AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS11 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensfrm: Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdat: 13.12.2011 Eksamenstid: 3 timer/timar Antall sider/antal sider: 13 sider inkludert denne Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Jeanne Bge Merknader: Ingen 1
Klargjøring av begrep / utrykk sm fte brukes i ppgavefrmuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller frklaring på et prblemmråde, situasjn eller fenmen. Definer: Krt frklaring sm innbefatter det begrepet mhandler g g begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / prblemet allsidig, g se det hele fra ulike synsvinkler g frutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært frskjellige hva angår persner, ressurser, nrmer g praktiske vilkår. Gjør rede fr: Frklaring med egne rd sm viser frståelse fr det en har lest / lært. Innebærer en viss tlkning sm gjør stffet til eget. Nevn: Oppregning av faktrer eller fenmen sm det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hvedvekt på å se emnet i lys av nrmer / regler / prinsipper, slik at du tlker dem eller andre gjør det, slik den tradisjnelle g ffentlige tlkning til vanlig er. Å vurdere g ha meninger, men begrunne g ha mtfrestillinger. 2
Sykepleiens faglige g vitenskaplige grunnlag (4 stp) Oppgave 1 a. Beskriv krppslig berøring i ulike kulturer. b. Beskriv hvilken betydning berøring kan ha fr spedbarn. c. Gjør rede fr hvilken betydning berøring kan ha fr syke mennesker. Sensrveiledning Mment: Krppslig berøring i ulike kulturar (s. 19-37): Eksempel: I Nrd Eurpa, Canada g USA berører me kvarandre gjennmgåande mykje mindre enn i fr eksempel Russland g latinske land. Mment: Hvilken betydning berøring kan ha fr spedbarn (s. 41-55): Handlar spesielt m betydningen av kr viktig det er med tidleg krppsleg kntakt mellm mr g barn, g m dei negative knsekvensane sm kan ppstå på grunn av fr lite kjærleg berøring. Mment: Hvilken betydning berøring kan ha fr syke mennesker (s.59-80): Omsrgsfull berøring kan gje tryggleik, kvile, trøyst, skape utløp fr innestengde kjensler, frmidle kjærleik g tryggleik, redusere angst, fremje avslapping g smertelindring, bryte ned kmmunikasjnsbarrierer g gjere det lettare fr sjukepleiar g pasient å kmmunisere, hjelpe pasientar til å takle angst, minske islsjn g einsemd, frmidle mtanke når rd ikkje strekk til, frmidle respekt, få pasientar med misdanningar g stigmatiserte sjukdmmar (AIDS) til å kjenne seg verifulle. Kvinner ser ut fr å setje meir pris på berøring enn menn, g persnar med ulik ssial status kan ha ulikt rm fr å berøre kvarandre. Litteratur: Auttn 1990. Berøring: berøringens bruk i msrg g terapi. Øyslebø, Eikstein frlag, s. 13-83 (Tilgjengeleg i full tekst på internett). ELLER Oppgave 2 Gjør rede fr Kari Martinsens msrgstenkning SENSORVEGLEIING Mment Kari Martinsen er sjukepleiar, histrikar g filsf. H er kritisk til mderne, tekniske måter å frhalde seg til krppar/menneske på. Oppteken av svake pasientar (s. 42) Avhengighet g msrg: H argumenterer fr at avhengighet er grunnleggande i menneskeleg tilvære, g argumenterer samstundes imt sjølvhjelpsidelgi (43-44). Kritisk til dei øknmiske pririteringane i velferdsstaten (s. 45) Omsrg g avhengighet vert ppfatta sm nk negativt (s. 46) Argumenterer fr eit kllektivistisk menneskesyn (s. 47). Det mralske prinsippet m msrg fr dei svakaste (s. 47) Reglar sm hjelpemiddel (ikkje pålegg) (s. 49) Mral er verken tekniske retningslinjer eller emsjnar (s. 50) Skjønn (s.51) Mralsk universialisme (s. 51) 3
Etikk g msrgsmral (s. 55) Kritisk til både sentimental msrg g frmålsrasjnaliteten (s. 54) Slidaritet (s. 56) Mralsk hederlighet g yrkesetikk Ikkje nøytrale Engasjerte fr den andre Slidaritet med svake grupper Omsrg g fellesskap realisert gjennm ssialplitikken Rettferdig ssialplitikk Kllektivet Ecnmic man scial man Omsrg i sykepleien Kritiserer sjølvhjelpsidelgien (s. 67) Omsrgsbegrepets betydning g msrgens kvalitetet (s. 68) Omsrg føreset meir enn ein persn (s. 69) Handlar m krleis me er mt kvarandre Mennesket er til fr andre si skuld Viser seg i vår praktiske mgang med tinga (s. 71) Fellesskap g slidaritet Frståelse fr andre. Haldning Omsrg g msrgsarbeid Generalisert gjensidighet (s. 72) Omsrg/persnleg tenesteyting (s. 