STØYVURDERING KRYSS ARSETA SØR RAPPORT

Øygarden kommune STØYVURDERING KRYSS ARSETA SØR RAPPORT Støyvurdering i forbindelse med detaljregulering av ny kryssløsning ved Arseta Sør i Øygarden kommune. Dato: 16.05.2019 Versjon: 01 www.asplanviak.no

Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Øygarden kommune Tittel på rapport: Støyvurdering - Kryss Arseta Sør Oppdragsnavn: Kryss sør for Arseta Oppdragsnummer: 619150-02 Utarbeidet av: Frode Knutsen Oppdragsleder: Thuy-Duong Thi Vu Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Støyvurdering i forbindelse med detaljregulering av ny kryssløsning ved Arseta Sør i Øygarden kommune. Støyberegningene viser at ved etablering av ny kryssløsning ved Arseta Sør, vil det være 33 boliger som vil få fasader over grenseverdi iht. T-1442 og som må vurderes videre for lokale støytiltak i byggeplanfasen. Ved å etablere langsgående støyskjermer nord og sør for den planlagte kulverten, langs boligområdene på vestsiden av fv.561, vil man kunne oppnå god skjermingseffekt for eksisterende boliger og man vil kunne redusere antall boliger som må vurderes for støytiltak. Det anbefales at samtlige støytiltak optimaliseres videre i byggeplanfase, når mer informasjon om boligenes lokale forhold foreligger. Dette for å oppnå en effektiv skjermløsning, både mht. skjermingseffekt og kostnader. 01 16.05.19 Støyvurdering FK JM VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS

Forord Asplan Viak AS har vært engasjert av Øygarden kommune for å utføre støyberegninger i forbindelse med detaljregulering av ny kryssløsning ved Arseta Sør i Øygarden kommune. Kryssløsningen skal sikre adkomst til planlagt boligfelt i Medarseta og eksisterende boliger i Austemarka. HR Prosjekt AS har vært ansvarlige for utformingen av kryssløsningen. Thuy-Duong Thi Vu har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Frode Knutsen har utført støyutredningen for Asplan Viak AS. Jon Ivar Friborg har vært kontaktperson hos Øygarden kommune. Anne Fadnes Færestrand og Odd Hammari har vært kontaktpersoner hos HR Prosjekt AS. Sandvika, 16.05.2019 Frode Knutsen Støyfaglig utreder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer side 2 av 23

Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. REGELVERK... 6 2.1. Retningslinje T-1442/2016...6 2.2. Praktisering av retningslinje i T-1442 i Statens vegvesen...7 2.2.1. Vurderingskriterier for gjeldende vegstrekning...7 2.3. NS 8175:2012...7 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 9 3.1. Generelt...9 3.2. Vegtrafikk... 10 4. RESULTATER... 12 4.1. Dagens situasjon, år 2019... 13 4.2. Nullalternativ, år 2039... 13 4.3. Regulert situasjon, år 2039... 13 4.4. Områdeskjerming... 14 4.4.1. Regulert situasjon uten skjerming... 14 4.4.2. Skjermingsforslag 1... 16 4.4.3. Skjermingsforslag 2... 18 4.4.4. Skjermingsforslag 3... 20 5. OPPSUMMERING... 23 side 3 av 23

1. INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av ny kryssløsning ved Arseta Sør i Øygarden kommune, er Asplan Viak AS engasjert for å utføre en støyvurdering. Det er planlagt å etablere en kryssløsning som skal sikre adkomst til planlagt boligfelt i Medarseta og eksisterende boliger i Austemarka. Dette innebærer endringer av veggeometri for eksisterende fylkesveg, etablering av ny gang- og sykkelveg og regulering av kulvert under fylkesvegen, samt nye tilkoblinger til eksisterende tilkomstveger. Et kartutsnitt av aktuelt område er vist i Figur 1-1. Plankart for kryssløsningen er vist i Figur 1-2. Hensikten med utredningen av støy i detaljreguleringen er å kartlegge støypåvirkningen prosjektet har på eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner). Bebyggelse i gul eller rød sone, som følge av planen, må utredes videre i byggeplanfase mht. vurdering av lokale støytiltak. Utførte beregninger av støysonekart er basert på «Klima og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T- 1442/2016. Støy er beregnet basert på digitalt kartunderlag for området med ny veggeometri utarbeidet i 3D. Vedlegg A gir en oversikt over vanlige støyfaglige ord og uttrykk. Fv.561 Figur 1-1: Oversiktsbilde, aktuelt område er markert med blått. Kart er hentet fra Asplan Viak sin kartløsning Adaptive. side 4 av 23

Figur 1-2: Plankart for kryssløsning i Arseta i Øygarden kommune, oversendt 03.05.2019. side 5 av 23

2. REGELVERK 2.1. Retningslinje T-1442/2016 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, heretter kalt T-1442. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L DEN-nivået skal i kartlegging beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler grenseverdier som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse grenseverdiene. L DEN skal beregnes som innfallende lydtrykknivå ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og grenseverdi skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man som regel å beregne støynivået i 1,5 meter høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er innfridd, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk, bane eller industri i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 2-1: Utsnitt fra T-1442. Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Veg L DEN 55 db L 5AF 70 db L DEN 65 db L 5AF 85 db side 6 av 23

2.2. Praktisering av retningslinje i T-1442 i Statens vegvesen I T-1442 står det at «miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone». Statens vegvesen har beskrevet sin praksis i notat «Revidert praktisering av støyretningslinje T-1442», datert 21.6.2018. Ved miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg anbefales: For boliger og institusjoner i gul eller rød sone, der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under L den 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det som minimum gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy. Vegdirektoratet legger til grunn at følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak: miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensynene over. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, inngår ikke. Bredde- og høydeutvidelser og kurveutretting kan ha både trafikksikkerhets- og framkommelighetseffekt, men det disse behandles etter hovedregelen i Tabell 2 2 nedenfor. Tabell 2-2: Kriterier for støytiltak i Statens vegvesens prosjekter. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L DEN 55 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L p,a,24h 30 db. Nivået bringes under L p,a,24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L DEN 55 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Tiltak mot innendørs støy gjennomføres ikke. 2.2.1. Vurderingskriterier for gjeldende vegstrekning I foreliggende prosjekt skal det etableres ny adkomstveg med kulvert til planlagt boligfelt i Medarseta og tilkoblinger for eksisterende tilkomstveger til fv.561, samt at det endres på veggeometrien på deler av eksisterende fv.561. Hovedhensikten blir da å bedre fremkommeligheten for biltrafikken. Dette blir da et tiltak etter plan- og bygningsloven. I tillegg planlegges det å etablere gang/sykkelveg langs deler av fv.561. Det bemerkes at endringen av gang/sykkelvegen vil fortsette lenger sør enn det endringen av veggoemetrien for fv.561 vil være, men det vil ikke gi noen praktisk konsekvens for støysituasjonen. Prosjektets utstrekning vil da i praksis være utstrekningen av ny veggeometri i form av kjørebane og ikke gang/sykkelveg. Statens vegvesens fortolkning av T-1442 iht. hovedregelen blir følgelig gjeldende i prosjektets utstrekning, gjengitt på Tabell 2-2. 2.3. NS 8175:2012 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-3 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til side 7 av 23

innendørs støynivå. For krav til øvrig bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, vises det til standarden. Tabell 2-3: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er ambisjonsnivå. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl. 23 07 45 side 8 av 23

