Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv



Like dokumenter
Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter


«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Trening etter brystkreft

Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen

Fysisk aktivitet og kreft

Intensiv trening ved spondyloartritt

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Resultater: Fysioterapi og fysisk aktivitet i rehabilitering av brystkreftpasienter. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Hvordan Kunnskapsesenterets

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Styrketrening i rehabilitering NSH

Fysisk aktivitet & Kreft

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Seneffekter etter kreft

Forekomst, varighet og intensitet.

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Kreftsykdom og arbeidsliv

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Framtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Sluttrapport Extrastiftelsen

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Helseeffekter av styrketrening

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

FAKT-studien Fysisk Aktiv under Kreftbehandling

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Seneffekter og kreftrehabilitering

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Aktivitetsrettet rehabilitering

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Dagens kreftbehandling

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Samleskjema for artikler

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

Unge med kreft- hvordan

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

TIDLIG REHABILITERING

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Kreftforeningen

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Sarkoidose, fatigue og trening

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Agenda. Kre$pasienten i treningssenteret. Hva er kre$? Hva er kre$?

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie.

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Trening under brystkreftbehandling

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Psykiske utfordringer på veien videre

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Transkript:

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS

Disposisjon Bakgrunn Bieffekter Hva sier forskningen intervensjonsstudier Hva er pasientens behov? Utfordringer

Presentasjon av forskningsfeltet - bakgrunn Økende forekomst av kreft 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1999 2008 Tarm Prostata Bryst Lunge Gynkreft

Kreftbehandlingen Mer bruk av multimodal behandling gir flere bivirkninger Kreftbehandlingen medfører nesten alltid bivirkninger og redusert fysisk aktivitet over kortere eller lengre tid Enkelte bivirkninger kan vare lenge

Vanlige bieffekter (voksne) Aldringsprosesser i kroppen kan fremskyndes Smerter i muskel/skjelett systemet (aromatasehemmere) Redusert muskelkraft/muskelatrofi Nedsatt fysisk funksjon Lymfødem og nedsatt bevegelighet i skulder/arm Fibrose, uelastisk bløtvev (stråleterapi) Fatigue Insomnia Vektøkning (forandring i kroppssammensetning) Polynevropati (taxaner) Angst/depresjon/kognitiv svikt/humørsvingninger

Kreftbehandlingen Kirurgi Strålebehandling (forskjellig latenstid) Medikamentell behandling - Kjemoterapi - Antihormonterapi (over lang tid 3-5år) - Immunterapi

Definisjon av rehabilitering Rehabilitering skal gi kreftpasienter bedre muligheter til å håndtere endringer som skyldes sykdom, behandling eller langtidsfølger, og skal forbedre og gjenoppbygge tapte funksjoner. (Kreftforeningens definisjon av rehabilitering)

Sammenligning kreftpasienter og normalbefolkningen FAFO-studie en norsk registerstudie 7.532 kreftoverelevere diagnostisert i 1999 matchet mot 7.532 kontroller I arbeid 3-5 år etter diagnose Kreftpasienter 64 % kontroller 69 % Tungt arbeid, høy alder, lav utdannelse, ko-morbiditet og visse kreftformer predikerer utfall fra arbeidslivet

Relevant forskning kreft-rehab

Forskning trening/fysisk aktivitet og kreft 1980 1990: 17 kliniske studier / RCT studier 0 meta-analyser 1991-2000: 78 kliniske studier / RCT studier 1 meta-analyse 2001 2010: 556 kliniske studier/ RCT studier 39 meta-analyser

Meta-analyse- Effekt på fatigue ved styrketrening vs uten trening prostata- og brystkreft (Cramp 2010)

Meta-analyse- Effekt på fatigue ved utholdenhetsstrening vs uten trening (Cramp 2010)

Effekt på muskelstyrke av 3 mnd systematisk trening under pågående hormonbehandling ved prostatakreft 44 43 Muskelstyrke 42 41 40 39 38 Trening Control (Segal 2003)

Review: Sammendrag av effekt av styrketrening/utholdenhetstrening (Speck 2009) 66 studier ble inkludert Lengde intervensjon: 40% hadde >3 mnd intervensjon Type intervensjon: Utholdenhetstrening /styrketrening Mengde trening: Moderat til høy (30-45min 3-4 g pr uke eller 3-5 timer pr uke). I snitt 3 mnd Gjennomsnittlig deltagere: 40 pasienter i hver gruppe RCT studier: 90%

