Songdalen kommune Side 1
Innhold Side Forord 4 Kommunestyrets vedtak 5 DEL I Økonomiske betraktninger 7 Sentrale utviklingstrekk 8 Befolkningsutvikling med prognoser 8 Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen 8 Folkemengde 8 Befolkningsfremskrivning 9 Boligbygging 10 Generelle kommentarer til økonomiplan 11 Konjunkturtendensene for Norge og utlandet 11 Rentenivåer 11 Kommuneøkonomien - statsbudsjettet 11 Lokalt 11 Befolkningsvekst 12 Befolkningssammensetning 13 Hvordan påvirkes kommunens utg. av den demografiske utv. 13 Netto driftsresultat 14 Lånegjeld 15 Fond 16 Kommunens pensjonsforbindelser 16 Driftsbudsjett 17 Forutsetninger 17 Nærmere om rammetilskuddet 17 Eiendomsskatt 18 Generelle statstilskudd 18 Integreringstilskudd 18 Momskompensasjon investeringer 19 R-97 kompensasjon renter og avdrag 19 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem 19 Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter 19 Finansinntekter/finansutgifter 19 Kapitalutgifter 19 Rentestrategi 20 Renteutgifter 20 Avdrag på lån 20 Kapitalinntekter 21 Renteinntekter av bankinnskudd og i pengemarkedet 21 Renter og kursutvikling for obligasjoner og aksjefond 21 Utbytte Agder Energi 22 Utbytte Avfall Sør 22 Kommunestyrets vedtatte driftsbudsjett 2015-2018 23 Kommunestyrets vedtatte investeringsplan i perioden 2015-2018 24 Finansiering av prosjektene 26 Songdalen kommune Side 2
Innhold Side DEL II Overordnede målsettinger for Songdalen kommune 27 Kommunen som samfunnsutvikler 28 Kommuneplanens samfunnsdel 28 Samarbeidsavtale med Vest-Agder fylkeskommune 28 Kommuneplanlegging 29 Befolkningsutvikling 29 Nærings- og sentrumsutvikling 30 Boligbygging 30 Samferdsel 31 Samfunnssikkerhet og beredskap 32 Kommunikasjonsstrategi og profilering 32 Regionutvikling og interkommunalt samarbeid 33 Kommunen som tjenesteleverandør 34 Bolig og startlån 34 Folkehelsearbeid 34 Samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 35 Systemkoordinator Individuell plan 35 Kommunen som organisasjon og arbeidsgiverrollen 37 Organisasjonsutvikling 37 Saman om ein betre kommune 37 Arbeidsgiverfunksjonen 37 Likebehandling og likestilling 38 Fra fravær til nærvær 39 Helse, miljø og sikkerhet 40 Økonomisk styring og kontroll 40 Kvalitetssystem 41 DEL III Tjenesteenhetenes handlingsprogram 42 Barnehagene 43 Skoleenhetene 47 Kultur og levekårsenheten 53 Nav 57 Barneverntjenesten i Søgne og Songdalen 59 Helse og omsorg 63 Enhet for livsmestring 68 Teknisk 71 Staben 78 Politisk styring og kontrollorgan 81 Kirkelig fellesråd 82 Fellesområdene 83 Tilleggsbevilgning 84 DEL IV 85 Budsjettskjema driftsbudsjett 86 Budsjettskjema investeringsbudsjett 88 Songdalen kommune Side 3
Stramt, men mye positivt På tross av svakere befolkningsvekst siste året er Songdalen kommune i en positiv utvikling. Det leveres gjennomgående gode tjenester til innbyggerne med nøktern ressursbruk. Rådmannens budsjettforslag for 2015 viderefører nåværende tjenestenivå og foreslår på bakgrunn av politiske signaler noen få nye tiltak. Resultatforventninger til utbytte fra Agder energi er betydelig redusert. Det foreslås derfor nedjustering av avdrag i perioden. Øking av eiendomsskatten er ikke vurdert. Rådmannens forslag til budsjett for 2015 ender opp med et svakt driftsresultat og forutsetter stram budsjettdisiplin innen alle tjenesteenheter neste år. Netto driftsresultat bedrer seg i perioden. Ut over korreksjon for demografiske endringer har rådmannen funnet rom for noen tiltak som bygger opp om kommuneplanens hovedsatsingsområder. Miljøarbeider på ungdomshuset X-ray økes med 40 %. Rammen til helsestasjon og skolehelsetjenesten styrkes i tråd med intensjon i statsbudsjettet. Innen helse og omsorg økes innsats i forhold til psykisk utviklingshemmede og ressurskrevende brukere. Det settes av midler til oppfølging av hjemmeboende eldre og innbyggere som sliter med rus og psykisk helse. Tilskudd til frivillighetssentralen justeres for å sikre mulighet for positiv utvikling. Kommunestyrets prioritering av arbeidsgiverrollen har gitt positive resultater i nærværog heltid/deltidsprosjektene. Spektertrappa innføres ved at det gis høyere lørdags- og søndagstillegg til ansatte som jobber oftere enn 3. hver helg. Ordningen skal stimulere til økte stillingsstørrelser innen helse og omsorg. Rådmannen tilrettelegger også for omsøkt oppstartsstøtte til Næringsforeningen i Kristiansandsregionens