitt og troverdighet. 2. Kapasitet til å tilrettelegge for større omfang av konkurranseutsetting / oppfølging av avtaler innenfor kollektivtrafikk. Styringsparametre 3. Framkommelighetsproblemer på fylkesvegene. 1. Oppnådde mål/resultater i hht. det nye målings- og resultatstyringssystemet i RUP. 2. Andel av offentlig betalt transport på anbud. 3. Kostnad. Resultatmål 1. 80% av prosjektene i Regionalt utviklingsprogram som når en hovedprosjektfase fullfinansieres og igangsettes/gjennomføres. 2. Utarbeide framdriftsplan for anbudsutsetting av offentlig betalt transport (TT, skoleskyss), der hvor dette vurderes som et egnet virkemiddel, men ennå ikke er gjennomført. 3.a I løpet av 2003 skal 40% av fylkesvegnettet være tillatt for 10 tonn aksellast (38.4% pr 1.1.02). 3.b I løpet av 2003 skal det legges minst 40 km fast dekke på grusveger og andelen fast dekke skal nå 60% (57.9% pr 1.1.02). Som figurene viser, er BMS et komprimert styringsverktøy i forhold til de styringsverktøyene som har vært brukt tidligere. Noe av intensjonen med BMS er at virksomhetene skal styres etter få og tydelige satsingsområder. Personer fylkesrevisjonen har intervjuet, antyder en risiko for at målsettingen om bærekraftig utvikling/la 21 forsvinner, eller blir mindre tydelig, innenfor det rammen som gjelder for BMS. 13
6 Fylkesrevisjonens vurderinger og konklusjon Fylkesrevisjonen har gått gjennom tre faser av arbeidet med LA 21 i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 6.1 Oppfølging av handlingsplanen for LA 21 Den første fasen var handlingsplan for LA 21 og oppfølgingen av den. Handlingsplanen inneholdt et forholdsvis detaljert sett av forslag til tiltak, med beskrivelse av antatte effekter og ansvar for oppfølging. Fylkestinget styrket handlingsplanen ved å vedta et tilleggsforslag om at målsettingene og tiltakene skulle gjennomføres i hele organisasjonen, og spesielt i forhold til elevene i de videregående skolene. Som statusrapporten fra fylkesrådmannen oppsummerte ble handlingsplanen bare delvis fulgt opp. De tiltakene som ble fulgt opp, var tiltak som var konkrete og ikke så kostbare å gjennomføre. Videre oppsummerte statusrapporten at enkelte avdelinger jobbet forholdsvis aktivt med oppfølging av handlingsplanen, deriblant BEA og delvis NSK. RiT 2000 og Byåsen videregående skole er eksempler på byggeprosjekt som har hatt høy grad av miljøprofil. Etter fylkesrevisjonens vurdering er det vanskelig å si hvilke satsinger som har kommet i stand som følge av LA 21 og hvilke tiltak som ville ha blitt gjennomført uansett. Særlig NSKdivisjonen har virksomhet som er nært knyttet til miljøforhold, og som kanskje ville blitt gjennomført uansett i kraft av avdelingens oppgaver, eller føringer utenfra. Etter fylkesrevisjonens vurdering var det et visst trykk umiddelbart etter at handlingsplanen ble vedtatt. Den systematiske oppfølgingen uteble imidlertid, og fylkesrevisjonen har inntrykk av at oppfølgingen ble personavhengig, og at det ikke var noen prioritert oppgave fra toppledelsens side. Bortsett fra at noen enheter har jobbet målrettet med miljøsertifisering, har miljøaspektet etter fylkesrevisjonens vurdering vært lite framtredende i Interreg-samarbeidet. 6.2 Integrering i fylkeskommunens ordinære plan- og styringssystem Den andre fasen var etter at fylkestinget i sak 79/00 vedtok å avvikle handlingsplanen, og integrere arbeidet med bærekraftig utvikling i det ordinære plan og styringssystemet. Etter fylkesrevisjonens vurdering ble miljøsatsingen med dette mer uforpliktende. Selv om det i lederavtalene var spesifisert at oppfølging av LA 21 var et av resultatkravene, er det tydelig at verken enhetene eller fylkesrådmannen har vektlagt dette i de ordinære plan- og styringsprosessene. Fylkesrevisjonen mener føringene for miljøsatsing ble betydelig mindre konkret etter dette vedtaket. Slik fylkesrevisjonen tolker fylkestingsvedtaket, etterlyste det synliggjøring av miljøsatsing og resultater gjennom det ordinære plan og styringssystemet. Selv om det kan synes riktig å implementere miljøsatsingen i den ordinære virksomheten, burde ledelsen ha 14
lagt føringer på enhetene om å utarbeide konkrete miljømål for virksomheten og arbeidsutførelsen ved sin enhet, og en resultatvurdering i forhold til dette. 6.3 Synliggjøring i Balansert målstyring Når det gjelder den tredje fasen, som tar utgangspunkt i balansert målstyring, kan fylkesrevisjonen ikke se at det fram til nå har blitt lagt et tilstrekkelig grunnlag for at BMS skal ivareta synliggjøringen av satsinger og resultat på miljøområdet. Fylkerevisjonen ser at det kan være vanskelig, og tilsynelatende uaktuelt, for de fleste enhetene å synliggjøre miljøresultater innenfor et så avgrenset rammeverk. BMS er bygd opp med sikte på at virksomhetene skal prioritere blant sine mål og satsingsområder, og under disse forutsetningene kan arbeid for bærekraftig utvikling /LA 21 bli nedprioritert, dersom det ikke er blant hovedoppgavene. Intensjonen bak å integrere arbeid for bærekraftig utvikling i det ordinære plan- og styringssystemet var å synliggjøre det som en grunnleggende premiss for fylkeskommunens virksomhet. Fylkesrevisjonen kan ikke se at dette har skjedd. Fylkesrevisjonen ser en risiko for at systematisk arbeid for oppfølging av målene i LA 21 vil komme i bakgrunnen, eller bli helt uteglemt innenfor rammen BMS. 6.4 Høringskommentarer Et utkast til rapport ble sendt på høring den 03.01.03., med høringsfrist den 17.01. Det kom inn to høringsuttalelser til fylkesrevisjonens ved fristens utløp. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen har tre hovedkommentarer til rapporten (se vedlegg). Den ene går ut på fylkesrevisjonens kommentarer om at omtalen av LA 21 har vært mangelfull, og dels fraværende, i fylkeskommunens styringsdokument. Økonomiavdelingen begrunner dette med at det er et ønske om at plan- og styringsdokumentene skal være så korte som mulig, og at en prøver å konsentrere rapporteringen til de enhetene som har oppgaver med direkte relevans til LA 21. Fylkesrevisjonen tar til etterretning at dette er et ønske, men mener likevel at det da er en risiko for at systematisk arbeid og resultater på LA 21-området blir usynliggjort, eller i verste fall uteglemt. Økonomiavdelingen hevder videre at rapportering på spesielle områder bør skje i spesielle rapporter. I følge økonomiavdelingen vil behovet for en spesiell rapportering på området øke ved at en går over til balansert målstyring. Etter fylkesrevisjonens oppfatning vil ikke en slik ordning være i tråd med fylkestingets vedtak om å integrere LA 21 i den ordinære plan og styringsprosessen, og synliggjøre resultatene i BMS. Økonomiavdelingens kommentar viser at det er behov for å diskutere hvordan LA 21 skal ivaretas i BMS-prosessen. Planavdelingen Planavdelingen kommenterer rapportutkastet i fem punkt (se vedlegg). Det første punktet er av en generell karakter og fylkesrevisjonen tar det til etterretning uten kommentarer. 15
De neste punktene er justert i forhold planavdelingens kommentarer. I det fjerde punktet oppfatter planavdelingen fylkesrevisjonen slik at vi mener at en handlingsplan er et bedre alternativ enn nåværende ordning med integrering i det ordinære plan- og styringssystemet. Fylkesrevisjonen har tatt utgangspunkt i at fylkestinget ønsket å integrere LA 21 arbeidet i det ordinære plan- og styringssystemet. Fylkesrevisjonen har kun hatt fokus på om dette har blitt gjort, ved å vurdere om målsettingene i LA 21 har blitt integrert og synliggjort i plan- og styringssystemet. Det var heller ikke aktuelt å vurdere innholdet i handlingsplan for LA 21, bl.a fordi fylkestinget vedtok å avvikle handlingsplanen i 2000. I det siste punktet kommenterer planavdeling at styringskortet fra NASA (fig. 2) ikke er det endelige. Fylkesrevisjonen er inneforstått med at arbeidet med å få etablert balansert målstyring som styringsverktøy er midt inne i en prosess, og at formen på styringskortene ikke er endelige. NASA og fylkestannlegen var de eneste avdelingene som hadde styringskort i gjeldende økonomidokument. NASA sitt styringskort er med i denne rapporten for å illustrere prinsippene bak styringskortene, og hva styringskortene vil inneholde. Fylkesrevisjonen er tilfreds med at planavdelingen vil implementere og synliggjøre LA-21- prinsippene som viktig premiss i sin virksomhet. Utover punkt to og tre i planavdelingens høringsuttalelse er det ikke gjort endringer i rapporten i forhold til høringsuttalelsene. 6.5 Fylkesrevisjonens konklusjon Fylkesrevisjonen har gått gjennom tre faser av LA 21 arbeidet i fylkeskommunen. Den første fasen var arbeidet med, og oppfølgingen av handlingsplanen for LA 21. Denne fasen var kjennetegnet av en viss aktivitet umiddelbart etter handlingsplanen ble vedtatt, men som ble mer personavhengig og tilfeldig etter som tiden gikk. Etter fylkesrevisjonens vurdering ble ikke handlingsplanen for LA 21 fulgt opp etter fylkestingets intensjoner. Den andre fasen var etter fylkestingsvedtaket i desember 2000, der det ble vedtatt å integrere LA 21 i det ordinære plan- og styringssystemet. Selv om dette vedtaket synes riktig i forhold til bl.a intensjonene Fredrikstadserklæringen, virker det som at miljøarbeidet ble mindre forpliktende etter dette vedtaket. Dette kan skyldes at det ikke ble fulgt opp med konkrete miljømål for virksomheten og arbeidsutførelsen i fylkeskommunen, og følgelig ingen resultatvurdering i forhold til dette. Den tredje fasen er den fylkeskommunen er inne i nå, med prosessen rundt balansert målstyring. Fylkesrevisjonen ser en fare for at målsettingene i LA 21 ikke vil bli prioritert innenfor rammen av BMS. Dette bekreftes av økonomiavdelingen, som antyder at LA 21 er et spesialtema som må følges opp gjennom spesialanalyser. Fylkesrevisjonen har gjennomført dette prosjektet parallelt med at det i fylkeskommunen foregår en prosess for å få etablert balansert målstyring som styringsverktøy. Ved å intervjue aktører som er sentrale i denne prosessen håper vi at vi kan bidra til refleksjon og bevisstgjøring om hvordan LA 21 målsettinger kan ivaretas innenfor denne rammen. Slik vi tolker høringsuttalelsen fra planavdelingen, vil de bidra at miljøtenkning blir synliggjort i de felles strategiske målene for fylkeskommunen. 16