Finansklagenemnda Skade

Transkript

1 Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bilansvar Kollisjon mellom sykkel og bil medvirkning bal. 7. Den oppstod et sammenstøt mellom syklist (skadelidte) og bil. Syklisten kom i retning vest på en gang-/sykkelsti som løp parallelt med veien som bilen kom kjørende i retning øst på. Mellom sykkelstien og veien var den en grøft, der det var anlagt en gruset sti som syklisten kjørte ut på før han kjørte ut på veien. Syklisten observerte ingen biler da han startet å krysse veien. Bilføreren ble oppmerksom på syklisten som begynte å krysse vegen. Han slapp gassen, men bremset ikke opp, da det så ut som om syklisten stanset opp i motgående kjørebane for å slippe han forbi. Da syklisten ikke stanset opp, skjedde det et sammenstøt. Bilføreren anslo selv at han traff syklisten i ca. 50 km/t, som var fartsgrensen på stedet. Bilførerens ansvarsselskap har avvist ansvar for skade på sykkel/klær, under henvisning til skadelidtes medvirkning, jf. bal. 7 andre ledd. Nemndas flertall kom til at selskapet ikke kunne avkorte erstatningen, da skadelidte ikke var mer enn lite å laste. SKADE: kr (ny sykkel). SELSKAPETS AVKORTNING: 100 %. Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan avkorte med 100 % pga. skadelidtes medvirkning, jf. bal. 7 andre ledd. Skadelidte krever dekning under bilansvarsloven etter kollisjon med bil under sykling. Selskapet avkorter med 100 % pga. skadelidtes medvirkning, jf. bal. 7 annet ledd og trafikkreglenes 7 om vikeplikt pkt. 4: Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd. Kollisjonen skjedde da skadelidte syklet ut fra en gang-/sykkelsti som gikk parallelt med den riksveien bilisten kom kjørende på. Flertallet, Wilhelmsen, Hagland, Lileng, Glæsel, Beqiri Faye-Schjøll og Lian, mener skadelidte må gis medhold. Sykkelstien er fysisk adskilt fra riksveien med en ca. 1 meter bred beplantet grøft. I grøften er det anlagt en gruset sti noen meter vest for innkjøringen til et aktivitetshus. Stien forbinder gang-/sykkelstien og riksveien, slik at man slipper å gå/sykle i grøften dersom man skal fra sykkelstien og ut på riksveien. På stedet er det skiltet med 50 km/t. Det er ikke plassert noe vikepliktskilt ved innkjørselen til aktivitetshuset, og veien er merket med heltrukken hvit linje forbi innkjørselen. Det er ikke noen fotgjengerovergang i umiddelbar nærhet til ulykkesstedet. Strekningen fremstår som rett og oversiktlig. Forutsetningen for avkortning etter bal. 7 er at skadelidte er mer enn lite å laste. Det følger av trafikkreglenes 7 om vikeplikt pkt. 4 at den som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder, har Side 1 av 5

2 vikeplikt. Skadelidte syklist hadde derfor vikeplikt da han krysset veibanen. Flertallet legger til grunn at det aktuelle stedet var et naturlig krysningspunkt, fordi grøften mellom sykkelstien og veien var fylt igjen slik at det ble laget en sti, og at det ikke var fotgjengerovergang i umiddelbar nærhet. Skadelidte har forklart at det ikke var biler å se verken til høyre eller venstre før han begynte å krysse bilveien, og at han nesten var over veien før uhellet inntraff. Han har videre forklart at han syklet sakte. Flertallet har ikke grunnlag for å overprøve denne forklaringen. Bilfører bekreftet overfor politiet at han var et stykke nede i veien da syklisten begynte å krysse veien. Bilfører har videre forklart at han observerte at skadelidte var i ferd med å krysse kjørebanen, men lot være å bremse fordi han trodde syklisten skulle stoppe i motgående kjørefelt. Selv