satsing i Søgne og Songdalen og mulighet for tilknytning til utviklingsprogrammet for byregioner. Kommunens lånegjeld har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt høy. Derfor er rådmannen varsom med å foreslå nye investeringer. Det gis prioritet til brannvern, radontiltak og energiøkonomisering i kommunale bygg. Videre foreslås igangsetting av bygging av nødboliger, boliger for vanskeligstilte og bofellesskap for utviklingshemmede i 2015. Det settes av midler til anskaffelse av ny barnehagetomt sentralt i kommunen selv om befolkningsstatistikker tilsier at bygging kan avventes noe. Ny skole legges inn i slutten av planperioden og forutsetter omfattende bevilgninger i 2019 og 2020. Økonomisk handlefrihet er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere og raskere realisering av oppfølgingstiltak i kommuneplanen. Songdalen kommune står overfor flere utfordringer som på kort eller lang sikt kan begrense handlefriheten. Det kan være regjeringens varsel om omlegging av det kommunale inntektssystemet, flere og mer ressurskrevende brukere av lovpålagte tjenester, økte pensjonsforpliktelser eller fremtidige renteøkninger. For tidsnok å kunne tilpasse kommunens økonomi til strammere rammer må det fortsatt vektlegges nøktern drift. Det er like viktig å holde kontinuerlig fokus på organisasjons- og tjenesteutvikling som gir økt økonomisk handlefrihet. Rådmannen vil vurdere tilpasninger i den administrative ledelsen som styrker den strategiske kompetansen for å møte disse utfordringene. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en omfattende kommunereform. Målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Det forberedes en koordinert regional prosess for å utrede alternative modeller for kommunestruktur i vår region. Rådmannen vil tilrettelegge for den lokale prosessen samt fremskaffe data og analysere konsekvenser av aktuelle modeller. Nodeland 07.11.2014 Kjell A. Kristiansen Rådmann Songdalen kommune Side 4
Kommunestyrets vedtak 10.12.2014 sak 107/14 A. Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2015 2018 vedtas iht. budsjettdokumentet. Budsjettjuseringer Investeringsbudsjett 2015 2016 Kommentarer Hortemo Idrettsanlegg fremskyndes noe i tid 1000-1000 Oppstart av prosjektet i 2015 ENØK-tiltak -1000 1000 En mindre tidsforskyvning av tiltaket Brannsikringstiltak kjelleren Herredshuset på Brandsvoll 200 Forutsetter egenkapital og egeninnsats, der dette blir koordinert av teknisk i kommunen Nedregulering tomt til ny barnehage Sum endringer i totalrammene pr.år 0 0 Budsjettjuseringer Driftsbudsjett 2015 Styrking av barnehagerammen for fremmedspråklig opplæring av barn med minoritetsbakgrunn -200 Totalrammen nedjusteres med 200.000 til 2.800.000, da kjøpesum p.t. ikke er kjent Finansiering av ovennevnte tiltak skjer ved nedtrekk av rammen til teknisk Sum endringer i totalrammen 125-125 0 B. Økonomiplanens drifts- og investeringsramme skal legges til grunn ved den kommunale planleggingen. C. Årsbudsjettet for 2015 vedtas slik det fremkommer i vedtaket til økonomiplanen. D. Årsbudsjettets nettoramme er bindende. E. Songdalen kommune skal benytte de nasjonale tilskuddssatser for overføring av tilskudd til de private familiebarnehagene. F. Det må i årsbudsjettet for 2015 ikke gjøres vesentlige endringer uten at økonomiplanen for 2015-2018 tas opp til ny behandling. G. Bevilgninger til formål utover det vedtatte årsbudsjettet må ikke gis uten at det samtidig fattes vedtak om hvordan utgiftene skal dekkes på årets budsjett. H. Kommunestyrets tilleggsbevilgning kan bare brukes til å styrke et formål som er opprettet. De kan ikke brukes til å opprette eller påføre kommunen en varig økt utgift. Songdalen kommune Side 5
I. Gebyrheftet (vedlegg til denne saken) vedtas som foreslått for 2015, dersom de ikke er fremmet som egne saker og vedtatt av kommunestyret. a. Praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) skal fra og med 2015 betales etter satser regulert etter grunnbeløpet i folketrygden. Satsene reguleres 1. mai hvert år. J. Kommunens sosialhjelpssatser skal til enhver tid følge Statens veiledende normer. K. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. L. