Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2012-216 29.5.2012 SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bilansvar Regress opphør sannsynliggjort krav fal. 5-2 bal. 13 og 19. Klager kolliderte med en annen bil 23.2.10. Forsikringen var på dette tidspunktet opphørt ifølge selskapet, men selskapet svarte fortsatt for eventuelt ansvar etter bal. 19. Selskapet erkjente fullt ansvar overfor motpartens forsikringsselskap og krevde regress av klager for hele utbetalingen på kr 29.841. Uenighet om forsikringen var opphørt, jf. fal. 5-2 annet ledd, om regresskravet er sannsynliggjort (som bygger på skyldspørsmålet i kollisjonssaken) og eventuell lemping av kravet. SELSKAPETS REGRESSKRAV: Kr 29.841 (100 %). Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan kreve regress av klager etter kollisjon. Klager kolliderte med annen bil 23.2.10. Klagers motorvognforsikring opphørte ifølge varsler sendt av selskapet 18.12.09. Klager anfører at han ikke var klar over at forsikringen var opphørt som følge av manglende betaling. Han opplyser at hans enkeltpersonforetak gikk konkurs høsten 2009, og at posten deretter ble omadressert til bobestyrer, som skulle ha ivaretatt hans løpende forpliktelser videre. Selskapets varsler er imidlertid slik nemnda forstår saken i samsvar med fal. 5-2. Nemnda kan ikke se at konkursen utgjør en "uforutsett hindring som ikke kan bebreides forsikringstakeren", jf. 5-2 annet ledd. En misforståelse om hvem som skulle sørge for at forsikringsforholdet fortsatte kan da ikke tillegges betydning. Klager hadde derfor ikke gyldig ansvarsforsikring på skadetidspunktet. Spørsmålet er så om klager er ansvarlig for kollisjonen. Ifølge bal. 8 omfatter loven ikke kollisjonsansvar med mindre det foreligger brudd på trafikkregler, uaktsomhet eller teknisk svikt. I skademeldingen som er undertegnet av begge parter er kollisjonen tegnet slik at det kan se ut som klagers bil B ligger over midtlinjen i veien. I så fall har klager brutt trafikkreglene, og hans bil tillegges ansvaret etter bal. 8. Dette ble lagt til grunn av motpartens selskap, som krever regress hos klagers selskap. Klager anfører at han ikke har påtatt seg noe ansvar for uhellet, og at han mener det var motparten som hadde skylden. Klagers selskap ba 9.3.10 om skademelding fra klager. Den skademeldingen som klager fylte ut under kollisjonen ble bare sendt til motpartens selskap. Klager hadde derfor oppfordring til å sende en skademelding med utdypende kommentarer da han fikk brev fra eget selskap. Selskapet varslet deretter klager 31.3.10 om at hans kjøretøy var tillagt ansvaret og varslet regress. På dette tidspunktet måtte klager forstå at selskapet tolket tegningen av kollisjonen slik at klager hadde skylden, og burde ha tatt opp skyldspørsmålet med selskapet om han var uenig. En slik avklaring kommer imidlertid først i juni 2010, etter at selskapet faktisk krevde regress 21.4.10. En udokumentert forklaring som kommer flere måneder etter kollisjonen og er i strid med den umiddelbare nedtegningen av kollisjonen har begrenset bevisverdi. Nemnda må derfor legge nedtegningen til grunn for ansvarsspørsmålet. Ifølge bal. 13 1. ledd, 2. pkt. kan kravet lempes dersom det er "urimelig" at hele kravet blir dekket og atferden er unnskyldelig. Vilkårene er kumulative og begge må derfor oppfylles. Ifølge bl.a. dom Side 1 av 5
i Eiker, Modum og Sigdal herredsrett 4.9.94 s. 6, Toten herredsrett 16.12.96 s. 8 og Horten herredsrett 23.9.96 s. 6 flg. gjelder spørsmålet om atferden er unnskyldelig både i forhold til forsikringsplikten, og i forhold til skadeårsak. Klagers forsikring er opphørt pga betalingsmislighold, og klager har kjørt med uforsikret bil i flere måneder. Det er vanskelig å se at dette kan unnskyldes. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på at kollisjonen var unnskyldelig. Nemnda peker også på at regresskravet er begrenset. Vilkårene for lempning er derfor ikke til stede i denne saken. