Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer. V/Geir



Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. Astrid Nesland, Rådgiver KS januar 2015

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Fra: Tina Skarheim Dato: Til: Dokument nr.: Kopi til:

Foredrag 6.juni 2013

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Kommunale tjenester samlokalisert i 2 bygninger: Kommunehuset Sykeheimen / Familiesentralen 220 årsverk- 300 ansatte i kommunen

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Helse og sosialkomiteen 27. januar Etat for alders- og sykehjem

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Hverdagsrehabilitering

Fra prosjekt til drift..

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

ASSS TTU høstsamling Oslo, 3-4 november 2015

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ DRAMMEN ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Hva viser tallene? Lagd av Astrid Nesland, snakket med henne på tlf i går

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Sluttrapport Inderøy Kommune

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Evalueringen av Rask Psykisk Helsehjelp

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Fagmiljøenes forslag til strategi. Helse- og sosialpolitikk

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Rogaland Revisjon IKS

OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE

Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrag s- eller formål skode kan endres uten departementets godkjenning.

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Ambulerende innsatsteam (AIT)

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

RESULTATVURDERING 2009

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Oppsummering av intervju desember 2011

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Rehabilitering i Nord-Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Från pilot till verklighet. Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune

Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad kommune

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Helse og omsorgstjenesten

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Reformen fritt behandlingsvalg

Årsrapport Helse- og omsorg 2018

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Fremtidige helse- og omsorgstjenester. Skautun rehabilitering- og omsorgsenter Kommunestyre

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Saker til behandling

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

Læring - utvikling - mestring

1 Virksomhetsplan Virksomhetsplan Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Sammen for bedre livskvalitet

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Klimaforhandlingene på 86 sekunder

Innspill elevråd/ungdomsråd

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Transkript:

Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer V/Geir

Forslag Trondheim Årsverk tilknyttet Frisklivssentraler, friskliv og mestring + antall deltakere i tiltak i regi av frisklivssentraler Ventetid ergo, evt. Avvik fra max ventetid, bruke nøkkelen Ventetid fysio, ev. avvik maxtid Årsverk innsatsteam/rehabteam + antall brukere av innsatsteam/rehabteam Antall korttidsplasser (gjerne i % av antall institusjonsplasser) Geirs vurdering Bør utvides til å gjelde antall deltakere på viktige navngitte aktiviteter, f.eks Mosjon, styrketrening eldre, kosthold, røykesluttekurs osv. Antall fordelt på alder er også aktuelt. Da kan regne ut andeler av innbyggerne i målgruppen. Må lage kravspek. sammen med noen i ASSS Etter min erfaring er det få frisklivssentraler som har en kartlegging om aktivitet virker, dvs. andel brukere som får til ønsket effekt, endrer livsstil, mer fysisk aktivitet osv. Metodisk lett, krever spørreskjema før og etter og ev. etter 1 år Har vært spilt inn fra faggruppen. Må defineres/kravspek rapportering sammen med faggruppen. Tror dette blir litt komplisert og er usikker på om fagsystemene teller likt osv Se over Blir lett innsatsfaktor og volum, kan regne ut årsverk pr. bruker. Vi bør kanskje diskutere bredere med berørte faggrupper i ASSS, flere indikatorer, f.eks nettoreduksjon vedtakstimer osv Plasser avsatt til ulike plasser har vært på niv 2 i KOSTRA i en årrekke. Det er erfaringsvis forskjell mellom avsatt til og faktisk bruk. I KOSTRA rapporteres nå på niv 3; Oppholdsdøgn totalt i institusjon Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Antall tidsbegrensede opphold gjennom året Antall personer på tidsbegrenset opphold gjennom året Vi kan da beregne tidsbegrenset vs. langtid i % og gjennomstrømning/gjennomsnittlig liggetid. Målet ved disse indikatorene bør være om det er tilstrekkelig kapasitet sammenlignet med behov/etterspørsel m.v.