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 10 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015: Alle faste eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for boliger er 2. Eiendomsskatten for næring, tomter og verk og bruk 3 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 500.000 kroner av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i ett år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer i skatteåret. M. Kommunestyret samtykker i at det tas opp investerings- og startlån i samsvar med rådmannens budsjettdokument og vedtatt investeringsbudsjett i pkt. A og B. Nye investeringslån avdras over 30 år. Startlån avdras over 20 år. N. Eventuelle salg av faste eiendommer skal gå til nedbetaling av lån, dersom eiendommen opprinnelig har vært lånefinansiert. O. En bevilgning til et forprosjekt sees i sammenheng med bevilgningen til samme hovedprosjektet slik at gjenstående midler/eventuelle overskridelser skal tilføres eller dekkes innenfor bevilgningen til hovedprosjektet. P. Kommunestyret samtykker i at statlige tilskudd til kjøp og oppføring av boliger for vanskeligstilte, avsettes på investeringsfond til samme formål når tilskuddet utgjør mer enn det som ligger som finansiering av prosjektet. Q. Skulle Stortingets budsjettvedtak gi økte frie inntekter avsettes dette på disposisjonsfondet. Eventuelle endringer i øremerkede tilskudd går til tilsvarende endringer i aktiviteten på vedkommende formål. R. Økning av tilskudd skal budsjettreguleres i hht. kommunens økonomireglement. S. a. Det fremmes egen sak på gebyrer etter Matrikkelloven i første kommunestyremøte i 2015. b. Det fremmes egen sak innen 1.mai 2015 der evt. tilskudd til private veger utredes. Songdalen kommune Side 6
DEL I Økonomiske betraktninger Songdalen kommune Side 7
Sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling med prognoser Folketallsutviklingen og ikke minst aldersfordelingen er viktig når man skal planlegge utviklingen i kommunen. De ulike aldersgruppene i befolkningen har ulike krav og forventninger til de forskjellige kommunale tjenester og tilbud. Kommunen må planlegge at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser, tilpasset skoletilbud, kulturtilbud, omsorgstjenester osv. Overføringene som kommunene får gjennom rammetilskuddet tar hensyn til at noen kommuner må tilrettelegge eller utvide tilbudene. I andre tilfeller så reduseres rammetilskuddet som følge av at aldersgrupper som krever et tilbud er blitt mindre (for eksempel antall barn i grunnskolen). Historisk befolkningsutvikling i ulike deler av kommunen Pr. 31.12 hvert år 2008 2009 2010 2011 2012 2013 FINSLAND 904 937 933 955 977 1005 STOKKELAND OG GJERVOLDSTAD 383 391 395 398 398 399 HORTEMO 759 741 759 767 786 780 NODELAND, NODELANDSHEIA, KULIA 2562 2613 2656 2753 2791 2815 BRENNÅSEN, BIRKELID, VOLLEBERG 1196 1258 1256 1292 1333 1304 5804 5940 5999 6165 6285 6303 Tendensen synes å fortsette med en relativ sterk vekst lengst nord og lengre syd i kommunen. Det er i området Hortemo/Stokkeland vi finner den laveste veksten. Veksten gjenspeiler boligbyggingen i de samme områdene. Folkemengde 1. januar hvert år Levende Fødsels Netto Folkemengde fødte Døde overskudd Innflyttinger Utflyttinger innflytting Folketilvekst 2004 5483 64 38 26 381 337 44 73 2005 5556 45 49-4 402 334 68 65 2006 5621 93 48 45 418 421-3 43 2007 5664 65 28 37 394 365 29 64 2008 5728 59 36 23 399 347 52 76 2009 5804 97 39 58 473 394 79 136 2010 5940 82 38 44 442 428 14 59 2011 5999 91 38 53 472 359 113 166 2012 6165 78 38 40 524 448 76 120 2013 6285 92 42 50 422 458-36 18 2014 6303 Tabellen ovenfor viser at befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd i kommunen, i kombinasjon med netto innflytting. Spesielt er det en markert vekst knyttet til innvandring. Dette gjelder både arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Dette er mer markert i Songdalen kommune enn i våre nabokommuner. Utviklingen viser at det har vært en god vekst, spesielt årene 2009 og 2011. Det siste året (2013) har den imidlertid vært mer beskjeden. Songdalen kommune Side 8
