N O TA T Oppdrag 135000 3149 R eguleringspla n Ulsetmyran næringsområde Kunde Ørland kommune Notat nr. 001 Til Svein Rasmussen, Rambøll Fra Marte Dahl, Rambøll Kopi Tor Lunde, Rambøll TRAFIKKAN ALYSE U LSE TM YRAN NÆRIN GSOM RÅD E Dato 2014-0 5-1 6 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO - 7493 TRON DH EIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ram boll.no Vår ref. 3149 \ M DL 1 / 18 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
Innhold 1. Innledning............ 4 2. Dagens situasjon............ 5 2.1 Planområdet............ 5 2.2 Dagens vegnett og trafikkmengder......... 6 2.3 Tilbud til gående og syklende......... 8 2.4 Kollektivtilbud............ 9 2.4.1 Fly............ 9 2.4.2 Hurtigbåt............ 9 2.4.3 Ferje............ 9 2.4.4 Buss............ 10 2.5 Trafikksikkerhet............ 11 3. Tilstøtende planer............ 12 4. Pla nforslag............ 13 4.1 Adkomst............ 13 4.2 Parkering............ 13 4.3 Turproduks jon............ 14 4.4 Belastning på vegnett......... 15 4.5 Trafikksikkerhet............ 16 5. Oppsummering............ 17 6. Referanse r............ 18 2 / 18
Figurliste Figur 1: Oversiktskart............ 4 Figur 2: Plangrense Ulsetmyran............ 5 Figur 3: Dagens vegnett............ 6 Figur 4: Trafikkmengde 2014, tunge i %......... 7 Figur 5: Gang - og sykkeltilbud............ 8 Figur 6: Hurtigbåtruter, antall avganger per yrkesdøgn og retning (Rambøll, 2011)... 9 Figur 7: Fartsgrense og trafikkulykker 1993-20 13......... 11 Figur 8: Tilstøtende plan - Brekstad vestre......... 12 Figur 9: Skisse internvegnett............ 13 Figur 10: ÅDT 2014 og 2035 (blå skrift), tungandel......... 15 Figur 11: Forslag til tiltak............ 16 3 / 18
1. Innledning Ørland kommune har gjennom ny planstrategi satt av tomter til nye næringsområder, blant andre Ulsetmyran. Området er gjennom planstrategiens behandling betraktet som avklart i overordnet plansammenheng, og områdereguleres nå for næringsformål. I forbindelse med reguleringsplan en for Ulsetmyran skal trafikk og trafi kksikkerhet utredes. Dette notatet tar for seg dagens trafikksituasjon ved planområdet og planforslagets trafikale konsekvenser. Figur 1 : Oversiktskart 4 / 18
2. Dagens situasjon 2.1 Planområdet Planområdet består i dag av myr og er omgitt av gode jordbruksareal fv. 241. Nord for planområdet ligger Ørland hovedflystasjon. i drift. Planområdet grenser til Figur 2 : Plangrense Ulsetmyran 5 / 18
2.2 Dagens vegnett og trafikkmengder Nord for planområdet går fv. 241 som går over i fv. 710 mot Bjugn mot nord og fv. 245 mot Uthaug. Sør for planområdet går Skolegata mot Brekstad havn. Skolegata krysser fv. 239 som går mellom fv. 241 og sørover til kysten og videre vest. En gårdsveg binder også sammen fv. 241 og Skolegata. Figu r 3 : Dagens v egnett 6 / 18
Dagens trafikkmengder er hentet fra Nasjonal vegdatabank (N VDB). Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) er v ist i Figur 4. Figur 4 : Trafikkmengde 2014, tunge i % Tungtrafikkandelen for fylkesvegene antas å være 10 %. 7 / 18