Forslag Trondheim Belegg ved korttid Andel korttidsplasser som brukes til rehab., ev antall vedtak på rehab. Dag, døgn Liggetid på rehabopphold Oppfølgingstid på dagrehabilitering Geirs vurdering Lite relevant, se over avsatt vs. faktisk bruk Må samles inn manuelt og defineres noe mer. Bruksverdien vil være om storbyene dekker behov, har kapasitet osv Må samles inn manuelt. Det vil være vanskelig å vurdere liggetid når vi ikke har behovsindikatorer. Må likevel starte ett sted Usikker på hva som menes

Forslag fra Thomas, ergo fysio 1) Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om døgnbasert rehabilitering i institusjon. Geirs vurdering Usikker om dette gjelder rehabplasser sykehjem i kommunen/andre typer rehab. Må samles inn manuelt. Forskjeller mellom kommunene vil vise prioritering av rehab siden vi regner med at behovet vil være det samme i store kommuner. Må defineres bedre 1) Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om spesifikk tverrfaglig rehabilitering (poliklinisk eller i eget hjem/nærmiljø) Se over. Må samles inn manuelt og defineres bedre 1) Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om hverdagsrehabilitering. 1) Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud i Frisklivssentral (evt.: som får Frisklivstilbud?) 1) Antall personer pr. 1000 innbyggere som får lærings- og mestringstilbud (for eksempel fallforebyggende gruppe, KID-kurs, KOLSskole) Også sendt inn fra Trondheim, se merknader fra meg over Også sendt inn fra Trondheim, se merknader fra meg over Relevant. Må samles inn manuelt, kan utvides til styrketrening eldre/se Drammen m.v.. Vanskelig å følge opp resultater på individnivå, om tilbudene virker

Indikatorforslag Ergo fysio Kommentarer Geir vurdering Årsverk tilknyttet Frisklivssentraler (Friskliv og mestring) Hvilke årsverk skal telles? Tverrfaglige team, bør det spesifiseres hvor mange av de ulike yrkesgruppene, eller er det nok med totalt antall årsverk? Blir bare ressursinnsats, resultat? Antall deltakere i tiltak i regi av frisklivssentraler Årsverk på innsatsteam / rehabiliteringsteam Se opp mot pkt 13. Se opp mot definisjonen i forslaget til (det er det ikke alle kommunene som har, men rehabindikator. noen har det) Se forrige side Se merknad Trondheim Antall brukere av innsatsteam / rehabiliteringsteam Antall korttidsplasser (gjerne i prosent av totalt antall institusjonsplasser) Samme som pkt 13 Kommer inn under et annet ASSS område (?) Se merknad Trondheim Se merknad Trondheim Belegg ved kortidsplasser Kommer inn under et annet ASSS område (?) Se merknad Trondheim Andel korttidsplasser som brukes til rehabillitering (evt antall vedtak på rehabilitering (dag og døgn) (regner ikke med at det finnes tall på oppsøkende rehabilitering) Problemstillingen er korttidsplasser som brukes til "hummer og kanari". Vedtak på rehabiliteringsopphold gjøres, er det noe å ta med som indikator? Er dette i tilfelle noe for oss å bruke som indikator, eller hører dette til et annet ASSS nettverk? Se merknad Trondheim

