Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig at både skole og hjem bidrar til at barn får en oppvekst som fremmer god helse. Vi lever i en tid hvor det er enkelt å være i lite aktivitet og mange sitter stille. Samtidig er usunn mat og drikke i mye større grad mer tilgjengelig enn tidligere. Regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vektutvikling er viktig med tanke på å forebygge kreft og andre livsstilssykdommer Innholdet i verktøyet bygger på offisielle anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Målgruppe for illustrasjoner og innhold er barn i alderen 6-9 år, samt deres foreldre og foresatte. Det kan også egne seg for både yngre og eldre barn. Samtaleverktøyet består av 11 plansjer og en veileder. Bildene i verktøyet har lite tekst for å gjøre språk og leseferdigheter til en liten barriere. Er utviklet spesielt til bruk i skolestartundersøkelser som alle barn inviteres til. 1
Barn trenger både regelmessige måltider, lek og bevegelse, og hvile i løpet av et døgn. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en god døgnrytme. Voksne er viktige rollemodeller. 2
Tallerkenmodellen viser hvordan et måltid kan settes sammen av ulike matvaregrupper. Velger du mat fra alle de tre matvaregruppene til hver måltid så får kroppen det den trenger av energi og næring. Bruk modellen så sikrer du fullverdige måltider. Variasjon og balanse Tallerkenmodellen kan hjelpe deg sette sammen sunne måltider. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter Ref. Helsedirektoratet. 3
5 OM DAGEN Helsemyndighetene anbefaler fem porsjoner frukt eller grønnsaker om dagen sa Frukt og grønnsaker har betydning for helsen og bør være et daglig innslag i skoledagen Frukt, bær og grønnsaker inneholder mye næring og er rike på fiber 3 419 3 KREFTFORENINGEN Barn og unge spiser mye mindre frukt og grønnsaker enn den anbefalte mengden 5 om dagen. Å spise mye frukt og grønnsaker er viktig for å ha et sunt kosthold. Et sunt og variert kosthold forebygger overvekt. Det gir også elevene ny energi og øker konsentrasjon og lærelyst. Skolefrukt: Nå det gjelder frukt og grønnsaker er det en anledning til å nevne skolefruktordning dersom skolene har det, eller å oppfordre foreldre til å sende med frukt eller grønnsaker dersom det ikke etablert skolefruktordning på skolen. Hvordan spise mer frukt, bær og grønnsaker? 1 porsjon=et lite eple, en gulrot eller en håndfull blåbær Grønnsaker som er enkle å ta med; gulrot, kålrot, sukkererter, små tomater eller paprika Oppskåret frukt og grønnsaker i plast virker mer fristende skolefrukt 4
SKOLEMAT Et sunt skolemåltid med gode rammer har betydning for elevenes Helse, trivsel, konsentrasjon og læringsevne Vann er den beste tørstedrikken gjennom hele dagen. Til mat så anbefales også melk som drikke MELK MELK KREFTFORENINGEN Skolemåltidet er et viktig måltid midt på dagen. Tilrettelegging for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud på skolen innebærer blant annet at barn og unge får mulighet til å få god tid til å spise. Helsedirektoratet anbefaler å bruke minst 20 minutter til å spise maten. Skolematen kan settes sammen på mange ulike måter: -Variasjon av ulikt pålegg på brød -Salater eller middagsrester Til info: Finn mer om matpakke og kosthold på Helsedirektoratets nettsider: http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/skole/sider/materiellmatpakke-og-kostrad.aspx 5
I BUTIKKEN Kostholdet vårt påvirkes av de valgene vi tar i butikken Når barn er med i butikken kan de være med på handlingen- en naturlig arena for læring W Se etter Nøkkelhullet og Brødskala'n for hjelp til å ta sunne valg K REFTFOREN I NGEN Avtale med barna hva som skal handles inn i forkant er lurt. Nøkkelhullsmerket Nøkkelhullet er et viktig verktøy for å kunne følge kostrådene i praksis. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Nøkkelhullmerkede varer inneholder mindre fett, salt, sukker og mer fiber sammenlignet med matvarer av samme type. Nøkkelhullsmerket finner du på ferdigpakkede matvarer, fersk fisk og skalldyr i tillegg til frukt, grønnsaker og poteter. Brødskalaen Brødskalaen er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Den viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Grovhetsmerkingen er blant annet å finne på et utvalg av brødposer og melblandinger. Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt brød: 75-100% sammalt mel eller hele korn Ref: Opplysningskontoret for brød og korn og Helsedirektoratet. 6