3. FORUTSETNINGER OG METODE 3.1. Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A 2019. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, er Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy. Støysoner er generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Nøyaktigheten bestemmes av oppløsningen på rutenettet i beregningsmodellen. Tabell 3-1 viser de generelle beregningsforutsetningene oppsummert. Tabell 3-1: Beregningsforutsetninger oppsummert. Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan Oppløsning støysoner Refleksjoner Marktype Vannflate 4 meter 1,5 meter 10 x 10 meter 1. ordens Myk (absorberende) Hard (total reflekterende) Lydabsorpsjonskoeffisient bygninger 0,21 Lydabsorpsjonskoeffisient støyskjerm 0,21 I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer for L DEN. Fasadenivåer gir en større nøyaktighet enn støysonene. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå. side 9 av 23

Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 nedenfor for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2. Vegtrafikk Underlagsdata for dagens vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. Disse tallene framskrevet til år 2039 basert på prognoser for trafikkfremskrivning 2 fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). Dette er i tråd med Klima- og Miljødepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet 10-20 år frem i tid. For alle riks- og fylkesveger krever Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. 1 Nasjonal vegdatabank 2 TØI rapport 1554/2017 og TØI rapport 1555/2017 side 10 av 23

På nåværende planstadium foreligger det ikke trafikktall for den nye adkomstvegen til det planlagte boligfeltet i Medarseta. I pågående prosjekt «Områderegulering Rong», er det opplyst at det kan etableres inntil 350 boliger i det planlagte boligfeltet i Medarseta. I samråd med trafikk-konsulent har det blitt foretatt en vurdering av hvor stor trafikkandel dette boligfeltet vil kunne generere. Da har man vurdert at boligfeltet vil trolig generere en trafikkandel tilsvarende 3,5 5 kjt/døgn per bolig, hvor man videre har brukt en trafikkandel tilsvarende 4 kjt/døgn per bolig. Dette vil tilsvare en ÅDT på 1400 for den nye adkomstvegen. Dette gir en feilmargin tilsvarende under 1 db, iht. Tabell 3-2. Man vil også få en økning på 1400 i ÅDT for den delen av fv.561 som ligger sør for avkjøringen til det planlagte boligfeltet. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk. Støykilde Dagens situasjon (år 2019) Fremskrevet situasjon uten etablering av kryssløsning Nullalternativ (år 2039) Fremskrevet situasjon med etablering av kryssløsning Alternativ 1 (år 2039) ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Fv.561 Rongøyvegen (mellom Rongesundvegen og avkjøring til ny veg for planlagt boligfelt) Ny adkomstveg for planlagt boligfelt 4 100 7 80/50 5 200 9 80/50 6 600 9 80/50 - - - - - - 1 400 3 50 Fv.561 Rongøyvegen (mellom avkjøring til ny veg for planlagt boligfelt og Nygardsvegen) 4 100 7 80/50 5 200 9 80/50 5 200 9 80/50 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for veger i gruppe 1. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 og gruppe 1 er vurdert representativ for vegen. Periode Gruppe 1 Dag (kl. 07 19) 75 % Kveld (kl. 19 23) 15 % Natt (kl. 23 07) 10 % Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. side 11 av 23

4. RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. I støysonekartene er boliger vist med brun farge, fritidsbygg med grønn, undervisningsbygg med oransje, helsebygninger med rosa og øvrige bygninger (garasjer, låver, næringsbygg industribygg, osv.) med grått. Dette er gjort for å synliggjøre plassering av eksisterende boligbygninger og konsekvens av beregnet støynivå for eksisterende støyømfintlige bebyggelse. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Beregningshøyde Beregningsparameter Skjermingsløsning Dagens situasjon (år 2019) B1 4 meter L DEN - B2 1,5 meter L DEN - Nullalternativ fremskrevet situasjon uten ny kryssløsning (år 2039) C1 4 meter L DEN - C2 1,5 meter L DEN - Regulert situasjon fremskrevet situasjon med ny kryssløsning (år 2039) D1 4 meter L DEN - D2 1,5 meter L DEN - D3 4 meter L DEN D4 1,5 meter L DEN D5 4 meter L DEN D6 1,5 meter L DEN D7 4 meter L DEN D8 1,5 meter L DEN Langsgående skjermingsforslag 1 Langsgående skjermingsforslag 1 Langsgående skjermingsforslag 2 Langsgående skjermingsforslag 2 Langsgående skjermingsforslag 3 Langsgående skjermingsforslag 3 I tillegg til vedleggene nevnt i Tabell 4-1 finnes det et vedlegg E som gir en oversikt over støyutsatt bebyggelse som må vurderes videre for lokale støytiltak på byggeplannivå. Det gjøres oppmerksom på at vedlegg E tar utgangspunkt i den minst gunstige støysituasjonen, altså uten noe form for side 12 av 23