73) Kunnskaper g ferdighetar i sykepleiens msrgsarbeid Kunnskapsrikt medmenneske Lærlingesystemet (s. 77) Vedlikehldsmsrg (s. 78) Vekstmsrg (s. 78) Rett til å bli sørga fr (s.79) Ei eigenmsrgsretta sjukepleie må nødvendigvis utelukka mange pleietrengjande (s. 81) I samband med Martinsen sin samfunnskritikk kan det vera aktuelt å trekkje inn Martinsen g Wærness (1991) sin samfunnskritikk slik den er frmulert i Pleie uten msrg: Her vert det skrive m tendensen til at dei sm sm treng mest msrg får minst g m at dei minst glamrøse ppgåvene vert verlete til underrdna pleiepersnell. Den heilskaplege msrg sm sjukepleiar framhevar verdien av, fins ikkje (s. 8-9). Bka prblematiserer tilhøvet mellm familiemsrg g ffentleg msrg (s. 102-104) g klasseskilja i helsesektren (s.105-107) g diskuterer felles grunnutdanning fr alle frmer fr helsepersnell sm ein veg ut av dilemma (s.108-110). I Pleie utan msrg brukar Martinsen g Wærness histrisk materiale til å kaste lys ver prblemstillingar i sjukepleia i vår tid, g det er eit pluss m studentane viser slik innsikt. Kjernelitteratur Martinsen, K. (2003/1989). Omsrg, sykepleie g medisin. Osl, Tan, s. 42-81 (Kpi i kmpendium sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitets sykehus) Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie uten msrg. Pax 4
Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) STUDENTEN SKAL BESVARE TO AV TRE OPPGAVER Oppgave 3 a. Vi skiller mellm vannlatning g blæretømming. Vannlating innebærer ikke nødvendigvis at blæren blir gdt tømt. Nevn hvilke faktrer kan påvirke blæretømmingen? Fredriksen, A. & Arneberg, H. M.(2011) Eliminasjn. I: Hlter, I. M. & Mekki, T. E. (2011) Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Osl, Akribe, s. 554-8 Det er et pluss m kandidaten definerer blæretømming. Det er her frventet at kandidaten beskriver følgende faktrer: Omgivelsene Immbilitet g krppsstilling Mat g drikke Sykdmmer g skader Smerter Legemidler Obstipasjn Omskjæring b. Urin består av vann, ppløste salter g avfallsprdukter fra prteinmetablismen (urinstff). Nevn hvilke bservasjner sm skal gjøres av pasientens urin. Fredriksen, A. & Arneberg, H. M.(2011)Eliminasjn. I: Hlter, I. M. & Mekki, T. E. (2011) Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Osl, Akribe, side 558-561: Det er et pluss m kandidaten tar med dkumentasjn av bservasjnene. Det er her frventet at kandidaten beskriver følgende bservasjner: Farge g utseende, hvr de tar med m: Væskeinntak UVI g m bakterier, prteiner g hematuri sm misfarger urinen Alder Lukt, hvr de tar med m: UVI Ketnuri ved dårlig regulert diabetes, slanking g sult Urinmengde, hvr de tar medm: Plyuri Oliguri - Anuri 5
c. Det er en sykepleierppgave å legge frhldene til rette slik at den enkelte pasient ppnår regelmessig g gd blæretømming. Gjør rede fr pririterte tiltak fr å sikre gd blæretømming. Fredriksen, A. & Arneberg, H. M.(2011)Eliminasjn. I: Hlter, I. M. & Mekki, T. E. (2011) Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Osl, Akribe, side 563-569: Det er et pluss m kandidaten tar med m bruk av ulike bekken g urinflasker/urinpsre under vannlating i seng fr eksempel. Det er her frventet at kandidaten beskriver følgende tiltak: Respekt fr pasientens integritet g behv fr privatliv Tilrettelegging av talettfrhldene: Gd talettmerking Gd taletthygiene Riktig sittestilling på talettet Stress g stimuli Beskrive ulike stressfaktrer Bruk av ytre stimuli fr hjelp til vannlating, fr eksempel å skru ppvannkran, massasje sv. Hensyn til kulturelle tradisjner Vannlating i seng Oppgave 4 a. Nevn hvilke bservasjner g vurderinger du vil gjøre i frhld til pasienters respirasjn. Fr å bservere g vurdere må en ha kunnskap m følgende: Frutsetninger fr tilfredsstillende respirasjn: Åpne luftrørsgreiner med nrmal diameter Brystkasse g lunger må kunne utvide seg nrmalt Gassutvekslingen i alvelene må fregå uhindret Tilfresstillende bldgjennmstrømming i lungene Tilfredsstillende transprtfrhld fr ksygen i bldet Krt m nrmalt respirasjnsmønster i hvile g ved anstrengelser. Nevne at respirasjnens mstillingsevne nrmalt er str g tilpasses endringer i fysiske krav sm øket aktivitet. Nrmal respirasjn: Rlig, regelmessig, ubesværet g brtimt lydløs Nrmal respirasjnsfrekvens i hvile hs vksne 12-16/min (barn: 20-25/min, spedbarn:30-40/min) Ca. 500ml per min. Både ved innpust g utpust Thraks beveger seg utver mt sidene g fremver 6