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Kjetil Norseth, Elisabet Okkenhaug, Paal Bjønness og Helga Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak 20102432 - AGH av 16.03.2012 Saken gjelder om, og i så fall i hvilken utstrekning, SpareBank 1 kan kreve regress for utlegg etter bilansvarsloven (bal.) 19 (ansvar i et tidsrom etter at forsikringen var opphørt). Saken reiser først spørsmål om forsikringen faktisk var opphørt på skadetidspunktet, jf. fal. 5-2 annet ledd, dernest om det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at klager var helt eller delvis ansvarlig etter bal. 8 og til sist om det er grunnlag for lemping etter bal. 13 (som også anvendes analogisk som regresshjemmel). Klagers motorvognforsikring (kun tegnet ansvar) gikk ifølge varsler sendt av selskapet til opphør 18.12.09. Klager kolliderte med en annen bil 23.2.10. Selskapet fikk spørsmål om ansvarserkjennelse fra motpartens selskap under henvisning til "regressavtalens pkt. 4.2.1". Regressavtalen pkt. 4.2.1 regulerer ansvarsfordeling mellom selskapene i situasjoner hvor "kjørebanen ikke er delt med midtstrek, men tilstrekkelig plass til å passere" og en av bilene "kjører for lite til høyre (mer enn halvparten av passeringsmargin fra høyre veikant)". Selskapet skrev til klager 9.3.10 og ba om skademelding. I brev datert 31.3.10 varslet det klager om at hans kjøretøy var tillagt ansvaret og varslet regress. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for ansvarsfordelingen. Etter forespørsel og mottak fra motpartens selskap av skademelding, takst og faktura, erkjente selskapet "ut fra de opplysninger som foreligger" ansvar overfor motparten. Selskapet satte frem regresskrav mot klager i brev datert 21.4.10. Det ble vist til at selskapet hadde betalt kr 29.841 over ansvarsforsikringen etter bal. 19 og vist til regresshjemmel i vilkårene. Regresshjemmelen er senere endret til analogisk anvendelse av bal. 13. Hele beløpet ble krevd i regress. Det ble heller ikke her begrunnet hvorfor selskapet mente klager hadde fullt ansvar overfor motpart etter reglene i bilansvarsloven. Ut fra saksgangen finner sekretariatet det mest hensiktsmessig å redegjøre for spørsmålene knyttet til regress/lemping etter bilansvarsloven først og dernest opphørsspørsmålet etter forsikringsavtaleloven. Regress/lemping Klager ved rettshjelper klaget saken inn for FinKN ved en foreløpig klage 16.7.10. Det ble anført at han ikke var skyld i uhellet. Side 2 av 5
I sitt tilsvar til klagen anførte selskapet at det fra klager ikke hadde mottatt noe annet enn felles undertegnet skademelding fra partene i form av ark med skisse og faktaopplysninger. Ansvaret var tillagt klager ut fra enighet om at klagers kjøretøy befant seg over i motsatt kjørebane. Klager anførte at han på ingen måte hadde påtatt seg ansvaret for uhellet. Skademeldingen tok ikke standpunkt til ansvaret og han mente tvert imot at det var motparten som hadde skylden: Klagers redegjørelse for hendelsen: Skadenr.... klage på regresskrav. Jeg har på ingen måte påtatt meg ansvaret. Jeg mener ansvaret ligger på motparten. Det er lagt med noen bilder som viser hvordan veien ser ut og hvor treffpunktet var. Vinter var det også og da er veien smalere. Jeg selv kjørte i nordgående retning og veien heller innover, det vil si på min høyre side. Bilen som kom i sørgående retning kutte svingen. Dette er en vei jeg bruker daglig og jeg er veldig nøye på å holde min side. Jeg synes avgjørelsene er feil, ut ifra en dårlig tegning som jeg tegnet og motparten kopierte og vi begge skrev under på. Jeg viser videre til mottatt kopi av brev 17.8.10 fra forsikringsselskapet SpareBank 1 Skadeforsikring AS hvor det anføres at "ansvaret er tillaget klager ut fra enighet om at klagers kjøretøy befant seg over i motsatt kjørebane". På vegne av min klient presiseres det at han ikke har påtatt seg ansvaret for hendelsen. Det vises til hans redegjørelse ovenfor. Etter det som er opplyst utarbeidet de to involverte en felles skademelding som beskriver