langsgående skjermingstiltak, dette for å sikre at optimalisering av samtlige skjermingstiltak utføres for støyberørt bebyggelse i sin helhet i byggeplanfase. 4.1. Dagens situasjon, år 2019 Vedlegg B1-B2 viser støysituasjonen fra den delen av dagens vegstrekning som vil endres i forbindelse med detaljreguleringen. Vedlegg B1 viser støysonenes utbredelse i 4 meters beregningshøyde over terreng. Det fremgår av beregningene at i enkelte områder brer den røde støysonen seg opptil 29 meter fra vegen, mens den gule støysonen i enkelte områder brer seg opptil 143 meter ut fra vegen. Beregningene viser at det er 23 boliger som har en eller flere fasader i gul støysone. Vedlegg B2 viser støysonenes utbredelse i 1,5 meters beregningshøyde over terreng. Denne beregningshøyden er representativ for støynivåer ved uteområder på bakkeplan. Det fremgår av beregningene at uteområder på bakkeplan som ligger opptil 23 meter fra vegbanen kan havne i rød støysone, mens uteområder på bakkeplan som ligger opptil 131 meter fra vegbanen kan havne i gul støysone. 4.2. Nullalternativ, år 2039 Vedlegg C1-C2 viser støysituasjonen for fremskrevet situasjon uten etablering av ny kryssløsning for den delen av vegstrekningen som vil endres i forbindelse med detaljreguleringen. Vedlegg C1 viser støysonenes utbredelse i 4 meters begningshøyde over terreng. Det fremgår av beregningene at i enkelte områder vil den røde støysonen bre seg opptil 36 meter ut fra vegen, mens den gule støysonen vil i enkelte områder bre seg opptil 184 meter. Beregningene viser at det vil være 26 boliger som vil få en eller flere fasader i gul støysone. Vedlegg C2 viser støysonenes utbredelse i 1,5 meters beregningshøyde over terreng. Denne beregningshøyden er representativ for støynivåer ved uteområder på bakkeplan. Det fremgår av beregningene at uteområder på bakkeplan som ligger opptil 30 meter fra vegbanen vil kunne havne i rød støysone, mens uteområder som ligger opptil 142 meter fra vegbanen vil kunne havne i gul støysone. 4.3. Regulert situasjon, år 2039 Vedlegg D1-D2 viser støysituasjonen for fremskrevet situasjon med etablering av ny kryssløsning og den delen av vegstrekningen som endres. Vedlegg D1 viser støysonenes utbredelse i 4 meters beregningshøyde over terreng. Det fremgår av beregningene at i enkelte områder vil den røde støysonen bre seg opptil 42 meter ut fra vegen, mens den gule støysonen vil i enkelte områder bre seg opptil 192 meter. Beregningene viser at det vil være 8 boliger som vil få en eller flere fasader i rød støysone, mens det vil være 25 boliger som vil få en eller flere fasader i gul støysone. Vedlegg D2 viser støysonenes utbredelse i 1,5 meters beregningshøyde over terreng. Det fremgår av beregningene av uteområder på bakkeplan som ligger opptil 42 meter fra vegbanen kan havne i rød støysone, mens uteområder på bakkeplan som ligger opptil 147 meter fra vegbanen vil kunne havne i gul støysone. Vedlegg E viser en oversikt over støyfølsom bebyggelse som blir liggende i gul/rød støysone med tilhørende fasadenivå L DEN, hvor høyeste fasadenivå på de enkelte bygningene er angitt. Boliger med tilhørende uteplass må iht. anbefalingene i retningslinjen T-1442 vurderes videre for å avdekke behov for støyreduserende tiltak. Lokalisering av uteplass og informasjon fasadeoppbygning, vindustyper, ventiler, planløsning osv. må innhentes ved befaring av byggene og danner grunnlag for videre vurdering av behov or støyreduserende tiltak. Behov og omfang av lokale støytiltak utredes side 13 av 23

