Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Transkript

1 Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Lene Kristine Juvet Seniorforsker Kunnskapssenteret Førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, HBV Professor II/seniorforsker Line Oldervoll, NTNU og LHL- klinikkene

2 Langvarig behandling og over 80 % overlevelse ved brystkreft

3 Hva sier forskningen om fysisk aktivitet etter brystkreft

4 Systematisk oversikt nyttig fordi: 1. Tar av for litteraturflommen 2. Kan generere ny kunnskap 3. Klargjør hva vi vet og ikke vet 4. Avdekker kunnskapshull - viser vei for videre forskning (Làbbeet al. 1987, Haselkorn et al. 1994, Cochrane Collaboration Handbook, 1996) April 24,

5 Forskningsartikler som sammenlignet brystkreftpasienter som fikk ett treningsopplegg med pasienter som ikke fikk ett treningsopplegg for å studere effekten av trening. Systematisk oversikt Ny analyse av resultater fra flere studier Resultater som kan sammenlignes Alle relevante enkeltstudier 24. april

6 Ekspertsgruppen i opprinnelig rapport: Overlege prof. dr.med. Gunnar Leivseth (faglig leder), NTNU/St.Olavs hospital, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, AiR Overlege, prof. dr.med. Ursula Falkmer, Länssjukhuset Ryhov Overlege, førsteamanuensis II, dr.med. Steinar Lundgren, NTNU/St.Olavs hospital Postdoc, PhD Line Merethe Oldervoll, NTNU Overlege Gro F. Bertheussen, St. Olavs hospital/ntnu Overlege, dr.med. Inger Thune, Ullevål Universitetssykehus Overlege Gun Anker, Haukeland Universitetssykehus Overlege, førsteamanuensis, dr.med. Egil A Fors, St.Olavs hospital/ntnu av- pasienter- med- brystkreft April 24,

7 PICO Populasjon: Kvinnelig brystkreftpasienter uten metastase som skulle ha foretatt kirurgi kan være behandlet med eller under behandling av kjemoterapi strålebehandling hormonell terapi Intervensjon: Fysisk aktivitet Fysioterapi Psykososiale tiltak Ernæring Komplementære tiltak Sammensatte tiltak Utfall (outcomes): Livskvalitet (QoL) Fatigue April 24,

8 Kriterier for inklusjon og eksklusjon Studiedesign: Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Eksklusjonskriterier Studier som har mindre enn 20 deltakere i hver gruppe studier på pasienter med avansert/metastatisk kreft Studier som inkludere andre krefttyper, hvor dataene for brystkreft ikke er presentert separat Studier som kun rapportere på endepunktene tilbakefall og overlevelse April 24,

9 Kjernespørsmål Tema Erfaringer Spørsmål Hvordan oppleves det å ha dette problemet? Best egnet studiedesign Kvalitative Utbredelse Hvor mange har dette problemet? Tverrsnitt Årsak/ risiko Prognose Diagnostikk Effekt Hvorfor får noen dette problemet mens andre holder seg friske? Hvordan går det med de som har dette problemet Hvordan avgjøre om en pasient er syk? Hva bør vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Kasus-kontroll / kohorte Kohorte Tverrsnitt m/ referanse RCT Robuste forskningsbaserte svar fordrer GODE studier av rett design RCT

10 Litteratursøk Systematisk søk i relevante databaser. Disse var: Cochrane Library The Centre for Reviews and Dissemination databases Medline Embase Cinahl PsycINFO AMED PEDro Siste søk var i september 2014 April 24,

11 Hvordan lages systematiske oversikter Søk 1. Gjennomgår alle abstrakt fra søket 2. Vurderer relevansen til studiene 3. Kvalitetsvurdering av studiene Ikke relevante studier ekskluderes 4. Kombinere og sammenstiller studiene Studier av lav kvalitet eksluderes April 24,

12 Flowdiagram over identifisert litteratur Litteratursøk i elektroniske databaser treff referanser ble ekskludert pga irrelevant studiedesign, populasjon eller intervensjon etter abstrakt vurdering Kvalitetsvurdering av 312 studier: Inkludert: 25 RCT (35 publikasjoner) 277 referanser ekskludert etter fulltekst og kvalitetsvurdering April 24,

13 RCT- kilder til skjevheter Målgruppe Tilfeldig fordeling Skjevhet i seleksjon Systematiske forskjeller I gruppene på grunn av inkomplett randomisering. Skjevhet i utførelsen Systematiske forskjeller i den behandlingen som ble gitt ut over intervensjonen. Skjevhet i oppfølgningen Systematiske forskjeller i frafall Skjevhet i utfallet Systematiske forskjeller i utfallvurderingen Intervensjons gruppe Eksponert for intervensjon Oppfølgning Utfall Kontroll gruppe Ikke eksponert for intervensjon Oppfølgning Utfall 13