Befolkningsfremskriving I alle prognoser i økonomiplan 2015-2018 har vi brukt SSB sin modell med alternativ MMMM som står for middels nasjonal vekst med middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Dette er noe nedjustering av vekstanslagene i forhold til det vi har brukt tidligere. Knutepunkt Sørlandet bruker også det samme alternativet, og dette kan synes fornuftig, basert på utviklingen de siste par årene. Uansett modellvalg, vil prognosetallene være svært usikre, ikke minst fordi de ikke har i seg spesielle utviklingstrekk, for eksempel etablering av store boligområder eller hvor mange arbeidsinnvandrere vi får de kommende år. Folketall pr. 01.01 hvert år 2014 2015 2016 2017 2018 0-5 år 553 572 551 555 561 6-15 år 863 876 921 952 968 16-19 år 368 371 360 345 346 20-66 år 3793 3839 3918 4000 4083 67 år eller eldre 726 765 790 806 823 sum folketall 6303 6423 6540 6658 6781 Dersom vi bygger på denne prognosen og legger til grunn at de premissene som ligger i SSB s modellberegninger er korrekte, så vil utviklingen fremover endres noe i forhold til den tendensen vi har sett de de siste årene. Barnetallet i skolepliktig alder ser ut til å øke betydelig i løpet av de neste 4 årene. Når det gjelder antall barnehagebarn, er det nærmest uendret antall barn i 4 års-perioden. Den andre markerte tendensen som vises er utviklingen av antall eldre. Den mest usikre faktoren lokalt antas å være inn- og utflytting av kommunen. Dette vil styres av en rekke forhold som kommunen selv i begrenset grad kan være med å påvirke, blant annet generell boligprisutvikling i regionen vs. Songdalen kommune, andel arbeidsinnvandrere som bosetter seg og generell interesse for bosetting i kommunen. Det synes likevel å være relativt åpenbare tendenser i utviklingen som hovedsakelig skyldes den generelle utviklingen i hele samfunnet nemlig at antallet eldre stiger (eldrebølgen). Utviklingen i Songdalen kommune vil etter all sannsynlighet være svært avhengig av fremdriften for utvidelse av E-39. Her kan vi ikke styre utviklingen, men vi kan være med å påvirke planer. Songdalen kommune Side 9
Boligbygging (tatt i bruk) 70 antall boliger tatt i bruk 60 50 40 30 20 10 0 20 år 2001 12 år 2002 18 21 år 2003 år 2004 56 år 2005 50 år 2006 42 år 2007 29 år 2008 52 år 2009 47 år 2010 65 år 2011 48 år 2012 40 år 2013 antall Diagrammet ovenfor er utarbeidet basert på meldinger inn til teknisk enhet i kommunen. Songdalen kommune Side 10
Generelle kommentarer til økonomien Konjunkturtendensene for Norge og utlandet Produksjonsveksten i norsk økonomi har vært moderat det siste året, og arbeidsledigheten har økt en del. Noen analyser tyder på at arbeidsledigheten vil stige svakt videre de neste årene. En utflating av husholdningenes konsum begrunnes med fortsatt høy husholdningsgjeld, samt en høyere sparerate, blant annet til pensjonsformål. Mye tyder på at 2014 er året hvor oljeinvesteringene får sin topp, og at denne aktiviteten reduseres i 2015. Høsten 2014 har allerede blitt svært utfordrende for selskapene innenfor oljeindustri, både med lavere aktivitet, bemanningsreduksjoner, redusert aktivitetsnivå og lavere inntjening. Oljeprisen har falt betydelig, og dersom dagens nivå vedvarer, vil det trolig få konsekvenser på mange områder. Spørsmålet blir da hva dette vil bety for vekstutsiktene fremover? Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere varierer. I USA er man nok i ferd med å legge krisen bak seg, mens i euroområdet har man fortsatt en del å ta igjen for å kunne bli «friskmeldt». Vi venter at den svake utviklingen fortsetter ennå noen tid. Rentenivåer Internasjonalt er pengemarkedsrentene svært lave, godt under 1 %. I Sverige er styringsrenten til Riksbanken nå kommet ned til 0 %. I Norge er det også relativt lave nivåer på pengemarkedsrentene; det svinger i området omkring 1,6 %. Lavt rentenivå i Sverige gjør at noen analytikere forventer ytterligere rentekutt fra Norges Bank. Alle tegn tyder i hvert fall på at dette lave rentenivået vil holde seg i lang tid fremover. Det var opprinnelig forventet at Norges Bank ville sette opp styringsrenten (p.t. 1,5 %) i løpet av 2014. Mange analytikere forventer at den vil holdes på dette nivået ut 2015 for så å bli svakt oppjustert et stykke ut i 2016. Dette tyder på moderate norske vekstforventninger fremover. Kommuneøkonomien - statsbudsjettet I forbindelse med Statsbudsjettet 2015 er det verd å merke seg at: Veksten i samlede inntekter for kommunene i Vest-Agder anslås til 5 % Det er forslått innvilget planleggingsmidler for bygging av ny E39 Generelt antas det å være rom for effektivisering i kommunesektoren Det vil skje en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet våren 2016, der alle elementene skal ses i sammenheng med kommunereformen Veksttilskudd: alle kommuner > 1,6 % gj.snittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år Samhandlingsreformen