Finansklagenemnda Skade

Transkript

1 Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN If Skadeforsikring Bygning - innbo (kombinert) "Fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret"? I forbindelse med erstatningsoppgjør etter brann ble sikrede og selskapet uenige om hvilken beregningsregel erstatningen skulle beregnes ut ifra. Selskapet anførte at bygningen ikke var "sikredes fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret" i henhold til vilkårene, slik at erstatningen skulle beregnes etter den metode som gjaldt for "andre bygninger", hvilket medførte fradrag for den verdiøkning i form av økt omsetningsverdi som reparasjonen medførte. Sikrede viste til at eiendommen var registrert i Folkeregisteret som hennes bosted, og gjorde gjeldende at oppgjøret skulle skje etter førstnevnte vilkår som tilsa full erstatning for reparasjonskostnadene. Sikrede viste videre til at boligen kun var midlertidig fraflyttet som følge av reparasjonsarbeider i forbindelse av flytting av eiendommen forut for brannen. Nemnda kom til at bygningen ikke var sikredes fast bebodde bolig og at erstatningen skulle begrenses til omsetningsverdien. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig etter nyverdivilkår. Vilkårene sondrer mellom oppgjør for sikredes fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret, hvor selskapet hefter for gjenoppføringskostnader, og andre bygninger, hvor erstatningen er begrenset til omsetningsverdien før skaden med tillegg for 40 %, dvs. hvis: omsetningsverdien av den nye/reparerte bygningen blir større enn bygningens omsetningsverdi før skaden, gjøres det fradrag for den økning som overstiger 40 % av omsetningsverdien før skaden inntraff. Sikrede krever dekning for fulle gjenoppføringskostnader etter brann. På branntidspunktet var eiendommen under utbedring etter tidligere skader oppstått under flytting av bygget pga. kommunens reguleringsbestemmelser. Selskapet krever fradrag for økningen av omsetningsverdi etter reparasjon av brannskaden utover 40 %, hvilket i dette tilfellet utgjorde kr Sikrede viser til at bygningen var sikredes fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret på branndagen. Dekning for fullverdi forutsetter at bygningen var sikredes "fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret". Ifølge ordlyden er det klart at sikrede må ha bygningen som sin faste bolig ifølge Folkeregisteret. Formuleringen fast bebodde tilsier isolert at sikrede også må ha boligen som sin faste bolig i realiteten. Sett i sammenheng med resten av formuleringen kan imidlertid fast bebodde også tolkes slik at den refererer til registreringen, og ikke stiller noe realitetskrav, men denne tolkningen er mindre naturlig. Da kunne man nøye seg med en henvisning til Folkeregisteret uten å tilføye fast. Forskrift om folkeregistrering 5-1 krever også at man har sin faste døgnhvile i den boligen som utgjør registrert adresse. Folkeregisterregistrering uten at man bebor eiendommen fast er derfor i strid med reglene og betyr at man i realiteten ikke skulle vært registrert med adresse på eiendommen. Hadde man fulgt reglene, ville det ikke være tvil om at vilkårene ikke var oppfylt. Formålet med nyverdiforsikring er at sikrede ved skade på sin faste bolig skal ha anledning til å bygge opp igjen boligen uten fradrag for verdiøkningen i forhold til omsetningsverdien før skade. Når sikrede ikke skal selge boligen er verdiøkningen en papirgevinst, samtidig som fradrag for Side 1 av 5