videre på byggeplannivå. Det er gjort en beregning av maksimalt støynivå i nattperioden, hvor den er funnet til å ikke være dimensjonerende. 4.4. Områdeskjerming Langs beregnet vegstrekning er det to områder som vurderes som aktuelle for oppføring av langsgående støyskjermer. Dette gjelder områdene nord og sør for den planlagte kulverten, langs boligområdene på vestsiden av fv.561, slik som vist i Figur 4-1. Ny veggeometri er et stykke innenfor planområdets utstrekning i sør, langsgående skjerming er derfor begrenset til hvor veggeomtreien endrer seg. Ny adkomstveg til planlagt boligfelt Fv.561 Figur 4-1: Kartutsnitt med områder som vurderes som aktuelle for oppføring av langsgående skjerming. Det er fokusert på skjerming i områder hvor langsgående skjermer har effekt og man har endringer av veggeometri i form av kjørebane. Disse områdene er markert med lilla rektangel. Plangrensen er markert med svart linje. 4.4.1. Regulert situasjon uten skjerming Støysituasjonen for boligene og uteområdene på bakkeplan for regulert situasjon uten skjerming er vist på Figur 4-2 og Figur 4-3. side 14 av 23

Fv.561 Figur 4-2: Støysonekart som viser LDEN i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med tilhørende høyeste fasadenivåer av LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området nord for ny avkjøring til planlagt boligområde, hvor anbefalt område med langsgående støyskjerm er markert med lilla rektangel. Situasjon uten langsgående skjerm. side 15 av 23

Fv.561 Figur 4-3: Støysonekart som viser LDEN i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med tilhørende høyeste fasadenivåer av LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området sør for ny avkjøring til planlagt boligområde, hvor anbefalt område med langsgående støyskjerm er markert med lilla rektangel. Situasjon uten langsgående skjerm. 4.4.2. Skjermingsforslag 1 Ved å oppføre to langsgående støyskjermer med høyde 3,5 meter over terreng langs fv.561, vil man kunne få en betydelig skjermingseffekt på eksisterende boliger og tilhørende uteområder. Vedlegg D3 og D4 viser støysonenes utbredelse ved henholdsvis 4 meters og 1,5 meters beregningshøyde ved regulert situasjon med skjermingsforslag 1. Ved å sammenligne Figur 4-2 og Figur 4-3 med Figur 4-5 og Figur 4-6 kan man se effekten av skjermingsforslag 1. Ved å gjennomføre skjermingsforlag 1 vil det være 7 boliger som vil få en eller flere fasader i gul støysone, samtidig som fasadenivåene blir merkbart redusert, sammenlignet med regulert støysituasjon uten skjerming. Støyskjermen nord for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil ha en lengde på ca. 132 meter, mens støyskjermen sør for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil ha en lengde på ca. 344 meter. Det bemerkes at de to langsgående støyskjermene i skjermingsforslag 1 ligger nærmere fv.561 enn det som blir beskrevet som sikkerhetsavstand i Statens vegvesens håndbok N101, vist i Figur 4-4. Støyskjermene i skjermingsforslag 1 ligger mellom fv.561 og gang-/sykkelveg iht. Figur 1-2. Det finnes tilfeller hvor man har utført støyskjermingsløsninger på denne måten for å oppnå en så god side 16 av 23