2.3 Tilbud til gående og syklende Gang - og sykkeltilbudet rundt planområdet er godt tilrettelagt for dagens bruk med gangveg separert fra motorisert trafikk med en rabatt. Det er gang - og sykkelveg langs fv. 239 og deler av Skolegata fram til Hildas veg, og videre er det blandet trafikk forbi boligområdene fram til gårdsvegen. Figur 5 : Gang - og sykkeltilbud Fv. 241 har gang - og sykkelveg p å strekningen forbi Ørland stadion og boligområdene i nord til fv. 239. Fartsgrensen her er 50 km/t. På vestsiden av krysset med fv. 239 går fartsgrensen over til 80 km/t, og det er ikke n oe tilbud til gående og syklende på resterende strekning av vegen. Strekningen er lite attraktiv å benytte for gående og syklende. 8 / 18
2.4 Ko llektivtilbud Planområdet ligger i nær tilknytning til Ørland flyplass og Brekstad havn. 2.4.1 Fly Ørland har daglige avganger til/fra Gard ermoen med avgang morgen fra Ørland, retur fra Gardermoen om ettermiddagen. 2.4.2 Hurtigbåt Brekstad blir betjent av kystekspressen mellom Trondheim og Kristiansund. Figur 6 viser ruten og antall avganger per yrkesdøgn. Figur 6 : Hurtigbåtruter, antall avganger per yrkesdøgn og retning (Rambøll, 2011) Reisetida er omkring 1 time 10 minu tt mellom Pirterminalen mellom Brekstad og Kristiansund er 2 ½ time. i Trondheim og kaia på Brekstad. Reisetida Hurtigbåt gir det desidert raskeste transporttilbudet for regionale reiser til hoveddestinasjon Trondheim, også til steder på kysstrekningen sø rover. 2.4.3 Ferje Ferjesambandet Brekstad Valset mellom Ørland og Agdenes har timefrekvens, åpningstid 06-23, og overfartstid 25 minutter. 9 / 18
2.4.4 Buss Brekstad betjenes av regionalrute 451 mellom Årnes/Krinsvatn og Brekstad, via Botngård. Denne ruten har el leve avganger på hverdager, og seks av disse går kun til Botngård. Buss mellom Lysøysund et og Botngård korresponderer med rute 451. Området betjenes også av to lokalruter. 558 mellom Brekstad og Garten med sju avganger fra Brekstad. Fem av avgangene er kun i forbindelse med skoledager. To av avgangene kommer fra Botngård. I motsatt retning er d e t tre ruter fra Garten, hvor en går videre til Botngård, og to av avgangene går kun på skoledager. Nærmeste stoppested for planområdet er ved Ørland ungdomsskole. Den andre ruten går mellom Brekstad og Ottersbo via Uthaug og tilbake til Brekstad med avgang to ganger daglig. I tillegg går det tre skoleruter mellom Brekstad og Botngård. 10 / 18
2.5 Trafikksikkerhet Figur 7 viser en oversikt over fartsgrenser på det tilstøtende vegnettet, samt ulykker i løpet av de siste ti årene. Det har vært é n trafikkulykke ved grensen til planområdet i løpet av de siste ti årene. Dette var en utforkjøring med bil hvor den involverte ble lettere skadd. Ulykkesstatistikken for de siste fem årene viser ingen ulykker i nærheten av planområdet, og vegnettet er per definisjon ikke ulykkesbelastet. Figur 7 : Fartsgrense og trafikkulykker 1993-2013 11 / 18
3. Tilstøtende planer Planområdet Brekstad Vestre reguleres til næringsformål, med siktemål om innpassing primært av mindre virksomheter, verksted, salg og tjenesteyting henvendt til basen og til annet næringsliv. Det antas tota l BRA mellom 18 000 m 2 (min) og 35 000 m 2 (maks). Nyskapt trafikk som følger utbygging av Brekstad vestre utgjør 800 1600 kjt/døgn og har en tungtrafikkandel på 10 %. Figur 8 viser planen Brekstad vestres beliggenhet i forhold til Ulsetmyran. Figur 8 : Tilstøtende plan - Brekstad vestre 12 / 18