14 Kvalitetsfaktorer - Skjevheter kan unngås ved: Målgruppe Tilfeldig fordeling Godt utført randomisering og skjult fordeling av deltagere (Sjekke at gruppene er like ved start på studien) Intervensjons gruppe Kontroll gruppe Blinding av deltakere, helsepersonell, forsker og utfallsmåler. Eksponert for intervensjon Ikke eksponert for intervensjon Adekvate oppfølgning av deltagere i begge gruppene Oppfølgning Oppfølgning Intention to treat analyse Rapportert på viktige utfall Utfall Utfall 14

15 Sjekkliste for vurdering av kvalitet RCT 1 Er utvalget tilfeldig fordelt (randomisert) til tiltaks- og kontrollgruppe? 2 Er denne randomiseringen skjult? JA NEI UKLART 3 Er gruppene like ved oppstart av studien (er det lik fordeling av 4 prognostiske Er gruppene behandlet faktorer, se likt etter bortsett tabell fra for tiltaket som evalueres? 5 Er deltakere/pasienter uvitende (blindet) med hensyn til hvilken gruppe 6 de Er utøverne i? eller behandlerne uvitende om hvem som er i hvilken 7 gruppe? Er den som vurderte resultatene og evt analyserte dataene uvitende om hvilket tiltak deltakerne fikk? 8 Er deltakerne analysert i sin opprinnelige gruppe? ( intention to 9 treat )? Er det gjort rede for alle deltakerne ved slutten av studien? 10 Er måling av alle relevante utfall/ endepunkter utført standardisert, 11 gyldig Er resultatene og pålitelig? presise? (Er det oppgitt konfidensintervall eller p-verdier?) April 24,

16 Vurdering av metodisk kvalitet: Randomiserte kontrollerte studier (RCT) av høy og moderat kvalitet ble inkludert Study Criteria* Total Quality Physical During Mutrie et al /11 High Courneya et al. 2007a, High activity treatment Mock et al High Segal et al., High After treatment Milne et al High Vallance et al. 2008, High Daley et al High Courneya et al Basen- Engquist et al? High Moderate 2006 Ahmed et al, 2006,? Moderate Ohira et al 2006, Physical activity Pinto et al (61) Moderate treatment Cadmus ??? 6 Moderate Chandwani 2010? - -? 7 Moderate Irwin 2008? - -?? 6 Moderate Ligibel ? 7 Moderate Raghavendra 2009? - -?? 6 Moderate Vadiraja Rogers ? 8 Moderate Sagen High Schmitz High Speck ?? 7 Moderate Twiss 2008?? - - -? 6 Moderate Vadiraja ? - 7 Moderate Anderson ? 8 Moderate Canterero High Villanueva Eakin 2012, 2012 Hayes - -? 8 Moderate 2012 Haines ? 8 Moderate Kilbreath High Mehnert ??? 6 Moderate 16 Winter- Stone 2012? - -?? 6 Moderate

17 Inkluderte studier fra hvilke land Antall studier USA Canada Australia Storbritannia Tyrkia Nederland Tyskland Finland Norge 1 April 24,

18 Resultater Effekten av treninger er målt ved spørreskjemaer som viser egenerfart: Livskvalitet Fatigue (tretthetsyndrom) Studiene ble sammenstilt statistisk i metaanalyser. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

19 Spørreskjemaer som ble brukt Livskvalitet (quality of life) FACT- B= Functional Assessment of Cancer Therapy- Breast instrument. FACT G general QLI= Quality of life index EORTC QLQ- C303= The European Organization for Research and Treatment of Cancer Quality of Life Questionnaire SF- 36= The four- item Short Form- 36. CARES = Cancer Rehabilitation Evaluation System Fatigue POMS = Profile of Mood States (SCL)- 90- R= Symptom checklist FACIT Fatigue Schwartz Cancer fatigue (SCF) scale. Brief Fatigue inventory (BFI) Piper Fatigue scale (PFS) MFI= Multidimensional Fatigue Inventory

20 Livskvalitet: Målt rett etter trenings- opplegget (post treatment)

21 Fatigue: Målt rett etter trenings- opplegget (post treatment)

22 Livskvalitet: 6 måneders oppfølgning etter treningsopplegget

23 Fatigue: 6 måneders oppfølgning etter treningsopplegget

24 Konklusjon Forskningen sier: Trening ser ut til å hjelpe brystkreftpasienter og gir Bedre livskvalitet Mindre fatigue (tretthetssyndrom) Det ser ut som det er noe bedre effekt om treningen gis etter kjemoterapi/stråleterapi behandling i forhold til under selve behandlingen. Effekten av treningen på fatigue vedvarer etter 6 måneder. Trening gir ikke mer lymfeødem