skjermingseffekt som mulig, samtidig som man skaper en fysisk skjerm mellom trafikkert fylkesveg og gang-/sykkelveg. Denne løsningen må blant annet vurderes opp mot snøbrøyting og sikt for biler. Aktualiteten og omfanget av skjermingstiltak 1 må vurderes videre i byggeplanfase. I en videre optimalisering i byggeplanfase, må skjermingsforslag 1 kvalitetssikres av vegplanlegger. Figur 4-4: Tabell for sikkerhetsavstand mellom veg og rekkverk hvor fartsgrense og trafikkmengde er dimensjoneringsgrunnlag, hentet fra Statens vegvesens håndbok N101. Fv.561 Figur 4-5: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området nord for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 1. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy med en utstrekning på ca. 132 meter. side 17 av 23

Fv.561 Figur 4-6: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området sør for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 1. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy og har en utstrekning på ca. 344 meter. 4.4.3. Skjermingsforslag 2 Ved å oppføre to langsgående støyskjermer med høyde 3,5 meter over terreng langs fv.561, vil man kunne få en betydelig skjermingseffekt på eksisterende boliger og tilhørende uteområder. Vedlegg D5 og D6 viser støysonenes utbredelse ved henholdsvis 4 meters og 1,5 meters beregningshøyde ved regulert situasjon med skjermingsforslag 2. Ved å sammenligne Figur 4-2 og Figur 4-3 med Figur 4-7 og Figur 4-8 kan man se effekten av skjermingsforslag 2. Ved å gjennomføre skjermingsforlag 2 vil det være 8 boliger som vil få en eller flere fasader i gul støysone, samtidig som fasadenivåene blir merkbart redusert, sammenlignet med regulert støysituasjon uten skjerming. Støyskjermen nord for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil ha en lengde på ca. 120 meter, mens støyskjermen sør for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil ha en lengde på ca. 342 meter. Skjermingsforslag 2 skiller seg hovedsakelig fra skjermingsforslag 1 ved at i skjermingsforslag 2 har man plassert de langsgående støyskjermene lenger unna fv.561, slik at man overholder sikkerhetsavstanden som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok N101, jf. Figur 4-4. I skjermingsforslag 2 vil de langsgående skjermene være plassert mellom gang-/sykkelveg og internveg, iht. Figur 1-2. Det bemerkes at støyskjermingseffekten i skjermingsforslag 2 ikke gir fullt så god skjermingseffekt som skjermingsforslag 1 og man vil gå glipp av den fysiske skjermen mellom den trafikkerte fylkesvegen og ferdsels langs gang-/sykkelveg. side 18 av 23

Fv.561 Figur 4-7: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området nord for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 2. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy og har en utstrekning på ca. 120 meter. side 19 av 23

Fv.561 Figur 4-8: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området sør for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 2. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy og har en utstrekning på ca. 342 meter. 4.4.4. Skjermingsforslag 3 Ved å oppføre to langsgående støyskjermer med høyde 3,5 meter over terreng langs fv.561, vil man kunne få en betydelig skjermingseffekt på eksisterende boliger og tilhørende uteområder. Vedlegg D7 og D8 viser støysonenes utbredelse ved henholdsvis 4 meters og 1,5 meters beregningshøyde ved regulert situasjon med skjermingsforslag 3. Ved å sammenligne Figur 4-2 og Figur 4-3 med Figur 4-9 og Figur 4-10 kan man se effekten av skjermingsforslag 3. Ved å gjennomføre skjermingsforlag 3 vil det være 23 boliger som vil få en eller flere fasader i gul støysone. Støyskjermen nord for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil ha en lengde på ca. 120 meter, mens støyskjermene sør for den nye avkjøringen til det planlagte boligfeltet, vil henholdsvis ha en lengde på ca. 276 meter og ca. 49 meter. Skjermingsforslag 3 skiller seg hovedsakelig fra skjermingsforslag 1 og 2 ved at i skjermingsforslag 3 har man plassert de langsgående støyskjermene i sør lenger unna fv.561 og nærmere boligbebyggelsen. De langsgående skjermene i sør er da plassert mellom internveg og boligbebyggelsen, iht. Figur 1-2. Det bemerkes at støyskjermingseffekten i skjermingsforslag 3 gir side 20 av 23