2 verdiøkningen kan medføre at hun ikke gis anledning til full gjenoppføring av bolig med samme størrelse som tidligere. I utgangspunktet gir dette en gevinst i forhold til det sikrede har krav på, og dette tilsier en restriktiv tolkning. På den annen side var grunnen til at sikrede ikke bodde der på branndagen skadene som oppsto under flyttingen og den etterfølgende rettstvisten. Det er derfor nokså tilfeldig at hun ikke bodde der, og besparelsen for selskapet fremstår derfor som en tilfeldig berikelse. Nemnda ser ikke bort fra at man ved mer kortvarig brukshindring vil legge til grunn at sikrede fremdeles har sin faste bolig i bygningen. I nærværende sak var brukshindringen imidlertid etablert allerede da hun overtok eiendommen fra sin bestemor i 2008, og hun har ikke hatt fast bolig der fra dette tidspunkt frem til brannen i januar Den siste perioden hun bodde der fast var i 2005, som er 7 år før brannen inntraff. Bygningen er for øvrig også forsikret som bygning under oppføring. Nemnda kan under disse omstendighetene ikke se at sikrede kan ha et rimelig krav om utbetaling av nyverditillegget. Selv om selskapet nok kunne formulert dette vilkåret klarere, mener nemnda derfor vilkårene må tolkes slik at de også stiller krav om at man faktisk bebor eiendommen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Ole Smedsrud, Anne Glæsel, Paal Bjønness og Valentina Beqiri Faye-Schjøll. Saken gjelder Ifs forståelse av følgende pkt. i vilkår BYG1-6 pkt. A.5.3 "Erstatningsberegning": 1.1 Sikredes fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret. Garasje, uthus, fritidsbolig og lignende regnes ikke som fast bolig. Erstatningen beregnes på grunnlag av kostnadene til reparasjon/gjenoppføring til samme - eller vesentlig samme stand som umiddelbart før skaden inntraff, beregnet etter prisene på skadedagen. Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes høyere enn gjenoppføringsprisen før skaden, fratrukket verdien etter skaden, regnet etter samme regel, jf. punkt A Andre bygninger enn sikredes fast bebodde bolig og for øvrig iht. forutsetningene i punkt A Erstatningen beregnes etter samme regler som i punkt A , men med følgende tilleggsbestemmelser: Dersom omsetningsverdien av den nye/reparerte bygningen blir større enn bygningens omsetningsverdi før skaden, gjøres det fradrag for den økning som overstiger 40 % av omsetningsverdien før skaden inntraff. Fra forsikringsbeviset hitsettes: BYG1-6 BYGGEFORSIKRING VILLA-KASKO FULLVERDI FORSIKRINGEN OMFATTER BYGNING UNDER OPPFØRING MED TILHØRENDE MATERIALER OG BYGNINGSDELER. INNBO OG LØSØRE I BYGNINGEN ER MEDFORSIKRET INNTIL S 907 KR IBO1-5 HJEM KOMB. FORSIKRING INNBO OG LØSØRE FØRSTERISIKO FØLGENDE FORUTSETNINGER ER TATT HENSYN TIL I PREMIEBEREGNINGEN: - BOLIGEN ER IKKE UTLEID. - FORSIKRINGSTAKER BOR SELV I BOLIGEN. Den brant sikredes bygning Villa Å. Forut for brannen hadde den verneverdige bygningen blitt flyttet i sin helhet som følge av kommunens reguleringsbestemmelser. Flyttingen fant sted , og var på det tidspunktet eid av sikredes bestemor. I forbindelse med flyttingen oppsto det Side 2 av 5

3 skader med påfølgende rettstvist mellom sikredes bestemor og firmaet som foresto flyttingen. Den overdro sikredes bestemor bygningen til sikrede, og sikrede ble deretter part i tvisten. Lagmannsretten dømte i favør av sikrede og hennes bestemor. Som følge av skadene etter flyttingen var eiendommen under utbedring når brannen inntraff. Selskapet anså brannskaden som dekningsmessig, og det ble foretatt brannskadeskjønn. Av skjønnet fremkom at omsetningsverdi før brannskaden var kr 3,6 mill. ekskl. tomt og mva., og kr 7,9 mill. ekskl. tomt og mva. etter reparasjon/gjenoppføring. Selskapet skisserte ulike oppgjørsalternativer ovenfor sikrede, hvor det fremkom at det ville bli gjort fradrag for økningen av omsetningsverdi etter reparasjon av brannskaden utover 40 %, hvilket i dette tilfellet utgjorde kr Sikredes advokat bestred anvendelsen av 40 % regelen, og anførte at bygningen var sikredes fast bebodde bolig ifølge folkeregisteret på branndagen. Det ble vist til at sikrede ikke bodde i bygningen branndagen som følge av skadene som oppsto under flyttingen og den etterfølgende rettstvisten. Advokaten anfektet at hensynene bak 40 % regelen ikke gjorde seg gjeldende i sikredes tilfelle, ettersom hun ikke eide annen bopel på skadedagen. Selskapet anførte at vilkårskravet "fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret" måtte forstås slik at man i tillegg til den formelt registrerte adresse