om det i utgangspunktet er uaktsomt å bryte vikeplikten, mener flertallet under noe tvil at skadelidte i dette tilfellet er mindre enn lite å laste. Ut fra skadelidtes forklaring var det fri veibane da han begynte å krysse, og med sakte sykling måtte han kunne regne med at biler i samme kjøreretning ville stoppe eller bremse ned når de så en eldre mann på sykkel foran seg. Avkortning kan da ikke finne sted. Mindretallet, Okkenhaug, har kommet til at det foreligger medvirkning etter bal. 7, men at avkortningsgraden må reduseres. Skadelidte har brutt vikeplikten ved å krysse veien på sykkel. Bilføreren har til politiet forklart at han så syklisten, men at det så ut til at han "skulle stoppe i motgående kjørefelt for siktede, slik at siktede kunne kjøre forbi". Saken har ikke endt med noen strafferettslig reaksjon mot bilføreren. Det var god og lang sikt på kryssingsstedet og det er ikke opplysninger i saken som skulle tilsi at bilen kjørte for fort. Når skadelidte opplyser at han ikke har sett bilen, må det etter mindretallets mening bety at han ikke har sett seg for før han passerte veien. Etter mindretallets mening er han da mer enn lite å legge til last. Sett hen til at bilføreren burde forsikret seg om at syklisten ikke ville forsøke å krysse veien, og avkortningsgraden skal ta hensyn til atferden på begge sider, mener mindretallet at en avkortningsgrad på 30 % er passende. Konklusjon: Skadelidte gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trine Lise Wilhelmsen (leder), Birgitte Hagland, Line Merete Lileng, Elisabet Okkenhaug, Anne Glæsel, Valentina Beqiri Faye-Schjøll og Marita Lian. Sakens problemstilling Saken gjelder SpareBank 1 Forsikrings forståelse av bal. 7 om hvorvidt det er grunnlag for 100 % avkortning av erstatning for sykkel, under henvisning til skadelidtes medvirkning, jf. bal. 7 andre ledd. Det er også vist til trafikkreglenes 7 om vikeplikt, pkt. 4: Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder. Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd. Sakens faktum Den ca. kl 22:00 oppstod det et sammenstøt mellom skadelidte syklist (klager f. 1936) og en bilist (f. 1996). Forut for ulykken syklet skadelidte på en gang-/sykkelsti som løp parallelt med den riksvei bilisten kom kjørende på. Side 2 av 5

3 Sykkelstien er fysisk adskilt fra riksveien med en beplantet grøft på ca. en meter bredde. I grøften er det anlagt en gruset sti noen meter vest for innkjøringen til et aktivitetshus. Stien forbinder gang-/sykkelstien og riksveien, slik at man slipper å gå/sykle i grøften dersom man skal fra sykkelstien og ut på riksveien. På stedet er det skiltet med 50 km/t. Det er ikke plassert noe vikepliktskilt ved innkjørselen til aktivitetshuset, og veien er merket med heltrukken hvit linje forbi innkjørselen. Det er ikke noen fotgjengerovergang i umiddelbar nærhet til ulykkesstedet. Strekningen fremstår som rett og oversiktlig. Det legges til grunn at skadelidte kom syklede i retning vest. Ved innkjørselen til aktivitetshuset skulle skadelidte krysse riksveien. Han kjørte ut på den grusete stien, og deretter ut på riksveien for kryssing av denne. Det skjedde så et sammenstøt mellom skadelidte og bilist, som kom kjørende på riksveien i retning øst. Bilføreren samtykket i midlertidig beslag av førerkortet. Dette beslag ble opphevet ca. en måned senere, og sak mot bilfører ble etter dette henlagt pga. bevisets stilling. Bilførerens ansvarsselskap konkluderte med at skadelidte hadde medvirket til skaden i så stor grad at det ikke fant å kunne erstatte hans