Indikatorforslag Ergo fysio Kommentarer Geir vurdering Liggetid på rehabiliteringsopphold Hva ønsker vi å oppnå med å bruke dette som indikator? Se merknad En utfordring er vedtakene som gjøres (uavhengig av våre Trondheim tjenester) Vil lang liggetid si noe om mindre sannsynlighet for et vellykket rehab.opphold? Et spennende tall, hadde vært andel personer som skrives ut til hjemmet uten, eller med lite behov for tjenester. Evt. hvor mange bor fortsatt hjemme en måned etter oppholdet. Oppfølgingstid på dagrehabilitering Litt diffus. Hva er dagrehabilitering? Må defineres Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om døgnbasert rehabilitering i institusjon Kan sannsynligvis ta ut tall på dette Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om spesifikk/kompleks tverrfaglig rehabilitering (poliklinisk eller i eget hjem/nærmiljø) Telle brukere av tverrfaglige rehabiliteringsteam/ innsatsteam. Det er 8 kommuner som har dette tilbudet og kan jobbe for å hente ut tall. Ønskelig å i tillegg til å si noe om antall personer, kunne si noe om effekt/måloppnåelse Viktig å se på inklusjonskriterier (varierer kanskje mye mellom kommunene) Relevant? Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud om hverdagsrehabilitering. 8 av 10 kommuner har hverdagsrehabilitering pr i dag. Ønskelig å i tillegg til å si noe om antall personer, kunne si noe om effekt/måloppnåelse. Mange kommuner har mulighet å ta ut tall på effekt. SPPB, COPM, Coop/Wonca Viktig å se på inklusjonskriterier (varierer kanskje mye mellom kommunene) Se tidligere merknad

Indikatorforslag Ergo fysio Kommentarer Geirs vurdering Antall personer pr. 1000 innbyggere som får tilbud i Frisklivssentral (evt.: som får frisklivstilbud) Alle kommuner har dette tilbudet Se tidligere merknad Antall personer pr. 1000 innbyggere som får lærings og mestringstilbud (for eksempel fallforebyggende gruppe, KID kurs, KOLS skole) Habilitering er ikke med i de fem ovennevnte indikatorene. Hvilke type indikator kan ivareta det feltet? Den nye rehabveilederen går mot å slå sammen LMS/Frisklivssentral. Ønsker vi å vise frem tjenesten eller tilbudet? Her er nok ulikheten mellom kommunene stor i organisering og tjenestetilbud. Gjør dette at det er vanskelig å sammenligne på tvers av kommunene? (Hverdags-) habilitering for barn?? Se tidligere merknad Tilbakeføring til arbeid etter endt rehabilitering (brukere i alderen 18-67 år) Må defineres bedre

Legetjenesten; I Sandnes; Fikk diagrammer basert på særkjøring fra H.dir. Bruksverdi ble vurdert Legegruppen lagde ny kravspek for noen indikatorer Gjort i etterkant; Ny kravspek til H.dir data utarbeidet og foreligger

Trondheim 162 162 17 % 14 % 33 % 39 % Tromsø 66 66 20 % 18 % 47 % 42 % Andel legemiddelgjennomganger Kommune Antall 2ld Antall pasienter Pst andel 2ld Fredrikstad 3249 59992 5,4 Bærum 2388 86183 2,8 Oslo 10171 459855 2,2 Drammen 2490 51659 4,8 Kristiansand 1005 67952 1,5 Sandnes 840 52777 1,6 Stavanger 1556 93653 1,7 Bergen 3978 195709 2,0 Trondheim 3401 139679 2,4 Tromsø Andel ledige plasser 997 52908 1,9 Antall fastleger Andel fastleger med over 21 ledige plasser Andel åpne lister Kommune Pr 01.01.2015 Pr 30.06.2015 Ledig >21 pr 01.01.2015 Ledig >21 pr 30.06.2015 Åpne lister pr 01.01.2015 Åpne lister pr 30.06.2015 Fredrikstad 66 66 21 % 26 % 48 % 42 % Bærum 98 98 36 % 33 % 51 % 44 % Oslo 513 522 25 % 26 % 43 % 40 % Drammen 52 53 17 % 13 % 35 % 28 % Kristiansand 76 76 26 % 24 % 36 % 39 % Sandnes 55 56 22 % 11 % 33 % 16 % Stavanger 103 104 24 % 31 % 38 % 41 % Bergen 222 227 18 % 22 % 28 % 41 %

Indikatorer fastlege; Ok nå, i samsvar med kravspek? Gir dette tilstrekkelig styringsretning og endringsevne? Bør noen flere av indikatorene vris til andel fastleger under/over avklarte nivåer? Veien videre Tema i faggruppene i morgen Tid til refleksjoner og videre oppfølging her nå