også måtte ha sin regelmessige døgnhvile på den aktuelle adresse. Ifølge selskapet sammenfalt dette med forskrift om folkeregistrering 5-1. Selskapet viste også til at nemnda ikke hadde vektlagt den registrerte adresse når sikrede ikke reelt sett brukte boligen som sin faste bolig i FKN Selskapet viste i tillegg til støtte for sitt syn til skattereglene som ga skattefritak for boligenhet ved salg i tilfeller hvor skatteyter "har sin faste bopel", hvor det av lovteksten og forarbeidene fremkom at det gjaldt et krav om at eiendommen faktisk var bebodd av selger og reelt benyttet den som sin faste bolig. Saken ble klaget inn til sekretariatet for Finansklagenemnda. I klagen ble det i hovedsak fastholdt at sikrede var folkeregistrert med bygningen som sin faste bolig på branntidspunktet, og at oppgjøret således måtte skje i forhold til vilkårene pkt. A Det ble anført at hennes fysiske opphold utenfor bygningen var av midlertidig karakter og ikke skyldtes henne selv, og det ble vist til at sikrede ikke hadde noen økonomisk mulighet til å istandsette bygningen før erstatningen ble tilkjent av retten, samt at bygningen var bevismateriale og gjenstand for to rettsbefaringer. Videre ble det også vist til at sikrede oppbevarte sitt innbo og løsøre i bygningen. Advokaten opplyste at sikrede var registrert i folkeregistret som bosatt i aktuelle bygning i følgende perioder: dags dato I tillegg ble det opplyst at sikrede også hadde bodd der i perioder hun var bostedsregistrert på andre adresser. Om omstendighetene rundt overdragelsen fra bestemoren til sikrede ble følgende opplyst: I forbindelse med flyttingen av Villa Å flyttet (sikredes bestemor) våren 2006 midlertidig inn i en erstatningsbolig. Høsten 2007 besluttet (sikredes bestemor) å overføre Villa Å til (sikrede). (Sikrede) meldte flytting til Villa Å den , og hun stod da klar til å flytte inn. (Sikredes bestemor) meldte flytting i februar 2008 til ny leilighet hun hadde kjøpt i Å sentrum. Transaksjonen mellom (sikredes bestemor) og (sikrede) ble gjennomført rettslig 10. juli Side 3 av 5

4 I forhold til selskapets henvisinger til tidligere nemndsuttalelse FKN ble det anført at uttalelsen omhandlet en kvalitativt annerledes faktisk og rettslig situasjon. Videre ble det anført at folkeregistreringsforskriften ikke var relevant i foreliggende sak ettersom det var forsikringsavtalen som var det relevante rettsgrunnlag, og den gjaldt en fullverdiforsikret bygning under oppføring med materialer og bygningsdeler, samt forsikring av innbo og løsøre. Det ble for øvrig opplyst at sikrede i mellomtiden nå hadde kjøpt ny bolig, men ville flytte tilbake når bygningen var istandsatt. Selskapet tilskrev sekretariatet og viste til at bygningen var forsikret som "bygg under oppføring" ettersom det gjensto omfattende reparasjonsarbeider på skadetidspunktet. Selskapet bestred ikke at bygningen var fullverdiforsikret, men fastholdt at bygningen ikke var "fast bebodd ifølge Folkeregisteret" slik at erstatningen derfor skulle beregnes etter vilkårenes pkt. A med fradrag i økning av omsetningsverdi etter reparasjonen utover 40 %. Selskapet viste til at hensynet bak regelen i A var at forsikringstaker skulle settes i stand til å reetablere sitt gamle hjem etter en skadehendelse, og at bestemmelsen således fravek det alminnelige prinsipp om at oppgjør ikke skulle føre til vinning. Selskapet anførte at skillet gikk mellom boliger som var fast bebodd og andre bygninger som kun var bebodd for et kortere tidsrom. Ifølge selskapet var således ikke fritidsboliger eller helårsboliger anskaffet gjennom kjøp eller arv, og som kun var bebodd i kortere perioder, ikke å anse som fast bebodde. Selskapet anførte således at vilkårets ordlyd tilsa at forsikringstaker både måtte faktisk bo på eiendommen og ha folkeregistrert adresse der. Det var ikke tilstrekkelig med formelt folkeregistrert adresse der, ettersom det således ikke ga noen mening å tilføye begrepet "fast bebodd" ifølge selskapet. Som tolkningsfaktorer viste selskapet