sykkel og annet (f.eks. klær). Saken ble etter dette klaget inn for sekretariatet for Finansklagenemnda. Partenes forklaringer I den forklaring som bilfører ga til politiet på skadestedet, fremkom følgende: (Bilfører) forklarte at han kom kjørende fra rundkjøringen... retning øst. Han hadde med seg kameraten som passasjer. (Bilfører) ble oppmerksom på en syklist på sykkelstien som begynte å krysse vegen. Han slapp gassen men bremset ikke opp. Det så ut som om syklisten stanset opp i motgående kjørebane for å slippe han forbi, men siden han ikke gjorde dette kjørte (bilfører) på syklisten. I senere og fullstendig politiforklaring fremkommer bl.a. følgende: (Bilfører) sa han kom kjørende fra rundkjøringen Han ble tidlig oppmerksom på en sykkellist på gang og sykkelstien. Sykelisten begynte å krysse veien. (Gang og sykkelstien var på motsatt side av vegen for (bilfører), sykelisten måtte altså krysse motgående felt før han kom til feltet der (bilfører) kjørte ). (Bilfører) sa han holdt fartsgrensen som var 50 km/t. Når han så sykelisten som begynte å krysse vegen bremset han ikke, men slapp opp gassen. (Bilfører) ville anslå selv at han traff sykelisten i ca. 50 km/t. Det så ut som sykelisten skulle stoppe i motgående kjørefelt for (bilfører), slik at (bilfører) kune kjøre forbi. Sykelisten gjorde ikke dette og (bilfører) kjørte på sykelisten. (Bilfører) sa han var et stykke nedi veien når sykelisten begynte å krysse veien. (Bilfører) sa at sykelisten fysisk var oppå sykkelen og syklet. (Bilfører) sa at sykelisten syklet sakte. I den forklaring som skadelidte ga til politiet på skadestedet, fremkom følgende: han kom syklende på sykkelstien langs (riksveien) retning vest. Like etter innkjørselen til (aktivitetshuset) skulle han krysse (riksveien). Han observerte ingen biler og syklet over gruset sti mellom sykkelstien og (riksveien) og fortsatt skrått oppover mot innkjørselen til (aktivitetshuset). Da han var kommet over i motsatt kjørebane ble han truffet av en bil I senere og fullstendig forklaring framkommer det at skadelidte så til begge sider før han krysset veien, men han observerte ingen kjøretøyer. Han hørte heller ikke noe. Skadelidte syklet derfor ut på riksveien: Da han var kommet over i motsatt kjørebane for sykkelstien, hørte han et motorlyd og snudde hodet mot høgre. Han observerte da en bil som kom kjørende rett mot han. Bilen var bare to til tre meter unna, og (skadelidte) skjønte at det kom til å bli et sammenstøt. Passasjer i bilen forklarte til politiet at han observerte en syklist på sykkelstien litt lenger framme, men husket ikke om det var en mann eller dame, eller hvilken retning syklisten syklet: Side 3 av 5

4 På et tidspunkt så (passasjeren) ned fordi han holdt på med noe musikk på sin mobile enhet. Plutselig hørte han at (bilfører) sa noe, og han så opp. I det han gjorde dette traff de syklisten. (Passasjeren) mente han observerte noe i sidesynet men var svært usikker på dette. Partenes anførsler Skadelidte opplyste at han skulle over veien, som var oversiktlig begge veier. Han syklet da over da han så det var klart. Han var helt over da han ble truffet av bilen som kom med god fart, og som ikke så ut til verken å bremse eller prøve å svinge unna. Fra skadelidtes side anføres videre: Da lurer jeg på om dere har forklaringene fra politiet, eller om dere kun har forklaringene til (bilfører). (Skadelidte) kom syklende nedover på sykkelstien og skulle over veien Bilen som kjørte på han kom den andre veien, motsatt retning, og kjørte på (skadelidte) da han var