FYSISK AKTIVITET Helsemyndighetene anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag for barn Fysisk aktivitet fremmer konsentrasjon og læring Skolen skal legge til rette for fysisk aktivitet KREFTFORENINGEN Barn trenger å være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, slik at de blir varme, andpustne og får økt puls. Mye av den fysiske aktiviteten får barn gjennom lek/organiserte aktiviteter/idrett. Barn trenger å utvikle kondisjon, styrke bevegelighet, balanse og koordinasjon. Aktiviteten bør derfor være allsidig. Barn og unge utvikler seg og lærer gjennom bevegelse. Det er en positiv sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og skolepresentasjoner. Fysisk aktivitet har også positiv betydning for utvikling av identitet og evne til sosial samhandling. Gode helsevaner etableres tidlig. Barn og unge må derfor stimuleres til fysisk aktivitet tidlig. Skolen har et ansvar her, og skal tilrettelegge for fysisk aktivitet i skoletiden. 7
LEK OG FRILUFTSLIV PIN Barn har et naturlig aktivitetsbehov Hva finnes av muligheter til aktivitet i nærmiljøet ditt? Planlegg aktiviteter og turer gjerne sammen med barna..z." KREFTFORENINGEN Lek og bevegelse har positiv effekt på barns læring, mestringsevne og sosiale utvikling. Positive opplevelser med fysisk aktivitet som barn øker sannsynligheten for å være regelmessig fysisk aktiv som voksen. Bruk aktivt nærmiljøet, god kjennskap til hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet, kan hjelpe familiene til en mer aktiv hverdag - mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. I en slitsom hverdag kan det være vanskelig å prioritere fysisk aktivitet, men husk at lek og bevegelse gir ny energi, også når vi føler oss trøtte og slitne. Vær aktive sammen! Barn liker at foreldre og andre voksne deltar i lek og moro. 8
ORGANISERT FYSISK AKTIVITET Deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring Kan være en viktig sosial arena Finn god balanse mellom antall fritidsaktiviteter og tid til uorganisert aktivitet og hvile 0,11 PC'N N i KREFTFORENINGEN Er aktiviteter som ofte er organisert gjennom klubber, foreninger og organisasjoner. Mange foreldre merker at barnets behov og interesser endrer seg over tid dette er en naturlig utvikling. Stimuler gjerne barnet til å prøve nye ting, det tar ofte tid før de finner seg til rette og føler seg trygge på nye arenaer. Det viktigste å tenke på er at deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede mestring. For stort press på prestasjoner og konkurranse kan virke motsatt. Det gjelder å finne en god balanse mellom organiserte fritidsaktiviteter og lek i det «fri» hvor barn selv kan utfordre seg selv til spennende eventyr i trygge omgivelser i nærmiljøet. Samtidig trenger barn hvile, for å få en god døgnrytme. 9
SKJERMAKTIVITET Hvor mye tid brukes på skjermaktiviteter (data, tv titting, digitale spill) hjemme hos dere? Stillesittende aktiviteter foran TV og PC reduserer tiden barn bruker til fysisk aktivitet KREFTFORENINGEN Det er de voksnes ansvar å følge med på hvor mye og hvordan barna bruker digitale medier, og det er de voksnes ansvar å begrense tiden barna sitter stille. Slike skjermaktiviteter er ofte noe mange gjør alene, men det kan også være en sosial aktivitet - for eksempel kan en del spill være kilde til fysisk aktivitet. Gjør gjerne avtaler med barna om hvor mye tid som kan brukes på dataspill og tvtitting, og utfordre de til å være kreative med å finne andre aktiviteter som gir de fysisk bevegelse. 10
Samtaleverktøyet treffer barn og unge og kan være en god hjelp til å innføre gode kostvaner og regelmessig fysisk aktivitet Et godt samarbeid med hjem er avgjørende for å gjennomføre eventuelle endringer som vil gi barna en bedre og sunnere hverdag. 11