kommunal medfinansiering er avviklet fra 2015. Lokalt Når vi fordeler midler ut på enhetene, vil det være behov for å tilføre midler til noen enheter på grunn av flere brukere eller økt satsning, mens for andre enheter vil det bli reduksjon i rammen fordi antall brukere går ned. Ved en utflating i folketallet som vi opplever nå, er det ekstra viktig å følge opp den demografiske utviklingen. Vi må sikre oss at vi har tilstrekkelige rammer der det er størst behov. Det er meldt inn store investeringsbehov og -ønsker som det er helt nødvendig å prioritere blant. Samtidig som vi prøver å begrense nye låneopptak, har det vært mulig for rådmannen å innstille noen nye prosjekter. Songdalen kommune Side 11
Rådmannens forslag til økonomiplan inneholder krevende grep for å tilpasse driften til de forventede inntekter. Utgiftsbehovet øker mer enn inntektene. Rådmannen har derfor sett det som nødvendig å redusere de årlige avdragene på lån med 4 mill. kroner pr. år i 2015 og 2016 og 2 mill. pr. år i 2017 og 2018. Dette gjør at det for enhetene skal være mulig å få til en noe «mykere» landing. Det har heller ikke vært mulig på kort sikt å ha et netto driftsresultat på 3 % som kunne sikre en oppbygging av bufferfond og en inflasjonsjustering av innskutt kapital slik kommunestyret har vedtatt i finansreglementet. Demografiske forhold/utvikling i Songdalen/Knutepunkt Sørlandet Befolkningsvekst 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2009-2014 Lillesand 1,5 % 2,6 % 1,7 % 1,6 % 0,7 % 8,3 % Birkenes 1,8 % 1,9 % 1,1 % 2,2 % 1,2 % 8,4 % Iveland 2,5 % 4,1 % -0,5 % -1,2 % 2,4 % 7,4 % Kristiansand 1,5 % 1,4 % 1,0 % 1,5 % 1,8 % 7,3 % Vennesla 1,8 % 1,7 % 1,9 % 1,3 % 1,7 % 8,5 % Songdalen 2,3 % 1,0 % 2,8 % 1,9 % 0,3 % 8,6 % Søgne 0,9 % 1,9 % 1,4 % 1,0 % 0,4 % 5,6 % Totalsum 1,5 % 1,6 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % 7,5 % Befolkningsveksten i regionen har de fem siste årene ligget på 1,3 1,6 % årlig vekst. Alle kommunene har befolkningsvekst i 2013. Størst vekst fra 2013 til 2014 har Iveland med 2,4 %. Det er positivt for regionen at veksten i Kristiansand har tatt seg opp i 2013 med 1,8 %. Lavest vekst har Songdalen (0,3 %) og Søgne (0,4 %). Fra 2009 til 2014 er det Songdalen, Vennesla, Birkenes og Lillesand som har størst vekst med 8-9 %. Søgne har lavest vekst med 6 %. Andel Andel netto fødselsoverskudd tilflytting 0926 Lillesand 66 % 31 % 0928 Birkenes 47 % 53 % 0935 Iveland 32 % 68 % 1001 Kristiansand 29 % 70 % 1014 Vennesla 39 % 61 % 1017 Songdalen 278 % -200 % 1018 Søgne 109 % -7 % Sum KnpS 36 % 63 % Tabellen viser i hvilken grad befolkningsveksten i 2013 i kommunene er drevet av fødselsoverskudd (flere fødte enn døde) eller netto innflytting (flere som flytter til kommunen enn som flytter ut av kommunen). Tabellen viser at Songdalen og Søgne har netto utflytting. Tallene blir derfor litt rare for disse to kommunene i 2013. Befolkningsveksten i disse to kommunene er kun drevet av fødselsoverskudd. Lillesand er også i stor grad drevet av fødselsoverskudd med 66 %. Songdalen kommune Side 12
Vi ser at veksten i Kristiansand er i stor grad (70 %) drevet av netto innflytting. Også Iveland (68 %) og Vennesla (61 %) har en stor grad av innflytting. Befolkningssammensetning Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Totalt 0 år 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 1,3 % 1-5 år 7,1 % 7,7 % 8,0 % 6,6 % 7,3 % 7,4 % 6,6 % 6,8 % 6-12 år 8,9 % 10,2 % 8,0 % 8,5 % 8,7 % 9,8 % 9,7 % 8,8 % 13-15 år 4,2 % 4,0 % 4,2 % 3,7 % 4,3 % 3,9 % 4,7 % 3,9 % 16-19 år 5,1 % 6,1 % 5,7 % 5,6 % 5,7 % 5,8 % 6,1 % 5,7 % 20-44 år 30,4 % 33,1 % 33,4 % 35,4 % 34,4 % 35,0 % 32,1 % 34,5 % 45-66 år 29,1 % 25,1 % 28,2 % 26,3 % 26,0 % 25,1 % 27,2 % 26,5 % 67-79 år 10,0 % 9,1 % 7,2 % 8,5 % 8,2 % 8,3 % 9,3 % 8,6 % 80-89 år 3,1 % 2,8 % 3,2 % 3,4 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 3,2 % 90 år + 0,8 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % 0,7 % Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har i forhold til landsgjennomsnittet en «ung» befolkning. Dette vises gjennom at Andelen yngre (0 24 år) ligger over landsgjennomsnittet Andelen yrkesaktiv befolkning ligger under landsgjennomsnittet Andelen 67 79 år omtrent som landsgjennomsnittet Andelen 80 år + under landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen varier fra kommune til kommune. De viktigste kjennetegnene for kommunene er at Birkenes, Songdalen og Søgne har stor andel yngre Lillesand og Kristiansand har størst andel yrkesaktiv befolkning Lillesand har størst andel 67 79 år Kristiansand har størst andel 80 år + Søgne og Songdalen har en vesentlig lavere andel 80 år + enn landsgjennomsnittet. Hvordan påvirkes kommunens utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Songdalen kommune Side 13