hendelsen og hvor det etter det som opplyses ikke ble tatt stilling ansvarsforholdet. Vedlagte redegjørelse viser at min klient ikke kan tillegges ansvaret for hendelsen idet han kjørte oppover (nordover) på sin høyre side og at veien der heller mot høyre. Videre opplyser han at bilen som kom nedover veien (sørover) kuttet svingen. Selskapet opprettholdt sitt standpunkt med samme begrunnelse. Klager satte frem ytterligere anførsler om hendelsesforløpet som skulle tilsi at tegningen ikke ga det fullstendige bildet av hendelsesforløpet og måtte tillegges mindre vekt enn klagers forklaringer om hendelsesforløpet og forholdene på stedet. Selskapet anførte at skademeldingen ikke kunne settes til side som følge av senere forklaringer: Det er i saken fremlagt en felles undertegnet skademelding. Denne viser helt tydelig at klager ikke holdt sin høyre side i vegbanen i tilstrekkelig grad. Ansvaret er derfor pålagt klager. Påstander i ettertid om at skademeldingen er feil, kan ikke legges til grunn for ny ansvarsvurdering. Klager har bevisbyrden, og beviskravene er ikke oppfylt. Henvisning til skadeomfanget på motpartens bil, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle beviskravet, snarere tvert imot. FinKNs sekretariat reiste spørsmål ved om selskapet i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at klager skulle tillegges all skyld etter bal. 8 og pekte også på at det var en lempningsadgang: Avkortningsnemnda... har i tidligere uttalelser lagt til grunn at hjemmelen for regress er en analogi fra bilansvarsloven (BAL) 13 og for øvrig også kan lempes dersom vilkårene etter samme bestemmelse er oppfylt, se... AKN 2235.... For at selskapet skal kunne kreve regress kreves det også at det er sannsynliggjort at klager ved bilkollisjonen enten utviste uaktsomhet eller brøt en trafikkregel og for så vidt også at det samme ikke gjelder for motparten da det kan bli snakk om en ansvarsdeling, jf. BAL 8 første ledd a) og c) jf. annet ledd. Kollisjonen skjedde vinterstid, 23.2.10. Så vidt jeg skjønner var det kun en felles undertegnet skisse, tegnet av klager, og med noen tilleggsopplysninger som foreligger som skademelding fra begge parter. Med andre ord synes det ikke innhentet ytterligere faktiske opplysninger om skadestedet eller forklaringer fra partene før ansvarsbeslutningen ble fattet. Det ble for øvrig heller ikke gitt noen begrunnelse for ansvarsfordelingen i selskapets brev datert 31.3.10 hvor regresskrav varsles. Av skademeldingen fremgår det av skriftlig informasjon at det var glatt med hardt snødekke, farten (til klager?) var 40-50 km/t, men fartsgrensen på stedet var 60 km/t. Videre at veien ut fra påskrift og pil ser ut til å helle ned mot innersvingen som klager kom kjørende i. Side 3 av 5
I tillegg er det en skisse/tegning av hendelsen. Denne er tegnet slik at det ser ut som om klager med fremre del av bilen, hvor treffpunktet er tegnet inn, er noe over en tenkt midtlinje. Det er imidlertid ingen opplysninger om veibredde, bilenes bredde og avstand til vei-/snøkant, bremsespor etc. Klager har som kjent i ettertid forklart at tegningen ikke er samsvarende med hendelsesforløpet, hvor han tvert i mot forklarer at det var motparten som kuttet svingen og gitt nærmere forklaring om bl.a. hendelsen og stedet som han var godt kjent med på forhånd. Spørsmålet blir om denne skissen alene er nok til å si at det er sannsynliggjort at klager har overtrådt en av de nevnte bestemmelsene i BAL 8. Det er selskapet som har bevisbyrden for dette. Generelt kan det nok sies at tegninger kan ha relativt stor vekt i bilkollisjonssaker, men det vil ofte kunne være støtte i ytterliggere opplysninger som fremgår av det ordinære skademeldingsskjemaet som partene vanligvis pålegges å fylle ut, hvor det det bl.a. i avkrysningsdelen er alternativ om man kom inn på del av veien bestemt for trafikk i motsatt retning og partene veiledes også i utfyllingen for øvrig. Generelt kan det også sies om tegninger at dette normalt sett