kommet helt over fra motsatt side. Vist du ikke oppdager en syklist når du kjører på beine veien, da kan du umulig ha øyene der du skal ha de. En mann på 79 år sykler ikke så fort at bilisten ikke hadde tid til å bremse. Du kjører ikke ned personer på den måten. Selskapet anførte at veien sammenstøtet skjedde på var så oversiktlig at skaden ikke burde skjedd, og var av den oppfatning at skadelidte uaktsomt hadde medvirket til skaden. Dette begrunnet med at den dominerende årsaksfaktor til ulykken var skadelidtes manglende oppmerksomhet da han syklet rett over veien fra en gang- og sykkelsti, på en oversiktlig veistrekning i dagslys. Veien var en lang strekning med god sikt, og på tross av dette la skadelidte ikke merke til eller tok hensyn til, at bilen kom kjørende. Videre: Det fremgår av opplysninger i saken at bilisten kom fra en rundkjøring. Fra rundkjøringen er det ca. 400 meter fri sikt frem til der uhellet oppsto. På bakgrunn av disse opplysningene har Selskapet vanskelig for å se at (skadelidte) ikke hadde noen å vike for. Videre fremgår det av opplysninger i saken at bilisten har oppgitt å ha holdt 50 km/t da situasjonen oppsto. Det bemerkes i den forbindelse at det ikke er påstått eller sannsynliggjort at bilisten holdt en for høy hastighet på stedet. (Skadelidte) derimot ble observert på sykkelveien på venstre side, altså med rykken til bilen, før han svingte brått over veien. Bilisten hadde som følge av dette ingen andre muligheter enn å prøve å forhindre et sammenstøt. I den sammenheng vises det til trafikkreglenes 7 nr. 4 annet ledd første setning den dominerende årsaksfaktor til ulykken er (skadelidtes) manglende oppmerksomhet, da han sykler rett over veien. Sekretariatets vurdering Etter en gjennomgang av politidokumentene oppfattet sekretariatet det slik at det fremsto naturlig å krysse veien på det aktuelle stedet, bl.a. ved at grøften mellom sykkelstien og veien var fylt igjen slik at det ble laget en sti. Det var heller ingen opplysninger om fotgjengeroverganger i umiddelbar nærhet. Skadelidte opplyste i sin forklaring til politiet at det ikke var biler å se verken til høyre eller venstre før han begynte å krysse bilveien, og at han nesten var over veien før uhellet inntraff. Videre at han syklet sakte. Bilfører bekreftet overfor politiet at han var et stykke nede i veien da syklisten begynte å krysse veien, noe som syntes å støtte opp om skadelidtes forklaring om at veibanen var klar da han begynte å krysse veien. Bilfører bekreftet at han observerte skadelidte som var i ferd med krysse kjørebanen, men at han valgte å la være å bremse ut i fra en oppfatning om at han trodde at syklisten skulle stoppe i motgående kjørefelt: Etter vår oppfatning kan en ikke påberope brudd på vikeplikten hvis det ikke var biler å vike for da kryssingen av veien startet. På denne bakgrunn stiller vi spørsmål ved hvorvidt det er tilstrekkelig holdepunkter i saken for å kunne si at (skadelidte) var mer enn lite å legge til last og ikke overholdt vikeplikten? På bakgrunn av ovennevnte stiller vi også spørsmål ved om ikke bilførers manglende aktsomhet er så vidt dominerende i årsaksbildet at en eventuell medvirkning fra skadelidtes side ikke kan tillegges vekt? Spørsmålet til nemnda Finansklagenemnda Skade bes ta stilling til om det er grunnlag for avkortning av erstatningen under henvisning til skadelidtes medvirkning. Tidligere uttalelser Side 4 av 5

5 Bal. 7 og sammenstøt bilist syklist har tidligere vært behandlet i følgende uttalelser: AKN Rettspraksis: RG 1955 s. 722 LE Side 5 av 5