4. Planforslag Ulsetmyran reguleres til næringsformål, med siktemål om innpassing primært av større virksomheter: detaljhandel med store enheter (trelast, bil, landbruksmaskiner, hageu tstyr, møbler), industri, lager eller verksted. Ved maksimal praktisk utnytting blir totalt BRA for området 56 000 m 2. 4.1 Adkomst Området får en felles adkomst fra overordnet ve i ( f v. 241). Det skal stilles krav til samtidig opparbeidelse av nytt internt veinett. Hovedadkomsten planlegges med venstresvingefelt fra øst. Figur 9 : Skisse internvegnett 4.2 Parkering Antallet parkeringsplasser for kundeparkering vil være et direkte resultat av typen virksomhet som etableres i området, men behovet for kundeparkeringsplasser vil være begrenset av at det ikke tillates volumvarehandel med intens besøkstrafikk. Ansatteparkering blir også begrenset da det ikke skal etableres arbeidsplassintensiv e virksomhet er som kontor. 13 / 18
4.3 Turproduksjon Det er satt opp en teoretisk arealfordeling av tomten. Industri/lager/verksted antas å utgjøre 70 % av total BRA og detaljhandel for store virksomheter antas å utgjøre 30 %. Industri/lager/verksted Håndbok 146 oppgir en turproduksjon for industri og verksted innenfor et variasjonsområde på 2 6 envegs biltu rer per døgn per 100m 2. Her er det valgt å benytte en gjennomsnittfaktor på 3,5 envegs bilturer per døgn per 100m 2. Detaljhandel store virksomheter Prosam rapport 167 oppgir en turproduksjonsfaktor mellom 6 og 35 envegs bilturer per døgn per 100 m 2 salgsa real for arealekste nsiv handel av typen byggevarer og 7-46 envegs bilturer per døgn per 100 m 2 salgsareal for møbel varehandel. Trelast -, bil - og landbruksmaskinbransjen er mer arealkrevende enn byggevare og møbelhandel, og antas å ligge i det nedre sjiktet for turproduksjon. Det legges til grunn en turproduksjonsfaktor på 13 envegs bilturer per døgn per 100 m 2 salgsareal for detaljhandel for store virksomheter i dette området. Erfaringsmessig utgjør salgsarealet 70 % av totalt areal for slike v i rksom heter (Prosam 167). Tabell 1 : Turproduksjon for Ulsetmyran Formål Areal andel BRA [m 2 ] faktor Turproduksjon Industri/lager/verksted 70 % 39200 3.5 1 372 kjt/d Detaljhandel stor 30 % 16800 (salgsareal: 70 %) 13 1 529 kjt/d Sum 56 000 2 901 kjt/d Planområdet Ulsetmyran er beregnet til å skape 2 900 kjt/døgn. Tungtrafikkandelen antas å utgjøre ca. 25 %. 14 / 18
4.4 Belastning på vegnett Antatt åpningsår er satt til 2015 og fremtidig trafikkmengde ( ÅDT ) er beregnet for 2035. Figur 10 viser ÅDT for tilstøtende vegnett i 2035. Det er tatt hensyn til trafikkøkning som følger utbyggingen av Brekstad Vestre og Ulsetmyran. Figur 10 : ÅDT 2014 og 2035 (blå skrift), tungandel Trafikken langs fylkesvegene er fremskrevet til 2035 via fylkesvise trafikkprognoser for Sør - Trøndelag i henhold til «Grunnprognoser for persontransport 2010-2060» utarbeidet av Transportø konomisk institutt (TØI). Disse prognosene er ikke nødvendigvis representative for total trafikkøkning i Ørland kommune, da den generelle trafikkveksten sannsynligvis ligger noe lavere. Samtidig forvente s det en betydelig økning i antall arbeidsplasser og boliger i Ørland som følger av ny kampflybase, og dermed økt trafikk. Dette tar ikke ÅDT - beregningene spesifikt hensyn til, da dette bør sees på et overordnet og helhetlig nivå. Det ligger også en usikkerhet i turproduksjonsberegningene da det foreligger l ite erfaringstall for tilsvarende områder. Turproduksjonsberegningene er sannsynligvis et høyt anslag. 15 / 18
