Organisasjons utfordringer

Trender - fremtid

Trender - fremtid Teknologi fagutvikling Nye medikamenter Ny op.teknologi Samfunnsutvikling Flere eldre Større mobilitet Spesialisering ASA III IV? Eldre? Fete? Organisasjons utfordringer

Ø. hjelp 1.dags innl DAG KIRURGI Avlaste hovedop. Samlokalisering

(Mye) bedre takst for innleggelse: PRO: «riktig» refusjon for kompliserte pasienter Oppmuntre sykehus til å gjøre småkirurgi på svært skrøpelige pas Hindre ekspensjon i dagkirurgi (på bekostning av alvorligere/viktigere inngrep) CON: Unødvendig vridning fra dagkir til innleggelse Kreativ bruk av sykehote Kreativ bruk av «permisjoner»

Andel dagkirurgi for gyn laparoskopi** innen helseregionene, 1999-2010 * Helse Sør RHF og Helse Øst RHF sammenslått til Helse Sør- Øst RHF 1. juni 2007 ** infertilitet, ovarialcyste og myomknuter/blødning fra uterus

Figur 9. Årlig antall behandlinger fordelt på helseregioner * Helse Sør RHF og Helse Øst RHF sammenslått til Helse Sør- Øst RHF 1. juni 2007

Nye muligheter trender i dagkirurgien 11.50-12.15: Logistikk-simulerings-prosjekt- Stipendiat Lene Berge Holm, AHUS 12.15-12.30: Kontinuerlig postoperativ regionalanalgesi med tåteflaske. Sune Øhman og Tone Pahle, Diakonhjemmet Sh, Oslo. 12.30-13.00: Rekonstruksjon av n. fascialis. Overlege Therese H. Bjark Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Rikshospitalet. johan.rader@medisin.uio.no

Nye muligheter trender i dagkirurgien Safe surgery Sjekklister i anestesien. Eirik Søfteland, Haukeland ACL-operasjon dagkir Dagkirurgi i Århus. Fred Arne Andersen, Haukeland Sven Felsby, Århus Å tenke nytt i offentlige sykehus - Omorganisering i ØNH avdelingen. Terje Osnes, OUS / RH. johan.rader@medisin.uio.no

Torsdag INTERNBLAD 21. Desember FOR ULLEVÅL 2012 Uke UNIVRSITETSSYKEHUS 51 NR. 1 2 0 0 6 Dagkirurgisk senter O US åpnet bygg Etter opprettelsen av Oslo Universitetssykehus har det vært et mål å samle dagkirurgien i eget nybygg. vinn - Både økt kvalitet, tilfredshet for alle aktører og bedre kostnadseffektivitet. Månedens blomst Månedens blomst går til personalet på Dagkirurgisk senter, for deres fantastiske stå-på humør og kvalitetsbevisste holdning, sier prosjekteier Olav Røise som er Klinikksjef ved Akutt Klinikken. - Jeg er stolt av hva OUS har fått til, sier han. Direktøren ved O US er strålende fornøyd. - Dette viser at endring nytter, sier direktøren. Her samles både kvalitet, produksjon og økonomi i korte og effektive produksjons linjer, sier direktør Siri Hatlen. Les mer på s 4,5,6,7 og 12

24.Juni 2008 Dagbladet

Aftenposten, 3.sept. - 2008

Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav

Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet

Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov

Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT

Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser

Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi

Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:

Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år 1994-1999 10-15 000 2000 22 000 2001 48 000 2002 75 000

Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling -

Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk

Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen

Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler Desentralisering av teknologi Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)

Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)

Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering

Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav

Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet

Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov

Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT

Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser

Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi

Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:

Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år 1994-1999 10-15 000 2000 22 000 2001 48 000 2002 75 000

Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling -

Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk

Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen

Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler Desentralisering av teknologi Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)

Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)

Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering

Medikamenter hvor vi venter og/eller trenger gjennombrudd Analgetika Kreftmedisiner P-piller / abortpiller Antivirale midler Antibiotika Sukkersyke Antikoagulering Kunstig blod Allergi / lungemedisin Forebygge (behandle?) Alzheimer, (psykiatri?) Genteknologi / Stamcelleteknologi

Behandling Invasiv radiologi Endoskopi teknologi Endoskopisk kirurgi Mikrokirurgi Intensivmedisin Implantater Transplantasjon / kunstige organer Reparere nervevev Reparere /dyrke bruskvev

Teknisk utstyr Robotkirurgi - DaVinci

Teknisk utstyr Ultralydkniv: koagulerer og deler. Vessel-sealer: forsegler kar opp til 7 mm i diameter Vevslim: lime istedet for å sy

IT utvikling Enklere / bedre journalsystemer On-line ekspertise Legekontor Skadested Økt pasient innsikt Logistikk forbedring / forenkling Trådløs monitorering

Budstikka, juni-08

Konsekvenser for sykehusdrift? Endret sykehus struktur Geografisk plassering Intern organisering

www.nordaf.no Dagkirurgi i Norge: 1990: 20-25% av all elektiv kirurgi 2008: 50-60% av all elektiv kirurgi

Konsekvenser for sykehusdrift? Endret bruk av personell: Konflikt: spesialisering vs. kontinuitet/enkel pas.logistikk Mobilitet for spisskompetansen Spisskompetanse må ikke utelukke andre arbeidsoppgaver av og til Bedre IT løsninger (journal)

Ullevål Univ Sykehus Avdelinger :

Ullevål Univ Sykehus Avdelinger : Ullevål Univ Sykehus Avdelinger: Akutt mottak Poliklinikker Sykehotel A Sykehotel B Intensiv Dagbehandl. ----------------- Operasjon Lab-Rtg Adm - Info

Sykehotel: - ingen/lite medisinsk tilsyn/behandling - pas.selvhjulpen (evt. med pårørende) - kort avstand - rask backup v/behov

Konsekvenser for sykehusdrift? Pasientens ståsted: Bedre kvalitetskriterier Realistiske forventninger Aksept for prioritering Aksept for egeninnsats: Før opphold: egen opplysninger, web-skjema Etterpå: dagbehandling, fastlege mer inn

VG: 24,juni-08 Den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har lansert sitt foreløpige trepunkts program: Åpen informasjon om hvilket sykehus som gir pasienten best behandling, Større valgfrihet og mangfold i eldreomsorgen, Reformer som kan styrke samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Hanssens program virker lovende, tatt i betraktning at han bare har hatt jobben i knappe fire dager.

24.Juni Dagbladet Spår at regjeringen legger ned lokalsykehus BI-professor Jan Grundt tror ikke de har noe valg. Tips venn: Del - Regjeringen kommer ikke utenom en slanking av Sykehus-Norge. Kunsten blir å gjøre det på en måte som ikke utløser påstander om brudd på Soria Moriaerklæringen. Emneord bjarne håkon hanssen Politikk regjeringen annonse annonse Dette sier BI-professor i helseøkonomi Jan Grundt, for tiden også rektor ved Høgskolen i Akershus. Han synes den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har valgt en fornuftig tilnærming til jobben han overtok fredag. - Han vil reise rundt i landet, lytte og møte profesjonsgruppene og pasientene. Dette skaper tillit. Han velger en riktig strategi. Helse-Norge er for tiden er vepsebol, og det er viktig å få roet det hele ned, sier Grundt til NTB. BI-professoren tror likevel ikke at Hanssen kan unngå en viss sentralisering av ekspertisen som i dag spredd ganske tynt utover det ganske land. Det betyr i praksis at flere lokale sykehus må legges ned. ( NTB)