Netto driftsresultat MÅL 1. Det er et uttalt mål å budsjettere med et årlig netto driftsresultat på 3 %. Som det fremgår av tabellen under, ligger landsgjennomsnittet de siste årene rett i underkant av 3 %. I forhold til KnpS-kommunene så ser vi at Songdalen kommune har de største svingningene. Kommunen bør derfor ha et stort disposisjonsfond for å kunne tåle slike svingninger. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytte og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk (fond). Dårlige driftsresultater har vært mulig å finansiere med tidligere avsatte midler til disposisjonsfond. Netto driftsresultat pr. innbygger Songdalen kommune Side 14
Lånegjeld MÅL 1. Begrense nye låneopptak slik at ikke det økonomiske handlingsrommet forverres. Beløp i hele kr 1.000 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Lånegjeld 1. januar 428 518 439 772 452 100 458 317 462 007 Nye lån 29 410 30 751 25 579 25 911 42 453 Avdrag 18 156 18 423 19 362 22 221 20 320 Lånegjeld 31. desember 439 772 452 100 458 317 462 007 484 140 Oversikten inkluderer ikke Startlån Denne oversikten bygger på tidligere vedtatte investeringer, forslag til nye investeringer, og foreslått avdrags-struktur. Noen av investeringene vil utløse tilskudd som er vanskelig å beregne i forkant. Oversikten må derfor i stor grad betraktes som en indikasjon på en utvikling. Dersom tilskudd til prosjekter blir forsinket utbetalt, eller kommer først til utbetaling ved prosjektslutt, kan dette enten finansieres ved bruk av ledig likviditet eller ved nye låneopptak. Slike eventuelle låneopptak vil fremmes som egne saker for politisk beslutning. Tabellen ovenfor inneholder også lån og avdrag for finansiering av VAR-investeringer. Avdrag (avskrivninger) på VAR-investeringene dekkes gjennom gebyrinntektene og belaster derfor ikke virksomheten for øvrig. Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett i stor grad forholdt seg til politiske signaler om en begrenset økning av lånegjelda fremover. Sammenligner vi lånebelastningen i Songdalen mot de andre kommunene i Knutepunktet Sørlandet så var situasjonen 31.12.2013 slik: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 132,4 107,3 19,3 96,8 60,4 92 70,3 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 251,5 229,7 134,3 235,5 181,4 219,5 197,4 Netto lånegjeld per innbygger i kroner 92 635 74 794 19 583 62 199 38 743 65 299 43 073 Songdalen kommune Side 15
Fond MÅL 1. Opparbeide fond i en størrelsesorden som sikrer realverdien av kraftfondet og som gjør kommunen i stand til å tåle et tap i finansmarkedet tilsvarende det som beregnes i de årlige stresstestene. Det er utfordrende å gi en eksakt prognose på den fremtidige utviklingen av disposisjonsfondet. Fondet utgjorde pr. 1.1.2014 ca. 29,6 mill. kroner. I økonomiplanperioden er det lagt opp til positive driftsresultater hvert år, og fondet vil da kunne ha en positiv utvikling, avhengig av politiske vedtak om bruk av eventuelle overskudd. Disposisjonsfondets størrelse i KnpS-kommunene i 2013: Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 2,4 0,9 27,7 8,1 9,7 5,6 7,7 Den positive fondsbalansen som Songdalen kommune har opparbeidet seg over tid skyldes i stor grad de midlene kommunen fikk tilført i forbindelse med salg av aksjer i Agder energi. Midlene ble i all hovedsak plassert i obligasjonsfond og aksjefond som samlet sett har gitt en avkastning vesentlig bedre enn dersom vi hadde pengene i vanlige bankinnskudd. De midlene vi har til forvaltning fremkommer på aktivasiden i kommunens balanse. Kommunestyrets vedtak gjort i sak 052/12 om å justere kapitalen til forvaltning med inflasjonsveksten er ikke innfridd i årene 2015 og 2016. Kommunens pensjonsforbindelser Vi har som kjent to pensjonsleverandører. Dette er Statens Pensjonskasse for lærerne og KLP for de øvrige ansatte. Det er flere særavtaler som inngår i KLP-ordningen. Beregninger som gjøres på de ulike ordningene, blant annet i form av premieavvik og overskudd på forvaltning er svært kompliserte og representerer samtidig uforutsigbare pensjonskostnader for kommunen. For rådmannen er det et mål at vi i større grad fremover skal benytte overskudd på ordningene og premiefondet for å balansere pensjonskostnadene. Kommunesektorens fremtidige pensjonsforpliktelser regnes å være meget høye i forhold til dagens belastninger. Det vil da være viktig at kommunene tar høyde for de økte kostnadene vi står overfor. Songdalen kommune Side 16