Forts: sammendrag av effekt av styrke- /utholdenhetstrening 80% brystkreft, resten lunge, prostata og tykktarm Resultater Fysisk aktivitetsnivå (16): signifikant P<0.01 Muskelstyrke (7) Vekt (14) Fettprosent (5) BMI (16) Fatigue (14) Utholdenhet (14) signifikant P<0.05 Livskvalitet sumskår (16) Body image. Mentale forhold ikke signifikant Redusert nivå insulin (4) Smerte

Lymfødem og styrketrening - brystkreft Forfattere/ Publ årstall Ahmed 2006 Courneya 2007 Sagen 2008 Schmitz 2009 Intervensjon/ type aktivitet Styrketrening m/ vekter 2x i uken 6 mnd 1)Styrketrening m/vekter 2)Utholdenhetstrening 3)Ingen trening 3x i uken 4 mnd 1)Styrketrening m/ vekter 2) Ingen trening 2-3 g i uken 6 mnd 1)Styrketrening m/ vekter 2) Ingen styrketrening Resultater Forekomst av lymfødem Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem eller armvolum i løpet av 6 mnd Ingen sign forskjell i hvor stor andel som fikk lymfødem i de 3 gruppene Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem i de to gruppene etter 2 år Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem i de to gruppene etter 1 år

Effekt av yoga på mentalt stress hos kreftpasienter (6 RCT-studier) Forskjeller mellom kontroll og yogagruppe: Bedre søvn Mindre engstelse og depresjon Mindre stress Økt energinivå Økt velvære (Smith et al. Review 2009 Psycho-Oncology)

Meta-analyse: Effekt av trening påoverlevelsehos brystkreftpasienter (Ibrahim 2010) Konklusjon: Pasienter med brystkreft som trener har signifikant redusert risiko for ådøav brystkreft. Gjelder grupper som trener med både middels og høy intensitet. Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Subtotal Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Subtotal Middels intensitet Middels/høy intensitet Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Høy intensitet Total skåre (N=10127)

Fysisk aktivitet og overlevelse etter tykktarmkreft (Meyerhardt 2006) Høy fysisk aktivitet Lav fysisk aktivitet Moderat fysisk aktivitet

Hva etterspør kreftpasientene? Forskjellige behov for rehabilitering 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % No need Some need Large need Physical therapy Physical training Psychological counseling Supportive group sessions Admittance to a convelecent home Consultation with social worker Occupational therapy N=ca 1300 Alder 27-64 70% kvinner 30 mnd. postdiagnose Thorsen et al., NCRS 2010

Antall behov rapportert Antall (%) 0 behov 482 (37%) 1 304 (23%) 2 190 (15%) 3 126 (10%) 4 79 (6%) 5 51 (4%) 6 35 (3%) 7 30 (2%) Totalt 1297 (100%)

Bruk av rehabiliteringstilbud 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % offered - used offered - not used not offered - needed not offered - not needed Thorsen et al., NCRS 2010 Physical therapy Physical training Psychological counseling Consultation with social worker Supportive group sessions Occupational therapy Admittance to a convalencent home

Interesse for treningsveiledning N = ca 1300 (67% svar), 7 diagnoser fra Radiumhospitalet, gj.snitt 3.5 år etter behandling Resultater: Ca 75% interessert i treningsveiledning De fleste ville ha det fra personlig trener på kreftsenter De fleste ville ha veiledningen < 3 mnd etter behandling Større behov: Ung alder, kjemoterapi, andre plager, høy utdanning (Gjerset et al 2011)

Konklusjoner Fysisk aktivitet ser ut til være et viktig redskap for å redusere bivirkninger som mange pasienter behandlet for brystkreft lever med Flere studier indikerer at trening og fysisk aktivitet reduserer ulike bivirkninger hos kreftpasienter Fysisk aktivitet etter behandling for bryst- og tarmkreft har vist økt overlevelse i flere studier

Utfordringer Forskning med tema fysisk aktivitet er begrenset til få kreftdiagnoser og nye bieffekter er ikke studert Hvordan/hvem gir informasjon om bieffekter etter kreftbehandlingen? Hvilke rehabiliteringstiltak skal settes inn? Når skal eller bør tiltak iverksettes? Er dagens tilbud tilpasset brukernes egenrapporterte behov?

Forslag til forbedring Innføre rutiner for kartlegging av rehabiliteringsbehov etter kreftbehandling (sjekkliste) Tilbud om poliklinisk dagrehabilitering i alle områdesykehus Etablere kompetansetjeneste/-senter for rehabilitering etter kreftbehandling

Takk for oppmerksomheten