ikke er noe partene er vant til å gjøre og proporsjonene kan naturlig nok snart bli feil. Dersom man eksempelvis først tegner veibanen og så en av bilene, må nødvendigvis den andre føres inntil for at det skal bli et sammenstøt ut av tegningen. Ut fra ovennevnte, herunder at selskapet ikke ser ut til å ha innhentet ytterligere faktisk informasjon eller forklaringer fra partene før beslutningen ble tatt, er jeg noe usikker på om bevisbyrden for at klager skal tildeles all skyld er oppfylt, jf. BAL 8. Selskapet fastholdt at skademeldingen var tilstrekkelig for ansvarsfordelingen som var pålagt etter trafikkreglene 5 (kjøretøyets plassering i veien). Selskapet var også uenig i at det skulle ha bevisbyrden for at klager hadde overtrådt en bestemmelse etter bal. 8: Som nevnt i vårt brev til dere av 15.3.2011 er ansvarsforholdet etter trafikkuhell pålagt forsikringstaker. Dette på bakgrunn av de opplysninger som framkommer i den innsendte skademeldingen... Denne skademeldingen viser helt klart at det er forsikringstakers bil som ikke holdt tilstrekkelig til høyre da sammenstøtet skjedde. Ansvaret er derfor pålagt forsikringstaker, jf. trafikkreglene 5. Det skal for øvrig bemerkes at forsikringstaker ikke sendte noen egen forklaring i tillegg til felles skademelding, som skulle tilsi at det som fremkommer i skademeldingen ikke medfører riktighet. Det blir helt feil som Finansklagenemnda skriver at vi har bevisbyrden for at forsikringstaker har overtrådt en av bestemmelsene i BAL 8. Det er motparten og dennes forsikringsselskap som har denne bevisbyrden, og beviskravene er oppfylt med den innsendte skademeldingen. Skal denne skademeldingen fravikes til fordel for et annet hendelsesforløp og dermed ansvar for motparten, må forsikringstaker bevise dette. Hun har med andre ord bevisbyrden for en annen hendelse. Forsikringstakers forklaring mottatt lang tid etter skadehendelsen oppfyller ikke beviskravene... Spørsmål om lemping av kravet har ikke vært til vurdering. Dette fordi kravet i utgangspunktet er lavt, og at vi ikke har mottatt innsigelser på selve kravets størrelse. Når det er sagt skal vi ikke utelukke at vi kan etterkomme et konkret forlag på lemping av kravet. FinKN ga uttrykk for at resultatet var noe usikkert. Klager ønsket saken lagt frem for nemnda. Opphør av forsikringen Etter opprinnelig klage ble sendt inn er det fra klager også anført at forsikringen ikke kan anses opphørt på grunn av omstendigheter på klagers side. Klager anførte at han ikke var klar over at forsikringen var gått til opphør som følge av manglende betaling: Det opplyses at (klager) opprettholder sin anførsel om at han ikke var klar over at forsikringsavtalen var opphørt på grunn av manglende betaling. Dette skyldes etter det han opplyser at hans enkeltpersonforetak gikk konkurs høsten 2009. Hans post ble etter det opplyste omadressert til bobestyrer som da skal ha ivaretatt hans løpende forpliktelser videre. Det stilles derfor spørsmål ved at banken ikke ble orientert om konkursen og derfor skulle rettet betalingsoppfordringer til bobestyrer. Uansett betalte min klient utestående strakt han ble klar over forholdet. Det vises her til forsikringsavtaleloven 14-2, 3. ledd. Selskapet viste til at forsikringen var opphørt ved varsler sendt i samsvar med fal. 5-2. FinKNs sekretariat vurderte det slik at varslene var i samsvar med fal. 5-2 første ledd og at klager eventuelt måtte dokumentere forhold som eventuelt kunne oppfylle vilkårene i samme Side 4 av 5
bestemmelsens andre ledd om manglende betaling på grunn av "uforutsette hindringer som ikke kan bebreides forsikringstakeren". Nemnda bes om å vurdere 1) om forsikringen var opphørt på skadetidspunktet, jf. fal. 5-2, 2) om selskapet har sannsynliggjort sitt regresskrav, jf. bal. 8 og 3) i så fall om kravet kan lempes etter bal. 13. Tidligere uttalelser fra AKN: 2362 2317 2292 2235 2032 1773 1699 Tidligere uttalelser fra FSN 7228 5901 3838 1416 2011-078 2010-189 6927 6658 6636 6484 Side 5 av 5