til folkeregisterforskriftens hoveddefinisjon av bosted i kap. 5 om at personer regnes som bosatt der de "regelmessig tar sin døgnhvile". Selskapet viste også tilsvarende til reglene om gevinstbeskatning ved realisasjon av eiendom, samt reglene om konsesjonsbelagte eiendommer med krav om at eier faktisk bebor eiendommen. Selskapet anfektet at alle reglene hadde det til felles med "fast bebodd"-kriteriet at eier måtte ha et faktisk opphold på eiendommen over tid, og at ren registrering av bostedsadresse ikke var tilstrekkelig. Ytterligere viste selskapet til at det ikke var noen vilkårsmessige unntak for situasjoner hvor fast beboelse ikke var mulig pga. brukshindringer. Selskapet påpekte at brukshindringer ville skape et vanskelig avgrensningskriterium, og anførte at vilkårsteksten måtte leses slik den var, særlig med henblikk på at pkt. 1.1 ga dekning for et tillegg utover sikredes økonomiske tap. Selskapet viste for øvrig til tidligere nemndsuttalelse FSN-5226, FSN-4112 og FSN-3700 til støtte for sin tolkning av vilkåret. For øvrig viste selskapet til sikredes opplysninger om at hun kort tid før brannen hadde flyttet ut av sin leilighet og etablert et samboerforhold, og at hun derfor hadde flyttet mange av eiendelene sine tilbake til forsikringsstedet. Selv om oppbevaring av eiendeler etter nemndspraksis kunne være et relevant kriterium ved vurderingen av om en eiendom var bebodd eller fraflyttet, mente selskapet det ikke hadde rettslig relevans i foreliggende sak når sikrede ikke hadde bebodd eiendommen på flere år. For øvrig påpekte selskapet at brukshindringen forelå allerede ved sikredes overtakelse av eiendommen i 2008, og at sikrede var kjent med vilkårsformuleringen da forsikringsavtalen trådte i kraft. Sikredes advokat bestred at det kunne utledes to kumulative vilkår av vilkårsteksten. Advokaten anførte at det avgjørende var bindeordet "ifølge", og at det således var tilstrekkelig at forsikringstaker hadde folkeregistrert adressen som sin faste bopel. Ifølge advokaten forelå det ingen rettskilder som ga grunnlag for å tolke ordlyden så innskrenkende som selskapet anførte. Det ble for øvrig påpekt på sikredes vegne at selskapet ikke hadde andre forsikringer å tilby sikrede utover den inngåtte forsikringen til tross for at selskapet var informert om de faktiske forhold. Side 4 av 5

5 Sekretariatet vurderte saken, og bemerket at en naturlig språklig forståelse av ordlyden "fast bebodde bolig ifølge Folkeregisteret" tilsa etter sekretariatets oppfatning at sikrede måtte bebo boligen fast i tillegg til at adressen måtte være registrert som hennes bostedsadresse i folkeregisteret. Sekretariatet viste til at en registrering i folkeregisteret først og fremst var en formalitet, og at en ved tolkningen av vilkåret vanskelig utelukkende kunne legge vekt på det formelle fremfor realiteten på bakgrunn av ordlyden. Etter sekretariatets syn måtte derfor både det formelle, jf. " ifølge Folkeregisteret", og det reelle, jf. "fast bebodde bolig", være oppfylt for at vilkåret skulle få anvendelse. Sekretariatet forsto faktum slik at sikrede i realiteten ikke hadde bodd i bygningen siden 2005, og kunne derfor vanskelig se at vilkåret kom til anvendelse. Sekretariatet så også i den forbindelse hen til at bygningen var forsikret som bygg under oppføring grunnet de tidligere skader. På vegne av sikrede ble det anmodet om nemndsbehandling av saken, og inngitt følgende kommentar: Forsikringen sondrer selv mellom fast bebodd bygning og andre bygninger, dette var (sikredes) eneste eide hjem og (sikrede) var bostedsregistrert i den forsikrede bygningen. Det kan ikke utledes av forsikringens "bygg under oppføring" betegnelse at bygningen kan defineres som "Andre bygninger enn sikredes " Tvert i mot representerer sekretariatets tolkning og standpunkt at ordlyden i både punkt 1.1 og 1.2 tolkes på tvers. Finansklagenemnda Skade bes etter dette ta stilling til hvilken beregningsregel erstatningen skal fastsettes etter. Tidligere uttalelser: Side 5 av 5