Begge thraks-haldelene beveger seg symmetrisk b. Nevn faktrer sm kan påvirke respirasjnen. Alder Anatmiske g fysilgiske frhld Sykdm g skade Aktivitetsnivå Sengeleiet ligger/sitter gdt g hensiktsmessig Smerter Følelsesmessige eller mentale frandringer Sinne, pphisselse, angst g frykt c. Gjør rede fr bservasjner g tiltak til en pasient med dyspne. Generelt bør studenten få med viktigheten av å gjøre seg kjent med pasientene g lære seg til å bservere pasienter en har ansvar fr ved første møte. Hvrdan kan en vite at det er endringer dersm en ikke har lest rapprt, blitt rientert eller sett pasienten tidligere? Gjøre seg kjent med hvilke evet tidligere hendelser med dyspne g tiltak. Men gså at nen ganger kmmer en i situasjner hvr en ikke kjenner/kjenner til pasienten Ikke gå fra en pasient med respirasjnsbesvær Tilkall hjelp ved behv Opptre rlig, støtte g hjelpe Observere pasientens leie/stilling i seng eller stl Hjelpe fr å få et bedre g mer hensiktsmessig leie eller sittestilling Heve rygglene, senke ftenden Observere respirasjnens frekvens, dybde, rytme, evet hyperventilering Observere hudfarge/ansiktsfarge Respirasjnebevegelser Observere respirasjnslyder (surkling, pesing, hste) Hjelpe til med å få pp evet. ekspektrat Er det endringer fra tidligere bservasjner g/eller rapprter. Angst g ur Endringer i bevissthetsnivå Ekspektrat (inspisere evet. Ekspektrat) Ikke alltid like dramatisk, små tiltak kan hjelpe Kjernelitteratur: Stubberud, D-G. (2011). Respirasjn, I: Hlter, I.M. & Mekki, T.E., red. Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie., 4. utg. Osl, Akribe. Kap. 17. Stubberud, D-G. (2011). Sirkulasjn, I: Hlter, I.M. & Mekki, T.E., red. Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleiebken 1, 4. utg. Osl, Akribe. Kap. 18. Anbefalt litteratur: Berntzen, H., Skaug, E. (2005) Respirasjn, I: Kristffersen, N.J., Nrtvedt, F. & Skaug, E.-A. red. Grunnleggende sykepleie Osl, Gyldendal akademisk. Kap. 9. Jhansen, E. (2005). Sirkulasjn, I: Kristffersen, N.J., Nrtvedt, F. & Skaug, E.-A., red. Grunnleggende sykepleie Osl, Gyldendal akademisk. Kap.8 7
Oppgave 5 Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan hindre smitteverføring til pasienter. SENSORVEGLEIING En gd persnlig hygiene reduserer bakterieveksten på hud g hår. Dette fører til mindre spredning av egne bakterier til mgivelsen. Håndhygiene er regnet sm det viktigste enkelttiltaket fr å frebygge kryssinfeksjner i helseinstitusjner. Det er en klar sammenheng mellm håndhygienefrekvensen hs persnalet g frekmst av sykehusinfeksjner. Frutsetning fr en gd håndhygiene er at hendene er frie fr ringer, klkker g armbånd. Neglene skal være krte g fri fr neglelakk. Huden skal hldes hel. Sår g rifter dekkes med bandasje g hansker benyttes. Hånddesinfeksjn er førstevalget når hendene er synlig rene. Håndvask når hendene er synlig frurenset. Gjennmføring mellm hver pasient, alltid før g etter en prsedyre. Hansker skal alltid benyttes i prsedyrer sm innebærer kntakt med slimhinner, urin, avføring, bld, ppkast g sårsekret. Hansker skal tas av etter en prsedyre g håndhygiene skal utføres. Sår eller rifter i ansikt eller på hender skal bansasjeres Hår g skjegg skal være rent g langt hår skal settes pp Smykker, ringer, armbånd, piercing i ansikt skal ikke frekmme i arbeidssituasjnen Arbeidsdrakt erstatter bruken av eget tøy g skal ikke brukes utenfr institusjnen. Denne skal skiftes daglig g når den er synlig tilsølt. Skker brukes dersm sken ikke dekker hele ften. Stellefrakk brukes ved stell av pasienter g skal være pasientbunden. Standardtiltakene sm kan verne pasienten, persnalet g mgivelsene mt smitte. Håndhygiene, hansker Munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse, visir Stellefrakk, beskyttelsefrkle Pasientutstyr, pasientplassering Miljøkntrll + Tekstiler, tiltak fr å beskytte persnalet Kjernelitteratur Bge, J. ( 2008). Krppsvask i sjukepleia. Avhandling, UiB, 35 56 (Kpi av artikkel i kmpendium Sykepleie 1 sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitetssjukehus) Hlter, M., Mekki, T.E. (2011). Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Akribe, Osl, kap. 14 s. 282 294 PPS: a. Håndvask, b. Bruk av arbeidstøy 8