Driftsbudsjettet Forutsetninger All framskrivning av inntekter og utgifter i 4-årsperioden er gjort i 2015-priser. Med bakgrunn i Statsbudsjettet legges det til grunn følgende forutsetninger: Deflator: 3,0 %. Deflatoren består av en vektet beregning av prisvekst (2,5 %) og lønnvekst (3,3 %) fra 2014 til 2015. Renter: Basert på signaler fra markedet (Kommunalbanken og Norges Bank) har vi lagt til grunn en flytende rente på våre lån fremover, basert på rentenivå på 2,20 % i 2015, gradvis stigende til 2,80 % i 2018. Vi har lagt til grunn at den strategiske vektingen som fremkommer i finansreglementet, som innebærer at ca. 50 % av våre lån skal være fastrentelån på skalaen 1 5 år. Det lave rentenivået innebærer en stor fordel for kommuner med høy lånegjeld, men representerer samtidig en betydelig risiko ved renteoppgang. Kommunen har bevisst prøvd å begrense denne risikoen ved å binde ca. 50 % av våre lån i en fastrente. Nærmere om rammetilskuddet Beløp i hele kr 1000 Skatt Rammetilskudd Sum År 2015 År 2016 År 2017 År 2018-123 618-124 986-126 354-127 723-186 883-189 912-192 285-194 661-310 501-314 898-318 639-322 384 Tabellen over er basert på KS sine beregninger av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Rammetilskuddet er et av de viktigste instrumentene for statens økonomiske styring av kommunesektoren, ved at øremerkede tilskudd innlemmes, skatteinntekter utjevnes ved kompensasjon/trekk i tilskuddet samtidig som Stortinget fastsetter de endelige innbygger- og skjønnstilskudd. Oversikten over viser antatt utvikling fra 2015 til 2018 med de usikre forutsetninger rådmannen har basert seg på for perioden. Det er lagt til grunn at Stortinget vil legge inn en vekst i de frie inntektene fremover på ca. 1,2 % hvert år i perioden. Skjønnstilskuddet for 2015 på 1,0 mill. kroner er videreført i hele perioden. Forutsetningene om skatteutviklingen i Songdalen forhold til utviklingen i kommunene samlet er høyst usikker, og det har høsten 2014 vært svakere skatteinngang enn hos de fleste kommunene i Vest-Agder, altså en motsatt situasjon av tidligere år. Den svake befolkningsutviklingen antas å være en vesentlig faktor her. Som en lavinntektskommune blir Songdalen delvis kompensert for svak skatteinngang gjennom rammetilskuddet. Prognosene for disse inntektene er usikre. Det er varslet gjennomganger og endringer av Statens inntektssystemer overfor kommunene i 2016. Songdalen kommune Side 17
Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra år 2009. Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane og det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Gjeldende skattesatser er 2 promille for boliger og 3 promille for verk og bruk. Rådmannen har ikke sett det hensiktsmessig å foreslå økt eiendomsskatt i denne økonomiplanen. Generelle statstilskudd Alle tall i hele kr 1.000 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger -1 812-1 780-1 748-1 717 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg -696-666 -635-605 Rentekompensasjon kirkebygg -60-60 -60-58 Investeringskompensasjon reform '97-368 -361-208 0 Integreringstilskudd flyktninger -19 100-20 500-21 000-21 000 Sum frie disponible midler -22 036-23 367-23 651-23 380 Integreringstilskudd Framskrivningen av integreringstilskuddet er basert på et årlig mottak av 30 personer i 2015. Saker med familiegjenforening kommer i tillegg til disse tallene. Tilskuddet er oppjustert med de satser som er foreslått i regjeringens forslag til Statsbudsjett. Tilskuddet trappes ned over en 5-årsperiode. Det innebærer at kommunen ikke mottar tilskudd på personer som har vært bosatt i Norge i mer enn 5 år. I tillegg til ordinært integreringstilskudd gis det også tilskudd inntil 5 år for personer som gjør det nødvendig å igangsette særskilt ressurskrevende tiltak. Personer som bosetter seg i kommunen som en følge av arbeidsinnvandring utløser ikke noen form for integreringstilskudd. Songdalen kommune Side 18