dårligere skjermingseffekt enn skjermingsforslag 1 og 2. Det vil si at jo lenger unna støykilden man etablerer en skjermingsløsningen, desto mindre blir støyskjermingseffekten. Fv.561 Figur 4-9: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området nord for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 3. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy og har en utstrekning på ca. 120 meter. side 21 av 23

Fv.561 Figur 4-10: Støysonekart i 1,5 meters beregningshøyde over terreng med høyeste fasadenivåer LDEN for støyfølsom bebyggelse for regulert situasjon. Figuren viser området sør for ny avkjøring til planlagt boligområde med langsgående støyskjerm iht. skjermingsforslag 3. Langsgående støyskjerm er markert med blå linje og er 3,5 m høy og har en utstrekning på ca. 276 meter og 49 meter. side 22 av 23

5. OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger til detaljregulering av ny kryssløsning ved Arseta Sør i Øygarden kommune. Tabell 5-1 angir antall boliger i gul og rød støysone som må vurderes videre for lokale støytiltak i byggeplanfasen. Det er to områder langs fv.561 som vil god skjermingseffekt for eksisterende boligbebyggelse. Dette gjelder områdene nord og sør for den planlagte kulverten, langs boligområdene på vestsiden av fv.561. Ved å oppføre to langsgående støyskjermer med høyde 3,5 meter over terreng langs fv.561, vil man kunne få en betydelig skjermingseffekt på eksisterende boliger og tilhørende uteområder på bakkeplan. Jo nærmere fv.561 man får oppført de langsgående støyskjermene, desto bedre vil skjermingseffekten bli. Ved å gjennomføre skjermingsforslagene beskrevet i kapittel 4.4, vil man kunne redusere antall boliger som må vurderes for lokale støytiltak. Det anbefales derimot at det i reguleringsplanfase først og fremst settes av plass til langsgående skjerming i de vurderte områdene. Omfang og optimalisering av langsgående skjermingstiltak, lokale skjermingstiltak eller en kombinasjon av begge anbefales utført i byggeplanfase når støyberørte boliger er befart. Når all informasjon foreligger kan det utføres en optimalisert og kostnadseffektiv vurdering av aktuelle støytiltak. Alle støytiltak må være ferdigstilt før vegen tas i bruk. Adresseliste for støyfølsom bebyggelse for videre vurderinger og befaringer i byggeplanfasen følger i vedlegg E og tar utgangspunkt i situasjonen uten noe områdeskjerming. Tabell 5-1: Oversikt over antall boliger som må vurderes for lokale støytiltak i byggeplanfasen. Ny kryssløsning ved Arseta Sør Rød sone Gul sone Regulert situasjon uten skjerming: Antall boliger 8 25 Skjermingsforslag 1: Antall boliger - 7 Skjermingsforslag 2: Antall boliger - 8 Skjermingsforslag 3: Antall boliger - 23 side 23 av 23

Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Dagens situasjon, år 2019 Beregnet støysoner Lden 4 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg B1

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Dagens situasjon, år 2019 Beregnet støysoner Lden 1,5 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg B2

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Nullalternativ - fremskrevet situasjon uten ny kryssløsning, år 2039 Beregnet støysoner Lden 4 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg C1

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Nullalternativ - fremskrevet situasjon uten ny kryssløsning, år 2039 Beregnet støysoner Lden 1,5 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg C2

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Regulert situasjon - fremskrevet situasjon med ny kryssløsning, år 2039 Beregnet støysoner Lden 4 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg D1

