Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013
Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og gjennomføring Utdanningsvalg SINTEF Fafo Organisering, aktørenes roller og oppfatninger Kompetanse for utvikling Prosjekt til fordypning 2
NIFU om struktur og gjennomføring Ingen bedring i gjennomstrømmingen under halvparten (45 pst) gjennomfører til normert tid i yrkesfagene (samme som før reformen) Ingen endring i elevenes utdanningsvalg Ikke bedret rekruttering til små fag Rekrutteringssvikt til noen utdanningsprogram og fag Mangel på læreplasser i andre fag Manglende motivasjon og interesse for å søke læreplass blant elevene Stadig flere elever tar påbygg, 40 pst stryker 3
SINTEF om erfaringene med reformen Flertallet av lærere og instruktører mener at reformen ikke har hatt noen betydning for kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen Økt kvalitet i opplæringen har sammenheng med Utvikling av arbeidspraksis ved skolen Samarbeid om opplæringen med lærebedrifter og instruktører Systematisk evaluering av egen praksis Behov for felles samarbeids- og og læringsarenaer mellom skole og bedrift 4
Fafo om Kompetanse for utvikling i fag- og yrkesopplæringen (2005-2008) Ingen signifikant økning i andelen lærere/ instruktører som deltok i opplæring før og etter reformen Yrkesfaglærere: i noen grad mangel på relevante tilbud I lærebedriftene: mangel på tid en hovedutfordring Uformell læring og nettverk viktige læringsformer for instruktører Felles opplæringsarenaer for lærere og instruktører kan legge grunnlag for videre samarbeid på andre områder 5
Fafo om prosjekt til fordypning Ansvaret for innholdet i PTF ofte lagt til avdelingsleder-/lærernivå Faglig fordypning synliggjør aktuelle yrker og fag gor elevene Ulike formål på Vg1 ogvg2 yrkesorientering på Vg1, faglig fordypning på Vg2 Potensial for sterkere vektlegging av faglig innhold Varierende oppfølging fra skolens side når elevene er ute i bedrift PTF i stor grad et skolefag arbeidslivet har begrenset innflytelse i planleggingsfasen 6
Fire ulike modeller for gjennomføring av prosjekt til fordypning Yrkesmessig relevans Lav Høy Høy Grad av skjerming Klasseromsprosjekt Kvasibedrift/ skoleverksted Lav Arbeidserfaring Læring i arbeid 7
Hvor foregår prosjekt til fordypning? 49 Vg1 21 17 For det meste på skolen 13 Likt fordelt på skolen og i arbeidslivet For det meste i arbeidslivet 25 Vg2 28 37 Husker ikke 10 0 20 40 60 80 100 8
Når bestemte du deg for å søke læreplass i det faget du er lærling i? 36 3 38 På ungdomsskolen eller tidligere På Vg1 På Vg2 23 Husker ikke 9
Prosjekt til fordypning ga meg et bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke 10
Synteserapport om evalueringen fag- og yrkesopplæringen Stadig flere elever velger påbygging til generell studiekompetanse Akademisering uavhengig av reformen (?) Desentralisering og regionale forskjeller Behov for mer kunnskap om hvilke forhold som virker inn på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen på regionalt nivå Behov for tydeliggjøring av aktørenes roller i planlegging og gjennomføring av prosjekt til fordypning 11
Videre utvikling av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Vende oppmerksomheten fra strukturendringer til det innholdsmessige kvalitet i opplæringen Videreutvikling av samarbeidsformer mellom skole og bedrift som sentral oppgave. Involverer fylkeskommuner, videregående skoler og opplæringskontor (+ lærebedrifter) Kompetanseutvikling av lærere, ledere og instruktører prioriteres og ses som ledd i en styrking av koblingen mellom teori og praksis og samspillet mellom skole og bedrift hospitering Forskningsprosjekt om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 12
Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten felles satsing på flere læreplasser Mål: Undertegnet av staten og alle større arbeidsgiver- og arbeidstakersammenslutninger Viser en vilje og en forpliktelse til å satse på fagopplæringen og lærlingordningen 13
Antall nye lærekontrakter 1973-2011 Kilde: NIFU Arbeidsnotat 10/2012 / Fafo-notat 2012:18 14
Sysselsetting etter utdanning, prosent av total sysselsetting 1972-2030 Kilde: SSB 15
Avlagte fag- og svenneprøver, etter prøveform 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Alle læreformer Lærlinger Praksiskandidater Elever 5 000 0 Kilde: SSB
Avlagte fag- og svenneprøver 1998-2012 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Alle aldre 25 år eller eldre 5 000 0
Hospitering styrker fagopplæringens arbeidslivsforankring Styrkingen av arbeidslivsforankringen skjer på ulike måter avhengig av utdanningsprogrammets og fagets nærhet til yrker/arbeidslivet Gjenoppfrisking av fagarbeideridentitet (for noen) Skolen får mer kjennskap til arbeidslivets praksis og opplæringsformer Skolen får mer kjennskap til hva arbeidslivet vektlegger av kompetanse i faget Kan gi refleksjon om hva som skal læres (sluttmål) Arbeidslivet kan få innblikk i skolens opplæring 18
Ny stortingsmelding nye tiltak for å styrke yrkesfagene Dagsavisen, 11.3.2013 19
Veien videre Vekslingsmodeller? Foreslått for helsearbeider- og barne- og ungdomsarbeiderfaget i Meld.St.nr.13 (2011-2012) Aktuelt i andre fag? Eller bygge videre på prosjekt til fordypning? Hospitering naturlig virkemiddel i alle utdanninger med hyppig veksling mellom skole og bedrift 20
Veien videre Overgangen til påbygg i yrkesfagene normalisere eller stramme inn? Å formalisere to veier vil forsterke en utvikling mot et skolebasert system Alternativ rett til påbygg etter læretid smidigere overganger mellom fagbrev og høyere utdanning 21