4.5 Trafikksikkerhet Planforslaget fører til økt trafikk i området, noe som øker sannsynligheten for ulykker. Fv. 241 forbi planområdet har en fartsgrense på 80 km/t. Konsekvensen av ulykker i 80 km/t kan bli alvorlige ved kollisjoner. Andelen tungtrafikk vil øke som følger av utbyggingen, noe som bidrar til en alvorligere konsekvens ved kollisjoner mellom tungt kjøretøy og andre kjøretøy eller myke trafikanter. Det er god vegstandard og sikt langs vegnettet, som bidrar til å redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Sanns ynligheten for ulykker mellom kjøretøy og myke trafikanter vil være avhengig av typen virksomheter som kommer til området. Dersom det etableres bedrifter hvor ansatte og besøkende vil kunne komme via sykkel eller til fots bør dagens gang - og sykkelveg lang s fv. 241 v idereføres til Ulsetmyran på sørsiden av vegen. Forlengelse 50 - sone Figur 11 : Forslag til tiltak Trafikken langs fv. 241 er beregnet til å øke betydelig etter utbyggingen av både Brekstad Vestre og Ulsetmyran, og i tillegg vil det være en generell trafikkvekst i Ørland kommune. Fylkesvegens funksjon endres fra å være en kobling mellom to fylkesveger til å betjene industri og næringsområder. Det anbefales å forlenge dagens 50 sonen langs fv. 241 til forbi avkjørs elen til Ulsetmyran. Det er viktig at avkjørselen til planområdet utformes slik at den tilfredsstiller siktkravene gitt i håndbok 017 og er tilpasset store kjøretøy. 16 / 18
Etablering av venstresvingefelt fra øst bidrar til å redusere sannsynligheten for ulykker med påkjøring bakfra. I tillegg vil dette føre til mindre press på trafikken som svinger til venstre slik at de ikke blir nødt til å akseptere korte tidsluker for å foreta venstresving. Venstresvingefelt gir generelt et mer oversiktlig trafikkbilde for trafikk i alle retninger i krysset, og reduserer sannsynligheten for ulykker. 5. Oppsummering Ulsetmyran reguleres til næringsformål, med siktemål om etablering av primært av større virksomheter: detaljhandel med store enheter (trelast, bil, landbruksm askiner, hageutstyr, møbler), industri, lager, verksted. Ved maksimal praktisk utnytting blir totalt BRA for området 56 000 m 2. Planområdet Ulsetmyran er beregnet til å skape 2 900 kjt/døgn. Tungtrafikkandelen antas å utgjøre ca. 25 %. For å ivareta trafikksikkerheten foreslås følgende tiltak: - Forlenge 50 - km/t sonen til forbi avkjørselen ved Ulsetmyran - Videreføre dagens gang - og sykkelveg langs fv. 241 til avkjørselen til Ulsetmyran (avhengig av typen virksomheter som vil etablere seg i området) 17 / 18
6. Referanser Statens vegvesen, 2012 - Nasjonal vegdatabank (N VDB) Statens vegvesen, 1989, Håndbok 146 «Trafikkberegninger» Statens vegvesen, 2007, Håndbok 115 «Analyse av ulykkessteder» Rambøll, 2011, «Transportplan Ørland og Bjugn» Prosam 137, 2006, «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus» Prosam 167, 2008, «Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter» Transportøkonomisk institutt, 2011, «Grunnprognoser for persontransport 201-2060» 18 / 18