Momskompensasjon investeringer Regelverket har vært slik at momsen på investeringer i sin helhet har vært ført som driftsinntekt og helt eller delvis disponert til vanlige driftstiltak. I flere år har kommunen hatt et høyt investeringsnivå og dermed også fått betydelige inntekter inn i driften. Denne ordningen ble i sin helhet avviklet med virkning fra 2014. Den nye ordningen går ut på at momsen relatert til investeringene nå kun kan disponeres til finansiering i investeringsbudsjettet. R-97 - kompensasjon renter og avdrag Staten kompenserer for renter og avdrag på investeringer som kommunene hadde i forbindelse med R-97. Det er forutsatt at 1/11 av investeringene ble gjort i inventar og 10/11 i bygg. Til grunn for kompensasjonen ligger en avdragstid på 10 år på inventar og 20 år på bygg. Beregningsrenten fastsettes hvert år i forbindelse med Statsbudsjettet. Ordningen er dermed ferdig i 2017. Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem I forbindelse med eldresatsingen ble det innført en delvis kompensasjon til kommunene for rente- og avdragsutgifter som kommunene hadde i forbindelse med bygging av boliger og sykehjemsplasser. Beregningsgrunnlaget er basert på serielån med 30 års løpetid og den til enhver tid gjeldende korte renten i Husbanken. Investeringer i skolebygg kompensasjon for renter Staten bidrar med kompensasjon for renteutgifter til investeringer for opprusting av skolebygg. Beregningsgrunnlaget som er fastsatt for Songdalen kommune utgjør ca. 30 mill. og er basert på et serielån med 5 års avdragsfri periode og 20 års løpetid. Etter utløp av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år. Dette er en ordning som har vart siden Tunballen skole ble utvidet. I 2014 kom også investeringene på Finsland skole inn som grunnlag for kompensasjonen. Finansinntekter/finansutgifter I beregningene nedenfor bygger vi på signaler fra Norges Bank og de store bankene om en forventet renteutvikling i perioden (se lenger foran i dette dokumentet). Vi har i våre beregninger lagt til grunn en svak økning i renteutviklingen. Kapitalutgifter Alle tall i kr. 1.000 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 Renteutgifter 15 184 14 398 13 744 12 994 13 195 Avdrag på lån 18 156 18 423 19 362 22 221 20 320 Sum 33 340 32 822 33 106 35 215 33 515 Songdalen kommune Side 19
Rentestrategi Kommunen reviderte finansreglementet i april 2013. Kommunestyret har gitt følgende føringer til rådmannen: MÅL 1. Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Kommunens gjeldsnivå har i løpet av de siste årene utviklet seg fra moderat til relativt høyt. Dette har selvfølgelig sammenheng med den betydelige satsningen man har gjort først innenfor eldreomsorgen, senere innenfor skole og nå i de siste årene til administrasjonsbygg og barnehager. Med en langsiktig lånegjeld på nær 450 mill. eksklusive lån til videre utlån, så vil en liten bevegelse i renta få ganske stor betydning på driftsresultatet. På den annen side har kommunen også høyere fondsreserver, noe som demper effekten av en renteendring. Ved utgangen av august 2014 var andelen av lån med justering av renten innenfor 12 måneder på 69,2 %. Dette ligger over den andelen som er satt i strategien, men likevel innenfor Finansreglementets rammer. I løpet av oktober er det gjort tilpasninger i vår portefølje som gjør at denne andelen ligger tettere opp til strategien. Renteutgifter For å spre risikoen, så har vi spredd rentevilkårene på en skala fra kort rente til 20 års binding, i tråd med bestemmelsene i finansreglementet. I framskrivningen av rentebelastningen har vi lagt til grunn en renteutvikling som skissert lenger fremme i dette dokumentet og som baserer seg på hva markedet tror utviklingen vil være fremover. Over lang tid vil det normalt være mer lønnsomt å ligge med flytende rente. En fastrente har en usikkerhet i seg som bankene priser inn når de selger produktet. Når vi har valgt å binde en så stor del av våre lån så har det primært sammenheng med at fastrentenivået er lavt, vi er nå svært sårbare for en høy rente, men også fordi det gir en helt annen forutsigbarhet når man skal fordele disponible midler. Avdrag på lån De store innlånene kommunen har gjort de siste årene belaster driftsbudsjettet på en helt annen måte enn tidligere. Nye låneopptak til investeringer blir i all hovedsak tatt opp med nedbetaling over 30 år. Songdalen kommune Side 20