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Bestiller Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Produsert for Øygarden kommune Vegtrafikkstøy Støysonekart Regulert situasjon - fremskrevet situasjon med ny kryssløsning, år 2039 Beregnet støysoner Lden 1,5 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Produsert av Asplan Viak AS Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg D2

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Objekter: Topp voll Topp skjerm Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Bestiller Vegtrafikkstøy Støysonekart Regulert situasjon - fremskrevet situasjon med ny kryssløsning, år 2039 Skjermingsforslag 1 Beregnet støysoner Lden 4 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Produsert for Øygarden kommune Produsert av Asplan Viak AS Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg D3

1.56 Fv Støynivå: Bygningsinndeling: 55.0 db Lden 60.0 db Lden 65.0 db Lden 70.0 db Lden Bolig Fritidsbolig Undervisning Helse Annen bebyggelse Objekter: Topp voll Topp skjerm Fartsgrense: 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t 110 km/t Revisjon Revisjonen gjelder Utarb Kryss sør for Arseta Tegningsdato Detaljregulering for kryss Arseta Sør i Øygarden kommune Bestiller Vegtrafikkstøy Støysonekart Regulert situasjon - fremskrevet situasjon med ny kryssløsning, år 2039 Skjermingsforslag 1 Beregnet støysoner Lden 1,5 meter over terreng, oppløsning 10 x 10 meter Utarbeidet av FK Kontrollert av JM Godkjent av TDTV Konsulentarkiv 619150-02 Kontr Godkjent Rev. dato 15.05.2019 Produsert for Øygarden kommune Produsert av Asplan Viak AS Prosjektfasenummer Arkivnummer Målestokk A3 1:3600 Vedlegg D4

Vedlegg E Adresse Postnr. Sted GNR BNR Lden LekvA Bygningstype Medarseta 18 5337 Rong 38 593 56 53 Enebolig Medarseta 16 5337 Rong 38 449 58 55 Enebolig Aresetlia 15 5337 Rong 38 237 59 56 Enebolig Arsetlia 17 5337 Rong 38 233 58 55 Enebolig Arsetlia 16 5337 Rong 38 77 58 54 Enebolig Austemarka 35 5337 Rong 38 428 65 62 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 37 5337 Rong 38 428 65 62 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 39 5337 Rong 38 429 60 56 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 41 5337 Rong 38 429 60 56 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 36 5337 Rong 38 427 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 38 5337 Rong 38 427 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 31 5337 Rong 38 416 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 33 5337 Rong 38 416 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 27 5337 Rong 38 415 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 29 5337 Rong 38 415 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 19 5337 Rong 38 413 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 21 5337 Rong 38 413 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 23 5337 Rong 38 414 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 25 5337 Rong 38 414 58 54 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 15 5337 Rong 38 412 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 17 5337 Rong 38 412 66 63 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 11 5337 Rong 38 411 59 55 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 13 5337 Rong 38 411 59 55 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 1 5337 Rong 38 440 64 61 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 3 5337 Rong 38 439 60 57 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 9 5337 Rong 38 224 60 56 Enebolig Austemarka 5 5337 Rong 38 438 64 61 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 7 5337 Rong 38 441 60 56 Tomannsbolig, vertikaldelt Austemarka 2 5337 Rong 38 209 63 59 Enebolig Austemarka 4 5337 Rong 38 202 59 56 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet Gjetlingavegen 21 5337 Rong 38 609 56 52 Enebolig Gjetlingavegen 9 5337 Rong 38 212 56 52 Enebolig Rongøyvegen 135 5337 Rong 38 374 56 53 Enebolig Antall støyfølsomme boliger i gul sone i Øygarden kommune 25 Antall støyfølsomme boliger i rød sone i Øygarden kommune 8 Verdiene i tabellene er avrundet til nærmeste hele db. Det kan derfor forekomme at verdien Lden 65 db både har rød og gul fyllfarge, fordi verdien kan være avrundet opp eller ned. Feil i matrikkelen kan forekomme.